Innhold Kapitlene i Vivo 4 4 Etikk og filosofi 6 Del A: Livet og familien 8 Del B: Filosofi, læring og fellesskap Jødedommen 44 Del A: Fortellinger om Moses 46 Del B: Høytider og leveregler 5 Kristendommen 64 Fortellinger fra Bibelen 66 Del A: Abraham, Isak og Jakob 66 Del B: Josef 7 Fortellinger om Jesus 78 Del A: Jesu liv og lære 78 Del B: Påsken og tiden etterpå 9 Islam 8 Del A: Fortellinger fra islam 0 Del B: Høytider og leveregler 8 Livssyn 44 Del A: Humanisme 46 Del B: Leveregler og seremonier 5 Hinduismen 60 Del A: Fortellinger fra hinduismen 6 Del B: Høytider og leveregler 68 Buddhismen 76 Del A: Fortellinger fra Buddhas liv 78 Del B: Høytider og leveregler 8 Stikkordregister 90 Leveregler og kristendommens historie 06 Del A: Høytider og leveregler 06 Del B: Kristendommen i Norge 8 Innhold Innhold
Kapitlene i Vivo 4 Kapitlene i Vivo 4 er delt i en A- og en B-del. Hvert kapittel begynner med en kollasj over to sider, som dere kan snakke om før og etter arbeidet med kapitlet. Kapittelåpningene Etikk og filosofi Her skal du lære om livet og familien filosofen Sokrates å leve sammen menneskerettigheter Hanukka er en lysfest Hanukka er en lysfest. I hjemmene tenner jøder en lysestake med åtte armer. dette gjør de til minne om et under som de mener skjedde i tempelet for lenge siden. Fiender hadde tatt Israel. I tempelet i Jerusalem hadde de satt opp fremmede gudebilder. Jødene var fortvilet. de gjorde opprør og jaget fienden vekk. Så skulle de tenne den evige lampen i tempelet. da oppdaget de at de manglet olje. Likevel tente de lampen, og som ved et under brant flammen i åtte dager, helt til de hadde fått ny olje. Hanukka er en gledesfest. Jødene spiser god mat. de gir hverandre gaver. mange barn får snurrebasser til å leke med. Snurrebassene er pyntet med jødiske symboler. Hanukkastaken tennes. På bildet ser du ni lys. Det niende lyset brukes for å tenne de andre lysene. Hvordan feirer jødene hanukka? Hvilket under skjedde i tempelet? Spørsmål og oppgaver Faktaspørsmål Del A (s. 46 47) Hva het storesøsteren til gutten i sivkurven? (s. 48 49) Hvor flyktet moses til? (s. 50 5) Hvorfor ville ikke farao la israelittene dra fra egypt? (s. 50 5) 4 Hva skjedde med egypterne som prøvde å følge etter israelittene over Sivsjøen? Oppgaver Del A (s. 46 47) a) Hva betyr moses? b) Prøv å finne ut hva ditt eget navn betyr. (s. 48 49) a) Lag en tegning av den brennende tornebusken i ørkenen. b) Hvilken stemme hørte moses fra den brennende busken? (s. 50 5) a) Lag en tegning av da Sivsjøen åpnet seg for israelittene. b) Skriv en tekst til tegningen. (s. 50 5) 4 Tenk deg at skolegården ble fylt av frosker eller gresshopper. Hva ville skjedd? Lag en fortelling. Del B (s. 5 5) 5 Hva heter det spesielle brødet jøder spiser når det er pesach? (s. 54 55) 6 Hvem bygde et vakkert tempel for nesten 000 år siden? (s. 56 57) 7 Hvem ville ha ester som dronning? (s. 58 59) 8 Hvor mange lover er det i Toraen? (s. 60) 9 Hvor mange armer har hanukkastaken? Del B (s. 5 5) 5 Forklar kort disse ordene: pesach, hebraisk og synagoge. (s. 54 55) 6 Lag et tankekart om tempelet. (s. 56 57) 7 Skriv om en gang du følte deg modig. Lag en tegning også. (s. 58 59) 8 a) Hvor mange regler i Toraen handler om hva jøder skal gjøre? b) Hvor mange handler om hva de ikke skal gjøre? c) Har du regler du må følge hjemme? Skriv eller fortell. (s. 60) 9 Skriv tre faktasetninger om hanukka. På nest siste dobbeltside er det spørsmål og oppgaver til hele kapitlet. 6 60 Jødedommen Jødedommen 6 Hver dobbeltside i kapitlet avsluttes med samtalespørsmål. Underveis er det også faktabokser, og «Filosofen» dukker opp innimellom. «Filosofen» stiller spørsmål som elevene og læreren kan snakke sammen om. B pilegrimsreise reise til et hellig sted I Mekka kler pilegrimene på seg hvite klær. De går rundt en bygning som kalles Kaba. Den er hellig for muslimer. Dobbeltsidene i kapitlet Høytider og leveregler Id al-adha Id al-adha feires etter pilegrimsreisen til Mekka alle muslimer som har mulighet til det, skal dra på pilegrimsreise til mekka minst én gang i livet. muslimer fra hele verden drar til mekka. etter at pilegrimsreisen er over, feirer muslimer i hele verden. Høytiden