Samarbeid i svineproduksjonen

Anders R. Nordlund Erland Kjesbu Samarbeid i svineproduksjonen - innenfor eller utenfor husdyrkonsesjonsloven 07.12.2005 i

Innhold Side 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mandat... 4 1.3 Informasjonsgrunnlag og arbeidsmetode... 4 1.4 Nærmere om regelverket... 5 2 BESKRIVELSE AV FORETAKENE OG KONSEPTET... 7 2.1 Historikk... 7 2.2 Beskrivelse av eierforholdene... 8 2.3 De enkelte foretakene... 9 2.4 Konseptet... 10 2.4.1 Utleie av driftsbygninger og purker med mer... 10 2.4.2 Smågrisproduksjon... 11 2.4.3 Oppfôring av smågris i en mellomperiode... 12 2.4.4 Slaktegrisproduksjon... 12 2.4.5 Dyreflyt... 12 2.4.6 Arbeidskraft... 13 2.4.7 Konsulenttjenester mm... 13 2.4.8 Fôrproduksjon... 13 3 VURDERING AV DRIFTSMESSIG OG EIERMESSIG SAMORDNING... 15 3.1 Vurderingsgrunnlag... 15 3.2 Tidligere vurderinger gjort av FM i Østfold og SLF i forbindelse med produksjonstilskudd... 16 3.3 Eiermessig og driftsmessig samordning, etablering av felles økonomi... 18 3.3.1 Deling av risiko... 18 3.3.2 Sentralisering av investeringer og risiko prising av kapital... 19 3.3.3 Arbeidsdeling i produksjonen gjennom å samle oppfôring av smågris i Hamsphire AS... 21 3.3.4 Konsulenttjenester, produksjonsstyring og arbeidskraft... 22 3.3.5 Dyreflyt... 22 3.3.6 Produksjon og omsetningen av fôr... 23 4 KONKLUSJON... 25 4.1 Økonomisk og driftsmessig samordning... 25 4.1.1 Drivkreftene bak konseptet og landbrukstilknytning... 25 4.1.2 Effekter av konseptet/samarbeidet... 26 4.1.3 Vurdering av leieavtaler for driftsbygninger og for avlsdyr med mer... 27 4.1.4 Fellesfunksjoner - driftsopplegg... 28 4.1.5 Dyreflyt... 28 4.1.6 Samlet vurdering og anbefaling... 28

Sammendrag Notatet er utarbeidet på oppdrag for Fylkesmannen i Østfold. Bakgrunnen er mistanke om at det drives griseproduksjon som er i strid med samarbeidsbestemmelsene i husdyrkonsesjonsregelverket. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har vurdert rollen til de enkelte aktørene i konseptet og funnet at det foreligger omfattende transaksjoner mellom dem. Aktørene, eller konseptdeltakerne, har det felles at ingen av dem har tilknytning til jordbruk, de eier ikke landbrukseiendom, bor ikke på landbrukseiendom, de leier driftsbygningen for griseproduksjonen ikke direkte av grunneieren, men indirekte via selskapet Mørk Engebretsen Invest (MEI) AS. En kort gjennomgang av enkelte kontrakter for leie av driftbygninger og purker er foretatt, men det er ikke foretatt noen analyse av aktørenes regnskaper. Sammensetningen av kontraktene har gjort det vanskelig å finne priser som er spesifisert på de ulike leieobjekter som inngår. I kontraktene for purkeleie inngår også inventar og fôrutstyr som objekter. Det er likevel grunn til å peke på at purkeleien synes å være priset meget høyt. Purkeleien fremstår som noe spesiell på grunn av at smågrisprodusentene selv må kjøpe inn nye purker ved utrangering/rekruttering. Den blir derfor å sammenlikne med en ren kapitalutgift med en meget høy rente sett for purkene isolert. Med forbehold om at det foreligger sikkerhetsstillelser eller garantier fra leietakerne i konseptet, er det løftet betydelig risiko vekk fra de ulike konseptdeltakerne og over i MEI AS. Deler av verdiskapingen som ellers ville foregått hos smågrisprodusentene og slaktegrisprodusentene i konseptet er flyttet ut i Hampshire AS som er heleid datterselskap av MEI AS. Dette er gjort ved at oppfôring av smågris som ikke er konsesjonsregulert foregår samlet i Hampshire AS. Det foregår også betydelig grad av samordning av driftsopplegget i konseptet ved at betydelige funksjoner utføres felles av MEI AS på vegne av aktørene. Deler av disse fellesfunksjonene har opphørt underveis i arbeidet med denne rapporten (konsulenttjenester). Etter NILFs vurdering står man i denne saken overfor omfattende driftsmessig samordning støttet opp gjennom økonomiske relasjoner som synes å innebære en vesentlig grad av risikooverføring. Vår vurdering, med forbehold om at det foreligger mer omfattende sikkerhetsstillelser fra konseptdeltakernes side, er at leieforholdene har karakter av betydelig økonomisk samordning og risikooverføring fra konseptdeltakerne/driverne til investeringsselskapet MEI AS som en slags «felles eier». Konseptet kan derfor ikke sies å være på trygg avstand fra de begrensninger som settes av regelverket. Regelverkets begrensninger er imidlertid ikke presise og alle de faktiske forhold vedrørende spesielt den økonomiske samordningen i konseptet, heller ikke endelig fastslått. Uansett hvordan den driftsmessige samordningen blir å anse i forhold til regelverket, kan vi slå fast at det foregår betydelig grad av risikooverføring fra aktørene til MEI AS. Uavhengig av hvordan denne risikooverføringen er priset, jfr usikkerhet omkring prising av utvalgte transaksjoner som leie av purker og driftsbygninger, innebærer dette at risikooverføring faktisk skjer i et betydelig omfang. Vi mener derfor at saken er godt opplyst og at det foregår betydelig grad av risikooverføring, som innebærer at det foreligger økonomisk interesse i samme produksjon. 1

Videre at det altså foreligger betydelig grad av fellesfunksjoner i driften. FM har et tilstrekkelig faktisk grunnlag for å fatte vedtak i saken. Det er for øvrig også en mulighet å gå i dialog med aktørene i konseptet med formål å bringe det på trygg grunn i forhold til regelverket. Det er fylkesmannen som må forestå de nærmere juridiske vurderingene i saken i forhold til regelverket. Uansett bør saken bringes opp på et høyere nivå av hensyn til behovet for en avklaring av hvor grensene i regelverket går i forhold til denne konkrete saken. Dette vil kunne være av interesse også for øvrige Fylkesmenn og for lovgiver. Selv om det alltid vil være behov for å tolke regelverket i forhold til ulike konkrete saker som oppstår, bør myndighetene sikrer seg at utviklingen på området er i tråd med regelverkets intensjoner og aktuell politikk. 2

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Fylkesmannen i Østfold har i en konkret sak reist spørsmål om det mellom flere enkeltpersonsforetak og aksjeselskap i fylket kan foreligge driftsmessig eller eiermessig samordning som er i strid med offentlige reguleringer. Svineproduksjon er regulert gjennom lov av 16.01.2004 nr. 05 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (Husdyrkonsesjonsloven). NILF er engasjert for å undersøke nærmere hvordan samarbeidet foregår og graden av samordning mellom de ulike selskapene. Fylkesmannen skal vurdere saken i henhold til nevnte husdyrkonsesjonslov, Forskrift av 01.04.2004 nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen samt utfyllende kommentarer til loven og forskriften av 26.05.2005. I 2003 fattet Fylkesmannen vedtak om stopp av utbetaling av produksjonstilskudd til tre av enkeltpersonsforetakene. Alle vedtakene ble påklaget til Statens Landbruksforvaltning, SLF, og omgjort til fordel for foretakene. I de tre relativt likelydende omgjøringsbrevene fra SLF heter det blant annet at: «Etter en samlet vurdering av alle de overfornevnte forhold er vi kommet til at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at foretakene til Mørk Eek, Engebretsen og Torekoven i realiteten ble drevet som en stor enhet.» Videre heter det at: «Vi gjør oppmerksom på at driftsfellesskapsvurderingen er en vurdering som må gjøres løpende.» Det er store likheter i produksjonstilskuddsregelverket og husdyrkonsesjonsregelverket når det gjelder samarbeidsbestemmelser, selv om de ikke er identiske. Det er derfor også relevant å se hen til de vurderinger som er gjort i henhold til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket med tilhørende rundskriv 54/2004. 3

1.2 Mandat Formålet med denne utredningen er som følger: «NILF skal vurdere status i henhold til husdyrkonsesjonsregelverket og evt berettigelsen av tilskudd som integrert kontra delt virksomhet for en gruppe svineprodusenter. Vurderingen gjelder kriteriet om driftsmessig og eiermessig samordning.» Arbeidet skal resultere i et notat som: Redegjør for de viktigste spørsmål som inngår i vurderingen av driftsmessig og eiermessig samordning. Vurderer hvilke av spørsmålene som bør anses som tilstrekkelig avklart gjennom de utredninger og det materiale som er framlagt gjennom oppdragsgivers saksbehandling. Identifiserer viktige tema som eventuelt ikke kan avgjøres ut fra tilgjengelig materiale og bevisførsel. NILF skal ikke selv utarbeide juridiske fortolkninger av gjeldende forskrift, dvs. at oppdragsgivers fortolkning, evt tilgjengelig fortolkning hos Landbruks- og Matdepartement (LMD) eller Statens Landbruksforvaltning (SLF), legges til grunn. 1.3 Informasjonsgrunnlag og arbeidsmetode Rammene for prosjektet har ikke tillatt noen innhenting av ny dokumentasjon fra primærkilder i forhold til det som foreligger hos Fylkesmannen (FM). Det er avholdt et intervju mellom Ove Henrik Mørk Eek og NILF v/anders R. Nordlund den 19.08.05. Omforent referat fra dette møtet følger som vedlegg til rapporten. Mørk Eek har også sendt kopi av enkelte dokumenter i saken som MEI AS har sendt til forvaltningen. NILF har mottatt opplysninger fra FM vedrørende dyreflyt. Det er avholdt to møter med FM i perioden i tillegg til at det har vært telefonisk kontakt med både Mørk Eek og representanter fra FM. På grunnlag av forespørsel fra NILF, jfr vedlagte kopi av notat av 02.09.2005 om oversikt over enkelte transaksjoner, har FM dessuten innhentet kopi av kontrakter mellom Mørk Engebretsen Invest AS (MEI AS) og tre smågrisprodusenter som driver som enkeltpersonsforetak. Det er egne kontrakter for driftsbygninger og for avlsdyr der innredning og fôrutstyr inngår. Videre er det innhentet kontrakt mellom MEI AS og Hampshire AS vedrørende leie av driftsbygning for griseproduksjon. Foruten disse foreligger det også andre kontrakter mellom foretakene som NILF ikke har vurdert. FM har gitt innsyn i saksmapper for flere av produsentene som er omtalt i rapporten. Innholdet i mappene har vært noe varierende, men i hovedsak bestått av brev knyttet til rapport om kontroll av dyreomfang samt enkelte interne vurderinger. Videre har mappene inneholdt en del detaljerte lister over dyr. Disse listene er vanskelig å tolke uten FM sin medvirkning. Fortolkning av dyreflyt er derfor gjort av FM. Vi er videre kjent med SLF sin omgjøring av FM sitt vedtak om stans i produksjonstilskudd. I slutten av august mottok vi også fra FM konsernberetning for 2004 for MEI AS samt årsberetning for 2004 for Hampshire AS. Ulike lover, forskrifter og rundskriv fra forvaltningen er også benyttet i arbeidet. Det har vært viktig å kartlegge den faktiske virksomheten og samhandlingen, strukturere oversikten og se den i forhold til husdyrkonsesjonsregelverket. Informasjon om diskusjoner i Skiptvedt knyttet til nærmiljøet har vi også mottatt fra både Mørk Eek og FM. Likeledes har vi mottatt noe informasjon knyttet til Mattilsynet 4

