Tvedestrand kommune Møteinnkalling Kommunestyre Utvalg: Møtested: Lyngørporten, Gjeving Dato: 15.12.2015 Tid: 16:00 Forfall meldes på telefon 37 19 95 23 til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. OBS Tidspunkt og sted for møtet -1-
Saksliste Saksnr PS 46/15 PS 47/15 PS 48/15 PS 49/15 Innhold Veiledende retningslinjer for beregning av økonomisk stønad til livsopphold. Endring av retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap Opphør av intensjonsavtale - Ny fjernvarmesentral i forbindelse med utbygging av næringsarealer Grenstøl PS 50/15 Handlingsplan for 2016-2019 PS 51/15 Økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 PS 52/15 Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016-2019 PS 53/15 PS 54/15 Vedtak om fradeling etter jordlova 12 - tre parseller på gnr 38 bnr 2 "Liane" Kjøp av eiendom bebygd med skogshytte, gnr. 59, bnr.36 - Lyngmyr/Ramsdalen. PS 55/15 Kommunikasjonsstrategi - Tvedestrand kommune 2016-2019 PS 56/15 PS 57/15 PS 58/15 PS 59/15 Nytt valg av fast medlem til banestyret, Lyngmyr Valg av to medlemmer til representantskapet til Furøya IKS Videreføring av Ad Hoc - utvalg for parkering Referatsaker Rådmannen informerer om kommunereformarbeidet -2-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1448-1 Arkiv: F01 Saksbeh: Åse Selaasdal Dato: 30.11.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/15 Livsløpskomite 08.12.2015 46/15 Kommunestyre 15.12.2015 Veiledende retningslinjer for beregning av økonomisk stønad til livsopphold. Rådmannens forslag til vedtak Alternativ 1 Tvedestrand kommunestyre vedtar at det i 2016 ved beregning av økonomisk stønad til livsopphold skal det legges til grunn statens veiledende retningslinjer for 2013. Alternativ 2 Tvedestrand kommunestyre vedtar at det i 2016 ved beregning av økonomisk stønad til livsopphold skal det legges til grunn statens veiledende retningslinjer for 2014. Saksprotokoll i Livsløpskomite - 08.12.2015 Behandling Rådmannens forslag alternativ 2 ble enstemmig tilrådd. Innstilling Tvedestrand kommunestyre vedtar at det i 2016 ved beregning av økonomisk stønad til livsopphold skal det legges til grunn statens veiledende retningslinjer for 2014. Bakgrunn for saken Ved vedtak om sosial stønad legges det til grunn veiledende retningslinjer for utmåling av stønaden. Alle stønader vurderes individuelt, men et felles grunnlag gir en mer likestilt vurdering av søknadene. -3-
De statlige, veiledende, retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Problemstilling Hva skal Tvedestrand kommune legge til grunn som veiledende retningslinjer ved sosialhjelp i 2016? Faglige merknader/historikk Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (hoved nummer 35 2012), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk stønad. De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006. Satsene i de veiledende retningslinjene ble prisjustert i 2015 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2015 (2,1 %.). De veiledende retningslinjene vil også bli justert fra 1.januar 2016. De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Se rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, hoved nummer 35 2012 punkt 4.18. Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet. Det vises for øvrig til rundskriv, hoved nummer 35 2012 punkt 4.18.1.5 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer. Tvedestrand kommune har i flere år lagt til grunn statens veiledende retningslinjer ved utmåling av sosial stønad. Men da det beregnes at det å bo i en mindre by ikke er like dyrt som i en storby, har det de siste to årene vært lagt til grunn veiledende retningslinjer som er tre år gamle. -4-
Det betyr at i 2015 har kommunen lagt til grunn veiledende retningslinjer (satser) fra 2012. Før 2013 ble det lagt til grunn to års gamle retningslinjer. Faglig vurdert kan det være fornuftig å gå tilbake til å legge til grunn retningslinjer som er to år gamle, da dette faglig vurdert i større grad gjenspeiler kostnaden med å bo i en liten by. I de siste årene har det måttet vurderes søknader om ekstra støtte da de veiledende retningslinjer har vært lave. En korrigering av retningslinjene vil sannsynligvis ikke medføre økt sosialhjelp, da det vil være mulig å unngå søknader om ekstra støtte når satsene er på et mer riktig nivå. På den annen side kan det være økonomiske vurderinger som tilsier at det fortsatt bør legges til grunn veiledende retningslinjer (satser) som er 3 år gamle, d.v.s. 2013-satser, og ikke 2014- satser. Rådmannens samlede vurdering er at kommunen legger til grunn veiledende retningslinjer for 2013 for vurderinger i 2016, men det legges frem 2 alternative forslag, både 2013-satser (3 års gamle) og 2014-satser (2 års gamle). Veiledende retningslinjer 2013 Veiledende retningslinjer 2014 Veiledende retningslinjer 2015 Enslige Kr. 5.500 Kr. 5.600 Kr. 5.700 Ektepar/samboere Kr. 9.100 Kr. 9.300 Kr. 9.500 Barn 0-5 år Kr. 2.100 Kr. 2.150 Kr. 2.200 Barn 6-10 år Kr. 2.800 Kr. 2.850 Kr. 2.900 Barn 11-17 år Kr. 3.500 Kr. 3.600 Kr. 3.700 Veiledende retningslinjer for 2016 er ikke kommet enda, men vanligvis økes satsene med rett over 2 %. Konklusjon Tvedestrand kommunestyre vedtar at det i 2016 ved beregning av økonomisk stønad til livsopphold skal det legges til grunn statens veiledende retningslinjer for 2013. Tvedestrand, 30.11.2015 Rådmannen Vedlegg: Vedlegg som ikke sendes ut -5-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/1422-13 Arkiv: F40 Saksbeh: Linda Fedje Dato: 16.11.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Livsløpskomite 08.12.2015 47/15 Kommunestyre 15.12.2015 Endring av retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar vedlagt forslag til reviderte Retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager. Retningslinjene gjelder f.o.m. tilskuddsåret 2016. Saksprotokoll i Livsløpskomite - 08.12.2015 Behandling Rådmannens forslag enstemmig tilrådd. Innstilling Kommunestyret vedtar vedlagt forslag til reviderte Retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager. Retningslinjene gjelder f.o.m. tilskuddsåret 2016. Bakgrunn for saken Retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager ble sist vedtatt av kommunestyret i desember 2014. Det har skjedd endringer i nasjonal forskrift siden den tid. Det er derfor behov for å revidere de kommunale retningslinjene slik at de oppfyller lovkravet. Endringene skjer fra tilskuddsåret 2016. Problemstilling Kan forslag til nye retningslinjer godkjennes? Faglige merknader/historikk -6-
Tidligere vedtak Kommunestyret gjorde slikt vedtak 16.12.14: Kommunestyret vedtar vedlagt forslag til reviderte Retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til ikke- kommunale barnehager i Tvedestrand kommune med følgende tillegg: Øke antall telletidspunkter for antall barn i ikke kommunale barnehager til 4 istedenfor 2 som foreslått i saksframlegget. Utbetaling av kommunalt tilskudd skjer månedlig innen den 5. hver måned. Månedlige beløp utbetales slik: For perioden januar februar utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.12. året før tilskuddsåret. For perioden mars - april utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.2. i tilskuddsåret. For perioden mai - august utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.4. i tilskuddsåret. For perioden september desember utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.8. i tilskuddsåret. Rådmannen får fullmakt til å endre retningslinjene ved en eventuell avklaring fra Utdanningsdirektoratet angående telletidspunkt og virkningstidspunkt for vedtaket, jfr. punkt 6 i retningslinjene. Gjeldende regelverk på området Barnehageloven 8 Kommunens ansvar, første og sjette ledd har slik ordlyd: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt statlig tilskudd. Barnehageloven 14 kommunalt tilskudd til godkjente ikke- kommunale barnehager, første til tredje ledd har slik ordlyd: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager med tilhørende utdypende rundskriv. I forskriften er det omtalt forhold som bør fastsettes i lokale retningslinjer. Alternative løsninger og konsekvenser Gjeldende retningslinjer 3. Fastsettelse av tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader pr. heltidsplass Tilskuddssatser til driftskostnader og kapitalkostnader pr. heltidsplass fastsettes i forbindelse med behandlingen av kommunens budsjett. For beregning brukes beregningsmodellen utarbeidet med bakgrunn Forslag til nye retningslinjer 3. Fastsettelse av tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader pr. heltidsplass Da kommunen ikke har kommunale familiebarnehager, brukes statens satser ved beregning av tilskudd til familiebarnehager. Ordinære ikke-kommunale barnehager gis -7-
i forskriften. Da kommunen ikke har kommunale familiebarnehager, brukes statens satser ved beregning av tilskudd til familiebarnehager. Ordinære ikke-kommunale barnehager gis kapitaltilskudd etter statens satser. Driftstilskudd til ordinære barnehager gis med utgangspunkt i kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret, prisjustert i tråd med statlige føringer. Ved beregningen benyttes barnetall i kommunale barnehager 15.12. tre år før tilskuddsåret for å angi aktiviteten fra januar til juli. Barnetallet i kommunale barnehager 15.12. to år før tilskuddsåret benyttes for å angi aktiviteten fra august til desember. Tilskuddssatsene er beregnet med utgangspunkt i full foreldrebetaling for alle barn. Eier av ikke-kommunale barnehager kan fremsette krav om å få kompensasjon for søskenmoderasjonen eller andre lovbestemte moderasjonsordninger. Dette gjøres på fastsatt skjema innen 15. juni og 15. desember hvert år. kapitaltilskudd etter statens satser j.fr. 6 i forskriften. Driftstilskudd til ordinære barnehager gis med utgangspunkt i kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret, prisjustert og beregnet i tråd med statlige føringer. Ved beregningen benyttes barnetall i kommunale barnehager 15.12 tre år før tilskuddsåret for å angi aktiviteten fra januar til juli. Barnetallet i kommunale barnehager 15.12. to år før tilskuddsåret benyttes for å angi aktiviteten fra august til desember. Tilskuddssatsene er beregnet med utgangspunkt i full foreldrebetaling for alle barn. Eier av ikke-kommunale barnehager kan fremsette krav om å få kompensasjon for søskenmoderasjonen og andre lovbestemte moderasjonsordninger. Dette gjøres på fastsatt skjema innen 15. juni og 15. desember hvert år. Kommentar: Endringer er gjort slik at punktet er i tråd med forskriften. 4. Kunngjøring av forslag til tilskuddssatser for driftskostnad og kapitalkostnad Kommunen kunngjør forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. Kommuneloven 45 tredje ledd. Innen 1. februar i budsjettåret underrettes de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Kommentar: Punktet utgår j.fr nytt punkt 3. Rådmannen har delegert myndighet til å fastsette satsen som skal kunngjøres innen 31.oktober. I tillegg har de private barnehagene klageadgang på vedtaket. 5. Rapportering fra barnehagene Alle barnehagene rapporterer status pr 15.12. hvert år i BASIL. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema 4. Rapportering fra barnehagene Alle barnehagene rapporterer status pr 15.12 hvert år i BASIL. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema -8-
fastsatt av departementet. En papirutskrift av skjemaet som rapporteres elektronisk signeres og sendes kommunen innen 20.12. I tillegg til årsrapporteringen 15.12. hvert år, melder alle barnehagene status pr 15.2, 15.4 og 15.8. om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Meldingen sendes Tvedestrand kommune innen henholdsvis 20.2, 20.4 og 20.08. hvert år på fastsatt skjema som signeres. fastsatt av departementet. En papirutskrift av skjemaet som rapporteres elektronisk signeres og sendes kommunen innen 20.12. I tillegg rapporterer barnehagene 15.6 i tilskuddsåret om forventet status 1.8. Videre rapporterer barnehagene senest 20.8 om status pr 15.8. Alle meldingene sendes Tvedestrand kommune på fastsatt skjema som signeres. Kommentar: I opptaket for høsten blir barn som fyller tre år i løpet av året, og de som er eldre regnet som store barn. Disse barna opptar én plass i barnehagen. Yngre barn regnes som små og opptar to plasser hver. Dette følger av statlige føringer og gjelder både kommunale og private barnehager. I følge forskrift om pedagogisk bemanning regnes barnet som tre år 1.1. det året det fyller tre år. Et barn født i 2013 er regnet som 2 åring ved opptaket 2015. Fra 1.1 2016 regnes dette barnet som 3 åring og stort barn j.fr nevnte forskrift. Dette er uavhengig av om barnet er født i januar eller desember. I de kommunale barnehagene regner en denne treåringen som liten hele vårhalvåret. Disse barna krever en større voksentetthet. Ved en økning i antall barn på småbarnsavdelingene på våren uten å øke bemanningen vil dette ikke være forenlig med faglige vurderinger og konklusjoner i barnehageplanen. Hovedårsakene er ønsket om stabilitet i barnegruppene og kvalitetsnivå. Om private barnehager velger å definere den nevnte 3-åringen som stor fra 1.1.2016 eller om den fortsatt regnes som liten i vårhalvåret, er opp til den private barnehagen. Kommunen kan ikke bestemme hvilken praksis den private barnehagen velger. Hvis den private barnehagen velger å håndtere 3-åringen som stor i vårhalvåret 2016, frigjøres det én barnehageplass. Barnehagen har da mulighet til å ta inn flere barn, for eksempel en 3-åring til. De statlige bestemmelsene om tilskudd til private barnehager sier da at kommunen må betale for to små barn i vårhalvåret, selv om den private barnehagen har bemannet som om barna var store. Satsene for små barn er nærmere dobbelt så høye som for store barn. I tillegg øker foreldrebetalingen til den private barnehagen. Dersom det ikke rapporteres på antall barn før ved nytt barnehageår i august, vil det ikke utløse ekstra tilskudd til de private barnehagene om de velger å ta inn flere barn i vårhalvåret. Kommunestyrets vedtak i barnehageplanen gjelder både kommunale og private barnehager. Rådmannen tilrår derfor ikke at en lager systemer som stimulerer de private barnehagene til å gjøre økonomisk motiverte tilpasninger som går på tvers av kvalitetsføringene i barnehageplanen. For å sikre dette, anbefales det derfor at tellingene 15.12. året før tilskuddsåret skal gjelde for hele vårhalvåret (dvs. januar-juli). Slik situasjonen er i Tvedestrand i dag har vi gitt tilbud om plass til de barna som har søkt utover høsten i barnehager med ledig kapasitet. Det vil si at vi ikke har venteliste pr. i dag. -9-
Forskriften gir mulighet for å gi tilskudd til barnehager som har hatt store aktivitetsendringer. De definerer ikke begrepet store aktivitetsendringer, slik at kommunen vil kunne utvise skjønn ved behandlingen av søknaden. Her vil kommunen kunne gi tilskudd ved oppstart av nye barn i barnehager som har ledig kapasitet i vårhalvåret. 6. Utbetaling av kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Utbetaling av kommunalt tilskudd skjer månedlig innen den 5. hver måned. Månedlige beløp utbetales slik: For perioden januar februar utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.12. året før tilskuddsåret. For perioden mars - april utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.2. i tilskuddsåret. For perioden mai - august utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.4. i tilskuddsåret. For perioden september desember utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.8. i tilskuddsåret. 5. Utbetaling av kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Utbetaling av kommunalt tilskudd skjer månedlig innen den 5. hver måned. Månedlige beløp utbetales slik: For perioden januar juli utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.12 året før tilskuddsåret. For august utbetales tilskudd med bakgrunn i forventet barnetallet 1.8 året i tilskuddsåret j.fr. rapportering 15.6. For perioden september desember utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.8. i tilskuddsåret. Kommentar: Utbetalingen henger sammen med punktet over som regulerer rapporteringen av barn. 7. Definisjon av små og store barn Ved de fastsatte telletidspunktene regnes barn som opptar to plasser som små barn og barn som opptar en plass som store barn. Kommentar: Punktet utgår fordi definisjonen kommer klart frem av forskriftene. 7. Delegering Kommunestyret delegerer følgende til Rådmannen: Fastsettelse av satser for tilskudd til driftskostnader pr. heltidsplass til private ordinære barnehager. Satsen fastsettes innen 31. oktober året før tilskuddsåret. Fatte vedtak om tilskudd til private -10-
barnehager. Behandle søknader om eventuelle store aktivitetsendringer og fatte vedtak om eventuell endring i tilskudd. Kommentar: Det opprettes et nytt punkt fordi det er behov for en presisering av kommunestyrets delegasjon til Rådmannen. Tidligere ble satsen publisert samtidig som årsbudsjettet ble lagt frem til alminnelig ettersyn. I ny forskrift er det presisert at tilskuddssatsen skal publiseres innen 31. oktober året før tilskuddsåret for å gi forutsigbarhet for de private barnehagene. Satsen kan ikke beregnes før forslag til statsbudsjett er lagt frem i begynnelsen av oktober. For å nå fristen 31. oktober må rådmannen fastsette satsen på delegasjon fra kommunestyret. Rådmannen vurderer det som en kurant sak å fastsette satsen da forskriften regulerer beregningen. Denne tar for øvrig utgangspunkt i kommunens regnskap som er godkjent av kommunestyret. De private barnehagene har i tillegg klageadgang på vedtaket j.fr punkt 8. i forslag til nye forskrifter. Dette sikrer en forsvarlig forvaltning av regelverket. Søknad om tilskudd ved store aktivitetsendringer kan behandles administrativt eller politisk. Ved en administrativ behandling av søknadene vil en sikre en forsvarlig saksbehandlingstid som er 3 uker j.fr. forvaltningsloven. Om søknadene skal behandles politisk vil saksbehandlingstiden øke betydelig. Slike vedtak har ikke tilbakevirkende kraft, og de private barnehagene vil tjene på en rask saksbehandling. Vedtaket vil være et enkeltvedtak med klageadgang. Dette sikrer en god forvaltning og en eventuell klage vil bli behandlet av klageutvalget. 9. Klage på kommunens vedtak om tildeling av tilskudd Kommunens vedtak om tildeling av tilskudd kan påklages. Det samme gjelder vedtak om etterjustering av tilskuddet. Klageorgan er Fylkesmannen i Aust-Agder. Eventuell klage sendes Tvedestrand kommune v/barnehageenheten, Postboks 38, 4901 Tvedestrand. 8. Klage på kommunens vedtak om fastsetting av sats og tildeling av tilskudd Kommunens vedtak om fastsetting av sats og tildeling av tilskudd kan påklages. Klageorgan er Fylkesmannen i Aust-Agder. Eventuell klage sendes Tvedestrand kommune v/barnehageenheten, Postboks 38, 4901 Tvedestrand. Kommentar: Både satsen og tilskuddet er et enkeltvedtak som kan påklages. Etterjustering av tilskudd er ikke lenger praksis da satsen tar utgangspunkt i siste kjente regnskapstall istedenfor budsjett. Konklusjon Kommunestyret endrer retningslinjene for tildeling av tilskudd til private barnehager i tråd med vedlagte forslag gjeldende f.o.m. 2016. -11-
Tvedestrand, 16.11.2015 Rådmannen Vedlegg 1 Gjeldende retningslinjer 2 Forslag til nye retningslinjer -12-
-13-
-14-
-15-
Retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager i Tvedestrand kommune Hjemmel Gjeldende f.o.m. tilskuddsåret 2016 Vedtatt i kommunestyret 15.12.2015 i sak../2015 Barnehageloven 8 Kommunens ansvar, første og sjette ledd: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt statlig tilskudd. Barnehageloven 14 kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager, første til tredje ledd: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til de ikke-kommunale barnehager. 1. Formål og virkeområde Retningslinjene gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager. 2. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager som søker om godkjenning etter 1.1.11-16-
Barnehager som søker godkjenning etter 1. januar 2011 kan få tilskudd fra kommunen. Dette gjelder både nye barnehager og eksisterende barnehager som ønsker utvidelse. Kriteriet for å få tildelt tilskudd er at barnehagen er etablert i tråd med kommunens behov for barnehageplasser og er godkjent av Tvedestrand kommune. 3. Fastsettelse av tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader pr. heltidsplass Da kommunen ikke har kommunale familiebarnehager, brukes statens satser ved beregning av tilskudd til familiebarnehager. Ordinære ikke-kommunale barnehager gis kapitaltilskudd etter statens satser. Driftstilskudd til ordinære barnehager gis med utgangspunkt i kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret, prisjustert og beregnet i tråd med statlige føringer. Ved beregningen benyttes barnetall i kommunale barnehager 15.12 tre år før tilskuddsåret for å angi aktiviteten fra januar til juli. Barnetallet i kommunale barnehager 15.12. to år før tilskuddsåret benyttes for å angi aktiviteten fra august til desember. Tilskuddssatsene er beregnet med utgangspunkt i full foreldrebetaling for alle barn. Eier av ikke-kommunale barnehager kan fremsette krav om å få kompensasjon for søskenmoderasjonen og andre lovbestemte moderasjonsordninger. Dette gjøres på fastsatt skjema innen 15. juni og 15. desember hvert år. 4. Rapportering fra barnehagene Alle barnehagene rapporterer status pr 15.12 hvert år i BASIL. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. En papirutskrift av skjemaet som rapporteres elektronisk signeres og sendes kommunen innen 20.12. I tillegg rapporterer barnehagene 15.6 i tilskuddsåret om forventet status 1.8. Tallet baserer seg på opptak og bekreftelse på mottatt plass. Videre rapporterer barnehagene senest 20.8 om status pr 15.8. Alle meldingene sendes Tvedestrand kommune på fastsatt skjema som signeres. 5. Utbetaling av kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Utbetaling av kommunalt tilskudd skjer månedlig innen den 5. hver måned. Månedlige beløp utbetales slik: For perioden januar juli utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.12 året før tilskuddsåret. For august utbetales tilskudd med bakgrunn i forventet barnetallet 1.8 året i tilskuddsåret j.fr. rapportering 15.6. For perioden september desember utbetales tilskudd med bakgrunn i barnetallet 15.8. i tilskuddsåret. -17-
6. Endring i tilskudd ved større aktivitetsendringer Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer skal umiddelbart melde fra til kommunen, j.fr 12 i forskriften. Tilskuddet må da beregnes på nytt. Tilskuddet opphører når barnehagen nedlegges/avvikles. Barnas siste dag i barnehagen telles som sluttdato. 7. Delegering Kommunestyret delegerer følgende til Rådmannen: Fastsettelse av satser for tilskudd til driftskostnader pr. heltidsplass til private ordinære barnehager. Satsen fastsettes innen 31. oktober året før tilskuddsåret. Fatte vedtak om tilskudd til private barnehager. Behandle søknader om eventuelle store aktivitetsendringer og fatte vedtak om eventuell endring i tilskudd. 8. Klage på kommunens vedtak om fastsetting av sats og tildeling av tilskudd Kommunens vedtak om fastsetting av sats og tildeling av tilskudd kan påklages. Klageorgan er Fylkesmannen i Aust-Agder. Eventuell klage sendes Tvedestrand kommune v/barnehageenheten, Postboks 38, 4901 Tvedestrand. 9. Ikraftsettelse Lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager er vedtatt i kommunestyret 15.12.15, sak../2015 og trer i kraft f.o.m. 01.01.2016. Rådmannen kan foreta ikke-prinsipielle justeringer av retningslinjene. -18-
-19-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1303-2 Arkiv: 613 Saksbeh: Øyvind Johannesen og Sigfrid Baasland Dato: 07.12.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/15 Livsløpskomite 08.12.2015 48/15 Kommunestyre 15.12.2015 Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre vedtar å legge ned driften av Dypvåg bofellesskap fra 1.april 2016 av økonomiske og strukturelle årsaker. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre nedleggelsen av Dypvåg bofellesskap i tråd med føringene i denne saken. Rådmannen får fullmakt til å forhandle med Tvedestrand kommunale boligstiftelse vedrørende videre bruk av bygningsmassen til Dypvåg bofellesskap. Resultatet av forhandlingene legges frem for kommunestyret som egen sak i løpet av 1. kvartal 2016. Saksprotokoll i Livsløpskomite - 08.12.2015 Behandling Ole Goderstad (H) fremmet følgende forslag: Saken utsettes for å utrede konsekvensene av nedleggelse ytterligere. Goderstads utsettelsesforslag fikk 6 mot 3 stemmer og ble tilrådd. Innstilling Saken utsettes for å utrede konsekvensene av nedleggelse ytterligere. Bakgrunn for saken Rådmannen avholdt budsjettseminar med utvidet formannskap i september 2015. I den sammenheng ble det diskutert om en fortsatt skal ha aktivitet på Dypvåg bofellesskap. Politikerne ønsket at rådmannen skulle jobbe videre med saken. -20-
Formannskapet ga følgende uttalelse ved behandlingen av budsjettrapport for 2. tertial 2015 : Bruken av Dypvåg bofellesskap fremmes som egen sak i kommunestyret. Ved forslag om nedleggelse, må konsekvenser for beboere, ansatte og alternative tjenester i OR enheten (kapasitet og økonomi) belyses. Videre må Husbankens betingelser og avtalene med boligstiftelsen avklares. Kommunestyret sluttet seg til formannskapets uttalelse i kommunestyremøtet 13.10.15. Boligstiftelsens styre behandlet i sak 21/15 Inntaksstopp Dypvåg bofellesskap. Boligstiftelses styre uttrykte bekymring med tanke på nedleggelse, og ønsker et snarlig møte med kommunens forhandlings utvalg. Det ble fattet slikt vedtak: Styret i boligstiftelsen slutter seg til formannskapets innstilling, og vil be om at man snarest får i stand et møte mellom stiftelsen og kommunen for å drøfte fremtidig bruk av Dypvåg bofellesskap. Styret forutsetter at kommunen dekker stiftelsens økonomiske tap som følge av at inntaksstoppen er innført. Da kommunen og boligstiftelsen hadde sitt årlige møte i begynnelsen av november 2015 ble denne saken drøftet. Konklusjonen ble at saken tas opp til ny drøfting mellom partene i januar 2016, når kommunestyret har gjort sitt vedtak i denne saken og budsjettet for 2016. For å belyse leietakernes rettsvern og kommunens forpliktelser, har kommunens jurist Hugo Røen bistått. Problemstilling Skal driften ved Dypvåg bofellesskap avvikles? Faglige merknader/historikk Tidligere vedtak - Gjeldende regelverk på området Avtale mellom boligstiftelsen og kommunen, rev. 16.10.14. Det er inngått avtale mellom Boligstiftelsen og Tvedestrand kommune, sist revidert 16.10.14. Avtalen er generell og omhandler varighet, årlig forhandlingsmøte, fakturering, vaktmestertjenester, særavtale om husleie. Særavtalen om Dypvåg bofellesskap inngår som pkt. i avtalen. Avtalens Pkt.4.Leieforholdet kan når som helst tas opp til ny vurdering: OR enheten skal gi melding til boligstiftelsen om bruk av leiligheter til avlastning... Avtalens pkt. 13: Salg av boliger Salg av Dypvåg bofellesskap kan ikke foretas uten godkjenning av kommunestyret. Det skal selges til kommunens målgrupper (eldre, funksjonshemmede etc.), og leilighetene kan tilbys gjennom ordinære salgskanaler på det åpne boligmarkedet. Husbankens betingelser I søknaden til Husbanken vedr. oppstartstilskudd og lån til bygging av 10 omsorgsleiligheter i tidligere Dypvåg aldershjem i nov. 1995, legges det til grunn at boligene er tiltenkt eldre som av psykososiale grunner eller begynnende demens trenger et skjermet tilbud. 5 av leilighetene ble derfor planlagt for moderat aldersdemente. De 5 resterende plassene, var tiltenkt en mer blandet målgruppe som del av omsorgstrappen. Husbanken satte i sitt tildelingsbrev datert 22.12.95 krav om at det skulle foreligge kopi av kommunalt vedtak om heldøgns pleie og omsorg. Da tilsagn om tilskudd ble gitt 22.12.95, var forutsetning for utbetaling at Tvedestrand kommune inngikk avtale med boligstiftelsen om disponering av boligene med 8 års bindingstid. Leietakernes rettsvern -21-