kalles id al-adha eller store id. Den er til minne om ibrahim som ville ofre sønnen sin ismail til gud. muslimske barn har ofte fri fra skolen, og de voksne fra arbeidet sitt. Huset vaskes og pyntes. mange kler seg pent. De spiser god mat. Det er vanlig å dele noe av maten med fattige. Muslimer har regler for hva slags mat de kan spise muslimer mener at gud har gitt dem regler for hva de har lov til å spise. De skiller mellom mat som er halal (som betyr tillatt), og mat som er haram (som betyr forbudt). reglene sier blant annet at muslimer ikke skal spise kjøtt fra gris, eller mat laget av blod. Hvordan er et hellig sted? Sammendrag Del A Guden Vishnu kan komme til jorda for å hjelpe menneskene. han kan for eksempel komme som Krishna eller Rama. som barn var Krishna skøyeraktig og full av påfunn. Rama var en ung og modig prins. Kona hans ble røvet av demonen Ravana. Til slutt greide Rama å vinne over Ravana. Del B divali er en lysfest som feires til minne om Ramas seier over Ravana. det gode seiret over det onde. under pongalfeiringen viser hinduer sin glede over sola, regnet, husdyrene sine og maten de gir. For hinduer er alt liv hellig. derfor skal de vise omtanke for alt som lever. de fleste hinduer har et spesielt sted i hjemmet der de kan be til gudene. Sammendrag og kunstverk <<06_ <Tekst:>> Kapitlet avsluttes med et sammendrag og et kunstverk med en kort tekst til. hinduer tror at menneskene kan fødes mange ganger. Gjør de gode gjerninger, får de det bedre i det neste livet. har de ikke gjort gode gjerninger, får de det vanskelig i det neste livet. Hvorfor feirer muslimer id al-adha? Hvordan feirer muslimer id al-adha? Hvis du skulle reise til et sted som betydde noe for deg, hvor ville du reise da? Barn som feirer id al-adha. hellige tekster om hinduistiske guder har inspirert kunstnere i flere tusen år. Bildet viser Krishna og Radha som møtes. Radha var en gjeterjente som Krishna forelsket seg i. i månelyse netter dro gjeterjentene fra landsbyen for å danse med Krishna. de ble lokket dit av tonene fra Krishnas fløyte og av den vakre sangen hans. Lykke til med Vivo 4! 8 islam Del B: HøytiDer og leveregler 9 74 hinduismen 75 4 kapitlene i vivo 4 kapitlene i vivo 4 5
Etikk og filosofi Her skal du lære om livet og familien filosofen Sokrates å leve sammen menneskerettigheter 6
A Livet og familien Den blå planet Satellittfoto av jordkloden. Her ser vi Nord-Amerika og Sør-Amerika. Livet Jorda vår Tenk at det finnes mange millioner solsystemer. Universet er fullt av soler, stjerner og planeter. En av disse planetene er jorda vår. På jorda vår er det liv. Det gror både lav og mose, gress og blomster, busker og trær her. Et lite frø kan vokse og bli til et stort tre som bærer frukt. Jorda vår har også mange andre levende vesener. I havet svømmer fiskene. I lufta flyr fuglene. På landjorda er det krypdyr, insekter og andre småkryp, og mange tusen andre forskjellige dyr. Menneskene lever også på jorda. Vi bor på mange ulike steder. Vi prøver å leve sammen på en god måte, både med naturen og med hverandre. Jeg går omkring og tenker på hvor underlig det er med denne vakre, blå planet at nettopp jeg er her. Jeg kjenner solens varme lys og regnet mot mitt kinn. Det er så godt å vite at den blå planet er min. Jeg er meg selv, og like fullt en del av det som gror på dette fine voksested som er vår alles jord. Når vinden drar, når bølgen slår, har de et bud til meg: Vær varsom med den blå planet så er den god mot deg! Jeg vet jo at jeg deler den med alt som er og gror, med fisk og fugl og dyr og trær; vi eier samme jord. Det er så rart å merke at jeg er en liten del av det som gjør den blå planet så vakker og så hel. Ta vare på den blå planet, for bare den er slik at mennesker kan bo på den, så endeløs og rik. Blant alle himlens stjernelys, er jorden blitt vårt sted. Å må vi alle leve her i enighet og fred. 4 Eyvind Skeie Hvorfor tror du jorda kalles den blå planet? Hva kan vi gjøre for å leve godt sammen? Hvordan kan vi vite at noe lever? 8 Etikk og filosofi Del A: Livet og familien 9