sin oppfølging av virksomhetene, men alt dette anser vi for å ligge utenfor mandatet for vårt oppdrag. NILF har på denne bakgrunn tatt sikte på en mest mulig helhetlig framstilling av saken i forhold til gjeldene regelverk uten selv å kunne foreta en selvstendig etterprøving av de opplysningene vi har mottatt. På enkelte punkter er det ulike oppfatninger av hva som er fakta knyttet til drifta mellom FM og Mørk Eek. I dette notatet gir vi først en oversikt over virksomheten (senere kalt konseptet) som undersøkes. Konseptet drøftes i relasjon til regelverket og vi trekker våre konklusjoner ut fra den informasjonen vi har hatt tilgang til. 1.4 Nærmere om regelverket Svineproduksjon er regulert gjennom lov av 16.01.2004 nr. 05 om regulering av svineog fjørfeproduksjonen (Husdyrkonsesjonsloven). Fylkesmannen skal vurdere saken i henhold til husdyrkonsesjonsloven, Forskrift av 01.04.2004 nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen samt utfyllende kommentarer til loven og forskriften av 26.05.2005. I lovens 3 er det sagt noe om forhold som utløser konsesjonsplikt: «Dersom to eller flere konsesjonsregulerte produksjoner har felles eierinteresser, inntrer konsesjonsplikt dersom det samlede produksjonsomfang overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Det samme gjelder dersom to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon. Dersom den samlede produksjonen på samme eiendom overskrider grensen for konsesjonsfri drift, inntrer konsesjonsplikt. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om konsesjonsplikten etter første ledd.» I departementets forskrift er det ikke sagt noe mer utdypende om samarbeidsbestemmelsen. I Rundskriv 28/2005 fra SLF er derimot husdyrkonsesjonsregelverket presisert blant annet når det gjelder graden av samarbeid som tillates før det er snakk om integrert produksjon: «De momenter som skal vektlegges i vurderingen, er blant annet graden av felles økonomi, arbeidsinnsats, driftsopplegg, maskinpark, felles fôrinnkjøp, foretakhaverens bosted og økonomiske interesser i samme produksjon. Bare ett av momentene kan være tilstrekkelig til å konstatere ulovlig samarbeid, men dette avhenger av graden.» 5

6

2 Beskrivelse av foretakene og konseptet 2.1 Historikk Helt siden etableringen i 1997 har det vært oppmerksomhet omkring MEI AS. Dette året ble det etablert griseproduksjon på Taralrud (der Moaddab i dag driver) og på Skipperud (der Engebretsen driver). Så vidt vi forstår foregikk produksjonen i regi av MEI AS som var etablert av Mørk Eek og Engebretsen. Samme år sendte FM brev til MEI AS med orientering om gjeldende regelverk på området på bakgrunn av en henvendelse fra Landbruksdepartementet om mulig ulovlig etablering. MEI AS svarte at de kjente regelverket. I 1998 sendte FM brev vedrørende slakteleveranse i 1997 som de hevdet var ulovlig i henhold til husdyrkonsesjonsregelverket med en overskridelse på 375 slaktegrisenheter. MEI AS sendte svarbrev og hevdet de ikke hadde gått utover regelverket. I 1999 var kommunen på befaring i anleggene. I 1997 og 1998 skjedde produksjonen i regi av MEI AS, mens den i 1999 skjedde i regi av Hampshire AS. I 1999 ble det avholdt møte mellom Mørk Eek og representanter fra FM og kommunen vedrørende produksjonen. I dette møtet orienterte Mørk Eek om at MEI AS var lagt om til å være et investeringsselskap og at et kraftfôrblanderi var under oppføring. Videre ble det orientert om at all smågris skulle gå via en kunde som i sin tur skulle videreselge til slaktegrisprodusenter som så skulle levere til Dønnum/Fatland. Det var også under oppbygging et smågrisanlegg for innkjøp av nylig avvente smågris på 5 uker for framforing til 25 kg. Mørk Eek orienterte også om at produksjonen foregikk i regi av Hampshire AS som hadde produksjon på to separate bruk og at det var planlagt å flytte den ene produksjonen over til Mørk, som på det tidspunktet var under utbygging. Etter samtaler de hadde hatt med kommunen var de videre inneforstått med å drive produksjon i egen regi slik at Mørk Eek og Engebretsen skulle stå for hver sin enhet. Videre ble det orientert om at Mørk Eek og Engebretsen forsøkte å engasjere flere som deltakere i produksjonen som smågrisprodusenter slik representanter fra Fylkesmannens landbruksavdeling oppfattet det. FM oppsummerte etter møtet at det var behov for å avklare hvorvidt driften falt innenfor konsesjonsfri drift, om ombygging av grisehuset er 7

i henhold til regelverket for konsesjonsfri drift (88 fødebinger og 1.700 m 2 ) og hvorvidt kravene til selvstendig drift var oppfylt. 2.2 Beskrivelse av eierforholdene Beskrivelsen er basert på intervju med Ove Henrik Mørk Eek (OHME) og representanter for FM. Det vises til vedlagte referat av 25.10.05. OHME Svein Engebretsen World Farm Holding A/S MEI A/S Norsk/Latvisk fond Innovasjon Norge Hampshire A/S Baltic Pork A/S Figur 2.1 Eiendomsforhold i konsernet Figur 2.1 gir en oversikt over eiendomsforholdene i konsernet. Gjennom Mørk Eek`s enkeltpersonsforetak og hans heleide aksjeselskap World Farm Holding eier Mørk Eek 70 prosent av MEI AS. Svein Engebretsen eier 30 prosent gjennom sitt enkeltpersonsforetak. Hampshire A/S eies 100 prosent av MEI AS. Baltic Pork eies 75,02 prosent av MEI AS, Innovasjon Norge 21 prosent samt et Norsk/Latvisk Fond; «VSIA «UZŅĒMĒJDARBĪBAS VALSTS ATBALSTA FONDS», Skolas iela 25-1, Rīga, LV- 1010» som eier 3,98 prosent. Virksomheten i de ulike foretakene/selskapene er beskrevet i kapittel 2.3. I tillegg til de foretak som er vist over eksisterer det et selskap som heter Torekoven Transport AS der Torekoven har 65 prosent og Mørk Eek har 35 prosent eierandel. Tidligere eide Torekoven 50 prosent av aksjene i World Farm Holding og sto oppført som kontaktperson for selskapet. I følge Mørk Eek eier han nå selv 100 prosent av dette selskapet. Tidligere eksisterte også et selskap med navn Pietrain AS som var eid 100 prosent av MEI AS. Det har også eksistert et selskap kalt Hampshire AS konkursbo. Disse selskapene er ikke nærmere vurdert eller omtalt i rapporten. 8

2.3 De enkelte foretakene 1. Mørk Engebretsen Invest (MEI) AS (opprettet januar 1997) Eierforhold Selskapet ble etablert av Mørk Eek og Svein Engebretsen da disse ønsket å starte opp svineproduksjon. Ingen av dem hadde noen landbrukseiendom eller jordbruksdrift. Selskapet eies med ca. 70 prosent av Ove Henrik Mørk Eek og ca. 30 prosent av Svein Engebretsen. Virksomhet Selskapet driver ikke selv svineproduksjon da de kun leier ut purkene de eier (stambesetning). FM har påpekt at selskapet likevel har ansatt flere røktere og stiller spørsmålstegn ved om disse har arbeidet også hos andre aktører i konseptet mens de er lønnet fra MEI AS. Her synes det å være ulike oppfatninger hos ansatte i FM og Mørk Eek. Selskapet leier driftsbygninger av grunneiere som ikke selv ønsker å benytte sine driftsbygninger til husdyrproduksjon. Disse driftsbygningene leier MEI AS via framleie ut til leietakere som driver svineproduksjon. MEI AS har festet tomt på Mørk Eek sin mors, Tone Mørks eiendom, og MEI AS har bygd driftsbygningen som selskapet leier ut til Mørk Eek. Denne driftsbygningen huser også virksomheten til Hampshire AS. For øvrig har MEI AS stått for betydelige restaureringer av driftsbygninger for griseproduksjon som de leier og deretter fremleier. På bruket der Grødal Mørk driver slaktegrisproduksjon har i følge Mørk Eek MEI AS tatt på seg å dekke investeringen av en ny driftsbygning som innebærer en kostnad på 2,4 mill. kroner over 10 år og som forutsetter en markedsbasert rente. Personene som leier disse driftsbygningene har ingen tilknytning til det bruket bygningene står på utover at de leier driftsbygningen med utstyr av MEI AS. De verken eier eller leier noen landbrukseiendom og driver ikke øvrig jordbruksproduksjon, som for eksempel planteproduksjon. Ingen av produsentene bor på den eiendom driftsbygningen de leier står. MEI AS leier ut purker til de tre smågrisprodusentene (se under). Det foreligger kontrakter på leie av purker inkludert forsikring samt inventar og fôrutstyr. I tillegg foreligger kontrakt på utleie av driftsbygninger. NILF har fått innsyn i flere av disse kontraktene. MEI AS produserer og selger kraftfôr til de tre smågrisprodusentene og Hampshire AS og til to slaktegrisprodusenter som er nevnt nedenfor (Torekoven og Grødal). MEI AS selger konsulenttjenester knytta til svineproduksjon (produksjonsanalyse og rådgivning inkludert besøk av dansk veterinær). Mørk Eek opplyser imidlertid i mail av 30.08.05 at disse avtalene er sagt opp siden selskapet har registrert «kritikk av avtalene». Mørk Eek sa det var et mål å utvikle et sterkt MEI AS. Han presiserte samtidig at han per i dag ikke har planer om å utvide svineproduksjonen i Norge, men vil avvente resultatet av WTO forhandlingene, samt videre signaler for norsk landbruk. For MEI AS sin utenlandssatsing gjøres fortløpende investeringer. 9

