OPPDRAG Lientunet - Radonrådgivning OPPDRAGSNUMMER 21523001 OPPDRAGSLEDER Jan Erik Samdal Straume OPPRETTET AV Jan Erik Samdal Straume DATO Radonrådgivning for Lientunet omsorgsbolig Generelt Sweco Norge AS er engasjert av Kvinnherad kommune for å utrede tiltak for å senke radonkonsentrasjon i boliger ved 14 leiligheter, fordelt på 5 hus i Lientunet omsorgsboliger. Befaring ble utført i ledig leilighet 21. mars 2016 med undertegnede, Bjørn Røssland IKT/HMT ansvarlig for bygg og eiendom ved Kvinnherad kommune, og vaktmester for Lientunet. Radon er en edelgass og et resultat fra jordens kjernekraftverk. Uran i grunnen brytes naturlig ned til bly, hvor radongass er et av de trinnvise nedbrytningsstadiene. Denne gassen siver opp fra grunnen til overflaten, og inn i bygninger gjennom sprekker og luftstrømmer gjennom gulvet. Radonkonsentrasjonen er målt til høye verdier flere steder i Rosendal, dokumentert av Norges geologiske undersøkelses radonkart (NGU), vist nedenfor. Basert på landskapet i dalen, og resultat fra målinger i leiligheten, kan det antas en høy konsentrasjon av radon i grunnen. -14 S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Telefonnummer +47 55 27 50 00 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo J a n E r i k Sa md al St r au me Fagsjef Bygningsfysikk Sivilingeniør, Msc. Mobil +47 975 04 898 janeriksamdal.straume@sweco.no 1 (6)
Måleresultat fra Radonlab Tidligere målinger med sporfilm i 2013 viser at samtlige leiligheter har verdier over både tiltaksnivå og øvre grense i regelverket for bygninger. Regelverket teknisk forskrift 2010 stiller krav til at det skal gjøres tiltak om målte verdier er over 100 Bq/m3, og målte verdier skal ikke overstige 200 Bq/m3.Typiske tiltak for å innfri dette, er å benytte radonmembran i gulv og installere radonbrønn i grunn for ventilering ved behov. Målingsresultatene tilsier at det bør iverksettes tiltak så snarlig som mulig, i samtlige leiligheter, ved Lientunet omsorgsboliger. Tabell 1. Resultat fra målinger utført av Radonlab i 2013 Leilighetsnummer Årsmiddel [Bq / m 3 ] Øvre radonkonsentrasjon [Bq/m 3 ] Stue Soverom Stue Soverom 41 1772 1208 2329 1587 43 596 407 784 535 45 553 569 727 748 47 215 183 282 241 49 529 467 695 614 51 1388 1381 1825 1815 53 164 141 215 186 55 289 341 380 448 57 453 403 595 530 59 191 364 251 478 61 105 127 138 167 63 101 175 133 230 65 377 654/228 [1] 496 860/299 [1] 67 97 242/300 [1] 128 394/318 [1] 69 97 121/72 [1] 128 159/96 [1] [1] Måling i 2. etasje Anbefalte tiltak Basert på observasjon ved Lientunet omsorgsboliger, og dialog med driftspersonell, anbefales det en trinnvis utbedring av radonkonsentrasjonen basert på ledig leilighet nr. 69. Det er målt høye verdier av radonkonsentrasjon, og det kan bli behov for flere tiltak. De andre bygningene har en tilsvarende utforming, og anbefalte løsninger vil derfor være gjeldene for samtlige bygninger. Forskjellig romutforming kan påvirke plassering av løsninger, dette vurderes fortløpende i dialog med utførende og beboere. 2 (6)
Figur 1. Forklarende figur for hvordan radon kommer inn i bygningen Trinn 1 - Tetting av gulvkonstruksjonen. Det er i dag lagt et sveiset gulvbelegg i leilighetene. Et slikt belegg sikrer en viss lufttetthet så lenge det er få sprekker og overganger. For å sikre overganger mot yttervegger og skillevegger, bør listene langs veggen løsnes forsiktig. Om det er en klaring til veggen bør det tettes ved hjelp av en elastisk fugemasse som strykes mot underlaget før listen remonteres. Bilde 1. Gulvbelegg i dagens leilighet Bilde 2. Gulvbelegg mot innvendig skillevegg. 3 (6)