Jeg lever Jeg tenker En gang ble jeg født et sted på denne jorda. Nå lever jeg. Jeg puster og beveger meg. Jeg gråter og ler. Jeg lytter og prater. Jeg leker og arbeider. Jeg tenker og drømmer. Hver dag opplever jeg nye ting. Ingen dager er helt like. Noen dager er livet lett, og alt er fint. Andre ganger er livet vanskelig og slitsomt. Hele livet kan jeg lære noe. Jeg kan lære ved å se på andre mennesker. Jeg kan lære ved å lytte til andre mennesker. Jeg kan lære av mine egne og andres feil. Jeg kan lære ved å bruke sansene, kjenne på følelsene mine og ved å tenke. Inni hodet mitt kan jeg tenke på alt mulig: triste ting glade ting sinte ting gode ting nifse ting morsomme ting slemme ting Jeg kan tenke gode tanker om meg selv og vonde tanker om meg selv. Jeg kan tenke gode tanker om andre og vonde tanker om andre. Jeg kan finne løsninger på problemer, og jeg kan finne ut hva jeg vil gjøre og si. Når jeg tenker, finner jeg noen ganger ut at det er noe jeg ikke vet. Vi kan tenke gode tanker om hverandre. Hvordan kan du vite at du lever? Når er det godt å leve? Når kan livet være vanskelig? Vi kan lære ved å bruke sansene våre, og ved å føle og ved å tenke. 4 Hva pleier du å tenke på? Hva er å tenke? Klarer du å la være å tenke? 0 Etikk og filosofi Del A: Livet og familien
Jeg drømmer Jeg vil Hva drømmer barna om? En klok konge sa en gang: «Uten drømmer dør folket.» Kongen mente nok ikke drømmer vi har om natta. For det å drømme er mye mer. Å drømme kan også bety å håpe på noe eller lengte etter noe. De som har en drøm, vil at noe skal skje. De setter seg mål som de prøver å gå mot. Vi kan ha drømmer for vårt eget liv. Men vi kan også ha drømmer for naturen eller for andre mennesker. Da du var tre år gammel, sa de voksne at du var i trassalderen. Du skrek og ville ha viljen din. Små barn må lære at de ikke alltid kan få viljen sin. Men det er viktig å ville noe. Viljen er som en motor, for den driver oss framover. Den gjør at vi tør å prøve nye ting. Den gir fart i livet vårt. Det hjelper ikke å tenke og drømme gode tanker, hvis vi bare sitter på sofaen og sløver. Viljen hjelper oss til å handle og gjøre det vi har tenkt ut. «Sinnataggen» er en skulptur som er laget av Gustav Vigeland. 4 Hva betyr det kongen sa? Er å drømme en måte å tenke på? Hvorfor kan vi ikke alltid få viljen vår? Hvordan hadde det vært dersom vi ikke hadde vilje? Etikk og filosofi Del A: Livet og familien
Det er mange slags familier. Å høre til Familien har en viktig oppgave: å gi barna et trygt og godt sted å vokse opp. I familien lever mennesker tett sammen. Det er mange slags familier. En familie kan være liten: mor og barn eller far og barn, eller litt større: både mor og far og barn. Noen bor tett med besteforeldrene og kanskje tanter, onkler, fettere og kusiner også. Når mange voksne og barn bor sammen, kalles det en storfamilie. Kristine og Sindre Det siste Kristine tenkte før hun sovnet den kvelden, var at hun var glad i familien sin. Storebror Sindre hadde vært på besøk. Han hadde sett på skolebøkene hennes og sagt hun var flink. Da pappa skulle kjøre Sindre hjem til mammaen sin, hilste Sindre med hånden mot lua og sa: «Ses snart, lillesøster!» Kristine og Sindre hadde samme pappa, men hver sin mamma. Sindre var halvbroren til Kristine. Han bodde hos mammaen sin, ikke langt unna. Kristine gledet seg alltid til at Sindre skulle komme. I dag hadde hun dekket på middagsbordet og vasket potetene. Hun hadde ryddet rommet sitt uten at mamma måtte mase på henne. Kristine ble sur når mamma maste. På rommet hennes var alle lysene slukket. «Ses snart,» hvisket Kristine ut i nattemørket. I morgen tidlig ville hun overraske mor og far med frokost på sengen. Hva er en familie? Har du noen oppgaver hjemme? Fortell om dem. Hvordan kan du vise andre i familien din at du er glad i dem? 4 Etikk og filosofi Del A: Livet og familien 5