2. Hampshire AS (opprettet 1998) Eierforhold: Hampshire AS eies 100 prosent av MEI AS. Virksomhet: Kjøper smågris ved 8 10 kg og fôrer opp disse til 25 30 kg for så å selge de videre til en slaktegrisprodusent (se under). Selskapet driver sin virksomhet i driftsbygningen til MEI AS der også Mørk Eek leier til sin smågrisproduksjon.. Det foreligger ikke kontrakter på salg av smågris til/fra Hampshire og dette er heller ikke normalt i bransjen i følge Mørk Eek. 3. Baltic Pork AS (opprettet November 1999) Eierforhold Baltic Pork eies 75,02 prosent av MEI AS, 21 prosent av Innovasjon Norge og 3,98 prosent av et Norsk/Latvisk Fond. Virksomhet Produksjon av ca. 25 000 slaktegris per år i Latvia. MEI AS er i gang med betydelig utvidelse av sin svineproduksjon i Latvia gjennom dette selskapet. 4. World Farm Holding (opprettet september 2002) Eierforhold Eies 100 prosent av Mørk Eek. Selskapet har andeler i MEI AS. Tidligere var selskapet eid med 50 prosent av Torekoven og med 50 prosent av Mørk Eek. Virksomhet Mørk Eek tilbyr konsulenttjenester gjennom dette selskapet til andre svineprodusenter i Norge og i Latvia. Mørk Eek ga per telefon den 27.10.05 uttrykk for at han ønsker å samle mer av sitt engasjement i dette selskapet. 2.4 Konseptet 2.4.1 Utleie av driftsbygninger og purker med mer NILF har fra FM mottatt kopi av tre leiekontrakter for driftsbygninger som MEI AS fremleier til de tre smågrisprodusentene. Prisen på leie av driftsbygningen på 547 m 2 Moaddab leier er 160 000 kroner per år (i følge telefonsamtale med Mørk Eek betaler MEI AS på sin side 100 000 kroner i årlig leie). Svein Engebretsen betaler 200 000 kroner for bygningen på 703 m 2 (for denne betaler MEI AS 72 000 kroner per år). Mørk Eek betaler 200 000 kroner for avdelingen på 800 m 2 som han leier av MEI AS og som selskapet selv har bygd, mens Hampshire betaler 200 000 kroner per år for den avdelingen på 800 m 2 selskapet leier i samme driftsbygning. Altså betaler Mørk Eek og Hampshire AS til sammen 400 000 kroner for 1 600 m 2 i samme bygning. I følge Mørk Eek, jfr vedlagte referat av 25.10.05 kjøpte MEI AS i 1999 inn purker som Mørk Eek og Svein Engebretsen deretter har leid av MEI AS. Siden den gang har Mørk Eek og Svein Engebretsen og fra 2004 også Hamon Fabio Moaddab betalt årlig 10

purkeleie til MEI AS. NILF har fra FM mottatt kopi av 3 leiekontrakter som omfatter blant annet utleie av avlsdyr fra MEI AS til de tre smågrisprodusentene. I følge kontraktene ble avtalene inngått mellom MEI AS og hhv Mørk Eek den 01.07.04, Svein Engebretsen den 01.07.04 og Hamon Fabio Moaddab den 01.01.05. NILF har ikke kjennskap til om disse kontraktene har avløst eventuelle tidligere kontrakter for leie av avlsdyr. Årlig purkeleie er satt til 1 800 kroner. I disse kontraktene om leie av avlsdyr inngår også følgende objekter: forsikring av dyra, inventar og fôringsutstyr. Det er ikke spesifisert noen pris for de øvrige objekter som inngår i leiekontrakten. Når ei purke er slakta kjøper de tre smågrisprodusentene i følge Mørk Eek selv nye rekrutteringspurker fra Fatland slakteri og de får selv oppgjør for purkeslaktet. På den måten er det smågrisprodusentene selv som nå «vedlikeholder» purkebestanden slik Mørk Eek uttrykker det i vedlagte referat. MEI AS har altså ikke selv kjøpt inn nye purker og det er flere år siden de opprinnelige purkene innkjøpt av MEI AS ble skiftet ut. Mørk Eek omtaler dette som purkeleasing og viser til at ved utløpet av leieperioden kan MEI AS kreve tilbake en tilsvarende purkebesetning fra smågrisprodusentene. Mørk Eek ser på dette slik at et gitt antall purker, kalt stambesetning, som MEI AS kjøpte inn i 1999 skal «vedlikeholdes» av leietakerne. I tillegg til at smågrisprodusentene selv kjøper inn nye purker etter hvert som de utrangeres, betaler de altså en årlig leie per purke til MEI AS. Slik purkeleie er i følge Mørk Eek også vanlig i purkeringer. I purkeringer er det likevel ikke slik at satelittene selv må kjøpe inn purker. Videre er det vanlig at satelittene har purkene i om lag 8 uker omkring grising og at de ikke har kostnader med underhold av purkene utover dette tidsrommet. Et eksempel på nivå på purkeleie i purkering som NILF har innhentet per telefon 23. november 2005 er om lag 3 000 kroner per kull. Den varierer imidlertid med prisene på slakt. Syklusene i purkeringer kan variere, men 6,5 puljer med purker per år per satellitt er ikke uvanlig. Disse purkene er bedekt og beholdes altså i satelitten bare i eksempelvis 8 uker. Det er derfor vanskelig få noe fornuftig ut av en sammenlikning av priser på purkeleie i konseptet mot priser på purkeleie i purkeringer. I tillegg kjøper altså konseptdeltakerne selv purkene. MEI AS forutsettes ikke å drive produksjon siden de kun eier og ikke løpende disponerer purkene. I realiteten er det usikkert om MEI AS reelt eier noen purker siden smågrisprodusentene selv kjøper inn purker løpende. Det er imidlertid den kapital selskapet initielt stilte til disposisjon til Mørk Eek og Engebretsen og etter hvert Moaddab ved å kjøpe inn purker ved oppstarten av respektives smågrisproduksjon, som de fortsatt mottar betaling for. 2.4.2 Smågrisproduksjon Mørk Eek (enkeltpersonsforetak), Svein Engebretsen (enkeltpersonsforetak) og Grisen Fabio v/moaddab (enkeltpersonsforetak) driver smågrisproduksjon. Alle tre foretak leier i følge Mørk Eek purker av MEI AS, de kjøper nye rekrutteringspurker fra tredjepart utenfor konseptet (Mørk Eek opplyser at han selv har noe egenrekruttering i tillegg), betaler fortsatt purkeleie til MEI AS (for de første purkene de mottok ved oppstart), selger sin smågris til Hampshire AS og noe også til Fatland. Videre kjøper de tre produsentene fôret fra MEI AS samt konsulenttjenester til en verdi av 7 500 kroner per kvartal (30 000 kroner per år) av MEI AS. I følge mail av 30.08.05 fra Mørk Eek har MEI AS nettopp sluttet med å selge konsulenttjenester på grunn av at de har registrert «kritikk mot avtalene». Mørk Eek benyttet selv grisehuset på Taralrud til griseproduksjon før han flyttet inn i den nye driftsbygningen MEI AS oppførte på fraskilt tomt på Mørk. 11

2.4.3 Oppfôring av smågris i en mellomperiode Hampshire AS kjøper all smågris fra de tre smågrisprodusentene som er nevnt over. Hampshire AS kjøper den ved tidlig avvenning på min. ca. 8 kg (lett smågris) og selger den videre blant annet til de fire slaktegrisprodusentene (se under) ved 25 30 kg (tung smågris). Det salget som ikke foregår til de fire slaktegrisprodusentene som er omtalt under går normalt via Fatland. I følge det nye regelverket for husdyrkonsesjon er ikke grisen regulert før den er over 50 kg og virksomheten i Hampshire AS er derfor i følge Mørk Eek ikke underlagt husdyrkonsesjonsgrensene. Hampshire AS driver sin virksomhet i samme driftsbygning som Mørk Eek driver sin smågrisproduksjon. Hampshire AS kunne ikke fortsatt sin oppfôringsvirksomhet i samme hus som Mørk Eek driver sin smågrisproduksjon dersom denne hadde vært underlagt konsesjonsgrensene. 2.4.4 Slaktegrisproduksjon Jan A. Torekoven (enkeltpersonsforetak), Mareno Fugespesialisten v/ Eugen M. Grødal Mørk (enkeltpersonforetak), Jan Ivar Svae Ringstad (enkeltpersonforetak), Jan Tore Skaug (enkeltpersonforetak) er alle fire slaktegrisprodusenter som kjøper inn «tung smågris» fra Hampshire AS og selger ferdig oppfora slaktegriser til slakteriet Fatland. Videre kjøper Torekoven og Grødal Mørk fôret fra MEI A/S samt konsulenttjenester til en verdi av 30 000 kroner per år. I følge mail av 30.08.05 fra Mørk Eek har de imidlertid nå altså avsluttet salget av konsulenttjenestene. 2.4.5 Dyreflyt Omtalen av dyreflyt er basert på opplysninger fra Mørk Eek og FM, jf vedlagte referat. Figur 2.2 viser dyreflyten i konseptet og sier ikke noe om eierforholdene som er vist i figur 2.1. Alle bokser i figuren utgjør egne rettssubjekter og er registrert i foretaksregisteret med egne organisasjonsnummer. MEI A/S Stilt kapital tilgjengelig ved kjøp av purker ved oppstart Mørk Eek Smågrisprodusent Svein Engebretsen Smågrisprodusent Moaddab Smågrisprodusent Hampshire A/S Oppfôring av lett slaktegris utenfor konsesjonsregelverket Torekoven Slaktegrisprod. Grødal Mørk Slaktegrisprod. Ringstad Slaktegrispr. Skaug Slaktegrisprod. Fatland Slakteri Figur 2.2 Skisse av dyreflyten i konseptet 12

