813009A/ lin August 2011

MILJØKARTLEGGING NES TUNNEL Miljøkartlegging for rehabilitering 813009A/ lin August 2011 AS Drammen

Lesenøkkel: Denne rapporten har lesere med vidt forskjellige utgangspunkt. Det er derfor sortert ut kapitler som er spesielt viktige for den enkelte leser. Sorteringen er IKKE en fraskrivelse av ansvaret for å ha lest rapporten. Lesergruppe: Myndigheter / kommune / fylke Tiltakshaver / Multiconsults oppdragsgiver Utførende og kontroll av utførende Symbol til lesehjelp: Innhold Miljøsaneringsbeskrivelsen gjelder... 5 Miljøkartleggingen er gjennomført av... 5 1. Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Orientering om tiltaket/oppdraget... 6 1.3 Begrensninger og forutsetninger... 6 2. Eiendoms- og bygningsbeskrivelse... 7 3. Utførte undersøkelser... 8 3.1 Innledende arbeid... 8 3.2 Feltarbeid... 8 3.3 Laboratoriearbeid... 8 4. Resultater... 9 4.1 Resultatpresentasjon... 9 4.2 Fibre... 9 4.2.1 Muggsopp... 9 4.3 Kjemikalier... 10 4.3.1 Polyklorerte bifenyler (PCB)... 10 4.3.2 Tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Ni, Pb, Zn og Hg)... 11 4.3.3 Bly (Pb)... 13 4.3.4 Brom (Br)... 13 4.3.5 Kobber... 14 4.3.6 Nikkel / Kadmium... 14 4.3.7 Klor total... 14 4.4 Andre forbindelser... 15 4.4.1 Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)... 15 4.4.2 Klorfluorforbindelser (KFK/HKFK)... 15 4.4.3 Radioaktive forbindelser... 16 4.4.4 Ftalater... 16 4.4.5 Olje... 17 4.5 Elektrisk og elektronisk avfall... 17 5. Sammendrag og krav til fjerning og håndtering av helse- og miljøfarlige forhold og stoffer... 18 6. Lov- og regelverk... 21 6.1 Helse og miljøfarlige stoffer bestemmes / klassifiseres etter følgende:... 21 6.2 Grenseverdier for de mest omtalte stoffene... 22 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 3 av 22

Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Fotodokumentasjon Miljøkartleggings metodikk Miljøsaneringsveiledning Analyserapport for bygningsmaterialer, analyserapport for tunnelstøv 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 4 av 22

Miljøsaneringsbeskrivelsen gjelder Adresse Postnr. Poststed E16-Nes 3531 KROKKLEIVA Byggeår Rehab. år Berørt BRA Type bygning (bolig / garasje / uthus / 1988 m² 44 Veg- og trafikktilsynsbygning Rehabilitering Riving Miljøkartleggingen er gjennomført av Firma Telefon (dagtid) Mobiltelefon Organisasjonsnummer Multiconsult AS 21 58 50 00 47 928 929 NO 910 253 158 MVA Adresse Strømsø torg 9 Postnr. 3044 Poststed DRAMMEN Navn Linda Margery Nordstrøm E-postadresse lin@multiconsult.no Kompetansen til den som har utført kartleggingen: Gjennomført kurs i miljøkartlegging av bygninger: Annen kompetanse (beskriv): Ja Flere kurs innen miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse. Gjennomført mange oppdrag innen miljøkartlegging av bygg og andre miljørelaterte oppdrag. Utdannet miljørettet bioteknolog og kjemiker. Lang erfaring i prøvetaking og arbeid med laboratorieanalyser. Nei 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 5 av 22

