RAPPORT garasjebygg Doktor Munks Park OPPDRAGSGIVER Seltor AS EMNE DATO / REVISJON: 28. april 2017 / 00 DOKUMENTKODE: 814895-RIM-RAP-001
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 2 av 24
RAPPORT OPPDRAG garasjebygg Doktor Munks Park DOKUMENTKODE 814895-RIM-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Seltor AS OPPDRAGSLEDER Hanne M. Karlsen KONTAKTPERSON Per Ivar Teigen UTARBEIDET AV Hanne M. Karlsen GNR./BNR./SNR. 200/398 ANSVARLIG ENHET MSR 2061 SAMMENDRAG I forbindelse med byggetrinn II i Doktor Munks Park i Porsgrunn kommune, er Multiconsult ASA engasjert for å utføre miljøkartlegging og utarbeide en miljøkartleggingsrapport for et garasjebygg som skal rives i Grenlandsgata 20C. Formålet med kartlegging og registrering er å avdekke og rapportere eventuelle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som må håndteres riktig i forbindelse med riving og avfallsdisponering. Nedenfor er en oversikt over de viktigste funnene: Oljeforurensning på betonggulv. Lavforurenset masse. Ftalater i gulvbelegg. Farlig avfall. Klorparafiner/ftalater i isolerglassvinduer. Farlig avfall. Bromerte flammehemmere (BFH) i cellegummi (isolasjonsmateriale). Farlig avfall. Klorfluorkarboner/hydroklorfluorkarboner (KFK/HKFK) isolerte porter, PUR-skum og klimaanlegg. Farlig avfall. Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Farlig avfall. Detaljer fremgår av rapporten. Sanering av helse- og miljøfarlige stoffer må utføres iht. gjeldende regelverk og av firma med godkjenning for slik sanering. Håndtering (også ombruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. forskrifter og retningslinjer som finnes i kommunen. 00 28.04.17 srapport Hanne M. Karlsen Joar Hovda Hanne M. Karlsen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Pb. 2345 3003 Drammen Tlf 31 30 24 00 00 NO 910 253 158 MVA
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 1.1 Kontaktinfo... 5 1.2 1.3 Bakgrunn for rapporten... 6 Forutsetninger... 6 1.4 1.5 Kartlegging og prøvetaking... 6 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)... 7 2 Bygnings- og tiltaksbeskrivelse... 8 3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse... 10 3.1 Innledning... 10 3.2 Asbest... 11 3.2.1 Asbest i bygningsplater... 11 3.3 Polyklorerte bifenyler (PCB)... 12 3.4 3.3.1 PCB i mørtel/puss... 12 Polyklorerte bifenyler (PCB), tungmetaller og olje... 13 3.4.1 3.4.2 PCB og tungmetaller i maling... 13 PCB, tungmetaller og oljeforurensning på betonggulv... 14 3.5 Ftalater og klorparafiner... 15 3.5.1 Ftalater i gulvbelegg... 15 3.6 3.5.2 Klorparafiner og ftalater i isolerglassvinduer... 16 Bromerte flammehemmere (BFH) og klorfluorkarboner/hydroklorfluorkarboner (KFK/HKFK)... 17 3.6.1 Bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer... 17 3.6.2 3.6.3 KFK/HKFK og/eller BFH i isolerte porter... 18 KFK/HKFK i PUR-skum... 18 3.7 3.8 3.6.4 KFK/HKFK i klimaanlegg... 19 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 20 Arbeidsmiljø... 21 3.8.1 Mineralull... 21 3.8.2 Muggsopp... 22 4 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer... 23 4.1 Oversikt over farlig avfall i bygget... 23 4.2 Oversikt over lavforurenset betong og tegl... 24 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Metode og grenseverdier Analyseresultater fra kjemisk analyse Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfallshåndtering 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 4 av 24
1 Innledning 1 Innledning I forbindelse med byggetrinn II i Doktor Munks Park i Porsgrunn kommune har Multiconsult ASA, på oppdrag fra Seltor AS, gjennomført miljøkartlegging samt utarbeidet en miljøkartleggingsrapport med miljøsaneringsbeskrivelse for et garasjebygg som skal rives i Grenlandsgata 20C. Formålet med kartleggingen har vært å avdekke og rapportere eventuelle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan være skadelige i forbindelse med riving og avfallsdisponering. 1.1 Kontaktinfo Opplysninger om parter involvert i oppdraget er vist i tabell 1. Tabell 1 Opplysninger om parter involvert i oppdraget Oppdragsgiver/tiltakshaver Tiltakshaver Postadresse Postnr Poststed Organisasjonsnummer Seltor AS Vipeveien 51 3917 Porsgrunn 915 617 344 Kontaktperson Telefon e-post Per Ivar Teigen 93 23 97 19 pit@seltor.no en er utført av Firma Postadresse Postnr Poststed Organisasjonsnummer Multiconsult ASA Pb. 2345 3003 Drammen NO 910 253 158 Miljøkartlegger Telefon e-post Gjennomført kurs i miljøkartlegging Dato for befaring/ miljøkartlegging Hanne M. Karlsen 31 30 24 28 hmk@ Ja 03.04.2017 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 5 av 24
1 Innledning 1.2 Bakgrunn for rapporten Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse iht. 9-7 i Byggteknisk forskrift (TEK 10). En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om en eiendom eller konstruksjon/objekt som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne beskrivelsen, hvor det er angitt hvordan stoffene kan identifiseres, anslått mengde av farlig avfall og beskrevet hvilke krav som gjelder for sanering. Innholdet skal gi godt nok underlag for søknad om igangsettingstillatelse for rive-/rehabiliteringsarbeider. Denne rapporten inneholder en miljøsaneringsbeskrivelse iht. til krav i TEK 10. Rapporten er ment som et verktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen av bygningen, samt sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato, må det vurderes om rapporten skal revideres og om det skal utføres en supplerende miljøkartlegging. Dette grunnet forventet endring i lovverket samt kunnskapsutvikling. 1.3 Forutsetninger Multiconsult har utført miljøkartlegging av garasjebygget på eiendommen. Tilgjengelig bakgrunnsmateriale har vært opplysninger gitt av oppdragsgiver. Det forutsettes at all nødvendig informasjon er gitt. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning. 1.4 Kartlegging og prøvetaking Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i en rekke bygningsmaterialer og har blitt brukt i lengre tid. Kartleggingen er utført bl.a. ved stikkprøver av materialer hvor det mistenkes forekomster av helseog miljøfarlige stoffer samt ved en visuell bedømmelse av konstruksjonene som skal rives. Under kartleggingen ble det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for materialprøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniv, hammer, meisel og lignende. Det er ikke beskrevet stoffer i materialer som ikke er registrert/påvist som farlig avfall; dette enten pga. aldersvurderinger eller ved direkte undersøkelser. Prøvetaking er basert på kjennskap til ulike materialers mulige stoffinnhold, ut fra materialtype og alder. Erfaringsgrunnlag viser at enkelte materialer inneholder helse- og miljøfarlige stoffer over grense for farlig avfall. For disse materialene har kjemiske analyser blitt vurdert som unødvendig. Stoffer som anses som sannsynlig forekomst, er omtalt. Materialene som erfaringsmessig inneholder helse- og miljøfarlige stoffer må håndteres som farlig avfall, med mindre det kan påvises ved kjemiske analyser at konsentrasjonen av de aktuelle helse- og miljøfarlige stoffene er under grenseverdi for farlig avfall. Grenseverdier er gitt i vedlegg 1 Metode og grenseverdier. Materialprøvene er sendt til kjemisk analyse i laboratorium for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Analyseresultater er gjengitt i vedlegg 2 Analyseresultater fra kjemisk analyse. Vedlegg 3 Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfallshåndtering viser en oversikt over de vanligste helse- og miljøfarlige stoffer som avdekkes ved en miljøkartlegging, hvor stoffene vanligvis finnes, og hvilke egenskaper som gjør at de må fjernes på en forsvarlig måte. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 6 av 24
1 Innledning Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å få registrert alle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Dette kan for eksempel skyldes begrensninger når det gjelder adgang eller at forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ligger skjult i konstruksjoner eller på utilgjengelige områder. Undersøkelsene er kun utført i tilgjengelige bygningsmaterialer. Det tas forbehold om at det kan være ytterligere helse- og miljøfarlige stoffer i konstruksjonene. Multiconsult påpeker også at konsentrasjoner av stoffer innad i fraksjoner kan variere. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av helseog miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. Alle involverte aktører må i hele prosessen vurdere om det er behov for ytterligere kartlegging med prøvetaking. Ved mistanke om fraksjoner med helse- og miljøfarlige stoffer, skal rive- /saneringsarbeidet stanses. Undersøkelser og eventuelt supplerende prøvetaking må foretas, for å påvise eller avkrefte innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer. Multiconsult AS er ikke ansvarlig for økonomisk- eller ansvarstap som følge av forurensning som oppstår under miljøsaneringen og/eller rivingen. 1.5 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) All håndtering av helse- og miljøfarlig avfall må utføres av firma med erfaring og godkjenning innen miljøsanering. Firmaet skal selv utføre risikovurderinger iht. Byggherreforskriften 18 samt utarbeide sikker-jobb-analyse (SJA) for gjennomføring av sanerings- og rivingsarbeidene. Riveentreprenøren er ansvarlig for at mennesker og miljø ikke utsettes for helse- og/eller miljøfarlige stoffer som fjernes fra bygget. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 7 av 24
2 Bygnings- og tiltaksbeskrivelse 2 Bygnings- og tiltaksbeskrivelse Denne rapporten omhandler et garasjebygg i Grenlandsgata 20C i Porsgrunn kommune. Bygget består av en stor garasje/lager på totalt ca. 220 m 2 og et lite påbygg på ca. 20 m 2. Byggeår er ikke kjent. Tiltaks- og eiendomsopplysninger er oppsummert i tabell 2. Oversiktsbilder av bygget er vist i figur 1. Eiendommen er lokalisert som vist på figur 2 og Figur 3. Tabell 2 Tiltaks- og eiendomsopplysninger Tiltaket gjelder Riving Rehabilitering/ ombygging Tilbygg/påbygg Kort beskrivelse av tiltaket X Riving av garasjebygg Eiendom-/byggested Gnr. Bnr. Festenr. Seksj.nr Adresse Postnr. Poststed 200 398 Grenlandsgata 20C 3912 Porsgrunn Eiendomsopplysninger Objekter på eiendommen Garasjebygg Etasjer 1 etasje + en liten hems Byggeår Kjente rehab.år Sum berørt BRA Konstruksjonsoppbygning Ukjent - Ca. 240 m 2 korrugerte stålplater. Grunnmur og dekke i Fasader med lecablokker og gipsplater og betong. Isolert saltak tekket med takstein. Oversiktsbilde av fasade syd Figur 1: Oversiktsbilder Oversiktsbilde av fasade nord 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 8 av 24
2 Bygnings- og tiltaksbeskrivelse Figur 2: Oversiktskart over Porsgrunn. Rød markør angir eiendommens beliggenhet. (Kilde: http://www.grenlandskart.no/geoinnsyn) Figur 3: Oversiktskart over området rundt Grenlandsgata 20C. Rød markør angir eiendommens beliggenhet. (Kilde: http://www.grenlandskart.no/geoinnsyn) 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 9 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.1 Innledning Registrerte/undersøkte helse- og miljøfarlige stoffer med miljøsaneringsbeskrivelse er vist i tabellene i de følgende kapitlene. Tabellene inneholder også tolkning av analyseresultater, foto av prøvetakningssteder/forekomster samt grad av forurensning. Fargekoder for klassifisering av stoffer er vist i Tabell 3 nedenfor. Bakerst i rapporten er det et kontrollplanskjema som oppsummerer alle funn, avfallsstoffnummer og omtrentlige mengder av farlig avfall. Dette skal benyttes av riveentreprenør underveis i rivearbeidet. Analyseresultater fra kjemisk analyse er gjengitt i vedlegg 2. Tabell 3 Fargekoder for klassifisering av «forurensningsgrad» i materialer Grønn Gul Rød Hvit Ren betong og tyngre bygningsmaterialer Materialer til gjenvinning/ombruk Lavforurensede tyngre bygningsmaterialer / ordinært avfall (over normverdi, men under grense for farlig avfall) Farlig avfall (over grense for farlig avfall) Irriterende, helsefarlig avfall, avfall som skaper et arbeidsmiljøproblem Retningslinjer som omfatter arbeidsmiljø 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 10 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.2 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet ble asbest ofte brukt til ulike isolasjonsformål knyttet til brannvern, lyd, elektrisitet og varme. Asbest kan blant annet finnes som sparkelmasse knyttet til isolasjon på vannrør, i vinylfliser, i lim under vinylfliser, i eternittplater på vegger og tak, samt i/rundt sikringsskap med mer. Asbest ble forbudt i Norge i 1985. Tabellen nedenfor viser en oversikt over prøveresultater og registrerte forekomster av asbest. 