Nærmere om de ulike nivåene i figuren: 1. nivå: MEI AS leier ut purker til smågrisprodusentene. 2. nivå: Smågrisprodusentene produserer smågris og kjøper selv nye purker (vedlikeholder MEI AS sin «stambesetning»). 3. nivå: Hampshire kjøper lett smågris og selger tung smågris til slaktegris produsentene. 4. nivå: Slaktegrisprodusentene kjøper tung smågris og fôrer disse fram til slakt. 5. nivå: Slakteriet kjøper slaktet. 2.4.6 Arbeidskraft Mørk Eek har ansatt røkter fra Latvia og arbeider en del i grisehuset selv (er i Latvia om lag annenhver uke). Svein Engebretsen har eget selskap som driver med transport. I følge Mørk Eek har Engebretsen en fast ansatt røkter fra Latvia, Hamon Fabio Moaddab har en deltidsansatt røkter fra Latvia, men jobber også selv. Moaddab er tidligere ansatt i MEI AS. Torekoven har en deltidsansatt røkter fra Latvia, men jobber også selv i grisehuset. Grødal Mørk er tidligere ansatt i MEI AS og er i slekt med Mørk Eek. Grødal Mørk har mye hjelp av andre i familien til å stelle grisene siden han driver selvstendig virksomhet innenfor fugearbeider. Det er i følge Mørk Eek kun 1 2 timers jobb per dag i gjennomsnitt. Ringstad og Skaug står selv for det daglige arbeidet i grisehuset, driver på eget bruk og kjøper ikke fôret fra MEI AS. Disse synes derfor å ha en svakere tilknytning til konseptet enn de øvrige aktørene som er nevnt. Alle disse opplysningene er basert på samtaler med Mørk Eek, jfr vedlagte referat. I forbindelse med kontrollbesøk fra FM med flere har Mørk Eek ved en anledning møtt for Torekoven. For øvrig har de nevnte produsenter som har egne ansatte Latviere latt seg representere gjennom sine Latviske røktere. Enkelte av konseptdeltakerne har vist myndighetene til Mørk Eek når de har fått varsel om kontroll. De ulike konseptdeltakerne står alle som egne arbeidsgivere med arbeidsgiveransvar. I følge Mørk Eek kan imidlertid MEI AS være behjelpelig med avløsere om det trengs hos noen av konseptdeltakerne og det hender derfor at røkter ansatt hos MEI AS eller hos andre selskaper/foretak utfører avløserarbeid hos andre av konseptdeltakerne, jf. omtalen av dette i vedlagte referat. 2.4.7 Konsulenttjenester mm MEI AS selger konsulenttjenester til alle konseptdeltakere via et edb-basert analyseprogram (Agrosoft) som nyttes til å gi råd om fremtidig produksjon. Slik vi forstår det kan dataverktøyet nyttes til planlegging og styring av produksjonen. Inkludert er også tre besøk av dansk veterinær per år. Dette betaler hver deltaker 7 500 kroner per kvartal for uavhengig av type og omfang av produksjonen. Som nevnt har altså Mørk Eek meldt per mail av 30.08.05 at disse avtalene opphører. Mørk Eek leier ut traktortilhenger og traktor til frakt av griser. 2.4.8 Fôrproduksjon MEI A/S har produsert fôr siden 1999 og selger fôr til de nevnte smågrisprodusenter, to av slaktegrisprodusentene (Torekoven og Grødal Mørk) samt til Hampshire A/S. Disse benevnes senere som konseptdeltakere. Denne benevnelsen brukes av rent praktiske årsaker og er ikke ment som noen indikasjon på at samarbeidet er i strid med husdyrkonsesjonsregelverket. 13

14

3 Vurdering av driftsmessig og eiermessig samordning 3.1 Vurderingsgrunnlag Vurderingsgrunnlaget finner vi i regelverket knyttet til husdyrkonsesjon. Formålet med lov av 16.01.04 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjon er som følger: «Lovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent.» I vurderingen av konseptet er det viktig å ha dette som utgangspunkt. I lovens 3 heter det at «Dersom to eller flere konsesjonsregulerte produksjoner har felles eierinteresser, inntrer konsesjonsplikt dersom det samlede produksjonsomfang overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Det samme gjelder dersom to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon. Dersom den samlede produksjonen på samme eiendom overskrider grensen for konsesjonsfri drift, inntrer konsesjonsplikt. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om konsesjonsplikten etter første ledd.» I departementets forskrift er det ikke sagt noe mer utdypende om samarbeidsbestemmelsen. Her har imidlertid departementet skaffet seg en mulighet for å utdype loven. 15

I Rundskriv 28/2005 fra SLF derimot er husdyrkonsesjonsregelverket presisert blant annet når det gjelder graden av samarbeid som tillates før det er snakk om integrert produksjon eller «økonomisk interess» som er det begrepet som nyttes i loven: «De momenter som skal vektlegges i vurderingen, er blant annet graden av felles økonomi, arbeidsinnsats, driftsopplegg, maskinpark, felles fôrinnkjøp, foretakhaverens bosted og økonomiske interesser i samme produksjon. Bare ett av momentene kan være tilstrekkelig til å konstatere ulovlig samarbeid, men dette avhenger av graden.» I rundskriv 28-2005 fra SLF er det sagt følgende om fortolkningen av regelverket: «Bonde A og bonde B som begge driver konsesjonsregulerte fjørfeproduksjoner. Bonde A arbeider og er avløser for B 365 dager i året, de kjøper fôr sammen, bonde A har anvisningsmyndighet over konto til bonde B, de eier flere maskiner sammen, bonde B bor ikke på gården sin, bonde A sørger for at produksjonen blir levert. Dette eksemplet er et klart samarbeidstilfelle som er i strid med husdyrkonsesjonsregelverket. Omfanget av inntekt av arbeidet på den konsesjonsregulerte produksjonen, samt omfanget av egen og innleid arbeidsinnsats er to viktige momenter ved en vurdering av om ulovlig samarbeid kan konstanteres Konsesjonsplikten knyttes til økonomisk interesse om produksjonen. Dette innebærer for eksempel at en økonomisk interesse gjennom utleie av produksjonslokaler ikke rammes. Leiekontrakt og husleie bør likevel sjekkes for å vurdere om utleieforholdet er reelt.» I rundskrivet er det altså ramset opp en rekke viktige spørsmål som skal inngå i en vurdering av hvorvidt det foreligger eiermessig og driftsmessig samordning i strid med regelverket. Det er med bakgrunn i dette regelverket konseptet skal vurderes. 3.2 Tidligere vurderinger gjort av FM i Østfold og SLF i forbindelse med produksjonstilskudd I brev av 02.07.04 fra Mørk Eek sin advokat Ann Gunn Edvardsen i advokatfellesskapet Wessel klager Mørk Eek over FM i Østfold sitt vedtak av 07.06.04 om avslag på søknader om produksjonstilskudd. I dette brevet heter det blant annet følgende om økonomisk interesse: «Alle nevnte er egne rettssubjekter, registrert i Foretaksregisteret og merverdiavgiftsregisteret med egne organisasjonsnummer. Alle har egne adskilte regnskaper, egen økonomifunksjon og driver for egen regning og risiko. Hvert selskap har sine bankkonti, sine leverandører, sine kunder mv., og operer på egne vegne i forhold til innkjøp, både av varer og tjenester, betaling av husleie osv. Regnskapsføringen er satt bort til ekstern regnskapsfører.» «Det er således ingen grad av felles økonomi. Fylkesmannens vurdering må her bygge på feil grunnlag.» 16

Når det gjelder driftsopplegget fremsettes følgende: «Driftsopplegget» er det neste moment fylkesmannen lister opp, uten mer konkretisering. Det er ikke noe felles driftsopplegg de 4 nevnte aktører har. De har hver sin næringsvirksomhet knyttet til forskjellige lokaliteter. De handler med hverandre på kommersielle vilkår.» Klagen gjelder vedtak av 02.12.03 om stopp av utbetaling av produksjonstilskudd til Mørk Eek, Svein Engebretsen og Jan A. Torekoven for søknadsomgangen 20. januar 2003. Begrunnelsen for vedtaket var mistanke om ulovlig samarbeid mellom foretakene til Mørk Eek, Svein Engebretsen og Jan A. Torekoven. Det opprinnelige vedtaket ble påklaget 19.12.03 og denne klagen ble av FM oversendt til SLF den 27.01.04. I brev av 17.03.04 ba SLF FM om å vurdere saken på nytt og sluttføre behandlingen. Dette ble altså gjort i vedtak av 07.06.04. I saken om produksjonstilskudd fikk altså Mørk Eek, Svein Engebretsen og Jan A. Torekoven medhold i sin klage hos SLF. Etter den tid har Moaddab startet opp smågrisproduksjon på gården Taralrud der Mørk Eek tidligere drev griseproduksjon. I tilegg til Torekoven har nå også Grødal Mørk etablert slaktegrisproduksjon. For øvrig tar datterselskapet Hampshire AS nå i mot all smågrisen og selger den videre til nevnte slaktegrisprodusenter. I sitt omgjøringsvedtak av 11.04.2005 sier SLF blant annet at; «Etter en samlet vurdering av alle de overfornevnte forhold er vi kommet til at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at foretakene til Mørk Eek, Engebretsen og Torekoven i realiteten ble drevet som en stor enhet. Vi finner det ikke tilstrekkelig dokumentert at det i tidsrommet som gjelder søknadsomgangen 20. januar 2003, 20 august 2003 og 20. januar 2004 har vært hentet ut stordriftsfordeler i større grad enn det som samsvarer med intensjonen med differensieringen av tilskuddsatsene. Det er ikke tilstrekkelig dokumentert at Engebretsens foretak var drevet på en slik måte at det inngikk i et driftsfellesskap med Torekoven og Mørk-Eek sine foretak som også søkte tilskudd til husdyr. Vi gjør oppmerksom på at driftsfelleskapsvurderingen er en vurdering som må gjøres løpende.» Vi ser av sitatet i omgjøringsbrevet som gjaldt saken til Svein Engebretsen, at SLF fokuserer sterkt på det de oppfatter som utilstrekkelig dokumentasjon fra FM sin side. Det er således sentralt i hvilken grad det er mulig å dokumentere graden av integrert drift. I dette spørsmålet må myndighetene foreta en avveining mellom terskelen for tilstrekkelig dokumentasjon og hva som er praktisk mulig etter hvert som de skaffer seg erfaring med praktisering av regelverket. Formålet med husdyrkonsesjonsloven sett opp i mot et ønske om å redusere kostnader i produksjonen gjennom økt grad av samarbeid, blir her en sentral avveining. LMD har som nevnt gjennom lovens 3 forbeholdt seg muligheten til å konkretisere regelverket. Konseptet har altså utviklet seg i den forstand at flere aktører nå deltar. Vi har i vår vurdering konsentrert oss om husdyrkonsesjonsregelverket og ikke vurdert saken nærmere i forhold til produksjonstilskuddsregelverket. I forhold til produksjonstilskuddsregelverket er det sentrale spørsmålet hvorvidt det foreligger et samarbeid som gir grunnlag for å ta ut stordriftsfordeler, som strukturen i tilskuddsatsene er ment å kompensere for, eller ikke. I forhold til husdyrkonsesjonsregelverket er formålet om å spre produksjonen på flere enheter sentralt. Loven og rundskrivet er restriktivt til et for tett samarbeid siden det meget lett kan undergrave selve formålet med loven. 17

