Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2241 ART-VI-KMV 22.02.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - region 8 Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, fatter direktoratet av eget tiltak vedtak om felling av inntil 6 jerver innenfor deler av region 8 (Troms og Finnmark). Direktoratet for naturforvaltning v/statens naturoppsyn er ansvarlig for gjennomføring av fellingsforsøkene. Det ekstraordinære uttaket gjennomføres for å forhindre skade på bufe og tamrein. Bakgrunn Stortinget har fastsatt et nasjonalt mål om 39 årlige ynglinger av jerv. De tre siste årene (2007-2009) er det registrert henholdsvis 51, 51 og 53 ynglinger av jerv på landsbasis. Etter naturmangfoldloven er jerv fredet. Det er likevel mulig å felle jerv med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder 18 første ledd b), for blant annet å forhindre skade på husdyr eller tamrein. Fylkesmannen i Finnmark utbetalte erstatning for 540 sauer som drept av jerv i 2009. Det ble utbetalt erstatning for 3300 rein som drept av jerv reindriftsåret 2008/2009, mer enn en fordobling i forhold til året før. Fylkesmannen i Troms utbetalte erstatning for 560 sauer som drept av jerv i 2009. Det ble utbetalt erstatning for 550 rein som drept av jerv reindriftsåret 2008/2009. Hensynet til levedyktig næringsvirksomhet i landbruket, samt hensynet til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt, medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene kan tillegges vekt. Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder. Det er likevel et generelt vilkår at tillatelse til felling bare kan gis dersom fellingen ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse. Det er lisensfelling som skal være den normale beskatningsformen for å redusere skade som jerv påfører bufe- og tamreinnæring. Det vil imidlertid være tilfeller der lisensfellingen ikke gir den ønskede måloppnåelse, og skadefelling vil da være et virkemiddel for å kunne avverge en alvorlig skadesituasjon. I et felles brev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) av 28. juli 2006 står det at i de tilfeller lisensfelling ikke har medført tilstrekkelig uttak av rovvilt, relatert til beitesituasjonen i området, skal miljøforvaltningen bidra til at Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 Videokonf: 73 90 51 40 Internett: www.dirnat.no E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Knut Morten Vangen Telefon: 73 58 09 11
2 de uttak som er nødvendig for forsvarlig beitebruk innenfor forvaltningsplanens forutsetninger blir gjennomført i god tid før beiteslipp. Dette innebærer at behovet for å fatte vedtak om skadefelling etter naturmangfoldloven 18 første ledd b) skal vurderes så snart som mulig etter avsluttet lisensfelling. Fastsatt lisensfellingskvote for region 8 for 2009/2010 er på totalt 38 jerver (Finnmark 22, Troms 16). Pr 15. februar 2010, etter endt fellingsperiode, er det felt 24 dyr av denne kvoten, hvorav 14 i Finnmark fylke og 10 i Troms fylke. I lisensfellingsperioden 2008/2009 ble det felt 6 dyr av en kvote på 26 dyr i regionen. Når direktoratet skal vurdere om det uttaket som er gjort gjennom lisensfellingen er tilstrekkelig, vurderes hovedsakelig skadehistorikken/skadepotensialet i de ulike områdene, samt de føringer som er lagt i regional forvaltningsplan i forhold til den differensierte forvaltningen av jerv. Videre gjøres det vurderinger knyttet til bestandstall og felling av jerv siste år. Direktoratet konstaterer at lisensfellingen ikke har gitt det ønskede resultat i enkelte områder innenfor region 8, relatert til vurderingskriteriene nevnt over, og vurderer det som nødvendig å gjennomføre ekstraordinært uttak av jerv i løpet av våren 2010. Dette gjennomføres i prioriterte områder med kroniske skader på sau og tamrein. Direktoratet vurderer det som hensiktsmessig å iverksette felling av enkeltindivider straks innenfor det aktuelle området for å sikre den ønskede måloppnåelsen. Hiuttak vil også være aktuelt, både i områdene nevnt i dette vedtaket og andre områder, og vurderes fortløpende i perioden mars-mai. Uttak av dyr fra ynglehi vil trolig være den mest målrettede og presise formen for uttak i forhold til målsettingen om skadereduksjon i det gjeldende området, da en med sikkerhet tar ut dyr som har fast tilhold i området. Direktoratet har gjort en vurdering og prioritering på områder og antall jerv som kan tas ut. Disse prioriteringene kan endres fortløpende i løpet av våren på bakgrunn av resultater fra overvåkingsarbeidet. Direktoratets vurdering Lovgrunnlaget: Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til
