Side 1 av 60 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Utvalg for plansaker Møtested: Møterom Røssvatn Dato: 24.11.2015 Tidspunkt: 10:00-12:40 Medlemmer: SP - Kjetil Sjåvik(representant) AP - Asgeir Almås(representant) BL - Morten Bolstad(representant) AP - Ann Kristin Sæteren(representant) SP - Anne Siri Hamarsbøen(representant) Forfall: Vara: Fra administrasjonen møtte: Avdelingsleder Bjarne Haugen Sekretær Ann-Kristin N. Rustad Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 020/15 Referatsaker 021/15 Rapport kartlegging og verdsetting av friluftsområder med vekt på vinterfriluftsliv i områder der snøscooterløyper planlegges 022/15 Veinavnsaker til høring 023/15 Andre gangs offentlig ettersyn plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune Underskrifter:
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 2 av 60 DATO- 15/1064 15/8479 Ann-Kristin N. Rustad 17.11.2015 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 24.11.2015 020/15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 24.11.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. PLU-020/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/6471 I 04.09.2015 Nordland Fylkeskommune Regional Transportplan Nordland - nytt tidspunkt for endelig vedtak av planen. 2 15/6594 S 09.09.2015 Behandling av søknad om utslippstillatelse 3 15/6785 X 15.09.2015 Møte med Jan Ove Bråten, Bjørn Bråten, Steinar Lund og Ragnhild Haugen Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 24.11.15 Ann-Kristin N. Rustad sekretær
Side 3 av 60 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 15/1051 15/8427 Jan Inge Helmersen 15.11.2015 Rapport kartlegging og verdsetting av friluftsområder med vekt på vinterfriluftsliv i områder der snøscooterløyper planlegges Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 24.11.2015 021/15 Rådmannens innstilling Planutvalget tar rapport kartlegging av friluftsområder med vekt på vinterfriluftsliv til orientering. 24.11.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PLU-021/15 Vedtak: Planutvalget tar rapport kartlegging av friluftsområder med vekt på vinterfriluftsliv til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 24.11.15 Ann-Kristin N. Rustad sekretær
Side 4 av 60 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: Før kommunen kan legge forslag til løypenett for snøscooter ut til offentlig ettersyn skal kommunen ha gjort en rekke utredninger. Deriblant er hensynet til friluftslivet et av utredningskravene. Dette jfr. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 4a: Forskriftens 5. ledd: Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Forskriftens 6. ledd: Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Vurdering: Kommunen har opp gjennom tiden gjort forskjellige vurderinger knyttet til friluftsformål. Det har allikevel ikke vært slik at noen arealer er spesielt avsatt til friluftsformål. Stort sett er arealene i den kommunale arealplan betegnet som LNF R, altså at arealene kan brukes til alle formål som disse bokstavene står for. F står her for friluftsliv. Kommunen har en spredt bosetting over store areal, og det har vært vanlig at de enkelte innbyggerne driver friluftsliv i nærheten av der de bor. Allikevel, noen arealer eller områder blir hyppigere brukt av et større antall personer. I sommersesongen(barmarksesongen) har det de senere år vært arrangert fjelltrim til ulike poster. I vintersesongen, og da på seinvinteren har Snauryggen og Vadfjell-området tradisjonelt blitt mye brukt. Det ble enda til bygd en skihytte der. Den driftes ikke lenger som skihytte. Området er allikevel et attraktivt område for skigåing for både store og små. Det har derfor vært holdt av for det tradisjonelle friluftsliv(ikke motorisert). Videre har Hattfjelldal Jakt- og fiskelag flere utleiehytter. Disse er lokalisert ved populære fiskevann i kommunen. Kun en av hyttene ligger ved bilvei. Det har derfor på vinters tid vært snøscooterløype til 3
Side 5 av 60 av deres hytter. Det er Fisklausvatnet og Bukksvatnet i Krutfjellområdet, samt Daningen. Ordningen med snøscooterløype til sine hytter er noe de ønsker videreført. I nyere tid har dette med snøscooterløyper sterkere aktualisert at kommunen gjør avveininger i forhold til dette med friluftsområder, og da mer spesielt i forhold til vinterbruk. Dette ble også gjort i forbindelse med at kommunen var deltaker i det nasjonale forsøket med lokal forvaltning av motorferdsel. Kommunens areal ble da delt inn i A- og B-soner. A-sonene var områder hvor det ikke skulle legges løyper for snøscooter. Nå har vi en ny situasjon. Det er gitt åpning i motorferdselloven for at kommunene kan fastsette snøscooterløyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Det er imidlertid noen forutsetninger eller premisser som må være oppfylt før kommunen kan fastsette slike løyper. Forskriftens 5. ledd: Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Forskriftens 6. ledd: Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Miljødirektoratets håndbok M98-2013 Kartlegging og verdsetting av friluftsområde er anbefalt brukt som veiledning i arbeidet med identifisering og verdsetting av friluftsområder. Kommunen er kjent med at Polarsirkelen friluftsråd har gjort et arbeid i forhold til å kartlegge friluftsområder i kommunen. Dette arbeidet var gjort etter en tidligere håndbok, DN-håndbok 25-2004. Samtidig er det avklart at deres kartlegging i hovedsak gikk på sommerbruk av områdene. Det har derfor vært nødvendig å kartlegge områdene for vinterbruk, og da spesielt i influensområdet til snøscooterløypene slik forskriftens 4a, sjette ledd krever. I forhold til snøscooterløyper er det viktig at kartleggingen og verdsettingen er gjort i forhold til vinterbruken av områdene. Likeledes skal dette med lydmiljø være et av verdsettingskriteriene.
Polarsirkelen friluftsråd sin kartlegging er ikke stadfestet av kommunen, - og som det har blitt kjent er deres kartlegging gjort med tanke på sommerbruk av friluftsområdene og uten at lydmiljøet er beskrevet. Side 6 av 60 Representanter for polarsirkelen friluftsråd, den stedlige friluftsorganisasjon(hattfjelldal jakt- og fiskelag) og SNO var deltakere i et arbeidsmøte hvor hensikten var å identifisere viktige vinterfriluftsområder der løypene for snøscooter planlegges. Metodikken som ble benyttet har tatt utgangspunkt i miljødirektoratets veileder M98-2013 Kartlegging og verdsetting av friluftsområde, - med noen tilpassinger. Flere områdekategorier passer ikke med det friluftsliv som drives i kommunen på vinterstid. Tilpassingene går derfor i hovedsak på å få kategoriene til å passe med forholdene i Hattfjelldal kommune, og da med spesiell vekt på vinterbruken. Følgende friluftsområdetyper er brukt, noen er overlappende: Områdetype Innhold Antall områder Store turområder med tilrettelegging(tm) Store turområder uten tilrettelegging(tu) Utfartsområde(UO) Nærturterreng(NT) Leke- og rekreasjonsområde(lr) Områder med preparerte skiløyper Kjente store utfartsområder uten tilrettelegging Områder som er egnet for en spesiell aktivitet, eksempelvis isfiske Preparerte skiløyper, lysløyper som ligger i nærheten av bosetting Område som blir brukt til både organisert og uorganisert skilek og aking i nærheten av skole og barnehage eller bosetting 2 Løypa til Snauryggen og Hattløypa Mange, Eksempelvis Børgefjell NP 4 Snauryggen,Krutvatn, Unkervatn og Øvre Elsvatn 3 1
Side 7 av 60 Følgende områdetyper ble vurdert som ikke relevant: Grønn korridor, Marka, Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag, jordbrukslandskap, særlige kvalitetsområder og andre friluftsområder. Følgende områder med noen grad av bruksfrekvens ble identifisert/kartlagt: Lysløypa Hattløypa Løype til Snauryggen Snauryggen Vadfjell Krutvatn Øvre Elsvatn Unkervatn Verdsettingskriterier: Veilederen opererer med en del verdsettingskriterier som ikke er vurdert som relevant i denne sammenheng.