3.2.1 Asbest i bygningsplater Reg. nr. 1 Avfallsstoffnr EAL-kode Bygningsdel/materiale, plassering Type avfall, avfallskategori Ca mengde - Takstein på tak Takstein, ordinært avfall - Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Takstein på tak, over midtre port Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Takstein på tak. Det er ikke påvist asbest i taksteinen. Asbest P01 Asbest: Ikke påvist Metode og levering: Takstein leveres som ordinært avfall til godkjent mottak. Bildet viser prøveuttak for P01. Bildet viser tak sett fra nord. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 11 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.3 Polyklorerte bifenyler (PCB) PCB-holdige plastforsterkende stoffer kan være tilsatt i betong, maling, betongavrettingslag, murpuss og flislim, under skiferheller m.m. PCB ble forbudt i Norge i 1980. Tabellen nedenfor viser en oversikt over prøveresultater og registrerte forekomster av PCB. 3.3.1 PCB i mørtel/puss Reg. nr. 2 Avfallsstoffnr EAL-kode Bygningsdel/materiale, plassering Type avfall, avfallskategori Ca mengde Mørtel/puss, lecavegg Rene masser - Prøvelokalitet Mørtel/puss mellom/på leca, vegg over hems Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat PCB P04 PCB: Ikke påvist Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Mørtel/puss, lecavegg. Det ble ikke påvist PCB i mørtel/puss. Metode og levering: Tyngre masser uten armering kan leveres til godkjent mottak som rene masser eller gjenbrukes til nytteformål. Støvete arbeid; verneutstyr som støvmaske bør benyttes. Bildet viser prøveuttak for P04. Bildet viser lecavegg i garasje. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 12 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.4 Polyklorerte bifenyler (PCB), tungmetaller og olje Maling kan inneholde en rekke miljøgifter, blant annet PCB og tungmetaller. PCB har enten blitt tilsatt i konsentrasjoner på 20 % eller 2 % (klorkautsjukmaling). PCB ble forbudt i Norge i 1980. Tungmetaller (TM) har ofte blitt tilsatt i maling fordi de kan fungere som pigment (fargestoff) og soppdreper. Olje (THC) kan forekomme i blant annet takpapp/asfaltbelegg, som oljerester i oljetanker og som oljeforurensning i verkstedbygg/industribygg og andre steder hvor det har vært benyttet olje. Tabellene nedenfor viser en oversikt over prøveresultater og registrerte forekomster av PCB, tungmetaller og olje. 3.4.1 PCB og tungmetaller i maling Reg. nr. 3 Avfallsstoffnr EAL-kode Bygningsdel/materiale, lokalitet Type avfall, avfallskategori Ca mengde Malt leca, fasade nord Rene masser - Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Maling på leca, fasade nord PCB TM Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Malt leca, fasade nord. P03a P03b PCB: Ikke påvist TM: Ikke påvist Det er ikke påvist PCB eller tungmetaller i maling på leca. Metode og levering: Tyngre masser uten armering kan leveres til godkjent mottak som rene masser eller gjenbrukes til nytteformål. Støvete arbeid; verneutstyr som støvmaske bør benyttes. Bildet viser prøveuttak for P03. Bildet viser malt leca på fasade nord. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 13 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.4.2 PCB, tungmetaller og oljeforurensning på betonggulv Reg. nr. 4 Avfallsstoffnr EAL-kode Bygningsdel/materiale, plassering Type avfall, avfallskategori Ca mengde 1614 Betonggulv, garasje Oljesøl på betong, lavforurenset masse < 180 m 2 Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Betonggulv, garasje PCB TM Olje (THC) P02a P02b P02c PCB: Ikke påvist TM: Ikke påvist Olje: Lavforurenset Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Betonggulv, garasje. Betongprøven er tatt som blandprøve (flere mindre biter av betong) fra ulike punkter på garasjegulvet, for å sikre en representativ prøve for betongen. Konsentrasjon: 2044 mg/kg olje (C12-C35) Metode og levering: Der det er tydelig forurensning, skal det øverste sjiktet av gulvet (ca. 2-3 cm) fjernes og leveres som lavforurenset masse til godkjent mottak. Etter fjerning må det dokumenteres at underliggende betong er ren. Ren betong uten armering kan gjenbrukes til nytteformål eller leveres til godkjent mottak. Alternativt kan gulvet håndteres i sin helhet og leveres til godkjent mottak som lavforurenset masse. Armeringen fjernes fra betongen og leveres til gjenvinning. Støvete arbeid; verneutstyr som støvmaske bør benyttes. NB! Det ble også observert to kumlokk i garasjen. Det tas forbehold om at det kan forekomme olje eller andre helseog miljøfarlige stoffer i kummene. Innholdet i kummene skal leveres til godkjent mottak. Bildene viser ulike prøvepunkter for P02. Bildet viser kumlokk i garasje. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 14 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.5 Ftalater og klorparafiner Ftalater og klorparafiner er brukt som mykgjørere. Vinylbelegg, fugemasser og enkelte gummilister i isolerglassruter inneholder som regel ftalater og/eller klorparafiner over grense for farlig avfall. Plastlister/myke gulvlister inneholder opptil 40 % ftalater. Tabellene nedenfor viser en oversikt over prøveresultater og registrerte forekomster av ftalater og klorparafiner. 