3 næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn.( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Det vises også til St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004). Prinsipper for offentlig beslutningstaking: Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Direktoratet legger til grunn at dette vedtaket blant annet bygger på kunnskap om jervens bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen for jerv i Norge i dette vedtaket, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften
4 3. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår: Det nasjonale bestandsmålet for jerv er etter behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) fastsatt til 39 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og rovviltforskriften 3. Det nasjonale bestandsmålet på jerv er videre fordelt på fem av åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. rovviltforskriften 4. I region 8 Troms og Finnmark er det fastsatt et bestandsmål på 10 årlige ynglinger av jerv. Om bestandssituasjonen og overvåking av jerv: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er den sentrale leverandør av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. NINA rapport 508 gir den siste oppdaterte oversikten over antall verifiserte ynglinger av jerv i hver region, og for hele landet. Årene 2007-2009 er det verifisert henholdsvis 51, 51 og 53 ynglinger av jerv på landsbasis. Direktoratet konstaterer at antall ynglinger er høyere enn det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige ynglinger av jerv. Av de 53 ynglingene i 2009 ble det gjennomført uttak i 7 tilfeller, slik at netto antall ynglinger før beitesesongen 2009 var 46 ynglinger. De tre siste årene er det registrert henholdsvis 20, 17 og 19 ynglinger av jerv innenfor region 8. Av de 19 ynglingene i 2009 ble det gjennomført uttak i 3 tilfeller, slik at netto antall ynglinger før beitesesongen 2009 var 16 ynglinger. Avgang av jerv i Troms og Finnmark, lisensfellingsperioden 2009/2010: Det ble felt 10 jerv i Troms i løpet av lisensfellingsperioden (5 i A-område og 5 i B-område). Det ble felt 14 jerv i Finnmark i løpet av lisensfellingsperioden (alle i B-område). Regionale forvaltningsplan i region 8: I forvaltningsplanen har rovviltnemnda lagt opp til en geografisk differensiert forvaltning av jerv. Det etableres to forvaltningssoner for jerv. I sone A skal jerv forvaltes slik at det nasjonale bestandsmålet for regionen nås og opprettholdes. I sone B prioriteres beitedyr framfor rovvilt, og nemnda ønsker å bruke tilgjengelige virkemidler for å begrense antall rovvilt i B området. Videre følger det av forvaltningsplanen, og føringer i brev fra LMD og MD av 28. juli 2006, at i de områder som er definert som prioriterte rovviltområder, skal næringsutøverne tilpasse driften med utgangspunkt i at rovvilt forekommer i beiteområdet. I motsatt fall skal næringsutøverne i de prioriterte beiteområdene kunne påregne at rovvilt ikke vil være til hinder for tradisjonell drift med dyr på utmarksbeite. Ekstraordinært uttak av jerv er vurdert opp mot disse prinsippene, og beslutningen i dette vedtaket følger føringer som er lagt i den regionale forvaltningsplanen i forhold til den differensierte forvaltningen av jerv. Anbefaling fra rovviltnemnda i region 8: Rovviltnemnda i region 8 anbefaler direktoratet i brev av 16. februar 2010 om å fatte vedtak om ekstraordinært uttak av jerv i regionen våren 2010. Nemnda skriver blant annet følgende:
5 Rovviltnemnda for Rovviltregion 8 anbefaler Direktoratet for naturforvaltning om å fatte vedtak om uttak av jerv i forvaltningsområde B i Troms og Finnmark. I forvaltningsområde B ønsker nemnda å prioritere beitedyr fremfor rovvilt. B-området dekker mesteparten av kalvingsområdet for reindrifta og det meste av sommerbeitene for både rein og sauenæringen. Rovviltnemda anbefaler etter en helhetsvurdering at eventuelle vedtak av Direktoratet for Naturforvaltning, om å iverksette ekstraordinære uttak, bør prioriteres til følgende områder: Troms fylke I lisensfellingsperioden er ti jerv felt i Troms fylke, åtte på lisensfelling og to på skadefelling. Da det er felt 6 jerv i A området i Troms ser ikke Rovviltnemnda behov for ytterligere uttak av jerv her og ønsker at eventuell innsats rettes mot B områdene som skissert under. Aktuelle områder for eventuelle ekstraordinære uttak i Troms 1. Storfjord og Kåfjord kommuner Beitesesongen 2009 har det vært en økning i tap i området. I 2009 ble det godkjent tre ynglinger i området. En hannjerv ble felt på skadefelling den 15.02.10. I forbindelse med skadefellingen ble det registrert stor aktivitet av jerv i området rundt Skibotndalen. Manndalen, Skibotndalen og Kitdalen er et viktige beiteområder for sau. Området mellom Storfjord og Kåfjord er også helårsbeite for Helligskogen reinbeitedistrikt. Uttak i B-området i Storfjord og Kåfjord gis derfor høy prioritet. 2. Skånland og Gratangen kommuner. Dette er et område med årlige tap av sau og rein til jerv. Det er en del lisensjegere i området, men det har ikke vært felt jerv på lisensfelling i år. Deler av områdene er ulendte og vanskelig å ta seg fram i. Det er i vinter utstedt skadefellingstillatelse på to jerv i området, uten fellingsresultat. 3. Hjerttindmassivet, her slippes det sau på beite fra alle kanter. I tillegg er dette en sentral del av beiteområdet til Hjerttind reinbeitedistrikt. Dette tilsier høyt potensial for skader både på sau og rein. Tap til jerv har flere år vært betydelige i Hjerttind. 4. Blåtindan og Malangshalvøya, Balsfjord og Målselv kommuner. Det er et viktig beiteområde for sau og rein. Det er felt ei jervetispe her på lisensfelling i vinter. Området ses i sammenheng med Malangshalvøya. Selv om det har vært registrert lite aktivitet av jerv på Malangshalvøya i vinter vurderes det som sannsynlig at jerv som måtte forekomme på Malangshalvøya også har Blåtindan som del av sitt aktivitetsområde. Også Malangshalvøya er et viktig beiteområde for sau. 5. Nordreisa. Det er mye sau på beite i kommunen. Det er ikke felt jerv i løpet av lisensfellingsperioden i Nordreisa i år. Det er observert en god del jerv i A området i løpet av vinteren, færre jerv er observert i B området. 6. Det er i løpet av vinteren observert spor av to dyr i Fagerfjellområdet. Her ble det sist for to år siden gjort forsøk på å avlive ei tispe i forbindelse med ekstraordinært uttak. Finnmark fylke I perioden 10.01. til 15.02.2010. er 10 jerv felt ved skadefelling i Finnmark. Disse har vært rettet mot områder med dokumenterte tap av rein/sau og potensielle yngleområder for jerv. Rovviltnemnda har vurdert om ekstraordinært uttak er aktuelt i forvaltningsområde A i Finnmark, og har ikke funnet dette som aktuelt virkemiddel ut fra dagens skade- og bestandssituasjon. Aktuelle områder for eventuelle ekstraordinære uttak i Finnmark 1) Områdene rundt Austertana med spesiell fokus på jerv med tilholdssted i elvedalene Vierca, Basavzi, Julelvdalen, Lievlanoaivi. Alternativt områder innen Rbd. 7 nord til Trollfjorden i Tana og Berlevåg