Side 8 av 60 De som er brukt er bruksfrekvens, - det skilles heller ikke mellom lokale brukere og eventuelle regionale og nasjonale brukere. Lydmiljø er, ved siden av bruksfrekvens det verdsettingskriterium som er mest relevant i denne sammenheng. Videre er opplevelseskvaliteter, egnethet, tilrettelegging, kunnskapsverdier, utstrekning og tilgjengelighet vurdert. Område Avgrensing Vurdering av verdsettingen Lysløypa NT/LR A- Svært viktig friluftsområde Avgrenset av løypetraseene og stadionområdet, Brukerfrekvensen er relativt høg, 4 til 5. Skyldes anleggets mange funksjoner. Akebakke, lysløype, skiskytterstadion. Opplevelseskvalitet, ingen spesielle,(2), Egnethet, Ganske godt(4), Tilrettelegging må sies å være høy, preparerte skiløyper og lys, skiskytteranlegg, akebakke og gapahuk(5),
Hattløypa(TM) B- Viktig friluftsområde Løype til Snauryggen(TM) B-Viktig friluftsområde Snauryggen Vadfjell (TU) B-Viktig friluftsområde Avgrenset av den 32 km lange traseen, start på skistadion(lysløypa) Avgrenset av den 12,5 km lange traseen. Start på skistadion(lysløypa) Avgrenset av området fra parkeringsplass på snauryggen og hvor langt en vil gå på ski innover Vadfjellet Side 9 av 60 Kunnskapsverdier, ganske mange, ligger ved skolen og kan brukes i undervisning(4) Lydmiljø, Middels, avhengig av nærhet til RV 73, Utstrekning, Stort nok, (5) Tilgjengelighet, god, ligger sentralt i kommunesenteret, ved skolen, parkeringsmuligheter(5) Brukerfrekvensen er middels(3), Opplevelseskvalitet, Middels(3), Egnethet, godt egnet for skitur(4) Tilrettelegging, preparerte skispor(3), Lydmiljø, avhengig av avstand fra veier løypa krysser eller går parallelt med settes den til middels(3), Utstrekning, Stort nok (5) Tilgjengelighet, god Brukerfrekvensen er middels(3), Opplevelseskvalitet, Middels(3), Egnethet, godt egnet for skitur(4) Tilrettelegging, preparerte skispor(3), Lydmiljø, avhengig av avstand fra veier løypa krysser eller går parallelt med settes den til middels(3), Utstrekning, Stort nok (5) Tilgjengelighet, god Brukerfrekvensen er Noe(2), Opplevelseskvalitet, Middels(3), Egnethet, godt egnet for skitur(4) Tilrettelegging, Ingen tilrettelegging annet enn parkeringsplass på Snauryggen(2), Lydmiljø, avhengig av avstand fra veien settes det til godt(5) Utstrekning, Stort nok (5) Tilgjengelighet, ganske god Krutvatn(UO) Avgrenset av fiskevatnet Brukerfrekvensen er middels(3),
B-Viktig friluftsområde Øvre Elsvatn(UO) B-Viktig friluftsområde Unkervatn(UO) B-Viktig friluftsområde Krutvatn Avgrenset av fiskevatnet Øvre Elsvatn og løypa/stien opp til vatnet Avgrenset av fiskevatnet Unkervatn Side 10 av 60 Opplevelseskvalitet, Middels(3), Egnethet, godt egnet for fiske(4) Tilrettelegging, Ingen tilrettelegging annet enn parkeringsplass ved Kåtbukta(2), Lydmiljø, avhengig av avstand fra veien settes det til middels(3) Utstrekning, Stort nok (5) Tilgjengelighet, ganske god Brukerfrekvensen er middels(3), Opplevelseskvalitet, Middels(3), Egnethet, godt egnet for fiske(4) Tilrettelegging, Ingen tilrettelegging annet enn to foreningshytter ved vannet, avhengig av privates godvilje mht. parkering (2), Lydmiljø, avhengig av avstand fra veien settes det til ganske godt(4) Utstrekning, Stort nok (5) Tilgjengelighet, ganske god Brukerfrekvensen er middels(3), Opplevelseskvalitet, Middels(3), Egnethet, godt egnet for fiske(4) Tilrettelegging, Ingen tilrettelegging, avhengig av privates godvilje mht. parkering (2), Lydmiljø, avhengig av avstand fra veiene og scooterløype settes det til middels 2-3, Utstrekning, Stort nok (5) Tilgjengelighet, Middels Svakheter ved metoden
Side 11 av 60 Kartleggingen og verdsettingen viser i stor grad hva som er de viktige og mest brukte friluftsområdene i kommunen. Dette med tanke på observert bruksfrekvens vinterstid. Det kan være nyttig i planlegging, men det er også grunn til å være oppmerksom på svakheter ved kartleggingen. Det gjelder blant annet: Kartleggingen er subjektiv. Selv om det i arbeidsgruppa var representanter med ulik bakgrunn og ulik kjennskap til friluftslivet i kommunen, vil verdsettingen bli subjektiv. Det blir den enkeltes opplevelse og referanser som blir lagt til grunn for verdsettingen. Det som er viktig er at kunnskapen til den stedlige friluftsorganisasjon er benyttet. Grensene for friluftsområdene er grove. Det er ikke alltid et klart skille mellom hva som er innenfor eller utenfor et friluftsområde. Eksempelvis er hele vatn kartlagt som friluftsområde, selv om det er kjent at det ikke er gode fiskeplasser over hele vatnet. Kartet må derfor brukes som rettledning. Det er ingen «juridisk» grense. Kartleggingen er begrenset, i den forstand at i en kommune med ca. 2000 fiskevatn og store områder for å drive friluftsliv, ja da blir en masse steder ikke del av denne kartleggingen. Det kan være at akkurat «ditt» favorittsted ikke kom med nå. Det kan skje ved en senere anledning. Eksempelvis er Børgefjell ikke nevnt, selv om det har mange kvaliteter for den som vil dra på lengre turer i områder med minimale tilrettelegginger. Heller er ikke lysløypene i Susendal og Åkervik kartlagt og verdsatt selv om de er viktige områder for de som bor der og er brukere av tilbudet. Virkning av løypenettet Når det gjelder virkningen snøscooterløypene vil ha for friluftslivet, er det først og fremst at flere brukergrupper kan delta i friluftslivet. Løypenettet kanaliserer snøscooterkjøring bort fra viktige og svært viktige områder for det tradisjonelle friluftsliv. Det vil si områder som ikke er en del av denne kartlegging. Ved identifiseringen og kartleggingen av friluftsområder ble kun lysløypa karakterisert eller verdsatt som så viktig at det ikke kunne være snøscooterløype der. Det samme gjelder for øvrig Snauryggen Vadfjell. I de øvrig nevnte områdene kan det være snøscooterløyper på det nivå en har i dag. Konfliktgraden mellom det tradisjonelle friluftsliv og løypenettet for snøscooter oppleves ikke å være stor. Dette stemmer overens med den etterundersøkelse kommunen gjorde etter 13 års forsøksordning med snøscooterløyper. Det er også kjent at det for noen områder har vært snøscooterløyper i enda lengre tid.(siden 1971)
Side 12 av 60
Side 13 av 60 Dette er 2 av de spørsmålene som er mest relevant i forhold til snøscooterens innvirkning på det myke friluftslivet. Den viser at blant de som har respondert her er det noen få som ikke liker scooter. Flesteparten liker scooter. Kriteriet lydmiljø, og hvordan det er anbefalt behandlet ved kartlegging og verdsetting av friluftsområder «Lydmiljø Stille områder representerer ofte en spesiell kvalitet i sammenheng med friluftsliv, og fravær av støy er en forutsetning for at de fleste friluftslivsområdene skal oppleves som attraktive. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig. Hva som er et godt lydmiljø vil i de aller fleste tilfeller være en skjønnsmessig vurdering, og vil ofte være relatert til lydmiljøet i nærliggende områder. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) gir retningslinjer som skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan og bygningsloven. Kapittel 2.3.1 omhandler kartlegging av stille områder og kan brukes som utgangspunkt for bruken av dette kriteriet. Det viktigste poenget med kriteriet er at områder eller delområder med et godt lydmiljø gis en høy verdi,
Side 14 av 60 spesielt der hvor dette er en kvalitet som mangler i tilgrensende områder (for eksempel inne i byer og tettsted eller i Markaområder der delområder kan være skjermet fra bakgrunnsstøy fra byen). I større upåvirkede naturområder, som for eksempel store turområder med og uten tilrettelegginger vil all hørbar fremmed lyd i prinsippet være uønsket, og slike «stille» områder vil ofte skåre høyt. I slike større naturområder der det normalt er eller skal være helt stille, kan eventuelt antall støyhendelser og varighet av disse (tog, fly og lignende) registreres som grunnlag for å kunne skille mellom viktige og svært viktige områder.» Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M98-2013 Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen kjente. Konklusjon/anbefaling: Kartleggingen og verdsettingen av friluftsområder for vinterbruk tas til orientering. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef
Side 15 av 60 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-L32 15/233 15/7365 Ragnhild Haugen 04.11.2015 Veinavnsaker til høring Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 24.11.2015 022/15 Rådmannens innstilling Kode Rådmannens innstilling 1150 Gamle Elsvassveien 1000 Hattfjelldalsveien 5000 Varntreskveien 5100 Famvassveien 4000 Krutfjellveien 4010 Valmåsveien 4011 Skogmostigninga 4020 Elsvassveien 4022 Øver-Oladalen 4021 Ner-Oladalen 4030 Uglvatnet 4040 Krutvatnet hyttefelt 7000 Villmarksveien 7010 Vesterbuktveien 1550 (6000) Susendalsveien 6010 Lanesveien 6020 Vefsnmoveien 6030 Kvalpskarmoveien 6100 Skarmodalsveien 6110 Åsenveien 6120 Rundtjønnveien 6130 Åkre 6200 Unkervassveien 6300 Ørjedalsveien 6500 Susendal Sør 24.11.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Representanten Sjåvik ba om å få vurdert sin habilitet fordi hans kone har lagt inn forslag til veinavn. Han ble erklært habil og deltok under behandlingen av saken. 4011 Skogmostigninga ble utsatt til prosjekt del 2, da dette er en skogsbilvei. Enstemmig vedtatt.
