Venås bru Miljøsaneringsrapport

Transkript

1 2013 Venås bru Miljøsaneringsrapport Multiconsult AS Tone Person 26. juni 2013

2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Oppdragsparter Bakgrunn for planen Konstruksjon og lokalitet Forutsetninger METODE FOR KARTLEGGING REGISTRERINGER Polyklorerte bifenyler (PCB) og tungmetaller Kobber-krom-arsen PVC, klorforbindelser Bromerte flammehemmere (BFH) og/eller klorfluorkarboner (KFK/HKFK) Kontrollplanskjema med avfallsstoffnummer Analyserapport BILAG A Generelt om de aktuelle miljø- og/eller helseskadelige stoffene /TONP 26. juni 2013 Side 3

4 1. INNLEDNING I forbindelse med forestående riving av Venås bru i Hemsedal kommune, har Statens vegvesen Region sør - avdeling Buskerud, engasjert Multiconsult AS til å utarbeide miljøsaneringsbeskrivelse for tiltaket. Multiconsult har gjennomført en miljøkartlegging av brua, inkludert nærmeste autovern på begge sider. Formålet med kartleggingen var å avdekke og rapportere eventuelle forekomster av helseog miljøskadelige stoffer. 1.1 Oppdragsparter Følgende parter er involvert i oppdraget: Byggeier / Oppdragsgiver Firma Postadresse Kontaktperson Tlf/e-post Statens vegvesen, avdeling Buskerud Postboks 2265 Strømsø, 3003 Drammen Odd Gulaker odd.gulaker@vegvesen.no Konsulent forprosjekt Firma Postadresse Kontaktperson Tlf/e-post Multiconsult AS Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo Tone Person Befaringsdato 12. juni 2013 Deltakere befaring/kartlegging / tone.person@multiconsult.no Tone Person fra Multiconsult 1.2 Bakgrunn for planen Rapporten er utarbeidet iht. til krav i Byggteknisk forskrift 9-6 og 9-7 og inneholder miljøsaneringsbeskrivelse iht. Plan- og bygningsloven. En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om en eiendom eller konstruksjon som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helseog miljøfarlige stoffer. En slik oversikt er nødvendig for at eier skal kunne planlegge gjennomføringen av prosjektet. Innholdet skal gi godt nok underlag for søknad om igangsettingstillatelse av rive-/rehabiliteringsarbeider. 1.3 Konstruksjon og lokalitet Lokalisering samt flyfoto over undersøkelsesobjektet er vist i figur 1 og 2 nedenfor. Brua består i hovedsak av armert betong og stål. Byggeår er ikke kjent. Under befaring pågikk det reparasjonsarbeider på brua, og det var ikke mulig å befare oppå selve brua eller på sørsiden /TONP 26. juni 2013 Side 4

5 Figur 1. Lokalisering av Venås bru (kilde: Figur 2. Flyfoto over lokaliteten (kilde: Figur 3. Foto av brua fra nord mot sør (venstre), og fundament av stein uten fuger (høyre) /TONP 26. juni 2013 Side 5

6 1.4 Forutsetninger Tilgjengelig bakgrunnsmateriale har vært opplysninger gitt fra oppdragsgiver. Vi forutsetter at det er gitt all nødvendig informasjon. Undersøkelsene som er gjort i forbindelse med rapporten er basert på stikkprøver. Multiconsult påpeker også at konsentrasjoner av stoffer innad i fraksjoner kan variere. Undersøkelsene er kun utført i tilgjengelige materialer. Det tas forbehold om at det kan være ytterligere helseog miljøfarlige stoffer i/under konstruksjonen. Ved oppstart av rivning bør det vurderes om det bør tas flere prøver ved behov. Alle involverte aktører må i hele prosessen vurdere om det er behov for ytterligere kartlegging. Ved mistanke om fraksjoner med farlig avfall skal arbeidet stanses, og undersøkelser for å påvise innhold av helseeller miljøfarlige stoffer må foretas. Denne rapporten må i slike tilfeller oppdateres slik at all eventuell tilleggsinformasjon som fremkommer underveis også tas med. Multiconsult AS er ikke ansvarlig for økonomisk- eller ansvarstap som følge av forurensning som oppstår under rivningen /TONP 26. juni 2013 Side 6