Bofellesskapet er hjemmet til den som bor der. Derfor er det sterkt ønskelig at flyttingen skjer i forståelse med beboerne. En vil ved en nedleggelse, søke å få i stand avtaler med hver enkelt. Retten til omsorgsbolig er ikke lovfestet. Man kan ikke med utgangspunkt i lovverket, gjøre krav på å få tildelt omsorgsbolig. Beboer kan derfor heller ikke nekte å flytte fra en leilighet man har fått tildelt. Tildeling av bolig skjer etter søknad når det er ledige boliger. Det foretas en kartlegging av behov knyttet til søkers funksjonsnivå. Ved tildeling av bolig angis en adresse, men dette innebærer ikke at det gis en spesifikk rett til å bo på denne adressen i all fremtid. Det er husleieloven som regulerer leieforholdet, herunder oppsigelse. Leiekontraktene ved Dypvåg bofellesskap er tidsubestemte. Oppsigelse av tidsubestemte leiekontrakter er regulert i husleielovens 9-5, og i dette tilfelle er det 2. ledd bokstav d som er hjemmelen: En tidsubestemt leieavtale om bolig kan bare sies opp av utleieren dersom: d) det foreligger en annen saklig grunn til å si opp leieavtalen. Kommunens totale tjenestetilbud er avhengig av vesentlige innsparinger for å samsvare med budsjett og rammer for virksomheten. Rådmannen mener at et av de aktuelle rasjonaliseringstiltakene skal være nedleggelse av bofellesskapet, med den konsekvens at de aktuelle omsorgsleiligheter fraflyttes. Beboerne vil få andre botilbud. Det er i leieavtalens pkt. 6, avtalt at leieavtalen opphører dersom leietaker mottar annet permanent botilbud i andre omsorgsboliger/sykehjem m.v. Oppsigelsesfristen er tre måneder regnet fra utløpet av en kalendermåned ( 9-6). Oppsigelsen skal være skriftlig og skal begrunnes ( 9-7). Begrunnelsen for nedleggelse av Dypvåg bofellesskap, er økonomiske og av strukturell karakter. Tvedestrand kommune må gjennomføre sparetiltak der dette er mulig. Rådmannen vurderer det slik at kommunens anstrengte økonomi er en vektig grunn til å gjennomføre effektiviseringstiltaket. Rådmannen understreker at brukernes rettigheter til å få nødvendig helsehjelp uavhengig av bosted og boform vil bli ivaretatt. Gjeldende budsjettforutsetninger I rådmannens forslag til budsjett er det lagt til grunn av Dypvåg bofellesskap legges ned fra 01.04.16, og at det vil kunne gi en netto innsparing i 2016 på 1,0 mill. kroner. Det forventes at netto innsparing ved dette tiltaket øker til 1,2 mill. kroner i 2017 og til 1,5 mill. kroner fra 2018. Revidert budsjett for 2015 viser at netto budsjettramme for Dypvåg bofellesskap var på om lag 2,1 mill. kroner. Rådmannens vurdering er at det ikke kan forventes at innsparingene ved nedleggelse av Dypvåg bofellesskap tilsvarende opprinnelig budsjettramme på 2,1 mill. kroner. Dette som følge av omstillingsutgifter i 2016, og at det vil være behov for å styrke hjemmetjenestene noe ved gjennomføringen av denne omstruktureringen for tjenestetilbudet innenfor eldreomsorgen. Samlet vil rådmannens forslag medføre at om lag 0,6 mill. kroner blir værende «igjen» i enheten som en «styrking» av tjenestetilbudet fra 2018. I 2016 vil driften frem til 01.04.16 ha en kostnad på om lag 0,6 mill. kroner. Det betyr at det «ligger igjen» om lag 0,5 mill. kroner i enheten i 2016. Alternative løsninger og konsekvenser Dypvåg bofellesskap Dypvåg bofellesskap består av 10 omsorgsleiligheter. Hver boenhet har ett rom med bad og adgang til fellesarealer. Beboerne leier av Tvedestrand kommunale boligstiftelse, tegner leiekontrakt ved innflytting og betaler husleie på vanlig måte. Bygningen mangler overrislingsanlegg. Kommunen har derfor etter -22-
pålegg fra branntilsyn, døgnbemanning på stedet. Nattevakten er hvilende. Maten leveres fra kjøkkenet på Strannasenteret, og gjøres i stand til servering i bofellesskapet. Beboerne spiser måltidene sammen. Dypvåg bofellesskap er tilrettelagt som livsløpsbolig. Dypvåg bofellesskap inngår for tiden i kommunens beredskapsplan. En nedleggelse, betyr derfor at det må finnes andre løsninger på dette området. Etter rådmannens vurdering vil det være mulig å finne. Revisjon av beredskapsplanene vil avklare dette nærmere. Konsekvenser for beboerne Personer som bor i bofellesskapet nå, trenger trygge omgivelser og rammer. Disse brukerne har hatt funksjonsfall enten fysisk eller mentalt som fører til at de ikke lenger ønsker/mestrer å bo hjemme. Pt. bor det 5 personer på Dypvåg. Det er sterkt ønskelig å gjennomføre flyttingen i forståelse med disse. 4 av de 5 nåværende beboerne, ønsker å bli boende i sitt nåværende hjem på Dypvåg bofellesskap. Det er gjennomført samtaler med hver enkelt beboer. Behov og funksjon- og omsorgsnivå er kartlagt. 3 av beboerne vil trenge omsorgsbolig, 1 kan etter gitte forutsetninger, bo i trygdeleilighet, 1 beboer sier hun vil flytte hjem igjen. Det må i det videre planlegges og gjennomføres ytterligere dialog med beboere og aktuelle pårørende. I perioder har det vært aktuelt at brukere som bor på øyene deler eller hele året, har ønsket å bo på Dypvåg. Dette er ressursbesparende sett i sammenheng med bemanningsplanen for kveld, helg og natt. Konsekvenser for ansatte Personalet på Dypvåg ønsker fortsatt å arbeide i bofellesskapet. På Dypvåg bofellesskap er det en fast ansatt fagarbeider/assistent hele døgnet. Til sammen utgjør bemanningen 3,4 årsverk hvorav 22,07 % stilling holdes vakant. 2,5 årsverk er besatt av ufaglærte. Den faste bemanningen gjennomfører renhold og andre oppgaver som hører til husholdet. Hjemmehjelpstjenesten og hjemmesykepleien samarbeider tett for å gi beboerne tjenester de har krav på og for å utnytte tilgjengelige ressurser best mulig. Personalet ble informert om muligheten for nedleggelse mandag 5.10.15. Det er gjennomført individuelle samtaler mandag 12. og 19.10.15 for å avklare hvordan dette kan løses for den enkelte. Tillitsvalgte har deltatt i samtalene. Det gjennomføres nå en kartlegging av ledige stillinger i OR og OE. Når dette er gjort, vil en se hvilke muligheter en har for innplassering i vakante stillinger/vikariater i OR, evt. OE, eller andre steder i kommunen. En avvikling vil berøre 8 ansatte. Forhandling om turnusen er gjort i hjemmesykepleien og sykehjemmet t.o.m. 22. april 2016. D.v.s. at avvikling før dette, kan medføre at noen midlertidige avtaler i sykehjem eller hjemmetjenesten, må sies opp før tiden. Konsekvenser for total kapasitet Det har vært praktisert inntaksstopp på Dypvåg bofellesskap siden høsten 2015. Slik situasjonen var medio juli 2015 med god kapasitet på sykehjem og på korttidsplassene i hybelavdelingen, ville det vært mulig å fremskaffe et midlertidig, faglig forsvarlig tilbud til de som bor i Dypvåg bofellesskap. Det er for tiden noe mindre sirkulasjon i omsorgsleilighetene. Siden august 2015 har det ikke vært ledige sentrumsnære boliger å tildele. 10 brukere i tillegg til de som evt. skal flytte fra bofellesskapet, er vurdert som reelle søkere til omsorgsleiligheter. Disse er satt på venteliste. I perioder kan boliger bli stående tomme. Dette er i hovedsak fordi boligene renoveres, eller fordi funksjonsnivået til leietakerne ikke tilsier at den ledige boligen er egnet. Problemstillingen med uegnethet gjelder trygdeleilighetene. Omsorgsboligene står bare tomme dersom de skal renoveres. Beleggsprosenten i omsorgsleilighetene i sentrum, har derfor de siste 5 år hatt tilnærmet 100 % belegg. -23-
Årsmeldinger fra 2010-2015 viser ellers dette belegget: % 2010 2011 2012 2013 2014 2.tertial 2015 Dypvåg 80,83 78,35 82,50 84,17 75,00 63,00 bofellesskap Hybelavdelingen 87,57 65,06 96,69 85,80 64,10 50,30 (renovering) Sykehjem 99,63 100,05 100,83 101,30 96,50 91,61 Dypvåg bofellesskap har i perioder før 2014 fungert som buffer når det ikke har vært kapasitet i de andre omsorgsleilighetene. Noen brukere som ønsker leilighet på Strannasenteret, har da fått midlertidig opphold på Dypvåg, i påvente av ledighet i omsorgsleilighetene på Strannasenteret. Dette har vært et viktig virkemiddel for å få boligkabalene til å gå opp. Det er grunn til å tro at en av konsekvensene ved eldrebølgen, kan innebære et økt behov for omsorgsboliger. På den annen side kan satsningen innenfor hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi gradvis redusere eller stabilisere behovet for omsorgsboliger. Dersom 4 av 5 av beboerne fra Dypvåg må bo på korttidsavdelingen inntil ledighet i boliger, innebærer det at 5 (en venter allerede) av 11 korttidshybler blir brukt som venteplasser. 4 andre benyttes nå som faste avlastningsplasser for rulleringsopphold for å utsette eller hindre behov for sykehjemsplass. I verste fall er det da 2 rom ledig til å ta imot rehabiliteringspasienter som trenger opptrening etter f.eks. brudd, pasienter som i henhold til samhandlingsreformen blir utskrevet uten å være i stand til å reise hjem, akutt innleggelser fra fastlegene, i noen tilfeller fra hjemmesykepleie. Dypvåg er det eneste bofellesskapet for eldre i Tvedestrand kommune. Det er et lite, desentralisert fellesskap som gir et alternativ til det sentraliserte tilbudet på Strannasenteret. Det er mulig å se for seg at tidligere bofellesskap for utviklingshemmede Lyngmyrstubben med 5 boliger, på sikt kan benyttes som et sentralisert bofellesskap/omsorgsleiligheter for eldre. Pr. i dag benyttes dette arealet til andre formål, som utleie til flykninger (3 boliger), til utviklingshemmede (2 boliger) og fellesarealet til TVPO. Økonomi Den økonomiske besparelsen avhenger av på hvilken måte beboerne på Dypvåg kan få sine helsetjenester når og på hvilken måte bofellesskapet kan avvikles at behovet for tjenester i hjemmet ikke øker, som følge av knapphet på boliger at personalet fra Dypvåg kan gå inn i vakante stillinger (rammen, kommunen sett under ett) at kompetansesammensetningen ikke må endres Beboerne i fellesskapet skal ha botilbud ut fra funksjon/omsorgsnivå. Strammere prioriteringer ved tildeling av bolig, vil slik utnyttelsen av kapasitet viser, kan føre til at ventelistene øker for andre som søker omsorgsbolig. Et sentralisert botilbud når det er faglig riktig, gir effektiv drift. Dersom brukere som kan være tjent med en omsorgsbolig må bo i sine hjem i distriktene, kan det medføre økt behov for hjemmetjenester. I påvente av nytt botilbud til beboerne på Dypvåg, står det p.t. 2 omsorgsbolig ledig. Det er 2 ledige trygdeleiligheter i Brunåsbakken og 1 leilighet i Lyngmyrstubben. En ser for seg to mulige måter å avvikle på. Det settes en sluttdato der både beboere og ansatte flytter, eller det kan gjennomføres en fortløpende avvikling etter hvert som boalternativene er klare. Med utgangspunkt i en faglig og økonomisk vurdering og i Husleielovens bestemmelser vedr. oppsigelsesfrist -24-
mm, er det mest hensiktsmessig å sette en sluttdato/oppsigelsesdato etter rådmannens vurdering. Oppsigelsene må skje i samarbeid med boligstiftelsen og beboerne. Dersom tjenester til de nåværende beboerne på Dypvåg kan ytes innen gjeldende ramme, vil nedleggelse av bofellesskapet kunne gi en reell innsparing etter rådmannens vurdering. Med utgangspunkt i rådmannens forslag til innsparinger, vil tiltaket også kunne styrke de samlede ressursene til hjemmetjenestene. Tjenester som skal gis til alle målgrupper, forutsetter imidlertid faglært personell. På Dypvåg utføres arbeidet i stor grad av ufaglærte. Det kreves derfor en gjennomgang av arbeidslistene i hjemmesykepleien for å vurdere både kapasitet og kompetansebehov. Tvedestrand kommune vektlegger at mennesker skal bo i eget hjem lengst mulig og leve et aktivt liv. Derfor skal alle ansatte være med å bidra til at mennesker kan klare seg selv og mestre sin egen livssituasjon best mulig. Etter omorganiseringen er det iverksatt flere forebyggende tjenester som helsefremmende hjemmebesøk, hverdagsrehabilitering, sterkere satsning på frisklivsarbeid, tilrettelegging i hjemmet og hjelpemiddelformidling. Etter hvert vil en ta i bruk mulighetene som ligger i velferdsteknologi. En forventet effekt av denne dreiningen, er et redusert press på hjemmetjenestene. Konklusjon Etter rådmannens vurdering er det nødvendig å legge ned Dypvåg bofellesskap fra 01.04.16. Begrunnelsen for nedleggelsen er kommunens stramme økonomi, og behovet for økonomiske innsparinger og strukturelle endringer av omsorgstjenestene i kommunen. Etter rådmannens vurdering vil det være mulig å gi beboerne faglig tilfredsstillende bo- og omsorgstilbud ved m.a. Strannasenteret. Det er selvsagt knyttet usikkerhet til disse vurderingene, og alternativt kan Lyngmyrstubben på sikt kunne brukes som et bofellesskap for eldre, dersom behovet øker. En slik plassering av et bofellesskap for eldre vil kunne gi vesentlig lavere driftsutgifter enn nåværende drift ved Dypvåg bofellesskap etter rådmannens vurdering. Retten til omsorgsbolig er ikke lovfestet. Man kan ikke med utgangspunkt i lovverket, gjøre krav på å få tildelt omsorgsbolig. Beboer kan derfor heller ikke nekte å flytte fra en leilighet man har fått tildelt. Tildeling av bolig skjer etter søknad når det er ledige boliger. Det foretas en kartlegging av behov knyttet til søkers funksjonsnivå. Ved tildeling av bolig angis en adresse, men dette innebærer ikke at det gis en spesifikk rett til å bo på denne adressen i all fremtid. Kommunens totale tjenestetilbud er avhengig av vesentlige innsparinger for å samsvare med budsjett og rammer for virksomheten. Rådmannen mener at ett av de aktuelle rasjonaliseringstiltakene vil være nedleggelse av bofellesskapet, med den konsekvens at de aktuelle omsorgsleiligheter fraflyttes. Beboerne vil få andre botilbud. Det er i leieavtalens pkt. 6, avtalt at leieavtalen opphører dersom leietaker mottar annet permanent botilbud i andre omsorgsboliger/sykehjem m.v. Oppsigelsesfristen er tre måneder regnet fra utløpet av en kalendermåned ( 9-6). Oppsigelsen skal være skriftlig og skal begrunnes ( 9-7). Rådmannen understreker at brukernes rettigheter til å få nødvendig helsehjelp uavhengig av bosted og boform vil bli ivaretatt ved gjennomføring av denne omstruktureringen. Tvedestrand, 29.10.2015 Rådmannen -25-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/102-3 Arkiv: S30 Saksbeh: Svein Olav Dale/A. Pedersen Dato: 20.11.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/15 Formannskap 08.12.2015 49/15 Kommunestyre 15.12.2015 Opphør av intensjonsavtale - Ny fjernvarmesentral i forbindelse med utbygging av næringsarealer Grenstøl Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre tar til etterretning at grunnlaget for intensjonsavtale inngått den 21.1.2014 mellom Team-Tec AS og kommunen ikke lenger er til stede. For et eventuelt videre samarbeid om tilsvarende prosjekt kreves en ny avtale. Saksprotokoll i Formannskap - 08.12.2015 Behandling Rådmannens forslag enstemmig tilrådd. Innstilling Tvedestrand kommunestyre tar til etterretning at grunnlaget for intensjonsavtale inngått den 21.1.2014 mellom Team-Tec AS og kommunen ikke lenger er til stede. For et eventuelt videre samarbeid om tilsvarende prosjekt kreves en ny avtale. Bakgrunn for saken Tvedestrand kommune inngikk den 21. januar 2014 en intensjonsavtale med Team-Tec AS, se vedlegg. Team Tec AS jobbet på det tidspunkt med et industriutviklingsprosjekt for nytt forbrenningsanlegg for avfall, der det var tanken at energien kunne utnyttes i et fjernvarmeanlegg. For å komme i posisjon til å få midler fra Innovasjon Norge var det nødvendig å knytte til seg en såkalt krevende kunde, og det var altså den rollen det var intensjon om at kommunen kunne få. -26-
Tanken var at det kunne bygges et pilotprosjekt på Grenstøl for mottak av industriavfall, og at dette kunne tas i bruk som varmekilde for et fjernvarmeanlegg for de nye næringsområdene i Grenstølområdet. Problemstilling Forutsetningene for intensjonsavtalen er endret, og den bør bringes til opphør. Faglige merknader/historikk Intensjonsavtalen er formulert slik at den gjelder frem til den blir avløst av en endelig og bindende avtale, men det er samtidig presisert at dersom ikke Innovasjon Norge godkjenner utviklingsprosjektet opphører intensjonsavtalen. I en FOU-avtale (forskning og utvikling) inngår bedriften avtale med en pilotkunde/ krevende kunde. Pilotkunden, i dette tilfelle Tvedestrand kommune, må bidra både med tid og kapital, og delta med en balansert innsats. Pilotkundens innsats skal utgjøre minimum 20% av de totale prosjektkostnader i form av tid og kapital. Innovasjon Norge gir i hovedsak tilskudd til små og mellomstore bedrifter (maksimalt 250 ansatte) med kompetanse og kapasitet til å løse utviklingsbehov hos kundepartneren. Store bedrifter vil kun unntaksvis få tilskudd. Ved eierskiftet for TeamTec til IMS endret bedriften status fra små/mellomstore bedrifter til å bli en stor bedrift i IN-termonologi, og forutsetningene for tilskudd endret seg. Dette har resultert i at grunnlaget for inngått intensjonsavtale er falt bort. Et videre samarbeid ville derfor kreve større endringer av søknaden, og en ny avtale mellom bedriften og Tvedestrand kommune. Tvedestrand kommune har så langt ikke registrert noe ønske fra bedriften om å gå videre med ny søknad. Om fjernvarme og lønnsomhet. I forbindelse med detaljprosjekteringen av næringsområdene på Grenstøl er det gjort en nærmere vurdering om det skal legges ned rørledninger for fremføring av fjernvarme i forbindelse med utbygging av VA-anleggene. I denne forbindelse er det utarbeidet 2 konsulentrapporter der konklusjonene kan oppsummeres slik: Det vil være krevende å få lønnsomhet for et fjernvarmeanlegg i Grenstølområdet, og kost/nytte effekten vurderes som dårlig. Rådmannen har derfor konkludert med at det ikke anbefales å arbeide videre med å etablere et fjernvarmeanlegg på Grenstøl. Nasjonalt stilles det også spørsmål ved om fjernvarmeanlegg i realiteten er en stor miljøbrems. Fjernvarme en stor miljøbrems Det er investert 19 milliarder kroner i fjernvarme i Norge de siste 15 årene. Det er imidlertid et paradoks at nesten ingen av anleggene tjener penger til tross for statlige subsidier. Konsesjonsområdene er politisk bestemt, og fra faglig hold under årets fjernvarmedager på Gardermoen ble det hevdet at de er verken bedriftsøkonomisk, samfunnsøkonomisk eller privatøkonomisk fundamentert. Det er også en kjennsgjerning at bygg som oppføres i henhold til de siste tekniske forskriftene krever lite energi, noe som ytterligere bidrar til at fjernvarmeanlegg blir mindre lønnsomme. Det -27-
blir snart også lansert nye forskrifter som stiller enda strengere krav til energibruk i bygg, og EU har et bygningsdirektiv som fastsetter mål om at nybygg skal være energipostive i 2020. Bygningsmassen i Norge står for 40 prosent av landets energiforbruk, og det er mye som tyder på at nye klimavennlige bygg krever andre løsninger enn fjernvarmeanlegg. Tidligere vedtak Kommunestyrevedtak om å kunne inngå intensjonsavtale med TeamTec AS Gjeldende budsjettforutsetninger Kommunens økonomiske bidrag som krevende kunde er ikke innarbeidet i kommunens budsjett eller økonomiplan. Konklusjon Det tas til etterretning at forutsetningene for intensjonsavtale ikke lenger er til stede. Tvedestrand, 20.11.2015 Rådmannen Vedlegg: 1 Signert Intensjonsavtale mellom Team Tec AS og Tvedestrand kommune -28-
INTENSJONSAVTALE Mellom TeamTec AS Nyveien 41 4902 Tvedestrand Og. VEDESTRAND Å...... Tvedestrand Kommune i fellesskap kalt partene. Avtalens bakgrunn og hensikt Gjennom derme intensjonsavtalen bekrefter partene at de er i kontakt med hverandre med den hensikt å komme frem til en endelig og bindende avtale om et samarbeid. Denne avtalen regulerer forholdet mellom partene enten frem til ny avtale inngås eller frem til denne avtalen opphører uten at ny avtale inngås. Endelig bindende avtale forutsetter godkjenning av Tvedestrand kommunestyre. Intensjonsavtalens område Intensjonsavtalen gjelder et mulig samarbeid mellom partene om videre planlegging, gjennomføring og rapportering for følgende tiltak: «Ny fjernvarmesentral i forbindelse med utbygging av ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Fjernvarmesentralen skal drives av et mikro avfallsforbrenningsanlegg som partene skal utvikle sammen» Eierskap av fjernvarmesentralen etter endt prosjektperiode avklares i endelig avtale sammen med m.a.: Hvordan skal resultatet etter samarbeidet benyttes. Eiendomsrett og bruksrett samt eventuelle klausuler for prototypeløsningen Partenes ansvar ved et vellykket eller mislykket prosjekt. -29-
3. Nærmere om partenes samarbeid I perioden frem til endelig avtale blir inngått, har partene til hensikt blant annet å gjennomføre følgende aktiviteter som vil danne grunnlag for avtaleinngåelse: Ferdigstillelse av søknad til Innovasjon Norge Videre planlegging, kartlegging og kontakt Ferdigstille endelig avtale så den er klar for signering når Innovasjon Norge er ferdig med å behandle søknaden. Diskresjon Partene har taushetsplikt om all informasjon som de får fra den annen part som følge av denne intensjonsavtalen og som ikke er alminnelig kjent. Taushetsplikten gjelder også etter avtalens opphør. Intensjonsavtalens varighet Denne intensjonsavtalen gjelder frem til den blir avløst av en endelig og bindende avtale. Hvis ikke Innovasjon Norge godkjenner utviklingsprosjektet opphører intensjonsavtalen og partene står da fritt i forhold til hverandre. Etter intensjonsavtalens opphør skal ingen av partene, hvis ikke annet er uttrykkelig avtalt, kunne utnytte eller videreformidle informasjon som vedkommende har mottatt fra den annen part som følge av denne intensjonsavtalen. Dokumenter eller annet materiale som den ene part har ratt overlevert fra den annen, skal straks leveres tilbake. Øvrige bestemmelser Partene er klar over at de i denne innledende fasen av sitt samarbeid, frem til en endelig avtale er inngått, i vesentlig grad bygger på intensjoner som ikke er rettslig forpliktende. Partene er derfor ikke erstatningsansvarlige for tap eller andre forhold som måtte skyldes opphør av intensjonsavtalen. Denne avtalen er i 2 eksemplarer, hvorav hver av partene beholder et eksemplar. Tvedestrand den 21.januar 2014 - TeamTec AS Adm. Direktør Olav Voie j I Tvedestrand kommune Ordforer Jan Dukene -30-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/32-18 Arkiv: 151 Saksbeh: Øyvind Johannesen Dato: 27.11.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/15 Formannskap 01.12.2015 50/15 Kommunestyre 15.12.2015 Handlingsplan for 2016-2019 Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre vedtar utkast datert 30.08.2015 til Handlingsplan for 2016 2019. Kommunestyret legger til grunn Utviklingsalternativet som hovedstrategi vedrørende økonomiplan for 2016 2019 og budsjett for 2016. Saksprotokoll i Formannskap - 01.12.2015 Behandling June Anette Marcussen (Venstre) fremmet følgende forslag til vedtak: Handlingsplanen slik den er framlagt har to alternativer, utviklingsalternativer og sparealternativet. Venstre ønsker å fremme en handlingsplan som er et utviklingsalternativ, men med betydelig lavere investeringer. Venstre ser på utviklingen av næringsareal/-tomter som helt nødvendig. Vi vil investere i ny hall/idrettsanlegg i forbindelse med ny videregående skole. Det må fortsatt jobbes med at fylkeskommunen tar en større del av investeringen. Byløftprosjekter som er i gang må fullføres. De øvrige investeringsprosjektene nevnt i handlingsplanen bør utsettes til neste økonomiplan. Venstre vil ha en utredning om gammel videregående skole kan brukes til barneskole. Morten Foss (Sp) fremmet følgende forslag: Kommunestyret legger til grunn Utviklingsalternativet uten eiendomsskatt, med et investeringsnivå på om lag 184 mill. kroner i løpet av fireårsperioden, som hovedstrategi vedrørende økonomiplan for 2016 2019 og budsjett for 2016. Avstemming Det ble første stemt over forslaget fra Morten Foss (Sp). Forslaget fikk 2 stemmer og falt. Det ble stemt over rådmannens forslag mot forslaget fra June Anette Marcussen (V). -31-
Marcussens forslag Rådmannens forslag 2 stemmer. 7 stemmer og tilrådd Innstilling Tvedestrand kommunestyre vedtar utkast datert 30.08.2015 til Handlingsplan for 2016 2019. Kommunestyret legger til grunn Utviklingsalternativet som hovedstrategi vedrørende økonomiplan for 2016 2019 og budsjett for 2016. Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok følgende den 08.09.15, sak nr. 98/15: Tvedestrand kommunestyre vedtar å legge utkast datert 30.08.15 til Handlingsplan for 2016-2019 med endringene som er tilrådd ut på offentlig høring, jfr. plan- og bygningslovens 11-4. Planen tas opp til endelig behandling samtidig med behandlingen av budsjett for 2016 og økonomiplan for 2016-2019 i kommunestyrets møte i desember 2015. Kommunestyret gir formannskapet i oppdrag på budsjett- og prioriteringsmøtet i september 2015 å gi nærmere føringer til rådmannens arbeid med budsjett og økonomiplan med utgangspunkt i utkast til Handlingsplan for 2016-2019. Kommunestyret har i forbindelse med utarbeidelse av planstrategien for 2012-16 vedtatt at det skal utarbeides et selvstendig dokument; Handlingsplan for 4 år, d.v.s. nå for 2016-2019. Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i vedtatt kommuneplan, samfunnsdel 2011-23, tiltaksdelen (slik gjør vi det), og avklarer hvilke hovedmålsetning, hovedstrategi og hovedsatsningsområder som skal legges til grunn for perioden 2015-2019. Rådmannen har utarbeidet to alternative hovedstrategier kalt: - Utviklingsalternativet - Sparealternativet Utkast til handlingsplan for 2016-2019 er utarbeidet med utgangspunkt i utkast til Handlingsplan for 2015-2018, men med oppdaterte KOSTRA-tall for 2014. Det er ellers tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018. Utkast til Handlingsplan for 2016 2019 ble lagt ut på høring på kommunens nettside den 11.09.15 med høringsfrist til den 13.10.15. Det har ikke kommet inn merknader eller uttalelser til utkastet. Problemstilling Kan utkast datert 30.08.2015 til Handlingsplan for 2016 2019 vedtas? Hvilke av hovedstrategiene skal velges? -32-