3.5.1 Ftalater i gulvbelegg Reg. nr. Avfallsstoffnr EAL-kode Bygningsdel/materiale, plassering Type avfall, avfallskategori Ca mengde 5 7156 170903 Vinylbelegg, kontor og hems Ftalater i gulvbelegg, farlig avfall 10 m 2 Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) - - - - Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Vinylbelegg, kontor og hems. Erfaringsmessig innehholder vinylbelegg konsentrasjoner av ftalater over grense for farlig avfall. Alt vinylbelegg behandles derfor som farlig avfall med innhold av ftalater. Metode og levering: Vinylbelegg fjernes og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bildet viser gulvbelegg på kontor. Bildet viser vinylbelegg på liten platting på hems. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 15 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.5.2 Klorparafiner og ftalater i isolerglassvinduer Reg. nr. Avfallsstoffnr EAL-kode 6 7158/7156 170903 Bygningsdel/materiale, lokalitet Type avfall, avfallskategori Ca mengde Isolerglassruter, generelt i bygget Klorparafiner og ftalater i isolerglassvinduer, farlig avfall 150 kg Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Ikke prøvetatt - - - Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Isolerglassruter, generelt i bygget. Isolerglassruter produsert fram til 1975 (norskproduserte) og 1980 (utenlandske) kan inneholde PCB. Umerkede vinduer regnes som PCB-holdige. Isolerglassruter produsert mellom 1975 (1980) og 1990 håndteres som farlig avfall mhp klorparafiner. Isolerglassruter produsert etter 2003 kan håndteres som ordinært avfall. På befaringen ble det registrert 2 stk isolerglassvinduer fra 1986 (Scanglas) i garasje/kontor samt 1 stk isolerglassvindu fra 1978 (Nor-dan) i tilbygg. Disse anses som farlig avfall mhp klorparafiner. Vindu på vestfasade var ikke tilgjengelig for nærmere besiktigelse, men det antas at dette også er fra samme periode. Dersom det ved riving registreres at vinduet er umerket eller eldre enn 1975 (1980), klassifiseres det som PCB-holdig. Det ble også registrert 1 stk isolerglassvindu fra 1993 (Norsk Termo). Dette skal håndteres som farlig avfall mhp. ftalater. Av praktiske årsaker ble det ikke utført prøvetaking av vinduene på befaringen. Metode og levering: Vinduene demonteres hele med karm. Må ikke knuses. Alle vinduer fra 1978-1986 leveres som klorparafinholdige isolerglassruter til godkjent mottak. Vindu fra 1993 leveres som ftalatholdig avfall til godkjent mottak. Bildet viser isolerglassvinduer fra 1986 (høyre) og 1993 (venstre) på fasade øst. Bildet viser isolerglassvindu fra 1978 i tilbygg. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 16 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.6 Bromerte flammehemmere (BFH) og klorfluorkarboner/hydroklorfluorkarboner (KFK/HKFK) Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemikalier som blant annet inneholder brom, som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. Bromerte flammehemmere er blant annet brukt i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. Gulvtepper (heldekkende tepper, laget av syntetiske materialer) kan også inneholde flammehemmere. Kjølegasser og isolasjonsmaterialer som stiv polyuretan (PUR-skum) og XPS-plater inneholder fluorgasser (KFK/HKFK). Tabellene nedenfor viser en oversikt over registrerte forekomster av BFH og KFK/HKFK. 3.6.1 Bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer Reg. nr. Avfallsstoffnr EAL-kode 7 7155 170204 Bygningsdel/materiale, lokalitet Type avfall, avfallskategori Ca mengde Cellegummiisolasjon rundt rør og ved grunnmur mot øst BFH i cellegummi, farlig avfall 1 kg Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) - - - - Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Cellegummiisolasjon rundt rør og ved grunnmur mot øst. Cellegummi inneholder erfaringsmessig bromerte flammehemmere over grensen for farlig avfall. Metode: Isolasjonsmaterialet fjernes og samles i sekker. Levering: Isolasjonen leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Metallavfall og kobberrør leveres til metallgjenvinning. Bildet viser cellegummi ved garasjeporten lengst mot øst. Bildet viser cellegummi ved grunnmur, fasade øst. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 17 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.6.2 KFK/HKFK og/eller BFH i isolerte porter Reg. nr. 8 Avfallsstoffnr EAL-kode 7157/7155 170603/170204 Bygningsdel/materiale, lokalitet Type avfall, avfallskategori Ca mengde Garasjeporter, fasade syd KFK/HKFK og/eller BFH i isolerte porter, farlig avfall 3 stk Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Ikke prøvetatt - - - Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Garasjeporter, fasade syd. Metode og levering: Portene demonteres og leveres i sin helhet til godkjent mottak. Dersom det er isolasjonsmateriale i portene skal dette behandles som farlig avfall inntil det evt. er bekreftet rent ved prøvetaking. Bildet viser isolerte porter på fasade syd. 3.6.3 KFK/HKFK i PUR-skum Reg. nr. 9 Avfallsstoffnr EAL-kode Bygningsdel/materiale, lokalitet Type avfall, avfallskategori Ca mengde 7157/170603 Byggskum/PUR-skum, generelt i bygget KFK/HKFK i byggskum, farlig avfall 1 kg Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Ikke prøvetatt - - - Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Byggskum/PUR-skum benyttet som tetting av hull, rundt karmer etc. Metode: PUR-skum fjernes i mest mulig hel tilstand slik at ikke KFK-gassene diffunderer. Utsorteres i egen fraksjon. Levering: Avfallet leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bildet viser PUR-skum rundt vindu på fasade vest. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 18 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.6.4 KFK/HKFK i klimaanlegg Reg. nr. Avfallsstoffnr EAL-kode 10 7240 176504 Bygningsdel/materiale, lokalitet Type avfall, avfallskategori Ca mengde Klimaanlegg, fasade øst KFK/HKFK i kjølemedium, farlig avfall 2 stk Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) - - - - Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Klimaanlegg, fasade øst. Metode og levering: Dersom klimaanleggene inneholder KFK-/HKFK-holdig kjølemedium, tappes kjølemediet av maskinist/kjølemontør og leveres som farlig avfall. Rengjorte klimaanlegg leveres som EE-avfall. Bildene viser klimaanlegg på fasade øst. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 19 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.7 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) omfatter alt utstyr og komponenter som drives av elektrisk strøm, samt komponenter for framføring av strøm (jfr. Avfallsforskriften 1-3 a og b). EE-avfall inneholder svært mange miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Elektriske kabler inneholder ftalater og klorparafiner. Alt EE-utstyr som er planlagt fjernet, skal fjernes før selve rivingen starter og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap. Tabellen nedenfor viser en oversikt over noen av de registrerte forekomster av EE-avfall. Reg. nr. 11 Avfallsstoffnr EAL-kode Bygningsdel/materiale, lokalitet Type avfall, avfallskategori Ca mengde 1599 EE-avfall, generelt i bygget EE-avfall, farlig avfall 0,5 tonn Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) Ikke prøvetatt - - - Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: EE-avfall, generelt i bygget. EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere osv. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. Dersom det finnes lysarmaturer fra før 1980 (eller dersom det ikke kan dokumenteres at de er utskiftet etter 1980), må det tas forbehold om at disse lysarmaturene inneholder PCBholdige kondensatorer. Metode: Alt demonteres fra bygget i mest mulig hele fraksjoner uten at det knuses. Avfallet legges i egnede enheter, f.eks. pallebur. Levering: Avfallet leveres som EE-avfall til godkjent mottak, evt. som PCB-holdig EE-avfall (lysarmaturer). Bildene viser eksempler på EE-avfall i bygget. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 20 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.8 Arbeidsmiljø I tabellene nedenfor er det tatt med registreringer som kan ha betydning for arbeidsmiljø, og som det bør tas hensyn til ved sanering av bygningsmaterialer som blir berørt. 3.8.1 Mineralull Reg. nr. 12 Avfallsstoffnr EAL-kode Bygningsdel/materiale, plassering Type avfall, avfallskategori Ca mengde Mineralull, generelt i bygget Mineralull, ordinært avfall - Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) - - - - Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Mineralullisolasjon. Det ble registrert mineralullisolasjon i overgangen mellom lecavegg og tak samt over tresonittplater i tak. Det tas forbehold om at det kan ligge mineralull skjult i konstruksjoner. Metode: Arbeidsmiljøproblem og støvete arbeid; støvavvisende, langermet og løstsittende arbeidstøy, P-2 støvmaske, beskyttelsesbriller og lue med skygge bør benyttes. Isolasjonsrester fjernes med støvsuger etter riving. Oppsop fra gulvet legges i plastsekker og kastes i restavfallsbeholder. Det anbefales å sørge for god utluftning ved rivingsarbeidet. Levering: Helt ren mineralull kan gjenvinnes dersom den ikke har vært fuktig, mens uren og våt mineralull legges i restavfallsbeholder. Bildet viser mineralullisolasjon mellom lecavegg og tak. Bildet viser mineralullisolasjon over tresonittplater i tak. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 21 av 24
3 Registreringer og miljøsaneringsbeskrivelse 3.8.2 Muggsopp Reg. nr. 13 Avfallsstoffnr Bygningsdel/materiale, plassering Type avfall, avfallskategori Ca mengde Muggsopp - Prøvelokalitet Undersøkt stoff Prøvenr. Prøveresultat Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato / sign) - - - - Miljøsaneringsbeskrivelse Objekt: Det ble observert fuktskader enkelte steder i bygget. Fuktig materiale gir vekstvilkår for muggsopp. Det er ikke tatt prøver av dette. Muggsopp produserer mykotoksiner. Toksiner fra mugg og andre mikroorganismer kan være svært giftige. Metode: Muggsopp og generelt alt organisk materiale og utslag av ukjent art må håndteres med forsiktighet og krever spesielle vernetiltak og beskyttelsesutstyr. Det skal også fokuseres på å hindre spredning av mugg til andre deler av bygget. Muggsopp og evt. annen type helseskadelig vekst i bygg saneres som asbest ved store mengder. Levering: Evt. materialer med utviklet muggsopp leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bildet viser fukt på vegger ved toalett. Bildet viser fukt i himling på kontor. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 22 av 24
4 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer 4 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer 4.1 Oversikt over farlig avfall i bygget Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av de avdekkede helse- og miljøfarlige stoffene som finnes i bygget. Stoff Ftalater/ klorparafiner BFH/ KFK/ HKFK Tabell 4 Sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer over grense for farlig avfall. Reg. nr. 5 6 7 8 9 10 Bygningsdel/materiale, lokalitet 7000 Farlig avfall 7156 170903 7158/ 7156 170903 7155 170204 Vinylbelegg, kontor og hems Isolerglassruter, generelt i bygget Cellegummiisolasjon rundt rør og ved grunnmur mot øst 7157/ 7155 Garasjeporter, fasade syd 170603/ 170204 7157/ 170603 Byggskum/PUR-skum, generelt i bygget Type avfall, avfallskategori Ftalater i gulvbelegg, farlig avfall Klorparafiner og ftalater i isolerglassvinduer, farlig avfall BFH i cellegummi, farlig avfall KFK/HKFK og/eller BFH i isolerte porter, farlig avfall KFK/HKFK i byggskum, farlig avfall 7240 176504 Klimaanlegg, fasade øst KFK/HKFK i kjølemedium, farlig avfall Ca mengde 10 m 2 150 kg 1 kg 3 stk 1 kg 2 stk EE-avfall 11 1599 EE-avfall, generelt i bygget EE-avfall, farlig avfall 0,2 tonn Avfallstoffnr/ EALkode Miljøsaneringsbeskrivelse Fjernes og sorteres ut i egen fraksjon. Fjernes og sorteres ut i egen fraksjon. Evt. prøvetas etter demontering for bekreftelse/avkreftelse av farlig avfall. Fjernes og sorteres ut i egen fraksjon. Kjølemedium må tappes av kuldeentreprenør/ kjølemaskinist. Skal sorteres i: Lysrør Andre lyskilder Kabler og ledninger Små enheter Store enheter Kabelkanaler Trekkerør Ledelys Evt. PCB-holdig avfall Krav til behandling Leveres til godkjent mottak som farlig avfall med ftalater. Leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner/ ftalater. Leveres til godkjent mottak som farlig avfall med BFH/KFK/HKFK. KFK/HKFK-holdig kjølemedium leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Rengjort klimaanlegg leveres som EE-avfall. Leveres til godkjent mottak for EEavfall. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 23 av 24