3.3 Eiermessig og driftsmessig samordning, etablering av felles økonomi Uttrykket felles økonomi dekker forhold hvor den enkeltes økonomiske interesse i en vesentlig grad er knyttet til fellesskapets eller andre aktørers aktiviteter. Etter vår vurdering kan graden av felles økonomi derfor indikeres ut fra hvorvidt risikoen bæres av den enkelte part, eller i fellesskap. Dersom risikoen deles i fellesskap, vil vi også forvente å se at det foregår overføringer mellom selskapene som bærer preg av godtgjørelse for risiko som regel i form av fortjeneste, og ikke kun godtgjørelse for enkeltstående tjenester til realistiske priser. Hvis en utleier av driftsutstyr i realiteten er den som bærer hele risikoen for resultatene i leietakervirksomheten, må det forventes at leien av driftsutstyret normalt settes høyere enn normal markedsleie dersom leieforholdet, i mangel av formelt eierskap til driften, er eneste kanal for å overføre fortjeneste mellom enhetene. Videre vil omfanget av de samlede leieforhold mellom to selskaper i sum avgjøre om den enkelte enheten kan anses som en selvstendig økonomisk enhet. Dersom en leietager leier alle driftsmidler fra en utleier, uten at leietageren hefter med ekstra egenkapital utover driften eller i form av for eksempel stor arbeidskapital for oppfyllelse leiekontraktene, er det i realiteten utleier som sitter med hele den negative finansielle og eiermessige risikoen for driften i selskapet. Det er da naturlig at kompensasjonen for manglende sikkerhet for oppfyllelse av leiekontraktene kan sees av leienivået. En rekke transaksjoner er etablert mellom de ulike deltakerne i selskapet der pengeflyten naturlig nok går motsatt vei av dyreflyten, nemlig fra slaktegrisprodusentene og mot MEI AS. Nivået på den årlige purkeleien kombinert med at smågrisprodusentene selv kjøper inn nye purker, kan indikere en overføring av risiko og flytting av fortjeneste. 3.3.1 Deling av risiko Vi har sett at konseptet benytter leieforhold til viktige aktiva som går ut over det som normalt ville forventes dersom alle deltagere var fullt ut selvstendige enheter. Det viktige spørsmålet er etter vår vurdering imidlertid om og i hvilken grad leieavtalene innebærer godtgjørelse for forretningsrisiko utover hva som normalt må forventes å ligge i en leiekontrakt. Alle leieforhold vil normalt påføre både leietaker og utleiere en risiko, spørsmålet er her om risikooverføringen går utover det som kan forventes i et normalt leieforhold og dermed kan sammenlignes med overføring av eierrisiko. Det er to leieforhold vi i denne omgang har hatt anledning til å vurdere. Det ene er leieforholdet til purker (inkludert inventar og fôrutstyr) som kun gjelder smågrisprodusentene, det andre er leieforholdet til driftsbygningene som også gjelder to av de fire slaktegrisprodusentene. I begge tilfeller virker leieforholdet ikke å være en naturlig følge av virksomhetens art. I førstnevnte tilfelle dreier forholdet seg egentlig om finansiering av purkebesetning, i det andre tilfellet om erstatning av et naturlig direkte leieforhold med et indirekte leieforhold via MEIs leie og framleieavtaler. Gjennom både å være finansiør av sine konseptdeltagere og fremleier, har MEI AS uten tvil påtatt seg en risiko på andre deltageres vegne som går utover den risiko som normalt kan forventes å følge av et rent driftsmessig samarbeid. Det kan være grunn til å stille spørsmål om hvorfor et selskap skal ta på seg slik risiko uten å få betaling for det. Alle konseptdeltakerne driver i følge Mørk Eek for egen regning og risiko. Dette innebærer slik vi ser det en påstand om at alle overføringer mellom selskapene gjenspeiler reelle kostnader og ikke overføring av fortjeneste. Det er like fullt et spørsmål om omfanget av gjenværende risiko for deltagerne og om risikoen er overført til en part i kon- 18

septet, dvs. MEI AS i en slik grad at dette må betegnes som eiermessig og økonomisk samordning i strid med regelverket. I tillegg til en diskusjon omkring risiko i den enkelte kontrakt, er det relevant å vurdere summen av transaksjoner for leie og tjenesteytelser mellom de ulike aktørene i konseptet og investeringsselskapet MEI AS. Mot at de unngår betydelige investeringer, må de i stedet betale betydelige beløp i året i leie av driftsbygninger og produksjonsutstyr. Figur 3.1 er ment å illustrere summen av transaksjoner i konseptet. OHME (Lønn og utbytte) SE (Lønn og utbytte) MEI Hampshire A/S OHME SE Moaddab JET GM JIS R J T S Figur 3.1 Oversikt over transaksjoner i konseptet Figur 3.1 viser en oversikt over enkelte transaksjoner i konseptet. Pilene indikerer at det foregår betaling fra produsentene og over til aksjeselskapene for leie av driftsbygninger, purker og produksjonsutstyr, kjøp av fôr og kjøp av konsulenttjenester. Videre at eierne av aksjeselskapene har mulighet til å ta ut lønn og utbytte fra selskapene i tillegg til å ta risiko for deltakerne i konseptet gjennom sitt aksjeselskap MEI AS. På denne måten er det etablert et konsept med mulighet for å flytte en betydelig andel av det reelle driftsoverskuddet over til eierne av MEI AS. I forrige figur (figur 2.2) er dyreflyten i systemet beskrevet, mens eierforholdene til selskapene i konseptet er beskrevet i figur 2.1. 3.3.2 Sentralisering av investeringer og risiko prising av kapital På spørsmål om hvorfor MEI AS var etablert svarte Mørk Eek, jf vedlagte referat: «MEI AS har blant annet til hensikt å utøve investeringsvirksomhet i eiendom, aksjer og annet. Blir det bygget en produksjonsbygning for svin blir denne investeringen utført her og videre utleid, på lignende måte som andre leier ut lager og forretningslokaler.» På spørsmål om hvorfor MEI AS leier driftsbygninger og fremleier disse til et antall produsenter av hhv smågris og slaktegris, svarte Mørk Eek, jf vedlagte referat: «Som for øvrig også fremgår av SLF sitt vedtak av11.04.05 prøver MEI å selge inn et konsept der det er mulig å kjøpe fra; leie av bygning, fôr samt smågris gjennom Hampshire AS. Alt på vanlige kommersielle vilkår. På denne måten blir det enklere for nye produsenter å etablere seg. De slipper å fremskaffe kapital for å bygge/renovere produksjonslokalet og kan videre dra nytte av den erfaringen MEI AS sitter med for å unngå mulige feil..» 19

