04 152402 Godkjent 03 152303 For godkjenning 02 150318 For faglig godkjenning Stein R. Larssen Stein R. Larssen 01 140928 Utkast Knut Røe Kurt Michelsen Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Alvheim FPSO, samt anlegg på havbunnen inklusive rørledning No. of Sheets: 8 Doc. Type KA Contrac t No. NA Area NA Syste m NA Project No. JT02 Document Number: Originator DENOR- Discipline S Sequence No.???? Revision 01 Status
PAGE : 2 of 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 HELE ALVHEIM-OMRÅDET... 3 2.1 ALVHEIMFELTET... 4 2.2 VILJEFELTET... 5 2.3 VOLUNDFELTET... 5 2.4 BØYLAFELTET... 6 3 PLASSERING ALVHEIMOMRÅDET LIGGER 120 NAUTISKE MIL VEST AV HAUGESUND, OG 7 NAUTISKE MIL SØR AV HEIMDALFELTET. VANNDYPET I OMRÅDET ER OMTRENT 120 METER.... 7 4 BEREDSKAPSFARTØY... 8 5 HELIKOPTER... 8 6 PÅRØRENDESENTER... 9 7 MILJØ OG NATURRESSURSER I OMRÅDET... 9
PAGE : 3 of 10 1 Innledning 1.1 Formål med dokumentet Dette dokumentet inneholder informasjon om Alvheim-området i drift. Alt stoff og alle bilder i pressepakken er til fri disposisjon for redaksjonelt bruk. 1.2 Det norske oljeselskap Det norske er et fullverdig oljeselskap med aktivitet innen leting, utbygging og drift på den norske kontinentalsokkelen. Vi bygger et av Europas største uavhengige oljeselskap. Det norske er operatør for de produserende feltene i Alvheim-området og for utbyggingen av Ivar Aasenfeltet. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet. Det norske har en aktiv letevirksomhet på norsk sokkel og en ambisiøs strategi for fortsatt vekst. Det norske har hovedkontor i Trondheim og kontorer i Stavanger, Oslo og Harstad. Det norske er notert på Oslo Børs med ticker DETNOR". 2 Hele Alvheim-området Alvheim-området (Blokk 24/6, 24/9, 25/4, 25/7) er et olje- og gassområde som ligger i den midtre delen av Nordsjøen, vest for Heimdal, ved grensen til britisk sektor. Alvheim-området består av de produserende feltene: Alvheimfeltet Volundfeltet Viljefeltet Bøylafeltet Alle overnevnte felter i Alvheim-området er knyttet opp til det spesialdesignede fartøyet «Alvheim FPSO» (Floating, Production, Storage and Offloading). Oljen blir stabilisert og lagret på produksjonsskipet. Produksjonskapasiteten i FPSO-fartøyet er 150 000 fat olje per dag. Alvheim-utbyggingen er basert på transport av olje med tankskip og transport av naturgass til det britiske Scottish Area Gas Evacuation (SAGE)-systemet. Havdybden i området er 120-130 meter. Alle felter i Alvheim-området produserer over forventning, og ressursestimatene for feltene er gradvis blitt høyere som følge av produksjonsboring.
PAGE : 4 of 10 2.1 Alvheimfeltet Alvheimfeltet (PL 036C, PL 088BS og PL 203) består av flere reservoar: Kneler Boa Kameleon Øst-Kameleon Infrastrukturen på Alvheimfeltet består av fem boresentre og tilknyttede strømningsrør, knyttet opp til «Alvheim FPSO». I øyeblikket er det 16 produserende brønner og 2 vanndeponeringsbrønner. Det norske oljeselskap ASA har 65 prosent eierskap og er operatør av Alvheimfeltet. Partnere i Alvheim (Alvheim-gruppen) er ConocoPhillips Skandinavia AS, som eier 20 prosent, og Lundin Norway AS, som eier 15 prosent. Fakta: 10 produksjonsbrønner og 2 avlastningsbrønner for produsert vann ble ferdigstilt i fase 1 av boreprogrammet for Alvheim. 3 nye produksjonsbrønner ble ferdigstilt i fase 2 av boreprogrammet i 2010/2011. 2 nye produksjonsbrønner ble ferdigstilt i 2012/13. 1 produksjonsbrønn ferdigstilt i 2014. Produksjonen på Alvheim-feltet startet 8.juni 2008.