Jente som passer lillebroren sin. Å ta ansvar i familien I en familie har de voksne ansvar for at de som bor sammen, har det bra, men alle som kan bør hjelpe til. Det er som regel de voksne som bestemmer. De passer på at barna vet hvordan det skal være hjemme. Det er de voksne som bestemmer når du skal legge deg, selv om du har lyst til å være mye lenger oppe! De voksne sier du skal spise sunn mat, selv om du har lyst på godteri! Når de er med på å bestemme over deg, er det fordi de bryr seg om deg, og vil at du skal føle deg trygg. Av og til har barna en helt annen mening enn mor og far. De vet selv hvordan de har det, og de vet selv hva de tenker, og sier det til de voksne. Barna kan sammen med de voksne finne ut hvordan de vil ha det sammen. Mor og far kan også være uenige om noe, og krangle. Søsken kan krangle med hverandre og med foreldrene sine. Det er ikke alltid dumt å krangle. Vi får sagt det vi vil, og kan finne nye løsninger på noe som har vært vanskelig. Sammen kan barn og voksne finne ut hvordan de kan hjelpe hverandre. Barna i forskjellige familier kan ha ulike oppgaver og regler de skal følge, og de kan lære forskjellige ting om hva som er viktig for sin familie. Rene, tørre klær legges her! Alle hjelper til. 4 Hva synes du familien kan være med på å bestemme sammen? Er det noe dere liker å gjøre sammen i familien? Hva kan vi lære i en familie? Hva kan søsken krangle om? 6 Etikk og filosofi Del A: Livet og familien 7
Å føle seg forlatt Noen ganger kan vi kjenne oss triste og ensomme. Du kan grue deg til friminuttene fordi du ikke har noen å være sammen med. Kanskje har du opplevd at den beste vennen din har fått en ny bestevenn. Det er vondt å se hvordan de to leker sammen, uten at de ser til den kanten du står. Du skulle ønske du var usynlig, for ingen skal skjønne hvordan du har det. Inni deg tenker du: «Kom og lek med meg!» Men du sier det ikke høyt. Du skulle ønske at vennens nye bestevenn flyttet! Akkurat som du skulle ønske at du ikke hadde fått en bror! For mor og far bryr seg bare om han som nettopp har lært å gå, og sier morsomme ord. Isak skal flytte Det var bare rot i det store huset med hage rundt. Nå bar flyttefolkene ut sofaen. Snart var stua helt tom. På kjøkkenet sto komfyren igjen, slik at de fikk laget seg litt mat. Isak satt på husken som hang i det store, gamle epletreet. Han gynget sakte fram og tilbake og så på hagen han kjente så godt hvert gjemmested under buskene, den gamle sandkassen. I nabohusene bodde kameratene hans. Han var lei seg, og sint. Kanskje han skulle gjemme seg, så mamma ikke fant ham? Pappa hadde flyttet. Mor og han kunne ikke bo alene i det store huset. Hun hadde kjøpt en liten leilighet der hun og Isak skulle bo. Det er fint å sveve på en huske når du trenger å tenke. 4 Hva tenkte Isak på da han satt på husken? Har du måttet flytte fra noen du er glad i? Kan man være sint på noen og glad i dem samtidig? Kan det være noe som er fint med å flytte? 8 Etikk og filosofi Del A: Livet og familien 9
Når det hender noe vondt «En gang var mor så lei seg at hun lå i sengen sin i mange dager. Det var da lillesøsteren min døde. Hun døde rett etter at hun ble født, så jeg kjente henne ikke. Jeg var også lei meg, og trodde at de voksne ikke var glad i meg lenger.» Trine, 9 år Det er ikke bare når noen dør, at vi kjenner sorg og savn. Vi kjenner sorg når vi føler oss ensomme og utrygge, eller når noen er alvorlig syke. Vi kan kjenne sorg når noen svikter oss, og når de voksne ikke har tid til oss. «Når de voksne krangler, er det som om de ikke ser meg.» Emre, 8 år Det gjør forferdelig vondt når noen vi er glad i, dør. En plass er tom, og vi vet at den som er død, aldri kommer tilbake. Da er det godt å snakke med noen som kan trøste. Alt som er tungt, blir lettere når vi deler det med noen. Mange får trøst når de besøker graven til den som er død. På graven kan de tenne lys og sette blomster. Noen barn er mye alene. Kanskje greier ikke de voksne i familien å ta seg godt av dem. Men mange kan greie seg fint likevel. De kan ha andre som er snille mot dem. De kan ha gode venner. Kanskje de er blitt veldig flinke til å tenke på noe som gjør dem glad. Noen ganger kan vi føle oss alene. Hvorfor tenkte Trine at de voksne ikke var glad i henne lenger? Hvordan kan du få hjelp når du sørger? Kjenner du noen du er glad i, som ikke er i familie med deg? 0 Etikk og filosofi Del A: Livet og familien