For å vurdere om det foregår overføringer som kompenserer for risiko utover risiko som vanlig utleier, er det interessant å vurdere størrelsen på leien i forhold til hva driftsbygningene alternativt vil kunne kaste av seg og om det er noen forskjell i leiepris for driftsbygningen på leie og framleie. Produksjonsutstyret vil naturlig komme i tillegg og kan være problematisk å verdsette. Det er imidlertid klart mulig å sette opp kalkyler i forhold til hvilken investeringskostnad utstyret representerer. Det har i dette prosjektet ikke vært rom for dette. Leie av driftsbygninger og produksjonsutstyr kan representere reelle verdier, men også elementer av flytting av overskudd fra produsentene og over til MEI AS. Dette overskuddet må igjen ses i forhold til at produsentene har unngått risiko og prioriterer å betale en pris for dette. Det er vanskelig også etter å ha gått igjennom utvalgte transaksjoner å si om det er «riktige» priser som benyttes ved transaksjonene. Så langt vi kan se er det imidlertid ikke stilt noen tilleggssikkerhet for oppfyllelsen av leiekontraktene fra leietakers side. Det betyr at det er sannsynlig at en stor del av den forretningsmessige risikoen for driften ligger på utleiers hånd. Konseptet gir lavere kapitalbehov og, i tråd med intensjonen, mindre risiko for enkeltpersonsforetak som starter opp med smågrisproduksjon. MEI AS tar investeringen i driftsbygning inkludert restaurering og fôrutstyr. MEI AS kjøper inn purker ved oppstart av produksjonen. Kapitalbehov og risiko flyttes til investeringsselskapet. For Mørk Eek og Engebretsen som eier MEI AS er dette en måte å redusere risiko på og i tillegg oppnå lavere priser på for eksempel bygningstjenester. Også for de øvrige konseptdeltakerne (Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk), som i motsetning til Mørk Eek og Engebretsen ikke selv er eiere i MEI AS, innebærer dette at terskelen for å etablere smågrisproduksjon eller slaktegrisproduksjon blir lavere. De slipper å investere i eiendom og driftsbygning, noe som er svært kapitalkrevende. På den annen side pådrar de seg betydelige løpende utgifter. For å ta Moaddab som eksempel betaler han for det første en årlig leie for driftsbygningen på 160 000 kroner per år. Dersom Moaddab kan gå konkurs og kun hefte med resultatet av driften uten at han har stilt ekstra egenkapital eller garantier bak, er det åpenbart slik at store deler av den økonomiske risikoen bæres for ham av andre, det vil si MEI AS. Vi har ikke dokumentasjon for at slike garantier foreligger, og har derfor begrenset oss til å se på leienivåene alene. Videre betaler Moaddab som smågrisprodusent i konseptet en årlig purkeleie på 1.800 kroner per purke per år. Dersom vi tar utgangspunkt i Handbok for driftsplanlegging 2005/2006 der pris per bedekt avlspurke er oppgitt til 4 500 5 000 kroner (prisen på ubedekt ungpurke ligger på 2 400 2 900 kroner), innebærer dette en kostnad til kapitalbetjeningen på 36 40 prosent. Dette er en ren kapitalkostnad siden smågrisprodusentene selv kjøper inn nye avlspurker løpende og ved avslutning av leieforholdet skal levere avlspurker i godt hold tilbake til utleier. Kostnaden skal derfor ikke dekke noe avdragselement. Ved 80 purker per år gir dette en utgift på 144 000 kroner. I tillegg må Moaddab altså kjøpe inn alle rekrutteringspurker selv da dette ikke inngår i purkeleien fra MEI AS. Utgiften på 144 000 kroner blir derfor å sammenlikne med en ren kapitalutgift. Innkjøp av 80 purker kan koste i størrelsesorden 400 000 kroner per år. Inventar og fôrutstyr ligger inne i samme kontrakt som purkeleien, men uten at det er satt noen pris på dette utstyret. Hvorvidt betaling for dette er bakt inn i purkeleien står det ikke noe om. I tillegg foreligger det egne leiekontrakter på driftbygningene som smågrisprodusentene leier av MEI AS. Vi mener det hadde vært mer nærliggende med egne kontrakter for inventar og fôrutstyr, eventuelt at inventar og fôrutstyr utgjorde en spesifisert del av de egne kontraktene for leie av driftsbygninger. Dette hadde gjort leieforholdet mer oversiktelig og lettere å vurdere om prisingen av objektene er reell eller ikke. I følge Mørk Eek plikter altså smågrisprodusentene å levere det antall purker som MEI AS initielt har kjøpt til smågrisprodusentene tilbake ved opphør av produksjonen. 20

Leiekontrakten som i tillegg til avlsdyr også omfatter inventar og fôrutstyr sier følgende uspesifisert om dette i pkt. 10 Tilbakelevering: «Leietakeren skal levere leieobjektet eller tilsvarende, tilbake i samme stand som ved overtagelsen.» Leieforholdet er med andre ord å betrakte som en lånefinansiering av purkebeholdningen, med udefinert løpetid, avdragsfrihet og tilbakebetaling av hele lånebeløpet (i form av en frisk purkebeholdning) ved leieforholdets avslutning. Frem til august 2005 har Moaddab i tillegg betalt 30 000 kroner per år for konsulenttjenester fra MEI AS. Samlet gir disse tre postene (husleie, kapitalgodtgjøring for første purkekjøp og konsulenttjenester) en utgift for Moaddab på 334 000 kroner per år. Trekker vi ut konsulenttjenestene får vi en årlig kapitalutgift for Moaddab på vel 300 000 kroner per år. Med et dekningsbidrag i smågrisproduksjonen (29 kilos smågris) på Østlandets flatbygder på 4 971 kr per årspurke (1 årspurke = 0,7 konsesjonspurke) gir dette et dekningsbidrag på 397 680 kr for 80 årspurker (kilde: NILFs Dekningsbidragskalkyler Østlandets flatbygder 2004/2005). I NILF notat 2005-2 «Hvorfor er noen så svinaktig gode?» fant man noe høyere dekningsbidrag, men med betydelige variasjon mellom ulike produsenter. Dette skal dekke kostnader til kapital og arbeidsinnsats. Smågrisprodusentene i dette konseptet selger altså lett smågris på 8 10 kg (og ikke 29 kilos smågris) og vil kunne ha lavere dekningsbidrag siden de tar hånd om en mindre del av produksjonssyklusen enn normalt for smågrisprodusenter i Norge. De årlige kapitalutgiftene på vel 300 000, der arbeidskostnader ikke er inkludert, fortoner seg derfor som meget høye. Moaddab har fortsatt fulle kostnader selv knyttet til både innkjøp av purker og fôr samt øvrige variable kostnader som følger med denne produksjonen slik som veterinærtjenester, flis osv. Det har ikke vært satt av tilstrekkelig med ressurser i dette prosjektet til å foreta regnskapsanalyse av for eksempel Moaddab sin drift, men det kan synes som om utbetalingene til MEI AS innebærer at Moaddab sitter igjen med et beskjedent overskudd fra sin griseproduksjon. 3.3.3 Arbeidsdeling i produksjonen gjennom å samle oppfôring av smågris i Hamsphire AS Når slaktegrisprodusentene i konseptet kjøper inn smågris gjør de dette fra Hampshire AS selv om det ikke foreligger noen skriftlig avtale om at de er forpliktet til å gjøre det. Dette gjør altså at en del av verdiskapningen og arbeidet med oppforing av grisen fra smågris til ferdig slaktegris flyttes til selskapet. Fortjeneste fra dette vil avhenge av til hvilken pris Hampshire kjøper inn lett smågris og til hvilken pris Hampshire selger tung smågris. Det vil kunne være av interesse å undersøke og sammenlikne disse prisene med sammenliknbare priser hos andre foretak som kjøper smågris og selger lett slaktegris. Dersom det benyttes avvikende priser kan dette bidra til at den ene av partene, for eksempel Hampshire AS sitter igjen med en større del av gevinsten enn hva som ville fulgt av mer markedsorienterte priser. Det har i dette prosjektet ikke vært rom for å undersøke dette nærmere. På spørsmål om årsaken til at Hampshire AS var etablert og hvorfor all smågris ble solgt dit og deretter videre til slaktegrisprodusenter svarte Mørk Eek, jf vedlagte referat: «Hampshire A/S har kun til hensikt å drive handel av gris for den delen som faller utenfor konsesjonsregelverket. I Norge er det hovedsakelig tre typer produsenter; smågrisprodusenter, slaktesvinprodusenter og kombinerte produsenter. I 21

22 f.eks Danmark er det utove dette også produsenter for gris 7-30 kg, som tilsvarer Hampshire sin produksjon.» Konseptet gir grunnlag for stordriftsfordeler både i smågrisproduksjonen og mellom Mørk Eek sin smågrisproduksjon og Hampshire AS sin produksjon siden den foregår i samme driftsbygning. Dessuten bidrar det til å samle mer av verdiskapingen direkte til MEI AS gjennom dette heleide datterselskapet. Det fører sannsynligvis til at det blir igjen en lavere margin per oppfort gris hos smågrisprodusentene og hos slaktegrisprodusentene, siden en del av verdiskapningen altså er flyttet til selskapet Hampshire AS. Det vil imidlertid også føre til at kapasiteten hos smågrisprodusentene blir større siden de leverer smågrisen tidligere enn normalt for smågrisprodusenter samtidig som at oppforingskapasiteten hos slaktegrisprodusentene kan bli noe større. 3.3.4 Konsulenttjenester, produksjonsstyring og arbeidskraft Også konsulenttjenester for til sammen 30 000 kroner per år per konseptdeltaker er en transaksjon det kan være vanskelig å vurdere prissettingen på. Det kan imidlertid synes noe spesielt at prisen er den samme for smågrisprodusenter og for slaktegrisprodusenter og at den ikke varierer etter produksjonsomfang. Vi har forstått FM slik at avregninger for slakt fra konseptdeltakerne er sendt til en og samme adresse for innlegging i et felles dataprogram. Dette programmet har, slik vi forstår det, vært benyttet til planlegging og styring av produksjonen til hver enkelt aktør. Vi viser til at Mørk Eek nå har meddelt at disse konsulenttjenestene nå vil opphøre. Ansatte Latviere benyttes i følge Mørk Eek kun av deres respektive arbeidsgivere som er MEI AS, Mørk Eek, Svein Engebretsen, Grisen Fabio v/moaddab samt Torekoven. Mørk Eek har i intervju vist til at MEI AS kan være behjelpelig med å skaffe avløserhjelp om det trengs. Det er uklart hva dette innebærer i praksis og hva som er omfanget av virksomheten. Også på dette punkt kan det se ut som om det er noe ulike oppfatninger hos FM og Mørk Eek. NILF har ikke gått videre inn i dette. Siden det i stor grad benyttes latvisk arbeidskraft, som så langt vi forstår er rekruttert gjennom virksomheten i Baltic Pork, må det kunne legges til grunn at Mørk Eek i stor grad bistår konseptdeltakerne i rekruttering av arbeidskraft. Også når det gjelder spørsmålet om hvorvidt røktere ansatt i MEI AS også i større omfang utfører arbeid for andre konseptdeltakere har NILF registrert ulikt syn hos FM og Mørk Eek. 3.3.5 Dyreflyt I følge Mørk Eek flyttes det ikke purker mellom de tre smågrisprodusentene. Mørk Eek hadde riktignok noen purker plassert hos Grisen Fabio v/moaddab i 2004 før Moaddab selv startet svineproduksjon. Det er i følge Mørk Eek kun avvente smågris som flyttes fra smågrisprodusenter til Hampshire og lettere slaktegris som flyttes videre fra Hampshire og ut til slaktegrisprodusentene, jf vedlagte referat. I følge opplysninger fra FM hevdes det at det foregår utstrakt flytting av avlsdyr mellom produsentene. Denne påstanden fremsettes på bakgrunn av to stedlige kontroller våren 2005, utskrift fra SLF sitt slakteregister samt søknad om produksjonstilskudd i juli samme år. Det hevdes at den endring i en av purkebesetningene som ut fra øremerker er registrert ved kontroll, ikke er riktig. Dette på grunn av at 68 av 100 purker er forsvunnet fra en måned til en annen, mens det bare er registrert slakting av 11 purker i samme tidsrom i SLF sitt slakteregister. Det understrekes videre at purkene ikke har nummer i et naturlig kronologisk forløp i «stambesetningen» og at numrene ulovlig er påført med tusj på plastikkmerkene. Vi oppfatter FM i tillegg slik at det i tillegg skjer en utnyttelse, i strid med konsesjonsbestemmelsene, av den betydelige slaktegriskapasiteten i driftsbygningen som Torekoven leier.

