Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet



Like dokumenter
Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon

Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September

HPV-vaksine til unge kvinner Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

HPV-infeksjon og HPV-vaksine. Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

HPV-vaksinasjon i Norge

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

Vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine)

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Naturfag for ungdomstrinnet

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

HPV-vaksinasjon i Norge

HPV-vaksine for jenter en del av vaksinasjonsprogrammet? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

Anita Daae, Prosjektleder

Viktig sikkerhetsinformasjon

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Allergi og Hyposensibilisering

Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken,

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Sex i Norge norsk utgave

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Pasientveiledning Lemtrada

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Rapport om m eldte bivirkninger av HPV vaksine

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod)

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Transkript:

Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1

Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse tilbud om vaksine mot humant papillomavirus (HPV). Som for alle vaksiner i barnevaksinasjons programmet er dette et tilbud dere kan velge om dere vil ta imot. Jentene bør være godt informert om vaksinen, og foreldrene skal legge vekt på deres mening. Gå gjerne gjennom denne brosjyren sammen. Her finner du informasjon om livmorhalskreft og om hvordan HPV-vaksinen kan beskytte unge jenter mot sykdommen senere i livet. Det forklares hvordan vaksinasjonen gjennomføres og opplyses om mulige bivirkninger av vaksinen. Vil du vite mer om HPV og HPV-vaksinen, kan du snakke med helsesøster på skolen eller lese mer på Folkehelseinstituttets nettsider: www.fhi.no/hpv-vaksine ET VIRUS ER ÅRSAK TIL LIVMORHALSKREFT Livmorhalskreft skyldes et virus som kalles humant papillomavirus (HPV). Det finnes mange typer HPV-virus. Hver type har sitt eget nummer. Minst 12 HPV-typer kan gi livmorhalskreft. De to vanligste er HPV 16 og HPV 18. I Norge er disse to virustypene årsak til ca. 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. HPV smitter svært lett ved seksuell kontakt og gir vanligvis ikke symptomer. De fleste får en HPV-infeksjon i løpet av livet. Det er vanligst å bli smittet i ung alder. HPV-infeksjoner forsvinner i de fleste tilfeller av seg selv. Hvis en infeksjon med kreftfremkallende HPV blir langvarig, kan det utvikles forstadier til livmorhals kreft (celleforandringer). Slike forstadier kan utvikle seg videre til livmorhals kreft. Se figur av livmorhalsen på neste side. 2

OM LIVMORHALSKREFT Livmorhalskreft er en alvorlig sykdom. I Norge får 250 300 kvinner syk dommen hvert år. 75 100 kvinner dør årlig av kreftformen. Utvikling av livmorhalskreft tar vanligvis 10 30 år. Noen får sykdommen i ung alder, og i underkant av 40 % av dem som får diagnosen er under 45 år. Hvert år blir rundt 3 000 kvinner operert for alvorlige for stadier til livmorhalskreft for å unngå videre utvikling til kreft. Gravide, som tidligere har gjennomgått en slik operasjon, vil ha økt risiko for å abortere eller at barnet blir født for tidlig. Eggstokk Livmor Livmorhalsen er nederste delen av livmoren. Skjede OM KJØNNSVORTER Noen typer HPV kan gi vorter i og rundt kjønnsorganer/endetarmsåpning, men disse typene er ikke kreftfremkallende. Kjønnsvorter forsvinner ofte av seg selv. Det finnes også behandling. Nesten alle tilfeller av kjønnsvorter skyldes HPV 6 eller 11. 3

SLIK BESKYTTER HPV-VAKSINEN HPV-vaksinen virker forebyggende og bør tas før man utsettes for smitte. I vaksinasjonsprogrammet tilbys derfor HPV-vaksine til jenter i god tid før det som er gjennomsnittlig seksuell debutalder i Norge. HPV-vaksinen beskytter mot HPV 16 og 18 og de for stadier til livmorhalskreft som er forårsaket av disse to HPV-typene. Vaksinen dekker ikke andre kreftfrem kallende HPV-typer. Forstadier til kreft er en forutsetning for at livmorhals kreft kan oppstå. Siden kreftutvikling tar mange år, kan det ta 10 30 år før HPV-vaksinens forebyggende effekt mot livmor halskreft endelig kan bekreftes. HPV-vaksinen som gis i barnevaksinasjons programmet (Gardasil ) beskytter i tillegg mot kjønnsvorter som skyldes HPV 6 og 11. Vaksinen gir over 95 % beskyttelse mot HPV 6, 11, 16 og 18. Erfaring viser at vaksinen fortsatt har beskyttende effekt 5 6 år etter vaksinasjon. Varigheten av beskyttelsen blir nøye overvåket av legemiddelmyndighetene. Dersom det blir behov for det, vil det bli anbefalt å ta en oppfriskningsdose. 4

SLIK FOREGÅR VAKSINASJONEN Vaksinen settes med en tynn nål i overarmen. For å bli fullvaksinert må du få 3 doser i løpet av 6 12 måneder. Vanligvis gis andre dose 2 måneder etter den første, og siste dose gis 6 måneder etter første dose. Før vaksinasjonen vil helsesøster spørre deg om du er frisk og om du har hatt reaksjoner etter tidligere vaksiner. Husk å informere dersom du har allergi, bruker medisiner eller har andre helse problemer. Det er trygt å bli vaksinert selv om du er forkjølet eller litt ute av form. Det er imidlertid vanlig å utsette vaksina sjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. Noen synes at det er litt vondt og ubehagelig å få vaksine, og enkelte kan besvime. Er du engstelig for dette, eller tidligere har opplevd å bli uvel ved vaksinering, kan du be om å få ligge når vaksinen settes. Som ved alle andre vaksiner må du vente i ca. 20 minutter hos helsesøster etter at vaksinen er satt. 5