4 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer 4.2 Oversikt over lavforurenset betong og tegl Betong som overskrider normverdiene for olje må leveres til godkjent mottak. Betong som overskrider normverdiene må oppfylle kriteriene for utlekking i Avfallsforskriftens kapittel 9, vedlegg II, for å kunne leveres til deponi for inerte masser. Dette kontrolleres ved å utføre kolonnetest og ristetest på aktuelle materialer. Ved levering til deponi for ordinært avfall er det kun krav til utlekkingstester hvis konsentrasjonene er høye. Dette må avklares med det aktuelle deponiet. Det er viktig å planlegge hvor massene er tenkt levert i forkant av rivearbeider, da ulike løsninger kan føre til at massene må separeres i ulike fraksjoner. Det er strenge sikkerhetstiltak for å beskytte mennesker og miljø. Ved pigging, blastring og annen mekanisk bearbeidelse som avgir støv, trengs kraftige støvsugere som fanger opp det frigjorte materialet. Tekniske anvisninger om hvordan sanering skal foregå rent praktisk må foreligge hos rivingsentreprenøren. En sammenstilling av avdekkede helse- og miljøfarlige stoffer over Forurensningsforskriftens normverdi som er kartlagt i bygningsmassen, er vist i tabellen nedenfor. Tabell 5 Oversikt over lavforurenset betong Stoff Reg. nr. Avfallstoffnr Bygningsdel/materiale, lokalitet Type avfall, avfallskategori 1614 Lavforurensede betong- og teglmasser Olje 4 1614 Betonggulv, garasje Oljesøl på betong, lavforurenset masse Ca mengde < 180 m 2 Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Oljeforurenset betong skal fjernes og leveres til Tyngre godkjent mottak som bygningsmaterialer lavforurenset masse. uten armering Ytterligere prøvetaking leveres som er nødvendig for å lavforurenset masse eventuelt hente frem til godkjent mottak. rene masser. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 / 00 Side 24 av 24
Metode og grenseverdier Metode og grenseverdier Vedlegg 1 Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i en rekke bygningsmaterialer og har blitt brukt i lengre tid. Gjennomført kartlegging er utført ved stikkprøvetaking og prøvetakingen er basert på kjennskap til ulike materialers mulige stoffinnhold, ut fra materialtype og alder. Det er tatt ut materialprøver for kjemisk analyse i eksternt akkreditert laboratorium. Oversikt over grenseverdier for helse- og miljøfarlige stoffer er presentert i tabellen nedenfor. Tabell 1 Oversikt over grenseverdier for de helse- og miljøfarlige stoffer 1 Stoffgruppe Type Grenseverdi for farlig avfall 2, 3, 4 ppm eller mg/kg Rene masser/betong 5,6 ppm eller mg/kg Kommentar Fibre Asbest Alltid farlig avfall Arbeidsmiljøproblem. Miljøsaneres (eller forsegles og merkes) HKFK / KFK 1000 PCB7 10 0,01 Grenseverdi for farlig avfall for total PCB er 50 mg/kg. Pentaklorfenol (PCF) 1000 Kjemikalier Klorerte parafiner 2500 Bromerte flammehemmere 2500 Dekabromdifenyleter(deka-BDE), Heksabromsyklododekan (HBCDD) Antimontrioksid 10000 (flammehemmer) Arsen 8 Bly 60 Nikkel 60 Blysulfokromatgul, Blykromat og Blusulfomolybdatkromat kan også forårsake kreft ved innånding og er farlig avfall ved konsentrasjoner av hvert enkelt stoff på 1000 mg/kg Tungmetaller* Kobber 100 Kadmium 1,5 Kadmiumfluorid og kadmiumklorid er farlig avfall ved konsentrasjoner av hvert enkelt stoff over 100 mg/kg Sink 200 Sinkoksid er farlig avfall ved 2500 mg/kg Kobber-Krom-Arsen (CCA) Alltid farlig avfall Gjelder CCA-impregnering på treverk Krom Krom VI Krom III Krom (total) 2 50 50 Dersom analysene for krom-total overskrider 100 mg/kg må det analyseres for krom VI, og grenseverdiene for krom VI trer i kraft. Kvikksølv 1 Ftalater DEHP 5000 DBP 5000 BBP 2500 Brom 1000 Antimon 2500 Andre forbindelser PAH 16 EPA 2500 PAH Enkeltforbindelser 1000 Benzo(a)pyren 100 - - 2 2 0,1 Olje (THC) 20000 100 Dietylheksylftalat Dibutylftalat Benzylbutylftalat Sum av 16 PAH-forbindelser bl.a. benzo(a)pyren. De enkelte PAH-forbindelsene unntatt benzo(a)pyren Den giftigste av PAH-forbindelsene Radioaktive forbindelser Alltid farlig avfall EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall Alltid farlig avfall * Avfallsforskriften kap. 11 brukes til å avgjøre om konsentrasjonene av tungmetaller fører til at avfallet blir klassifisert som farlig avfall. Grenseverdier som er nevnt i kommentarfelt er funnet ut fra avfallsforskriften kap 11 vedlegg 1, 2 og forbindelsens R-setninger. Konsentrasjonene som er angitt for tungmetaller knyttet til rene masser (normverdien) er fra Faktaarket M14 for betong fra Miljødirektoratet. 1 Se Vedlegg 3 for utfyllende informasjon om aktuelle stoffer. 2 Avfallsforskriften kap. 11, Produktforskriften, Reach-forskriften annex XVII 3 Kilde: Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, rapport Norconsult mars 2010 4 Kilde: Stofflisten, liste over helse- og miljøfarlige stoffer. www.miljostatus.no 5 Forslag til ny forskrift: Konsekvensvurdering Forskrift om endring i avfallsforskriften (betong- og teglavfall). For tyngre bygningsmaterialer (betong/mur/tegl), så kan det bli påvist konsentrasjoner PCB, tungmetaller, PAH og olje under grense for farlig avfall, men for å avgjøre hvordan tyngre bygningsmaterialer kan disponeres, så er grenseverdier (normverdier) fra Faktaarket M14 brukt. Dette er iht. Faktaarket M14 fra Miljødirektoratet og forslag til forskrift om endringer i avfallsforskriften (betong og teglavfall presentert av Miljødirektoratet på Byggavfallskonferansen jan. 2016. 6 Faktaark M 14 Miljødirektoratet: Disponering av betongavfall 814895-RIM-RAP-001 April 2017 Side 1 av 1
Analyseresultater fra kjemisk analyse Vedlegg 2 Analyseresultater fra kjemisk analyse 814895-RIM-RAP-001 April 2016 Side 1 av 7
Analyseresultater fra kjemisk analyse 814895-RIM-RAP-001 April 2016 Side 2 av 7
Analyseresultater fra kjemisk analyse 814895-RIM-RAP-001 April 2016 Side 3 av 7