B Filosofi, læring og fellesskap Sokrates var filosof Athen Sokrates Sokrates stilte mange spørsmål Sokrates levde i Athen for ca. 400 år siden. Han fikk høre at han var den viseste mannen i Athen. Dette syntes Sokrates var rart: Han visste da ikke så mye? Han syntes faktisk ikke han visste noen ting! For selv om han tenkte mye, visste han ikke om det han tenkte, var riktig. Sokrates var filosof. En filosof er «en som elsker visdom». Sokrates elsket visdom, han ville vite hva som var sant og riktig. Den som tror hun vet hva som er sant og riktig, er derfor ikke filosof slik Sokrates var. Filosofer synes det er bedre å lete etter visdom enn å ha visdom. Sokrates ville lete etter kunnskap og visdom. Og han trengte hjelp. Derfor spurte han de klokeste menneskene i Athen. Men hver gang ble han skuffet. De klarte ikke å svare på spørsmålene hans. visdom klokskap. Å være vis er nesten det samme som å være klok. Kan vi både vite og ikke vite den samme tingen samtidig? Hvordan er en god venn? Derfor stilte han mange spørsmål, for eksempel: Lyver man hvis man ikke forteller sannheten? Sokrates ble dømt til døden Sokrates ble dømt til døden på grunn av alle spørsmålene han stilte. Han fikk viktige mennesker til å virke dumme når de ikke kunne svare, og da ble de sinte på ham. Sokrates kalte seg en klegg, fordi folk ble irriterte av spørsmålene hans. Hva vil det si å være modig? 4 Hvem var Sokrates? Hva er en filosof? Hvorfor måtte Sokrates dø? Hva betyr det å «elske» noe? Etikk og filosofi Del B: FILOSOFI, LÆRING OG FELLESSKAP
Sokrates gikk rundt og pratet med mennesker. Sokrates hjalp andre til å forstå mer Mennesker får «tankebarn» Sokrates pleide å vandre rundt i gatene for å finne mennesker å snakke med. Han mente at den beste måten å bli vis på er å tenke over vanskelige spørsmål sammen med andre. Når Sokrates stilte spørsmål, var det ikke bare for å bli vis selv. Han ville hjelpe andre mennesker til å forstå mer, slik at de også kunne bli vise. Moren til Sokrates var jordmor, og Sokrates sa at han var en jordmor han også. Han hjalp ikke mennesker med å føde vanlige barn, men «tankebarn». Et «tankebarn» er et svar på et spørsmål. Når noen kom med et svar, undersøkte Sokrates om svaret var riktig, akkurat som en ordentlig jordmor undersøker det nyfødte barnet for å se om det er friskt. Bli kjent med deg selv Sokrates mente at det viktigste er å bli kjent med oss selv. For hvis vi kjenner oss selv, kan vi lettere forandre oss og bli bedre mennesker. Du kan bli kjent med deg selv når du legger merke til hva du liker, hva du gjør når du er glad i noen eller redd for noe. Men så må du tenke deg om, finne ut hva dette forteller om deg. Når du har lært noe om deg selv, har du kanskje lært noe om andre mennesker også? Når du er sint, kan det være lurt å telle til ti før du gjør noe. Det er fordi sinnet kan få deg til å gjøre noe som du egentlig vet er dumt. Hvorfor kalte Sokrates seg «jordmor»? Hvordan er et menneske som har visdom? Hvordan vet vi at vi kjenner noen? 4 Etikk og filosofi Del B: FILOSOFI, LÆRING OG FELLESSKAP 5
Vi kan lære av Sokrates Den som vet det rette, vil gjøre det rette Sokrates mente at dersom vi vet hva som er sant og riktig, vil vi også gjøre det. Kanskje du skulle ønske at du var like modig som fetteren din? Da kan du tenke på hva det er som gjør at fetteren din er modig, og prøve å gjøre det samme som ham. Mange vil være som Sokrates i dag Det er lenge siden Sokrates levde. Men mange mennesker prøver å lære av den måten han snakket med mennesker på, og gjøre det samme selv. Både i barnehager, på mange skoler og andre steder har de «filosofiske samtaler». Kanskje har dere slike samtaler i klassen deres også? Men gjør vi alltid det som vi vet er riktig? For eksempel vet jeg at det er riktig å dele med andre, men hvis jeg har bare litt godteri, er det fristende å spise alt selv. Men, sier Sokrates: Hvis du tenker slik, da vet du ikke egentlig hva som er riktig. Da hadde du visst at det aller viktigste er å ha det bra med seg selv. Og hvis du vil ha det bra med deg selv, må du dele med andre. Har du forstått dette, innerst inne, så klarer du ikke å la være å dele! Også barn kan undersøke filosofiske spørsmål. Sokrates ville ha sagt: Hvis du vil ha det bra med deg selv, må du dele med andre. Hvordan kan vi vite hva som er riktig å gjøre? Hvordan er en «filosofisk samtale», tror du? Er det mulig å forandre seg, å bli et bedre menneske? 6 Etikk og filosofi Del B: FILOSOFI, LÆRING OG FELLESSKAP 7