BIVIRKNINGER OG SIKKERHET HPV-vaksinen er utprøvd i store internasjonale undersøkelser og er godkjent av Statens legemiddelverk. Slik godkjenning bygger på en grundig vurdering av vaksinenes effekt og risiko. De mest vanlige bivirkningene av HPV-vaksine er hevelse og ømhet i armen hvor vaksinen er satt. Dette forsvinner etter få dager. Kortvarig feber, hodepine, kvalme, oppkast, diaré og magesmerter er også rapportert. Alle vaksiner kan i sjeldne tilfeller utløse en allergisk reaksjon i form av utslett og kløe kort tid etter at vaksinen er gitt. I svært sjeldne tilfeller kan mer alvorlige allergiske reaksjoner oppstå. Helsepersonell som vaksinerer er forberedt på å håndtere slike situasjoner. Bortsett fra noen svært sjeldne allergiske reaksjoner er det ikke dokumentert at HPV-vaksine har vært årsak til alvorlig sykdom. Svært sjeldne bivirkninger kan aldri helt utelukkes og kan opptre først etter at et stort antall personer har fått et nytt legemiddel. Derfor overvåker legemiddelmyndighetene dette kontinuerlig. Alle alvorlige og uventede symptomer som inntreffer etter vaksinasjon skal rapporteres til legemiddelmyndighetene. Rapportene blir grundig undersøkt for å finne ut om symptomene skyldtes vaksinen eller en sykdom som tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Symptomer som oppstår etter vaksinasjon behøver ikke å være en reaksjon på vaksinen, men kan være tegn på sykdom som bør behandles. Kontakt derfor lege hvis du er bekymret. 6

REGELMESSIG LIVMORHALS UNDERSØKELSE (SCREENINGPROGRAMMET) Alle kvinner i Norge får tilbud om undersøkelse av livmor halsen hvert 3. år fra 25-års alder. Hensikten er å redusere dødeligheten av livmorhalskreft gjennom tidlig å oppdage kreft eller forstadier til kreft. Screeningprogrammet har ført til en markant nedgang i antall tilfeller livmorhalskreft. Det er viktig at også HPV-vaksinerte deltar i screeningprogrammet. De viktigste grunnene til dette er at vaksinene ikke dekker alle kreftfremkallende HPV-typer, og at det foreløpig ikke er kjent hvor lenge vaksinene vil ha beskyttende effekt. Det kan heller ikke utelukkes at andre kreftfremkallende HPV-typer kan bli en viktigere årsak til kreft enn de to som vaksinen beskytter mot. Målet er at vaksinasjon og regelmessig under søkelse sammen skal gi best mulig beskyttelse mot livmorhalskreft. REGISTRERING I SYSVAK Som all annen vaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet skal HPV-vaksinasjon registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. I SYSVAK registreres navn, fødsels nummer, bosted, vaksine og vaksinasjonsdato. 7

GREIT Å VITE Tilbudet om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet gjelder jenter i 7. klasse. Dersom man ønsker vaksinen til eldre jenter eller vil utsette vaksinasjonen, må man ta kontakt med fastlege og dekke utgiftene selv. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at HPV-vaksine inkluderes i nasjonale barnevaksinasjonsprogram. HPV-vaksine er allerede innført i barnevaksinasjonsprogram i en rekke land, blant annet Danmark, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA. I Sverige tas den inn i vaksinasjonsprogrammet fra 2010. 70 millioner doser av HPV-vaksinen er distribuert over hele verden (juni 2010). HPV-vaksine består av kunstig fremstilte partikler som likner deler av overflaten på HPV-virus. Vaksinen er ikke levende, inneholder ikke virusarvestoff og kan ikke gi HPV-infeksjon. Ingen vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet inneholder kvikksølv som konserveringsmiddel, heller ikke HPV-vaksinen. Kondom gir ikke god nok beskyttelse mot HPV-smitte fordi viruset også finnes på hud områder i underlivet som kondom ikke dekker/beskytter. HPV-vaksine beskytter ikke mot andre seksuelt overførbare sykdommer. Kondom er viktig også for dem som har fått HPV-vaksine. Det er foreløpig ikke publisert studier som viser beskyttelse mot forstadier til eller kreft hos gutter/menn, men slike studier pågår. Vaksinering av gutter vil bli vurdert etter hvert som nye data blir tilgjengelig. UTGITT AV NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT POSTBOKS 4404 NYDALEN 0403 OSLO JUNI 2010 BESTILLING AV BROSJYRER (OPPGI MÅLFORM/SPRÅK: BOKMÅL/NYNORSK/SAMISK): PUBLIKASJON@FHI.NO TELEFON: 21 07 82 00, TELEFAKS: 21 07 81 05 PDF AV ANDRE SPRÅK FOR NEDLASTING: WWW.FHI.NO/INFOLETTERS GRAFISK DESIGN: PER KRISTIAN SVENDSEN 3. OPPLAG: 60 000 REVIDERT JUNI 2010 TRYKK: NORDBERG TRYKK AS ILLUSTRASJONSFOTO: LENE SOLBAKKEN ILLUSTRASJON S. 3: KARI TOVERUD 8 www.fhi.no/hpv-vaksine