PAGE : 5 of 10 2.2 Viljefeltet Viljefeltet (PL036D) ligger i midtre del av Nordsjøen, 20 kilometer øst for Alvheimfeltet og like nord for Heimdalfeltet. Havdypet er på 120 meter. Produksjonen har vært over forventning. Det norske oljeselskap har 46,9 prosent eierandel og er operatør på Viljefeltet i Nordsjøen, der partnerne Statoil og PGNIG eier henholdsvis 28,9 prosent og 24,2 prosent. Vilje har to brønnrammer og to produksjonsbrønner og er forbundet med «Alvheim FPSO» gjennom en 19 kilometer lang rørledning. En ny brønn (Vilje Sør) i sørlig forlengelse av reservoaret ble boret og satt i produksjon i 2014. Fakta: Bygd ut med to undervannsbrønner som er koblet til produksjonsskipet «Alvheim FPSO». Produksjonen startet 31. juli 2008. Vilje ble funnet i 2003. Reservoaret ble påvist i Heimdal-formasjonen og brønnen har en dybde på 2270 meter. 1 ny produksjonsbrønn satt i produksjon i 2014 i Vilje Sør. 2.3 Volundfeltet Volundfeltet (PL150) ligger i blokk 24/9, cirka 10 kilometer sør for Alvheimfeltet. Det norske oljeselskap har 65 prosent eierandel og er operatør på Volundfeltet. Lundin Norway AS eier de resterende 35 prosent. Det er fire produksjonsbrønner og en vanninjeksjonsbrønn på feltet. Fakta:
PAGE : 6 of 10 Prøveproduksjonen på Volund startet 9. september 2009. Regulær produksjon startet i midten av april 2010 da «Alvheim FPSO» hadde ledig produksjonskapasitet. Før det ble Volund brukt som såkalt svingprodusent. Volundfeltet ligger 10 kilometer sør for «Alvheim FPSO». Volundfeltet består av fire horisontale produksjonsbrønner og en vanninjeksjonsbrønn. Volund råolje er en del av oljeblandingen Alvheim Blend som transporteres til markedet med bøyelastere. Gass vil bli transportert via «Alvheim FPSO» til SAGE rørledningen til St Fergus. 2.4 Bøylafeltet Bøylafeltet ligger 28 kilometer sør for Alvheimfeltet, og er utviklet som havbunnsinnretning. Havdypet er om lag 120 meter. Reservoaret er i sandstein i Hermod-formasjonen. Reservoaret ligger på 2100 meter. Bøyla-utbyggingen består av to produserende brønner og en vanninjeksjonsbrønn tilknyttet «Alvheim» FPSO. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent av Olje- og energidepartementet i oktober 2012. Installering av havbunnsstrukturene ble gjennomført i 2014. Produksjonsstart var 19. januar 2015. Det norske oljeselskap er operatør med 65 prosent. Core Energy har 20 prosent eierandel og Lundin Norway har 15 prosent eierandel.
PAGE : 7 of 10 3 Plassering Alvheimområdet ligger 120 nautiske mil vest av Haugesund, og 7 nautiske mil sør av Heimdalfeltet. Vanndypet i området er omtrent 120 meter.
PAGE : 8 of 10 4 Beredskapsfartøy Fartøyet «Esvagt Contender» er beredskapsfartøy (stand-by) ved «Alvheim FPSO». «Esvagt Contender» har utstyr for brannslukking og dispergeringsmidler for oljevernbekjempelse. Det norske er medlem av Norske Operatørers Forening for Oljevern (NOFO) og har tilgang til NOFOS fartøypool med oljevernutstyr. Det norske har to fartøyer i NOFO-poolen: «Stril Mermaid» og «Stril Orion». Disse fartøyene har oljevernbekjempelsesutstyr og oljevernutstyr om bord. 5 Helikopter «Alvheim FPSO» og borerigger i Alvheim-området vil benytte seg av Oseberg SAR som redningshelikopter. I tillegg til Sea King som offentlig redningsressurs. Andre SAR-ressurser vil bli rekvirert via Hovedredningssentralen. Super Puma AS 332 L2, Sola Helikopterselskapet Bristow har kontrakt med Det norske på frakt av personell. Selskapet bruker Super Puma vil stå for transport av personell til og fra «Alvheim FPSO» med base på Sola. Bristow vil bli rekvirert dersom det er behov for evakuering eller avmanning av installasjonene. Super Puma AS 332 L2 har kapasitet på 19 passasjerer + piloter, og har medisinsk utstyr om bord. Helikoptermannskap 24/7 og 1 times mobiliseringstid. 1: Super Puma AS 332 L2 AWSAR Sea King, Sola Nærmeste redningshelikopter på land er 330-skvadronens Sea King på Sola, som opereres av Luftforsvaret, og er stand by 24 timer. Mobiliseringstiden er 15 minutter, døgnet rundt. En lege følger helikopteret. 2: AWSAR Sea King