I følge opplysninger fra Mørk Eek driver Svein Engebretsen opptil konsesjonsgrensene, mens Mørk Eek og Grisen Fabio v/ Moaddab ligger under og vurderer å bygge ut avhengig av WTO-løsning. Når det gjelder slaktegrisprodusenter så ligger Torekoven oppunder grensen mens de andre slaktegrisprodusentene ligger noe under grensene, jfr vedlagte referat. 3.3.6 Produksjon og omsetningen av fôr Felles fôrinnkjøp er også nevnt i rundskrivet som stikkord knyttet til vurdering av om det foreligger samarbeid utover det som tillates. MEI AS kjøper ingredienser og produserer fôret til de aktørene som er benevnt som konseptdeltakere. Dette innebærer at konseptdeltakerne kjøper inn fôret fra samme leverandør samtidig som denne leverandøren er eid av to av konseptdeltakerne. Innenfor konseptet er det derfor en egen fôrproduksjon og et eget fôrsalg. Vi mener at dette, på samme måte som felles fôrinnkjøp i mer tradisjonell forstand, er relevant å vektlegge i vurderingen av om det foreligger driftsfellesskap. Samordnet produksjon og omsetning av fôr er en del av konseptet gjennom at MEI AS driver forproduksjon for salg til konseptdeltakerne. Dette er en dominerende utgiftspost i svineproduksjonen og prissettingen vil være av stor betydning for det økonomiske utbyttet. Det kan være interessant å vurdere hva MEI AS tjener per kg omsatt fôr i forhold til andre mindre bygdemøller og samtidig vurdere hva som er årsaken til de marginer som fremkommer. Også her er det mulig gjennom internprising å manipulere med fordeling av økonomisk utbytte. Dette er imidlertid ikke vurdert nærmere og i følge Mørk Eek benyttes det vanlige kommersielle vilkår. Vi har ikke holdepunkter for å mene noe annet. Sammen med andre viktige innsatsvarer til produksjonen, slik som driftsbygninger, inventar, fôrutstyr, forsikring, purker, vedlikeholdsansvar og kompetanse føyer imidlertid fôrkjøp seg inn i rekken av innsatsfaktorer som MEI AS stiller opp med til konseptdeltakerne. 23

24

4 Konklusjon I en vurdering av om konseptet rammes av samarbeidsbestemmelsen i husdyrkonsesjonsloven er følgende spørsmål sentrale, jf Rundskriv 28-2005; Graden av felles økonomi, arbeidsinnsats, driftsopplegg, maskinpark, felles fôrinnkjøp, foretakerens bosted og økonomisk interesse i samme produksjon. Etter vår vurdering kan graden av felles økonomi altså vurderes ut fra hvorvidt risikoen bæres av den enkelte aktør eller i fellesskap. Dersom risikoen deles i fellesskap vil vi også forvente å se at det foregår overføringer mellom selskapene som bærer preg av godtgjørelse for risiko som regel i form av fortjeneste, og ikke godtgjørelse for tjenester til realistiske priser. Vi viser til nærmere omtale av dette i kapittel 3.3 og 3.3.1. Slik vi ser det er driftskonseptet som sådan nå relativt godt belyst og forstått, selv om det foreligger en del påstander først og fremst om dyreflyt som vi ikke selv har hatt mulighet til å gå i dybden på og som i og for seg krever gjentatte stedlige kontroller slik FM har utført i 2005. Nedenfor presenteres konklusjoner knyttet til de ulike spørsmål som inngår i vurderingen av om samarbeidet rammes av husdyrkonsesjonsloven med tilhørende bestemmelser eller ikke. 4.1 Økonomisk og driftsmessig samordning 4.1.1 Drivkreftene bak konseptet og landbrukstilknytning Med bakgrunn i opplysinger fra FM forstår vi historikken slik at Mørk Eek og Engebretsen startet griseproduksjon i hver sin leide driftsbygning, men i regi av ett og samme selskap MEI AS. Videre at de på det aktuelle tidspunktet forsøkte å engasjere flere som deltakere i produksjonen. Etableringen av MEI AS som etter hvert ble et rent investeringsselskap, synes å være motivert ut fra et ønske om å redusere Mørk Eeks og Engebretsens personlige økonomiske risiko i forbindelse med etablering og utbygging for griseproduksjon og fôrproduksjon. I omgjøringsvedtaket av 11.04.05 fra SLF vises det til at Mørk Eek har opplyst følgende i møte med SLF (tilsvarende er gjengitt i saken til Engebretsen og til Mørk Eek): 25

26 «Via MEI får Torekoven alt han trenger til svineproduksjonen, unntatt arbeidskraft. MEI kan være behjelpelig med å skaffe avløser, men denne tjenesten er ikke del av (de) andre avtalene som er inngått mellom Torekoven og MEI. Torekoven leier driftsbygning og produksjonsutstyr av MEI. Torekoven har ikke vanlige vedlikeholdsutgifter på driftsbygning eller utstyr, opprinnelig eier av driftsbygningen har ansvar for utvendig vedlikehold og MEI har ansvar for vedlikehold av produksjonsutstyret. Torekoven kjøper de smågrisene han trenger til sin slaktegrisproduksjon av MEI. Han kjøper også det fôret han trenger til produksjonen hos MEI. Videre bidrar MEI med konsulenttjenester:..». NILF har ikke hatt tilgang til de avtaler som det vises til i dette vedtaket. Sitatet viser likevel at konseptet bidrar til at MEI AS tar på seg mange oppgaver som ellers naturlig ville ligget hos den enkelte produsent. Dette synes ikke å være en konsekvens av at allerede etablerte produsenter ønsker å kjøpe en del tjenester av selskapet heller enn å utføre dem selv. Konseptet synes derfor å være utviklet med utgangspunkt i Mørk Eek og Engebretsen sin etablering av MEI AS, som igjen har knyttet til seg flere produsenter både for produksjon av smågris men også for videre oppfôring av slaktegris. Konseptdeltakerne mangler tilknytning til jordbruk ved at de selv verken eier, leier eller bor på landbrukseiendom. Ei heller leier de selv driftsbygningen av grunneier, men indirekte av MEI AS. MEI AS har foretatt meget betydelige investeringer i restaurering av driftsbygninger hos de grunneiere som leier dem ut. De har blant annet tatt på seg å finansiere en ny driftsbygning hos en av grunneierne ved å betale leie på 2,4 mill. kroner over 10 år med markedsmessig rente for så via fremleie å leie den ut til en av konseptdeltakerne. Det er altså en bærende idé bak konseptet å avlaste konseptdeltakerne for økonomisk risiko og dette uttaler da også Mørk Eek selv, jf blant annet i sitatet over. Det betyr at konseptet tilbyr nye deltakere et engasjement med mindre risiko enn man normalt ville hatt med slik produksjon. 4.1.2 Effekter av konseptet/samarbeidet I sitatet fra SLF sitt møte med Mørk Eek, som er gjengitt over, beskriver Mørk Eek selv effektene av konseptet på en kortfattelig måte når det gjelder Torekoven. Denne beskrivelsen understøtter vurderingen av drivkreftene bak konseptet som er gjengitt over. I forlengelsen av dette, er det interessant å vurdere hvilke effekter konseptet gir for eierne av MEI AS, det vil i hovedsak si Mørk Eek selv, men også Engebretsen. Transaksjonene mellom Mørk Eek og Engebretsens aksjeselskaper og enkeltpersonsforetakene i konseptet, inkludert Mørk Eeks og Engebretsens egne enkeltpersonsforetak gir en rekke muligheter for å prise tjenester på en måte som innebærer at fortjeneste flyttes over til aksjeselskapene. Dette gjelder både for deres egne enkeltpersonsforetak og i forhold til øvrige konseptdeltakere. I tillegg har de ved etableringen av Hampshire AS sin oppfôringsvirksomhet flyttet verdiskaping vekk fra konseptdeltakerne og over til sitt heleide datterselskap. Siden to av de tre smågrisprodusentene samtidig eier MEI AS, kan dette virke hensiktsmessig dersom de har et ønske om å samle overskudd og risiko i dette aksjeselskapet. Det er da også et uttalt mål for Mørk Eek å styrke MEI AS. Konseptet medfører et meget omfattende sett av transaksjoner mellom enhetene i konseptet som går langt utover det som er vanlig i denne produksjonen. Dette skyldes delvis at det er betydelig driftsmessig samordning og at betydelige investeringer og risiko er løftet ut til et eget investeringsselskap. Således innebærer flere av transaksjonene en betydelig risikooverføring og når det gjelder purkeleieavtalen isolert - også etter vårt syn en grad av avkastningsoverføring. Konseptet gir derfor en mulighet for å samle verdiskapingen fra en mer omfattende griseproduksjon enn hva som ellers ville vært tilfelle etter husdyrkonsesjonsregelverket.