Side 16 av 60 4021 Ner-Oladalen-utvider til Tjuvbrua. Enstemmig vedtatt. 7000 Villmarksveien skal hete Åkervikveien. Enstemmig vedtatt. 6120 Rundtjønnveien ble utsatt prosjekt del 2,da dette er en skogsbilvei. Enstemmig vedtatt. 6200 Unkervassveien skal hete Unkervassveien sør. Enstemmig vedtatt. 6500 Susendal sør skal hete Sørsiveien vedtatt mot 2 stemmer. Rådmannens innstilling med foreslåtte endringer vedtatt. PLU-022/15 Vedtak: Kode 1150 Gamle Elsvassveien 1000 Hattfjelldalsveien 5000 Varntreskveien 5100 Famvassveien 4000 Krutfjellveien 4010 Valmåsveien 4011 Utsatt 4020 Elsvassveien 4022 Øver-Oladalen 4021 Ner-Oladalen utvider til Tjuvbrua 4030 Uglvatnet 4040 Krutvatnet hyttefelt 7000 Åkervikveien 7010 Vesterbuktveien 1550 (6000) Susendalsveien 6010 Lanesveien 6020 Vefsnmoveien 6030 Kvalpskarmoveien 6100 Skarmodalsveien 6110 Åsenveien 6120 Utsatt 6130 Åkre 6200 Unkervassveien-sør 6300 Ørjedalsveien 6500 Sørsiveien Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 24.11.15 Ann-Kristin N. Rustad sekretær
Side 17 av 60 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 13.11.2015 101226 1000 Hattfjelldalsveien.pdf 13.11.2015 101227 1150 Gamle Elsvassvei.pdf 13.11.2015 101228 4010-4022 Område Valmåsen.pdf 13.11.2015 101229 4030 Uglvatnet.pdf 13.11.2015 101230 4040 Krutvatnet.pdf 13.11.2015 101231 5000 Varntreskveien.pdf 13.11.2015 101232 5100 Famvassveien.pdf 13.11.2015 101233 6000 Susendalsveien.pdf 13.11.2015 101234 6010-6030 forslag 1.pdf 13.11.2015 101235 6100 Skardmodalsveien med tilhørende.pdf 13.11.2015 101236 6200 Unkervassveien.pdf 13.11.2015 101237 6300 Ørjedalsveien.pdf 13.11.2015 101238 6500 Susendal Sør.pdf 13.11.2015 101299 7000 Villmarksveien m tilhørende.pdf 13.11.2015 101300 Oversiktskart Hattfjelldal.pdf 17.11.2015 101425 signert førsteside.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 U 16.07.2015 Hattfjelldal husflidslag; Brenna sanitetsforening; Ørjedal sanitetsforening; Åkervik Grendelag; Grubben Grendelag; Elsvatn Grendelag; Varntresk grendelag; Skarmodal/Unkervatn Grendelag; Susendal bygdelag og Hattfjelldal Frivilligsentral; LHL Hattfjelldal; Hattfjelldal pensjonistforening; Hattfjelldal Sau- og Geit; Hattfjelldal Bondelag; Hattfjelldal Bonde- og småbrukerlag; Hattfjelldal skogeierlag; Helgeland museum; Biblioteket; Hattfjelldal ungdomslag; Vestre krets sanitetsforening; Susendal Adresseringsprosjektet i Hattfjelldal
sanitetsforening 5 I 16.07.2015 Skogstad, Åge Veiforslag 6 I 18.08.2015 Kristian Moberget Adresseringsprosjekt 7 I 31.08.2015 Aud Kirsti Pedersen Informasjon fra Kartverket 17 I 09.09.2015 Wenche Daleng Forslag til vegnavn 9 I 09.09.2015 Susendal Adresse endring Sanitetsforening 10 I 09.09.2015 Elsa Rustad m/flere Forslag til vegnavn 11 I 09.09.2015 Elsa Rustad m/flere Forslag til vegnavn 12 I 09.09.2015 Elsa Rustad m/flere Forslag til vegnavn 13 I 09.09.2015 Elsa Rustad m/flere Forslag til vegnavn 14 I 09.09.2015 Elsa Rustad m/flere Forslag til vegnavn 15 I 11.09.2015 Alf Skogmo Forslag til veinavn 16 I 13.09.2015 Ingrid Sørdal Adresseprosjektet 18 I 15.09.2015 Trine Skogstad og Forslag til veinavn-adresseringsprosjektet Håvard Sjåvik 20 I 27.09.2015 Åkervik grendelag Navn på veier i kommunen 23 U 23.10.2015 Jan Handeland Veinavn i Hattfjelldal 24 X 13.11.2015 Referat etter samtale med lokalhistoriker 12.11.2015 25 X 13.11.2015 Fakta-ark SSR Side 18 av 60 1 GRUNNLAG FOR ADRESSERINGSARBEIDET Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) - Lov om stadnamn (Stadnamnlova) - Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften) - Statens kartverks Adresseveileder - Om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkellova. - Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (Skiltforskriften) - Adresseringskart - Vegadresseringsliste 2 FASTSETTING AV OFFISIELL ADRESSE En offisiell adresse er den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller et annet objekt som er registrert med adresse i eiendomsregisteret matrikkelen. Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og fastsetter offisiell adresse. Kommunens ansvar kan deles inn i to hoveddeler: Adressemyndighet Avdeling for næring og tekniske tjenester er adressemyndighet og har ansvaret for adresseforvaltninga i kommunen og tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkellova og tilhørende forskrifter. Adressemyndigheten skal utarbeide hensiktsmessige adresseparseller som skal ha som hovedmål å gjøre det enkelt for alle å finne fram. Kommunestyret har delegert all myndighet etter matrikkellovens virkeområde til fast utvalg for plansaker, Planutvalget. Navnemyndighet Formannskapet, som er kommunens navnemyndighet, har ansvaret for navnsetting og gjør vedtak om skrivemåte etter reglene i Lov om stadnamn. Planutvalget er pga.
Side 19 av 60 delegasjon fra kommunestyret satt som navnekomité/adresseringsgruppe som skal vurdere adresseringen i kommunen. Planutvalget innstiller på adressenavn som sendes på høring. 3 RUTINER VED TILDELING AV VEGNAVN 1. Privatpersoner, lag og foreninger eller administrasjon kommer med forslag til nye veinavn 2. Saksbehandler forbereder sak til Planutvalget 3. Planutvalget kommer med innstilling som legges ut på høring Høringsforslagene: - Annonseres - Legges på kommunens hjemmeside - Sendes Stedsnamntjenesten - Sendes berørte grunneiere 4. Dersom det kommer inn nye navneforslag i løpet av høringsrunden tas disse opp på nytt møte i Planutvalget før saken legges fram for Formannskapet 5. Formannskapet vedtar eller forkaster navneforslaget. Navnevedtak fra Formannskapet kan ikke påklages. 6. Dersom navneforslag forkastes sendes saken tilbake til Planutvalget. Dette gjelder også dersom det kommer benkeforslag på andre veinavn. 7. Nytt veinavn legges inn i matrikkelen, kartbasen vegnett og sentralt stedsnavnregister (SSR). 4 ADRESSEPARSELLER Den delen av veinettet som skal ha samme veinavn kalles en adresseparsell. Et adressesystem skal være lett å orientere seg i uavhengig av vegtype eller eierforhold. Både private veier og skogsbilveier kan få tildelt navn i tillegg til offentlige veier. Hovedregelen for at en vei skal få eget navn er at det må være minst fem adresseverdige objekter (bygninger) langs veistrekningen eller at veien må være mer enn 2km lang. 5 PRINSIPPER FOR ADRESSERING 5.1 KANTPRINSIPPET Det tas utgangspunkt i starten av veien og nummereres fortløpende med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel. Nummereringen følger kanten av veien inn i stikkveier, gårdsplasser og lignende. 5.2 AVSTANDSPRINSIPPET Adressenummer tildeles i forhold til adressens avstand fra veiens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter. En avstand på 430 meter gir derfor adressenummer 43 på høyre side, eventuelt 42 eller 44 på venstre side. For stikkveier som skal adresseres til en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der stikkveien tar av. Fordelen med avstandsnummerering er først og fremst at en automatisk får reservert ledige nummer og en får parallell nummerering. Dette er et svært nyttig system for de som vil finne fram til en oppgitt adresse, for hvis man er kjent med dette systemet vet man alltid hvor langt man skal kjøre.
