[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

Like dokumenter
Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Årsplan i matematikk 9.klasse

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Årsplan i matematikk for 10. trinn

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Farnes skule, årsplan

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Farnes skule, årsplan

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen. Spesielle trekanter

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Årsplan matematikk 10. trinn

ØRSTA UNGDOMSSKULE MATEMATIKK

Halvårsplan høst trinn

Årsplan matematikk 10. trinn

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 8. trinn 2017/18

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Farnes skule Læreverk: FAKTOR 1 Årsplan i MATEMATIKK. Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

FAG - OG VURDERINGSRAPPORT

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

MATEMATIKK Lærarar: Atle Barsnes, Edmund Lande, Bjørg Marit Notland, Margit Olava Tveito, Marit Nøkling og Jens Thoresen

12. september Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

FAG: Matematikk TRINN: 10

Årsplan matematikk 8. trinn

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

MATEMATIKK

Årsplan i matematikk 10. klasse 2015/2016

Årsplan Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE:

[2018] FAG: Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde: DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER

Årsplan Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn:

Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN Lærere: Siri Trygsland Solås, Tove Mørkesdal og Ingvild Roll Gimse

12. september Års- og vurderingsplan Matematikk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Metoder og læringsressurser Faktor 8 Grunnbok kap. 1 Oppgavebok kap. 1 Alt. Oppg.bok kap. 1

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2018/19 Forbehold om endringer Periode - uke

Matematisk modellering og IKT, LMM

Fagplan i matematikk 10 kl 2018/19

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lena Veimoen, Michael Solem og Ole André Ljosland

Transkript:

Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT Matematikk 10a & 10b 40 elevar Lye ungdomsskule Beate Gederø Torgersen og Jørn Serigstad [2017] For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time

Fag og vurderingsrapporten sitt føremål I fag - og vurderingsrapporten finn du alle kompetansemåla i faget. Faget er delt i hovudområde, og dei ulike kompetansemåla er fordelt under desse. Hovudområda utfyller kvarandre og må derfor sjåast i samanheng. Lærestoffet viser kva for emne, tema, problemstillingar, prosjekt eller liknande som du har arbeida med frå 8.-10. trinn for å nå læreplanens kompetansemål. Dagen før eksamensdagen vil du få eit tema eller ei problemstilling som dekkjer fleire av kompetansemåla. Temaet/problemstillinga skal være så vid at du får moglegheit til å vise kompetansen din i faget. Grunnlaget for vurderinga finn du i kriteria under kvart tema/problemstilling. Det er viktig at du set deg godt inn i kva som er krava til kompetanse på de ulike karakternivåa. Du skal ha god kjennskap til fag og vurderingsrapporten og føremålet for den i god tid før eksamen. INFORMASJON OM Læreverk Faktor 1, 2 og 3 (Grunnbok og oppgåvebok) Cappelen Damm AS, 2008. Utgave 1, opplag 4. Litteratur Andre kjelder http://www.faktor.cappelendamm.no Eventuelle merknader Programvare : Geogebra og Excel rekneark

Tema 1 Kompetansemåla som temaet dekker Fornøyelsespark Tal og algebra: samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålseinlege. rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk. Geometri: undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar bruke og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar Måling: gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk Statistikk, sannsyn og kombinatorikk: beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem Lærestoffet som er arbeidd med og som skal brukast for å visa oppnådd kompetanse Funksjonar: lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar. Vurderingskriterie/kjenneteikn på måloppnåing Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Kompetansemål (med eventuell utdjuping/forklaring) rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålseinlege. rekne med enkle brøker, utføre divisjon av enkle brøkar og forenkle enkle brøkuttrykk. rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle enkle brøkuttrykk. rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk. enkelt beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar undersøkje og kort beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar bruke formlikskap og Pytagoras' setning i bruke formlikskap og Pytagoras' setning i bruke og grunngje bruken av formlikskap og

berekning av ukjende storleikar berekning av ukjende storleikar Pytagoras' setning i berekning av ukjende storleikar omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke målestokk omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal enkelt beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal løyse svært enkle kombinatoriske problem løyse enkle kombinatoriske problem drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem lage enkle funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar. lage enkle funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar. lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar.

Tema 2 Kompetansemåla som temaet dekker Storbyferie Tal og algebra: samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålseinlege gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie berekningar og utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartene. bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar Geometri: utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur. gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Statistikk, sannsyn og kombinatorikk: gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk. Lærestoffet som er arbeidd med og som skal brukast for å visa oppnådd kompetanse Funksjonar: lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar som grafar, tabellar, formlar og tekstar. Vurderingskriterie/kjenneteikn på måloppnåing Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Kompetansemål (med eventuell utdjuping/forklaring) rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på gjere enkle berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp rekneark bruke ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp rekneark og gjere enkle berekningar og bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålseinlege. gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning

fire rekneartene. rekning med dei fire rekneartene. med dei fire rekneartene. bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar formulere logiske resonnement ved hjelp av utforske, eksperimentere med og formulere utforske, eksperimentere med og formulere logiske geometriske idear og kort forklare geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur. logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og forklare geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og resonnement ved hjelp av geometriske idear og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur. arkitektur. gjere greie for talet π og bruke det i gjere greie for talet π og bruke det i gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av berekningar av omkrins, areal og volum bruke databasar til å søkje etter statistiske data og vise kjeldekritikk. lage enkle funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar. berekningar av omkrins, areal og volum gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter statistiske data og vise kjeldekritikk. lage enkle funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar. omkrins, areal og volum gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk. lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar som grafar, tabellar, formlar og tekstar.