7 2. METODE FOR KARTLEGGING Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i en rekke bygningsmaterialer og har blitt brukt i lengre tid. Gjennomførte kartlegging er utført med stikkprøver av materialer hvor det mistenkes forekomster av helseog miljøskadelige stoffer. Prøvetaking er basert på kjennskap til ulike materialers mulige stoffinnhold, ut fra materialtype og alder. Det er tatt ut materialprøver for kjemisk analyse hos eksternt akkreditert laboratorium. Oversikt over grenseverdier for helseog miljøfarlige stoffer er presentert i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over grenseverdier for de helseog miljøfarlige stoffer 1 Stoffgruppe Fibre Kjemikalier Type Asbest Grenseverdi for 2, 3, 4 farlig avfall ppm eller mg/kg Alltid arbeidsmiljøproblem Normverdi 5,6 ppm eller mg/kg Alltid arbeidsmiljøproblem HKFK / KFK Kommentar Miljøsaneres (eller forsegles og merkes), uavhengig av konsentrasjon. PCB ,01 Sum av 7 stk PCB-forbindelser Pentaklorfenol (PCP) ,006 Klorerte parafiner 2500 Bromerte flammehemmere ,08 Antimontrioksid (flammehemmer) Arsen Bly Nikkel Kadmium ,5 Tungmetaller Andre forbindelser EE-avfall Sink Kobber-Krom-Arsen (CCA) Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall Krom Krom VI 1000 Krom III Kvikksølv Ftalater DEHP 5000 DBP 5000 BBP 2500 Brom 1000 Antimon 2500 PAH 16 EPA 2500 PAH Enkeltforbindelser 1000 Benzo(a)pyren , ,1 Olje Radioaktive forbindelser Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall Elektrisk og elektronisk avfall Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall Pentabromdifenyleter (Penta-BDE), oktabromdifenyleter(okta- BDE), dekabromdifenyleter(deka-bde), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A (TBBPA) Blysulfokromatgul, Blykromat og Blusulfomolybdatkromat kan også forårsake kreft ved innånding og er farlig avfall ved konsentrasjoner av hvert enkelt stoff på 1000 mg/kg Kadmiumfluorid og kadmiumklorid er farlig avfall ved konsentrasjoner av hvert enkelt stoff over 100 mg/kg Dietylheksylftalat Dibutylftalat Benzylbutylftalat Sum av 16 PAH-forbindelser bl.a. benzo(a)pyren. De enkelte PAH-forbindelsene unntatt benzo(a)pyren Den giftigste av PAH-forbindelsene 1 Se Bilag A for utfyllende informasjon om de forskjellige stoffene. 2 Nedre grenseverdi for Tiltaksklasse 5 iht. KLIFs veileder; Helsebaserte tiltaksklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 3 Kilde: Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, rapport Norconsult mars Kilde: Stofflisten, liste over helseog miljøfarlige stoffer. 5 Kilde: Forurensningsforskriften FOR Øvre grenseverdi for Tiltaksklasse 1 iht. KLIFs veileder; Helsebaserte tiltaksklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) /TONP 26. juni 2013 Side 7

8 3. REGISTRERINGER Registrerte/undersøkte forekomster og saneringstiltak er vist i de neste kapitlene. All håndtering av farlig avfall må utføres av firma med erfaring og godkjenning innen miljøsanering. Firmaet skal selv utarbeide sikker jobbanalyse (SJA), samt SHA (HMS)-plan for gjennomføring av sanering og rivingsarbeider. Riveentreprenøren er ansvarlig for at mennesker og miljø ikke utsettes for helseog/eller miljøfarlige stoffer som fjernes fra bygget. Gul farge indikerer lettere forurenset avfall (over grense for normverdien og under grense for farlig avfall) og grønt betyr rene materialer (masser). Rød merking indikerer farlig avfall. Detaljert/fullstendig analyserapport er gitt i kapittel Polyklorerte bifenyler (PCB) og tungmetaller Reg. nr. 1 Plassering Avfallsstoffnummer Generelt i konstruksjonen 3110 Bygningsdel Prøve nr. Betongdekke 1 Kommentar/ saneringstiltak Kommentar: Prøvelokalitet/ materiale Betongdekke på oversiden av bru Betong kan inneholde PCB og tungmetaller. Ved befaring var det ikke tilgang til å ta prøver, men det ble tatt ut en betongbit fra avskavet betong fra toppdekket. Prøvesvar: Betongen inneholder ikke PCB eller tungmetaller over normverdi. Betongen er ren. Saneringstiltak: Betongen leveres til godkjent mottak som rene masser/ gjenvinning. Alternativt kan de brukes til fyllmasser, etter at armering er fjernet. Prøveresultat PCB: Ikke påvist TM: Ikke påvist Prøvepunkt 1 - betongdekke Registrert/undersøkt stoff Ca. mengde Polyklorerte bifenyler (PCB) 50 m³ Tungmetaller (TM) Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato/sign) /TONP 26. juni 2013 Side 8