4.1.3 Vurdering av leieavtaler for driftsbygninger og for avlsdyr med mer For å fastslå om transaksjonene reelt sett kun gjenspeiler realistiske godtgjørelser eller ikke, må man vurdere innholdet i leieavtalene og grunnlaget for prisingen av tjenestene nærmere. Dette er til en viss grad gjort når det gjelder purkeleie og leie av driftsbygninger. Vi har sett på leieavtaler mellom MEI AS og smågrisprodusentene vedrørende driftsbygninger, avlsdyr, forsikring, inventar og fôrutstyr. Inventar og fôrutstyr ligger inne i samme kontrakt som purkeleien, men uten at det er satt noen pris på dette utstyret. Hvorvidt betaling for dette utstyret er bakt inn i purkeleien står det ikke noe om. Dessuten foreligger det egne leiekontrakter på driftbygningene som smågrisprodusentene leier av MEI AS. Inndelingen av objekter på de to ulike kontraktene er motivert ut fra merverdiavgiftsbehandlingen på de ulike objektene og er lite spesifikk og lite egnet som vurderingsgrunnlag av hvorvidt de oppgitte prisene er reelle eller ikke. For å gjøre en slik vurdering mulig burde prisene vært brutt ned på de enkelte objekter som inngår i kontrakten. De vurderinger som er gjort tar derfor kun sikte på å gi en viss indikasjon på om tjenestene er priset reelt. For driftsbygningene betales også en betydelig leiesum per år. Ser man leiebeløpet i forhold til investeringskostnaden ved selv å bygge tilsvarende driftsbygning er den ikke nødvendigvis høy. Forhold som kan hindre disse leietakerne i å bygge tilsvarende driftsbygning så lenge de ikke selv eier landbrukseiendom, eller ekstrakostnaden ved først å måtte kjøpe en landbrukseiendom, kan tilsi at dette er en sammenlikning med begrenset relevans for flere av konseptdeltakerne. Leieformen bidrar som nevnt til at mye av risikoen overføres til MEI AS. Det er ikke mulig å trekke bastante konklusjoner om leieprisene for bygningene. De synes relativt dyre å leie av MEI AS, mens det ser ut som MEI AS leier driftsbygningene for noe som kan synes som en pris som er nærmere gjengs leiepris i området. Imidlertid har MEI AS rustet opp driftsbygningene i større eller mindre grad, noe som gir grunnlag for å ta en høyere framleiepris siden grunneier selv, så vidt vi har forstått, ikke har vært villig til å betale noe for denne opprustingen. Dette med unntak av anlegget som Grødal Mørk produserer i. Her har MEI AS tatt på seg å nedbetale en investering som grunneier selv har foretatt på 2,4 mill. kroner over en periode på 10 år der det er lagt en markedsrente til grunn. Denne fremleier altså MEI AS til Grødal Mørk. Årlig purkeleie på 1.800 kroner i tillegg til at smågrisprodusentene kjøper inn purker selv utgjør en meget høy betaling for kapital. Det kan være en fornuftig tilpasning for Mørk Eek og Engebretsen som samtidig er eiere i MEI AS da det for disse i stor grad er snakk om internprising og et valg av hvor overskuddet skal akkumuleres. For Moaddab derimot slår det ut i betydelige kapitalutgifter (36 40 prosent rente isolert sett for purkene) som han kunne kommet langt billigere unna ved å kjøpe den opprinnelige purkebesetningen selv (nedbetalt over tre til fire år ved samme årlige utlegg som purkeleien utgjør). Han står som nevnt selv for løpende innkjøp av purker ved utrangering. Dette kan isolert sett for purkeleien sin del tyde på at Moaddab betaler en pris for denne tjenesten som ikke står i stil til dens reelle verdi. Gjennom avtaler om utleie av purker og driftsbygninger flyttes uansett risiko over i investeringsselskapet. Det hadde vært ønskelig med en mer detaljert gjennomgang også av transaksjonene og kontraktene MEI AS har med de to slaktegrisprodusentene som vi har benevnt som konseptdeltakere, nemlig Torekoven og Grødal Mørk. Det har for øvrig ikke vært mulig innenfor rammen av prosjektet å foreta noen fullstendig regnskapsanalyse av konseptdeltakerne. Dette hadde imidlertid vært ønskelig. Siden det er en rekke transaksjoner som skjer mellom produsentene og selskapene i konseptet vil det kunne være nødvendig å se alle transaksjoner i sammenheng for å få et korrekt bilde av det helhetlige økonomiske utbytte som produsentene sitter igjen med i forhold til hva selskapene sitter igjen med. Dette vil være en meget omfattende jobb og 27

kreve regnskapstall og bilag for alle involverte. Dessuten har ikke alle involverte vært med i konseptet før 2004 slik at det vil være nødvendig å benytte helt oppdaterte tall fra de involverte parter. 4.1.4 Fellesfunksjoner - driftsopplegg Det er etablert betydelige fellesfunksjoner og altså et meget betydelig sett av transaksjoner mellom konseptdeltakerne. Fram til høsten 2005 mottok samtlige konseptdeltakere konsulenttjenester knyttet til ledelse og styring av sin griseproduksjon fra MEI AS som også er behjelpelig med å skaffe avløsere. Alle avregninger ble sendt til èn og samme adresse og det ble i følge FM foretatt til dels felles innmelding av dyr til slakteriet Fatland. Fôret kjøper konseptdeltakerne også inn fra MEI AS. Fôrproduksjonen i MEI AS og salg/kjøp av fôr skjer innenfor rammen av konseptet. Alle leieforhold kanaliseres via MEI AS. Gjennom samtaler med FM og gjennom å studere konseptet har vi med andre ord fått inntrykk av at det har foregått en ikke ubetydelig grad av felles driftsledelse blant konseptdeltakerne. Også FM sine problemer med å få konseptdeltakere til selv å møte opp på kontroller, er indikasjoner på dette. Siden aktørene ikke driver jordbruksproduksjon utover selve griseproduksjonen foreligger det ikke noe utstrakt grad av maskinsamarbeid i konseptet. Mørk Eek leier imidlertid ut en traktor med tilhenger for flytting av dyr. I følge FM foreligger det konkrete transaksjoner på leie av traktor til transport av griser for Torekoven på vel 25 000 kroner inkl mva. i 2003 og på 31 000 kroner (mva ikke spesifisert) i 2002. 4.1.5 Dyreflyt FM har orientert NILF om dyreflyt. FM har vist til resultater av stedlige kontroller og utskrifter av dataregistre for å underbygge påstander om at dyr flyttes mellom aktører i systemet. Det påstås fra FM sin side at purker merkes om for å omgå kontrollene. Det er altså ulike oppfatninger av dyreflyt i konseptet mellom FM og Mørk Eek, jf vedlagte referat. Det har ikke vært mulig for NILF å gå nærmere inn i denne dokumentasjonen siden det er de stedlige kontrollene og inngående praktisk kjennskap til produksjonsformen som blir avgjørende for vurderingene på dette punktet. I følge opplysninger fra FM har Ringstad ved fylkesmannens kontroller opplyst at Eek administrerer innsett og utslakting. Vi oppfatter det altså videre slik at det ikke er uvanlig at Eek melder inn slakt også på vegne av konseptdeltakere. Av de undersøkelser som er foretatt går det frem at planleggingen og dokumentasjonen av produksjonen har vært samordnet blant annet gjennom et felles dataprogram og at avregninger for konseptdeltakerne har gått til en og samme postadresse. Dette indikerer at det er en form for felles driftsledelse i konseptet, utøvet av Mørk Eek. 4.1.6 Samlet vurdering og anbefaling Det er uklart hvor balansen går mellom det å motivere for økt grad av samarbeid og rasjonelle løsninger i forhold til ikke å komme i strid med formålet med husdyrkonsesjonsloven, som er å spre produksjonen på flere selvstendige enheter, slik at flest mulig kan ha denne produksjonen som et inntektsbidrag på egen gård. Denne grenseoppgangen er ikke klar og fullstendig i det regelverket som foreligger og det er sannsynlig at endelige grenser først vil bli klargjort gjennom mer grundige rettslige prosesser og eller gjennom presiseringer i forskriften med tilhørende rundskriv. Som det er pekt på har departementet i den nye lovteksten sikret seg en mulighet for i forskrifts form å fastsette nærmere regler knyttet til samarbeid. Selv om regelverket ikke krever at driftsmessig og økonomisk/eiermessig samordning skal betraktes som selvstendige krav som begge må være oppfylt, mener vi det er grunn til å legge vekt på at driftsmessig samordning vanskelig kan finne sted uten en 28

vesentlig grad av samordning av økonomi og risikohåndtering. Dersom en på grunnlag av det materialet som er gjennomgått ovenfor skal kunne trekke en klar konklusjon, mener vi derfor at det er grunn til både å vektlegge den driftsmessige og den økonomiske siden av driften. Saken dreier seg om å identifisere grensen for akseptabel samordning og måle konseptet mot denne. Etter NILFs vurdering står man i denne saken overfor omfattende driftsmessig samordning støttet opp gjennom økonomiske relasjoner som synes å innebære en vesentlig grad av risikooverføring. Vår vurdering, med forbehold om at det foreligger mer omfattende sikkerhetsstillelser fra konseptdeltakernes side, er at leieforholdene har karakter av betydelig økonomisk samordning og risikooverføring fra konseptdeltakerne/driverne til investeringsselskapet MEI AS som en slags «felles eier». Konseptet kan derfor ikke sies å være på trygg avstand fra de begrensninger som settes av regelverket. Regelverkets begrensninger er imidlertid ikke presise og alle de faktiske forhold vedrørende spesielt den økonomiske samordningen i konseptet, heller ikke endelig fastslått. Uansett hvordan den driftsmessige samordningen blir å anse i forhold til regelverket, kan vi slå fast at det foregår betydelig grad av risikooverføring fra aktørene til MEI AS. Uavhengig av hvordan denne risikooverføringen er priset, jf usikkerhet omkring prising av utvalgte transaksjoner som leie av purker og driftsbygninger, innebærer dette at risikooverføring faktisk skjer i et betydelig omfang. Vi mener derfor at saken er godt opplyst og at det foregår betydelig grad av risikooverføring, som innebærer at det foreligger økonomisk interesse i samme produksjon. Videre at det foreligger betydelig grad av fellesfunksjoner i driften. FM har slik vi ser det et tilstrekkelig faktisk grunnlag for å fatte vedtak i saken. Det er imidlertid også en mulighet å gå i dialog med aktørene i konseptet med formål å bringe det på trygg grunn i forhold til regelverket. Det er fylkesmannen som må forestå de nærmere juridiske vurderingene i saken i forhold til regelverket. Uansett bør saken bringes opp på et høyere nivå av hensyn til en avklaring av hvor grensene i regelverket går i forhold til denne konkrete saken. Dette vil kunne være av interesse også for øvrige Fylkesmenn og for lovgiver. Selv om det alltid vil være behov for å tolke regelverket i forhold til ulike konkrete saker som oppstår, bør det samtidig være et mål at utviklingen på området er i tråd med regelverkets intensjoner og aktuell politikk. 29