Er det riktig av meg? Noen ganger har vi en følelse av hva som er rett, og hva som er galt. Andre ganger er det ikke så enkelt. Og noen ganger tar vi feil. Derfor kan vi spørre oss selv: Var det riktig det jeg gjorde nå? For vi har alltid muligheten til å gjøre noe annerledes en annen gang. Hva kan vi gjøre? Vi kan si fra hvis noe er urettferdig. Vi kan si fra når noen forteller en løgn om andre. Vi kan velge å snakke sant. Vi kan hjelpe hverandre, og dele med hverandre. Vi kan vise ansvar for hverandre. Vi kan ta vare på naturen vår som vi trenger for å leve. Det er godt å ha en venn å dele hemmeligheter med. Du kan for eksempel velge hvordan du vil være mot andre mennesker. Du kan velge å snu ryggen til noen fordi du tenker at de er forskjellige fra deg, eller du kan velge å bli kjent med dem og være sammen med dem. Når du ser en venn Når du ser en venn som trenger hjelp og trøst og gode ord, er det du som har fått sjansen til å være venn og bror. Når du ser en venn som gråter for at andre gikk sin vei, skal du rekke hånden fram og si: Kom hit og lek med meg. Frank Nordli Det er godt å ha en venn å le sammen med. Er det noen ting vi ikke kan velge? Har du noen gang ment noe annet enn vennene du har vært sammen med? Hvorfor trengs det mot til å stå alene med en mening? 8 Etikk og filosofi Del B: FILOSOFI, LÆRING OG FELLESSKAP 9
Den gylne regel Vi har en regel som sier: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Denne regelen kalles den gylne regel. Hvis du vil følge denne regelen, må du først vite hvordan du vil at andre skal være mot deg. Når vi kjenner våre egne følelser, er det lettere å kjenne igjen disse følelsene hos andre. Da forstår vi bedre hvordan de har det når de er lei seg, når de er glade, eller når de er redde. Og når vi ser og skjønner hvordan andre har det, kan vi gjøre noe med det. Vi kan trøste en som er lei seg. Vi kan være glade sammen med vennene våre fordi de har det bra. Bli med, da vel! Er det noe du vil fortelle meg? Kanskje kan vi prøve å forstå hvordan andre tenker også? Da blir det lettere å vite hvordan vi kan snakke sammen, selv når vi tenker forskjellig. Hvis du vil at andre skal høre hva du har å si, kan du prøve å høre godt etter hva de har å si. Hvis du vil at andre skal forstå deg, kan du prøve å forstå dem. Fortell om en gang det var spesielt godt å ha en god venn. Skriv ned følelser du kjenner igjen på deg selv. Er den gylne regel en god regel? Hvorfor? 0 Etikk og filosofi Del B: FILOSOFI, LÆRING OG FELLESSKAP
En trofast venn er som en skatt. Sokrates mente at det var viktigere å ha gode venner enn en god familie. Å leve i fellesskap Vennskap Vennskap er viktig for menneskene, fordi det skaper glede. Mange tror det er viktig å ha mange venner. Andre tenker at det viktige er å ha noen gode venner. Men hvordan kan du vite om noen du kjenner, er en venn? Og hvordan kan du vite om det er en god venn? Kanskje er en god venn en som du kan prate med, gjøre ting sammen med, dele med. Kanskje er en god venn en som hjelper og trøster når du er lei deg. Eller kanskje er det aller viktigste at vennen er trofast, slik det står ved siden av? Ensomhet Det er ikke alle som har lett for å få venner, selv om de har veldig lyst. Og hvis vi ikke har venner, lærer vi kanskje ikke hvordan vi bør være mot hverandre. Elias er ensom. Ingen spør om han vil leke. Elias er beskjeden og stille. Han tør ikke prate så mye, derfor overser de andre ham. Inni ham skriker det: «Kan vi leke sammen? Kan vi være venner?» Men ut av munnen kommer ingen lyd. Nora er ensom. Ingen vil være sammen med henne. Hver dag maser hun om å bli med på leken. Når hun får lov, begynner hun alltid å krangle. Hun er sint og sur og ødelegger hele leken. Da går de andre sin vei. Å være ensom er vondt. Å ikke ha venner er trist. Men det finnes veier ut av ensomheten. Det gjelder å lete etter dem og ikke gi opp. Edvard Munch (86 944): «Ung kvinne på stranden» 4 Hvordan er en god venn? Hvordan kan vi få nye venner? Hvordan kan vi ta vare på vennene våre? Hva kan Elias og Nora gjøre for å få venner? Etikk og filosofi Del B: FILOSOFI, LÆRING OG FELLESSKAP