9 Reg. nr. Avfallsstoffnummer Plassering Registrert/undersøkt stoff Ca. mengde Bærekonstruksjon under brua 2700 Metallisk avfall >8 tonn Bygningsdel Bæresøyler i malt stål Prøve nr. Kommentar/ saneringstiltak Kommentar: Prøvelokalitet/ materiale Prøveresultat Det ble registrert malte bæresøyler i stål. Saneringstiltak: Stålet leveres til gjenvinning/omsmelting. Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato/sign) 2 Gråmalt stål på undersiden av brua. Rekkverk av umalt stål, samt autovern /TONP 26. juni 2013 Side 9

10 3.1 Kobber-krom-arsen Reg. nr. 3 Avfallsstoffnummer Plassering Registrert/undersøkt stoff Ca. mengde Påler til autovern 7098 Kobber-krom-arsen (CCA) >20 lm Bygningsdel Prøve nr. Trevirke 2 Kommentar/ saneringstiltak Kommentar: Prøvelokalitet/ materiale Trepåle på nordsiden av brua Det ble registrert påler på begge sider av brua, nedfelt i bakken som støtte for autovern. Trevirke kan være impregnert med en sammensetning av kobber-krom og arsen (CCA), eller kun kobber-krom. Dersom trevirket inneholder CCA, er det definert som farlig avfall. Prøvesvar: Det ble påvist høye verdier av arsen, kobber og krom. Trevirket er CCAimpregnert og farlig avfall. Saneringstiltak: Trevirke som fjernes, sorteres ut og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Prøveresultat CCA: Farlig avfall Trepåler ved autovern Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato/sign) Prøvepunkt 2 Trepåle. Trevirket er farlig avfall /TONP 26. juni 2013 Side 10

11 3.2 PVC, klorforbindelser Reg. nr. 4 Plassering Avfallsstoffnummer Drensrør inni konstruksjonen 7158 Bygningsdel Prøve nr. Prøvelokalitet/ materiale Prøveresultat Plastrør Kommentar/ saneringstiltak Kommentar: Det ble registrert flere drensrør i plast på undersiden av brua. Plastrør inneholder klor. Det finnes ingen grenseverdi for farlig avfall mht. klor, men klorholdig avfall anbefales levert som farlig avfall. Saneringstiltak: Plastrør leveres som egen fraksjon til godkjent mottak som farlig avfall. Registrert/undersøkt stoff Ca. mengde PVC, evt. andre >10 lm klorforbindelser Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato/sign) Drensrør på undersiden av brua. Drensrør i plast /TONP 26. juni 2013 Side 11