Analyseresultater fra kjemisk analyse 814895-RIM-RAP-001 April 2016 Side 4 av 7
Analyseresultater fra kjemisk analyse 814895-RIM-RAP-001 April 2016 Side 5 av 7
Analyseresultater fra kjemisk analyse 814895-RIM-RAP-001 April 2016 Side 6 av 7
Analyseresultater fra kjemisk analyse 814895-RIM-RAP-001 April 2016 Side 7 av 7
Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer Vedlegg 3 Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer Dette vedlegget gir utdypende informasjon om blant annet stoffene nevnt i tabell 1, vedlegg 2. 1.1 Fibre 1.1.1 Asbest Asbest regnes først og fremst som et arbeidsmiljøproblem, da asbestfiber i lungene gir økt fare for lungekreft. Risikoen oppstår når løse asbestfibre fins som støv i lufta og kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige materialer innebære noen risiko med mindre man skader, bearbeider eller utsetter dem for andre påkjenninger. Risikoen er større med halvharde enn med harde materialer. Asbest ble tatt i bruk som isolasjon og brannhemmende materiale allerede i det forrige århundre, og nådde sin største utbredelse mellom 1940 og 1980. Fra begynnelsen av 1980-årene fikk man et generelt import- og bruksforbud i Norge. Asbest kan ligge skjult i lukkede konstruksjoner som man ved en kartlegging i en tidlig fase ikke kan avdekke. Kjente bruksområder er: - isolasjon i røravslutninger og -bend, likeså rundt fyrkjeler og ekspansjonskar - lyd- og brannhemmer i bygningsplater til vegger og himlinger inne og ute - eldre typer gulvfliser, avretting og lim samt gulvbelegg kan inneholde asbest. Det er gjerne i harde typer gulvfliser og sort lim at man finner asbest - varmeisolering av varmtvannsrør (særlig bend, t-stykker osv.) - eternittplater til ventilasjon, vindusbrett, kledning på innvendige vegger og utvendig på tak og vegger - bremsebånd på heismotor - sprøyteasbest er påført tak- og stålkonstruksjoner som isolasjon og korrosjonsbeskyttelse - foringer i blyskjøter på soilrør Sanering av asbest skal utføres av godkjent firma og asbestholdig avfall skal leveres til godkjent mottak. Arbeid med asbest er regulert i forskrift om utførelse av arbeid, "FOR-2011-12-06-1357", kapittel 4. Asbestarbeid. Alle virksomheter som skal utføre rive-, reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdig materiale er forbudt. Dette er med unntak av bl.a. riving, reparasjon og rehabilitering samt prøvetaking. I tillegg er bruk av asbestholdig produkter som var montert eller tatt i bruk før 26. april 2005 i samsvar med tidligere regler unntak av forbudt, dette inntil de fjernes fra bygget og når slutten av sin levetid. Dette er under forutsetning av at asbestfibrene er bundet i produktet og ikke kan bli frigjort til omgivelsene. 1.1.2 Mineralull Mineralull er i dag ikke definert som farlig avfall. Vi omtaler likevel mineralull i denne sammenheng, da det utgjør et arbeidsmiljøproblem. Arbeid med glassull og steinull kan gi hudirritasjon, og man bør bruke verneutstyr. Der det er vanskelig å få til god utlufting under arbeidet, anbefales støvavvisende, 814895-RIM-RAP-001 April 2017 Side 1 av 7
Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer langermet og løstsittende arbeidstøy og eventuelt P-2-støvmaske, beskyttelsesbriller og lue med skygge. Man bør bruke støvsuger til å fjerne løs isolasjon og rester etter riving. De to vanligste mineralulltypene de siste 30-40 årene er steinull (Rockwool) og glassull (Glava). Helt ren mineralull kan gjenvinnes, dersom den ikke er/har vært fuktig. Fuktig mineralull fører til utvikling av muggsopp. Mineralull som ikke er rent legges i restavfallsbeholder. Oppsop fra gulvet legges derfor i plastsekker, som senere kastes i restavfallsbeholder. 1.2 Kjemikalier 1.2.1 Klor Klor og klorforbindelser er og har vært mye brukt. Den viktigste bruken er som industrikjemikalie i produksjonen av PVC, i vannrensing, løsemidler og blekemidler. Klor brukes dessuten mye ved bleking av papirmasse og også ved gjenvinning av papir. Innen farmasi benyttes klorholdige kjemikalier under produksjonen. 1.2.2 Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) Produktforskriften angir at det er forbudt å omsette/etterfylle med ny (ikke brukt/gjenvunnet) HKFK fra og med 1. januar 2010. Det er derimot tillatt å etterfylle med brukt eller gjenvunnet HKFK frem til 31. desember 2014. Det har vært ulovlig å importere produkter med KFK til Norge siden 1995. Både selve kjølemediet og isolasjonen rundt kjøleskap og frysere inneholder KFK, isolasjonen inneholder opptil fem ganger så mye som kjølekretsen. Alle gamle kjøleskap og frysere (med unntak av de riktig gamle, lydløse ammoniakkskapene) inneholder KFK. KFK er regulert gjennom kapittel 6 i produktforskriften. Forskriften tilsvarer EUs forordning om ozonreduserende stoffer. Ifølge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. Ved sanering må fastmonterte kjølemedier fjernes av kuldeentreprenør og leveres til spesialmottak. Løse enheter (kjøleskap og frysere) fraktes til kommunalt mottak for avtapping. Man må unngå tøff behandling som kan føre til lekkasje på kjølekretsen. Veggelementer i kjøle- og fryserom samt leddporter kan inneholde isolasjonsskum som er fylt med klorfluorkarboner (KFK). Dette gjelder sannsynligvis alle porter produsert før 1.12.1992. Alle typer skumplastmaterialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. 1.2.3 Polyklorerte Bifenyler (PCB) PCB er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøfarlige effekter. PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. PCB kom på markedet i ca. 1950. Man må derfor være obs på PCB i konstruksjoner som er oppført eller rehabilitert i perioden 1950-1980. PCB er svært helse- og miljøfarlig. Det er det viktig at man håndterer dette avfallet riktig. Sanering av PCB skal utføres av godkjent firma og PCB-holdig avfall skal leveres til godkjent mottak. PCB-holdig avfall omfattes av Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Styret for Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall har utarbeidet en PCB-veileder i samarbeid med SFT (4. utgave revidert mai 2009) og dette dokumentet gir viktig opplysninger over PCB i bygningsmasse og tilknyttet regelverk. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 Side 2 av 7
Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer Vanlige bruksområder har vært: - kondensatorer i lysrørarmaturer - isolerglassruter - myke fugemasser - murpuss/avrettingsmasse - maling - gulvbelegg av vinyl og gummilister Kondensatorer Generelt gjelder at kondensatorer i lysarmaturer fra perioden 1965-1980 inneholder PCB. Det samme gjelder for damplampearmaturer fra perioden 1960-1990. Siden 2008 har det vært forbudt å ha i bruk PCB-holdige kondensator i lysarmatur. Det kan ikke utelukkes at kondensatorer fra nevnte tidsrom benyttet i elektriske motorer eller i andre sammenhenger inneholder PCB. Ved fjerning av PCB-holdige armaturer skal kondensatorene fjernes uten lekkasje og leveres til mottak for farlig avfall, eller armaturene leveres hele til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. Isolerglassruter PCB kan finnes i norske isolerglassruter produsert fra 1966 til og med 1975 eller utenlandske isolerglassruter produsert frem til 1980. PCB-holdige isolerglassruter skal håndteres forskriftsmessig og leveres godkjent mottak. Trerammer og karmer som omslutter PCB-holdige isolerglass er som regel smittet fordi PCB vandrer til omkringliggende materialer. Treverk fra isolerglassruter er klassifisert som PCB-forurenset avfall, og forbrennes i anlegg som er godkjent for forbrenning av klororganiske forbindelser. Treverk forurenset med PCB må ikke leveres til biobrenselanlegg. Fugemasse PCB ble brukt som mykner i fuger som skulle holde seg elastiske. Slike fuger kan forekomme både inne og ute. PCB kan vandre fra fugen til omkringliggende bygningsdeler. Etter utskifting av PCBholdig fugemasse kan PCB trenge inn i ny fugemasse fra betongen som omga den gamle, derfor kan nyere fugemasse også inneholde PCB i slike konsentrasjoner at det er farlig avfall. Fjerning av PCBholdig fugemasse skjer ved utfresing. Dette arbeidet setter strenge krav til sikkerhetstiltak for å verne mannskap, 3. person og miljø. Murpuss På 1960 og -70 tallet ble PCB tilsatt i mørteltilsetning og brukt bl.a. i avretting på betong- og tregulv, puss på fasaden til plasstøpte betongbygg, sårutbedring og reparasjoner i murpuss, under skiferheller på betongtrapper, flissetting og fuging, pussende betongtrapper og bassenger og fontener. Maling og lakk I bygninger fra perioden 1960-1975 eller som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden, kan det finnes PCB i maling. Det understrekes at PCB fra maling kan vandre til utenpåliggende maling, inn i vegg av murpuss/betong og til underliggende gulv. Det kan ha blitt brukt mange ulike typer maling på en vegg, deler av eller i hele rommet. Forekomster av PCB kan derfor ha blitt fortynnet. Det er derfor ikke mulig å fastslå om et positivt analyseresultat indikerer PCB i malingen, underliggende puss, eldre underliggende malingslag, betongtilsetninger eller annet. Videre er det sjelden samme konsentrasjon av PCB flere steder på en vegg selv om samme type maling er benyttet. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 Side 3 av 7
Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer Det betyr at analyseresultatene ikke fastslår en absoluttverdi for hele rommet, men en veiledende verdi. Slik maling er ofte brukt på overflater som skulle tåle fuktpåkjenning (yttervegg, kjeller, våtrom, gårdsbygninger etc.). Dette fordi PCB ga malingen en seig karakter slik at den ikke flasset av ved fukt. Maling med PCB kan derfor være svært seig. Vinylbelegg og gummilister Det er funnet PCB i vinylbelegg og gummilister. PCB har hatt funksjon som mykgjører i produktet. Man bør derfor undersøke belegg/lister som er produsert i perioden 1950-1980. 1.2.4 Klorerte parafiner Klorparafiner er en relativt stor stoffgruppe som deles i kortkjedete (SCCP), mellomkjedete (MCCP) og langkjedete (LCCP). Klorparafiner tas lett opp gjennom næringsinntak og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Det er innført et forbud mot kortkjedete klorparafiner. Klorparafiner erstattet PCB i bruk da PCB ble forbudt. Man kan derfor finne klorparafiner i de samme produktene som man fant PCB. Det antas å ha vært i bruk fra midten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet. Forekomster skal håndteres som PCB. 1.3 Tungmetaller 1.3.1 Arsen (Ar) Arsenforbindelser har vært benyttet som pigmenter/fargestoffer i maling, bl.a. gul og grønn. Fargestoffer av arsen har også vært brukt i tapeter. Denne bruken har vist seg å være svært helseskadelig, da mugg reagerer med arsen og danner giftstoffer som spres via luft og er helseskadelige for mennesker. Arsenforbindelser generelt kan være dødelige. Videre ble arsen brukt sammen med kobber og krom til trykkimpregnering av treverk. Arsen er også bruk i fugemasse og plastbaserte takbelegg som middel for å hindre vekst av alger. Arsenforekomster over grenseverdi for farlig avfall må sorteres ut og leveres til godkjent mottak. 1.3.2 Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Anvendelsen av bly er derfor sterkt redusert i de siste årene. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. En av de tidligste kjente bruksområdene av bly er som fargepigment. Flere blymineraler og blysalter har vært benyttet gjennom tidene i blant annet maling, til farging av tekstiler og i kosmetikk. Forskjellige blysalter kan benyttes for å få hvit, svart, gul, rød og oransje farge. De fleste blyfargene har stor dekkevne, men er som alle blysalter giftige. For eksempel er blyhvitt, et basisk blykarbonat, mye anvendt som fargestoff i maling. I dag benyttes bly hovedsakelig til bilbatterier og til skjerming av røntgen og radioaktiv stråling. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i forskrifter i Norge. Blyskjøter var vanlig i bruk før 1975. Ved sanering av evt. støpejernsrør må eventuelle blyskjøter sorteres ut og leveres til gjenvinning, evt. til godkjent mottak for farlig avfall. 814895-RIM-RAP-001 April 2017 Side 4 av 7