Faglige merknader/historikk Tidligere vedtak Sak nr. 98/15 fra kommunestyrets møte den 08.09.15. Gjeldende regelverk på området Plan- og bygningsloven har følgende bestemmelser i 11-1 vedrørende handlingsplanen: Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Overordnede plandokumenter/retningslinjer Vedtatt kommuneplan, samfunnsdelen for 2011 2023. Gjeldende budsjettforutsetninger Vedtatt økonomiplan for 2015 2018 og vedtatt budsjett for 2015. Rådmannens forslag til økonomiplan for 2016 2019 og forslag til budsjett for 2016. Alternative løsninger og konsekvenser Etter rådmannens vurderinger står kommunestyret overfor valg mellom to ulike hovedstrategier de neste 4 årene: Utviklingsalternativet Sparealternativet Konklusjon Rådmannen tilrår at kommunestyret velger Utviklingsalternativet vedrørende økonomiplan for 2016 2019 og budsjett for 2016. Tvedestrand, 27.11.2015 Rådmannen Vedlegg 1 Handlingsplan 2016-2019, versjon sendt på høring -33-
TVEDESTRAND KOMMUNE UTKAST TIL HANDLINGSPLAN 2016-2019 30.8.2015-34-
INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING 3-4 2 UTVIKLING I FOLKETALL OG AREIDSMARKED 5-6 Folketallsutvikling Arbeidsmarked 3 HOVEDMÅLSETNING, HOVEDSTRATEGI OG HOVED- SATSINGSOMRÅDER 6 8 Hovedmålsetning Hovedstrategi Hovedsatsingsområder Sammenligninger KOSTRA-tall 2014 Hovedstrategi for kommunalt utgiftsnivå 5 HANDLINGSPLANENS TILTAKSDEL 15 2 4 KOMMUNALT UTGIFTSNIVÅ OG KOSTRA- SAMMENLIGNINGER 9-14 -35-
1. Innledning Kommunestyret har i forbindelse med utarbeidelse av planstrategien for 2012-16 vedtatt at det skal utarbeides et selvstendig dokument; Handlingsplan for 4 år, d.v.s. nå for 2016-2019. Frem til 2013 har handlingsplanen vært en noe uklar del av budsjett og økonomiplanen. Plan- og bygningsloven har følgende bestemmelser i 11-1 vedrørende handlingsplanen: Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i vedtatt kommuneplan, samfunnsdel 2011-23, og avklare hvilke tiltak som skal gjennomføres i perioden 2016-19 ( Slik gjør vi det ). Hovedfokus i vedtatt samfunnsdel er videreutvikling av bokommunen Tvedestrand og hvilke grep som er viktige i planperioden, jfr. kapittel 6. Dette hovedfokuset, sammen med visjonen for kommunen; Aktiv hverdag, trygg fremtid, gir de tiltakene som fremkommer under begrepet slik gjør vi det i vedtatt samfunnsdel kapittel 7-17 (fokusområder). Handlingsplanen vil være en selvstendig plan som gir prioriteringer og føringer for m.a. budsjett- og økonomiplanarbeidet, og hva som skal prioriteres de neste 4 årene innenfor vedtatte ressursrammer. Etter plan- og bygningslovens 11-4 skal utkast til handlingsplan legges ut til offentlig høring i minst 30 dager før den vedtas. Den skal også sendes til statlige og regionale organer. Det legges opp til at endelig utkast til handlingsplan for 2016-2019 vedtas av kommunestyret i desember 2015. Utkast til handlingsplan for 2016-2019 er utarbeidet med utgangspunkt i utkast til handlingsplan for 2015-2018, og vedtatt budsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018, men med oppdaterte KOSTRA-tall for 2014. I dette utkastet til handlingsplan har rådmannen i større grad lagt vekt på å få frem hva som er kommunens utfordringer de neste 4 årene: 1. Hovedmålsetning 2. Hovedstrategi 3. Hovedsatsningsområder Det er i dette utkastet til handlingsplan mindre grad av fokus på alle de tiltakene som ligger i vedtatt Kommuneplan for 2011-2023, da mange av disse er gjennomført og under gjennomføring, samt at flere av dem til en viss grad er «gått ut på dato». 3-36-
Kommunen står nå etter rådmannens vurdering ved et viktig veivalg vedrørende hvorledes en skal bygge opp kommunens økonomiske handlingsfrihet og evne til fremtidige investeringer. Dette kommer tydelig frem i vedtatt budsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018. Dette må gjennomføres ved lokale tiltak. Det kan ikke forventes noen særlig drahjelp fra staten, heller det motsatte, slik overføringssystemet til kommunen er bygd opp. Tvedestrand den 30.08.2015 Pål Frydenberg Rådmann Øyvind Johannessen Ass. rådmann 4-37-
2. Utvikling i folketall og arbeidsmarked Folketallsutvikling Folketallsutviklingen gir indikatorer på vekstkraft og utvikling i lokalsamfunnet. Kommunens frie inntekter, skatt og rammeoverføringer, bygger i stor grad på utviklingen i folketall og sammensetning, samt beregnet utgiftsbehov, målt opp landet som helhet. Størrelsen på skatt og rammeoverføringer bestemmes ellers i stor grad av Stortinget, samt utviklingen i folketallet og samlede skatteinntekter på landsbasis. Folketallet pr. 1.1. de 10 siste årene viser følgende utvikling for Tvedestrand: År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Folketall pr. 1.1. 5889 5838 5822 5874 5939 5939 5969 6019 6064 6059 6048 Folketilvekst i året -51-16 52 65 0 30 50 45-5 -11? Folketallet i Tvedestrand har hatt en positiv utvikling i perioden 2007-2012, men en nedgang i 2013 og 2014. I 2012 var økningen på 45 personer hvor 42 var i aldersgruppen 67-79 år. I 2013 var det en nedgang i antall innbyggere med 5, mens antall personer i aldersgruppen 67-79 år økte med 45. I 2014 var det en nedgang i antall innbyggere med 11, mens antall personer i aldersgruppen 67-79 år økte med 50. De 3 siste årene har det vært en markant i økning i aldersgruppen 67-79 år. Den har de siste 3 årene ligget på over 7 % hvert år. Andelen aldersgruppe 67-79 år vurdert opp mot antall innbyggere har økt fra 9,5 % i 2009 til 12,0 % i 2014. Den yrkesaktive delen av befolkningen og barn/unge har hatt en reduksjon de siste 3 årene. Utviklingen i folketallet målt i prosent for ulike årsperioder viser følgende: Årsperiode 2012-2013 2008-2013 2003-2013 Folketilvekst i kommunen 0,75 % 3,23 % 2,47 % Folketilvekst i landet 1,30 % 6,60 % 11,00 % Veksten i folketallet i kommunen vurdert opp mot veksten på landsbasis viser helt tydelig at Tvedestrand har en vesentlig lavere vekst enn landet som helhet. I 2014 var veksten på landsbasis 1,1 % og i fylket på 0,9 %. Prognose fra 2011 viser følgende folketallsfremskriving fra 2011 2030: År 2011 2015 2020 2025 2030 Lav vekst 5947 5994 6034 6055 6073 Mellom vekst 5951 6029 6135 6277 6416 Høy vekst 5963 6087 6287 6538 6790 Denne reelle utviklingen viser i følge denne prognosen at kommunen ligger mellom middels og høy vekst. 5-38-
Prognose fra 2012 viser følgende folketallsfremskriving fra 2012 2040: År 2012 2040 Vekst antall Lav vekst 6019 6466 447 Mellom vekst 6019 7268 1249 Høy vekst 6019 8439 2420 De ulike prognosene for kommunen viser at mye av veksten vil komme i aldersgruppen 67-79 år. Befolkningsutviklingen i Tvedestrand kontra landet slår negativt ut for kommunens frie inntekter (skatt og rammeoverføringer). Anslagsvis får kommunen reelt redusert sine frie inntekter med om lag 1-2 mill. kroner hvert år som følge av svakere vekst i innbyggertallet enn landet. Dette blir da et årlig effektiviseringskrav som må tas høyde for i hvert budsjettår. Arbeidsmarked Arbeidsmarkedet lokalt, regionalt og på landsbasis kan relativt raskt påvirke kommunens situasjon og økonomi. Økende arbeidsledighet kan gi redusert skattevekst og mer press på sosiale tjenester, eventuelt også økt utflytting fra kommunen. Norge og vår region har hatt et rimelig stabilt arbeidsmarked med lav arbeidsledighet målt opp mot resten av Europa frem til 2014. Kommunen fikk i forbindelse med den første finanskrisen høsten 2008 en relativ høy arbeidsledighet, men den har de siste årene i stor grad ligget på nivået ellers i fylket. Arbeidsledigheten har ligget på om lag følgende i de 5 siste årene pr. årsskiftet: År 2011 2012 2013 2014 2015 Tvedestrand 4,3 % 3,2 % 4,0 % 4,0 % 4,1 % Aust-Agder 4,0 % 3,5 % 3,6 % 4,0 % 3,7 % Landet 3,1 % 2,8 % 2,5 % 2,6 % 3,1 % Oversikten viser at arbeidsledigheten i Tvedestrand ligger over nivået på landsbasis og fylket, og utviklingen fra 2013 til 2015 er negativ. Dette kan indikere at arbeidsledigheten i kommunen har en stigende tendens, og har «bitt seg fast» på et nivå over 4 %. Så langt i 2015 har Aust-Agder høyest arbeidsledighet i landet. Utviklingen for landet i 2015 viser tydelig en høyere arbeidsledighet enn den vi har hatt de siste årene. 3. Hovedmålsetning, hovedstrategi og hovedsatsningsområder Hovedkonklusjonen fra rådmannen i årsmeldingen for 2014 og 1. tertialrapport for 2015 er at kommunen må gjennomføre tiltak som reduserer kommunens utgifter eller øker inntektene med inntil kr 10 mill. de neste 4 årene, for å kunne til en viss grad ha en balansert kommuneøkonomi. Dette vil etter rådmannens vurdering være en svært krevende jobb, vurdert opp mot de mange omstillings- og nedstyringstiltakene som kommunen alt har gjennomført de siste årene. Kommunen har p.t. ingen frie fondsreserver, og må dekke inn underskudd fra 2013 og 2014 på samlet om lag 2,1 mill. kroner i 2015 og 2016. Dersom 6-39-
kommunen ikke får dekket inn underskuddet fra 2013 på om lag 1,2 mill. kroner i 2015, vil kommunen komme på ROBEK-lista i 2016. Rådmannens vurdering er at den økonomiske handlefriheten til kommunen er tapt ved utgangen av 2014. Hovedmålsetning Med utgangspunkt i vedtatt kommuneplan vil det etter rådmannens vurdering være følgende hovedmålsetning kommunen skal arbeide mot å nå: Attraktiv bokommune med Østre Agder som arbeidsplassregion En befolkningsutvikling tilnærmet lik landet Hovedspørsmålet i denne sammenheng blir «Hva er riktig strategi i handlingsplanen for å nå disse målene?» Hovedstrategi Rådmannen legger opp til to alternative forslag til hovedstrategier i dette utkastet til handlingsplan som kommunestyret bør ta stilling til: Utviklingsalternativet Sparealternativet Utviklingsalternativet satser på et svært høyt kommunalt investeringsnivå innenfor prioriterte områder med fortsatt et sterkt fokus på et stramt og effektivt driftsopplegg. Dette alternativet vil etter rådmannens vurdering kreve innføring av eiendomsskatt for å dekke økte kapitalkostnader ved store låneopptak til et høyt investeringsnivå. Vedtatt økonomiplan for 2015-2018 legger dette alternativet til grunn etter rådmannens vurdering, men hvor ordet «eiendomsskatt» er byttet ut med «merinntekter/reduserte utgifter» i slutten av planperioden. Dette alternativet vil i større grad ha i seg muligheten til å nå kommunens hovedmålsetning etter rådmannens vurdering. Sparealternativet med et svært lavt kommunalt investeringsnivå med et sterkt fokus på et stramt og effektivt driftsopplegg. Dette alternativet kan etter rådmannens vurdering muligens løses uten innføring av eiendomsskatt, men vil kunne medføre at kommunen ikke når sin hovedmålsetning. Konsekvensen kan være at kommunen får ytterligere reduksjoner i sine frie inntekter som følge av eventuell lavere befolkningsvekst, og dermed må gjøre strukturelle endringer i kommunens tjenestetilbud som ikke er ønskelig. Begge alternativene vil kreve ytterligere effektivisering av den kommunale tjenesteproduksjonen til innbyggerne. I større eller mindre grad vil det også være behov for strukturelle endringer i kommunens tjenestetilbud. Rådmannen har lagt til grunn at skolestrukturen i utgangspunktet ikke skal omfattes av punktet strukturelle endringer. Rådmannen oppfatter at det ikke er aktuelt å endre skolestrukturen i planperioden. For begge alternativene legger rådmannen til grunn at det bør settes av en årlig buffer på inntil 4 mill. kroner for å bedre kommunens økonomiske handlefrihet og evne til å takle uforutsette endringer i driftsutgiftene og -inntektene. Det vil kunne bety at det meste av realveksten kommunen eventuelt får i de frie inntektene de neste 4 år vil gå med til bygge opp denne bufferen. 7-40-
Hovedsatsningsområder Rådmannen legger til grunn følgende satsningsområder for de to alternative hovedstrategiene: Utviklingsalternativet Tilpasse driftsnivået til det ordinære inntektsnivået uten bruk av inntekter fra eiendomsskatt. Dette vil stille store krav til effektivisering av kommunens tjenesteproduksjon og vil på flere områder medføre strukturelle endringer i kommunens tjenestetilbud. Innenfor flere av tjenesteområdene må det i enda større grad legges vekt på innovasjon og utvikling av tjenestene. Det betyr å ta i bruk ny teknologi og jobbe enda smartere. Gjennomføre et svært høyt investeringsnivå, anslagsvis 300-400 mill. kroner over en 4 års periode med særlig vekt på: o Bygging av ny og fremtidsrettet barneskole i sentrum o Bygging av ny og fremtidsrettet barnehage i sentrum som erstatning for 2-3 uegnede barnehagebygg i sentrum, samt for utvidet volum. o Bygging av ny idrettshall og sentralidrettsanlegg for ny videregående skole ved Mjåvann i samarbeid med fylkeskommunen. o Byløftsprosjekter som f.eks. Hovedgata/Holgata, rådhuset, Møllebekken, havneutvikling m.m. o Nærings- og boutviklingsprosjekter som følge av ny E 18 og regional næringsutvikling. Økte kapital- og driftsutgifter som følge av dette svært høye investeringsnivået dekkes med økte inntekter som innføring av eiendomsskatt fra 2017. Sparealternativet Tilpasse driftsnivået til det ordinære inntektsnivået uten innføring av eiendomsskatt. Dette vil stille svært store krav til effektivisering av kommunens tjenesteproduksjon og vil på mange områder medføre strukturelle endringer i kommunens tjenestetilbud. Innenfor flere av tjenesteområdene må det i enda større grad legges vekt på innovasjon og utvikling av tjenestene. Det betyr å ta i bruk ny teknologi og jobbe enda smartere. Et svært lavt investeringsnivå uten innføring av eiendomsskatt, som vil medføre at investeringsnivået ikke kan overstige nivået kommunen betaler i avdrag pr. år. Det betyr et samlet investeringsnivå på godt under 40 mill. kroner i kommende 4-årsperiode. Dette vil etter rådmannens vurdering medføre at kommunen ikke kan bygge ny barneskole og ny barnehage i sentrum i planperioden. Det vil også være svært vanskelig å gjennomføre ytterligere Byløftsprosjekter utover Hovedgata/Holgata, og kommunens deltagelse i idrettshall- og anlegg ved ny videregående skole ved Mjåvann vil bli vesentlig begrenset. Tilsvarende gjelder også kommunalt engasjement i nærings- og boutviklingsprosjekter som følge av ny E 18 utover det som er alt er vedtatt. Hvilke investeringer og investeringsløsninger som skal velges ved dette alternativet må avklares nærmere i budsjett- og økonomiplanprosessen. 8-41-
4. KOMMUNALT UTGIFTSNIVÅ OG KOSTRA-SAMMENLIGNINGER Sammenligninger I Kommunal Rapport i mai 2013 kom det også frem at Tvedestrand kommune er blant de 10 mest fattige kommunene i Norge (nr. 6). I tillegg kan det opplyses at Tvedestrand kommune de siste årene har vært blant de 5 mest produktive kommunene i Norge. Etter rådmannens vurdering gir dette et rimelig korrekt bilde av kommunens status i forhold til resten av kommune-norge. Kommunal Rapport sitt kommunebarometer for 2014 viser at Tvedestrand kommune oppnår best samlet skåring av alle kommunene i Aust-Agder og ligger på en 109 plass samlet på landsbasis. Med utgangspunkt i Plan for tidlig innsats har kommunen hatt en strategi og målsetning om å jobbe på slik måte, at en setter inn ressursene og tiltakene tidlig, for på sikt å hindre langsiktige, uheldige, virkninger for samfunnet Tvedestrand og det enkelte menneske. Denne måten å arbeide på vil i mange tilfeller kreve pukkelutgifter en viss periode. Dette er en utfordring vurdert opp mot kommunens samlede økonomiske ressurser etter rådmannens vurdering. Etter rådmannens vurdering ser en nå på noen områder forbedringer i perioden 2013-2015 på ressursbruken til kommunen som følge av denne strategien. Iverksetting av ulike omstillingsprosjekter de siste årene viser også at kommunen er på «rett vei» på flere av tjenesteområdene. Det legges opp til enn nærmere prioriteringsdebatt i eget formannskapsmøte i september 2015, slik som i 2013 og 2014, med utgangspunkt i m.a. hva kommunen i dag bruker sine ressurser til, og hvilke nivåer kommunen ligger på i forhold til sammenlignbare kommuner (gruppe 10), fylket og landet (bruk av KOSTRA-tall for 2014). KOSTRA-tall 2014 Det legges til grunn KOSTRA-tall for 2014 for de viktigste tjenesteområdene til kommunen i den politiske prioriteringsdebatten som skal gjennomføres, nå i september 2015. Begrepsdefinisjoner: Begrepet netto driftsutgifter betyr brutto utgifter med fratrekk av de inntekter som er knyttet til tjenesten (f.eks. brukerbetalinger, gebyrer o.l.) Begrepet korrigerte brutto driftsutgifter betyr brutto utgifter for den produksjonen av kommunale tjenester som er utført med egne ansatte, og ikke kjøpt fra andre. F.eks. betyr det innenfor barnehagesektoren brutto driftsutgifter i kommunale barnehager, ikke private. Rådmannen vil presisere at KOSTRA-tall gir en indikator for hvor kommunen ligger i forhold til sammenlignbare kommuner, gjennomsnittet i Aust-Agder og landet. Disse vurderingene må vurderes ut fra lokale forhold samt hva m.a. kommunen får i utgiftsutjevning gjennom inntektssystemet. Denne analysen gir dermed grunnlag for å stille spørsmål og gjøre nærmere analyser av tjenesteområdet. Analysene og vurderingene gir også et grunnlag for å gjøre eventuelle endringer i tjenestene og se nærmere på hvorledes de utføres og organiseres. Det er lagt opp at følgende hovedtjenesteområder blir gjennomgått med utgangspunkt i KOSTRA-tall for 2014 og utvikling for kommunen for perioden 2012-2014: 9-42-
Grunnskole Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. til Prioritering 110 986 104 498 112 797 106 365 103 256 100 946 grunnskolesektor, pr. innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Dekningsgrad 11,4 8,7 9,5 8,6 8,9 8,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. elev Produktivitet/ enhetskostnad 109 537 117 198 124 236 117 762 111 230 111 825 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 4,5 mill. mer på grunnskolen i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 6,7 mill. mer (netto driftsutgifter). Barnehage Endelige tall Endelig tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. pr. Prioritering 99 223 105 212 121 170 122 518 130 292 129 446 innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Andel barn 1-5 år med barnehageplass Dekningsgrad 88,4 92,9 95,5 88,2 90,5 90,2 Korrigerte brutto driftsutg. i kroner pr. barn i kommunal barnehage Produktivitet/ enhetskostnad 152 720 147 620 161 234 170 753 177 419 178 028 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 0,5 mill. mindre på barnehage i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 3,5 mill. mindre (netto driftsutgifter). Kommunen har en høyere andel barn 1-5 år som har barnehageplass enn både KOSTRA-gruppe 10, Aust-Agder og landet (god barnehagedekning). Kommunehelsetjeneste (lege, fysioterapi, helsestasjon, jordmor, kommuneoverlege, turnuslege) Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Prioritering 2 149 2 235 2 490 2 207 2 215 2 285 Dekningsgrad 13,2 13,2 13,9 10,3 10,9 10,3 Dekningsgrad 14,5 14,3 12,1 9,0 8,7 8,9 10-43-
Brutto driftsutgifter pr. innbygger 0-5 år helsestasjon og skolehelsetjeneste Produktivitet/ enhetskostnad 9 076 10 095 10 856 8 459 8 251 8 143 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 1,7 mill. mer på kommunehelsetjeneste i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 1,6 mill. mer (netto driftsutgifter pr. innbygger). Pleie- og omsorgstjenester (eldreomsorg, psykiatri, utviklingshemmede, rus, dagsenter m.m.) Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten Netto driftsutg. pr. innbygger 80 år og over, pleie- og omsorgstjenesten Netto driftsutg. pr. innbygger 67 år og over, pleie- og omsorgstjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester (kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Prioritering 16 670 17 248 18 885 17 870 16 025 16 045 Prioritering 301 746 321 563 366 080 360 107 386 935 376 011 Prioritering 104 535 104 299 109 930 113 297 110 185 114 684 Dekningsgrad 100,0 100,0 100,0 93,3 99,1 95,0 Dekningsgrad 11,3 10,5 10,6 12,3 13,8 13,7 Produktivitet/ enhetskostnad Produktivitet/ enhetskostnad 170 227 173 680 182 116 255 387 202 974 238 273 964 520 979 980 1 064 110 1 022 205 1 007 519 1 053 325 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 6,1 mill. mer på pleie- og omsorgtjenester i 2014 (netto driftsutgifter pr. innbygger). Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 17,3 mill. mer (netto driftsutgifter pr. innbygger). Tas det utgangspunkt i pr. innbygger 67 år og over bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 3,5 mill. mindre enn KOSTRA-gruppe 10 og inntil ca. kr. 0,3 mill. mindre enn kommunene i Aust- Agder. Tas det utgangspunkt i pr. innbygger 80 år og over bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 1,8 mill. mer enn KOSTRA-gruppe 10 og inntil ca. kr. 6,5 mill. mindre enn kommunene i Aust-Agder. Tallene over kan indikere at kommunen da bruker mer enn KOSTRA-gruppe 10 og kommunene i Aust-Agder på pleie- og omsorgstjenester på de under 67 år. 11-44-
Sosialtjenesten Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. til Prioritering 3 712 2 667 4 022 2 536 3 920 3 504 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år Dekningsgrad 7,2 7,0 6,9 4,0 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 5,3 mill. mer på sosialtjenester i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 0,4 mill. mer (netto driftsutgifter). Barnevernstjenesten Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. pr. Prioritering 8 616 8 763 9 451 8 951 7 314 8 014 innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Dekningsgrad 10,6 11,2 12,1 4,8 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 0,7 mill. mer på barnevernstjenester i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 3,0 mill. mer (netto driftsutgifter). Administrasjon Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. til Prioritering 4 003 3 992 4 324 3 993 4 650 4 004 administrasjon og styring i kroner pr. innbygger Lønnsutg. administrasjon og styring i kroner pr. innbygger Prioritering 2 291 2 268 2 508 2 971 3 002 2 829 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 2,0 mill. mer på administrasjon i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 2,0 mill. mindre (netto driftsutgifter). For lønnsutgifter til administrasjon og styring bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 2,8 mill. mindre enn KOSTRA-gruppe 10 i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 3,0 mill. mindre (netto driftsutgifter). 12-45-
Eiendomsforvaltning Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. til Prioritering 3 616 3 762 4 130 3 901 4 422 4 470 eiendomsforvaltning i kroner pr. innbygger Netto driftsutg. til administrasjonsbygg kroner pr. innbygger Prioritering 165 150 151 248 433 324 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 1,3 mill. mer på eiendomsforvaltning i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 1,7 mill. mindre (netto driftsutgifter). Kultur Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. for Prioritering 1 429 1 246 1 188 1 555 1 936 2 009 kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til Prioritering 2 668 2 621 2 614 2 618 1 907 2 288 musikk- og kulturskole pr. innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr. innbygger Prioritering 262 220 211 263 286 276 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr 2,2 mill. mindre på kultur i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 4,5 mill. mindre (netto driftsutgifter). Kirke Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Netto driftsutg. for kirke og trossamfunn per innbygger i kroner Prioritering 620 643 680 585 641 539 Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr 0,5 mill. mer på kirke og trossamfunn i 2014. Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 0,2 mill. mer (netto driftsutgifter). 13-46-
Kommunale avgifter Endelige tall Endelig tall for 2015 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2013 2014 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapp.året+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapp.året+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapp.året+1) Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapp.året+1) Produktivitet/ enhetskostnad Produktivitet/ enhetskostnad Produktivitet/ enhetskostnad Produktivitet/ enhetskostnad 3 150 3 150 2 870 3 218 3 014 3 313 4 950 4 950 5 280 3 958 4 913 3 652 2 710 2 760 2 900 2 420 2 918 2 647 300 300 250 405 350 415 Sum årsgebyr 11 110 11 160 11 300 10 001 11 195 9 998 Saksbehandlingstid Endelige tall Endelige tall for 2014 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle 2012 2013 strand gruppe 10 A-Agder kommuner Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatt reguleringsplaner private (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Produktivitet/ enhetskostnad Produktivitet/ enhetskostnad Produktivitet/ enhetskostnad Produktivitet/ enhetskostnad Hovedstrategi for kommunalt utgiftsnivå 45 37 5 --- 33 38 12 16 19 28 16 20 250 280 290 --- 359 245 90 30 30 --- 45 57 Det legges fortsatt til grunn samme hovedstrategi for kommunalt utgiftsnivå i handlingsplanperioden som i de sist vedtatte planene: Kommunens utgiftsnivå skal på sikt tilnærmet ligge på nivået for den kommunegruppen kommunen tilhører (gruppe 10). Sammenligningen skal også vurderes opp mot snittet for kommunene i Aust-Agder. Målsetningen må til en viss grad korrigeres opp mot de tjenesteområdene kommunen gjennom inntektssystemet får dekt opp høyere utgifter (mer ressurskrevende innbyggere) gjennom tilskuddsdelen til utgiftsutjevningen. 14-47-