6 kommuner. Nesseby kommune Nord for E 6 og Varangerfjorden har ikke prioritet. Ved Skadefellingsforsøk i elvedalene er jerveaktivitet påvist, samt flere reinkadaver er funnet. Terrengforholdene her vanskeliggjør å felle jerv på bakken ved ordinær skadefelling. Dette er rein- og sauebeiteområder. 2) Områder i Nesseby kommune Sør og Sør-Varanger kommune avgrenset innen Reinbeitedistrikt 6 vinterbeite, sør for Varangerfjorden og øst til Neiden. Kortvarig skadefellingsforsøk iverksatt av distriktet uten bistand utenfra, hvor en ikke har lyktes. Det er nylig dokumenterte jerveskader her. 3) Områdene mellom Bugøyfjord Neiden Munkelv og finskegrensen, og eventuelt områdene sør for Kirkenes (Sandnesdalen Oksfjellet), i Sør-Varanger kommune. Flere jerv har vært observert etter at en jerv ble felt på skadefelling her i januar. 4) Områdene Porsangerhalvøya fra Stiikorassa og sørover (inkludert Snefjord og Middagsfjellet) avgrenset i sør av E6 mellom Olderfjord og Repparfjord. I Måsøy, Kvalsund og nordvestlige deler av Porsanger kommuner. Dokumenterte jerveskader siste reindriftsår 09-10 uten at det har vært avgang av jerv her. Kalvingsområder. 5) Områdene Transfarelvdalen Russeluft - Sarves Seainnos -Leirbotn, i Alta kommune. Dokumenterte jerveskader siste reindriftsår 09-10. Kalvingsområder. Tapsområder sau. Konklusjon På bakgrunn av en helhetsvurdering av situasjonen pr. d.d. vurderer direktoratet at det ikke foreligger noen annen tilfredsstillende løsning i det aktuelle området enn felling av jerv, og felling av enkeltdyr vurderes som hensiktsmessig i dette tilfellet for å sikre den ønskede måloppnåelsen. Et slikt uttak vurderes ikke å være til skade for jervebestandens overlevelse, eller for å komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for jerv, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og rovviltforskriften 3 og 4. Ut fra vurderingene ovenfor, og med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, fatter direktoratet av eget tiltak vedtak om felling av inntil 6 jerver innenfor nærmere avgrenset område. Det må tilstrebes å unngå felling av tispe som har ynglet inneværende år. Forsøk på felling skal primært rettes mot områder med konsentrerte jervskader på sau og/eller tamrein innenfor de nærmere angitte kommuner. Dersom yngling påvises i området hvor forsøk på felling av enkeltdyr pågår, skal direktoratet varsles for å gjøre en vurdering av om tillatelse til felling av enkeltdyr skal endres til uttak og avliving av årsunge(r) og evt. mordyr fra ynglehi. Følgende vilkår er knyttet til iverksettelse av felling: 1. Fellingsområde og antall: 1.1. Finnmark - vest: 2 dyr Områdeavgrensning: Fellingsområdet er i forvaltningsområde B, jf. forvaltningsplan for rovvilt i region 8. Området avgrenses i nord og øst av Alta kommunes grense mot Kvalsund, Porsanger og Karasjok kommuner. Området avgrenses i sør av grensen for forvaltningsområde B vestover til Troms grense, som er grense i vest.
7 1.2. Troms nord: 2 dyr Områdeavgrensning: Forvaltningsområde B innenfor kommunene Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord og Storfjord. 1.3. Troms midt: 2 dyr Områdeavgrensning: Deler av Lenvik, Målselv, Balsfjord og Tromsø kommuner (avgrenset av Gisundet i vest RV 86/855 fra Finnsnes til Buktmoen videre E6 nordøstover til Sørkjos avgrensning i øst RV 858 fra Sørkjos nordover til foten av Malangshalvøya) i tillegg omfattes hele Malangshalvøya (avgrenset av Balsfjorden i nordøst og Straumsfjorden i nordvest). Fellingsområdet er i forvaltningsområde B. 2. Direktoratet for naturforvaltning v/statens naturoppsyn er ansvarlig for gjennomføring av fellingsforsøket. Fellingsforsøket gjennomføres i tråd med fastsatt instruks for det statlige fellingslaget ved uttak av vilt. 3. Vedtaket gjelder i tidsrommet 22. februar 2010 8. mars 2010. 4. Direktoratet for naturforvaltning kan til enhver tid trekke tilbake adgang til felling. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Terje Bø e.f. seksjonssjef Knut Morten Vangen Adresseliste: Rovviltnemnda i region 8 c/o Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 Vadsø Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Alta kommune Postboks 1403 9501 Alta Guovdageaidnu / Kautokeino kommune Bredbuktnesv. 6 9520 Kautokeino Loppa kommune Parkvn. 1/3 9550 Øksfjord Kvænangen kommune 9161 Burfjord Nordreisa kommune 9156 Storslett Gáivuotna-Kåfjord kommune Øverv. 2 9146 Olderdalen Storfjord kommune Hatteng 9046 Oteren Lenvik kommune 9300 Finnsnes Målselv kommune 9321 Moen Balsfjord kommune Rådhuset 9050 Storsteinnes Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Vestfinnmark politidistrikt Troms politidistrikt