1. Innledning 1.1 Bakgrunn Krav til miljøkartlegging og -sanering ble fra 1. juli 2010 fastlagt i forskrifter til ny plan- og bygningslov - byggteknisk forskrift kapittel 9, og byggesaksforskriften kapittel 8, 12, 13 og 15. Det er stilt krav om miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan i rive- og rehabiliteringstiltak hvor bl.a. bruksareal (BRA) overskrider 100 m² eller konstruksjoner som avgir over ti tonn avfallsmasse. Formålet med kartlegging og registrering er å avdekke og rapportere eventuelle helse- og miljøfarlige stoffer som kan være skadelige i forbindelse med rehabilitering/riving og avfallshåndtering. Beskrivelsen inneholder en detaljert fortegnelse over konstruksjonsdeler / -installasjoner som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Beskrivelsen må leses i sammenheng med avfallsplanen for det samme tiltaket. En evt. sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Alt farlig avfall skal deklareres. Det er utarbeidet et deklarasjonsskjema som kan fås hos Norsas AS. Se også www.norsas.no. 1.2 Orientering om tiltaket/oppdraget I forbindelse med rehabilitering av Nes tunnel i Buskerud, er Multiconsult AS engasjert av Statens vegvesen, Vegseksjon Buskerud, for å utarbeide miljøsaneringsbeskrivelse for tiltaket. På grunnlag av kartleggingen er det utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 9. 1.3 Begrensninger og forutsetninger Multiconsult AS har gjennom tilgjengelig informasjon, forsøkt å avdekke muligheten for helse- og miljøfarlige stoffer i tunnelen. Våre undersøkelser bygger på opplysninger oppgitt av oppdragsgiver, i henhold til telefonsamtaler og skriftlig kommunikasjon. Det forutsettes at de opplysninger vi har fått er korrekt, og at det ikke mangler vesentlige opplysninger. Vi tar forbehold om mulige forhold som ikke skulle være fremkommet ved denne kartleggingen. Miljøkartleggingen er basert på befaring og undersøkelse av tilgjengelige områder. Det er foretatt mindre destruktive inngrep. Det tas forbehold om at det kan foreligge helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmasse som ble ikke avdekket under denne miljøkartleggingen. Enhver som river eller rehabiliterer en konstruksjon må fortløpende vurdere muligheten for at helse- og miljøfarlige stoffer kan være tilstede. Dersom det er mistanke om at det eksisterer helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassene som håndteres, må arbeidet stanses, og det må tas forholdsregler ved videre sanering, Multiconsult AS er ikke ansvarlig for økonomisk tap eller ansvarstap som følge av forurensning som oppstår under rivingen. Miljøkartlegging er utført på områder som er definert av oppdragsgiver. Beskrivelse av miljøkartlagte områder er gitt i kapittel 2. Det er ikke kommentert andre arealer enn de som er avtalt. 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 6 av 22

Dersom planlagt arbeid skal endres utover det som ble angitt av oppdragsgiver som grunnlag for dette oppdraget, bør det utføres en revisjon av denne miljøkartleggingsrapporten for å ta hensyn til endringene. Registrering av helse- og miljøfarlige stoffer i tunnelen tar utgangspunkt i stikkprøver og gir derfor ikke grunnlag for en uttømmende oversikt over samtlige helse- og miljøfarlige stoffer i konstruksjonen. Miljøkartleggingen forutsetter at stikkprøver fra tilsvarende eller tilsynelatende like bygningsmaterialer (f.eks gulvbelegg og maling som er lagt i samme tidsom) er representativ for slik masse. Det tas forbehold om at innhold i liknende masse kan variere. 2. Eiendoms- og bygningsbeskrivelse Tunnelen ligger på E16 i Hole, Buskerud, og er 1270 m lang. Tunnelen ble oppført i 1988, og består av betong, PE-skum og sprøytebetong. Tunnelen inneholder to tekniske rom. 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 7 av 22

3. Utførte undersøkelser 3.1 Innledende arbeid Det foreligger ikke relevant tilgjenglig informasjon om tidligere kartlegging av miljøgifter i tunnelen. 3.2 Feltarbeid Det ble foretatt befaring av tunnelen den 5. juli 2011. Befaringen ble utført av sivilingeniør Linda Nordstrøm i Multiconsult AS. Det er utført fotodokumentasjon på prøvetakingssteder og for øvrig av tunnelen (vedlegg 1). Kartleggingen er basert på visuell registrering av helse- og miljøskadelige stoffer, stikkprøvekontroller og mindre destruktive inngrep med kniv, hammer og meisel eller lignende. 3.3 Laboratoriearbeid På bakgrunn av observasjoner under befaringen ble det valgt å analysere totalt 12 representative prøver. Maling og betong ble analysert for de vanligste uorganiske miljøgiftene (arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn)) og de organiske miljøgiftene polyklorerte bifenyler (PCB) for utelukking. Gulvbelegg i tekniske rom ble prøvetatt for ftalater. Prøvene ble sendt til akkreditert firma (ALS) for kjemisk analyse. 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 8 av 22