5. Handlingsplanens tiltaksdel Handlingsplanens tiltaksdel tar utgangspunkt i vedtatt kommuneplan, samfunnsdelen 2011-13, og har satt opp hvilke områder som det skal være fokus på i perioden 2016-2019 Tiltaksdelen er bygd opp om «slik gjør vi det» og hvilke «grep» som er viktige å gjennomføre i planperioden 2016-2019. De alle fleste av tiltakene er gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført. Noen er også «gått ut på dato». Det vises derfor til vedtatt Kommuneplan for 2011-2023 som ligger på kommunens nettside for nærmere oversikt over tiltakene innenfor følgende tema: Slik gjør vi det - Prioritering av tiltak Punkt 7.4. Forebygging Punkt 8.4. Forebygging Kompetanseperspektiv Punkt 9.4. Forebygging Kommunal bygningsmasse Punkt 10.4. Barnehage som sentrale byggesteiner for gode levekår Punkt 11.4. Skolene som sentrale byggesteiner for gode levekår Punkt 12.4. Likestilling i et levekårsperspektiv Punkt 13.4. Samhandlingsreformen Punkt 14.4. Omdømme og stedsutvikling Punkt 15.4. Kystsonen som bærebjelke for utvikling og rekreasjon Punkt 16.4. Lokale klima-, energi- og miljøtiltak Punkt 17.4. Sunn kommunal økonomi Videreutvikling av kommunen Tvedestrand Hvilke grep er viktige i planperioden Punkt 6.2. Kommunal utbyggingspolitikk Punkt 6.3. Samferdselsutvikling Punkt 6.4. Kulturell utvikling Punkt 6.5. Varehandel og service Punkt 6.6. Arbeidsplassutvikling Punkt 6.7. Kommunens forhold til omverdenen Punkt 6.8. Universell utforming Punkt 6.9. Samfunnsberedskap 15-48-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/32-16 Arkiv: 151 Saksbeh: Emma Smeland Nygårdseter Dato: 17.11.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/15 Formannskap 01.12.2015 51/15 Kommunestyre 15.12.2015 Økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Rådmannens forslag til vedtak 1. Tvedestrand kommunestyre vedtar Økonomiplan 2016-2019 budsjett 2016 slik det fremgår av vedlagte dokument, jf. budsjettskjema 1A og 1B angående drift og 2A og 2B angående investering. 2. Bevilgningen i budsjettskjema 1B, til fordeling drift, vedtas som et rammebudsjett med nettobevilgning pr. enhet/ansvarsområde. 3. Samlet avsetning til opplæring av minoritetsspråklige elever i skolen fastsettes til 1 670 000 kroner i 2016. 4. Samlet avsetning til elever med svært store behov i skolen fastsettes til 5 150 000 kroner i 2016. 5. Rådmannen får fullmakt til å fordele avsetningene på driftsbudsjettet til ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, avsetninger og premieavvik til de andre ansvarsområdene, dersom fordelingen ikke er av prinsipiell karakter. Fullmakten gjelder ikke kommunestyrets tilleggsbevilgningspost. 6. Kommunestyret fastsetter det kommunale skattøret for 2016 til de til enhver tid gjeldende maksimalsatser, jf. statsbudsjett 2016: a) Inntektsskatt for personlige skatteytere og dødsbo fastsettes til 11,8 %. b) Marginalavsetningen for forskuddspliktige fastsettes til 10,0 %. 7. Kommunestyret godkjenner et låneopptak på 56 731 000 kroner i 2016 til finansiering av investeringer. Lånet skal være tilbakebetalt innen 30 år. 8. Kommunestyret godkjenner et låneopptak på 12,0 mill. kroner i formidlingslån i Husbanken (for videre utlån). Avdragstiden settes til 30 år. 9. Kommunestyret vedtar en total grunnbemanning på 428,4 årsverk, jf. årsverksoversikt pr. enhet. 10. Kommunestyret vedtar endringer i følgende avgifter, betalingssatser og gebyrer: Beløp i kroner Sats 2015 Sats 2016 Endringstidspunkt -49-
Foreldrebetaling barnehage, full plass Statlig fastsatt maksimalpris Statlig fastsatt maksimalpris 1.1.2016 Korttidsopphold hybel pr. døgn 311 319 1.1.2016 Middag daglig, pr. mnd. 1 783 1 831 1.1.2016 Full kost, pr. mnd. 3 110 3 194 1.1.2016 Matombringing, pr. dag 75 77 1.1.2016 Matombringing, frokost eller kvelds, pr. mnd. 663 681 1.1.2016 Matombringing grøt, pr. gang 30 31 1.1.2016 Trygghetsalarm, pr. mnd. 338 347 1.1.2016 Brukerbetaling for hjelp i hjemmet, netto inntekt (1G = 90 068 kroner pr. 1.5.2015): Inntil 2G, helt abonnement Statlig fastsatt maksimalpris Statlig fastsatt maksimalpris 2G-3G, helt abonnement 450 462 1.1.2016 3G-4G, helt abonnement 900 924 1.1.2016 4G-5G, helt abonnement 1 410 1 448 1.1.2016 Over 5G, helt abonnement 1 795 1 844 1.1.2016 Inntil 2G, halvt abonnement Statlig fastsatt maksimalpris Statlig fastsatt maksimalpris 2G-3G, halvt abonnement 225 231 1.1.2016 3G-4G, halvt abonnement 450 462 1.1.2016 4G-5G, halvt abonnement 705 724 1.1.2016 Over 5G, halvt abonnement 900 924 1.1.2016 Maks timesats hjelp i hjemmet 245 252 1.1.2016 Husleie frisør og fotpleier, Strannasenteret 1 913 1 965 1.1.2016 Refusjon for strøm, Lyngmyrvn. 33, pr. mnd Refusjon for strøm, Lyngmyrvn. 35, pr. mnd 497 510 1.1.2016 599 615 1.1.2016 Gjestehavna Dagsbesøk Gratis Gratis Overnatting 15.6-15.8., pr. natt, båter 30 fot og mindre 100 150 1.1.2016 Overnatting 15.6-15.8., pr. natt, båter over 30 fot 125 200 1.1.2016 Overnatting utenom 15.6.-15.8., pr. natt, uavhengig av båtstørrelse 50 1.1.2016 11. Dersom strykningsbestemmelsene må anvendes i forbindelse med avslutningen av driftsregnskapet for 2016, foretas strykninger i denne rekkefølge: 1. Avsetning til generelt disposisjonsfond. 2. Avsetning til enhetenes disposisjonsfond. 3. Overføring fra drift til investering. -50-
12. Tvedestrand kommune vil bosette 30 flyktninger i tillegg til eventuelle familiegjenforeninger i 2016. Boligstiftelsen og rådmannen (Familie- og kulturenheten) gis i oppdrag i fellesskap å sørge for det nødvendige antall boliger. 13. Det nedsettes et utvalg i 2016 som skal gjennomgå Omsorg og rehabilitering. Rådmannen legger frem sak for kommunestyret i februar 2016 angående utvalgets mandat og sammensetning. 14. Det nedsettes et utvalg i 2016 som skal revidere alkoholpolitiske retningslinjer i kommunen. Rådmannen legger frem sak for kommunestyret i februar 2016 angående utvalgets mandat og sammensetning. 15. Tvedestrand kommunes ramme for innbetalinger til næringsfondet i østregionen settes til 200 000 kroner i 2017. Samlet tilskudd som gis i 2016 til bedrifter i Tvedestrand må tilpasses dette, innenfor de til en hver tid gjeldende bestemmelser i fondet. 16. Rådmannen legger frem egen sak for kommunestyret vedrørende fremtidig leie av utvidet barnehagelokaler i Holt-området i løpet av 1. kvartal 2016. 17. Rådmannen får fullmakt til å avgjøre hvilke kommunal barnehage i sentrum som skal få redusert med en avdeling ved økning med en avdeling til Holt-området, samt å avklare hvor reduksjonen på 9 barnehageplasser skal skje fra 01.08.2016. Saksprotokoll i Formannskap - 01.12.2015 Behandling Rådmannen fremmet følgende tilleggsforslag: Tillegg til punkt 1 i vedtaket angående driftsbudsjettet: Ansv. (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 240 Statlig tiltakspakke skoler og omsorgsbygg, 582 ikke øremerket tilskudd 240 Statlig tiltakspakke skoler og omsorgsbygg, -582 ikke bruke midler 215 Skatteoppkreverfunksjonen ikke 757 1 388 1 388 1 388 statliggjort, økt ramme til Administrativ støtteenhet 290 Rammeoverføringer fast del, økning pga. -757-1 388-1 388-1 388 skatteoppkrever ikke statliggjort 290 Rammeoverføringer fast del, redusert 45 45 45 45 inntekt som følge av reduksjon i kommunerammen 290 Renteinntekter bankinnskudd, økning -45-45 -45-45 230 Barnehageenheten, økt ramme pga. gratis 30 70 70 70 kjernetid for 3-åringer 290 Rammeoverføringer fast del, økning pga. -30-70 -70-70 gratis kjernetid for 3-åringer 210 Økt antall kommunestyre- og komitémøter, 30 30 30 30-51-
øke rammen til Rådmann og politiske styringsorgan 290 Renteinntekter bankinnskudd, økning -30-30 -30-30 Sum 0 0 0 0 Tillegg til punkt 2 i vedtaket:., og med de endringer som følger av punkt 1 over. Punkt 9 endres til: Kommunestyret vedtar en total grunnbemanning på 433,2 årsverk, jf. årsverksoversikt pr. enhet. Nytt punkt 18: Rådmannen får fullmakt til, i samråd med formannskapet, å gjennomføre forhandlinger med Aust-Agder fylkeskommune vedrørende avtale om kommunalt engasjement, både investeringsog driftsmessig, for ny videregående skole ved Mjåvann. Resultatet av forhandlingene legges frem i egen sak til kommunestyret i løpet av 1. halvår 2016. Prøveavstemming rundt tiltak i investeringsbudsjettet: Partiene orienterte om sine forslag til investeringsbudsjett for 2016-2019. Det ble holdt prøveavstemming for følgende punkter: Senterpartiet la fram et samlet forslag til investeringsbudsjett (forslaget er gjengitt senere i protokollen). 2 stemte for og 7 stemte mot. Ikke investere i svømmehall/folkebad: Enstemmig. Gjennomføre E18-investeringer i henhold til rådmannens forslag: Enstemmig. Idrettsanlegg og infrastruktur ved ny videregående skole som i rådmannens forslag: 7 stemte for og 2 stemte mot. Bygge ny barneskole i sentrum: 6 stemte for og 3 stemte mot. Ny barnehage i sentrum, forslag om å fremskynde slik at den er ferdig ved utløpet av 2019: 6 stemte for og 3 stemte mot. Holt skole, bygge ny gymsal/hall: 3 stemte for og 6 stemte mot. Tjenna helsesenter, gjennomføre ombygging: 6 stemte for og 3 stemte mot. Kjøpe privat legehjemmel: 8 stemte for og 1 stemte mot. Kjøpe biler til vaktmestrene: 8 stemte for og 1 stemte mot. Nedre bydel, nytt offentlig toalett mv., bygge rimeligere enn rådmannens forslag: 1 stemte for og 8 stemte mot. Det ble fremmet følgende felles omforente forslag fra formannskapet: Kommunestyret ber rådmannen legge frem egen sak på første møte i 2016 vedrørende en organisasjonsgjennomgang før eventuelle endringer som er foreslått i rådmannens budsjettforslag gjennomføres. Budsjettmessige endringer som følge av rådmannens forslag på dette området reverseres i sin helhet med unntak av overføringen av legetjenesten fra ansvarsområde 210 til 260. Endringene er: Ansv. (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 260 Ikke flytte 0,2 årsverk og tiltaksmidler 762 762 762 762 innen helse- og omsorgstjenesteloven barn og unge, fra 260 til 255 255 Ikke flytte 0,2 årsverk og tiltaksmidler innen helse- og omsorgstjenesteloven barn og unge, fra 260 til 255-762 -762-762 -762-52-
260 Ikke flytte alle utgifter til kulturformål fra -1 835-1 810-1 810-1810 210 til 260 210 Ikke flytte alle utgifter til kulturformål fra 1 835 1 810 1 810 1 810 210 til 260 260 Ikke flytte utgifter til Frivilligsentral fra -392-392 -392-392 210 til 260 210 Ikke flytte utgifter til Frivilligsentral fra 392 392 392 392 210 til 260 260 Ikke flytte utgifter til biblioteket fra 215-1 206-1 206-1 206-1 206 til 260 215 Ikke flytte utgifter til biblioteket fra 215 1 206 1 206 1 206 1 206 til 260 260 Bibliotek, øke med 0,2 årsverk fra -125-125 -125-125 1.1.2016: ikke på 260, men på 215 215 Bibliotek, øke med 0,2 årsverk fra 125 125 125 125 1.1.2016: ikke på 260, men på 215 260 Biblioteksjef, holde vakant til 1.6.2016: 250 ikke på 260, men 215 215 Biblioteksjef, holde vakant til 1.6.2016: -250 ikke på 260, men 215 260 Ikke flytte utgifter til etablering og -5 876-7 636-7 626-7 416 oppfølging av flyktninger, fra 265 til 260 265 Ikke flytte utgifter til etablering og 5 876 7 636 7 626 7 416 oppfølging av flyktninger, fra 265 til 260 260 Øke bosetting av flyktninger fra 15 til 30 hvert år: ikke på 260, men på 265: - introduksjonsstønad, økte utgifter - økte utgifter til etablering og reise til opplæring - nye årsverk: 1,0 fra 1.8.2016 og 1,0 fra 1.8.2018-1 380-375 -300-4 150-525 -650-5 540-600 -950-5 540-600 -1 300 265 Øke bosetting av flyktninger fra 15 til 30 hvert år: ikke på 260, men på 265: - introduksjonsstønad, økte utgifter - økte utgifter til etablering og reise til opplæring - nye årsverk: 1,0 fra 1.8.2016 og 1,0 fra 1.8.2018 1 380 375 300 4 150 525 650 5 540 600 950 5 540 600 1 300 Sum 0 0 0 0 June Anette Marcussen (V) fremmet følgende forslag: Tillegg til punkt 1 i vedtaket: Ansv. Driften (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 290 Øke antall flyktninger fra 30 til 45 hvert år fra 2017, integreringstilskudd -3 360-6 660-9 060 265 Øke antall flyktninger fra 30 til 45 hvert år fra 2017: - introduksjonsstønad - utgifter til etablering og reise - nye årsverk: 1,0 fra 1.8.2017 og 1,0 fra 1 380 375 4 150 525 5 540 600-53-
1.8.2019 - sosialhjelp 300 230 650 450 950 560 280 Avsetning til barnefattigdom, aktiviteter og integrering 1 075 885 1 410 290 Reduserte avdragsutgifter -37-2 821 290 Reduserte renteutgifter investeringslån -956-3 115 290 Reduserte inntekter eiendomsskatt 993 5 936 Sum 0 0 0 0 Ansv. Investering (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 240 Tjenna helsesenter, ikke ombygging -100-300 -9 000 240 Ny barneskole i sentrum, ikke bygging -2 000-85 000-75 000 240 Svømmehall/folkebad, ikke bygging -20 000-70 000 245 Ny barneskole, vann- og avløpsanlegg til tomtegrense, ikke bygging -3 500 290 Redusert merverdiavgiftskompensasjon 20 260 20 000 24 200 290 Redusert låneopptak 80 2 040 97 500 120 800 Sum 0 0 0 0 Det må vurderes å kjøpe el-biler til vaktmestrene i stedet for bensin- eller dieselbiler. Tillegg til punkt 2 i vedtaket:., og med de endringer som følger av punkt 1 over. Punkt 7 endres til: Kommunestyret godkjenner et låneopptak på 56 651 000 kroner i 2016 til finansiering av investeringer. Lånet skal være tilbakebetalt innen 30 år. Punkt 9 endres til: Kommunestyret vedtar en total grunnbemanning på 433,2 årsverk, jf. årsverksoversikt pr. enhet. Morten Foss (Sp) fremmet følgende forslag på vegne av Sp og FrP: Tillegg til punkt 1 i vedtaket: Ansv. Driften (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 210 Rådmann og politiske styringsorgan, reduksjon med 2 % av driftsramme -347-360 -363-361 215 Administrativ støtteenhet, reduksjon med 2 % av driftsramme -196-192 -188-192 230 Barnehageenheten, reduksjon med 1 % av driftsramme -383-385 -391-402 240 Plan, miljø og eiendom, reduksjon med 2 % av driftsramme -413-425 -413-406 245 Teknisk drift, reduksjon med 2 % av driftsramme -87-93 -85-60 255 Oppfølgingsenheten, reduksjon med 2 % av driftsramme -637-649 -655-655 260 Familiehuset - RBU, reduksjon med 2 % av driftsramme -698-812 -838-855 265 NAV, reduksjon med 2 % av driftsramme -297-305 -310-312 280 Ikke innføre eiendomsskatt, ikke taksere -1 000-1 000-54-
290 Ikke innføre eiendomsskatt, ikke inntekter 11 100 11 100 22 200 245 Ikke kutte tilskudd til private veier 300 300 300 300 260/ 215 Biblioteket, øke bemanning 0,2 årsverk og utvide åpningstider 100 100 100 100 260/ Øke tilskudd til lag og foreninger 100 100 100 100 210 260 Ikke kommunalisere én legehjemmel ved Tjenna legekontor 70 70 70 70 240 Reguleringsplan ny barneskole, ikke behov for reguleringsplan -100 240 Reguleringsplan som følge av ny barnehage og salg av dagens bygninger, forskyvning i tid -100 100 245 Dypvåg skole, ikke avløpsledning i området, ikke økte utgifter -50-100 -100 245 Dypvåg skole, ikke avløpsledning i området, ikke økte inntekter 100 190 80 290 Reduksjon renteutgifter pga. endringer i investeringsbudsjettet -143-429 -2 241-6 400 290 Reduksjon avdrag pga. endringer i investeringsbudsjettet -424-1 139-6 305 290 Redusert bruk av bundet driftsfond vann 5 25 55 145 290 Økt avsetning til bundet driftsfond avløp 35 130 115 258 290 Ikke bruke bundet driftsfond avløp 129 290 Ikke avsette til utviklingsfond -5 650-6 250-7 650 290 Nulle ut avsetning til disposisjonsfond -4 000-4 000-4 000 290 Avsetning til disposisjonsfond 3 591 2 949 5 043 4 216 Sum 0 0 0 0 Ansv. Investering (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 210 Privat legehjemmel, ikke kjøpe -950 240 Ny barneskole i sentrum, ikke prosjektere og bygge -2 000-2 000-85 000-75 000 240 Ny barnehage i sentrum, ikke prosjektere - 1 000 240 Mjåvann, ikke gjennomføre tomtekjøp -2 500 240 Mjåvann, ikke infrastruktur strøm -1 800 240 Mjåvann, ikke veier, parkering, teknisk infrastruktur -12 500-20 000-20 000 240 Mjåvann, ikke idrettshall -2 000-3 000-48 000-45 000 240 Mjåvann, ikke kunstgressbane m/løpebane -1 000-12 000-12 000 240 Mjåvann, ikke uforutsett -3 000-3 000 240 Mjåvann, ikke svømmeanlegg/folkebad -20 000-70 000 240 Rådhuset, ikke prosjektering av ombygging -100-400 240 Nedre bydel, rimeligere offentlig toalettanlegg -300 240 Gjerder barnehagene, forskyve i tid og mindre omfang -400-200 200 240 Dypvåg skole, ikke tilkoble avløp -150 245 Dypvåg skole, ikke ny pumpestasjon og avløpsledning -3 000-55-
245 Hovedgata/Holgata, redusert utgiftsnivå -2 013 245 Møllebekken, ikke åpne ytre del -300-6 250 245 Ny barneskole, ikke vann- og avløpsanlegg til tomtegrense -3 500 245 Nesheia III, nytt vannanlegg, prosjektere tidligere 300-300 245 Svarttjern, ikke utbedre dam -750 275 Dypvåg kirke, redusert ramme overrislingsanlegg -1 000 275 Holt kirke, redusert ramme overrislingsanlegg -1 000 240 Holt skole, liten idrettshall/barnehage, prosjektering 100 290 Møllebekken, ikke forutsatt gave 1 250 290 Redusert mva-kompensasjon som følge av endringer i investeringer 1 453 5 350 37 620 45 200 290 Redusert låneopptak som følge av endringer i investeringer 12 710 21 450 154 980 180 800 Sum 0 0 0 0 Tillegg til punkt 2 i vedtaket:., og med de endringer som følger av punkt 1 over. Punkt 7 endres til: Kommunestyret godkjenner et låneopptak på 44 021 000 kroner i 2016 til finansiering av investeringer. Lånet skal være tilbakebetalt innen 30 år. Punkt 9 endres til: Kommunestyret vedtar en total grunnbemanning på 432,4 årsverk, jf. årsverksoversikt pr. enhet. Representantene fra Tvedestrand Tverrpolitiske liste, Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, med tilslutning fra Miljøpartiet De Grønne, fremmet følgende fellesforslag: Ansv. Driften (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 210 IKT/DDØ, utsette bemanningsøkning fra 1.1.2016 til 1.8.2016-230 230 Spes.ped.-tiltak barnehage, utsette bemanningsøkning fra 1.1.2016 til 1.4.2016-142 240 Kommuneplan revisjon, bare digitalt og kopi kan evt. kjøpes -50 240 Planrådgiver, utsette bemanningsøkning 0,2 årsverk fra 1.1.2016 til 1.3.2016-25 245 Trafikksikkerhetsplan utsettes fra 2016 til 2017-200 200 250 Multidoser, utsette fra 2016 til 2017-250 255 Tjenester til utviklingshemmede, utsette bemanningsøkning fra 1.1.2016 til 1.4.2016-200 260 Legehjemmel, utsette utvidelse fra 1.9.2016 til 1.1.2017-230 280 Eiendomsskatt, enklere taksering -400 260 Fritidsklubben, ansette i vakant 0,32-56-
årsverk fra 1.4.2016. Ikke inndra stilling. 112 150 150 150 260/ 215 Biblioteksjef, framskynde tilsetting fra 1.6.2016 til 1.4.2016 100 290 Økning i avdrag 11 290 Reduksjon i avdrag -149 290 Reduksjon i renteutgifter -49-640 280 Tilleggsbevilgning kommunestyret, økt avsetning 1 515 290 Redusert avsetning til utviklingsfond -350-112 290 Økt avsetning til utviklingsfond 639 Sum 0 0 0 0 Partiene ser nødvendigheten av en så stor tilleggsbevilgningspost for å være i stand til å håndtere bl.a. skolegjennomgangen og evt. nedleggelse av Dypvåg bofellesskap på fritt grunnlag. Ansv. Investering (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 240 Ny barnehage i sentrum 1 000 14 000 25 000 240 Gjerder i barnehager -200-400 240 Svømmehall/folkebad, ikke investere -20 000-70 000 290 Redusert merverdiavgiftskompensasjon 40 1 200 9 200 290 Økt merverdiavgiftskompensasjon -120 290 Redusert låneopptak 160 4 800 35 800 290 Økt låneopptak -480 Sum 0 0 0 0 Tillegg til punkt 2 i vedtaket:., og med de endringer som følger av punkt 1 over. Punkt 7 endres til: Kommunestyret godkjenner et låneopptak på 56 571 000 kroner i 2016 til finansiering av investeringer. Lånet skal være tilbakebetalt innen 30 år. Punkt 9 endres til: Kommunestyret vedtar en total grunnbemanning på 433,5 årsverk, jf. årsverksoversikt pr. enhet. Torleif Haugland (KrF) fremmet følgende forslag: Ansv. Driften (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 290 Avdrag, økning pga. hall/gymsal på Holt 267 290 Renter, økning pga. hall/gymsal på Holt 90 277 290 Redusert avsetning til utviklingsfondet -90-544 Sum 0 0 0 0 Ansv. Investering (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 240 Holt skole, liten hall/gymsal 1 000 24 000 290 Merverdiavgiftskompensasjon, økning -200-4 800 290 Låneopptak, økning -800-19 200 Sum 0 0 0 0 Det ble fremmet følgende felles omforente forslag fra formannskapet: -57-
Det foreslås også at det jobbes med heltid/ deltid. Mange stillinger i kommunen er deltidsstillinger. Vi ønsker at flere stillinger skal være på heltid. Det må foretas en gjennomgang av muligheten for å opprette flere lærlingeplasser i kommunen. Vi har et felles ansvar for at de som tar en utdanning får fullført sitt løp. Jan Wilhelm Nævestad (TTL) fremmet følgende forslag: Kommunestyret ber administrasjonen v/rådmannen legge frem en sak angående økning/justering av omsorgslønn i kommunen. Anne Killingmo (FrP) fremmet følgende forslag: Tvedestrand kommune skal søke om å delta i forsøksordningen vedrørende statlig finansiering av eldreomsorgen. Tvedestrand kommune skal se på muligheten for å konkurranseutsette kommunale tjenester. NB: dette betyr ikke nødvendigvis å privatisere tjenestene. Prøvevotering: Forslag Morten Foss (Sp) forslag til endringer i punktene 1, 2, 7 og 9 Fellesforslag fra TTL, H, Ap, KrF, tilsluttet MDG, til endringer i punktene 1, 2, 7 og 9 Rådmannens tilleggsforslag til punktene 1, 2 og 9, utenom nytt punkt 18 June Anettes Marcussens (V) forslag til endringer i punktene 1, 2, 7 og 9 Torleif Hauglands (KrF) forslag om ny gymsal/hall i Holt Anne Killingmos (FrP) forslag angående eldreomsorg Anne Killingmos (FrP) forslag angående konkurranseutsetting Jan Wilhelm Nævestads (TTL) forslag angående omsorgslønn Felles omforent forslag angående en organisasjonsgjennomgang og reversering av flytting av oppgaver til ansvar 260, utenom legetjenesten Stemmegiving 2 for og 7 mot 7 for og 2 mot Enstemmig 1 for og 8 mot 3 for og 6 mot 3 for og 6 mot 1 for og 8 mot Enstemmig Enstemmig Votering: Forslag Rådmannens opprinnelige forslag til punktene 1, 2, 7 og 9 Rådmannens opprinnelige forslag utenom punktene 1, 2, 7 og 9 Rådmannens tilleggsforslag til punktene 1, 2 og 9, samt nytt punkt 18 Felles omforent forslag angående en organisasjonsgjennomgang og reversering av flytting av oppgaver til ansvar 260, utenom legetjenesten June Anettes Marcussens (V) forslag til endringer i punktene 1, 2, 7 og 9 Morten Foss (Sp) forslag til endringer i punktene 1, 2, 7 og 9 Fellesforslag fra TTL, H, Ap, KrF, tilsluttet MDG, til endringer i punktene 1, 2, 7 og 9 Torleif Hauglands (KrF) forslag om ny gymsal/hall i Holt Felles omforent forslag angående at det skal jobbes med heltid/deltid Felles omforent forslag angående lærlingeplasser Jan Wilhelm Nævestads (TTL) forslag om omsorgslønn Stemmegiving Ingen stemmer Enstemmig Enstemmig Enstemmig 1 for (V) 2 for (Sp og FrP) 6 for (TTL, H, Ap og KrF) 3 for (KrF, Sp og én fra Ap) og 6 mot (TTL, H, V, én fra Ap og FrP) Enstemmig Enstemmig Enstemmig -58-
Anne Killingmos (FrP) forslag angående eldreomsorg 3 for (FrP, Sp og V) og 6 mot (TTL, H, Ap og KrF) Anne Killingmos (FrP) forslag angående konkurranseutsetting 1 for (FrP) og 8 mot (TTL, H, Sp, V, Ap og KrF) Innstilling 1. Tvedestrand kommunestyre vedtar Økonomiplan 2016-2019 budsjett 2016 slik det fremgår av vedlagte dokument, jf. budsjettskjema 1A og 1B angående drift og 2A og 2B angående investering, med følgende tillegg: a) Enstemmig innstilling fra formannskapet. Ansv. (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 240 Statlig tiltakspakke skoler og omsorgsbygg, 582 ikke øremerket tilskudd 240 Statlig tiltakspakke skoler og omsorgsbygg, -582 ikke bruke midler 215 Skatteoppkreverfunksjonen ikke 757 1 388 1 388 1 388 statliggjort, økt ramme til Administrativ støtteenhet. 4,8 årsverk. 290 Rammeoverføringer fast del, økning pga. -757-1 388-1 388-1 388 skatteoppkrever ikke statliggjort 290 Rammeoverføringer fast del, redusert 45 45 45 45 inntekt som følge av reduksjon i kommunerammen 290 Renteinntekter bankinnskudd, økning -45-45 -45-45 230 Barnehageenheten, økt ramme pga. gratis 30 70 70 70 kjernetid for 3-åringer 290 Rammeoverføringer fast del, økning pga. -30-70 -70-70 gratis kjernetid for 3-åringer 210 Økt antall kommunestyre- og komitémøter, 30 30 30 30 øke rammen til Rådmann og politiske styringsorgan 290 Renteinntekter bankinnskudd, økning -30-30 -30-30 Sum 0 0 0 0 b) Enstemmig innstilling fra formannskapet. Ansv. (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 260 Ikke flytte 0,2 årsverk og tiltaksmidler 762 762 762 762 innen helse- og omsorgstjenesteloven barn og unge, fra 260 til 255 255 Ikke flytte 0,2 årsverk og tiltaksmidler -762-762 -762-762 innen helse- og omsorgstjenesteloven barn og unge, fra 260 til 255 260 Ikke flytte alle utgifter til kulturformål fra 210 til 260-1 835-1 810-1 810-1810 -59-
210 Ikke flytte alle utgifter til kulturformål fra 1 835 1 810 1 810 1 810 210 til 260 260 Ikke flytte utgifter til Frivilligsentral fra -392-392 -392-392 210 til 260 210 Ikke flytte utgifter til Frivilligsentral fra 392 392 392 392 210 til 260 260 Ikke flytte utgifter til biblioteket fra 215-1 206-1 206-1 206-1 206 til 260 215 Ikke flytte utgifter til biblioteket fra 215 1 206 1 206 1 206 1 206 til 260 260 Bibliotek, øke med 0,2 årsverk fra -125-125 -125-125 1.1.2016: ikke på 260, men på 215 215 Bibliotek, øke med 0,2 årsverk fra 125 125 125 125 1.1.2016: ikke på 260, men på 215 260 Biblioteksjef, holde vakant til 1.6.2016: 250 ikke på 260, men 215 215 Biblioteksjef, holde vakant til 1.6.2016: -250 ikke på 260, men 215 260 Ikke flytte utgifter til etablering og -5 876-7 636-7 626-7 416 oppfølging av flyktninger, fra 265 til 260 265 Ikke flytte utgifter til etablering og 5 876 7 636 7 626 7 416 oppfølging av flyktninger, fra 265 til 260 260 Øke bosetting av flyktninger fra 15 til 30 hvert år: ikke på 260, men på 265: - introduksjonsstønad, økte utgifter - økte utgifter til etablering og reise til opplæring - nye årsverk: 1,0 fra 1.8.2016 og 1,0 fra 1.8.2018-1 380-375 -300-4 150-525 -650-5 540-600 -950-5 540-600 -1 300 265 Øke bosetting av flyktninger fra 15 til 30 hvert år: ikke på 260, men på 265: - introduksjonsstønad, økte utgifter - økte utgifter til etablering og reise til opplæring - nye årsverk: 1,0 fra 1.8.2016 og 1,0 fra 1.8.2018 1 380 375 300 4 150 525 650 5 540 600 950 5 540 600 1 300 Sum 0 0 0 0 c 1) Forslag fra Venstre. Forslaget fikk 1 stemme. Ansv. Driften (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 290 Øke antall flyktninger fra 30 til 45 hvert år fra 2017, integreringstilskudd -3 360-6 660-9 060 265 Øke antall flyktninger fra 30 til 45 hvert år fra 2017: - introduksjonsstønad - utgifter til etablering og reise - nye årsverk: 1,0 fra 1.8.2017 og 1,0 fra 1.8.2019 - sosialhjelp 280 Avsetning til barnefattigdom, aktiviteter og 1 380 375 300 230 4 150 525 650 450 5 540 600 950 560-60-