12 3.3 Bromerte flammehemmere (BFH) og/eller klorfluorkarboner (KFK/HKFK) Reg. nr. 5 Plassering Markisolasjon (forbehold) Bygningsdel Markisolasjon, ekspandert polystyren (EPS)/ekstrudert polystyren (XPS) Prøve nr. Kommentar/ saneringstiltak Kommentar: Prøvelokalitet/ materiale Avfallsstoffnummer Prøveresultat EPS eller XPS (isopor) kan inneholde Bromerte flammehemmere. XPS kan i tillegg inneholde KFK/HKFK. Det ble ikke registrert markisolasjon under befaringen, men det må tas forbehold om at det kan avdekkes under riving. Saneringstiltak: Dersom isolasjon avdekkes, må det sorteres ut og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Alternativt kan det prøvetas for å bekrefte/avkrefte innhold av BFH og/eller HKFK/KFK. Dersom det avdekkes mindre mengder, anbefales å levere det som farlig avfall uten prøvetaking (forholdsvis kostbar analyse). Registrert/undersøkt stoff Bromerte flammehemmere (BFH) Klorfluorkarboner (KFK/HKFK) Fjernet og ført i sluttrapport til avfallsplan (Dato/sign) Eksempel på EPS-isolasjon. (Bilde fra tilsvarende oppdrag, Multiconsult 2012) Ca. mengde - Eksmepel på XPS-isolasjon. Den er ofte lilla eller blå. (Bilde fra tilsvarende oppdrag, Multiconsult 2012) /TONP 26. juni 2013 Side 12

13 4. Kontrollplanskjema med avfallsstoffnummer Utførende: Gnr / bnr: 58/85 Adresse: Embretsfoss kraftverk, 3340 Åmot eg. nr. Avfalls- Produkter Etasje / rom / plassering stoff nr Farlig avfall / Materiale / Farlig stoff Antall/Mengde (omtrentlig) Enhet Kommentar Merket Fjernet / utført Kontr Påler til autovern Kobber-krom-arsen i trevirke >20 lm Drensrør inni konstruksjonen Markisolasjon PVC, evt. andre klorforbindelser i plastrør Bromerte flammehemmere i EPS/XPS isolasjon (isopor) >10 lm - Forbehold 9999 Sammensatte bygningsdeler som kan og bør ombrukes / gjenvinnes / er rent materiale Generelt i konstruksjonen Betong 50 m³ Metallisk avfall Malt og umalt stål >8 tonn Gjenvinnes Merket / Fjernet / Utført: Her signerer den som gjør selve jobben Kontr.: Her signerer byggeleder e.l. hos utførende entreprenør /TONP 26. juni 2013 Side 13

14 5. Analyserapport /TONP 26. juni 2013 Side 14

15 813307/TONP 26. juni 2013 Side 15

16 813307/TONP 26. juni 2013 Side 16

17 M U L T I C O N S U L T BILAG A Generelt om helseog miljøfarlige stoffer Dette vedlegget gir utdypende informasjon om de aktuelle stoffene. Kjemikalier Klor Klor og klorforbindelser er og har vært mye brukt. Den viktigste bruken er som industrikjemikalie i produksjonen av PVC, i vannrensing, løsemidler og blekemidler. Klor brukes dessuten mye ved bleking av papirmasse og også ved gjenvinning av papir. Innen farmasi benyttes klorholdige kjemikalier under produksjonen. Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) Produktforskriften angir at det er forbudt å omsette/ etterfylle med ny (ikke brukt/gjenvunnet) HKFK fra og med 1.januar Det er derimot tillatt å etterfylle med brukt eller gjenvunnet HKFK frem til 31.desember Det har vært ulovlig å importere produkter med KFK til Norge siden Både selve kjølemediet og isolasjonen rundt kjøleskap og frysere inneholder KFK, isolasjonen inneholder opptil fem ganger så mye som kjølekretsen. Alle gamle kjøleskap og frysere (med unntak av de riktig gamle, lydløse ammoniakkskapene) inneholder KFK. Det er leveringsplikt for KFK og haloner etter paragraf 12 i KFK-forskriften. Ved sanering må fastmonterte kjølemedier fjernes av kuldeentreprenør og leveres til spesialmottak. Løse enheter (kjøleskap og frysere) fraktes til kommunalt mottak for avtapping. Man må unngå tøff behandling som kan føre til lekkasje på kjølekretsen. Veggelementer i kjøle- og fryserom samt leddporter kan inneholde isolasjonsskum som er fylt med klorfluorkarboner (KFK). Dette gjelder sannsynligvis alle porter produsert før Alle typer skumplastmaterialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Polyklorerte Bifenyler (PCB) PCB er en gruppe kjemiske stoffer med store helseog miljøfarlige effekter. PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. PCB kom på markedet i ca Man må derfor være obs på PCB i konstruksjoner som er oppført eller rehabilitert i perioden PCB er svært helseog miljøfarlig. Det er det viktig at man håndterer dette avfallet riktig. Sanering av PCB skal utføres av godkjent firma og PCB-holdig avfall skal leveres til godkjent mottak. PCB-holdig avfall omfattes av Forskrift om farlig avfall og Forurensningsloven. Styret for Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall har utarbeidet en PCB-veileder i samarbeid med SFT (4.utgave revidert mai 2009) og dette dokumentet gir viktig opplysninger over PCB i bygningsmasse og tilknyttet regelverk. Vanlige bruksområder har vært: - kondensatorer i lysrørarmaturer - isolerglassruter - myke fugemasser