4. Resultater 4.1 Resultatpresentasjon I de neste kapitlene vil det bli gitt en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffene som ble funnet ved miljøkartleggingen. En detaljert beskrivelse av de ulike stoffene og hvor de kan opptre, samt risiko og krav til avfallshåndtering er gitt i vedlegg 3. Aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer er presentert i Tabell 4-1 fordelt i følgende kategorier: Tabell 4-1: Oversikt over aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer generelt Fibre Kjemikalier Tungmetaller Andre forbindelser EE-avfall Asbest Mineralull Muggsopp HKFK / KFK PCB PCP PVC Arsen Bly Brom Kadmium Kobber-Krom- Arsen (CCA) Krom Kvikksølv Nikkel PAH Olje Ftalater Radioaktive forbindelser Elektrisk og elektronisk avfall Hvordan selve miljøsaneringen skal gjennomføres med avfallshåndtering er beskrevet i de følgende kapitlene. For ytterligere detaljert informasjon om miljøsaneringsveiledning er dette å finne i vedlegg 3. For detaljer vedrørende miljøprøvetakingsmetodikk er dette å finne i vedlegg 2. For rehabiliteringsobjektet med detaljer (foto, beskrivelser) vises det til vedlegg 1. Analyserapport er gitt i vedlegg 4. Kap. 4.2 omhandler stoffene aktuelle for Nes tunnel. 4.2 Fibre 4.2.1 Muggsopp Det må tas forbehold om avdekking av muggsopp ved rivningsarbeidet. Ved sanering skal større områder infisert av muggsopp, behandles som asbest. Muggsopp produserer mykotoksiner. Toksiner fra mugg og andre mikroorganismer kan være ekstremt giftige. Muggsopp omtales som levende asbest ettersom det er så skadelig. Alle muggsoppinfiserte materialer må fjernes, emballeres og kastes. Muggsoppinfiserte flater og tilstøtende flater som kan tenkes å ha vært i kontakt med muggsoppinfiserte materialer må rengjøres mekanisk. All synlig vekst av muggsopp må fjernes. Den mekaniske rengjøringen bør kombineres med bruk av et effektivt desinfiserende middel, for eksempel 5% klorinoppløsning (1 del klorin av handelsvare og 19 deler vann). Avfallshåndtering muggsopp Muggsopp utgjør kun fare for personer som skal utføre saneringen. Bruk av verneutstyr som friskluftsmaske og engangsdress anbefales. Ved store mengder, anbefales sanering som for asbest. 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 9 av 22

4.3 Kjemikalier 4.3.1 Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. De ble forbudt i Norge i 1979 men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. Da tunnelen slik den fremstår i dag, er fra 1988, skal det ikke finnes PCB-holdig materiale i tunnelen. Det ble likevel prøvetatt for å dokumentere fravær, dette pga store mengder med betong. Under miljøkartleggingen ble de følgende bygningsmaterialer vurdert: Lysarmaturer med kondensator Det ble opplyst at alle lysarmaturer i tunnelen og tekniske rom er fra etter 1980, og ingen kondensatorer er PCB-holdige. Betong Det ble registrert underliggende lag av armert betong, samt sprøytebetong utenpå PEskum. Det ble prøvetatt begge typer betong for å avkrefte innhold av PCB (dette pga store mengder). Det ble ikke påvist PCB over deteksjonsgrensen i indre eller ytre betong-lag. Resultater er vist i tabell 4.2. Maling Det ble registrert maling på tunnelvegg, mye avslitt. Usikkert hvor mye av tunnel som har vært malt. Malingen ble testet for PCB. Det ble ikke påvist PCB over deteksjonsgrensen i prøvene. Det ble tatt prøver av maling i teknisk rom, da vegger og gulv var malt. Det ble ikke påvist PCB i maling i noen av prøvene. Se resultater i tabell 4.2. NB. Det ble tatt prøver av tungmetaller i tilsvarende maling- og betongprøver. Det må tas hensyn til resultatene også fra disse, før endelig beslutning om sanering og levering tas. Se kap. 4.3.2. Oppsummering analyser av PCB Tabell 4.2 Oppsummering analyser av PCB. Verdier over grense for følsom arealbruk (0,01 ppm), ansees lavforurenset. Grenseverdi for farlig avfall er 50 ppm. Prøvenummer Lokalitet Prøve Innhold PCB sum7 (mg/kg) 1 Tunnelvegg Mørk grå ytre betong (sprøytebetong) 4 Tunnelvegg Lys grå ytre betong 6 Teknisk rom 1, vegg 8 Teknisk rom 1, gulv <0,01 (sprøytebetong) <0,01 Hvit maling <0,01 Grå maling <0,01 11 Tunnelvegg Hvit maling <0,01 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 10 av 22