Mobbing er å plage noen over tid Det er mange måter å mobbe på. Noen erter, sier kallenavn, dytter, slår og stenger ute. Andre sprer rykter, sender vonde blikk, gjør grimaser, tar ting eller ødelegger ting. Hvis noe av dette skjer med samme person mange ganger, kaller vi det mobbing. Det er fint når noen støtter dem som blir plaget. Den som mobber, har ofte noen med seg. De mobber når ingen ser det. Den som blir mobbet, føler seg alene og vet ikke hva han skal gjøre. Det er vondt å bli mobbet. Hva tror du har skjedd her? Det er alltid viktig å si fra, enten en blir mobbet selv eller vet om andre som blir det. Den som sier fra, er modig. Å stille opp for andre er viktig Noen mennesker er bare opptatt av seg selv. De bryr seg ikke om at andre har det vondt, eller at ting er urettferdig. Men noen er modige. De sier fra når noe er galt. De hjelper og støtter dem som blir plaget. De stiller opp og forsvarer dem som blir urettferdig behandlet. I alle land er det folk som kjemper for at mennesker skal få det bedre. Men det er fremdeles altfor mye urettferdighet i verden og altfor få som bryr seg. Nelson Mandela fra Sør-Afrika kjempet for at alle mennesker skulle behandles likt. Hva er mobbing? Hva er forskjellen på å sladre og å si fra? Hva betyr det å stille opp for andre? 4 Etikk og filosofi Del B: FILOSOFI, LÆRING OG FELLESSKAP 5
toleranse å tåle noe Toleranse, respekt og konfliktløsning Gode venner. Toleranse betyr å tåle noe På jorda vår lever menneskene på mange forskjellige måter. Vi tenker forskjellig, vi tror forskjellig, og vi synes forskjellige ting er viktig. Toleranse betyr at vi godtar at andre tenker annerledes enn oss. Toleranse betyr ikke at vi må mene det samme, eller at alt er like bra. Det er lov å være uenig. Respekt Når vi respekterer noe, bryr vi oss om det. Vi kan ha respekt for mennesker, men vi kan også ha respekt for dyr, planter eller ting. Da behandler vi dem pent. Hvis menneskene viser hverandre respekt, tar vi hensyn til hverandre. Da blir det kanskje lettere å leve godt sammen. Konfliktløsning Konflikter som oppstår, kan som regel løses. Men det finnes mange måter å gjøre det på. Her er et forslag. Sett gode mål. Sett dere gode mål. Målene bør si noe om hvordan dere vil ha det. Hva skjedde? Når noe går galt og det blir en konflikt, kan dere beskrive det som har skjedd. Hva så dere? Hva hørte dere? Hva føler dere? Hva tenker dere? Fortell og lytt til andre som var der. Hva er problemet? Finn ut hva problemet er. Er det erting, slåssing, dytting eller utestenging? Tenk etter: Hvordan ødelegger dette for målene våre? Finn løsninger. Let etter forskjellige løsninger. Hva kan dere gjøre for å løse konflikten? Lag en liste. Prøv en løsning. Velg en løsning som ikke skader noen, og prøv den ut. Se om den virker. Hvis ikke, prøv en ny. Skriv opp det som virket, så husker dere det til neste gang. Vi kan! Vi vil! 4 Kan vi være venner med noen som har andre meninger enn oss? Hva kan skje når vi ikke viser respekt for hverandre? Kan klasseregler hjelpe til med å løse konflikter? Hvordan vet vi at noen lytter? 6 Etikk og filosofi Del B: FILOSOFI, LÆRING OG FELLESSKAP 7
Carl Larsson (85 99): «Frokost i det grønne» Rettferdighet for alle Det er stor forskjell på hvordan vi har det i verden. Noen har det de trenger for å leve et godt liv. Det er fred i landet der de bor, og de har mat, klær og medisiner. De får gå på skole. De har et sted å bo, sammen med noen de er glad i. Andre lever i land der det er krig. De sulter, de har ingen steder å bo, og kanskje har de mistet familien sin. Mange barn må tigge og stjele for å overleve. Det er ikke slik det skal være. Alle har rett til et godt liv, med like rettigheter. Derfor skrev de fleste land i verden under på verdenserklæringen om menneskerettighetene. Den ble vedtatt av De forente nasjoner, FN, i 948. Den handler om hvordan vi mennesker skal være mot hverandre. Menneskerettighetene skal beskytte og hjelpe alle. Menneskerettighetserklæringen Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt etter at det hadde vært krig i verden fra 99 til 945. Det var den andre verdenskrig. Alle gode mennesker var enige om at dette aldri måtte skje igjen. Ledere for