integrering 1 075 885 1 410 290 Reduserte avdragsutgifter -37-2 821 290 Reduserte renteutgifter investeringslån -956-3 115 290 Reduserte inntekter eiendomsskatt 993 5 936 Sum 0 0 0 0 Ansv. Investering (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 240 Tjenna helsesenter, ikke ombygging -100-300 -9 000 240 Ny barneskole i sentrum, ikke bygging -2 000-85 000-75 000 240 Svømmehall/folkebad, ikke bygging -20 000-70 000 245 Ny barneskole, vann- og avløpsanlegg til tomtegrense, ikke bygging -3 500 290 Redusert merverdiavgiftskompensasjon 20 260 20 000 24 200 290 Redusert låneopptak 80 2 040 97 500 120 800 Sum 0 0 0 0 Det må vurderes å kjøpe el-biler til vaktmestrene i stedet for bensin- eller dieselbiler. c 2) Forslag fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget fikk 2 stemmer. Ansv. Driften (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 210 Rådmann og politiske styringsorgan, reduksjon med 2 % av driftsramme -347-360 -363-361 215 Administrativ støtteenhet, reduksjon med 2 % av driftsramme -196-192 -188-192 230 Barnehageenheten, reduksjon med 1 % av driftsramme -383-385 -391-402 240 Plan, miljø og eiendom, reduksjon med 2 % av driftsramme -413-425 -413-406 245 Teknisk drift, reduksjon med 2 % av driftsramme -87-93 -85-60 255 Oppfølgingsenheten, reduksjon med 2 % av driftsramme -637-649 -655-655 260 Familiehuset - RBU, reduksjon med 2 % av driftsramme -698-812 -838-855 265 NAV, reduksjon med 2 % av driftsramme -297-305 -310-312 280 Ikke innføre eiendomsskatt, ikke taksere -1 000-1 000 290 Ikke innføre eiendomsskatt, ikke inntekter 11 100 11 100 22 200 245 Ikke kutte tilskudd til private veier 300 300 300 300 260/ 215 Biblioteket, øke bemanning 0,2 årsverk og utvide åpningstider 100 100 100 100 260/ Øke tilskudd til lag og foreninger 100 100 100 100 210 260 Ikke kommunalisere én legehjemmel ved Tjenna legekontor 70 70 70 70 240 Reguleringsplan ny barneskole, ikke behov for reguleringsplan -100 240 Reguleringsplan som følge av ny barnehage og salg av dagens bygninger, forskyvning i tid -100 100-61-
245 Dypvåg skole, ikke avløpsledning i området, ikke økte utgifter -50-100 -100 245 Dypvåg skole, ikke avløpsledning i området, ikke økte inntekter 100 190 80 290 Reduksjon renteutgifter pga. endringer i investeringsbudsjettet -143-429 -2 241-6 400 290 Reduksjon avdrag pga. endringer i investeringsbudsjettet -424-1 139-6 305 290 Redusert bruk av bundet driftsfond vann 5 25 55 145 290 Økt avsetning til bundet driftsfond avløp 35 130 115 258 290 Ikke bruke bundet driftsfond avløp 129 290 Ikke avsette til utviklingsfond -5 650-6 250-7 650 290 Nulle ut avsetning til disposisjonsfond -4 000-4 000-4 000 290 Avsetning til disposisjonsfond 3 591 2 949 5 043 4 216 Sum 0 0 0 0 Ansv. Investering (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 210 Privat legehjemmel, ikke kjøpe -950 240 Ny barneskole i sentrum, ikke prosjektere og bygge -2 000-2 000-85 000-75 000 240 Ny barnehage i sentrum, ikke prosjektere - 1 000 240 Mjåvann, ikke gjennomføre tomtekjøp -2 500 240 Mjåvann, ikke infrastruktur strøm -1 800 240 Mjåvann, ikke veier, parkering, teknisk infrastruktur -12 500-20 000-20 000 240 Mjåvann, ikke idrettshall -2 000-3 000-48 000-45 000 240 Mjåvann, ikke kunstgressbane m/løpebane -1 000-12 000-12 000 240 Mjåvann, ikke uforutsett -3 000-3 000 240 Mjåvann, ikke svømmeanlegg/folkebad -20 000-70 000 240 Rådhuset, ikke prosjektering av ombygging -100-400 240 Nedre bydel, rimeligere offentlig toalettanlegg -300 240 Gjerder barnehagene, forskyve i tid og mindre omfang -400-200 200 240 Dypvåg skole, ikke tilkoble avløp -150 245 Dypvåg skole, ikke ny pumpestasjon og avløpsledning -3 000 245 Hovedgata/Holgata, redusert utgiftsnivå -2 013 245 Møllebekken, ikke åpne ytre del -300-6 250 245 Ny barneskole, ikke vann- og avløpsanlegg til tomtegrense -3 500 245 Nesheia III, nytt vannanlegg, prosjektere tidligere 300-300 245 Svarttjern, ikke utbedre dam -750 275 Dypvåg kirke, redusert ramme overrislingsanlegg -1 000 275 Holt kirke, redusert ramme overrislingsanlegg -1 000 240 Holt skole, liten idrettshall/barnehage, prosjektering 100-62-
290 Møllebekken, ikke forutsatt gave 1 250 290 Redusert mva-kompensasjon som følge av endringer i investeringer 1 453 5 350 37 620 45 200 290 Redusert låneopptak som følge av endringer i investeringer 12 710 21 450 154 980 180 800 Sum 0 0 0 0 c 3) Forslag fra Tvedestrand Tverrpolitiske liste, Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, med tilslutning fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget fikk 6 stemmer. Ansv. Driften (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 210 IKT/DDØ, utsette bemanningsøkning fra 1.1.2016 til 1.8.2016-230 230 Spes.ped.-tiltak barnehage, utsette bemanningsøkning fra 1.1.2016 til 1.4.2016-142 240 Kommuneplan revisjon, bare digitalt og kopi kan evt. kjøpes -50 240 Planrådgiver, utsette bemanningsøkning 0,2 årsverk fra 1.1.2016 til 1.3.2016-25 245 Trafikksikkerhetsplan utsettes fra 2016 til 2017-200 200 250 Multidoser, utsette fra 2016 til 2017-250 255 Tjenester til utviklingshemmede, utsette bemanningsøkning fra 1.1.2016 til 1.4.2016-200 260 Legehjemmel, utsette utvidelse fra 1.9.2016 til 1.1.2017-230 280 Eiendomsskatt, enklere taksering -400 260 Fritidsklubben, ansette i vakant 0,32 årsverk fra 1.4.2016. Ikke inndra stilling. 112 150 150 150 260/ 215 Biblioteksjef, framskynde tilsetting fra 1.6.2016 til 1.4.2016 100 290 Økning i avdrag 11 290 Reduksjon i avdrag -149 290 Reduksjon i renteutgifter -49-640 280 Tilleggsbevilgning kommunestyret, økt avsetning 1 515 290 Redusert avsetning til utviklingsfond -350-112 290 Økt avsetning til utviklingsfond 639 Sum 0 0 0 0 Partiene ser nødvendigheten av en så stor tilleggsbevilgningspost for å være i stand til å håndtere bl.a. skolegjennomgangen og evt. nedleggelse av Dypvåg bofellesskap på fritt grunnlag. Ansv. Investering (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 240 Ny barnehage i sentrum 1 000 14 000 25 000 240 Gjerder i barnehager -200-400 240 Svømmehall/folkebad, ikke investere -20 000-70 000 290 Redusert merverdiavgiftskompensasjon 40 1 200 9 200 290 Økt merverdiavgiftskompensasjon -120 290 Redusert låneopptak 160 4 800 35 800-63-
290 Økt låneopptak -480 Sum 0 0 0 0 d) Tilleggsforslag fra Kristelig Folkeparti. Forslaget fikk 3 stemmer (KrF, Sp og én fra Ap). Ansv. Driften (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 290 Avdrag, økning pga. hall/gymsal på Holt 267 290 Renter, økning pga. hall/gymsal på Holt 90 277 290 Redusert avsetning til utviklingsfondet -90-544 Sum 0 0 0 0 Ansv. Investering (beløp i hele 1 000 kroner) 2016 2017 2018 2019 240 Holt skole, liten hall/gymsal 1 000 24 000 290 Merverdiavgiftskompensasjon, økning -200-4 800 290 Låneopptak, økning -800-19 200 Sum 0 0 0 0 2. Bevilgningen i budsjettskjema 1B, til fordeling drift, vedtas som et rammebudsjett med nettobevilgning pr. enhet/ansvarsområde, med de endringer som følger av punkt 1 over. 3. Samlet avsetning til opplæring av minoritetsspråklige elever i skolen fastsettes til 1 670 000 kroner i 2016. 4. Samlet avsetning til elever med svært store behov i skolen fastsettes til 5 150 000 kroner i 2016. 5. Rådmannen får fullmakt til å fordele avsetningene på driftsbudsjettet til ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, avsetninger og premieavvik til de andre ansvarsområdene, dersom fordelingen ikke er av prinsipiell karakter. Fullmakten gjelder ikke kommunestyrets tilleggsbevilgningspost. 6. Kommunestyret fastsetter det kommunale skattøret for 2016 til de til enhver tid gjeldende maksimalsatser, jf. statsbudsjett 2016: a) Inntektsskatt for personlige skatteytere og dødsbo fastsettes til 11,8 %. b) Marginalavsetningen for forskuddspliktige fastsettes til 10,0 %. 7. Jf. pkt. 1, c 1) Forslag fra Venstre. Forslaget fikk 1 stemme. Kommunestyret godkjenner et låneopptak på 56 651 000 kroner i 2016 til finansiering av investeringer. Lånet skal være tilbakebetalt innen 30 år. Jf. pkt. 1, c 2) Forslag fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget fikk 2 stemmer. Kommunestyret godkjenner et låneopptak på 44 021 000 kroner i 2016 til finansiering av investeringer. Lånet skal være tilbakebetalt innen 30 år. Jf. pkt. 1, c 3) Forslag fra TTL, Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, med tilslutning fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget fikk 6 stemmer. Kommunestyret godkjenner et låneopptak på 56 571 000 kroner i 2016 til finansiering av investeringer. Lånet skal være tilbakebetalt innen 30 år. -64-
8. Kommunestyret godkjenner et låneopptak på 12,0 mill. kroner i formidlingslån i Husbanken (for videre utlån). Avdragstiden settes til 30 år. 9. Jf. pkt. 1, c 1) Forslag fra Venstre. Forslaget fikk 1 stemme. Kommunestyret vedtar en total grunnbemanning på 433,2 årsverk, jf. årsverksoversikt pr. enhet. Jf. pkt. 1, c 2) Forslag fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget fikk 2 stemmer. Kommunestyret vedtar en total grunnbemanning på 432,4 årsverk, jf. årsverksoversikt pr. enhet. Jf. pkt. 1, c 3) Forslag fra TTL, Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, med tilslutning fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget fikk 6 stemmer. Kommunestyret vedtar en total grunnbemanning på 433,5 årsverk, jf. årsverksoversikt pr. enhet. 10. Kommunestyret vedtar endringer i følgende avgifter, betalingssatser og gebyrer: Beløp i kroner Sats 2015 Sats 2016 Endringstidspunkt Foreldrebetaling barnehage, full plass Statlig fastsatt maksimalpris Statlig fastsatt maksimalpris 1.1.2016 Korttidsopphold hybel pr. døgn 311 319 1.1.2016 Middag daglig, pr. mnd. 1 783 1 831 1.1.2016 Full kost, pr. mnd. 3 110 3 194 1.1.2016 Matombringing, pr. dag 75 77 1.1.2016 Matombringing, frokost eller kvelds, pr. mnd. 663 681 1.1.2016 Matombringing grøt, pr. gang 30 31 1.1.2016 Trygghetsalarm, pr. mnd. 338 347 1.1.2016 Brukerbetaling for hjelp i hjemmet, netto inntekt (1G = 90 068 kroner pr. 1.5.2015): Inntil 2G, helt abonnement Statlig fastsatt maksimalpris Statlig fastsatt maksimalpris 2G-3G, helt abonnement 450 462 1.1.2016 3G-4G, helt abonnement 900 924 1.1.2016 4G-5G, helt abonnement 1 410 1 448 1.1.2016 Over 5G, helt abonnement 1 795 1 844 1.1.2016 Inntil 2G, halvt abonnement Statlig fastsatt maksimalpris Statlig fastsatt maksimalpris 2G-3G, halvt abonnement 225 231 1.1.2016 3G-4G, halvt abonnement 450 462 1.1.2016 4G-5G, halvt abonnement 705 724 1.1.2016 Over 5G, halvt abonnement 900 924 1.1.2016 Maks timesats hjelp i hjemmet 245 252 1.1.2016 Husleie frisør og fotpleier, Strannasenteret 1 913 1 965 1.1.2016 Refusjon for strøm, Lyngmyrvn. 33, pr. mnd 497 510 1.1.2016-65-
Refusjon for strøm, Lyngmyrvn. 35, pr. mnd 599 615 1.1.2016 Gjestehavna Dagsbesøk Gratis Gratis Overnatting 15.6-15.8., pr. natt, båter 30 fot og mindre 100 150 1.1.2016 Overnatting 15.6-15.8., pr. natt, båter over 30 fot 125 200 1.1.2016 Overnatting utenom 15.6.-15.8., pr. natt, uavhengig av båtstørrelse 50 1.1.2016 11. Dersom strykningsbestemmelsene må anvendes i forbindelse med avslutningen av driftsregnskapet for 2016, foretas strykninger i denne rekkefølge: 1. Avsetning til generelt disposisjonsfond. 2. Avsetning til enhetenes disposisjonsfond. 3. Overføring fra drift til investering. 12. Tvedestrand kommune vil bosette 30 flyktninger i tillegg til eventuelle familiegjenforeninger i 2016. Boligstiftelsen og rådmannen gis i oppdrag i fellesskap å sørge for det nødvendige antall boliger. 13. Det nedsettes et utvalg i 2016 som skal gjennomgå Omsorg og rehabilitering. Rådmannen legger frem sak for kommunestyret i februar 2016 angående utvalgets mandat og sammensetning. 14. Det nedsettes et utvalg i 2016 som skal revidere alkoholpolitiske retningslinjer i kommunen. Rådmannen legger frem sak for kommunestyret i februar 2016 angående utvalgets mandat og sammensetning. 15. Tvedestrand kommunes ramme for innbetalinger til næringsfondet i østregionen settes til 200 000 kroner i 2017. Samlet tilskudd som gis i 2016 til bedrifter i Tvedestrand må tilpasses dette, innenfor de til en hver tid gjeldende bestemmelser i fondet. 16. Rådmannen legger frem egen sak for kommunestyret vedrørende fremtidig leie av utvidet barnehagelokaler i Holt-området i løpet av 1. kvartal 2016. 17. Rådmannen får fullmakt til å avgjøre hvilke kommunal barnehage i sentrum som skal få redusert med en avdeling ved økning med en avdeling til Holt-området, samt å avklare hvor reduksjonen på 9 barnehageplasser skal skje fra 01.08.2016. 18. Rådmannen får fullmakt til, i samråd med formannskapet, å gjennomføre forhandlinger med Aust-Agder fylkeskommune vedrørende avtale om kommunalt engasjement, både investerings- og driftsmessig, for ny videregående skole ved Mjåvann. Resultatet av forhandlingene legges frem i egen sak til kommunestyret i løpet av 1. halvår 2016. 19. Kommunestyret ber rådmannen legge frem egen sak på første møte i 2016 vedrørende en organisasjonsgjennomgang før eventuelle endringer som er foreslått i rådmannens budsjettforslag gjennomføres. Budsjettmessige endringer som følge av rådmannens forslag på dette området reverseres i sin helhet med unntak av overføringen av legetjenesten fra ansvarsområde 210 til 260. Endringene er gjengitt i punkt 1 b). -66-
20. Det foreslås også at det jobbes med heltid/ deltid. Mange stillinger i kommunen er deltidsstillinger. Vi ønsker at flere stillinger skal være på heltid. 21. Det må foretas en gjennomgang av muligheten for å opprette flere lærlingeplasser i kommunen. Vi har et felles ansvar for at de som tar en utdanning får fullført sitt løp. 22. Kommunestyret ber administrasjonen v/rådmannen legge frem en sak angående økning/justering av omsorgslønn i kommunen. Forslag fra Fremskrittspartiet, forslaget fikk 3 stemmer (FrP, Sp og V). Tvedestrand kommune skal søke om å delta i forsøksordningen vedrørende statlig finansiering av eldreomsorgen. Forslag fra Fremskrittspartiet, forslaget fikk 1 stemme (FrP). Tvedestrand kommune skal se på muligheten for å konkurranseutsette kommunale tjenester. NB: dette betyr ikke nødvendigvis å privatisere tjenestene. BESTEMMELSER I KOMMUNELOVEN, SAMT FULLMAKTER I kommunelovens 44 heter det at kommunestyret innen utgangen av året skal vedta en rullerende økonomiplan, som skal omfatte minst de fire neste år. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Videre skal det hvert år anvises dekning for de utgifter som er ført opp. I kommunelovens 45 og 46 heter det at kommunestyret innen utgangen av året skal vedta budsjett for det kommende kalenderåret. Årsbudsjettet skal være realistisk, og skal fastsettes med utgangspunkt i de inntekter og utgifter kommunen kan forvente i budsjettåret. Det må budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Vedtak om kommunens budsjett og økonomiplan fattes av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før kommunestyret fatter vedtak. Kommuneloven sier at det kun er kommunestyret som kan fatte vedtak i forbindelse med årsbudsjettet og endringer i dette. I Tvedestrand kommunes årsbudsjett vedtas det rammer i netto driftsutgifter for hver enhet/ansvarsområde. Videre er det i selve budsjettdokumentet gitt en omtale av virksomheten i hver enhet som er forutsatt dekket av den gitte bevilgning. På ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, avsetninger og premieavvik er det avsetninger (inkl. lønnsavsetningsposten) som senere skal fordeles på de andre enhetene/ansvarsområdene. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å fordele disse avsetningene på aktuelle ansvarsområder, dersom fordelingen ikke er av prinsipiell karakter. Fullmakten gjelder heller ikke bevilgningen som er avsatt til kommunestyrets disposisjon. -67-
RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT Ad. dokumentet Økonomiplan 2016-2019 - budsjett 2016 I det vedlagte dokumentet er det gitt en utførlig omtale av forutsetninger mv. som er innarbeidet i rådmannens forslag. Foreslåtte tiltak både innen drift og investeringer er omtalt. Det vises også til egen sak til kommunestyremøtet i desember 2015, angående Handlingsplan 2016-2019. Den saken omfatter en revidering av handlingsplanen i kommuneplanens samfunnsdel. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011 vedtok kommunestyret blant annet: For 2011 og senere år gjelder følgende for innsparing og merforbruk i enhetene: a) Regnskapsresultatet for den enkelte enhet skal vurderes i forhold til måloppnåelse og justeringer relatert til forhold som objektivt sett ligger utenfor enhetsleders kontroll. En slik vurdering kan medføre justering av regnskapsresultatet for den enkelte enhet. Det legges frem egen sak for kommunestyret som fatter vedtak om eventuelle korrigeringer. b) Enhetene beholder 100 % av sin eventuelle korrigerte innsparing til bruk senere år. c) Enhetene må dekke inn 100 % av sitt eventuelle korrigerte merforbruk i det påfølgende året. d) Maksimalt beløp på den enkelte enhets disposisjonsfond eller akkumulert merforbruk er 5 % av brutto driftsutgifter på det foregående års regnskap. Eventuelle korrigeringer som følge av maksimumsgrensen vil første gang skje i forbindelse med avslutningen av regnskapet for 2011. Vedtaket som er referert over gjelder til nytt vedtak er fattet. Kommunens økonomiske situasjon har medført at enhetene ikke har kunnet benytte tidligere ubrukte midler. For å holde rede på den akkumulerte situasjonen memoriaføres innsparinger og merforbruk i kommunens regnskap. Bevilgninger til opplæring av minoritetsspråklige elever og elever med svært store behov Kommunestyret vedtok i sak 64/2014 å endre tildelingsmodellen for skolesektoren. De viktigste endringene var at bevilgningene til norskopplæring av minoritetsspråklige elever og elever med svært store behov skulle tas ut av tildelingsmodellen. Den økonomiske rammen for hvert av disse områdene skal fastsettes av kommunestyret. Som omtalt i kapittel 6.4.3 i det vedlagte dokumentet foreslås bevilgningen til minoritetsspråklige elever fastsatt til 1 670 000 kroner. Dette er 40 000 kroner mindre enn en prisjustert 2015- bevilgning. Bevilgningen til elever med svært store behov foreslås prisjustert fra 2015-nivå. Det innebærer en bevilgning på 5 150 000 kroner i 2016. Budsjett til kontroll, tilsyn og revisjon i 2016 Kontrollutvalget har innstillingsmyndighet overfor kommunestyret når det gjelder kontroll, tilsyn og revisjon. Utvalget behandlet budsjettet i sak 21/2015, den 31.8.2015. Særutskrift av saken følger vedlagt. Kontrollutvalget innstiller på en samlet bevilgning på 882 000 kroner. Det tas forbehold om størrelsen på overføringer til kontrollutvalgssekretariat og revisjon, da det er de to selskapenes representantskap som vedtar størrelsen på overføringene. Videre tas det forbehold om størrelsen på møtegodtgjørelsen, siden det er kommunestyret som vedtar satser på dette området. -68-
Rådmannen har innarbeidet 886 000 kroner til kontroll, tilsyn og revisjon i 2016. De ekstra midlene knytter seg til møtegodtgjørelse. Endring i betalingssatser Det foreslås endringer i enkelte betalingssatser, det vises til omtale i selve dokumentet. I vedtaket har rådmannen kun ført opp betalingssatser der det foreslås endringer. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015, vedtok kommunestyret at en skal følge statlige maksimalpriser for foreldrebetaling i barnehagene. Fra 1.5.2015 har prisen vært 2 580 kroner pr. barn pr. måned. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å øke beløpet til 2 655 kroner fra 1.1.2016. Dette er en ren prisjustering, og rådmannen tilrår at prinsippet med å følge statlig fastsatt maksimalpris videreføres. ØKONOMISK SOSIALHJELP Hvert år fastsettes det veiledende nasjonale satser for utbetaling av sosialhjelp. Valg av hvilket års satser som skal legges til grunn i Tvedestrand har kommunestyret hittil fastsatt i saken om økonomiplan og budsjett. Da kommunestyret behandlet ad hoc-utvalgets rapport, ble det i tiltakslisten uttrykt ønske om egen sak om fastsetting av satser. Dette ønsket etterkommes, og det vises til egen sak i dette kommunestyremøtet. EVENTUELLE STRYKNINGER VED AVSLUTNINGEN AV REGNSKAPET FOR 2016 Dersom kommunen har et merforbruk trer strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriftene inn. Av disse fremgår det at overføringer fra drift til investering og avsetning til disposisjonsfond skal strykes før en stryker inndekking av eventuelt underskudd fra tidligere år. Rekkefølgen på de to førstnevnte bestemmer kommunen selv. I rådmannens forslag til budsjett for 2016 er det ikke foreslått avsetninger til disposisjonsfond. Videre er det ikke foreslått overføring av midler fra drift til investering. Det kan imidlertid skje endringer i året som gjør at problemstillingen blir aktuell. Rådmannen tilrår derfor at en fatter vedtak om rekkefølge på strykninger nå. Rekkefølgen foreslås slik: 1. Avsetning til generelt disposisjonsfond. 2. Avsetning til enhetenes disposisjonsfond. 3. Overføring fra drift til investering. For ordens skyld kan det nevnes at rekkefølgen på eventuelle strykninger i investeringsregnskapet er fastsatt i regnskapsforskriftene. FLYKTNINGER Kommunestyret behandlet høsten 2015 en sak angående bosetting av flyktninger de nærmeste årene. Vedtaket lyder på bosetting av 15 flyktninger i 2016 og 2017, og at en skulle komme tilbake til 2018 og 2019 senere. Blant annet med bakgrunn i den store flyktningestrømmen en opplever nå, foreslår rådmannen å øke til bosetting av 30 flyktninger hvert år i planperioden. I tillegg kommer eventuelle familiegjenforeninger. NEDSETTING AV UTVALG Rådmannen foreslår at det nedsettes et utvalg som skal gjennomgå Omsorg og rehabilitering. Videre foreslås det nedsatt et utvalg som skal revidere kommunens alkoholpolitiske retnings- -69-
linjer. En kommer tilbake med egne saker til kommunestyret i februar 2016 med forslag til gruppenes mandat og sammensetning. TILSAGNSRAMME FOR NÆRINGSFONDET I ØSTREGIONEN Kommunene i østregionen samarbeider om et næringsfond. Bedrifter i kommunene kan søke om tilskudd til sin virksomhet. Finansieringen medfører blant annet at hjemkommunen til de bedriftene som får tilskudd må betale inn til fondet. Dette blir beregnet ut fra tilskuddenes størrelse, og innbetalingen skjer året etter tilskuddsåret. Det betyr at tilskudd som gis i 2016 medfører innbetaling fra Tvedestrand kommune i 2017. I rådmannens forslag til økonomiplan er det lagt inn 200 000 kroner i innbetaling til næringsfondet i 2017. Rådmannen tilrår derfor at det vedtas en ramme for tilskudd i 2016 som maksimalt medfører 200 000 kroner i innbetaling fra Tvedestrand i 2017. Tvedestrand, 17.11.2015 Rådmannen Vedlegg 1. Økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016, rådmannens forslag 2. Kontrollutvalgets vedtak og saksframlegg i sak 21/2015: Budsjett kontroll, tilsyn og revisjon 2016 Tvedestrand -70-
-71-
-72-
-73-
-74-
-75-
-76-
-77-
-78-
-79-
-80-
-81-
-82-
-83-
-84-
-85-
-86-
-87-
-88-
-89-
-90-
-91-
-92-
-93-
-94-
-95-
-96-
-97-
-98-
-99-
-100-
-101-
-102-
-103-
-104-
-105-
-106-
-107-
-108-
-109-
-110-
-111-
-112-
-113-
-114-
-115-
-116-
-117-
-118-
-119-
-120-
-121-
-122-
-123-
-124-
-125-
-126-
-127-
-128-
-129-
-130-
-131-
-132-
-133-
-134-
-135-
-136-
-137-
-138-
-139-
-140-
-141-
-142-
-143-
-144-
-145-
-146-
-147-
-148-
-149-
-150-
-151-
-152-
-153-
-154-
-155-
-156-
-157-
-158-
-159-
-160-
-161-
-162-
-163-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1374-8 Arkiv: 144 Saksbeh: Åse Due-Tønnesen Dato: 23.11.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/15 Livsløpskomite 08.12.2015 52/15 Kommunestyre 15.12.2015 Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016-2019 Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar forslag til handlingsprogram 2016-19 for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2017. Spillemiddelsøknadene for 2016 prioriteres som følger: Ordinære anlegg: 1. Elektronisk viltmålbane i Østerådalen, TTJF 2. Utstyrslager på Lyngmyr, Tvedestrand fotballklubb Nærmiljøanlegg: 1. Tursti 800m i Solfjellparken, TT&IF skigruppa 2. Ballbinge, Holt IF 3. Sandvolleyballbane og enkel sykkelløype, Glastadstykket vel 4. Balløkke, Glastadstykke vel Kommunestyret legger til grunn de anleggene som er skissert i perioden 2017-2019 med følgende korrigering for 2017: Svømmehall, konkurransebasseng, med fasiliteter for folkebad, tas ut av handlingsplanen. Saksprotokoll i Livsløpskomite - 08.12.2015 Behandling Rådmannens forslag enstemmig tilrådd. Innstilling Kommunestyret vedtar forslag til handlingsprogram 2016-19 for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2017. Spillemiddelsøknadene for 2016 prioriteres som følger: Ordinære anlegg: -164-
1. Elektronisk viltmålbane i Østerådalen, TTJF 2. Utstyrslager på Lyngmyr, Tvedestrand fotballklubb Nærmiljøanlegg: 1. Tursti 800m i Solfjellparken, TT&IF skigruppa 2. Ballbinge, Holt IF 3. Sandvolleyballbane og enkel sykkelløype, Glastadstykket vel 4. Balløkke, Glastadstykke vel Kommunestyret legger til grunn de anleggene som er skissert i perioden 2017-2019 med følgende korrigering for 2017: Svømmehall, konkurransebasseng, med fasiliteter for folkebad, tas ut av handlingsplanen. Bakgrunn for saken Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2017 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2013. Planens handlingsprogram skal rulleres årlig. Handlingsprogrammet skal inneholde kommunestyrets prioritering av spillemiddelsøknadene for 2016. Problemstillinger Kan Handlingsprogram for 2016-2019 for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2017, vedtas som den foreligger? Hvordan skal spillemiddelsøknadene for 2016 prioriteres? Faglige merknader/historikk Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har hovedmålsettingen fysisk aktivitet for alle. Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utviklingen av idretts- og friluftsanlegg i kommunen. Planen har også fokus på fysisk aktivitet som et middel for å bedre folkehelsen og levekårene i kommunen. I kommunedelplanens handlingsprogram for 2015, som ble vedtatt av kommunestyret i november 2014, har de fleste tiltakene fått tilsagn om spillemidler eller andre midler. Det ble gitt tilsagn om spillemidler til to av de tre søknadene kommunen behandlet i fjor. Laget IL fikk tilskudd til kaldtlager ved sitt nyoppførte klubbhus, og kommunen fikk tilsagn om spillemidler til ballbinge på Songe skole. Søknaden fra Tvedestrand jeger og fiskeforening fornyes for 2016. Aust-Agder turistforening har fått tilsagn om midler til skilting og merking av turstier fra Gjensidigestiftelsen til Furøya, vestmarka og østmarka, og Forpakterboligen er utviklet som overnattingssted med egne midler. Frivilligsentralen har mottatt tilskudd til svømmeopplæringsprosjektets første år og prosjektet er igangsatt. Søknadene om utlånstilhengere med utstyr ble avslått, men noe svømme- og sykkelutstyr er kjøpt inn for andre midler. I september i år ble det sendt ut invitasjon til lag, foreninger, vel, kommunale enhetsledere og saksbehandlere til å komme med innspill til rulleringen av kommunedelplanens handlingsprogram 2016-2019. Innspillene er innarbeidet i vedlagte handlingsprogram som også -165-
