Innledning Den mellomstore bedriften Futt og Fart, med cirka 30 ansatte, har funnet ut at deres lokalnettverk ikke lenger har de kvalitetene som bedriften nå har behov for. På grunn av stor etterspørsel etter deres produkter, og derfor stadig utvidelse av staben, har man nå funnet ut at lokalnettet må oppgraderes. Bedriften er lokalisert i et bygg over tre etasjer. I første etasje ligger IT-avdelingen, i andre etasje avdelingen for grafisk databehandling, og i tredje etasje ligger administrasjonsavdelingen. Problemet med dagens implementasjon skyldes rett og slett at kapasiteten i nettverket er for dårlig. Det er spesielt Avdelingen for grafisk databehandling som legger beslag på mye av ressursene siden deres ansatte arbeider med kraftige grafiske applikasjoner, og er avhengig av å sende til dels store datafiler seg imellom. På grunn av problemene tar bedriftsledelsen kontakt med vårt datafirma, Tut og Kjør, for hjelp til planleggingen og implementasjonen av en ny og forbedret lokalnettstruktur. De ønsker hjelp til: finne ut hvilke komponenter som de skal ha å sette opp nettverket å teste nettverket å legge inn NOS De ønsker ikke hjelp til: å legge inn brukergrupper og rettigheter å legge inn annen programvare opplæring av brukere etablering av rutiner (f.eks backup) Hva må kjøpes inn og hva har de fra før? De har fra før 2 servere 3 skrivere all programvare utenom NOS og vanlig OS ruter som har hatt brannmurfunksjon maskiner til administrasjonsavdelingen Det de trenger nye nettverkskort kabel nye switcher 2 nye rutere patchepanel egen brannmur nye arbeidsstasjoner til første og andre etasje 1
Selve nettverket skal bestå av disse komponentene: 3. etasje: Arbeidsstasjoner, server, skriver og switch 2. etasje: Arbeidsstasjoner, server, skriver og switch etasje: Arbeidsstasjoner, skriver, 2 servere, 2 switcher, ruter, brannmur Skal koble sammen nettverket med TP-kabler Beskrivelse av bedriftens lokaliteter Bedriftsbygget er som tidligere nevnt delt i tre etasjer. Her kommer en kort beskrivelse av avdelingene som ligger i de respektive etasjene. 1. etasje IT-avdelingen skal drifte nettverket og har derfor behov for mye båndbredde. 2. etasje Avdelingen for grafisk databehandling er den største kraftbrukeren når det gjelder nettverksressurser. Derfor er det viktig at avdelingen blir tildelt rikelig med båndbredde. 3. etasje Her er ikke kravet til båndbredde av så stor betydning siden de ansatte stort sett arbeider med standard kontorapplikasjoner som tekstbehandling og regneark. Det er stort sett er små dokumenter og e-mail som blir sendt mellom de ansatte. Planleggingsfasen En vanlig feil som blir gjort når bedrifter skal anskaffe lokalnettverk er at det blir gjort på feil beslutningsgrunnlag. Dette skyldes at man hopper over viktige faser i lokalnettverkets livssyklus. Livssyklusmodellen, som er en modell som passer fint til installasjon av lokalnett, består av fem faser. Livssyklusmodellen 2
Analyse/kravspesifikasjon Dette er den første fasen i livssyklusmodellen, og generelt ønsker man i denne fasen å finne ut hva systemet skal gjøre, ikke hvordan. Krav til responstid, funksjonalitet, sikkerhetskrav, opplæring, maskinvare og forventet levetid er faktorer som vurderes her. Etter samtaler, intervjuer, observasjoner og målinger blir det i samråd med bedriftsledelsen bestemt at det skal velges en lokalnettløsning som hastighetsmessig skal kunne yte nok kapasitet også for noen år frem i tid, og som ved behov enkelt skal kunne la seg oppgradere og utvide. Det skal velges en forholdsvis enkel implementasjon av nettverket som IT-avdelingen greit skal kunne drifte. Et krav til teknologien som skal velges er at den skal kunne dele ut