18 M U L T I C O N S U L T BILAG A - murpuss/avrettingsmasse - maling - gulvbelegg av vinyl og gummilister Polyvinylklorid (PVC) PVC er ikke definert som farlig avfall i dag, men inneholder ofte andre stoffer som er definert som farlig avfall. Eksempler kan være kadmium, bly, krom, flammehemmere og mykgjørere. PVC danner også saltsyre ved forbrenning. PVC brukes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg, gulvlister, trappeneser mm. og kan inneholde stabilisatorer som kadmium, bly, krom, flammehemmere og mykgjørere. Selv ved PVC-produkter som ikke inneholder farlig avfall, bør man kildesortere fraksjonene og levere disse til gjenvinning eller godkjent deponi. Ved innhold av farlig avfall skal produktet leveres til godkjent mottak for det gitte stoffet. Klorerte parafiner Klorparafiner er en relativt stor stoffgruppe som deles i kortkjedete (SCCP), mellomkjedete (MCCP) og langkjedete (LCCP). Klorparafiner tas lett opp gjennom næringsinntak og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Det er innført et forbud mot kortkjedete klorparafiner. Klorparafiner erstattet PCB i bruk da PCB ble forbudt. Man kan derfor finne klorparafiner i de samme produktene som man fant PCB. Det antas å ha vært i bruk fra midten av 70-tallet til midten av 90- tallet. Forekomster skal håndteres som PCB. Tungmetaller Arsen (Ar) Arsenforbindelser har vært benyttet som pigmenter/fargestoffer i maling, bl.a. gul og grønn. Fargestoffer av arsen har også vært brukt i tapet. Denne bruken har vist seg å være svært helseskadelig, da mugg reagerer med arsen og danner giftstoffer som spres via luft og er helseskadelige for mennesker. Arsenforbindelser generelt kan være dødelige. Videre ble arsen brukt sammen med kobber og krom til trykkimpregnering av treverk (se kobber krom arsen under). Arsen er også bruk i fugemasse og plastbaserte takbelegg som middel for å hindre vekst av alger. Arsenforekomster over grenseverdi for farlig avfall må sorteres ut og leveres til godkjent mottak. Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helseog miljøeffekter. Anvendelsen av bly er derfor sterkt redusert i de siste årene. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. En av de tidligste kjente bruksområdene av bly er som fargepigment. Flere blymineraler og blysalter har vært benyttet gjennom tidene i blant annet maling, til farging av tekstiler og i kosmetikk. Forskjellige blysalter kan benyttes for å få hvit, svart, gul, rød og oransje farge. De fleste blyfargene har stor dekkevne, men er som alle blysalter giftige. For eksempel er blyhvitt, et basisk blykarbonat, mye anvendt som fargestoff i maling. I dag benyttes bly hovedsakelig til bilbatterier og til skjerming