Tema 3 Kompetansemåla som temaet dekker Fritid Tal og algebra: behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttryk og bruke kvadratsetningane. analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og på ein formålstenleg måte samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte og vudrere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålseinlege gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie berekningar og Måling: velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk Geometri: Utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk geometriprogram Statistikk, sannsyn og kombinatorikk: ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data, med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje. Lærestoffet som er arbeidd med og som skal brukast for å visa oppnådd kompetanse Funksjonar: identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Vurderingskriterie/kjenneteikn på måloppnåing Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Kompetansemål (med eventuell utdjuping/forklaring) behandle og faktorisere algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttryk behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttryk behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttryk og bruke kvadratsetningane. kople enkle problemstillingar til kjende analysere enkle problemstillingar, analysere samansette problemstillingar, identifisere

løysingsmetodar, gjennomføre enkle berekningar og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på gjere enkle berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp rekneark velje høvelege måleiningar, rekne om mellom ulike måleiningar, bruke måleinstrument og målemetodar i praktisk måling omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke målestokk Utføre, beskrive og grunngje svært enkle geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk geometriprogram finne median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere enkle data, med eller utan digitale verktøy identifisere og utnytte nokre få eigenskapar til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar identifisere faste og variable storleikar, kople problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og presentere resultata på ein formålstenleg måte samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp rekneark og gjere enkle berekningar og velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk Utføre, beskrive og grunngje enkle geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk geometriprogram ordne og gruppere data, finne median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data, med og utan digitale verktøy identifisere og utnytte nokre av eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og på ein formålstenleg måte samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålseinlege. gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk Utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk geometriprogram ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data, med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje. identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane

Tema 4 Kompetansemåla som temaet dekker Heimen min Statistikk, sannsyn og kombinatorikk: finne og diskutere sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning av daglegdagse samanhengar og spel drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem Geometri: tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt, med og utan digitale verktøy bruke koordinat til å avbilde figurar og utforske eigenskapar ved geometriske former, med og utan digitale verktøy bruke og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleiker Måling: velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk Tal og algebra: løyse likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende og bruke dette til å løyse praktiske og teoretiske problem bruke tal og variablar i utforsking, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standarform, uttrykkje slike tal på varierte og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålseinlege gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie berekningar og Lærestoffet som er arbeidd med og som skal brukast for å visa oppnådd kompetanse Funksjonar: identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Vurderingskriterie/kjenneteikn på måloppnåing Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Kompetansemål (med eventuell utdjuping/forklaring) finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning av enkle daglegdagse samanhengar og spel finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning av daglegdagse samanhengar og spel finne og diskutere sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning av daglegdagse samanhengar og spel løyse svært enkle kombinatoriske problem løyse enkle kombinatoriske problem drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem lage enkle arbeidsteikningar og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar tolke og lage arbeidsteikningar og

perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt, med og utan digitale verktøy avbilde enkle figurar og utforske eigenskapar ved geometriske former, med og utan digitale verktøy. bruke formlikskap og Pytagoras' setning i berekning av ukjende storleikar velje høvelege måleiningar, rekne om mellom ulike måleiningar, bruke måleinstrument og målemetodar i praktisk måling omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke målestokk løyse enkle likningar og ulikskapar av første grad og bruke dette til å løyse praktiske og teoretiske problem bruke enkle tal og variablar i utforsking, eksperimentering og svært enkel praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på gjere enkle berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp rekneark identifisere og utnytte nokre få eigenskapar til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar med fleire forsvinningspunkt, med og utan digitale verktøy bruke koordinat til å avbilde enkle figurar og utforske eigenskapar ved geometriske former, med og utan digitale verktøy. bruke formlikskap og Pytagoras' setning i berekning av ukjende storleikar velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk løyse enkle likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende og bruke dette til å løyse enkle praktiske og teoretiske problem bruke tal og variablar i utforsking, eksperimentering og enkel praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp rekneark og gjere enkle berekningar og identifisere og utnytte nokre av eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt, med og utan digitale verktøy bruke koordinat til å avbilde figurar og utforske eigenskapar ved geometriske former, med og utan digitale verktøy bruke og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras' setning i berekning av ukjende storleikar velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk løyse likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende og bruke dette til å løyse praktiske og teoretiske problem bruke tal og variablar i utforsking, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålseinlege. gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane