Infobrev 3/2015 Knut sjarmerer stadig flere Knut, som er en brikkemaskin, er svært populær og omsvermet for tiden. Bildet viser den blide gjengen i Kongsvinger bibliotek som har trykket Knut til sitt bryst. I sommer har Knut vært så ettertraktet at vi også har måttet sende hans dobbeltgjenger ut på veien. Dermed har folkebibliotekene i Bærum, Kongsvinger, Fet og Karmøy fått besøk av Knut i sommer. LES MER OM: NYE ARENDAL BIBLIOTEK LES MER OM: SIDE 4-5 SIDE 3 NASJONALT LÅNEKORT I 10 ÅR
LEDER I bakspeilet På vei til Bibliofils brukermøte i Harstad i 1998, mer nøyaktig på bussen mellom Evenes og Harstad, ble vi sittende og prate sammen en gruppe av møtedeltakere fra flere bibliotek og ansatte fra Bibliotek-Systemer. Det vi snakket om var ideen til en anbefalingstjeneste for lånerne basert på hva alle lånerne hadde lånt. Vi var enige om at det ville være fantastisk å kunne tilby lånerne informasjon av typen lånere som har lånt denne tittelen, har også lånt disse. De fleste av dere kjenner nok til hvordan det endte. Til tross for alle våre forslag om anonymisering, ville ikke Datatilsynet gi oss adgang til å lagre og sammenstille disse dataene. Grunnen til dette var at selv om mulighetene var mikroskopiske, og etter våre foreslåtte tiltak kun teoretiske, så fantes det muligheter å knytte en låner til titler låneren hadde lånt også etter at titlene var levert inn. Datatilsynet ville heller ikke gi oss konsesjon for dette, da dette er informasjon man ikke kan gi konsesjon for behandlingen av. Vi påklaget det endelige vedtaket fra Datatilsynet til Personvernnemnda, og selv om vi ble hørt og fikk mye sympati i deres klagebehandling, ble Datatilsynets vedtak stående. Nå 17 år etter er vi allikevel i gang med en svært beslektet tjeneste, som vi har store forventninger til. Grunnen til at vi nå kan gå ut med en omtrent tilsvarende tjeneste, er at vi har løst utfordringen med å benytte personsensitiv informasjon. Løsningen er like genial som den er enkel: Vi unngår bruk av personsensitiv informasjon. Mange ideer trenger modningstid før de settes ut i livet, men 17 år er lang tid. Tida har imidlertid ikke løpt fra disse tjenestene. Det blir spennende å se hvordan disse tjenestene blir tatt i mot og hvordan de kan videreutvikles og brukes til å løfte fram bibliotekenes tilbud til lånerne. Nasjonalt lånekort passerer i disse dager 10 år i tjeneste for landets bibliotek og lånere i Norge. I seg selv har Nasjonalt lånekort vært en nyttig tjeneste som har forenklet hverdagen for lånerne og bibliotekene samt bidratt til økt samarbeid bibliotekene i mellom. I tillegg har Nasjonalt lånekort vært et nødvendig grunnlag for andre tjenester. Nasjonalt lånekort har vært en suksess og en solskinnshistorie. Biblioteksystemleverandørene eier, drifter og videreutvikler Nasjonalt lånekort. Det er viktig å hegne om slike fungerende og nyttige tjenester som Nasjonalt lånekort, slik at tjenesten og suksessen fortsetter også i framtida. 2 Ola Thori Infobrev Kogstad, 3/2015 daglig leder Andre som så på denne, bestilte Et ønske vi i Bibliotek-Systemer har hatt på blokka i mange år, er korrelasjoner. Kort fortalt handler det om å kunne hjelpe lånerne å finne interessante og relevante titler, ved å vise forslag basert på hva andre har lånt tidligere. Dette er en tjeneste som bibliotekene med god grunn har misunnet Amazon i lang tid, men som vi til nå ikke har hatt tillatelse til å lage. Etter alle årene som har gått er det derfor en stor glede for oss å endelig kunne vise fram en løsning, som om kort tid vil komme alle Bibliofil-bibliotek til gode: Andre som så på denne, bestilte Denne tjenesten vil bli vist på sida av den detaljerte postvisninga i websøket, og tilsvarende i postvisninga i Bibliofil-appen. Med en slik tjeneste, vil lånerne lett kunne oppdage titler de ellers ikke ville tenkt på å søke etter. Vi har samlet inn grunnlagsdata siden midten av sommeren i år, og det er per i dag ca. 32 500 titler som har ett eller flere forslag. Dette datagrunnlaget vokser hver dag. Ingenting som kan kobles til lånerne blir lagret. All innsamling av disse koblingene mellom titler, gjøres helt anonymt når en låner har bestilt en tittel via MappaMi eller Bibliofil-appen. Opplysningene blir sendt via en kryptert forbindelse til Larvik, og inneholder ingen data som kan knyttes tilbake til låneren. Men den filmen der har da ingenting med den boka å gjøre!? Det dere vil se, er at det vil komme en god blanding av forslag, hvor det vil være noen som dere selv ikke kan se har sammenheng med den tittelen dere har søkt opp. Disse forslagene påstår altså ikke at det er noen reell sammenheng mellom titlene, annen enn at noen som så på den samme som du ser på, endte opp kort tid etter med å bestille den tittelen som ble foreslått. I denne første versjonen av denne tjenesten har vi bevisst ikke lagt noen begrensning på hvilke titler som foreslås, utenom å begrense antall forslag som vises. Disse forslagene blir imidlertid sortert, slik at jo flere lånere som har sett på de samme titlene i forbindelse med en bestilling, jo høyere blir tittelen prioritert når forslagene skal vises. Etterhvert som datagrunnlaget vokser blir dermed forslagene stadig mer relevante. Dugnad Nok en gang er det dugnaden som kan gi oss det datagrunnlaget vi trenger for å tilby en slik tjeneste. Med bakgrunn i egenskapene ved Bibliofil-ID kan vi samle inn data fra alle Bibliofil-bibliotek i landet, sammenstille dem, og tilby tjenesten til alle Bibliofil-bibliotek. Alle yter og alle nyter, i beste dugnadsånd.
Nasjonalt lånekort i 10 år Lørdag 10. oktober 2015 er det på tide med feiring av en nå selvfølgelig del av bibliotekenes tilbud til sine lånere. 10 lys skal på kaka for å feire at det er gått 10 år siden Nasjonalt lånekort ble lansert, dengang under navnet Felles lånekort. Nasjonalt lånekort er et ektefødt barn av Biblioteksystemleverandørene, og ble en viktig byggestein i det som på den tiden ofte ble omtalt som det sømløse biblioteket. Biblioteksystemleverandørene, dette frivillige, pragmatiske forumet hvor de ulike biblioteksystemleverandørene på det norske markedet samarbeider om spesifikasjon av tjenester og protokoller for utveksling av informasjon mellom biblioteksystemene, hadde allerede i flere år samarbeidet om flere andre prosjekter. Det startet med det som etterhvert skulle bli Nasjonalbibliotekets Base Bibliotek, et register over informasjon og utvalgte ressurser ved alle landets bibliotek. Deretter fulgte fjernlånsprotokollen NILL, som la tilrette for en betydelig automatisering av bestilling, mottak og informasjonsoverføring for både bibliotek som ytere og bibliotek som nytere av fjernlån. Felles for prosjektene som Biblioteksystemleverandørene har engasjert seg i, har vært målet om å legge tilrette for økt samarbeid mellom bibliotek uavhengig av hvilket biblioteksystem de benytter, samt en forenkling av bibliotekenes arbeidsprosesser som følge av gjennomtenkte løsninger og tjenester. Mens Base Bibliotek og fjernlånsprotokollen NILL var tjenester som gjorde bibliotekene bedre i stand til å samarbeide om å skaffe lånerne ønskede titler gjennom fjernlån, var Nasjonalt lånekort noe nytt, da dette var et tilbud som henvendte seg direkte til bibliotekenes brukere, lånerne. Det hadde i lang tid vært lokale og delvis regionale planer om felles lånekort for lånere på tvers av kommunegrensene. Det var imidlertid da Biblioteksystemleverandørene kom inn i bildet, klart at dette måtte løftes opp på et nasjonalt nivå og bli et tilbud for alle bibliotek i landet. Det ble også framholdt at i tillegg til at et nasjonalt lånekort ville være en forenkling for lånerne ved landets bibliotek, ville det også forenkle lånerregistreringen i alle bibliotekene. Et hovedargument for Nasjonalt lånekort var også at dette ville være et tilbud som kunne være med å promotere bibliotekene, og det fantastiske tilbudet som bibliotekene yter over hele landet. Biblioteksystemleverandørene fikk noe støtte til prosjektet fra daværende ABM-utvikling, og med betydelig egeninnsats og egne ressurser var vi klare med løsningen høsten 2005. Etter noe dramatikk rett i forkant av lanseringen som følge av uenighet om drift av tjenesten, kom tjenesten på lufta for alle 10. oktober 2005. Vi vil ikke nøle med å kalle Nasjonalt lånekort for en suksess. Over 1.1 millioner lånere er nå registrert i Nasjonalt låneregister, og nye tjenester som forutsetter Nasjonalt lånekort har kommet til de siste 10 årene. Nasjonalt lånekort har vært viktig for Norgeslån, vårt tilbud til lånere som selv vil bestille fjernlån fra andre bibliotek. Det har vært viktig for ebokbib og andre utlånsløsninger for elektroniske media. I disse dager er det flere tjenester som knytter seg opp mot Nasjonalt lånekort for autentisering av lånere. Dette viser at Nasjonalt lånekort er mer vitalt og sentralt enn noen gang! Nasjonalt lånekort var et løft, og vi fikk til noe som har gitt varig merverdi for bibliotekene og lånerne. Det var de som mente at det var bortkastet å arbeide med Nasjonalt lånekort når uansett det nasjonale borgerkortet var rett rundt hjørnet. Med fasit i hånd er det lett å se at det var riktig å satse på Nasjonalt lånekort. De som venter på borgerkortet, venter ennå. For de historisk interesserte kan følgende lenke ta dere 10 år tilbake: bib.no/lanekort Lånekort på mobiltelefonen Det skjer rett som det er at lånerne glemmer lånekortet sitt og er uten lånekort når de kommer til biblioteket. Mobiltelefonen er det derimot sjelden at folk går uten. Den er blitt et uunnværlig hjelpemiddel for all type kommunikasjon. Da er det kjekt at lånerne kan ha lånekortet sitt på mobiltelefonen. Ved å laste ned Bibliofil-appen (gratis) fra App Store eller Google Play, og logge inn på sitt lokale bibliotek fra Bibliofil-appen, så har man tilgang til lånekortet sitt. Infobrev 3/2015 3
Nye Arendal bibliotek For litt over 17 år og omtrent fire millioner besøk siden åpnet det nye og storslåtte biblioteket i Arendal. Bygget er fortsatt like storslagent, men innholdet i biblioteket måtte endre seg i takt med samfunnsutviklingen og avspeile innbyggernes endrede behov. Høsten 2013 startet vi arbeidet med en stor omorganisering. Før den tid var vi tradisjonelt organisert, med biblioteksjef og nestleder, barne- og voksenavdeling, ekspedisjon, katalog og sekretariat. Vi hadde to utlånsautomater basert på utlån ved hjelp av strekkoder og ingen innleveringsløsning. Ca 1/3 av utlånet og ingenting av innleveringen foregikk over automat. Mye av våre personalressurser gikk derfor med til å utføre rutiner som utlån og innlevering over skranken, noe som totalt omfatter ca en halv million transaksjoner årlig. Til sist ønsket vi å se på hvordan vi som organisasjon var rustet til å møte endringene i framtida og å se på om vi hadde den mest effektive organiseringen av bibliotekdriften. Alt dette samlet vi et omorganiseringsprosjekt hvor hele personalet deltok. Alle ble delt inn i grupper på tvers av gammel organisering og fikk ansvar for små deler av et hele. For eksempel hadde en gruppe som oppgave å sjekke ut aktuelle RFID-løsninger, mens en annen gruppe så på trafikktellinger og en tredje jobbet med litteraturhusfunksjoner. Vi startet høsten 2013 og ny organisasjon var på plass 1.11.2014. Vi endte opp med en organisasjon med biblioteksjef på toppen og de øvrige ansatte delt inn i tre seksjoner: Publikum, Arrangement og Medier. Bakgrunnen for denne organiseringen er et ønske om å satse mer på de tre funksjonene, samt å få til For å være bedre rustet for framtida startet vi en prosess med tanke på automatisering. Dette ville medføre en ombygging og endring i inngangspartiet. Etter 17 år var det behov for en oppgradering av både lokaler og inventar. Vi hadde også sett at våre 4000 kvadrat ikke ble utnyttet godt nok og ønsket å se på muligheten for å legge til rette for bedre bruk av hele bibliotekrommet. For eksempel er det i 2015 mye større bruk av bærbare datamaskiner og trådløst nett, noe som gir behov for flere strømuttak og et bedre utbygd nett. I tillegg har vi hatt endringer i aktiviteten i biblioteket. Funksjoner som møteplass og arena er blitt mer sentrale, noe som krever annen utforming av rommet. 4 Infobrev 3/2015
nettet. I barneavdelingen har vi langbord i flere høyder tilpasset ulike aldersgrupper. Automatene som er levert av Bibliotek-Systemer, er plassert inne i en egen plassbygd boks og markert med store og tydelige bokstaver Utlån/Innlevering. Etter noen måneders drift ser vi at folk takler selvbetjeningen. Personalet er klare til å hjelpe med automatene, men langt de fleste greier seg på egen hånd. I november starter vi med meråpent bibliotek og vil da gi publikum tilgang til biblioteket etter at vi har gått hjem, noe vi ser fram til med spenning og som en naturlig fortsettelse av de investeringer som er gjort i nye Arendal bibliotek. en spesialisering av arbeidet. I arrangement er det nå fire årsverk som tar seg av alle typer arrangementer og som blir eksperter på det. De to viktigste suksessfaktorene i denne prosessen var involvering og deltakelse, samt tid. Vi har hatt nok tid til å kjøre en grundig prosess og tatt med oss innspill og motforestillinger underveis. 2014 ble brukt på å planlegge og tilrettelegge det fysiske rommet for ominnredning og automatisering. Vi hadde stor nytte av den danske designeren og arkitekten Mette Milling som med kreative løsningsforslag utfordret oss til å tenke på funksjon i alt som skulle inn i bygget. Vi jobbet mye med å tenke på hvilke aktiviteter og funksjoner som de enkelte arealer skulle inneholde og innredet i henhold til det. Vi la vekt på kvalitet og funksjonalitet, samt fleksibilitet. En benk hos oss er ikke bare et sittemøbel, men kan brukes til utstillinger og i noen tilfeller til scene. Av de større endringene kan nevnes at vi har laget eget scenerom, vi har satt ut flere langbord til studier med strømkontakter integrert og oppgradert det trådløse 23.april 2015 var alt på plass og det var storslått offisiell nyåpning av Arendal bibliotek med nasjonalbibliotekar, kommunepolitikere og publikum til stede. Da hadde biblioteket holdt stengt i fire uker og det var derfor en stor glede å ønske alle hjertelig velkommen til nye nye Arendal bibliotek, og det til og med på Verdens bokdag uvanlig god timing! Kristin Flo, seksjonsleder publikum, Arendal bibliotek Arendal bibliotek: Åpnet i nye lokaler 7. mai 1998 Det største folkebiblioteket i Aust-Agder Har en samling på 100.000 bind Kassert: 30000 bind før nyåpning Ansatte: 16 årsverk Nye skjermbilder på automatene våre Vi har i løpet av våren frisket opp skjermbildene på våre automater. Fra de velkjente store grønne knappene på sort bakgrunn, til litt mindre knapper med tydelige farger på en mer behagelig bakgrunn. Målet vårt har alltid vært å skape en dialog som tilfredsstiller kravet til universell utforming - altså enkelt, tydelige valg og god kontrast. Ved bruk av flere farger, har vi nå forsøkt å gi knappene for de forskjellige funksjonene egne farger, mens like funksjoner har lik farge. Vi er godt fornøyde med resultatet, og har fått mange positive tilbakemeldinger på endringene. Infobrev 3/2015 5
ebokbib vinner stadig nye venner I slutten av august leverte vi statistikk for ebokbib til Kulturrådet. Den viste ikke uventet at bruk av e-bøker stiger når tilbudet er der. Fram til juli 2014 hadde nesten 50 tusen brukere lastet ned ebokbib. Per august 2015 hadde tallet steget til over 107 tusen nedlastinger. Det er over tre ganger så mange som har installert ebokbib for ios som for Android. Det som er litt spesielt er at for ios er det flest installasjoner på nettbrett, mens på Android er det flest som har installert på små skjermer/mobiler. I fjor stod kvinnene for ca. 64% av utlånene i ebokbib. For 2015 har de tatt ennå et jafs (4%) og ligger nå på 68% av utlånsmengden. Ifjor stod aldersgruppen 36-50 for ca. 35% av utlånet. I år har dette flatet noe ut og aldersgruppen 41-55 står nå for 33% av utlånet. De yngste ebokbib-lånerne (fra 25 år og yngre) har hatt en mindre nedgang fra 2014 hvor de stod for ca. 4.7% av utlånet til ca. 4.1% i 2015. ebokbib-lånerne er fremdeles natteravner og låner mest sent på kvelden mellom 22 og midnatt. I første halvdel av 2014 ble nesten 95 tusen utlån effektuert i ebokbib. I samme halvår i 2015 har dette steget til over 232 tusen. Det er fremdeles en liten del av det totalet utlånet i bibliotekene, men interessen for e-bøker er sterkt stigende. Det er lett og raskt å låne e-bøker. Et resultat av dette er at man kanskje tar en titt på bøker man ellers ikke ville ha vurdert å låne. Man låner boka, skummer raskt igjennom og leverer den inn igjen hvis den ikke så interessant ut. Dette vises i statistikken hvor vi ser at en mindre del av utlånene er veldig korte, ca. 5% av utlånene i ebokbib varte under 1 time, mens 10% varte under et døgn. Til tross for dette var gjennomsnittlig utlånstid i 2015 på 12 dager og 13 timer i ebokbib. ebokbib ser du snart i ny innpakning! 6 Infobrev 3/2015
Med hjerte for drift Drift av Bibliofil I denne fjerde artikkelen i serien Med hjerte for drift har vi kommet fram til hva det innebærer å drifte Bibliofil. De tre foregående artiklene har fokusert på valg, konfigurering og drift av maskinvare, operativsystem og støtteprogram, samt valg av verktøy og metode for utvikling av et stabilt og driftssikkert Bibliofil. Alt dette ligger i bunn når vi nå tar for oss hvordan vi i det daglige sørger for stabil drift av Bibliofil. Det som gjennomsyrer alle valgene våre, fra maskinvare via operativsystem til utviklingsverktøy, er å konstruere Bibliofil slik at det alltid leverer. Full oppetid er målet. Bibliofil skal alltid være tilgjengelig og alltid utføre det brukerne ber om. For å få til dette må vi sørge for drift i alle deler av systemet, fra maskinvare og operativsystem til selve Bibliofil. Hva mener vi så når vi snakker om drift av Bibliofil? Drift av Bibliofil er summen av alle de tiltakene vi har satt i verk for overvåkning, tilrettelegging og forebygging av aktivitetene i Bibliofil. Vi ønsker å oppdage problemer og potensielle problemer så tidlig som mulig, gjerne før de oppstår. Da kan vi enten få avverget problemene i sin helhet, eller få rettet dem så raskt som mulig. Vi ønsker å være i forkant og vi ønsker å være godt informert. Arbeidsverktøyet Bibliofil, som bibliotekarene kjenner fra sin arbeidsplass, er et klient/tjenerverktøy. Det betyr at Bibliofil består av to deler, nemlig klientverktøyet som dere kjenner fra Bibliofil Startmeny på arbeidsstasjonene deres, og tjenerdelen som er installert på tjenermaskinen. Felles for både klient og tjenerdelen av Bibliofil, er at vi kun har én versjon tilgjengelig, den nyeste og mest funksjonsrike. Som nevnt i tidligere artikler i serien Med hjerte for drift, er dette en stor fordel for både kundene og oss som utvikler Bibliofil. Det bidrar bl.a. til en forenkling av drift og oppfølging. I dag er man vant til at klienter er selvoppgraderende. Vi ser det med nettlesere, operativsystem og apper. Klientene oppdager selv når det foreligger nye og oppdaterte versjoner, varsler brukeren om dette og lar brukeren selv oppgradere. Slik har vi hatt det med klientprogrammene i Bibliofil i 18 år. Dengang var det ikke vanlig, og i løpet av disse årene har det vært tilfeller hvor det har vært vanskelig å få forståelse fra kommunene og deres it-avdelinger at selvoppgraderende klienter er en god løsning. Det er imidlertid ingen tvil om at denne automatiske oppgraderingen av klientprogrammene har fungert svært godt, og har spart bibliotekets systemansvarlige for betydelig jobb. Driftsovervåkningen av klientene i Bibliofil består av logging, og automatisk varsling dersom en feil oppstår på klienten eller nettverksforbindelsen brytes. Disse automatiske varslene inneholder også sentrale data, som kan være med å belyse årsaken til at problemet oppstod. Slike automatiske varsler blir sendt direkte til utviklerne i Larvik, og kan i seg selv være tilstrekkelig informasjon til å starte feilsøking. Hvis ikke, er det et verdifullt supplement til problemmeldingene som kundene sender inn. God logging er et sentralt element i vårt driftsopplegg. Hemmeligheten er å logge den riktige informasjonen, dvs. den informasjonen som gjør oss i stand til å gjenskape situasjonen eller problemet. Når et problem kan gjenskapes, kan man litt enkelt si at man er halvveis til å løse det. God logging kommer ikke av seg selv. Det hender at vi ikke har tilstrekkelig informasjon i loggene. Da legger vi inn logging av informasjonen vi mangler, og sender ut en ny versjon av programmet. Takket være at det er raskt å sende ut en ny versjon av programmene, kan vi få på plass den manglende informasjonen i loggingen fra én dag til den neste, og være bedre rustet til å avsløre problemene. Slik iterativ foredling av loggene over år, har gjort loggene til et svært nyttig verktøy i driftsovervåkningen. Tjenersiden av Bibliofil er omfattende og funksjonsrik. Det setter også krav til driftsoppfølgingen. I tillegg lever tjenesiden i Bibliofil to liv. Et liv om dagen, hvor den betjener klientdelen samt mange andre funksjoner vi skal komme tilbake til. I tillegg har Bibliofil-tjeneren et svært aktivt natteliv, hvor den gjennomfører en rekke drifts- og rapporteringsoppgaver, og forbereder seg til neste dagsøkt. Faktisk er det slik at Bibliofiltjenerne bruker vesentlig mer ressurser på nattskiftet og alle jobbene som kjøres da, enn de gjør på dagtid. I tillegg til å betjene klientene, håndterer Biblifiltjeneren en rekke andre oppgaver på dagtid. Det er bl.a. kommunikasjon med andre bibliotek og biblioteksystem i tjenestene Norgeslån, Fjernlån/innlån og Innlevering overalt, det er kommunikasjon med leverandøren av Bibbi-data og bestillinger fra BS Nettbutikk, det er avleveringer av katalogposter til Biblioteksøk, det er kommunikasjon med kommunens systemer om kommunal fakturering av regninger, det er betjening av bibliotekenes nettjenester Websøk, MappaMi og Samsøk, det er betjening av tjenester for eksterne aktører igjennom standardgrensesnitt som Z39.50, SRU, RSS og REST, det er kommunikasjon med portaler, det er kommunikasjon med automater og det er kommunikasjon med sentraltjenester i Larvik, som SMS, EBrev og nettbetaling av gebyr. Alt dette logges og overvåkes, slik at vi er sikre på at alle tjenestene fungerer som de skal. På nattetid blir det bl.a. installert ny programvare, det kjøres helsesjekker og automatiske jobber på databasen, det tas backup, statistikk samordnes og parameterfiler, statusinformasjon og felles statistikkdata sendes til Larvik. Også her logges aktivitetene, og systemansvarlige på biblioteket blir automatisk holdt orientert om de viktigste detaljene. Det kan være lett å overse alt arbeidet som gjøres for at Bibliofil skal kunne være tilgjengelig for dere hele tiden. På et vis er vi glade for at det er slik, for da har vi gjort jobben vår. Vi har sørget for driften, slik at dere kan bruke deres tid på viktigere ting. Samtidig er det viktig å være klar over at behovet for drift av et datasystem alltid er der. Overser man dette, venter en ubehagelig overraskelse. For kunder av Bibliofil venter ingen ubehagelige overraskelser. Drift av Bibliofil er konstant i vårt fokus. Det er tross alt vi som har et ekstra hjerte for drift. Infobrev 3/2015 7
TIPS- HJØRNET Hva som helst i reserveringsboksen Bibliotekene har oppdaget at reserveringsboksen er en smart innretning. Den gjør at biblioteket kan fange opp reserverte bøker ved innlevering på automatene, og få en effektiv håndtering av dette materialet. Flere bibliotek har henvendt seg til oss med ønske om å kunne legge også andre eksemplarer enn de reserverte i reserveringsboksen. Det kan være Blu-ray eller DVD som man vil ta en ekstra kikk på, eller det kan være helt andre typer titler man ønsker å få innom en manuell behandling før de settes på hylla. Dette synes vi har vært en god idé og vi tilbyr nå bibliotekene full fleksibilitet med hensyn til hvilke eksemplarer som de kan velge at skal legges i reserveringsboksen ved innlevering. Vi bruker den samme grunnmekanismen som vi benytter for fordeling av innleverte eksemplarer i sorteringsanlegg. Dermed kan alle tenkelige kriterier benyttes for å bestemme hvilke eksemplarer som skal legges i reserveringsboksen ved innlevering. Ta kontakt med oss dersom dere ønsker dette satt opp ved deres bibliotek. VI GRATULERER Mange tar i bruk rfid og forbereder seg til meråpent bibliotek I løpet av sommeren har Bø bibliotek i Telemark og lydbiblioteket KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) tatt i bruk Bibliofil. Vi gratulerer og ønsker dere lykke til med bruk av de nye løsningene! Det er for tiden stor aktivitet med installasjon av rfid- og selvbetjeningsutstyr. Mange kjøper også utstyr for å legge til rette for meråpent bibliotek. Medarbeiderne i teknisk avdeling har i den siste tiden vært på farten i folkebibliotekene i Stord, Arendal, Kongsvinger, Karmøy, Fet, Søgne, Bærum og Nittedal for å installere. Vi har også levert rfid-utstyr til Molde videregående skole. Vi tilbyr utstyr til store og små bibliotek, samt skoler, og sørger for trygg oppstart med god opplæring av personalet. Bibliotek-Systemer As Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: 33 11 68 00 E-post: firmapost@bibsyst.no www.bibsyst.no Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Ola Thori Kogstad - Trykk: LOS Digital AS (327245)