Trinn 2 - Ventilering av grunnmassene ved hjelp av radonbrønn. Dette senker trykket i grunnen under bygningene, og reduserer dermed radontransport inn i bygningene. Bygningene er fundamentert på ringmur med gulv på grunn. Dette gjør det lite aktuelt å kjerneborre i ringmuren for å sette inn rør med ventilering. Mest sannsynlig vil dette røret treffe isolasjonen i gulvet, ikke det antatte pukk-laget under. Det er av denne grunn mest relevant med radonbrønn som installeres midt i hver bygning for best effekt. Det kjerneborres et hull med omtrent samme diameter som røret. For leiligheter inntil 110 m 2 gulvflate, er det tilstrekkelig med et rør med 125 mm. diameter. Røret monteres i tilstrekkelig dybde til å få god kontakt med pukklaget under gulvet, og tettes det mot gulvbelegget med egnet mansjett. Når det er ferdig kjerneborret, bør det undersøkes hvilke masser huset er bygget på for å dimensjonere viftens effektbehov. I de fleste tilfeller er en vifte på 50-100 W tilstrekkelig. Viften bør utstyres med hastighetsregulering i faste trinn, for å unngå unødvendig motorstøy. Det bør helst velges en støysvak vifte innkapslet i et lydisolert kammer. Husk også gummimansjetter mellom kanal og vifte for å unngå at vibrasjonsstøy forplanter seg i bygningen. Figur 2. Sintef Byggforsk 701.706. Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Plassering av vifte. 4 (6)
Figur 3. Forslag til plassering av radonbrønn med føring ut av leiligheten, avhengig av romløsning. Mer omfattende tiltak Om de ovenstående tiltakene viser seg å ikke være tilstrekkelig for å redusere radonnivå til et akseptabelt nivå, anbefales det ytterligere tiltak: Trinn 3- Økt luftomskiftning i bygningene. Ved å øke luftomskiftningen i bygningen kan man tynne ut radonkonsentrasjonen i inneluften. I dag er bygningen brukt av beboere som lufter lite på vinterstid. For å sikre god utlufting, og unngå unødvendig varmetap fra denne utluftingen, bør det etableres balansert ventilasjon med varmegjenvinner. Bygningenes utforming tillater etablering av et sentralt anlegg. Det er et kaldt loft over leilighetene, men det anbefales bruk av tomme rom som kan varmes opp for unngå kondensproblematikk på vinterhalvåret. Tilbakebetalingstid kan beregnes for anlegget for å bestemme gjenvinningsgrad på anlegget, men uten videre vurdering bør det benyttes min. 80 % varmegjenvinning. Tiltaket kan kombineres med bruk av varmepumpe for å sikre et lavt energibruk, i tillegg til varmegjenvinner. 5 (6)
Figur 4. Eksempel på reduksjon i radonkonsentrasjon som resultat av økt ventilasjonsgrad Trinn 4 Ekstra tetting av gulvet Om det viser seg at gulvbelegget er sprøtt i etterkant og dermed utett, så bør det vurderes ekstra tetting av gulv. Da legges det en plastsperre oppå gulvbelegg som sveises til gulvbelegget, før det legges nytt flytende betonggulv. På grunn av arbeids- og kostnadsomfang bør dette tiltaket først vurderes når øvrige tiltak er utført og nye radonresultatet er vurdert. Målinger for å måle tiltakets effekt Etter hvert tiltak er utført, bør det gjøres elektroniske målinger i minst en uke for å vurdere om ønsket effekt er oppnådd. Før måling utføres bør huset luftes ut ved å åpne alle vinduer og dører i minst en time, for å sikre at radonholdig luft er tatt bort. Når det er observert et tilfredsstillende resultat, må det utføres nye målinger med sporfilm i vinterhalvåret, i minimum 2 måneder, tilsvarende som tidlige måleresultat fra Radonlab. Når resultatet av sporfilmene foreligger vurderes det om utført tiltak er tilstrekkelig, eller om andre tiltak må utføres. 6 (6)