19 M U L T I C O N S U L T BILAG A av røntgen og radioaktiv stråling. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i forskrifter i Norge. Blyskjøter var vanlig i bruk før Ved sanering av evt. støpejernsrør må eventuelle blyskjøter sorteres ut og leveres til gjenvinning, evt. til godkjent mottak for farlig avfall. Brom (Br) Ulike farlige bromforbindelser har vært brukt i flere ulike materialer. Man kan nevne: - tilsetning i blyholdig bensin. - pesticider (sprøytemidler). - i brannslukningsapparater. - i brannhemmende stoffer i tekstiler og plast. - i halogenpærer. Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. De er blant annet brukt i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. Et annet bruksområde er neoprencellegummi. Cellegummi er isolasjon som hovedsakelig benyttes til rørisolasjon i bygninger og rørgater. Cellegummien inneholder bromerte flammehemmere med egenskaper som gjør at cellegummien holder fasongen, gjøres mindre brennbar og ikke trekker inn vann eller smuldrer opp. Fra ca. år 2004 fantes det imidlertid alternativer av cellegummi uten bromerte flammehemmere. Gulvtepper (heldekkende tepper, laget av syntetiske materialer) kan også inneholde flammehemmere. Dette gjelder både skumplasten på undersiden av teppet og teppet i seg selv. Iht. forskrift om farlig avfall skal heldekkende gulvtepper leveres inn som farlig avfall i egen fraksjon, med mindre det kan dokumenteres at de ikke inneholder flammehemmere. Flere av stoffene i bromerte flammehemmere har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse. Stoffene er vanskelig å bryte ned, og samler seg opp i både mennesker og natur. Bromerte flammehemmere er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. Målsettingen er at utslippene skal reduseres vesentlig snarest mulig. Kadmium (Cd) Bortsett fra som fargepigment var anvendelsen av kadmium ganske begrenset fram til midten av tallet, men fra ca årene fikk metallet og dens forbindelser flere nye anvendelser. Kadmium ble mye benyttet som korrosjonsbeskyttende belegg på jern og stål. Kadmiumforbindelser kan også benyttes til å stabilisere plast, i bilderør i tver, samt som loddemetall for å sammenføye rør og elektriske komponenter. Kadmium er også brukt som fargepigment i maling. Slike forekomster gir ofte en lavforurensning, men ikke farlig avfall. Metallet er også bruk i NiCd-batterier. Disse leveres som EE-avfall. De fleste kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. Kadmium mistenkes også for å være kreftfremkallende. Norske miljøvernmyndigheter vedtok en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og kadmium er oppført på myndighetenes prioritetsliste.

20 M U L T I C O N S U L T BILAG A Kobber-Krom-Arsen (CCA) Trykkimpregnert trevirke Det har lenge blitt brukt store konsentrasjoner arsenikk til trykkimpregnering av tre mot forråtnelse og soppdannelse. I dag er denne bruken ikke tillatt; i stedet trykkimpregneres tre med kobberforbindelser som gir opphav til den kjente grønne fargen på slikt trevirke. Selv om undersøkelser viste at arsen ble vasket ut og dermed forhøyet arsenkonsentrasjoner i områder nær tømmer behandlet på denne måten, er hovedproblemet bruk av dette trevirket til oppvarming. Asken inneholder store konsentrasjoner svært giftig arsen. Etter 2002 blir treverket impregnert med kobber alene. Trykkimpregnerte materialer med CCA skal ikke brennes på bygg- eller anleggsplass. Materialene skal leveres på godkjent avfallsanlegg i egne fraksjoner. Krom I naturen foreligger krom stort sett som tre- og seksverdig. Krom danner lett forbindelser med andre stoffer. Kromforbindelser er tungt nedbrytbare og kan i varierende grad bioakkumuleres i organismer. Enkelte forbindelser kan være meget giftige for vannlevende organismer. Spesielt heksavalent krom (kromvi) er kreftfremkallende og allergifremkallende. Kvikksølv Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet. Kvikksølv har evne til å oppkonsentreres i næringskjeden og har lang biologisk halveringstid. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og kvikksølv er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser har vært benyttet bl.a. i lysstoffrør, sparepærer, elektriske kontakter og batterier, i utstyr og instrumenter som barometer, termometer, luftpumper, UV-lamper o.a. I de arealene hvor det er / har vært lokaler til kjemiundervisning på skoler kan knuste termometre med kvikksølv være skylt ut via vannlås/sluk. Alle vannlåser/sluk (foruten sluk til dusj) fra slike rom som skal rives må tømmes og rengjøres. Firmaet som skal utføre jobben må dokumentere at de har tidligere erfaringer med tømming og rengjøring av vannlåser/sluk mhp. kvikksølv.