Bruker behov og velferdsteknologi - hvem har behov og hva avgjør valg av løsning

Like dokumenter
Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN

Ergoterapeutens rolle ved undersøkelse og vurdering

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Trygghetspakken trygghet i hjemmet for å bo hjemme så lenge som mulig!

Innovasjon og nytenking innen aktivitetstilbud for eldre og personer med demens Thon Airport Hotel Gardermoen 21. April 2017 Torhild Holthe

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.

2/9/ Velferdsteknologi

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet


Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi

Erfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi og standardisering

LFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer

Plan. Symposium om velferdsteknologi. Hva er velferdsteknologi og hvorfor satser vi på det? Gevinster og utfordringer Velferdsteknologi i praksis

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Informasjonssikkerhet og lokaliseringsteknologi

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Velferdsteknologi og etikk. Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012

Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

ETIKK OG BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI. Ida Wulff Jensen Ergoterapeut med mastergrad i folkehelsevitenskap

Lier kommune Rådgivingsenheten

Velferdsteknologi - mål og startegier

Pilotprosjekt

Velferdsteknologi Farsund Kommune. Vernepleierkonferansen Februar 2017 Reidun Rasmussen

Vi fikk duppedingsen i oktober, sier Ragnhild Fønstelien og viser til GPS-en mannen Hans Jakob Fønstelien har hengende rundt halsen. Han har demens.

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Velferdsteknologiprogrammet - erfaringer og status

Parallell sesjon VFT konferansen 7. Mars 2019

Atri-X visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Kathrine Holter, spesialrådgiver/ergoterapeut Kari Kongshavn, spesialrådgiver/fysioterapeut

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april Anita S.

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Rullering av Eldreplan. orientering 15. juni 2016

Fremtidens Barnehager

Utviklingen har vært enorm gjennom de siste 80 år.

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Velferdsteknologi GJERSTAD KOMMUNE. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 3. mai 2017 (revidert 13.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Varslings- og lokaliseringsteknologi

«Velferdsteknolog når hele livet skal leves»

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Personvern og velferdsteknologi

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

Erfaringer med Velferdsteknologi

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune»

Innføring trygghets- og mestringsteknologi - Status og erfaringer så langt

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

VI SER OGSÅ DEG MED USYNLIG CEREBRAL PARESE.

Velferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser. Storefjell, 10. november 2016

Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 9. november 2017

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg

Velferdsteknologi i Sogn og Fjordane

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Viktig at man bruker dei kommunale rådene for å hente brukermedvirkere. Medlemmene i dei kommunale rådene er oppnevnt av organisasjonene.

Velferdsteknologi. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene GJERSTAD KOMMUNE

På tide å ta i bruk GPS!

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren

Digitalt tilsyn og gevinstrealisering. Agdersamling

Handlingsplan for velferdsteknologi status

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Transkript:

Bruker behov og velferdsteknologi - hvem har behov og hva avgjør valg av løsning Sigrid Aketun Ergoterapeut Velferdsteknologi Helsetjenesten Bruker og pårørende Økt trygghet og sikkerhet Økt aktivitet og sosial deltakelse Styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen Støtte til pårørende kan også fungere som teknologisk assistanse og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 11: 2011) 1

Hva sier innbyggeren om sine behov? Fra SAMSPILL - utprøving av GPS "Det var en skummel opplevelse å være et sted hvor jeg egentlig er lommekjent, men ikke visste hvor jeg var. Når har jeg alltid den (GPSen) med meg, så da er jeg mye tryggere.", Bruker «Jeg vil heller ut å gå tur enn å bli låst inne» - Bruker «Jeg føler meg trygg med denne alarmen» - Bruker Jeg går ikke noe sted uten vennen min - Bruker Hvilke behov har innbyggeren? Eldre har selv fortalt forskere hvilke ønsker og utfordringer de har i hverdagen (Assited Living 2017, HiOA) 1. Frykten for å falle, skade seg og ikke få hjelp. 2. Å kunne være ute av huset i frisk luft og samtidig være trygg. 3. Muligheten for å orientere seg om natten. 4. Beherske teknologien; mange har såkalt «knappofobi», det vil si frykt for å bruke for små knapper, ukjente brukergrensesnitt og å glemme passord/koder. 5. Sosial kontakt, både utenfor og innenfor omsorgssenteret. 6. Trygghet hjemme, som å få hjelp raskt nok når det er behov for det. 7. Å få god og nok søvn. 8. Klare seg best mulig på egenhånd. Overordnet er det særlig tre behov som skiller seg ut i våre foreløpige resultater. 1. Viktigheten av å fortsatt være uavhengig og ha kontroll over eget liv. Mange er redd for å bry familie og venner. 2. Ønsket om å forbli aktiv og frykt for at avhengighet til andre eller til systemer kan føre til at de får svekkede kognitive evner. 3. For mange veier sikkerheten tyngre enn personvernet. 2

Hvilke behov har pårørende? Fra SAMSPILL - utprøving av GPS Hva sier pårørende? Pårørende oppgir å ha fått større frihet og redusert belastning i hverdagen: slapper mer av, mindre stressende, sover bedre, færre bekymringer. "Det er viktig å komme igang tidlig og få GPSen og informasjon så raskt som mulig når behovet oppstår. Vi har vært heldige og kommet igang tidlig og fått gode vaner. Har møtt folk på pårørendekurs som har gått i årevis uten hjelp." Pårørende «Jeg prøver å gjøre mest mulig selv før jeg ringer hjemmetjenesten. Jeg har problemer med å slippe helt taket» - Pårørende i rapport SAMSPILL Kristiansand 2016 "Sikkerhetsmessig kan ikke GPS måles i kroner og øre", Pårørende Hvilke behov har kommunen? Oslo kommunes mål for implementering av velferdsteknologi Ny teknologi vil kunne gi en bedre hverdag og større selvstendighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Velferdsteknologi er imidlertid ikke et mål i seg selv, men kan være et virkemiddel i arbeidet med å gi gode pleie-og omsorgstjenester samt være ressursbesparende for kommunen. Nasjonale utprøvinger og føringer Nasjonalt velferdsteknologiprogram har gjort opp status for utprøving av ny teknologi i 34 kommuner. Konklusjonen er klar: Velferdsteknologi gir bedre kvalitet på tjenestene for brukere, pårørende og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Publisert 16.01.2017 Helseetaten 3

Hva sier ansatte? "Alder og diagnose har ingen ting å si, det er brukers funksjonsnivå og behov som er avgjørende for om vedkommende kan ha nytte av GPS", Ansatt "Vi har valgt å også rekruttere enslige selv om det ikke var en del av prosjektet i utgangspunktet. Erfaringene våre har vist at det er disse som har hatt det største behovet eller den største gleden av å bruke GPS." Ansatt Dersom det hadde vært litt bedre kartlegging i starten, så hadde jeg kanskje sluppet å gjøre så mange endringer på komfyrvakten.. (Vaktmester, NN kommune) «Det som ofte skjer når vi går på tilsyn er at beboer våkner, går på do rett etter at vi har vært der, og faller» - Ansatt SAMPILL rapport Krisitiansand "Opplever trygghet bare ved å vite at de har en GPS, og kan bruke den ved behov." Ansatt To eksempler Sigrid Svigermor 4

Problem, behov, analyse og løsning Hvaerviktigfor deg! Oghvilkebehovhardu? 5