NB. Samtlige prøver tatt av maling, ble også analysert for tungmetaller. Det ble påvist tungmetaller i samtlige prøver. Se kap 4.3.2. 4.3.2 Tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Ni, Pb, Zn og Hg) Det ble registrert betong og maling/puss som kan inneholde tungmetaller. Det ble tatt et representativt antall analyser. Se resultater i tabell 4.3. Betong Det ble tatt prøve av tungmetaller i betong i tunnelen, pga evt. smitteeffekt fra tidligere malte flater i tunnelen. Det ble tatt prøve av indre og ytre betong-lag, og ikke påvist forurensning av tungmetaller. Se resultater i tabell 4.3. Maling Det ble tatt et representativt antall analyser av maling mht. tungmetaller i tunnelvegg og teknisk rom. Det ble funnet konsentrasjoner av tungmetaller i en av prøvene (hvit maling på vegg i teknisk rom, prøve nr 7), men ikke over grensen for farlig avfall. Prøven inneholdt overskridelse av sink, og malingen er lavforurenset. De resterende prøvene inneholdt ikke tungmetaller over grensen for følsom arealbruk. Tunnelstøv Det ble tatt prøve av tunnelstøv og analysert for tungmetaller. Det ble påvist sink over deteksjonsgrensen, men ikke i nivå over grense for farlig avfall. Støvet er lavforurenset med sink. Det er også tatt olje- og PAH-analyse av støvet, se også resultater for dette under. Oppsummering analyser av tungmetaller Tabell 4.3 Oppsummering analyser av tungmetaller. Verdier med gul merking er overskridelse av normtall (lavforurenset). Prøvenummer Lokalitet Prøve Innhold Metaller (mg/kg) 2 Tunnelvegg Mørk grå betong, ytre lag (sprøytebetong) As 3,82 Cd 0,17 Cr 32,3 Cu 34 Hg <1 Ni 15,9 Pb 16,3 Zn 155 5 Tunnelvegg Lys grå betong, indre lag As 7,18 Cd <0,1 Cr 43,9 Cu 22,1 Hg <1 Ni 21,7 Pb 6,4 Zn 23,1 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 11 av 22

Prøvenummer Lokalitet Prøve Innhold Metaller (mg/kg) 7 Teknisk rom 1, vegg Hvit maling As <3 Cd 0,14 Cr 6,76 Cu 5,38 Hg <1 Ni 3,51 Pb 11,6 Zn 390 9 Teknisk rom 1, gulv Grå maling As <3 Cd <0,1 Cr 14,3 Cu 7,32 Hg <1 Ni 6,63 Pb 8,59 Zn 43,8 12 Tunnelvegg Hvit maling As <3 1A I tunnel sprekker og langs vegg bak teknisk rom Cd 0,12 Cr 15,2 Cu 15,1 Hg <1 Ni 2,22 Pb 30,9 Zn 99,3 Støv As 2,47 Cd 0,11 Cr 14,2 Cu 66,2 Hg <0,2 Ni 10,5 Pb 11,9 Zn 436,0 Avfallshåndtering Tungmetaller Lavforurenset masse: Ved innhold av tungmetaller i malt betong, kan tungmetallene vandre innover i betong/puss (opptil ca 2 cm). Maling og puss inntil 2 cm leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. Maling med tungmetaller over grensen for farlig avfall, slipes av inntil 2 cm og leveres til mottak for farlig avfall. Evt leveres hele massen som farlig avfall. Tungmetaller må ikke spres til grunnen. 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 12 av 22

4.3.3 Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøskadelig effekter. Under miljøkartleggingen ble de følgende bygningsmaterialer vurdert: Kabelkasser Det ble registrert kabelkasser i teknisk rom. kablekasser inneholder bl.a. bly og andre miljøgifter, og ansees å være farlig avfall. Alle kablekassene leveres som farlig avfall, til sammen ca 5-6 lm. 4.3.4 Brom (Br) Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. Ny og eldre isolasjon av ekspandert polystyren (EPS) og ekstrudert polystyren (XPS) og cellegummi kan innholde store mengder bromerte flammehemmere. Isolasjonen finnes i bygg, vei- og jernbaneanlegg. Bromerte flammehemmere brukes også i PEskummatter i tunneler. Flere av stoffene har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for helse og miljø. Under miljøkartleggingen ble det vurdert følgende bygningsmaterialer: Cellegummi Neopren cellegummi brukes bl.a. som isolasjon utenpå rør og tanker, og inneholder bromerte flammehemmere. Det ble registrert 1-3 løpemeter med neopren cellegummi på utsiden av tekniske rom. Cellegummien leveres til mottak for farlig avfall. PE-skum Det ble registrert innhold av PE-skum bak sprøytebetong i tunnelveggen. Denne ble analysert for bromerte flammehemmere. Det ble påvist bromerte flammehemmere i skummet, over grensen for farlig avfall ( 0,25% eller 2500 mg/kg). Kravet gjelder konsentrasjon av hvert enkelt stoff; HBCDD, penta-bde, okta-bde, deka-bde, TBBPA. Resultat er vist i tabell 4.4. Tabell 4.4 Analyse av bromerte flammehemmere i PE-skum. Verdier over grense for 0,25% av enkeltstoffer, ansees være farlig avfall. Verdi over grense for farlig avfall er merket med rødt. Prøvenummer Lokalitet Prøve Innhold BHF(mg/kg) 3 Tunnelvegg Hvitt PE-skum 16 000 *) *) Det ble påvist flammehemmeren tetrabrombisfenol A (TBBPA). Andre flammehemmere ble ikke påvist over deteksjonsgrensen. Avfallshåndtering brom Materiale som inneholder bromerte flammehemmere skilles ut under miljøsanering som egen fraksjon og leveres til mottak for farlig avfall. 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 13 av 22

4.3.5 Kobber Kobber finnes i både vann ledninger samt elektriske produkter og installasjoner. Under miljøkartleggingen ble følgende registrert: Elektriske utstyr og produkter Elektrisk utstyr kan innholde bl.a. kobber. Tekniske rom inneholder slikt utstyr med kobber. Leveres som EE-avfall. Frittliggende kobberrør Evt frittliggende kobberrør utsorteres til gjenvinning. Avfallshåndtering kobber Ved sanering bør metallisk kobber sorteres ut som egen fraksjon og leveres fortrinnsvis til gjenvinning eller godkjent mottak. Kobber forekommer også i EE-avfall og VVS-avfall. 4.3.6 Nikkel / Kadmium NiCd kan finnes i batteriene i nødlys og LED-lys. NiCd batterier Utsorteres og leveres som EE-avfall. Avfallshåndtering NiCd Batterier fra nødlys / LED-lys bør sorteres ut som egen fraksjon under miljøsanering og leveres som EE-avfall. 4.3.7 Klor total Polyvinylklorid benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg, gulvlister, trappeneser mm. og kan inneholde stabilisatorer som kadmium, bly, krom, flammehemmere og mykgjørere. Materialer bestående av PVC utvikler saltsyre ved forbrenning. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Det finnes ingen grenseverdi for farlig avfall og klor, men klorholdig avfall anbefales levert til mottak for farlig avfall. Kabler og ledninger Kabler og ledninger inneholder bl.a. klor (mykgjører). Dette bør derfor leveres til mottak for farlig avfall. Klor Klorholdige produkter som ikke er EE-avfall, anbefales å leveres som farlig avfall. 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 14 av 22

4.4 Andre forbindelser 4.4.1 Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellig forbindelser, noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Takpapp/tjærepapp Det ble registrert takpapp/tjærepapp på tak av tekniske rom, som kan innholde PAH. Det ble valgt å ikke ta prøve pga liten prøvemengde, og anbefales å leveres som farlig avfall. Tunnelstøv Det ble registrert tunnelstøv bak teknisk rom, langs vegg og i kroker. Det ble prøvetatt for PAH, og funnet nivå over deteksjonsgrensen, men under grense for farlig avfall. Se tab. 4.5. Det tyder på at PAH stammer fra bildekkslitasje, og noe sot. Tabell 4.6. Analyser av PAH. Grenseverdien for lavforurenset masse er 2 ppm for PAH 16 og 0,10 for benzo(a)pyren (BBP)alene. Prøvenummer Lokalitet Prøve PAH 16 (mg/kg) 1B I tunnel sprekker og langs vegg bak teknisk rom Støv PAH 16 : 2,4 Benzo(a)pyren: 0,15 Avfallshåndtering PAH PAH-fraksjoner er å betrakte som miljøfarlig avfall. Kravet ved riving er at belegget/støvet skal sorteres ut som separat fraksjon og leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. Høyforurenset masse leveres mottak for farlig avfall. Lavforurenset støv leveres godkjent mottak for lavforurenset masse. 4.4.2 Klorfluorforbindelser (KFK/HKFK) Polyuretanskum (PUR-skum) og ekstrudert polystyren (XPS) produsert fra ca 1960 til ca 2002 er blåst med ozonnedbrytende gasser som klorfluorkarboner (KFK) og hydroklorfluorkarboner (HKFK). Isolasjon fra rundt 1960 til rundt 2002 er å regne som farlig avfall hvis ikke annet er dokumentert. Veggelementer i kjøle- og fryserom samt leddporter kan inneholde isolasjonsskum som er fylt med klorfluorkarboner (KFK). Dette gjelder bl.a. portene til Crawford, men sannsynligvis alle porter produsert før 01.12.1992. Kjøleaggreat Det ble registrert kjøleaggregat i og utenfor tekniske rom i tunnel. Disse må antas inneholder KFK/HKFK. Aggregatene tappes av kuldeentreprenør og avfallet leveres til mottak for farlig avfall. 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 15 av 22

4.4.3 Radioaktive forbindelser Brannvarslere / røykdetektorer kan inneholde radioaktive forbindelser. Avfallshåndtering radioaktive forbindelser Avfall med radioaktivt innhold, demonteres og leveres hele til godkjent mottak for farlig avfall, alternativt til mottak for EE-avfall 4.4.4 Ftalater Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Noen kan være reproduksjonsskadelige og noen miljøskadelige. Ftalater brukes i hovedsak som mykgjørere i plast. Under miljøkartleggingen ble det vurdert følgende bygningsmaterialer; Gulvbelegg Det ble registrert gulvbelegg i tekniske rom. Det ble påvist innehold av ftalater i gulvbelegg, over grensen for farlig avfall. Se resultat i tabell 4.6. Tabell 4.6. Analyser av ftalater. Grenseverdien for lavforurenset masse er 2,8 ppm og merket med gult. Innhold over 5000 ppm (2500 for BBP) regnes som farlig avfall. Verdi for farlig avfall er merket med rød farge. Prøvenummer Lokalitet Prøve Ftalater (mg/kg) 10 Teknisk rom 1, gulv Grått gulvbelegg 243 300 *) *) Sum av butylbensylftalalt (BBP) og di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP). Hovedsakelig DEHP med 224 000 mg/kg Ftalater Gummilister og gulvbelegg med innhold av ftalater over grensen for farlig avfall, leveres mottak for farlig avfall. Gulvbelegg etter år 2002, ansees som rent for ftalater og leveres godkjent mottak. Lavforurenset gulvbelegg, leveres godkjent mottak for lavforurenset masse. 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 16 av 22

4.4.5 Olje Olje forurensning kan medføre en miljøskadelig effekt, bl.a. mht akvatisk liv. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Tunnelstøv Støv fra kroker og bak tekniske rom, ble analysert for oljeforbindelser. Det ble påvist forholdsvis høye verdier av de tyngre oljeforbindelsene (C16-C35), men det ansees ikke som farlig avfall. Det ble ikke påvist C12-C16, noe som tyder på at oljen i støvet stammer fra asfalt, og ikke smøreoljer eller drivstoffer. Asfalt er rent, og utgjør ikke helsefare eller utlekkingsfare- asfaltstøvet ansees derfor som lavforurenset. Se resultat tabell 4.7. Tabell 4.7. Analyser av oljeforbindelser. Oljeinnhold i støvet er lavforurenset, og farget med gult. Prøvenumm er Lokalit et 10 I tunnel sprekke r og langs vegg bak teknisk rom Prøv e Støv Olje (mg/kg) Fraksjon >C10-C12 <2 Fraksjon >C12-C16 <3 Fraksjon >C16-C35 1500 Fraksjon >C12-C35 1500 Fraksjon >C35-C40 756 Sum >C10-C40 2260 Avfallshåndtering olje Støvet er lavforurenset med olje og leveres godkjent mottak for lavforurenset materiale. Spredning til grunnen må unngås. 4.5 Elektrisk og elektronisk avfall Det ble registrert elektrisk og elektronisk avfall under miljøkartlegging. Det presenteres ikke en omfattende liste over dette som en del av miljøkartlegging men oppsummeres som følger. Avfallshåndtering EE-avfall: All elektrisk og elektronisk avfall skal sorteres ut ved miljøsanering og samles som en egen fraksjon. EE-avfall skal leveres til godkjent mottak som EE-avfall. Avhengig av mengde og plass på byggeplass skal EE-avfall utsorteres i ulike fraksjoner: lysrør og sparepærer, kabler og ledninger, små enheter, stor enheter og hvit- og brunvarer 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 17 av 22

5. Sammendrag og krav til fjerning og håndtering av helse- og miljøfarlige forhold og stoffer Miljøkartleggingen har vurdert mulighet for og påvisning av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmateriale som skal fjernes, og som blir påvirket av tiltaket. Tabell 5.1 gir et sammendrag av registreringer av helse- og miljøfarlige forhold og stoffer i tunnelanlegget, med henvisning til relevante myndighetskrav til fjerning og håndtering samt orienterende mengder. Tabell 5.1: Sammendrag av registreringer av helse- og miljøfarlige forhold og stoffer Helse- og miljøfarlige stoffer/ avfall/ delfraksjon Rom/bygnings -materiale Fjerning og håndtering Myndighets krav Mengde (ca) 1) Muggsopp Avfallsforskriften, kap. 11. Generelt i tunnel og tekniske rom (forbehold) Generelt ved synlige fuktskader i Saneres som asbest ved større mengder. Ukjent mengde Tungmetaller Avfallsforskriften Maling lavforurenset (As) (Pb) (Cr) (Zn) (Cd) (Cu) (Hg) Malte hvite vegger i tekniske rom (rom 1 og 2) Lett forurenset maling/puss/støv leveres til godkjent mottak som lettere forurenset materiale. Malt betong og puss slipes evt av inntil 2 cm og leveres godkjent mottak. Avfallskode 7090 Ukjent mengde Tunnelstøv NB: Også lavforurenset med olje og PAH I kroker og bak tekniske rom, langs tunnelvegg >200 kg Bly Utsorteres og leveres til gjenvinning Kabelkasser I teknisk rom 1 og 2 Avfallskode 2732 5-6 lm 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 18 av 22

Rent kobber Sorteres ut og leveres godkjent mottakfor gjenvinning Avfallsforskriften, kap. 11. Frittliggende kobberrør Avfallskode 7210 (forbehold) PVC (klor) Avfallsforskriften, kap. 11. Kabler og ledninger Sorteres ut og leveres godkjent mottak (EE) eller som farlig avfall Ukjent mengde PAH Tjærepapp håndteres som farlig avfall. Sorteres ut og leveres til godkjent avfallsdeponi med deklarasjon. Avfallsforskriften Tjærepapp Farlig avfall På tak på tekniske rom Lavforurenset tunnelstøv leveres til godkjent deponi for lavforurenset masse. Avfallskode 3125 Ca 20 m 2 Tunnelstøv Lavforurenset NB: Også lavforurenset med olje og tungmetaller (sink) I kroker og bak tekniske rom, langs tunnelvegg >200 kg KFK/HKFK Kjøleanlegg Farlig avfall Oppunder tak ved tekniske rom Håndteres som farlig avfall. Kjølevæske tappes av kuldeentreprenør, avfall leveres mottak for farlig avfall. Aggregat forøvrig leveres som EE-avfall. Avfallsforskriften Avfallskode 7240 2 stk 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 19 av 22

Ftalater Sorteres ut og leveres som farlig avfall. Gulvbelegg Farlig avfall Gulvbelegg i teknisk rom 1 og 2 Avfallskode 7098 Ca 20 m 2 Olje Sorteres ut og leveres som lavforurenset masse til godkjent mottak. Tunnelstøv Lavforurenset avfall I kroker og bak tekniske rom, langs tunnelvegg Avfallskode 7022 >200 kg NB: Også lavforurenset med tungmetaller og PAH Bromerte flammehemmere Leveres som farlig avfall Neopren cellegummi Farlig avfall Rundt rør utenfor inngang teknisk rom 1,2 Avfallskode 7020 Ca 1-2 lm PE-skum Farlig avfall Gjennomgående i hele tunnelens vegger/tak ca 1200 m 3 Radioaktive forbindelser Leveres som EE-avfall Avfallsforskriften Røykdetektorer I utgangspunktet i teknisk rom og tunnel Demonteres og leveres hele til godkjent mottak for farlig avfall, alternativt til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. Innleveringsplikt som EE-avfall iht Avfallskode 2871 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 20 av 22

Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall skal demonteres og samles som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, evt. brukes om igjen dersom det ikke inneholder PCB. Forskrift om farlig avfall Avfallskode 2899 Sikringsskap, fordelinger, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, markeringslys/ ledelys, telefon, brannalarm, varmtvannsberedere, avtrekksvifter, elektriske apparater m.m. Finnes både i tekniske rom og tunnel Leveres som EE-avfall Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske komponenter Anslag 5-7 kg/m 2 I tekniske rom og anslag 1 kg/m 2 i tunnel 1) Mengder er grovt estimert 6. Lov- og regelverk 6.1 Helse og miljøfarlige stoffer bestemmes / klassifiseres etter følgende: Avfallsforskriften Forurensningsforskrift Plan og bygg (TEK og SAK) SFT 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn Forskrift om asbest Produktforskriften Storingsmelding nr 58 Byggeherreforskriften Prioritetslisten Obs-listen Normverdier for mest følsom arealbruk (SFT 99:01) 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 21 av 22

6.2 Grenseverdier for de mest omtalte stoffene Stoffgruppe Grenseverdier for farlig avfall samt normverdier for mest følsom arealbruk (SFT) Type Grenseverdi for farlig avfall 1 2 (ppm (mg/kg)) Normverdi 3 (grense for rent materiale. Tilstandsklasse 1) Fibre Asbest Alltid arbeidsmiljøproblem Alltid arbeidsmiljøproblem Kjemikalier HKFK / KFK 1000 0 PCB 50 0,01 Pentaklorfenol 1000 0,006 Klorerte parafiner 2500 Bromerte flammehemmere 2500 0,08 Antimontrioksid (flammehemmer) 10000 Tungmetaller Arsen 1000 8 Bly 2500 60 Nikkel 2500 60 Kadmium 1000 1,5 Sink 25000 200 Kobber-Krom-Arsen (CCA) Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall Krom 1000/25000 (Krom VI/III) 2/50 (Krom VI/III) Andre forbindelser Kvikksølv 1000 1 Ftalater 2500 (5000) 2,8 Brom 1000 Antimon 2500 PAH 2500 (1000) 2 Olje 20000 100 Radioaktive forbindelser Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall EE-avfall Elektrisk og elektronisk avfall Alltid farlig avfall Alltid farlig avfall NB. 1 ppm = 1 mg/kg = 0,0001 % (vektprosent) 1 Kilde: Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, rapport Norconsult mars 2010 2 Kilde: Stofflisten, liste over helse- og miljøfarlige stoffer. www.miljostatus.no 3 Kilde: Veileder. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA 2553, 2009 SFT 813009-REVIDERT/lin August 2011 Side 22 av 22