Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet (HI) Havforskningsinstituttet (HI) gir i dette dokumentet råd om hvilke områder som kan åpnes for fiske, og har utarbeidet et forslag til forløpig kvote av tobis i NØS i 2012. HI understreker at både beregningen av produksjonen i tobisbestanden og stående biomasse har tildels høy usikkerhet. Likevel, de siste års forskning på mengdemålsmetodikk av tobis har løftet det vitenskaplige grunnlaget for rådgivningen betydelig og for første gang presenteres beregninger av biomasse og aldersstruktur fordelt per områder. I henhold til målsetningen i den norske eksperimentelle forvaltningsmodellen av tobis tilrår HI at underområdene 1b, 2b og 3b åpnes for tobisfiskeri i perioden 23. april 23. juni. I disse tre underområdene bør det ikke fiskes mer enn totalt 40 000 tonn. HI åpner også for et kontrollert fiskeri av maksimum 2 000 tonn i område 5 under vilkårene gitt under. Forvaltningsområdene 4 og 6 bør forbli stengt grunnet liten biomasse av tobis. Område 1: SSB (1. jan 2012) > 10 000 tonn. Geografisk spredt gytebiomasse o 1b åpnes Område 2: SSB (1. jan 2012) > 30 000 tonn. Geografisk spredt gytebiomasse o 2b åpnes Område 3: SSB (1. jan 2012) > 25 000 tonn. Geografisk spredt gytebiomasse o 3b åpnes Område 4: SSB (1. jan 2012) < 2 000 tonn. o Stengt Område 5: SSB (1. jan 2012) > 10 000 tonn. Geografisk konsentrert gytebiomasse o Åpnes for et begrenset fiskeri i underområde 5a for å innhente utvidet biologisk prøvetakingsdata fra området. Ønskelig at kommersielle fartøy gjennomfører akustisk dekninger designet av Havforskningsinstituttet. o Maks 2000 tonn Område 6: SSB (1. jan 2012) < 2 000 tonn o Stengt Gytebestanden 1. januar 2013 vil være sterkt redusert i forhold til gytebestanden 1. januar 2012 grunnet den dårlige rekrutteringen av 2010-årsklassen. Den svake 2010-årsklassen er problematisk, men gytebestandsstørrelsen de to siste vinterne har likevel vært relativt stor. Positivt er det også at gytebiomassen har vært mer geografisk spredt enn f.eks. i 2009. Toktundersøkelsene på utvalgte viktige fiskefelt sent under 2011-toktet viste relative høye tettheter med 2 år og eldre tobis i områdene 2 og 3. Derfor kan det virke som at SSBestimatene gitt over for disse to områdene er et underestimat. For område 4 og 6 er det ikke grunnlag for et fiskeri grunnet små mengder av tobis. I område 5 (ved fiskefeltene Albjørn og Kadaveret) er det to år på rad målt tildels betydelige mengder av 2009-årsklassen innenfor et lite geografisk område. Den årsklassen har med stor

sannsynlighet gytt i vinter. På dette grunnlag vil det være forsvarlig med et begrenset uttak i dette forvaltningsområdet, men det understrekes at den geografiske utbredelsen av tobis i område 5 er liten. For at gytebestanden i område 5 ikke skal kunne nedfiskes råder HI at det legges inn en begrensing på uttak i dette området. En biologisk prøvetaking fra det kommersielle fiskeriet i område 5 er meget viktig, og det bør derfor samles inn en fryseprøve på 100 tobisindivider fra hvert hal i område 5 ved et eventuelt begrenset fiske. Basert på akustisk tokt i april-mai 2012 vil et oppdatert råd foreligge senest 15. mai 2012. Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i 2011 en eksperimentell områdebasert forvaltning av tobis i norsk økonomisk sone (NØS) av Nordsjøen. Hovedmålsetningen med planen er å bygge opp gytebiomasse av tobis på alle historisk viktige tobisfelt i NØS for å sikre et langsiktig bærekraftig tobisfiskeri. En slik forvaltning vil øke rekrutteringspotensialet for denne nøkkelarten i økosystemet, og dermed også gi en økt mattilgangen for arter i Nordsjøen som beiter på tobislarver og eldre tobis. Forvaltningsmodellen tar utgangspunkt i tobisens naturlige utbredelse i norsk sone, og basert på historisk bestandsutvikling og fiskemønster er norsk sone i Nordsjøen delt inn i seks forvaltningsområder (Figur 1). Figur 1 Tobisområdene i NØS, og inndeling av forvaltningsområdene.

Hvert av disse områdene er videre inndelt inn i to underområder, a og b. Akustiske målinger i kombinasjon med tilgjengelige kommersielle data brukes til å estimere bestandsstørrelse, -utbredelse og aldersfordeling av tobis. Dersom bestandsberegningene tilsier en forsvarlig høy gytebiomasse innenfor et område vil et av underområdene (f.eks. a ) åpnes for tobisfiskeri, og ved en fortsatt forsvarlig høy gytebiomasse vil det andre underområdet forbli åpent for tobisfiskeri året etter. Slik vil man kunne drive et fiskeri som veksler mellom underområder, og sikrer at en del av gytebestanden i et område vil være i fred hvert år. Hvis beregningene tilsier at gytebiomassen er for lav til å sikre en full reproduksjonskapasitet for den lokale tobisbestanden vil området være stengt for tobisfiskeri. I henhold til forvaltningsmodellen skal Havforskningsinstituttet forut for fiskerisesongen gi råd om hvilke områder som kan åpnes, og skal også tilrå en totalkvote for de åpne underområdene. Når en totalkvote er gitt skal flåten fritt kunne operere mellom de åpne underområdene. I løpet av april-mai 2012 skal HI gjennomføre et akustisk tokt for å validere tidligere bestandsberegninger, og måle rekrutteringen (1-åringer). Basert på disse undersøkelsene skal HI gi råd om en eventuell åpning av nye områder, og en eventuell økt kvote. Toktmetodikk Havforskningsinstituttet har siden 2005 hatt et prosjekt for å etablere en robust metode for akustisk mengdemåling av tobis. Prosjektet som fikk støtte fra Norges forskningsråd i perioden 2008-2011 viste at tobisstimene både lar seg observere og skille fra andre arter ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi. Prosjektet har vist at det mulig å måle gjennomsnittlig akustisk tetthet av tobis ved å bruke standard transekt-design. Dersom den akustiske målstyrken (dvs. ekkoenergi av ett kilogram tobis) og lengdefordelingen er kjent kan man konvertere akustisk tetthet til mengde i kilogram per lengdegruppe. Fra dette kan man videre fordele til aldersgrupper basert på biologisk prøvetaking og alderslesing av fiskens ørestein. I denne rapporten er publisert målstyrketall brukt, men det foreligger snart en vitenskaplig artikkel som gir oppdatert kunnskap på også dette. De akustiske toktene gjennomføres i aprilmai når tobis opptrer i stim på dagtid, men det er tidligere rapportert at ikke alle tobisindividene er ute av sanden på dagtid selv i denne perioden. Gjentatte skrapeundersøkelser i de norske områdene gir ingen indikasjoner om at en vesentlig andel av tobisindividene er i sanden på dagtid. Det kan likevel ikke avvises at under visse forhold vil en signifikant andel av tobisen kunne være nedgravd også på dagtid. En større utfordring, som også er velkjent for flere arter, er at stimfordelingen er flekkvis og bidrar til et mer usikkert mengdeestimat. For tobis synes det likevel klart at man i de fleste tilfeller klarer å beregne mengde med akseptabel presisjon. Fiskeridata Tobis er ikke tilfeldig fordelt, men holder seg på avgrensede områder med bunnforhold som tillater nedgraving. Det er i disse avgrensede tobisområdene flåten tråler. Figure 2 viser hvilke underområder som var åpent for fiskeri i 2010 og 2011.

F1 F2 F3 F4 F5 F6 58.5 45 58.0 44 57.5 43 57.0 42 56.5 41 56.0 1 2 3 4 5 6 7 58.5 F1 F2 F3 F4 F5 F6 45 58.0 44 57.5 43 57.0 42 56.5 41 56.0 1 2 3 4 5 6 7 Figur 2 Stengte (røde) og åpne (gjennomsiktige) områder for tobisfiskeriet i NØS 2010 (øverst) og 2011 (underst). Grønt indikerer tobisområdene, og stiplet områder er de eksperimentelle fiskeområdene i 2010.

I 2010 ble det i tillegg gjennomført et eksperimentelt fiskeri (se Figur 2) der det ble landet ca. 20 000 tonn. Formålet med dette eksperimentet var å undersøke om det var mulig å måle reduksjon i biomasse vha. akustikk, Det er ingen fullstendig overlapp mellom forvaltningsområdene og fangstrutene, men ved å sammenligne kartene og landingene som er rapportert per ICES rute (Tabell 1 og 2), ser man at størsteparten av fangstene i 2010 ble tatt i underområdene 2b og 3b, mens landingene i 2a (ca. 52 000 tonn) bidro klart mest i 2011. I 2011 ble det fanget ca. 10 000 tonn i 1a og ca. 11 000 tonn i 3a. Tabell 1. Norske landinger (tonn) per ICES rute i NØS per i uke 2010 F342 F443 F543 F643 Sum Uke 2010.16 - - 930-930 2010.17 - - 10,250 91 10,341 2010.18 - - 7,503 381 7,884 2010.19 556 541 892-1,989 2010.20 610 9,335 9,970-19,915 2010.21 295 2,502 5,363 355 8,515 2010.22 - - 732-732 2010.23 - - 202-202 Sum 2010 1,461 12,378 35,842 828 50,509 Tabell 2. Norske landinger (tonn) per ICES rute i NØS per i uke 2011 F242 F342 F443 F543 F643 Sum Uke 2011.17 - - 6,658-1,167 7,825 2011.18 - - 17,153 1,074 1,068 19,296 2011.19 - - 5,222 961 7,961 14,144 2011.20 - - 12,596 5,590 257 18,442 2011.21 469 7,358 5,511 5,052-18,390 2011.22-2,704 3,621 596-6,921 2011.23 - - 1,029 1,404 604 3,038 2011.24 - - 362 476-838 Sum 2011 469 10,061 52,152 15,153 11,058 88,893

Den naturlige dødeligheten hos tobis er høy, og generelt er andel ett-åringer i fangstene stor (Figur 3). Ved høy rekruttering vil derfor ett-åringer dominere fangstene. Dette sees tydelig i aldersfordelingsplottene for 2007 og 2010. Her dominerer andelen ett-åringer i fangstene, som forventet fra aldersfordelingen i toktestimatene for disse årene. Likeledes er det tydelig at ettåringer i 2011 er omtrent fraværende i de kommersielle fangstene som forventet fra aldersfordelingen i toktestimatene (Figur 3). Tidligere analyser viser ingen signifikante forskjeller mellom lengdefordelingene fra toktene og de norske fangstene, noe som gir en sterk indikasjon på at både toktdata og fangstdata reflekterer den reelle lengdestrukturen i bestanden. 2007 2008 Age 3 Age 2 Age 3 Age 2 Age 2 2009 2010 Age 3 Age 3 2011 Age 2 Age 2 Age 3 Figur 3. Aldersfordeling i antall i de biologiske prøvene innsamlet fra de kommersielle fangstene i NØS per år.

Resultat og diskusjon Bestandskartleggingen og analyser blir gjort per stratum (toktområde) (Figur 4), og siden 2007 er følgende toktområder undersøkt: Vikingbanken Nordgyden Albjørn-Ling Østbank (inkl. Kadaveret) Engelsk Klondyke Inner Shoal West Inner Shoal East Outer Shoal Vestbanken North Vestbanken South Figur 4 Toktområder i NØS. Et toktområde kan dekke flere tobisfelt. Et hovedfokus under tidligere tobistokt (2005-2010) har vært å utvikle mengdemålingsmetodikken. Standard akustisk overvåkning per toktområde var først et hovedmål fra 2011. Innsatsen per toktområde har derfor variert mellom år, men alle sentrale toktområder har vært undersøkt siden 2007. Med unntak av Nordgyden og Vikingbanken gir denne rapporten en oversikt over estimert mengde tobis per felt (Figur 5) for perioden 2007-2011.