PAGE : 9 of 10 6 Pårørendesenter Det norske organiserer mottakssenter, såkalt OSEP (Operatørenes Senter for Evakuerte og Pårørende) ved behov. Etablering av dette vil i utgangspunktet skje på Thon hotell i Sandnes. I tillegg vil det etableres et telefonsenter for pårørende. Dette telefonnummeret vil publiseres på Det norskes hjemmeside www.detnor.no. 7 Miljø og naturressurser i området Tema Bunnforhold og bunnfauna Beskrivelse Det er ingen kjente observasjoner av koraller i området rundt Alvheimfeltet. Langs hele norskekysten vokser koraller på hard bunn. Mangel på slik egnet substrat er den sannsynlige årsaken til fraværet av korallrev i sentrale Nordsjøen. Gjenstander på havbunnen Innenfor norske territorialgrensen på 12 nautiske mil fra grunnlinjen blir alle spor etter menneskelig virksomhet fra før år 1537, og skipsvrak eldre enn 100 år, automatisk sikret. I praksis gjelder disse forskriftene også i resten av norsk økonomisk sone. Den nøyaktige plasseringen av vrakene i den norske Kystverkets database er ikke tilgjengelig for publikum på grunn av eierforhold og fare for plyndring av vrak. Strømforhold Innstrømmende varmt atlantisk vann og den nordgående kyststrømmen utgjør de dominerende strømninger i området. Både slike store, men også lokale, strømmer kan påvirke drift av olje i området. Eventuelle oljeutslipp fra Alvheim kan derfor påvirke ressurser som befinner seg både nord og sør. Sjøfulg Generelt har sjøfugl svært høy sannsynlighet for å bli rammet av oljesøl. De er sårbare for både direkte og indirekte effekter når de blir eksponert for olje. Tap av isolasjonen på grunn av tilsmussede fjær kan føre til massedødelighet i løpet av kort tid etter et oljeutslipp (Lorentsen et al. 2010). Fugler er også utsatt for forgiftning fra stell av skitne fjær og gjennom å spise olje-forurensete byttedyr. I fjærfellingsperioden (høst) er sjøfugl spesielt sårbare for oljesøl. Nordsjøen er et viktig område for mange sjøfuglbestander. Området utenfor Karmøy og Jæren huser store hekkekolonier. Området fra Utvær til Stadtlandet er svært viktig for kystdykkerarter.
PAGE : 10 of 10 Havpattedyr Fiske Akvakultur Det er flere arter av hval og sel i Nordsjøen. Vanlige hvalarter er nise, spekkhogger, kvitnos, spermhval, lang grindhval og minkehval. Hvalene er generelt ikke ansett som sårbare for oljesøl, kjemikalieutslipp eller operasjonelle utslipp fra boreoperasjoner på populasjonsnivå. Seler er berørt av oljesøl ved innånding av flyktige organiske stoffer fra olje og fordøyelse av olje. Bestandene er mest sårbare i hekke- og mytesesonger når mange enkeltindivider samles i små områder. Steinkobbe finnes i de indre deler av kystsonen, inkludert fjordene. Hekkesesongen er juni-juli, etterfulgt av en periode med pelsskifte i august-september. Steinkobbe er oppført som sårbar (VU) på den norske rødlista (Artsdatabanken 2012). I Rogaland er Karmøy-Boknafjorden-området et svært viktig hekkeområde for steinkobbe. I Sogn og Fjordane er populasjonen estimert til å telle cirka 700 individer, og området Bremanger-Ytre Sula huser flere viktige hekkeplasser (Henriksen, 2006). Arten havert, eller gråsel, lever hovedsakelig i de ytre deler av kysten av Norge, og føder i skjærgården i perioden november-desember. I perioden februar-april skifter de pels. Fisket i Nordsjøen utføres hovedsakelig med bunntrål og pelagisk utstyr som ringnot og pelagisk trål. De pelagiske fiskeriene er generelt ikke knyttet til spesifikke områder, men varierer med pelagiske arters migrasjon. Fiske med bunntrål er mer knyttet til bestemte områder. I perioder deltar mindre kystfartøy i fisket (hovedsakelig makrell). Akvakultur er en viktig næring langs norskekysten. Langs Nordsjø-kysten finner man det høyeste antallet oppdrettsanlegg i Hordaland med 383 lokaliteter. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har henholdsvis 201 og 239 anlegg. De høyeste tettheter er for laks og ørret (Fiskeridirektoratet, 2011).