Side 20 av 60 Ett eksempel: Hvis foreslått adresseparsell Susendalsveien blir vedtatt og vi skal følge avstandsprinsippet, vil gården Fredheim vil da få adresse Susendalsveien 1210 og Vidar Daleng s butikk i Kroken vil få adresse Susendalsveien 3760. OBS: I eksemplet er ikke avstandene eksakt målt. 5.3 ADRESSETILLEGGS NAVN Det er åpnet for at vegadresser kan ha et adressetilleggsnavn som inngår i den offisielle adressen, etter matrikkelforskriftens 54. Bakgrunnen for dette er et ønske om å kunne ta vare på bruksnavn av kulturvernmessig verdi, slik at de kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen. Tilsvarende gjelder også for navn på særlig kjente institusjoner eller bygninger. Adressetilleggsnavnet nevnes før vegadressen i presentasjon av offisielle adresser. I løpende tekst vil dette da eksempelvis se ut som følger: "Kroken, Susendalsveien 3760". Saksopplysninger: 1. Oppstart av prosjektet ble annonsert på kommunens hjemmeside 7. juli 2015. Ulike lag og foreninger fikk tilsendt opplysningene med kart og lister i brevform. Det ble satt frist for å komme med forslag til 15. september 2015. 2. Det kom inn totalt 12 skriftlige forslag på veinavn. Ny liste ble utarbeidet, jf. vedlegg. 3. Saksbehandler lager sak til PLU. Gjennomgår alle parseller og vurderer inndelingen. Ny liste med kart over forslag på inndeling av parseller utarbeides, jf. understående tabell samt vedlegg. Vurdering: Innkommende forslag er vurdert i administrasjonen. Etter rådspørring hos blant annet Statens vegvesen (SVV), som er høringspart, og lokalhistoriker Leif Elsvatn har delingen av veinettet i adresseparseller blitt noe endret fra forslaget som ble lagt på hjemmesida i juli d.å. Dette for å gjøre inndelingen mer oversiktlig for de som ikke er lokalkjent. Referat fra møtet med Leif Elsvatn ligger i saksmappa, j.p. 15/8398. Fakta-ark som viser vedtatte eller godkjente navn ligger som internt notat i saksmappa, j.p. 15/8410. Alle kart er vedlagt saken. Endring: 1150 Elsvassveien Adresseparsell 1150 Elsvassveien har fått navnet sitt fra gammelt av. Den har i dag ingen forbindelse til Elvsvatnet og bør derfor skifte navn. Det har kommet forslag om å kalle den Gamle Elsvassveien. Endring av navnet til Gamle Elsvassveien vil gi et bedre og mer beskrivende navn på strekningen uten å endre det for mye. Adm. foreslår 1150 Gamle Elsvassveien Adressekode 1000 Veien starter ved rundkjøringa i Hattfjelldal sentrum og går vestover mot Trofors. Grane kommune kaller veien fra Kløvimostigninga (fra krysset til Fiplingdal) Hattfjelldalsveien. Kommunikasjon med Grane angående veinavn på denne strekningen er viktig.
Side 21 av 60 SVV foreslår å ha samme navn på hele strekket fra Trofors til grensa mot Sverige. Dette for å unngå mange forskjellige navn på samme veien. SVV presiserer også at det er ikke for lokalbefolkninga det adresseres, men for at de som ikke er kjent i området, lett skal kunne finne fram. SVV mener altså at adresseparsell 1000 burde utvides til også å gjelde Krutfjellveien. SVV anbefaler: 1000 Hattfjelldalsveien fra avkjøring på E6 til svenskegrensen ved Krutfjell (RV 73) Adm. foreslår 1000 Hattfjelldalsveien fra rundkjøring i sentrum og mot vest (Trofors) Adressekode 5000 FV 292 Oslia - Bakketun Veien starter ved avkjøringa ved Krutåga og ender i Skittreskvika. Veien kalles Varntreskveien på folkemunne. Varntresk er godkjent stedsnavn og skrivemåte av stedsnavntjenesten. Varntreskbekken er et navn vedtatt av kartverket. Det har kommet inn forslag om å dele veien mellom Varntresk indre og ytre, jf. vedlegg fra Inger Sørdal. Det er etter saksbehandlers forståelse mest hensiktsmessig å ikke dele opp veier som ikke deles av for eksempel kryss. Å ha flere navn på samme strekning kan virke mot sin hensikt da ett viktig poeng er at det skal være lett og oversiktlig for utrykningstjenesten å finne fram. Adressetilleggsnavn vil kunne benyttes for å ta vare på bruksnavn av kulturvernmessig verdi. Saksbehandler mener hele strekket bør ha ett navn fra avkjøring ved Krutåga til veiens ende i Skittreskvika. Adm. foreslår 5000 Varntreskveien Adressekode 5100 Veien går fra Varntresk til svenskegrensen ved Greipfjellbekken, øst for Linnerud. Famvassdalen er et navn vedtatt av statens kartverk, namnesak dok nr. 2012/17/13. Adm. foreslår 5100 Famvassveien Adressekode 4000 Veien starter ved rundkjøringa i Hattfjelldal sentrum og følger RV 73 helt til grensen ved Austerkrutvatnet. Krutådalsveien (fra Krutfjellveien) er navn på deler av strekningen som er godkjente av stedsnavnstjenesten. Som nevnt under adressekode 1000 Hattfjelldalsveien er det foreslått å kalle hele RV 73 for Hattfjelldalsveien Veien blir omtalt på flere måter og har flere navn på folkemunne, eksempelvis over Krutfjellet, Sverigesveien, og Ny-veien. Krutfjellveien anses som det mest beskrivende alternativ. Etter samtale med lokalhistoriker er dette navnet også det av størst historisk betydning. Adm. foreslår 4000 Krutfjellveien Adressekode 4011 Veien går fra Tjyvbrua til parsell 4020 ved Steinsletten. Adm. mener det beste vil være å gi veien et sammenhengende navn, og foreslår derfor at man slår disse sammen og velger mellom Skogmostigninga og Villmoveien. Forslaget om Skogmo eller Skogmostigninga kommer fra publikum.
Side 22 av 60 Adm. foreslår 4011 Skogmostigninga Adressekode 4010 Veien starter i kryss fra Krutfjellveien og går over Tjuvbrua, mot Moen i enden av veien. Navnet Valmåsen stammer fra det samiske navnet Vealmantjuvvelge, derav navnet Valmås og Tjuvbrua. Adm. foreslår 4010 Valmåsveien Adressekode 4020 Start i kryss fra RV 73 (skiltet mot Elsvatnet) og stopp i Garsmarka. Veien heter Elsvassveien og Garsmarkveien på folkemunne. Skillet mellom disse er veidekket, altså starter Garsmarkveien ved grusveien. Saksbehandler anbefaler å ha samme navn på hele strekket. Det er innkommet forslag om at Elsvassveien deles mellom FV 294 og den kommunale veien. Det vil si at veien fra gården Elsvatn til gården Garsmark kalles Garsmarkveien. Hvorvidt det er naturlig å dele Elsvassveien etter gården Elsvatn kan vurderes. Saksbehandler anser at det vil være fordelaktig at gårdene i Gardsmark tar adressetilleggsnavn for nærmere beskrivelse av sted. Dette for å unngå deling av veier hvor det ikke er et tydelig kryss. Anbefaler derfor at alle foreslåtte parseller på strekningen sammenslås med Elsvassveien. Adm. foreslår 4020 Elsvassveien Adressekode 4021 og 4022 Parsell 4021 går fra Villmoen og nordover til den møter FV 294. Parsell 4022 tar av fra FV 294 mot Oladalen og går til den møter RV73 ved Setern. For å skille mellom disse, men likevel la dem beholde stedsnavnet har det kommet forslag om å dele veien i øvre og nedre. Dette er naturlig ut fra geografien. Forslaget er kommet fra publikum. Adm. foreslår 4021 Ner-Oladalen, 4022 Øver-Oladalen Adressekode 4030 Veien går fra kryss ved Sørås/Steinli fra Krutfjell/Hattfjelldalsveien og ender ved Uglvatnet (Navn og skrivemåte vedtatt Statens Kartverk i 1995.) Det har ikke kommet inn forslag på navn fra publikum til denne veien. Det foreslås å kalle veien fra over gården Steinli til Uglvatnet for Uglvatnet. Her er starten på veien viktig, da det anses mest naturlig å adressere hus i nærheten av RV 73, Sørås og Steinli, til RV 73. Adm. foreslår 4030 Uglvatnet. Adressekode 4040 Veien går et stykke rundt Krutvatnet mot et hyttefelt som heter Krutvatn hyttefelt. Det er flere navn som er godkjent og vedtatt i området.