1000 tonn 0 100 200 300 Vestbanken_South Vestbanken_North Outer_Shoal Ostbanken Inner_Shoal_West Inner_Shoal_East Engelsk_Klondyke AlbjornLing 2007 2008 2009 2010 2011 Toktår Figur 5 Biomasse (1000 tonn) per toktområde og år Age 3 Age 2 1000 tonn 0 100 200 300 2007 2008 2009 2010 2011 Toktår Figur 6 Biomass (1000-tonn) per aldersgruppe og per år.

Estimert biomasse kan videre deles inn i biomasse per aldersgruppe som vist i Figur 6. I alle disse estimatene, som ved all slags undersøkelser, foreligger det en del usikkerhet, og på sikt vil estimatene bli presentert med beregnet usikkerhet. Rekrutteringen av 2006- og 2009-årsklassene bidrar sterkt til en relativt høy total biomasse i 2007 og 2010, men som Figur 7 viser kan det tyde på at toktet i 2008 ikke fanget opp deler av 2007-årsklassen som dukket opp mye sterkere under toktet i 2009. Det samme kan sies om 2007-årsklassen som fremsto som en sterkere årsklasse som toåringer enn som ettåringer. Det er opplagt at dersom det ikke forekommer en migrasjon fra omliggende områder av fisk er det ikke mulig at en årsklasse øker i antall over tid. Ytterligere analyser kreves for å undersøke om denne ulogiske utviklingen i antall ved alder skyldes metodene som brukes ved mengdeberegningen, aldersavlesning, fordeling av lengde til akustisk tetthet eller om en migrasjon har funnet sted. 9 6 log(number Of Individuals) 19 20 21 22 23 8 7 10 89 7 6 5 6 7 84 5 6 7 5 4 1 2 3 4 Age Figur 7 Estimert antall individer (log-transformert) per årsklasse ved alder 1 til 4+. Uavhengig av disse mulige feilkildene viser både de akustiske toktene (Figur 7), danske skrapetokt og kommersielle fangster at 2010-årsklassen er meget svak I antall er denne årsklassen kun ca. 2% av gjennomsnittet beregnet antall ettåringer for årsklassene 2006 til 2009. Selv om dette skulle vise seg å være et underestimat av 2010-årsklassestyrken, er det liten tvil om at 2010-årsklassen er den svakeste observert. Dette gjør et stort utslag i total biomassen (Figur 5), mens biomassen av toåringer og eldre tobis i 2011 er høyere enn i både 2007 og 2008 (Figur 6). På den andre side er den ca. 20% og ca. 30% lavere enn i 2009 og 2010. I henhold til forvaltningsmodellen er det positivt at den geografiske utbredelsen av disse eldre individene i 2011 var større enn hva tilfellet var i 2009, men redusert i sammenligning med 2010-utbredelsen (Figur 8).

Figur 8. Utbredelse av tobis målt med akustikk i 2009 (øverst), 2010 (midten) og 2011 (underst) Oppsummering De akustiske undersøkelsene viser ent økt utbredelse av gytebestanden i NØS fra 2009 til 2010 og 2011, men den svake 2010-årsklassen medførte at totalbestandens biomasse og utbredelse er redusert i forhold til 2010. Fordi forvaltningsmodellen sikrer at store områder og underområder ikke vil kunne bli fisket, og bestanden er relativt godt spredt tilrår Havforskningsinstituttet en åpning av underområdene 1b, 2b, 3b i 2012. Den estimerte mengden av tobis tilsier at det innenfor de åpne underområdene bør være grunnlag for å fiske opptil 40 000 tonn tobis.