er forelagt Tvedestrand Idrettsråd (TIR) til uttalelse. TIR har behandlet prioriteringen av spillemiddelsøknadene i styremøte 12.11.15. Søknaden som ikke fikk tilsagn i 2014; Undervarme i kunstgressbanen på Lyngmyr, kan fornyes og ble i fjor innarbeidet i forslag til handlingsprogram i 2016. I enighet med Tvedestrand fotballklubb er tiltaket ikke innarbeidet i årets plan da driftskostnadene er for høye når anlegget kun er for oppvarming av kunstgressbanen. Det er ønskelig med et felles fyringsanlegg ved en fremtidig utbygging av barneskole på Lyngmyr. Rådmannens forslag til handlingsprogram 2016 Planen inneholder i 2016 fem søknader om spillemidler til idrettsanlegg og to tiltak med annen finansiering. Tiltakene er omtalt nedenfor: Tvedestrand jeger og fiskerforening (TJFF) søker om spillemidler til elektroniske skyteskiver på viltmålbanen i Østerådalen. Anlegget er en oppgradering av dagens viltmålbane og vil effektivisere og forenkle bruken. Det vil også være mer attraktivt for unge skyttere og er viktig i rekrutteringen av disse. TJFF har pr. 01.08.14 409 medlemmer totalt hvorav 24 medlemmer under 20 år. Søknaden fornyes i år da det ikke var spillemidler til anlegget i fjor. Tvedestrand fotballklubb søker om spillemidler til et lager for traktor, slodder, innbytterbenker, målnett og annet utstyr på Lyngmyr idrettsplass. Lageret er på 54 m² og ønskes plassert mellom de to fotballbanene. I bruksavtalen med kommunen forutsettes det at det ved en eventuell konflikt med fremtidig alternative behov for arealdisponering må tas høyde for at boden kan kreves flyttet til alternativ plassering i nær tilknytning til idrettsanlegget. Søknaden kom inn lenge etter fristen og etter idrettsrådets prioriteringsmøte, og har derfor fått siste prioritet av de to ordinære anleggene. Tvedestrand turn & idrettsforening (TT&IF) ved Skigruppa søker om spillemidler til nærmiljøanlegg for en turløype på 800 m i Solfjellparken. Skigruppa har planer om å søke midler til et lysanlegg neste år. Kommunestyret vedtok i mai 2015 Bruksplan for friluftsområdene Solfjellparken og Langjordet. Anlegget inngår som en viktig del i utviklingen av dette bynære friluftsområder og vil øke tilgjengeligheten og bruksverdien av området. Det vil være en trase som krever lite snø for å kunne prepareres og vil være et godt supplement til skileikområdet på Langjordet og løypene som kjøres derfra til Fagerhei. Holt IF søker om spillemidler til nærmiljøanlegg ballbinge med sportsdekke som egner seg for flere idretter. Anlegget er plassert ved klubbhuset og gressbanen på Næs og er nesten ferdig. Foreningen har 400 medlemmer hvorav 150 under 19 år. Foreningen er i sterk vekst spesielt innen fotball og ski. Anlegget vil være åpent for alle. Glastadstykket vel søker om spillemidler til balløkke, sandvolleyballbane og enkel sykkelløype. Sykkelløypa skal kunne brukes som skiløype vinterstid. Tiltaket er delt i to søknader da ordningen for spillemidler til nærmiljøanlegg har et tak på tilskudd per anleggsenhet på kr. 300.000. Boligfeltet har tre byggetrinn, som ferdig utbygget vil omfatte 130 boenheter. Der er i dag en ballbinge og to små lekeplasser. Det nye området vil passe alle aldersgrupper og være et samlingspunkt for hele feltet og er skjermet for trafikk. Kommunedelplanen har fokus på fysisk aktivitet som et middel for å bedre folkehelsen og levekårene i kommunen. Handlingsprogrammet inneholder videre en plan om å utvide badeanlegget i Tjenna, som har vist seg å være et ypperlig lavterskeltilbud som fanger opp og fenger unge og gir et bedre og bredere tilbud for fysisk aktivitet til Tvedestrands befolkning. Tvedestrand Frivilligsentral har søkt eksterne midler fra Gjensidigestiftelsen. Rådmannen regner -166-
med økte driftsutgifter til anlegget fra 2017, som ikke er innarbeidet i økonomiplanen da det er usikkert om tilsagn på søknaden blir gitt. TT&IF skigruppa har også søkt Gjensidigestiftelsen om midler til et lager for utstyr til preparering av skiløyper. Anlegget skal plasseres i Solfjellparken i tilknytning til løypa der. Rådmannens forslag til handlingsprogram 2017 Alle anleggene som er planlagt i forbindelse med bygging av ny videregående skole på Mjåvann er lagt inn i 2017 for å kunne søke spillemidler så tidlig i prosessen som mulig. Det er ikke lagt inn kommunal finansiering av anleggene i rådmannens forslag til økonomiplan 2016-2019 før i 2018 og 2019, men det er ikke til hinder for at søknadene kan sendes i 2017. Tiltakene står ikke i prioritert rekkefølge i planen. Tiltakene er basert på fylkeskommunens vedtatte rom- og funksjonsprogram samt den lokale idrettens innspill. Prosessen om hvilke anlegg som skal bygges er ikke avsluttet, men er en del av forhandlingene mellom kommunen og fylkeskommunen, samt den videre dialogen med den lokale idretten. Det skal jobbes med å finne gode løsninger for innvendig og utvendig idrettsareal innenfor de rammene som er gitt i økonomiplanen. I rådmannens forslag til økonomiplan 2016-2019 er det satt av til sammen 98 mill. kroner til idrettshall med alle innvendige anlegg. Det er satt av 25 mill. kroner til utvendige idrettsanlegg og 90 mill. kroner til svømmehall/folkebad. Det er ikke beregnet årlige driftskostnader ennå. Formannskapet har enstemmig i sin innstilling til kommunestyret i saken om økonomiplan for 2016-2019, tatt ut investeringen i ny svømmehall/folkebad. Dette er det korrigert for i rådmannens forslag til vedtak. Anleggene i handlingsplanen gir et samlet spillemiddeltilskudd for uteanleggene på inntil 9 mill. kroner, mens det anslås et spillemiddeltilskudd for idrettshallen på 23 mill. kroner og for svømmehallen 20 mill. kroner. Basishallen kan gi inntil 2 mill. kroner i spillemiddeltilskudd. Når det gjelder basishallen er den ikke lagt inn i rådmannens forslag til økonomiplan for 2016-2019, heller ikke i formannskapets innstilling. Foreløpig brutto kostnadsramme for en slik basishall er på 6 mill. kroner. Rådmannen vurderer det som fornuftig å ta med denne basishallen i denne handlingsplanen, men at den videre prosessen vil avklare om den er mulig å få gjennomført innenfor de økonomiske rammene som er satt samlet for investeringene i idrettsanlegg ved ny videregående skole ved Mjåvann. Det er satt av 0,7 mill. kroner til uforutsette kostnader til uteanleggene. Beskrivelse av idrettshallen kan leses i fylkeskommunens rom- og funksjonsprogram. Nedenfor beskrives anleggene rådmannen foreslår bygget ut over det fylkeskommunen ønsker i ovennevnte program. Idrettens basishall er definert av Kulturdepartementet som en treningshall for turn med permanent oppmontert utstyr. Stadig flere basishaller bygges og har et stort utvalg av matter og skumapparater, samt nedfelt trampoline og grop fylt med fast eller løs skumgummi. Dette gjør at hallene blir et meget bra treningssted for turn og basistrening for mange idretter. Turngruppa i Tvedestrand er voksende og opplever en økt etterspørsel på sine kurs. Utstyret er plasskrevende og det tar mye tid å ta fram og rydde vekk, noe som går ut over den tiden de kan bruke det. Rådmannen foreslår å bygge et folkebad med et svømmebasseng for konkurranser på 25m*15,5m. Dette vil være et regionalt anlegg som dekker befolkningen i flere av våre nabokommuner. Svømming og vanntilvenning er aktiv folkehelse og den eneste idretten man -167-
kan dø av å ikke kunne. Her på Sørlandet er det mye bading på sommeren både i innlandet og ved kysten. Det fantastiske badeanlegget i Tjenna er veldig populært men det krever at de som bruker det kan svømme. Kommunen har et stort ansvar i svømmeopplæringen. Kapasiteten ved bassenget på Lyngmyr, som er 12,5m*7,5m, er sprengt både på dagtid og kveldstid. Svømmegruppa i TT&IF har litt over 400 medlemmer og tilbyr babysvømming, vanntilvenning, familiebading, voksensvømming fire dager i uka. Bassenget på Lyngmyr er ikke stort nok for de aktivitetene klubben har. Et større basseng vil gi plass til flere, øktene vil bli mer effektive for hver enkelt og interessen for aktivitetene i bassenget øker. Det blir da også mulig å dele inn bassenget til ulike aktiviteter. Dette vil igjen øke sikkerheten og trivselen for de badende og kvaliteten på undervisningen vil bli bedre. Bassenget har heller ikke tilfredsstillende dybde ift dagens svømmeopplæring (Bli trygg i vann). De siste to-tre årene har svømmegruppa merket en økt interesse for å etablere en ren svømmeklubb med organiserte treninger og deltagelse i stevner. Det vil avhenge av et basseng på 25 helst 50 meter. Revmatikerforeningen har aktiviteter i oppvarmet basseng på Lyngmyr fredag og lørdag, og stor pågang til sine grupper. Svømmegruppa har småbarnsbading på lørdag etter dem. På dagtid brukes bassenget av kommunens skoler. Det er ikke kapasitet til den videregående skolen. Det vises her til at formannskapet i sin innstilling til økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 har tatt bort denne investeringen. Dersom denne innstillingen blir vedtatt kommunestyret, vil det ikke være aktuelt å utføre en mulighetsstudie for dette prosjektet. Kommunen har i dag et fullt friidrettsanlegg på Lyngmyr, og en aktiv friidrettsgruppe med talentfulle juniorer som rekrutterer fra andre kommuner. Anlegget er utdatert ift å arrangere stevner for seniorer, spesielt pga manglende fast dekke på løpebanen. Fylkeskommunen ønsker 100 m løpebane med fast dekke på Mjåvann, og rådmannen foreslår å bygge et fullverdig friidrettsstadion ved den nye skolen med 400m løpebane og anlegg for hopp- og kast-øvelser. Da det blir kunstgress på fotballbanen ved Mjåvann må det anlegges et eget friidrettsanlegg for kastøvelser med grusdekke. Det er avgjørende å samle anleggene for friidrett på ett sted for å kunne holde treninger og stevner. Rådmannen foreslår også å legge undervarme i løpebanen etter innspill fra idrettsrådet. Tidligere vedtak Kommunestyret vedtok i desember 2013 sak 121/13 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2017. Planen kan leses på kommunens nettside under dokumenter/planer og overordnede planer. Kommunestyret vedtok i mai 2015 sak 46/15 Bruksplan for Solfjellparken og Langjordet. Planen og saksfremlegget med protokoll ligger på kommunens nettside på: http://159.171.0.170/einnsyn-tve/dmb/showdmbdocument?mid=708&documenttypeid=mi Tvedestrand idrettsråd behandlet i møte 12.11.15 prioritering av spillemiddelsøknadene 2016: Sak 3. Spillemiddel prioritering. TIR behandler og sender sin prioritering av forslag til spillemiddel tildeling av innkomne søknader.for 2016 er følgende: Vedtak: Ordionære anlegg: 1. elektronisk viltmålbane, Østerå Tvedestrand Jeger og Fiskeforrening Nærmiljøanlegg: 1. Tursti 800m Solfjellparken Tvedestrand Turn & Idretysforening 2. Ballbinge Holt Idrettsforening -168-
3. Sandvolleyball bane Gladstadstykket Vel Enkel sykkelløype 4. Balløkke Gladstadstykket Vel Bakgrunn for prioriteringenen er følgende. Ordinære anlegg: 1.Elektronisk Viltmålbane var eneste søknad. Nærmiljøanlegg: 1.Tursti i Solfjellparken er en sterk søknad som omhandler tilgjengelighet for alle brukere. Denne har også hensyntatt handicappede. Mulig denne vil bli utvidet senere til lysløype vinterstid. Ligger sentralt til, og er lett tilgjengelig for skoler og barnehager i nærområdet. 2. Ballbingen til Holt IF er forhåndssøkt om og tidligere godkjent. Den står snart ferdig. Denne ønskes høyt opp på listen for å være sikker på at der blir tildeling for denne i 2016. 3. Sandvolleyball bane, enkel sykkel løype til Glastad Vel oppfatter TIR som ett godt tiltak, men priorierer denne til å ha begrenset bruk til i hovedsak å gjelde beboere på Glastad. 4. Balløkke til Glastad Vel oppfatter TIR som ett godt tiltak, men priorierer denne til å ha begrenset bruk til i hovedsak å gjelde beboere på Glastad. Hele referatet kan leses på kommunens nettside under Kultur, idrett fritid idrett idrettslag. Overordnede plandokumenter/retningslinjer - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2017. - Bruksplan for Solfjellparken og Langjordet. - Kommuneplanens samfunnsdel 2011-2023. - Samarbeidsavtale mellom Tvedestrand kommune og Tvedestrand idrettsråd av 2014. - Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 fra KUD. - Fylkestingssak 15/146 Bygging av ny videregående skole i Tvedestrand funksjons- og romprogram. Gjeldende regler på området I Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 fra Kulturdepartementet framgår det et krav om at anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. De viktigste målgruppene for tildeling av spillemidler er barn og unge i alderen 6-19 år, funksjonshemmede og inaktive. Bestemmelsene legger følgende definisjoner til grunn: - Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet samt egenorganisert fysisk aktivitet. - Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Mer nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg. Gjeldende budsjettforutsetninger For 2016 er det ikke innarbeidet kommunale tilskudd til anlegg i rådmannens forslag til budsjett 2016 og økonomiplan for 2016-2019. Det er satt av 5 mill. kroner til prosjektering i 2016 og 2017 til utbyggingen på Mjåvann, men investeringene til idrettshall, utendørs idrettsanlegg og svømmehall/folkebad er innarbeidet i 2018 og 2019. Formannskapet har i sin innstilling tatt bort svømmehall/folkebad. Kommunestyret vil i løpet av 2016 bli forelagt en sak for å beslutte samlet omfang av idrettshallen, tomtekjøp og øvrige anlegg i Mjåvannsområdet. Det må utarbeides en avtale -169-
mellom kommunen og fylkeskommunen vedrørende investerings- og driftsnivå, samt kostnadsfordeling. Alternative løsninger og konsekvenser Føringene for prioritering av spillemiddelsøknadene ligger i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17. Kommunestyret skal ta stilling til prioriteringsrekkefølgen mellom et lager til fotballutstyr og oppgradering av en viltmålbane til elektroniske skyteskiver. Tiltakene har omtrent samme kostnad og søknadssum. Ingen av tiltakene er direkte inn i kommuneplanens satsingsområder, men heller ikke utenfor. Tvedestrand Idrettsrådet (TIR) har ikke prioritert mellom søknaden da Fotballklubben sendte søknaden etter deres styremøte. Tvedestrand Jeger og Fiskerforening har levert en fornyet søknad da det ikke var midler til denne i fjor. Det er vanlig at ordinære søknader må fornyes en til to ganger før de får tilsagn om spillemidler, da potten fylkeskommunen har til fordeling er vesentlig lavere enn søknadssummen. Når det gjelder nærmiljøanleggene det søkes spillemidler til har Tvedestrand idrettsråd prioritert friluftslivstiltak og lavterskeltilbud med tilgjengelighet for flest mulig. De framhever også at ballbingen på Holt er nesten ferdig og kan brukes av mange. Glastadstykket har allerede en ballbinge og ballplassen er derfor plassert sist i prioriteringen. I samarbeidsavtalen mellom Tvedestrand kommune og TIR framgår det at kommunen må spesielt vektlegge uttalelser fra TIR vedrørende prioritering mellom anlegg hvor det fremmes søknad om spillemidler. Rådmannen anbefaler å følge TIRs prioritering for 2016. Konklusjon Handlingsprogram for 2016-2019 for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2017 kan godkjennes som den foreligger, jfr. vedlegg 6. I tråd med innstillingen fra formannskapet i saken om økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 trekkes svømmehall/folkebad ut handlingsplanen. Rådmannen slutter seg til Tvedestrand Idrettsråds prioritering av spillemiddelsøknadene for 2016. Det må utarbeides gode løsninger for idrettsarealene hvor en blant annet avklarer hva en kan få til innenfor rammen som er gitt i økonomiplanen. Dette vil avklares i en egen sak til kommunestyret i løpet av 2016 der en beslutter endelig omfang av idrettsanleggene og avtalen med fylkeskommunen. Tvedestrand, 23.11.2015 Rådmannen Vedlegg 1 Forslag til handlingsplan for anlegg 2016-2019 Vedlegg som ikke sendes ut -170-
Innspill fra TT&IF, Friidrettsgruppa 2015/344-12 Innspill fra TT&IF, Svømmegruppa 2015/344-7 -171-
Vedlegg 6. Prioritert handlingsprogram for anlegg Handlingsprogrammet rulleres årlig. Dette handlingsprogrammet behandles av kommunestyret 15. desember 2015. Alle tall er i hele 1000. Kolonnen til høyre viser årlige drifts- og vedlikeholdsutgifter. Anleggene det søkes spillemidler til for 2016 skal prioriteres. I 2017 er anleggene Tvedestrand kommune (TK) foreslår å bygge ved ny videregående skole på Mjåvann innarbeidet. Pri. nr. Anleggsnavn og utbygger Kostnad Kommun tilskudd Spillemidler Andre midler Dugnad/ egeninsats Driftsutgifter 2016 Ordinære anlegg 1 Elektronisk viltmålbane 338 113 70 155 5 Østerå, TJFF 2 Utstyrsgarasje på Lyngmyr, Tvedestrand fotballklubb 342 114 180 48 5 Nærmiljøanlegg 1 Tursti 800 m 850 300 334 216 20 Solfjellparken, TT&IF Ski 2 Ballbinge, Holt IF 600 300 74 226 10 3 Sandvollyballbane og enkel 251 125 126 10 sykkelløype, Glastadstykket vel 4 Balløkke Glastadstykket vel 575 287 288 10 Andre tiltak, ikke spillemiddelberettiget Utvidelse av badeparken i 1.000 1.000 20 Tjenna, Frivilligsentralen Lager/garasje til 90 90 5 løypeutstyr, TT&IF ski 2017 Ordinære anlegg Utvikle overnattingsmuligheter 3.000 1000 500 500 10 i Gjestehuset Furøya, Furøya IKS og AAT Kyststi opparbeiding og 200 100 50 50 5 merking av tursti, Tvedestrand kommune Utbygging av 2 etg. 350 117 150 83 10 Idrettsbygg for større treningsareal, Laget IL Lysløype utbedring skifte 150 75 38 37 2 PCB-armaturer, Laget IL Trapp bane utvidelse og forbedring ift bruk og støy på Østerå, TJFF 225 75 150 10 Flerbrukshall - "dobbelthall" akt.flate 50 x 45m **, 3 sett garderober ekstra, sosialt rom, styrketreningsrom, basistreningsrom og kondisjonstreningsrom, mm Mjåvann, TK 98.000 75.000 23.000-172-
Pri. Anleggsnavn og nr. utbygger 2017 fortsettelse Ordinære anlegg Svømmehall 25m*15,5m konkurransebasseng, med fasiliteter for folkebad Mjåvann, TK Basishall 20*23m med permanent oppmontert utstyr for turn og basistrening, Mjåvann, TK Kunstgressbane fotball 11 er, Mjåvann, TK Undervarme kunstgr.bane og løpebane, Mjåvann, TK Friidrettsanlegg: 6 baner 400m løp, hopp/ lengdegroper, vanngrav, høydehopp, Mjåvann, TK Undervarme løpebane Mjåvann, TK Anlegg for kastøvelser på grusdekke med diskos/ sleggebur, diskosring, kulestøt, spyd. Opparbeid av areal 100*60m, Mjåvann, TK Skatepark/trilleanlegg på ca 550 m 2 kjøreflate i betong, Mjåvann, TK Lys i turløype/-sti/-vei, Mjåvann, TK Turløype/-sti/-vei lengde 2 km, Mjåvann, TK Nærmiljøanlegg Lys i tursti 800 m Solfjellparken, TT&IF Ski Flerbruksområde skoleplass, Laget IL Sandvolleyballbane x 3, Mjåvann, TK Binge 27*13m for sandhåndball/fotball, Mjåvann, TK Bane og kurver for frisbeegolf, Mjåvann, TK Bane 14*27m og kurver for streetbasket, Mjåvann, TK Utendørs klatrevegg/ buldrevegg, Mjåvann, TK "Hinderløype" fra 1. klasse og oppover, Mjåvann, TK Kostnad Kommun tilskudd 90.000 70.000 20.000 6.000 4.000 2.000 6.500 4.000 2.500 1.500 1.000 500 3.500 2.500 1.000 1.500 1.000 500 2.500 1.500 1.000 900 600 300 2.000 1.300 700 2.600 1.600 1.000 Andre midler Dugnad/ egeninsats 850 300 334 216 Spillemidler Driftsutgifter 50 25 13 12 5 600 300 300 600 300 300 200 100 100 300 150 150 400 200 200 300 150 150-173-
Pri. Anleggsnavn og nr. utbygger 2018 Ordinære anlegg Klubbhus utbedring og utvidelse for stevner, kurs og lager på Østerå, TJFF Nærmiljøanlegg Flerbruksbane Ramsdalen dirtbike/paintball o.a., Frivilligsentralen 2019 Nærmiljøanlegg Skileikanlegg m. 15m rekrutthoppbakke Solfjellparken, TT&IF Ski Kostnad Kommun tilskudd Andre midler Dugnad/ egeninsats 240 82 75 12 100 100 100 50 50 Spillemidler Driftsutgifter -174-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/899-5 Arkiv: 38/2 Saksbeh: Hans Magnus Sætra Dato: 23.11.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/15 Teknikk-, plan og naturutvalg 08.12.2015 53/15 Kommunestyre 15.12.2015 Vedtak om fradeling etter jordlova 12 - tre parseller på gnr 38 bnr 2 "Liane" Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner søknaden om deling av tre parseller fra gnr 38 bnr 2 Liane. Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 12 og på følgende vilkår: - Grensen på parsell 2) ubebygd parsell - settes på østsiden av traktorveien, slik at veien blir værende på landbrukseiendom gnr 38 bnr 2. - Grensen på parsell 3) ved Rostølveien - settes på østsiden av traktorveien, slik at veien blir værende på landbrukseiendom gnr 38 bnr 2. Saksprotokoll i Teknikk-, plan og naturutvalg - 08.12.2015 Behandling Knut Aall reiste spørsmålet ved sin habilitet jfr. fvl. 6, pkt a, og fratrådte (= 8 voterende ) Knut Aall ble enstemmig erklært habil (= 9 voterende) Knut Aall fremmet følgende endringsforslag: - Grensen på parsell 2 ubebygd parsell settes på østsiden av traktorveien, slik at veien blir værende på landbrukseiendommen gnr. 38, bnr. 2. - Parsell 3 - ved Rostølveien - parsellen godkjennes fradelt som omsøkt, men grenselinjen i nord gjøres rettlinjet fra Rostølveien til knekkpunkt i nordvest. I forbindelse med erverv av ny grunneiendom på parsell 3 skal det tinglyses bruksrettigheter til traktorveien for bakenforliggende eiendommer som i dag har bruksrett. Line Mørch fremmet samme forslag som Aall unntatt setningsdelen men grenselinjen i nord gjøres rettlinjet fra Rostølveien til knekkpunkt i nordvest. Aalls forslag, første strekpunkt, ble enstemmig vedtatt. Aalls forslag med Mørch s endringsforslag til andre strekpunkt ble vedtatt 7 mot 2 stemmer. -175-
Innstilling Kommunestyret godkjenner søknaden om deling av tre parseller fra gnr 38 bnr 2 Liane. Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 12 og på følgende vilkår: - Grensen på parsell 2 ubebygd parsell settes på østsiden av traktorveien, slik at veien blir værende på landbrukseiendommen gnr. 38, bnr. 2. - Parsell 3 - ved Rostølveien - parsellen godkjennes fradelt som omsøkt. I forbindelse med erverv av ny grunneiendom på parsell 3 skal det tinglyses bruksrettigheter til traktorveien for bakenforliggende eiendommer som i dag har bruksrett. Bakgrunn for saken Søknaden er registrert i kommunens dokumentsenter 31. juli 2015. Etter dette har kommunen mottatt dokumentasjon tilknyttet søknaden. Landbruksrådgiver og seniorrådgiver Anne Karen Røysland var på befaring med Mona Dalen 15. oktober 2015. Søkerne Mona Dalen og Knut Solli Dalen (søsken) har vært sameiere av landbrukseiendom gnr 38 bnr 2 Liane i området Øynesvann Ansmyrheia siden 1974. Det søkes kommunen om godkjenning til fradeling av tre parseller: 1) bebygd parsell med fritidsbolig ca 4,5 dekar gammel kulturmark 2) ubebygd parsell ca 1,8 daa bestående av skogsmark med middels bonitet søker planlegger å bygge fritidsbolig 3) bebygd parsell med fritidsbolig ca 10 dekar med myr og skogsmark med høg bonitet Formålet med søknaden er at de omsøkte parsellene er en del av privatrettslige forhold tilknyttet prosessen med oppløsning av sameiet. Landbruksrådgiver har vurdert om gnr 29 bnr 1 og gnr 38 bnr 2 skal betraktes som én driftsenhet, men kommet fram til at de to gårds- og bruksnumrene ikke kan betraktes som én driftsenhet i jordlovsforstand (se e-post sendt til Mona Dalen 16. oktober 2015). Dette fordi de to landbrukseiendommene har vært på samme eierhånd i svært kort tid (siden februar 2015) og foreløpig ikke kan regnes som én driftsenhet. Det foreligger ikke uenighet mellom søkerne og landbruksrådgiver om dette forholdet. Det er dermed ikke noe behov for å få dette nærmere vurdert av Fylkesmannen. Delingssøknaden som nå ligger på bordet bør ta utgangspunkt i at driftsenheten består gnr 38 bnr 2. Totalarealet for de tre omsøkte teigene overstiger 5 dekar, formålet er ikke boligtomt og berører atkomst til produktive skogarealer. Dermed er ikke avgjørelsesmyndigheten etter jordloven delegert til rådmannen, jf. K-sak 104/07. Søknaden behandles i teknikk-, plan- og naturutvalget og avgjøres i kommunestyret. Delingssøknaden krever også tillatelse etter plan- og bygningsloven. Planstatus, forholdet til jordloven og naturmangfoldlovens prinsipper Eiendommens arealer er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Landbrukseiendom Liane gnr 38 bnr 2 er totalt på 297 dekar og har følgende arealkategorier: (kilde: Gårdskartet hos Skog og landskap): Innmarksbeite Produktiv skog Annet Sum Gnr 38 bnr 2 16 277 4 297-176-
Liane er en mindre landbrukseiendom i Tvedestrand kommune med våningshus, fritidsboliger, ei slåttemark og skogarealer. De produktive skogarealene har en klar overvekt av mark med middels bonitet. Landbrukseiendommen er én stor teig som strekker seg fra nordenden av Øynesvann og til Ansmyrheia. Driftssenteret med bygningsmasse og slåttemarka ligger ved Øynesvann. Landbruskrådgiver legger til grunn at arealene på Liane er av en slik størrelse og karakter at eiendommen kan nyttes til landbruksformål. Søknaden skal derfor vurderes og avgjøres ut fra hensynene i jordlova 12. Parsell 1 er klassifisert som innmarksbeite i Gårdskartet. Det er lenge siden området har vært i aktiv drift. I Naturbase er jordbruksarealet mellom Øynesveien og Øynesvann registrert som slåttemark, frisk fattigmark med verdi B. Tiltak og skjøtsel på slike arealer er underlagt reglene i forskrift av 13. mai 2011 nr 512 om utvalgte naturtyper hjemlet i naturmangfoldloven. I forbindelse med delingssøknaden fremkommer det ikke opplysninger som tilsier at det skal foretas tiltak som berører slåttemarka. Statusen på området endres ikke som følge av at det opprettes en ny grunneiendom. Landbruksrådgiver ser det derfor ikke som relevant å gå inn på vurderinger etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12. Problemstilling Spørsmålet er om kommunestyret samtykker til fradeling av LNF-arealer på tre teiger på til sammen ca 16,3 dekar fra gnr 38 bnr 2. Søknaden skal vurderes ut fra relevante momenter i jordlova 12, tredje ledd. Gjeldende regelverk og faglige vurderinger Jordlova 12, første og tredje ledd er som følger: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. ------- Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Formålet med delingsregelen i jordlova er å sikre at arealressursene blir brukt på en måte som gir en funksjonell og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og hovedvekten skal legges på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Delingsregelen skal bidra til å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Legger delingssøknaden til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket? Dersom det gis samtykke til deling vil den opprinnelige landbrukseiendommen Liane bli noe mindre. De omsøkte teigene som ønskes fradelt er totalt på ca 16,3 dekar. -177-