Side 23 av 60 Saksbehandler foreslår at veien blir kalt Krutvatnet og at hyttene i området adresseres Krutvatnet. Det kan vurderes om man også bør bruke hyttefelt i navnet siden Krutvatnet er stort og navnet muligens ønskes brukt flere steder rundt vannet. Det bør også vurderes om det er mest fornuftig å bruke avstandsadressering på dette feltet. Adm. foreslår 4040 Krutvatn Hyttefelt Adressekode 7000 Veien går fra kryss på RV 73 til kommunegrense mellom Hattfjelldal og Hemnes. Saksbehandler har forelsått Åkervikveien. Det har kommet forslag fra publikum om å kalle den Villmarksveien. Hemnes har Hattfjelldalsveien som adressetilleggsnavn på strekningen fra krysset til Orrhaugen og mot Hattfjelldal (kilde matrikkelen). Villmarksveien i Nordland er en alternativ veistrekning til E6 mellom Majavatn og Korgen. I Hattfjelldal går den etter FV 291 fra Elvebakken til Tustervatnet. Historisk sett heter parsellen fra kryss på RV 73 til Sjåvika for Sjåvikveien. I stedet for å dele denne parsellen anses det derfor som fornuftig å bruke Villmarksveien siden dette navnet allerede er i bruk. Adm. foreslår 7000 Villmarksveien Adressekode 7010 Veien starter i krysset før brua og går etter den gamle veien mot Vesterbukta, rundt Vesterbukta. Adm. foreslår Vesterbuktveien Adressekode 7020 Parsellen går fra kryss på Vesterbuktveien og går via Tvildalen og ut igjen på Vesterbuktveien. Kan adresseres til Vesterbuktveien Adm. foreslår at parsellen utgår og adresseres til 7010 Adressekode 6000 FV 804 Susendalsveien starter ved brua over Elsvasselva. Saksbehandler foreslår at veien fortsetter på nordsida av Susna og ender i Harvassdal. Dette for å unngå unaturlig inndeling av veinettet. Jf. også Krokaveien og adressekode 6500. Kroken er en gård i enden av Susendal, før Harvassdalen begynner. De fleste antas å føle mer tilhørighet til Susendal enn Kroken. Det anses også som lite hensiktsmessig å dele parsellen. Adm. foreslår 6000 Susendalsveien fra Elsvassbrua til Harvassdal Krokaveien FV 290 Det har kommet inn forslag fra publikum om å kalle veien fra Ivarrud i Susendal til Kroken for Krokaveien. Saksbehandler foreslår å fortsette Susendalsveien til enden i Harvassdal, av grunner nevnt under avsnitt Susendalsveien.
Side 24 av 60 Adressekode 6010, 6020 og 6030 Veiene går på vestsiden av elva Susna. Parsell 6020 går fra kryss Rv 73 ved Kolmilbrua til gården Vefsnmo. Parsell 6010 går fra kryss etter Kolmilbrua mot gården Lanes. Parsell 6030 går fra kryss FV 298, over Grubblandshaug og til Kvalpskarmo. På sommertid kan man kjøre via Vefsnmo til Kvalpskarmo, men denne ruta er ikke brøyta på vinterstid. Saksbehandler anser derfor at veien bør ha forskjellige navn som begynner i hver ende. Adm. foreslår 6010 Lanesveien, 6020 Vefsnmoveien, 6030 Kvalpskarmoveien. Adressekode 6100 FV 296 Nerli - Riksgrensen Veien er en del av Sagavägen; fra kyst till kust. Denne går rundt hele helgelandskysten, gjennom Grane og Hattfjelldal og over grensen gjennom Skardmodal. Det har kommet forslag fra publikum om å kalle FV 296 fra kryss ved FV 804 til grensen mot Sverige for Sagavegen eller Skardmodalsveien. Adm. har foreslår 6100 Skardmodalsveien. Adressekode 6110 Åsenveien er forslått av adm. ut fra hva veien kalles på folkemunne. Gårdene ved enden av parsellen heter hhv. Neråsen, Øveråsen og Bakkåsen. Adm. foreslår 6110 Åsenveien. Adressekode 6120 Veien går fra kryss ved FV 296, rundt Rundtjønna og ender ved Kroktjønnbekken. Veien har ingen boenheter og kan utelates i denne omgang. Navnet er foreslått fordi veien passerer Rundtjønna. Navnet kan endres til Kroktjønnveien fordi den ender ved en skogstue ved Kroktjønnbekken. Navnet Kroktjønnbekken er godkjent av kartverket, jf. vedlegg. Det er dog viktig å merke seg at det finnes flere Kroktjønner i Hattfjelldal. Tenker da på den som er ved Mjølkarlia. Ved Kroktjønna er det ei hytte. Denne kan med fordel adresseres med områdeadressering siden veien ikke er kjørbar helt fram. Adm. foreslår 6120 Rundtjønnveien Adressekode 6130 Veien går fra kryss FV 296 mot Sæteråsen. Åkre er foreslått av saksbehandler. Det har ikke kommet inn andre forslag fra publikum. Navnet Åkre er godkjent av kartverket. Parsellen går mot et område som ligger under Sæterjellet og det er flere gårdsnavn i området; Åkre, Nyhus, Sætermoen, Åseng etc. Lokalhistoriker har brukt mye tid på å finne ut hva området heter og kom fram til at områdets eldste og mest brukte navn er Åkregrenda. Adm. foreslår 6130 Åkre Adressekode 6200
Side 25 av 60 Veien går fra kryss FV 804 sørsiden av Unkervatnet til gården Tjønna. Navnet er foreslått fordi den kalles dette på folkemunne. Veien starter i krysset fra Susendalsveien ved Bjortjønna og ender etter gården Tjønna. Navnet Tjønna er vedtatt av kartverket. Hvorvidt det er mer naturlig å kalle veien Tjønnaveien kan vurderes. Adm. foreslår 6200 Unkervassveien Adressekode 6300 Veien går fra kryss FV 804 til gården Reinskardenget. Ørjedalsveien er et innarbeidet navn på parsellen. Adm. foreslår 6300 Ørjedalsveien Adressekode 6500 FV 298 Ivarrud - Sørmo Sørsiveien er foreslått av Susendal sanitetsforening. Veien starter i kryss ved Ivarrud og stopp ved veiens ende etter Baklibrua. Her kommer Sørsiveien inn på Susendalsveien i nærheten av bygdesaga. Sørsida eller Sørsio er et innarbeidet navn. Susendal Sør vil gi en nærmere stedsbeskrivelse enn Sørsiveien. Adm. foreslår 6500 Susendal Sør Konklusjon/anbefaling: Administrasjonen foreslår følgende deling av veinettet med navn, jf. understående tabell. Kart over de ulike parseller er vedlagt. Kode Forslag fra publikum og adm. Vedlegg 1150 Gamle Elsvassveien 1150 Gamle Elsvassvei 1000 Hattfjelldalsveien 1000 Hattfjelldalsveien 5000 Varntreskveien 5000 Varntreskveien 5100 Famvassveien 5100 Famvassveien 4000 Krutfjellveien 4010 Valmåsveien 4010-4022 Område Valmåsen 4011 Skogmostigninga 4010-4022 Område Valmåsen 4020 Elsvassveien 4010-4022 Område Valmåsen 4022 Øver-Oladalen 4010-4022 Område Valmåsen 4021 Ner-Oladalen 4010-4022 Område Valmåsen 4030 Ulgvatnet 4030 Uglvatnet 4040 Krutvatnet hyttefelt 4040 Krutvatnet 7000 Villmarksveien 7000 Villmarksveien med tilhørende 7010 Vesterbuktveien 7000 Villmarksveien med tilhørende 1550 (6000) Susendalsveien 6000 Susendalsveien 6010 Lanesveien 6010-6030 forslag 1 6020 Vefsnmoveien 6010-6030 forslag 1 6030 Kvalpskarmoveien 6010-6030 forslag 1 6100 Skardmodalsveien 6100 Skardmoddalsveien med tilhørende 6110 Åsenveien 6100 Skardmoddalsveien med
Side 26 av 60 tilhørende 6120 Rundtjønnveien 6100 Skardmoddalsveien med tilhørende 6130 Åkre 6100 Skardmoddalsveien med tilhørende 6200 Unkervassveien 6200 Unkervassveien 6300 Ørjedalsveien 6300 Ørjedalsveien 6500 Susendal Sør 6500 Susendal Sør Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef
Side 27 av 60 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-140, FA-K01 14/1038 15/5507 Jan Inge Helmersen 23.07.2015 Andre gangs offentlig ettersyn plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 24.11.2015 023/15 Rådmannens innstilling 2. gangs offentlig ettersyn av plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal 2015-2023 Hattfjelldal kommune legger med dette plan for snøscooterløyper, med tilhørende forskrift ut til offentlig ettersyn. Dette i medhold av Motorferdsellovens 4a, Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a, plan- og bygningslovens 11-14 og forvaltningslovens kap. VII. Frist til uttale settes til 6 uker fra kunngjøring. 24.11.2015 Utvalg for plansaker Møtebehandling: Utvalget kom med følgende tillegg: 1. Arm Sirijord-Tjønnmyra legges til løypenettet. 2. Arm Oladal-Flatmyra legges til løypenettet. 3. Løype på Unkervatnet legges lenger mot sør og deles med arm langs sørsida av vatnet til hyttefeltet ved Tjønna. 4. Arm Pantdalen legges ned skogsbilvei i Pantdalen, og kommer ned på Mikkeljordmoen. 5. Nytt punkt h, i 3. Rekkefølgebestemmelse for støyømfintlige bygg. Løype kan ikke åpnes før avtalt støyskjerming er gjennomført. Gjelder der støyømfintlige bygg ligger innenfor rød sone, og beboer/eier har krevd/ønsket støyskjerming. 6. Endring i punkt d, 3. Kommunen kan stenge hele eller deler av løypenettet med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. Rådmannens innstilling med foreslåtte endringer enstemmig vedtatt. PLU-023/15 Vedtak: 2. gangs offentlig ettersyn av plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal 2015-2023 Hattfjelldal kommune legger med dette plan for snøscooterløyper, med tilhørende forskrift ut til offentlig ettersyn. Dette i medhold av Motorferdsellovens 4a, Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a, plan- og bygningslovens 11-14 og forvaltningslovens kap. VII. Frist til uttale settes til 6 uker fra kunngjøring.