mange land møttes og laget en organisasjon som skulle arbeide for fred. Organisasjonen kalte de for De forente nasjoner (FN). I menneskerettighetene står det blant annet at alle mennesker er født frie og har like stor verdi. Vi skal bruke fornuften vår og kjenne på samvittigheten, slik at vi er gode mot hverandre. Vi vet at det er mye ufred i verden, og at mange mennesker lider. Menneskerettighetene gir oss et håp for framtiden: at alle mennesker skal få like muligheter til å ha det godt. 4 Nevn noe du synes det er viktig å ha for å ha et godt liv. Nevn noe du tror du ikke kunne klart deg uten. Hva betyr det at alle er like mye verdt? Hva er en rettighet? To barn sitter foran det som var et hjem, og som er ødelagt av krig. 8 Etikk og filosofi Del B: FILOSOFI, LÆRING OG FELLESSKAP 9
Hvorfor står du ute? Barn har egne rettigheter Barn fortjener det aller beste menneskene rundt dem kan gi. De fortjener en lykkelig barndom. Menneskerettighetene gjelder både for voksne og barn. I tillegg laget FN erklæringen om barnas rettigheter, som gjelder spesielt for barn. Disse rettighetene ble vedtatt av FN i 959. Noe av det barnerettighetene handler om er at alle barn har rett til trygghet og til å gå på skole. De har rett til fritid og lek. De har rett til omsorg og kjærlighet. Alle barn har rett til nok og skikkelig mat, skikkelig hus og forsvarlig helsetjeneste. Faktaspørsmål (s. 8 9) (s. ) (s. 4 5) (s. 8 9) (s. 0 ) Del A Hva slags liv finner vi på jorda? Hva er et annet ord for å håpe på noe eller lengte etter noe? Hva er en storfamilie? 4 Hvorfor syntes Isak det var leit å flytte fra det store huset? 5 Hvorfor var moren til Trine så lei seg? Oppgaver (s. ) (s. ) (s. 0 ) (s. 8 9) (s. 8 9) Del B 6 Når og hvor levde Sokrates? 7 Nevn et eksempel på spørsmål som Sokrates stilte. 8 Hvordan er den gylne regel? 9 Når ble menneskerettighetene vedtatt? 0 Hva var grunnen til at menneskerettighetene ble vedtatt? (s. 0 ) Del A Tenk litt på hva vi mennesker greier å gjøre. Hva tror du at vi ikke kan greie? (s. 0 ) Del B 6 Skriv den gylne regel så pent du kan, på et ark eller i skriveboka di. Lag en tegning eller bord. Hvordan er en lykkelig barndom? Fortell om noe du synes det er viktig at barn har rett til. Hva betyr det at barn har rett til forsvarlig helsetjeneste? Er du enig i at alle fortjener en lykkelig barndom? Hvorfor? (s. 4 5) (s. 6 7) (s. 6 7) (s. 8 9) Skriv ned det du synes er viktig for at du skal ha det bra i familien din. Snakk med noen andre, og se om dere er enige. Hva vil det si å være med på å ta ansvar i en familie? Skriv noen stikkord. 4 Er det noe du er uenig med mor eller far om? Lag en liste. 5 Kan du tenke deg noen ganger det er godt å være alene? (s. ) (s. 4 5) (s. 6 7) (s. 8 9) 7 Hvordan kan du vise en venn at du bryr deg om ham/henne? Skriv en liten historie om vennskap. 8 Hva er Nelson Mandela kjent for? 9 Tror du at gutter og jenter, unge og gamle, fattige og rike, får samme respekt? Snakk sammen. 0 Hvordan kan menneske rettighetene være med på å skape en bedre verden? 40 Etikk og filosofi Etikk og filosofi 4
Sammendrag Del A På jorda er det mange former for liv som vi har ansvar for å ta vare på. Barn og voksne lever sammen i familier. Det er viktig for menneskene å tenke, drømme og ville noe. Del B Sokrates var en filosof som levde for ca. 400 år siden. En filosof er «en som elsker visdom». Sokrates stilte mange spørsmål for å hjelpe andre til å bli klokere. Den gylne regel: Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Respekt for andre mennesker er viktig for fred. Hvis noen er uenige om noe og ikke greier å finne en løsning, kalles det en konflikt. Mange konflikter kan løses. Alle mennesker har rett til et godt liv. Menneske rettighetene handler om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre. Det finnes også en oversikt over egne rettigheter for barn. Erik Werenskiold (855 98): «Solstreif» Erik Werenskiold var en norsk maler og tegner. Han er kjent for sine tegninger til norske folkeeventyr. Han har også laget tegninger til andre kjente bøker og malt bilder av kjente personer. På dette maleriet er det ei jente som viser omsorg for en gutt og gir ham en blomst. 4 Etikk og filosofi 4