Delingen vil medføre at ca 4 dekar slåttemark/innmarksbeite og ca 8 dekar produktiv ikke lenger vil tilhøre landbrukseiendommen. Delingsarealenes beliggenhet ved eksisterende fritidsboliger, tilsier at de omsøkte arealene er mindre vesentlige for drift av Liane. Landbruksrådgiver kan ikke se at de omsøkte arealene har en viktig funksjon driftsmessig for landbrukseiendommen. Delingen medfører at Liane blir en landbrukseiendom med noe lavere arealgrunnlag, men ikke i vesentlig grad. På bakgrunn av dette kan ikke landbruksrådgiveren se at delingen strider mot momentet om å legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Vil delingen verne om arealressursene? Tillatelse til deling vil kunne føre til at landbrukseiendommen Liane mister deler av ei registrert slåttemark og ca 8 dekar produktivt skogareal. Videre vil landbrukseiendommen miste to eksisterende fritidsboliger. Målet med lovteksten er å hindre at det oppstår enheter som blir mindre driftsrasjonelle og vanskeligere å opprettholde. Fradeling av selve arealene vil i mindre gard svekke arealressursene for landbrukseiendommen. Det sentrale spørsmålet er om det er viktig å beholde den omsøkte bygningsmassen som en del av ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen Liane? Avståelse av 2 fritidsboliger er åpenbart en reduksjon av eiendommens arealressurser. Etter landbruksrådgiverens skjønn, fører delingen til et dårligere vern om ressursgrunnlag på landbrukseiendommen, noe som taler mot å gi delingssamtykke. Samtidig vil våningshuset fortsatt bli liggende på gnr 38 bnr 2 og dette må betraktes som den sentrale bygningsressursen for landbrukseiendommen. Fører deling til en driftsmessig god løsning? Parsell 1) Fritidsbolig med innmarksbeite/slåttemark Tatt i betraktning at det er gitt tillatelse til oppføring av fritidsbolig i dette området før registreringen av slåttemarka ble gjennomført, vil det være strengt å legge for mye vekt på verdien av slåttemarka i delingssaken. Driftsmessig vil den omsøkte parsellen ha mindre økonomisk betydning for landbrukseiendommen, fordi det ut fra naturmangfoldshensyn vil medføre et mindre avlingsutbytte og en mindre rasjonell drift sammenlignet med en drift med gjødsling og eksempelvis mer kontinuerlig beiting. Parsellen ligger i kanten av gnr 38 bnr 2 og delingsteigen vil ikke bli ei øy på dyrka marka, noe som ofte er uheldig driftsmessig. Landbruksrådgiver kan således ikke se at delingen vil medføre en vesentlig dårligere driftsmessig løsning for landbruket i området. Parsell 2) Ubebygd parsell til planlagt fritidsbolig Landbruksrådgiver anser at det vesentlige driftstemaet for denne parsellen er traktorveien som går nordover fra Liane. Det er viktig å beholde denne veien på landbrukseiendommen med hensyn til forutsigbar atkomst for skogsdrift i området nordover mot Stutåsen. Det er derfor relevant å stille vilkår om at traktorveien skal beholdes på gnr 38 bnr 2. Landbruksrådgiver foreslår et vilkår om at grensen for ny grunneiendom bør gå øst for den nevnte traktorveien. For øvrig vil den omsøkte parsellen ligge bak en hause/ås i forhold til våningshuset på Liane. Dersom vilkåret om justert grense vedtas, kan ikke landbruksrådgiver se at fradeling av parsellen vil medføre en driftsmessig dårlig løsning for landbruket. Parsell 3) Fritidsbolig med mye og skogmark ved Rostølveien Landbruksrådgiver anser også her at det vesentlige driftstemaet parsellen ved Rostølveien er traktorveien som går nordover mot Pålsmyr. Denne veien er viktig å beholde på -178-
landbrukseiendommen som en del av driftsgrunnlaget med hensyn til atkomstmuligheter for skogsdrift i den nordlige delen av Røyåasen og områdene rundt Pålsmyr. Det er derfor relevant å stille vilkår om at traktorveien skal beholdes på gnr 38 bnr 2. Landbruksrådgiver foreslår et vilkår om at grensen for ny grunneiendom bør gå på øst for den nevnte traktorveien. Dersom vilkåret om grensetrekking vedtas, kan ikke landbruksrådgiver se at fradeling av parsellen vil medføre en driftsmessig dårlig løsning for landbruket. Fører delingen til driftsmessige ulemper for landbruket i området? Det vises til vurderingene over som angår en driftsmessig god løsning. De samme vurderingene er relevante når det gjelder driftsmessige ulemper for landbruket i området. Delingen vil ikke føre til påregnelige arronderingsmessige ulemper for landbruket i området, dersom det tas hensyn til de foreslåtte vilkårene om endret grensetrekking på ta av de omsøkte parsellene. Den ubebygde parsellen til fritidsbolig blir en ny enhet i et LNF-område og nye eiere kan, pga. motstridende interesser, potensielt utgjøre en ulempe for skogbruksaktivitet i området. Dette momentet taler for å avslå denne delen av søknaden. Samtididig er ei hytte mye mindre i bruk enn en bolig, og dette taler for at en ikke bør legge for stor vekt på de miljømessige ulempene i denne saken. Videre bør det forventes at ny hytteeier må forholde seg til at parsellen grenser til en landbrukseiendom. Landbruksrådgiver kan ikke se at det er påregnelig med større miljømessige ulemper for landbruket i området. Oppsummering Jordlova 1 sier blant annet at arealressursene skal bli brukt på den måten som er mest gagnlige for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Delingsbestemmelsen i 12 skal hindre at eiendommer stykkes opp eller får redusert ressursgrunnlaget. Bestemmelsen er ikke en forbudsregel, men delingen bør ikke gå ut over de interessene jordloven skal verne om. Kommunen skal som førsteinstans vurdere om delingen er forenlig med de hensyn som skal ivaretas etter jordloven 12, tredje ledd. Rådmannen vurderer det dit hen at delingen i hovedsak ikke er i strid med målene om en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Fradeling av 16,3 dekar av ulike marksalg med to fritidsboliger reduserer helt klart ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen Liane, men fritidsboligene er ikke de vesentlige ressursene på eiendommen og delingsarealene omfatter ikke eiendommens viktige skogsmark. For å unngå driftsmessige ulemper for landbruket i området foreslår rådmannen at delingstillatelse gis på vilkår av at de foreslåtte grensene justeres på to av parsellene. Fører delingen til miljømessige ulemper for landbruket i området? Vurderingstemaet her er om delingen kan føre til konflikter mellom landbruket og andre interesser som en følge av landbruksdriften. Generelt kan det oppstå konflikter mellom landbruk og andre interesser. Dette som følge av bl.a. støv, støy og endringer i landskapsbilde i forbindelse med nødvendig landbruksvirksomhet. Landbruksrådgiver kan imidlertid ikke se at det foreligger tungtveiende momenter som tilsier at delingen vil kunne føre til miljømessige ulemper for landbruket i området. To av parsellene med fritidsboliger har vært etablert i flere år og framtidige eiere bør regne med nødvendig landbruksdrift i områder som er avsatt til LNFformål. -179-
Etter vurderingene av de ulike momentene i saken konkluderer rådmannen med at søknaden bør godkjennes sammen med de foreslåtte vilkårene. Alternative løsninger og konsekvenser Alternativ løsning i denne saken er at kommunestyret ikke samtykker til deling som omsøkt og at fritidsboligene og LNF-arealene blir værende som en del av landbrukseiendom Liane. Dette med avgjørende vekt på hensynet til å beholde ressursene på landbrukseiendommen. Konklusjon Kommunestyret godkjenner søknaden om deling av tre parseller fra gnr 38 bnr 2 Liane. Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 12 og på følgende vilkår: - Grensen på parsell 2) ubebygd parsell - settes på østsiden av traktorveien, slik at veien blir værende på landbrukseiendom gnr 38 bnr 2. - Grensen på parsell 3) ved Rostølveien - settes på østsiden av traktorveien, slik at veien blir værende på landbrukseiendom gnr 38 bnr 2. Tvedestrand, 23.11.2015 Rådmannen Vedlegg: 1 Søkers redegjørelse til delingssøknad 2 Kart som viser de tre omsøkte delingsparsellene 3 Gårdskart gnr 38 bnr 2 4 E-post fra landbruksrådgiver til søker vedrørende delingssak -180-
\A_ cils1 Vedlegg til søknad om oppløsning av sameie på gnr. 38 bnr. 2 i Tvedestrand. Søkerne, Mona Dalen og Knut Solli Dalen, fikk ovennevnte eiendom av sine foreldre i 1974. De forbeholdt seg begge full disposisjonsrett så lenge de levde. Søkernes far, Axne Dalen, bor fortsatt i hovedhuset i en alder av 95 år. VI har eiet og drevet denne eiendommen sammen siden dengang. Imidlertid, nå når vi begge har blitt pensjonister, føler vi behov for å rydde opp i eierforholdet til beste for våre barn. VI har blitt enige om at Knut, som har 1 sønn, skal overta hovedeiendommen. Mona, som har 3 barn, ønsker 3 tomter for å kunne fordele disse på sine barn. På den delen som er benevnt som parsell 1, er det oppført en bygning som eies i sin helhet av Mona Dalen. Denne ønsker vi å fradele. Eiendommen som er benevnt parsell 3, er oppført av søkernes mor, Gunvor Solli. Hun døde i januar iår og har testamentert denne bygningen til Mona's eldste sønn Atle. Her ønsker vi å fradele en tomt til denne for å oppfylle hennes ønske. Den tomten vi søker om, er forholdsvis stor, ca. 10 mål. Det er fordi søkernes mor har opparbeidet tomten slik at dette er naturlig grense i terrenget. I tillegg søker vi om å få lov til å fradele en hyttetomt på ca. 1,8 mål. Denne tomten ligger bak hovedeiendommen og er tenkt bebygget med en liten hytte på ca. 50 m2 grunnflate. Ingen av disse 3 hyttene vil kunne kobles til offentlig avløp. De 2 eksisterende idag, har begge snurredo og ikke innlagt vann eller strøm. Vi håper på velvilje fra kommunen når det gjelder denne søknaden. -181-
rrl \ 00 00 oo 0 N 6496 '"\.. N 6495 00 7 7 5800 Pej 9.1.), 1/ N 6495 00, Tvedestrandkommune Situasjonskart 17.04.2015 Målestokk1:1000 Grensenepåkarteterikkerettsgyldige 1-182-
-183-
Markslag (AR5) 13 klasser 0 50 100 150m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 25.11.2015 GÅRDSKART 0914-38/2 Tilknyttede grunneiendommer: 38/2 TEGNFORKLARING = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) - 184-0.0 0.0 15.8 0.0 90.9 162.5 23.4 0.0 0.2 2.6 0.0 1.9 0.0 297.3 bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal15.8 statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. 276.8 Arealressursgrenser Eiendomsgrenser 2.8 1.9 297.3
Fra: Sætra, Hans Magnus[Hans.Magnus.Saetra@tvedestrand.kommune.no] Dato: 16.10.2015 15:35:00 Til: 'mona.dalen@live.no' Kopi: Røysland, Anne Karen Tittel: Om delingssak på Liane gnr 38 bnr 2 og gnr 29 bnr 1 Hei, Viser til befaring i går angående delingssak på Liane gnr 38 bnr 2. Jeg har sjekket litt om gnr 38 bnr 2 og gnr 29 bnr 1 kan betraktes som én driftsenhet, jf. jordlova 12. De to aktuelle eiendommene har vært på samme eierhånd (deg og broren din) siden februar 2015. Etter jordlova skal det ikke mye til for å anse de to eiendommene som én driftsenhet, når de er på samme eierhånd. Det ville i så fall utløst krav om delingssøknad i forbindelse med oppløsning av sameie. Men det er kort tid siden dagens sameie oppstod på gnr 38 bnr 2 og gnr 29 bnr 1. På bakgrunn av dette vil ikke kommunen kreve at dere søker om deling. Jeg forutsetter da at dere skal løse opp sameie i løpet av neste halvår. Dersom dere blir sittende i sameie i lengre tid, vil det etter min jordlovsvurdering, være rimelig å kreve at det søkes om delingssøknad som ikke nødvendigvis blir enkelt å gi samtykke til. Rådet mitt er derfor at hvis du og broren din ønsker å løse opp sameie, så start denne prosessen om ikke for lang tid. Konklusjon; kommunen behandler delingssøknaden slik den foreligger og som vi befarte i går. Det er sannsynlig at jeg anbefaler politikerne (som har avgjørelsesmyndigheten) til å justere grensene for den ubebygde tomta ved Liane og for parsellen ved Rosstølveien, slik at traktorveiene blir liggende på gnr 38 bnr 2. Som vi snakket om i går, så er det sannsynlig at søknaden blir politisk behandlet i desember. God helg. Med hilsen Hans Magnus Sætra Landbruksrådgiver i Tvedestrand og Vegårshei E-post; tvehms@tvedestrand.kommune.no Tlf. 37 19 95 67-185-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/109-31 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Olav Dale Dato: 27.11.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/15 Formannskap 08.12.2015 54/15 Kommunestyre 15.12.2015 Kjøp av eiendom bebygd med skogshytte, gnr. 59, bnr.36 - Lyngmyr/Ramsdalen. Rådmannens forslag til innstilling Tvedestrand kommunestyre bevilger kr. 515.000,- til kjøp av eiendommen gnr. 59, bnr. 36 i Tvedestrand kommune. Kjøpet finansieres ved at investeringsprosjekt 0745, planleggingsutgifter ny barneskole, reduseres fra 1.000.000,- kroner til 485.000,- kroner. Saksprotokoll i Formannskap - 08.12.2015 Behandling Det fremkom noen spørsmål angående måten denne saken kom opp på i sist formannskap og at den ikke har blitt behandlet i kommunestyre. June A. Marcussen (V) stilte spørsmål til inndekning. Kjøpet er finansiert med investeringsmidler for 2015. Rådmannens forslag tilrådd mot en stemme. Innstilling Tvedestrand kommunestyre bevilger kr. 515.000,- til kjøp av eiendommen gnr. 59, bnr. 36 i Tvedestrand kommune. Kjøpet finansieres ved at investeringsprosjekt 0745, planleggingsutgifter ny barneskole, reduseres fra 1.000.000,- kroner til 485.000,- kroner. -186-
Bakgrunn for saken Eiendommen kom for salg i begynnelsen av november, og den har en strategisk beliggenhet i forhold til fremtidige utviklingsmuligheter i området Lyngmyr/Ramsdalen. I forbindelse med tidligere gjennomgang av området har kommunen sett at det hadde vært en stor fordel om kommunen ervervet dette arealet om det kom på salg. Kartutsnitt fra området Problemstilling Bevilgningsvedtak for inngått kjøpsavtale Faglige merknader/historikk Rådmannen anbefaler at eiendomskjøpet finansieres fra investeringsbudsjettet der det i 2015 er avsatt 1,0 mill. kroner til planlegging av ny barneskole. Det er foreløpig bare brukt 69.188,- kroner til utredningen som ble fremlagt til kommunestyrets foreløpige behandling av saken i sommer. Eiendommen var lagt ut til salgs på Finn.no for 500.000,- kroner, og på grunn av at tidsfaktorene her er viktig tok ordfører og rådmann en beslutning om å legge inn bud på eiendommen. Etter først å ha gitt et lavere bud fikk kommunen etter et motbud tilslaget på eiendommen for 500.000,- kroner. Omkostningene ved kjøpet utgjør ca. 15.000,- kroner. Inntil videre kan det være aktuelt at skolen og/eller barnehagene gjør buk av eiendommen til sine utendørsaktiviteter. -187-
Fotos av påstående hytte og uteareal. Tvedestrand, 27.11.2015 Rådmannen -188-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1399-1 Arkiv: N00 Saksbeh: Camilla Grantham Dato: 19.11.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/15 Formannskap 08.12.2015 55/15 Kommunestyre 15.12.2015 Kommunikasjonsstrategi - Tvedestrand kommune 2016-2019 Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre vedtar ny kommunikasjonsstrategi for kommunen i tråd med vedlagte utkast. Saksprotokoll i Formannskap - 08.12.2015 Behandling June A. Marcussen (V) etterlyste mer om tema; bruk av sosiale medier. Marianne Landaas (H) etterlyste målgruppen «nåværende innbyggere» og tjenestetilbudet overfor disse klarere definert, se s. 4. For øvrig framkom det en del synspunkter rundt kommunens nettside som rådmannen oppfordret om at ble sendt inn til Webmaster.Tvedestrand@tvedestrand.kommune.no Rådmannen opplyste at området sosiale medier ikke har vært prioritert, og etterlyste en politisk prioritering av ressurser til området. Rådmannens forslag med tillegg fra Landaas enstemmig tilrådd. Innstilling Målgruppen «nåværende innbyggere» beskrives tydeligere på side 4 i strategien. Tvedestrand kommunestyre vedtar for øvrig ny kommunikasjonsstrategi for kommunen i tråd med vedlagte utkast. -189-
Bakgrunn for saken Det er ønskelig med økt fokus på omdømmebygging, og mer profesjonell kommunikasjon både internt og eksternt. Å jobbe strategisk med kommunikasjon tilsier å foreta valg, og jobbe langsiktig med konkrete mål for arbeidet. Målet: Forbedre dialogen Tvedestrand kommune har mellom ansatte internt, og ut mot omgivelsene Delmål 1: Mindre antakelser om hvordan og hva Tvedestrand kommune kommuniserer mer kunnskap og bevisstgjøring Delmål 2: Tvedestrand kommune skal bli mer profesjonell i sin kommunikasjon internt og eksternt Mandat: - Strategien skal inneholde tiltak for forbedring av kommunens nettside - Strategien skal inneholde tiltak for forbedring av kommunens intranett Ansattportalen - Strategien skal inneholde tiltak for det videre arbeidet med mediene - Strategien skal inneholde tiltak for bedre dialog med tre fokusgrupper; Lokalt næringsliv Potensielle tilflyttere/ nye beboere Feriegjester Problemstilling Uten et strategisk arbeid med kommunikasjon, vil ikke kommunikasjon kunne utgjøre et verktøy for å nå overordnede mål. Uten å jobbe ut fra analyser som sier noe om nå-situasjonen, hvor vi ønsker å være og hvordan vi kommer dit, risikerer vi å bruke ressurser uhensiktsmessig og bomme på målet. Effekten vil utebli. Kan vedlagte utkast til kommunikasjonsstrategi for kommunen godkjennes? Faglige merknader I ca. et halvt år har en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av kommunikasjonsrådgiver og seks øvrige ansatte i ulike enheter, arbeidet med strategien. Det er blant annet gjennomført en datainnsamling, rettet mot fokusgruppene. Metodene som ble brukt, var spørreskjema, samtaler en til en og gruppesamtaler. Totalt er det 25 eksterne, og 40 interne respondenter. Strategien og tiltakene er formet ut fra det datamaterialet som her kom frem, samt annen dokumentasjon fra tidligere analyser. Resultatet er en ukomplisert strategi som forhåpentligvis de fleste uavhengig av faglig bakgrunn, vil forstå. Ved årlig evaluering av tiltakene kan kommunen måle om strategien leder an på riktig kurs. En kommunikasjonsstrategi kan ikke henge i løse luften. En forankret kommunikasjonsstrategi er en forutsetning for at kommunen jobber strategisk og langsiktig med kommunikasjon. En forutsetning for å lykkes med en kommunikasjonsstrategi, er at alle involverte følger opp tiltak. Videre at planen blir godt implementert i kommuneorganisasjonen. Tidligere vedtak Tvedestrand kommune har tidligere ikke hatt en kommunikasjonsstrategi forankret i Tvedestrand kommunestyre. -190-
Gjeldende regelverk på området Kommuneloven 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. Overordnede plandokumenter/retningslinjer Vedtatt; Kommuneplan, samfunnsdel 2011-2023 6.1 I den gode bokommunen ønsker en å bo selv om en må over en eller flere kommunegrenser for å komme til sin arbeidsplass eller for å nå større kulturelle- eller handelsmessige arenaer. Dette fordi kommunen har så sterke bokvaliteter. 6.6 I forhold til arbeidsplassutvikling skal en ha en fast nettverksarena mellom kommunen og næringslivet for å kunne ha en god tilrettelegging for næringslivet og oppfange signaler om behov for tiltak. 14.2 En tydelig lokal identitet forankret både i kommunen som helhet og i de enkelte kretsene. Et sterkt og positivt omdømme i forhold til omverdenen. Gjennomføring av et omdømmearbeid hvor man reduserer avstanden mellom forventningene til kommunen og de faktiske tjenester og løfter som leveres. Ved å kommunisere valg og prioriteringer gjennom omdømmebygging har kommunen mulighet for å stå frem med en tydelig, relevant og aktuell identitet for innbyggere og andre med forhold til kommunen. Innbyggere som er gode ambassadører for kommunen. Øke kommunens attraktivitet for nye innbyggere og medarbeidere. Alternative løsninger og konsekvenser Tvedestrand kommunestyre vedtar ikke kommunikasjonsstrategien. Det vil innebære at kommunen fortsetter å jobbe ustrategisk og på flere områder, kortsiktig og målløst i arbeidet med kommunikasjon og omdømmebygging. Konklusjon Tvedestrand kommunestyre vedtar ny kommunikasjonsstrategi for kommunen i tråd med vedlagte utkast. Tvedestrand, 19.11.2015 Rådmannen -191-
Vedlegg 1 Kommunikasjonsstrategi - Tvedestrand kommune 2016-2019 utkast -192-
Kommunikasjonsstrategi - for ansatteog andrevelkomnemedhjelpere 2016-2019 Tvedestrandkommune -193-
1 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 INNHOLD STRUKTUREN I STRATEGIDOKUMENTET... 3 OVERORDNEDE MÅL FOR KOMMUNEN... 3 Kommunens visjon... 3 Kommunens mål... 4 Ett hovedmål to delmål for kommunikasjonen... 4 MÅL FOR EKSTERNKOMMUNIKASJONEN... 4 Utdypende om målene kommunen ønsker å nå og kommunikasjonsutfordringer... 4 MÅL FOR INTERNKOMMUNIKASJONEN... 6 Mål for internkommunikasjonen... 6 MÅLGRUPPER... 6 Oversikt over hvem kommunen kommuniserer med... 6 Målgrupper... 7 SATSINGSOMRÅDER VALG OG TILTAK... 7 Strategiske valg og tiltak... 7 MEDIESTRATEGI... 8 Når en journalist tar kontakt... 9 Tiltak - mediestrategi... 10 BRUK AV SOSIALE MEDIER 10 RÅD... 11 RAMMEBETINGELSER OG ANSVARSFORDELING... 11 Kommunikasjonsansvaret et lederansvar... 11 Kommunikasjonsrådgiver... 11 Web-gruppen... 12 ACOS... 12 IMPLEMENTERING... 12 EVALUERING... 12 PLAN FOR KRISEKOMMUNIKASJON... 13 Informasjonskrise... 13 Krisekommunikasjon... 13 De fire M`ene... 13 Oppgaver og kontrollskjema - krisekommunikasjon... 14 1-194-
2 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 VEDLEGG... 16 Vedlegg 1: Formell ansvarsdeling... 16 Vedlegg 2: Nettvett i formelle e-poster... 17 Vedlegg 3: Når mediene tar kontakt kontaktskjema... 18 Vedlegg 4: Mal pressemelding... 19 2-195-
3 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 FORORD Hvorfor en kommunikasjonsstrategi? Omdømme er kort sagt det andre sier om oss. Det er alle historier som det fortelles om oss. Omdømme er summen av oppfatninger som ulike grupper har av oss, de egenskaper de tillegger oss og de dommer de feller over oss. Omdømmet oppstår i skjæringspunktet mellom de forventninger som skapes til en kommune og de faktiske tjenester og løfter som blir levert. (Kommuneplanen samfunnsdelen) Tvedestrand kommune er en skute som seiler i stille sjø, urolig sjø, medvind og motvind. Uansett, værforholdene er ikke så avgjørende når mannskapet kommuniserer godt og forstår hverandre. Bedre og hensiktsmessig kommunikasjon mellom ansatte (internkommunikasjon) kan være et godt bidrag til å mestre usikkerhet i omgivelsene. Mer profesjonell kommunikasjon er et verktøy for kommunen til å nå sine overordnede mål. Fokus på god kommunikasjon er et bidrag til å skape gjensidig forståelse og bedre dialog i skjæringspunktet mellom forventninger og handlinger. Det er viktig å merke seg kommunens form for kommunikasjon er et felles ansvar. Tvedestrand kommune som organisasjon er en del av et mindre, nært og til dels transparent samfunn. Handlinger er synlige. Ved å være tydelige og bevisste på hvordan vi kommuniserer, lager vi gjenkjennbare inntrykk. Og vi ønsker å skape positive og velkjente inntrykk både hos våre innbyggere, men også i bredere kretser. Merk; på et generelt grunnlag er det Kommunelovens 4 som regulerer hvordan offentlige myndigheter skal ivareta kommunikasjonsansvaret overfor innbyggerne. I bunn, vi er et hyggelig og imøtekommende folk la det komme klart frem! STRUKTUREN I STRATEGIDOKUMENTET For å dra mest mulig nytte ut av kommunikasjonsstrategien, er det gunstig å forstå strukturen. Den er lik de fleste strategier og er slik; NÅ-SITUASJONEN: DER VI ER I DAG MÅLET: DER VI ØNSKER Å VÆRE STRATEGIEN: VEIVALG SOM FØRER OSS DIT VI ØNSKER Å VÆRE OVERORDNEDE MÅL FOR KOMMUNEN Kommunens visjon Aktiv hverdag trygg framtid (Kommuneplan 2011 2023 samfunnsdel, vedtatt 060911) 3-196-
4 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 Kommunens mål Tvedestrand kommune har flere mål, på ulike områder. En strategi handler om å foreta valg. I kommunikasjonsstrategien er blikket rettet mot fire av disse målene; 1. Potensielle tilflyttere øke antall innbyggere 2. Lokalt næringsliv bedre dialog og samarbeid mellom kommunen og lokalt næringsliv, mer næringsutvikling 3. Feriegjester bedre dialog og samarbeid etablere en dypere forståelse for feriegjestenes bidrag, og den ressursen de er for kommunen 4. Ansatte mer fokus på bedre internkommunikasjon Ett hovedmål to delmål for kommunikasjonen Hovedmål: Forbedre dialogen Tvedestrand kommune har mellom ansatte internt, og ut mot omgivelsene. Delmål 1: Mindre antakelser og mer kunnskap og bevisstgjøring rundt vår kommunikasjon Delmål 2: Kommunen skal bli mer profesjonell i sin kommunikasjon MÅL FOR EKSTERNKOMMUNIKASJONEN Utdypende om målene kommunen ønsker å nå og kommunikasjonsutfordringer I det følgende presenteres mer utdypende hvilke forventninger som ligger bak hvert kommunikasjonsmål. Kommunikasjonsutfordringene forteller om nå-situasjonen. Fra kommuneplanen samfunnsdelen; Omdømmebygging generelt bedre omdømme, med tydelig identitet og profil En tydelig lokal identitet forankret både i kommunen som helhet og i de enkelte kretsene. Et sterkt og positivt omdømme i relasjon til omverdenen. Gjennomføring av et omdømmearbeid hvor man reduserer avstanden mellom forventningene til kommunen og de faktiske tjenester og løfter som leveres. Ved å kommunisere valg og prioriteringer gjennom omdømmebygging har kommunen mulighet for å stå frem med en tydelig, relevant og aktuell identitet for innbyggere og andre med forhold til kommunen. Innbyggere som er gode ambassadører for kommunen. Delta aktivt videreutvikle Østre Agder og delta i annet regionalt samarbeid (samhandlingsreformen, levekårsutfordringer, Regional næringsplan) Kommunikasjonsutfordringer: Mangler en helhetlig profil og en tydelig identitet grafisk og merkevarebygging Behov for flere omdømmeaktiviteter Behov for å etablere omdømmebygging som et felles prosjekt mellom kommunens ansatte, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner, feriegjester, interessenter. Attraktiv bokommune tiltrekkende for tilflyttere Tvedestrand kommune skal være en bokommune med sterke bokvaliteter Tilrettelagt for boligbygging og bosetting sentralt (sentrumsnært) Korte avstander og i nær fremtid, ny E18 Kommunen skal prioritere planarbeid 4-197-
5 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 Kommunen vektlegger differensiert utbygging eneboliger og andre boligvarianter Tilrettelegging av småbåtplasser Tilgjengelig og serviceorientert kommuneadministrasjon overfor innbyggerne Kommunikasjonsutfordringer: Nettsiden oppleves som byråkratisk og lite brukervennlig - økt trafikk til sentralbordet fordi informasjon er vanskelig å finne på nettsiden. Flere kommunale nettsider barnefamilier med barn som er organisert på ulike hold mister oversikten. Etterlyser relevant informasjon for barnefamilier på ett sted. Nettsiden innehar for lite informasjon om kultur- og fritidsaktiviteter Nettsiden innehar lite informasjon om utbyggingsplaner og bolig-/ og næringstomter Ansatte i kommunen oppfattes som utilgjengelige sentralbordet har ikke nok opplysninger om ansatte eller arrangementer og prosjekter. Telefoner når ikke frem. Nettsiden er uten anledning for enkel toveisdialog mangler chattefunksjon Førstelinjen i kommuneadministrasjonen bør ha en høyere grad av brukervennlighet og tilgjengelighet Utvikling og dialog mer fokus på lokalt næringsliv Ønske om et bredere og mer variert cafe- og utelivstilbud Ønske om et mer variert handelstilbud Kunne tilby regulerte næringstomter Fokus på marine ressurser Fokus på mer teknologibaserte, tjenesteytende næringer Bærekraftig landbruk Kommunikasjonsutfordringer: Mangler et etablert treffsted for dialog og samarbeid mellom kommunen og næringsdrivende Nettsiden vektlegges av næringsdrivende som viktigste informasjonskanal den er for lite aktuell og oppdatert på temaer/ nyheter som er relevante for næringslivet Nettsiden presenterer ikke lokalt næringsliv for omgivelsene Styrket dialog og samarbeid - med feriegjester Bedre dialog mellom kommunen og faste feriegjester Etablere møtearenaer for dialog mellom kommunens ansatte innenfor relevante tjenester (deriblant tekniske tjenester, byggesak, omsorgstjenester), og feriegjestene Mer tilgjengelig informasjon som er relevant for feriegjester om kommunens tjenester Kommunikasjonsutfordringer: Nettsiden innehar ikke samlet, tilgjengelig og relevant informasjon for feriegjestene Mangel på toveisdialog mangel på relasjoner En mer bevisst holdning blant kommunens ansatte og innbyggere hvilken verdi/ ressurs feriegjestene er for kommunen, og behovet for økt dialog Mål nevnt her, med tilhørende kommunikasjonsutfordringer, omfattes av kommunens eksternkommunikasjon. Dette handler om hvordan kommunen kommuniserer med sine omgivelser i et ønske om å oppnå nevnte mål. 5-198-
6 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 MÅL FOR INTERNKOMMUNIKASJONEN Mål for internkommunikasjonen Ansattportalen skal være den viktigste informasjonskanalen overfor ledere og mellomledere Dialogen mellom kommunens øverste ledelse og øvrige ansatte skal styrkes Dialogen mellom ledere og mellom kolleger skal bære preg av gjensidig respekt, forståelse og interesse Legge til rette for arenaer med rom for samtale og debatt Fokus på klart språk i all kommunikasjon bruke illustrasjoner, bilder, korte setninger, unngå fremmedord Kommunikasjonsutfordringer: Ansattportalen oppleves som lite attraktiv, uoversiktlig og ikke oppdatert Ansattportalen oppleves som utilgjengelig for ansatte som ikke har en kontorplass/ egen pc Ansatte ønsker mer informasjon fra ledelsen Ansatte opplever at nødvendig informasjon er for utilgjengelig nærmeste leder brukes hyppig som informasjonsbank Ansatte opplever å lese relevante nyheter i lokalavisen, før de kommuniseres internt For mange eller for få ord hovedbudskap blir borte. Behov for mer klart språk i all kommunikasjon Saksbehandlere og øvrige ansatte med variert og til tider dårlig kommunikasjonskompetanse MÅLGRUPPER Oversikt over hvem kommunen kommuniserer med Kommunens ansatte Kommunikasjonskanal: Ansattportalen, personalmøter, e-post, daglig dialog Folkevalgte Kommunikasjonskanal: nettsiden, e-post, møter Innbyggere Kommunikasjonskanal: nettsiden, lokalavisen, møter Potensielle innbyggere Kommunikasjonskanal: nettsiden, lokalavisen, riksmedier, messer/ andre arrangementer Feriegjester Kommunikasjonskanal: nettsiden, kommunale utsendelser, lokalavisen, møter Videregående skole Kommunikasjonskanal: møter, nettverk Lokalt og regionalt næringsliv Kommunikasjonskanal: nettverk, lokalavisen, møter, Frokostklubben Frivillige innenfor kultur- og fritidsaktiviteter Kommunikasjonskanal: lokalavisa, møter 6-199-
7 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE2016-2019 Media(bådemålgruppeog kommunikasjonskanal) : Kommunikasjonskanal : pressemeldinger/e-post, møter Målgrupper Forkommunener målgruppenepersonerdet er ønskeligå nå medkonkretebudskap,og somhar et spesielt fokusblant alledet kommuniseresmedi det daglige. Tvedestrandkommunesmålgrupperer; 1. Feriegjester 2. Lokaltog regionaltnæringsliv 3. Potensielleinnbyggere 4. Ansatte SATSI NGSOMRÅDER VALGOGTILTAK Strategiskevalgog tiltak 1. Forbedrekommunensnettside Tiltak: Etablereweb-gruppe tverrfagligog meden representantfra hverenhet Flereog jevnerenyhetsoppslag fra alleenheter relevanteog Etablereet bedrefotoarkiv Tydeliggjøreansvarsdelingeninternt og prioritere/ setteavukentligtid i kalenderentil å jobbemed nettsiden ryddeog oppdatere Endreforsiden mindreinformasjonpå forsiden,og brukestørrekategorier Påsikt, arbeidei samarbeidmed DDØmot en bedreog mer modernepubliseringsløsningog design Forbedring: Treffstatistikksomviserøkt aktivitet og korrektetreff etter søk, flere publiseringer,deltakerei web-gruppenhar kompetansetil å publisere/ redigereog viserinteressefor oppgaven,flere positive tilbakemeldinger,størrebildearkivmedrelevantebilder 2. ForbedreAnsattportalen Tiltak: Leggeopp til at enhetenepublisererflere småog storenyheter Setil at hverenhet har relevantog nødvendiginformasjonpublisert.i tilleggat overordnedeplanerog styringsdokumenterer tilgjengelige og korrekte Ryddejevnlig deltakernei web-gruppabør ha en påminnelsei kalenderensin Fremmekunnskapsdeling brukekanalentil å delehistoriersomgir ansatteanledningtil å læreom hverandre Etablereweb-gruppemed en representantfra hverenhet somproduserernyheter og oppdaterer informasjon Kommunikasjonsrådgiver tilby å -gruppenog evt. andreaktuelle Ansattportalenleggestil oppstartmappenfor ansatte Forbedring: Treffstatistikksomviserøkt aktivitet, flere publiseringer,deltakerei web-gruppenhar kompetanse til å publisereog viserinteressefor oppgaven,flere positivetilbakemeldinger 7-200-
8 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 3. Forbedre relasjonen med lokale medier Tiltak: Ledere og øvrige ansatte som er mer proaktive med nyheter og gla saker Ansatte skal alltid be om korrektur når de har vært informanter til saker som skal på trykk Tilby medietrening til ledere, mellomledere og andre som uttaler seg til mediene Utforme en egen mediestrategi Forbedring: Mer positiv omtale av kommunen i lokalavisen, færre faktafeil i mediene, flere medarbeidere med mer kunnskap om mediehåndtering 4. Forbedre relasjonen til lokalt næringsliv Tiltak: Frokostmøter to ganger i året, mellom kommunen og lokalt næringsliv Næringskonsulent, ordfører og rådmann som jevnlig besøker lokale næringsdrivende Overføre møtene i kommunestyret med film via kommunens nettside Forbedring: Gjennomførte frokostmøter (evt. arrangere andre møteplasser), gjennomførte dialogmøter/ bedriftsbesøk, eksempler på flere samarbeidsprosjekter 5. Øke tiltrekningskraften overfor potensielle tilflyttere Tiltak: Markedsføre ledige nærings-, hytte- og boligtomter på nettsiden og evt. i andre kanaler (private og kommunale) Mer markedsføring av kommunens fortrinn og herligheter Lage en brosjyre rettet mot potensielle tilflyttere (fokus på trygghet for barn, fine boligtomter, aktiv fritid osv.) som gjøres tilgjengelig på kommunens nettside Ha klar en infopakke til nett og andre markedsaktiviteter, med relevant og attraktiv informasjon Forbedring: Flere tilflyttere, brosjyre/ infopakke tilgjengelig og i sirkulasjon, flere markedsaktiviteter, flere forespørsler/ henvendelser til kommunen vedr. evt. flytteplaner 6. Forbedre relasjonen med feriegjester Tiltak: Etablere turistkontor med kvalitet, og med mange og funksjonelle tjenester i perioden juni til august Etablere en kommunikasjonskanal (et kontaktpunkt) for feriegjestene hvor de enkelt kan komme med innspill og råd til politikere og administrasjonen Avvikle sommertreff med faste feriegjester, årlig Tilrettelegge for en synlig havnevert, og god kvalitet på tjenester for besøkende i båthavnen Sende ut nyhetsbrev til feriegjestene to ganger i året; hva skjer i kommunen relevant for feriegjestene Forbedring: statistikk som viser økt turisme, flere positive tilbakemeldinger, mer dialog MEDIESTRATEGI Våre lokale og regionale medier har flere viktige oppgaver relatert til kommunen. Deres utbredelse tilsier at de har stor gjennomslagskraft. 8-201-
9 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 Lokalpressen fyller sin samfunnsfunksjon blant annet ved å være kritisk og stille spørsmål. En kommunes mediestrategi må ta hensyn til dette, og bidra til at den kritiske journalistikken - i demokratiets tjeneste - er av best mulig kvalitet, ikke minst når det gjelder fakta. Kvaliteten kan også økes ved at vi legger til rette for at journalister har gode arbeidsvilkår i relasjon til kommunen. Det vil si at vi svarer på henvendelser og skaffer informasjon raskt. Vær deg bevisst medienes sterke gjennomslagskraft, og prioriter tid til mediene. I Tvedestrand kommune kan ansatte fritt uttale seg til mediene, da henholdsvis innenfor sitt fagområde. Samtidig bør man reflektere over at som ansatt eller tillitsvalgt, representer du din arbeidsgiver og organisasjon, og ikke private interesser. Administrasjonen skal ikke gjøre politiske vurderinger, og skal ikke uttale seg i saker av politisk karakter. I rollen som arbeidsgiver skal heller ikke administrasjonen uttale seg i personalsaker, eller saker av lignende karakter. Også folkevalgte uttaler seg fritt til mediene. Det å være seg bevisst sin egen rolle som folkevalgt, representant for eget parti og samtidig privatperson er viktig i den sammenheng. Vanligvis er det rådmannen, ordfører og enhetsleder/ mellomleder som fronter større saker i mediene. Kommunikasjonsrådgiver kan bidra med råd og veiledning dersom ønskelig. Når en journalist tar kontakt Første samtale Generelt Avvis aldri en journalist. Noter deg mediet, navn, telefonnummer og tidspunkt for henvendelsen. Få rede på hva saken gjelder og hva journalisten ønsker å få svar på. Få rede på, hva slags informasjon sitter journalisten inne med? Er dette spesielt relevant, og en sak som flere i kommunen bør kjenne til? Få rede på hva slags sak har journalisten tenkt å lage? Vinkling, type artikkel. Få rede på har journalisten intervjuet andre i kommunen om samme sak? Få rede på hva er deadline/ tidsfrist for tilbakemelding? Avtale tidspunkt for intervju, ramme og kontaktmåte. Ring opp igjen når en journalist har prøvd å få tak i deg. Be om tid til å skaffe informasjon dersom du ikke har den klar ved første henvendelse. Be om korrektur på forhånd. Du har ikke anledning til å be om at innholdet blir endret, men kan få korrigert direkte faktafeil. Gi journalister innsikt og bakgrunnsinformasjon om din virksomhet. Skaff deg systematisk oversikt over hva media formidler om din virksomhet og ditt fagområde. Skaff deg kunnskap om medienes arbeidsbetingelser og journalistiske metoder. Glem detaljene løft temaet og hold deg til fakta. 9-202-
10 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 Praktiser Offentlighetsloven. Forsøk å vri negative spørsmål til positive svar. Eksempel; Denne saken dreier seg egentlig om., Det viktigste er osv. Fortell sannheten, og ikke spekuler eller svare off record (alt skal tåle offentligheten). Unngå fremmedord og faguttrykk. 1. 0 Pressens samfunnsrolle 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. 1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. 1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Kilde: Pressens faglige utvalg Tiltak - mediestrategi Tiltak/ aktivitet Ansvar Gjennomført Sende ut pressemelding hver Hver enhet v/ enhetsleder, rådmannen tredje måned, egne saker Forsyne lokalpressen med informasjon/ bakgrunnsstoff om enheten Ledere inneha nødvendig kunnskap/ kompetanse om relasjon med mediene Bruk egen tid til å gjøre deg kjent med/ forberede fakta som kan bli interessante for media. Statistikk, eksempler, sammenligninger, erfaringer og sitater Enhetsleder Enhetsleder Rådmannen, enhetsleder 10-203-
11 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 BRUK AV SOSIALE MEDIER 10 RÅD 1. Vær gjerne aktiv i faglige diskusjoner som har et konstruktivt preg. Det kan bidra til å støtte opp om kommunens mål og visjoner. 2. Opptre på samme måte som du ville gjort ellers i hverdagen, bruk sunn fornuft. 3. Vær bevisst rollen din som ansatt i Tvedestrand kommune, eller folkevalgt. 4. Vurder om du skal ha kontakt med elever/ brukere/ pårørende i sosiale medier. I så fall, tenk over hvordan du opptrer og konsekvensene. 5. Ansatte har ytringsfrihet, men taushetsplikten gjelder også i de sosiale mediene. 6. Vær åpen om hvor du jobber, eller hvem du representerer. 7. Presiser hvilken rolle du har når du uttaler deg privat, ansatt, tillitsvalgt eller folkevalgt. 8. Henvendelser av ren administrativ karakter skal henvises til administrasjonen/ riktig enhet. Formell saksbehandling skal ikke foregå i sosiale medier. 9. Husk; at internett er permanent, det kan være vanskelig å slette det du har sagt. 10. Husk; sosiale medier er uformelle kommunikasjonskanaler som til tider er særdeles uhåndterlige. Vær bevisst bruken, og om det tjener saken. RAMMEBETINGELSER OG ANSVARSFORDELING Kommunikasjonsansvaret et lederansvar Rådmannen er kommunens øverste ansvarlige for kommunikasjonsstrategien og utførelsen av denne. Ledere og mellomledere i kommunen har ansvaret for at kommunens kommunikasjonsstrategi distribueres, formidles og etterfølges utover i kommuneorganisasjonen. Ledere har ansvar for å inneha nødvendig kommunikasjonskompetanse i utførelsen av sin lederrolle. De bør ha rutiner, og være bevisste på sitt informasjonsansvar overfor øvrige ansatte. Ledere har ansvaret for at tilgjengelig informasjon og dokumentasjon i ulike kommunikasjonskanaler, også nettsiden og Ansattportalen, er korrekt og relevant. Informasjonsansvaret bør være integrert i kommunens plan- og styringsdokumenter. Ansvaret følger også linjeprinsippet - den som har ansvar for en tjeneste har også ansvaret for å informere om denne tjenesten. Kommunikasjonsrådgiver Tvedestrand kommune har en kommunikasjons- og beredskapsrådgiver. Blant flere ansvarsområder er stillingen viet kommunikasjonsrådgivning. Denne rådgiverfunksjonen er en støttefunksjon for ledere, mellomledere og øvrige ansatte. Kommunikasjonsrådgiveren skal ha et overordnet blikk på hvordan 11-204-
12KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE2016-2019 omdømmebygging, og intern- og eksternkommunikasjonen genereltfungerer,og følgeopp gjennomføringen avtiltak. Web-gruppen Hverenhethar utnevnt en representanttil en web- nettsidenog Ansattportalen.Representantenskalpå egetinitiativ og i samrådmedenhetsleder,bidra til at informasjonsomalleredeer tilgjengelig,er korrekt og relevant.representantenskalogsåinnehakunnskapom, og selvprodusereog publiserenyhetssakertil nettsidenog Ansattportalen.Representantenhar anledningtil å rådføresegmed kommunikasjonsrådgiver.web-gruppenledesavkommunikasjonsrådgiver. ACOS AcosASer kommunensleverandøravpubliseringsverktøyetog internettløsningenvi har i dag.løsningener et fellesinnkjøpavde fem kommunenei Østregionen,somsamarbeiderom drift og utvikling. Måten kommunen kommunisererpå via nett vil blant annetværeavhengigav hvilketekniskemulighetersomer tilgjengelige, brukervennlighetenavdet verktøyetsomforeligger,og ressursertilgjengelig(økonomi,tid og kompetanse). IMPLEMENTERING Strategidreier segførst og fremst om å gjørede rette tingene,altsåtid og ressurserpå de viktigsteoppgavene. Enforutsetninger at allekjennertil strategien,og deretter gjøret valgom å følgeopp de konkretetiltakene. Taralleenheter,ansatteog velkomnemedhjelperei ett tak og gjennomførertiltak, vil heleorganisasjonense resultater. Fellesårlig rapporteringfra enhetenebidrar til å systematiserekvalitetsarbeidetog avdekkerom vi er på rett kurs. EVALUERI NG Det forutsettesat kommunikasjonsstrategienintegreresi kommunensårshjul,førstetertial hvert år. Enhetslede rapportererårligtil rådmannenpå mål,aktiviteter og nå-tilstand. Planensrevidereshvert fjerde år, i oppstartenav ny planperiode. 12-205-
13 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 PLAN FOR KRISEKOMMUNIKASJON Informasjonskrise En informasjonskrise kan oppstå som en isolert krise, men følger ofte i kjølevannet av den opprinnelige krisen. Et vesentlig trekk ved informasjonskriser er et informasjonsvakuum som oppstår som følge av at virksomheten ikke klarer å etterkomme informasjonsetterspørselen. Fravær av fakta gjør at spekulasjoner begynner å dominere i nyhetsbildet. Krisekommunikasjon Krisekommunikasjon er en virksomhets kommunikasjon med egne ansatte, mediene, publikum og samarbeidspartnere, i alvorlige situasjoner og kriser. Krisekommunikasjon handler om å formidle viktige og presise budskap på en mest mulig effektiv måte under et stort tidspress. Målet med krisekommunikasjon er både å gi viktig informasjon ut, men også bidra til arbeidsro slik at selve krisen kan løses best mulig. De fire M`ene Ha fokus på de fire M er - i alt du gjør. Prioriter fokuset i kommunikasjonen i henhold til denne rekkefølgen: Mennesker Miljø/omgivelser Materielle verdier Marked/økonomi Kilde: Fylkesmannen.no 13-206-
14 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 Oppgaver og kontrollskjema - krisekommunikasjon Oppdrag/ oppgave/ tiltak Notater Ansvarlig Status Avklare hvem har eierskap til krisen? Hvem andre er sentralt involverte i krisen? Hva er hovedbudskap? Hva er målet for kommunikasjonen i denne situasjonen? Hvem fører du aktivt dialog med? 14-207-
15 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 Person/ organisasjon/ telefonnummer Hvilke kommunikasjonskanaler vurderer du som mest hensiktsmessige for å nå dem som er mest berørte/ involverte? Kommunens nettside Ansattportalen Facebook (egen gruppe) E-postgruppe Lokalradio Lokalavisen Hvilke medier vurderer du som mest aktuelle forbundet med denne situasjonen? Tvedestrandsposten Agderposten Fædrelandsvennen NRK Sørlandet - radio 15-208-
16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 VEDLEGG Vedlegg 1: Formell ansvarsdeling Kommunikasjon som virkemiddel integreres i alt faglig arbeid X X X Komm. rådgiver Østre Agder samarb. Kommunikasjonsstrategien følges opp med konkrete planer og tiltak X X X X Kommunikasjonsansvaret er godt kjent for alle medarbeidere X X Forbedre kommunens nettside X X X X Forbedre Ansattportalen X X X X Forbedre relasjonen med lokale medier Forbedre relasjonen til lokalt næringsliv Øke tiltrekningskraften overfor potensielle tilflyttere Forbedre relasjonen med feriegjester X X X X X X X X X X X X X X Inkludere faget kommunikasjon i kommunens lederopplæring Drifte web-gruppen Redaktøransvar nettside og Ansattportal X X X X Oppfølging publiseringsverktøyet/ tekniske løsninger, og design nettsidene X X 16 Oppgave Rådmann Ledere Webrepr. Næringskonsulent Folkevalgte -209-
17 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 Vedlegg 2: Nettvett i formelle e-poster 17-210-
18 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE 2016-2019 Vedlegg 3: Når mediene tar kontakt kontaktskjema Mediet Navn og nummer Tidspunkt for henvendelsen Notater Avklaring første henvendelse 18-211-
19KOMMUNIKASJONSSTRATEGI TVEDESTRAND KOMMUNE2016-2019 Vedlegg4: Mal pressemelding Dato Overskrift Tvedestrandkommune Ingress(maksfire linjer, kort om saken) Tekst det viktigste Tekst mindreviktig Kontaktpersonerog mobilnummer 19-212-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/353-64 Arkiv: 033 Saksbeh: Anne Grete Aaby Hansen Dato: 02.12.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/15 Valgkomite 08.12.2015 56/15 Kommunestyre 15.12.2015 Nytt valg av fast medlem til banestyret, Lyngmyr Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre velger følgende nytt medlem til banestyret for Lyngmyr sentralidrettsanlegg for perioden 2015-2019 istedenfor Stian Holte: Medlem: Styret konstituerer seg selv med leder og nestleder. Saksprotokoll i Valgkomite - 08.12.2015 Behandling Morten Foss (SP) fremmet forslag om Audun Tegdan som fast medlem. Rådmannens forslag med tillegg fra Foss enstemmig tilrådd. Innstilling Tvedestrand kommunestyre velger følgende nytt medlem til banestyret for Lyngmyr sentralidrettsanlegg for perioden 2015-2019 istedenfor Stian Holte: Medlem: Audun Tegdan Styret konstituerer seg selv med leder og nestleder. Bakgrunn for saken Kommunestyret skal velge 3 medlemmer med varamedlemmer til banestyret. 2 medlemmer velges av Tvedestrand Idrettsråd. -213-
Problemstilling Stian Holte har i ettertid henvendt seg hit. Han opplyser at han har vært medlem i banestyret i 8 år, valgt inn fra idretsrådet. Han fraba seg i år gjenvalg. Han er ikke spurt om han vil velges som medlem fra politikerne, og han ønsker ikke dette. Han opplyser videre at styret har konstituert seg selv i alle år, dvs. ikke har vært valgt av kommunestyret Faglige merknader/historikk Tidligere vedtak 17.11.2015 ble følgende vedtak fattet:: Tvedestrand kommunestyre velger følgende til banestyret for Lyngmyr sentralidrettsanlegg for perioden 2015-2019: Medlemmer: Ole Goderstad (leder) Stian Holte (nestleder) Vidar Engh Varamedlemmer: Audun Tegdan May Zwilgmeyer Jostein Langballe Overordnede plandokumenter/retningslinjer Det finnes ikke noe kjent skriftlig regelverk for banestyret. Dette bekreftes av sekretær, enhetsleder Anton Thomassen og av Stian Holte. Alternative løsninger og konsekvenser Det vil være hensiktsmessig at det utarbeides skriftlige retningslinjer for valg og arbeidet for øvrig i banestyret. Sedvane kan imidlertid også være et godt grunnlag for hvordan valg ol gjennomføres. Konklusjon Det bør velges et nytt medlem istedenfor Stian Holte ut fra de opplysningene som foreligger. Det bør videre overlates til banestyret selv og konstituere seg med leder og nestleder. Tvedestrand, 02.12.2015 Rådmannen -214-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/1486-40 Arkiv: 037 Saksbeh: Asbjørn Aanonsen Dato: 01.12.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/15 Valgkomite 08.12.2015 57/15 Kommunestyre 15.12.2015 Valg av to medlemmer til representantskapet til Furøya IKS Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre velger følgende personer til representantskapet til Furøya IKS for perioden 2015 2019. Medlemmer:.., leder.. Varamedlemmer:.. Saksprotokoll i Valgkomite - 08.12.2015 Behandling Følgende personer ble omforent fremmet: June A. Marcussen, leder May Britt Lunde, medlem Marianne Landaas, 1. varamedlem Morten Foss, 2. varamedlem Rådmannens forslag med tillegg enstemmig tilrådd. Innstilling Tvedestrand kommunestyre velger følgende personer til representantskapet til Furøya IKS for perioden 2015 2019. Medlemmer: June A. Marcussen (V), leder May Britt Lunde Varamedlemmer: Marianne Landaas -215-
Morten Foss Bakgrunn for saken Furøya interkommunale selskap ble stiftet 01.01.2014. I selskapsavtalen for Furøya IKS 7, 4. og 5. avsnitt står det: Representantskapet har fire medlemmer med personlige varamedlemmer. To medlemmer fra Tvedestrand kommune og to fra Aust-Agder fylkeskommune. Tvedestrand kommune har representantskapets leder. Kommunestyret i Tvedestrand og fylkestinget i Aust-Agder velger sine respektive medlemmer og varamedlemmer. Valgperioden følger kommune- og fylkesvalgperioden. Representantskapet fungerer til nytt representantskap er valgt og konstituert. I fungerende representantskap er følgende personer valgt fra Tvedestrand kommune: Medlemmer: Carl Ferdinand Bertelsen, leder Aud Angelstad Varamedlemmer: Jan Dukene Irene Strandene Hansen Tvedestrand, 01.12.2015 Rådmannen -216-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/168-10 Arkiv: 033 Saksbeh: Anton Thomas Thomassen og Anne Grete Aaby Hansen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/15 Valgkomite 08.12.2015 58/15 Kommunestyre 15.12.2015 Videreføring av Ad hoc - utvalg for parkering Rådmannens forslag til vedtak Alternativ 1: Kommunestyret viderefører nåværende ad-hoc utvalg med 5 politikere ledet av ordføreren for å vurdere fremtidig parkeringsording. Følgende politikere velges: Jan Dukene (ordfører), leder Line Mørch Vidar Engh Haldis K. Carlsen Erling Holm Sekretær for utvalget er enhetsleder Anton T. Thomassen. Tidligere mandat og målsetning videreføres. Rapporten fra ad-hoc utvalget skal foreligge innen 20.02.2016, slik at den kan legges frem til endelig behandling i kommunestyremøtet den 15.03.2016. Alternativ 2: Kommunestyret oppnevner følgende ad-hoc utvalg med 5 politikere ledet av ordføreren for å vurdere fremtidig parkeringsording. Følgende politikere velges: Jan Dukene (ordfører), leder.... Sekretær for utvalget er enhetsleder Anton T. Thomassen. Tidligere mandat og målsetning videreføres. Rapporten fra ad-hoc utvalget skal foreligge innen 20.02.2016, slik at den kan legges frem til endelig behandling i kommunestyremøtet den 15.03.2016. -217-
Saksprotokoll i Valgkomite - 08.12.2015 Behandling Jan Dukene (TTL) fremmet Vidar Engh (AP) som leder og seg selv som medlem. Marianne Landaas (H) fremmet Tor Arne Hauge (H) som medlem Morten Foss(SP) fremmet Kåre Haugås (SP) som medlem June A. Marcussen (V) fremmet Line Mørch (V) som medlem Torleif Haugland (KRF) fremmet Haldis C. Carlsen (KRF) som varamedlem Anne Killingmo (FRP) fremmet seg selv som varamedlem Rådmannens forslag alt 2 med tillegg fra Dukene, Landaas, Foss, Marcussen, Haugland og Killingmo enstemmig tilrådd. Innstilling Kommunestyret oppnevner følgende ad-hoc utvalg med 5 politikere for å vurdere fremtidig parkeringsording. Følgende politikere velges som medlemmer: Vidar Engh, leder Tor Arne Hauge Kåre Haugås Line Mørch Jan Dukene Varamedlemmer: Haldis C. Carlsen Anne Killingmo Sekretær for utvalget er enhetsleder Anton T. Thomassen. Tidligere mandat og målsetning videreføres. Rapporten fra ad-hoc utvalget skal foreligge innen 20.02.2016, slik at den kan legges frem til endelig behandling i kommunestyremøtet den 15.03.2016. Bakgrunn for saken Det ble 17.03.2015 oppnevnt et Ad hoc-utvalg med følgende mandat og målsetning: Sikre en optimal utnyttelse av parkeringsarealet i sentrum, og vurdere behov for nyanlegg. Parkeringsordningen skal oppleves som hensiktsmessig og brukervennlig året rundt. Parkering skal gi et økonomisk overskudd. Det skal ses spesielt på: o Fakta gjennomgang av nåværende volum og tjenestenivå. o Utarbeide en totaloversikt over kommunale parkeringsplasser. o Data fra trafikkanalyserapporten gjennomgås. o Gjennomgang av relevant lovverk og hvilke vedtak som gjelder for området. o Gjennomgang av utleieplasser. -218-
o Bemanning av tjenesten. o Få utarbeidet ny skiltplan. o Hvilken framtidig parkeringsordning skal kommunen ha? Problemstilling Utvalget har arbeidet med problemstillingene, men er ikke ferdig som forutsatt. Alternative løsninger og konsekvenser Det må vurderes om nåværende utvalg skal fortsette uendret eller om det skal gjøres endringer i utvalgets sammensetning og/eller mandat og målsetting Rådmannen anbefaler alternativ 1. Tvedestrand, 02.12.2015 Rådmannen -219-
PS59/15Referatsaker -220-