Side 28 av 60 Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 24.11.15 Ann-Kristin N. Rustad sekretær
Side 29 av 60
Side 30 av 60 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 17.11.2015 101445 Plan løypenett for snøscooter, utredninger og hensynsbeskrivelser.pdf 21.01.2015 88566 Uttalelse ved offentlig ettersyn - Plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune.docx 17.11.2015 101451 Forskrift for kommunalt løypenett snøscooter, Hattfjelldal kommune.pdf 17.11.2015 101463 kart løypeplan farger.pdf Saksopplysninger: Planutvalget besluttet i sak 020/14 å legge plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune ut til offentlig ettersyn. Det har i sakens anledning kommet 22 uttalelser til planen. Vurdering: Som det tør være kjent gjorde Stortinget midlertidige endringer i lov om motorferdsel. Det betød at kommunen kunne videreføre forsøksordningen med snøscooterløyper på slutten av sist vinter. Den 19. juni kom lovendringen med tilhørende forskrift som gir kommunene anledning til å planlegge snøscooterløyper på mer permanent basis. Det har altså vært mye frem og tilbake innenfor dette saksområdet. Da planutvalget i sak 020/14 besluttet å legge plan løypenett for snøscooter ut til offentlig ettersyn var det tuftet på at det ville komme en lovendring som ga kommunene myndighet til å fastsette løyper for kjøring med snøscooter. Nå er hjemmelen kommet gjennom lovvedtaket. Det har følgende ordlyd: «4 a.(forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre ledd.
Side 31 av 60 0 Tilføyd ved lov 15 jan 1988 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 67.» Tilhørende forskrift har følgende ordlyd: «4a.Snøscooter kan brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette snøscooterløyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Løypene skal fastsettes i eget kart. Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan kommunen i bestemmelsene tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Kommunen skal sørge for merking av og informasjon om løypene. Motorferdsel i snøscooterløypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. Forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om snøscooterløyper med de særregler som følger av paragrafen her. Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven 11-14. Av kommunens vedtak skal det fremgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd. Kommunens vedtak skal kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven 12-12 fjerde og femte ledd. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. 0 Tilføyd ved forskrift 19 juni 2015 nr. 722.» I grove trekk ble loven med tilhørende forskrift slik det fremgikk av St.prp. 35.
Side 32 av 60 Når det gjelder høringsuttalelsene: Ikke overraskende deler disse uttalelsene seg i to ulike syn. De som er for og de som er mot et løypenett for snøscooter. De lokale uttalelser er i all hovedsak positive. Uttalelsene kommer fra hytteforeninger, reindrift, enkeltpersoner, lag og foreninger, samt offentlige institusjoner. Både Fylkesmannen og fylkeskommunen har signalisert at de vil klage om kommunen vedtar planen slik den forelå. Den planen som kommunen la ut til offentlig ettersyn ved årsskiftet 2014-2015 bygde i det alt vesentlige på det som var erfart gjennom forsøksordningen. I noen av de høringsuttaler som kom inn, ble en del utredninger kommunen hadde gjort betegnet som for dårlige eller mangelfull. Administrasjonen har tatt disse innspill/uttalelser til etterretning og prøvd å bøte på det som var mangelfullt/ imøtekomme de påpekninger de har anført i sine uttaler. Blant annet er det: Utarbeidet utkast til forskrift med bestemmelser om de forhold som loven krever Utarbeidet kart med støysoner i forhold til støy ømfintlige bygg Justert løypetraséer i henhold til innspill Uttalelsene følger nedenfor i den rekkefølge de kom inn: Vapsten sameby: Kommentar: Løype 14, - denne er i forslaget nå flyttet i tråd med uttalelsen. Løype 12,- Her er det flere innspill og her må det tas en politisk avgjørelse på om forslaget skal videreføres. Løype 9, - uttalelsen er tatt til etterretning. Sametingets uutale:
Side 33 av 60 Kommentar: Tatt til etterretning. Krutvatn hytteforening sin uttale: Kommentar: Forslag til endring er tatt til etterretning. Det er også andre uttalelser som har forslag til endring av løype 14, - trasé er flyttet i tråd med disse innspill. Geir Larsens uttale:
Side 34 av 60 PLU-020/14 Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-14 legges forslag til kommunedelplan for snøscooterløyper ut til offentlig ettersyn i seks uker fra kunngjøringsdato." Har følgemde innspill til dette! Mulighet for dispensasjon for hytteeiere til kjøring fra hytter til løypenett, eks der det er dårlige muligheter for parkering. Mulig endring av løypenett slik at man har mulighet til å nå flere fiskevann, eks Øvre Elsvatn. Mvh Geir Larsen Austerbygdvegen 107 8658 Mosjøen. Kommentar: Mulighet for dispensasjon,- sitat fra merknad til forskriftens 4a: «Bestemmelsen kan heller ikke brukes som grunnlag for dispensasjon til for eksempel enkeltpersoner som ønsker å kjøre på tur eller hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa.» Parkeringsmuligheter,- Det blir helt klart en utfordring å finne gode parkeringsmuligheter slik at en kommer seg trygt på løypa. Endring av løypenettet,- Innspillet blir lagt fram for politisk avveining. Jo Sjåviks uttale: Kommentar:
Side 35 av 60 Meningsytringene er tatt til orientering. Det er ellers slik at den sone-inndeling kommunen har operert med under forsøksperioden ikke skal brukes eller videreføres ved etablering av løyper etter det regelverk som nå gjelder. Innspill fra rådet for eldre og funksjonshemmede: «Innspill fra Rådet for eldre og funksjonshemmede Rådet har følgende innspill: Løype legges vest om Bringli, og opp skogsvei fra Bjørknes. Bringli får tilførselsløype. Løype etter Unkervatn legges på nordsida av vatnet, hyttene på sørsida får tilførselsløype. Skalvatnet mot grensen legges lengre nord p.g.a terreng. B-sone justeres tilsvarende. Med hilsen Ann-Kristin N. Rustad sekretær Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 19.01.2015 88413 Kart.pdf» Kommentar: «Ulike typer løyper Kommunen legger opp til at det skal skilles mellom hovedløyper og tilknytningsløyper. Forslaget til lov og forskrift sier at kommunen kan opprette løyper, og gir etter det vi kan se ikke anledning til å skille mellom ulike typer løyper.» *Sitat fra Fylkesmannens uttale ved 1.gangs offentlig ettersyn. Kommunen kan ut fra dette ikke fortsette praksisen med ulike løypetyper. Så enten er det løype eller ikke løype. Løype på Unkervatn fra Tjolmen og østover er flyttet til nordsida av vatnet. Vilhelmina kommunes Uttale: Kommentar: Tatt til orientering.
Side 36 av 60 Trine og Morten Bolstads uttale: «Trine og Morten Bolstad Furuheim 20.1.15 Furuheim 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Rådhuset 8690 Hattfjelldal Innspill høring Kommunedelplan for scooterløyper. Viser til høring av Kommunedelplan for snøscooterløyper. Vi ser at det ikke er samsvar mellom tilførselsløyper inntegnet på kart, og beskrivelse av tilførselsløyper i tilknytning til Furuheim gård. På kart går tilførselsløypen fra hengebru på Finnbakken, over eiendommen Fagertun og videre til hoved løype oppe på lia. I beskrivelsen står det at løypa går «Baklia Sørmo over Susna og derfra tilknytning til/fra skogsbilveien til løype 1.Startpunkt sørøst for Vollan kan også benyttes for adkomst til Sørmo». Furuheim gård ønsker at trasé over Fagertun velges, hvis dette er avklart med grunneier. Begrunnelsen for dette er at man ved å velge trasé over Fagertun unngår løype over vann og avløp og trafikk gjennom gårdstun på Furuheim. Med hilsen Trine og Morten Bolstad» Kommentar: Løypen som kan gi adkomst til Furuheim er ved 2. gangs offentlig ettersyn endret til løype 1, arm Furuheim. Dette av følgende årsak: «Ulike typer løyper Kommunen legger opp til at det skal skilles mellom hovedløyper og tilknytningsløyper. Forslaget til lov og forskrift sier at kommunen kan opprette løyper, og gir etter det vi kan se ikke anledning til å skille mellom ulike typer løyper.» *Sitat fra Fylkesmannens uttale ved 1.gangs offentlig ettersyn. Kommunen kan ut fra dette ikke fortsette praksisen med ulike løypetyper. Så enten er det løype eller ikke løype. NVE sin uttale:
Side 37 av 60
Side 38 av 60
Side 39 av 60 Kommentar: Uttalelsen er tatt til etterretning. Aud Ringsø m.fl sin uttale: «Aud Ringsø Granhaug 8690 Hattfjelldal 19.01.15 Hattfjelldal Kommune Høringsuttalelse til Plan for Løypenett for Snøscooter Kommentar: Trasé nr 12 Grannes Skardvatn - Riksgrensen I kartfilen til planen er eksisterende fiskeløype til Skardvatnet feilaktig blitt forlenget til å gjelde for hele vatnet. Dette er ikke vedtatt i noen plan, men ble tegnet inn i forslag til kommunens Arealplan for 2012 (dokument 7): Kart motorferdsel Isfiskeløype, uten å ta dette med som et konkret forslag til forlengelse. Dette ble også påpekt i en høringsuttalelse fra meg av 20.08.12. Det er vanskelig å ta et grunnlagskart som dette seriøst, når denne uavklarte forlengelsen av fiskeløypen brukes som grunnlag for et forslag om å legge løypen videre opp i fjellsiden og inn i Sverige. Det forventes et bedre forarbeide når avgjørelser som dette legges ut for høring. Fiskeløypen opp til Skardvatnet går stedvis i vanskelig terreng. Både med tanke på topografi og snøforhold. I et folkehelseperspektiv er dette i beste fall et skudd i blinde når løypen i tillegg foreslås å fortsette langs en neppe gjennomtenkt trasé opp i fjellet og over grensen og i et terreng med snøforhold som ikke innbyr til scooterkjøring. Det bør også være mulig å sette spørsmålstegn ved behovet for nok en passasje inn i Sverige, i tillegg til de tre andre som ligger i planen. Behovet for tilknytningsmuligheter til et større løypenett i Sverige burde derved være tilstrekkelig dekket. Med eksisterende stort hyttefelt ved Unkervatnet vil det bli et meget stort press på et konsentrert, lite og høytliggende dalføre som ved Skardvatnet, hvis det åpnes for gjennomfartstrafikk. Med et 100 m belte på hver side av løypen innebærer dette tilnærmet fri tilgang over hele vatnet og nærhet til konsentrerte landområder på begge sider. En sårbar biotop for småvilt og rein vil påvirkes sterkt. Det er allerede observert mye ulovlig kjøring i lisidene langs vatnet, og uvanlig stort jaktpress på småvilt under vinterjakt, fordi området er blitt lettere tilgjengelig ved bruk av scootertransport inn i jaktterrenget. Jeg legger også ved et brev fra Fosen Folkehøyskole som et bidrag til denne høringen. De har benyttet områdene ved Skarvatnet i 15 år til undervisning både pga områdets spesielle egnethet som arena for undervisning og et profesjonelt opplegg fra Prytz/Fontain på Nybrot. Kommunen bør være klar over at scooterløyper gjennom området ikke vil være forenlig med denne aktiviteten. Toppen Folkehøgskole har benyttet samme område til lignende opplegg i samme omfang.
Side 40 av 60 Med tanke på at kommunen vektlegger et mangfoldig friluftsliv som viktig faktor for folkehelsen er det av stor betydning at det eksisterer lett tilgjengelige naturmiljøer som fremstår urørte og uten motorisert ferdsel. Når kommunen ønsker større selvråderett med tanke på motorferdsel er det viktig å vise til at den også ivaretar interesser utenfor scooterløypene og ser verdien i urørte områder. Kommentar: Planens liste over det kommunen kaller dokumentasjon på snøscooterkjøringens mulige fordeler for folkehelsen: Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I regjeringens folkehelsemelding av 2013 er det lagt stor vekt på Friluftslivets betydning for folkehelsen. Spesielt i nærmiljøet. Kommunen er forpliktet til å sette folkehelsearbeidet i fokus. Det innebærer et samarbeid på tvers av samfunnssektorer og fokus på både fysisk og psykisk helse. - Kommunen setter snøscooter som en motivasjonsfaktor for å få folk ut på tur. På lik linje med bilen, vil snøscooteren være en viktig faktor for å transportere folk ut på tur. I et folkehelseperspektiv bør imidlertid kommunen prioritere innsats på å fremme fysisk aktivitet. Hvilke tiltak kan kommunen iverksette for å øke motivasjonen for å få folk ut på tur og i fysisk aktivitet? Det er svært mange av kommunens beboere som husker godt kommunens prioriteringer i fjor, da det ikke ble prioritert å kjøre opp skiløyper en periode. Vi er alle klar over at scooterløypene finansieres av kjøretillatelser, men prioriteringene ble likevel svært uheldige, og noe flaut sett utenfor kommunegrensen Det at folk sluttet å bruke skihytta ved Snauryggen blir satt i en uklar sammenheng med motorisert ferdsel og friluftsliv. Grunnen til at motorisert ferdsel/løypekjøring ble forbudt i området og all tilrettelegging og ferdsel opphørte, var at kommunen ble pålagt å fastsette A-soner rundt i kommunen for å kompensere for den store andelen av kommunens områder som gikk inn i løypenettet. Tidligere tur- og løypeområde ved Snauryggen ble innlemmet i en A-sone med veien som grense. - Kommunen mener motorisert ferdsel i naturen kan være et middel for å oppnå et høyere fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Det å kjøre snøscooter er absolutt ikke definert som fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Økt tilgang til andre områder gir ikke større helsegevinst enn å tro at man blir i bedre form av å skifte treningssenter. - Å bruke snøscooter for transport av eldre og uføre til opplevelser er et godt tilbud for disse gruppene, og det er også tradisjon for dette i kommunen, spesielt med tanke på de eldre. Når det gjelder barns behov for å bli kjørt rundt på snøscooter, viser forskning at det i denne aldersgruppen er et mye større behov for tilgang på opplevelser og aktiviteter i nærmiljøet. Det er spesielt viktig at kommunen tar ansvar og sørger for at områder hvor barn kan være fysisk aktive i nærmiljøet kvalitetssikres for fremtiden. - Det er et bra tiltak, både for trivsel og økt aktivitetsnivå, at ungdom og voksne har tilgang på områder hvor de kan kjøre snøscooter. Spesielt med tanke på det flotte anlegget ved Villmoen. Deres behov ligger ikke først og fremst i trangen til å oppleve naturen og friluftslivet når de sitter på scooteren. Kjøreturen fram til opplevelsen er transport. Hvis kjøringen og farten er målet er det ikke friluftsliv. La de som elsker å kjøre scooter få holde på i sine områder, men kall det ikke friluftsliv! Når det gjelder kommunens liste over mulige ulemper: De vurderes muligens på lik linje med konsekvenser for friluftslivet, hentet fra rapport om verdisetting av friluftsområder, vedlegg 2 Skjema konsekvensvurdering hvor vurderingen, uansett verdi for friluftslivet er som følger: Sitat Liten konflikt. Det ene friluftsliv utelukker ikke det andre. En svært lite gjennomarbeidet vurdering som åpner for mulige konflikter. Snøscooteren vil alltid være den faktoren som legger premissene for hva som oppleves og hvordan i et naturområde. Det bør man ta hensyn til, - ikke bare i de mest brukte turområdene, men også ved å bevare de urørte områdene. Aud Ringsø Åge Heggli Torbjørn Prytz» Vedlegg til Aud Ringsø sin uttale:
Side 41 av 60 Kommentar: Løype 12, og dens forlengelse er et forslag. Om dette er et godt forslag med hensyn til trasévalg vil den videre prosess avklare. Det er også andre uttalelser knyttet til denne løypa og det må avklares politisk om forlengelsen er nødvendig. Kommentarene er tatt til orientering. Hattfjelldal bondelag sin uttale: Innspill fra Hattfjelldal Bondelag. Vi stiller oss positive til gode planer for snøscooterløyper og kommer med følgende innspill som vi tror kan ha betydning for oss. Når løypene blir permanente bør også merkingen bli permanent slik at det blir mindre forsøppling. Det bør også jobbes med å få mer parkering med tilførselsløyper. Det bør også legges scooterløyper til de som driver næring med scooter og de som har konkrete planer om å starte. Mvh
Side 42 av 60 Harald Lie Sekretær Hattfjelldal Bondelag styret. Kommentar: Permanent merking, - det siteres fra merknader til forskriftens 4a, andre ledd, sjuende punktum: «Merkingen av snøscooterløypene skal som hovedregel ikke stå hele året gjennom, men settes ut etter at snøen har kommet om høsten og tas inn før snøen går om våren» Parkering og tilførselsløyper- Begrepet tilførselsløype kan ikke lenger brukes. Enten er det løype eller så er det ikke løype. Parkering vil derfor bli en mye større utfordring og den videre prosess må se på om det skal anlegges flere parkeringsplasser. De som driver næring,- her er det i løypeforslaget tatt hensyn til innspill fra næringslivet. Storuman kommune sin uttale: Hej, Storumans kommun vill lämna följande yttrande på planerat löypenett for snöscooter i Hattfjelldal kommune. Er ref.: 14/8210. Ni har som plan att fortsätta med tidigare skoterleder mot eller i anslutning till riksgränsen och gräns för Storumans kommun, nr 8, 10 och 14. Därtill planeras att anlägga en ny led, nr 12. Vi vill upplysa om att det på svenska sidan inom Storumans kommun ännu inte finns några godkända allmänna skoterleder, förutom de leder som ligger inom Vindelfjällens naturreservat och andra regleringsområden vilka länsstyrelsen är huvudman för. På länsstyrelsens webbgis <http://ext-webbgis.lansstyrelsen.se/vasterbotten/skoterwebben/> finns dock skoterleder utmarkerade som inte är godkända och allmänna. Vi arbetar med att få till allmänna leder som även ansluter mot riksgränsen. Hälsningar Erika Örnfjäll Ingenjör, arbetsledare Kommentar: Tatt til etterretning. Statens vegvesen sin uttale:
Side 43 av 60
Side 44 av 60
Side 45 av 60 Kommentar: Uttalelsen er tatt til etteretning. Kryssing av FV 292 er tatt inn i planbeskrivelsen. Videre er trasé ved Rundmo korrigert. Utdrag av Fylkesmannen i Nordland sin Uttale: «Uttalelse ved offentlig ettersyn - Plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune Vi viser til kommunens oversendelse av 7. desember 2014.
Side 46 av 60 Fylkesmannen fraråder Hattfjelldal kommune å fastsette snøscooterløyper som foreslått. For at klage herfra skal kunne unngås, må kommunen gjennom digitale kart som viser støysoner, dokumentere at bygninger med støyfølsom bruk ikke blir liggende i rød sone. Videre må virkningene av å legge snøscooterløyper i områder angitt som svært viktige friluftsområder utredes nærmere, både når det gjelder støy og andre ulemper. Kommunen må også vurdere betydningen av de berørte områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kunnskapsgrunnlaget ved kommunens behandling av saken så langt har vært for dårlig, og vi forutsetter at kommunen vurderer løypenes effekt på berørt naturmangfold i henhold til det vi beskriver under. Fylkesmannen kan ikke akseptere en bestemmelse om at rasting er tillatt i en avstand på 100 meter fra løypa i hele løypenettet. Kommunen må enten sette denne avstanden til 30 meter eller differensiere for de enkelte deler av løypene ut fra en konkret vurdering. Rasting utenfor løypa kan ikke aksepteres for den del av løype 8 som går gjennom Raudvatnet naturreservat. Forskrift med bestemmelser om bruken av løypene, herunder kjørefart og kjøretider, må sendes på høring. Tilhørende kart må ikke betegnes som kommunedelplan. Foreliggende forslag gir ikke Fylkesmannen grunnlag for fullt ut å ta stilling til hvorvidt de aktuelle løypene vil berøre interesser vi skal ivareta i en slik grad at det vil være grunnlag for klage herfra. Ut fra reindriftsinteressene er det imidlertid allerede nå klart at Fylkesmannen vil vurdere å påklage kommunens vedtak dersom følgende ikke endres: Løype nr. 12 må stoppe ved Skardvatnet og ikke fortsette til riksgrensen. Løype nr. 14 må ikke legges langs med riksgrensa over fjellet mellom Krutvatnet og Bukksvatnet Løype nr. 9, 10, 11 og 16 må stenges senest 15. april. Løype nr. 1, 2, 3 og 12 må stenges senest 25. april. Ordlyden i bestemmelsene når det gjelder reindriftens adgang til å stenge løypene må endres til: «Kommunen skal stenge hele-, eller deler av løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av hensyn til reindrifta». Lov om motorferdsel i utmark og tilhørende nasjonal forskrift er ikke endret slik at det formelt sett er åpnet for etablering av snøscooterløyper. Vi må derfor ta forbehold om at endring av motorferdsellov og -forskrift blir vedtatt i tråd med Klima- og miljødepartementets prop. 35 L (2014-2015), Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Dersom Stortinget vedtar endringer i forhold til proposisjonen, vil dette kunne få betydning for vår vurdering av saken. Kommunens beslutning om offentlig ettersyn ble tatt før proposisjonen forelå. Samtidig er det under pkt. 1. i oversendelsen hit sagt at planen tar utgangspunkt i proposisjonen. Dokumentene som lå til grunn for vedtaket i Hovedutvalg for plansaker 18. november 2014 er altså ikke helt likelydende med de dokumentene vi har fått oversendt. Proposisjonen ble lagt frem 28. november 2014, og inneholder en del endringer i forhold til høringsforslaget. Fylkesmannen har slik saken nå står ikke full oversikt over hvorvidt kommunen ved sitt forslag har tatt nødvendig hensyn til reindrift, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. De utredninger som er foretatt er ikke tilstrekkelige på alle områder, og det er behov for ytterligere utredninger. Vi vil i det følgende gå nærmere inn på hva vi mener kreves på de enkelte områdene, og forutsetter at kommunen foretar ytterligere utredninger. Det vil etter vår oppfatning være behov for nytt offentlig ettersyn.» Kommentar: Uttalen er på 17 sider. Av plasshensyn følger hele uttalen som vedlegg til saken. Hattfjelldal snøscooterforening sin uttale:
Side 47 av 60 Kommentar: Ved opprettelse av løyper er det flere forhold og hensyn som må tas. Avveiningene mellom de ulike hensyn gjør at i det foreliggende forslag imøtekommes snøscooterforeningen på følgende: - Adkomst til Grane ved forlengelse av løype 5 til kommunegrense Grane - Adkomst til Grane ved forlengelse av løype 6b til kommunegrense Grane Innspill fra hytteeiere i Harrvassdalen:
Side 48 av 60 Kommentar: Trasé er flyttet i henhold til innspillet. I henhold til forskriftsutkastet(bestemmelsene for løypene) vil det bli skiltet om nedsatt hastighet i nærheten av støyømfindtlige bygg. Uttale fra Nordland fylkeskommune:
Side 49 av 60
Side 50 av 60
Side 51 av 60
Side 52 av 60
Side 53 av 60 Kommentar: Uttalelsen er tatt til etterretning. Planforslaget blir lagt ut til nytt offentlig ettersyn hvor blant annet fylkeskommunens påpekninger er hensyntatt. Hattfjelldal Jakt. Og fiskelags uttale: Kommentar: Planforslaget legger opp til at det skal gå løype til 3 av de vatnene hvor laget har hytte. Det gjelder Fisklausvatnet, Bukksvatnet og Daningen. Det er i samsvar med den ordningen som var under forsøksprosjektperioden. Byrkije reinbeitedistrikt sin uttale: «Byrkije reinbeitedistrikt sin uttale til Hattfjelldal kommune sin plan for snøscooterløyper 2015-2023 Angående åpning/stenging Preparering og staking av løypene starter ikke før etter avtale med reinbeitedistriktet. Stenging av løypene til Daningen og Klimpfjell 15.april. Hvis ikke rein i området kan løypenes åpningstid forlenges. 15.april må stå som stengedato slik at ingen planlegger tur etter den dato. Klimpfjell løypa Løypa legges fra Sjånes sør om Laehjiengielese. Skal ikke følge sperregjerdet, men legges rett gjennom. Eksakt trasé legges i samarbeid mellom reinbeitedistriktet og kommunen. Daningløypa Løypas endepunkt i øst er som tegnet i kartet. Det vil si at det ikke er løype øst til Bleriken. Taxikjøring Det må presiseres overfor de med slikt løyve at de holder seg til en felles trasé. Det samme gjelder hytteeiere ved Tiplingan. Denne traseen går fra Sjånes/Storvollen.
Side 54 av 60 Oppsyn Opplever ulovlig kjøring. Ønsker mer oppsyn slik at folk holder seg til løypa. Kan eksempelvis SNO brukes i en slik forbindelse? Eventuelt andre instanser. Hattfjelldal 19.01.2015 For Byrkije reinbeitedistrikt Tor Enok Larsen Formann» Kommentar: Løypetraséene er lagt i henhold til uttalen. Forskriften vil ha bestemmelser om åpning og stenging av løypene. Børgefjell hytteutleie sin uttale: Kommentar: Tidligere tilførselsløype/tilknytningsløype er videreført i foreliggende planutkast som løype 1, arm Bergum. Et viktig formål med løypenettet har fra Hattfjelldal kommunes side vært at det skal brukes og være et ledd i næringssammenheng.