båndbredde etter behov i nettverket. Dette fordi de forskjellige avdelingene (segmentene) har forskjellig hastighetsbehov. Når det gjelder sikkerheten i nettverket er det spesielt delen ut mot Internett som er særdeles viktig å vektlegge slik at utenforstående ikke for tilgang til bedriftens data. Her må man bruke brannmur. Foruten dette blir selvfølgelig sikkerheten internt i nettverket et viktig punkt som må vektlegges. Bedriften må foreta en avveining mellom høy sikkerhet kontra enkel aksess og administrasjon av tjenester i nettverket. For mye sikkerhet gir et stort og tungrodd system der brukerne blir lei av å gå gjennom omfattende sikkerhetsanordninger hver gang de skal bruke nettverket. For lite sikkerhet gir en risiko for å miste data, og kan ha store økonomiske konsekvenser for bedriften (tapt arbeidstid og penger). Konsekvensene av feil valg kan være fatale. Sikkerhetshåndteringen kan grovt deles i to grupper. Fysisk sikkerhet dvs. sikre datautstyr med låser og andre fysiske hindringer Logisk sikkerhet dvs. måter å forhindre eller vanskeliggjøre at inntregning i datasystemet. Man blir enige om følgende sikkerhetskrav: Fysisk sikkerhet: Bedriften har alarmsystem fra før, samt avtale med et vaktselskap som sjekker bygningen hver natt (dører låst, vinduer hele osv). Dette sikrer bedriften mot fysisk inntregning i bygningene. Serverne skal stå i egne låsbare rom. Sikre at kun kvalifisert personale skal ha tilgang til dem. Serverne skal ha installert UPS (Uniterruptible Power Supply) med styringsprogramvare som automatisk tar dem ned dersom strømmen går, eller lar dem kan gå som normalt ved kortvarig strømbrudd. Logisk sikkerhet: Alle brukerne skal bruke passord når de skal logge seg inn på en maskin. De skal velge passord som er på minimum 5 tegn. Dette skal være en kombinasjon av bokstaver, spesialtegn og tall. Passord skal skiftes minst hver tredje måned. Når det gjelder innloggingsrestriksjoner (på maskiner) skal brukeren automatisk logges ut etter en time dersom maskinen ikke har vært brukt i denne tiden. Åpne dokumenter skal før utlogging lagres automatisk. Det skal ikke være noen begrensning på antall maskiner en bruker kan være innlogget på. Dette fordi de ansatte i bedriften ofte kan gjøre jobber som krever at de er logget på flere maskiner. Ei heller skal det settes begrensninger for når en bruker kan logge seg på nettverket, fordi brukerne i perioder både kan jobbe på kvelder (og netter?) og i helgene. De forskjellige brukerne av nettverket skal ha forskjellig tilgang til filer. For eksempel skal kun de ansatte i administrasjonen ha tilgang til filer og 3
filområder som gjelder administrasjonsavdelingen (og evt. andre ting som gjelder hele bedriften). Dette skal sikres gjennom å gi brukere/grupper forskjellige rettigheter på filer og kataloger (bruke NTFS filsystem på Windows 2000 maskinene). Siden konsekvensene av å miste data er fatale for bedriften, ønsker ledelsen at sikkerhetskopiering skal prioriteres sterkt. Backup av alt på serverne (full backup) skal gjøres en gang i uken, mens det daglig skal tas backup av endrede filer (inkrementell backup) hver dag. Dette skal fortrinnsvis skje på natten. Det skal tas to sikkerhetskopier der den ene skal i egnet skap (brannog innbruddssikkert) i bedriften, mens den andre skal lagres på egnet sted utenfor bedriften. Det skal brukes tapeløsning av typen DLT (Digital Linear Tape) til sikkerhetskopieringen. Denne løsningen er dyr, men har stor kapasitet, lang levetid og tåler mange overskrivninger. Det skal brukes antivirusprogram fra Norton på maskinene. Norton leverer løsninger som egner seg godt i nettverk. Det skal gjøres regelmessig sjekk etter virus på alle maskinene i nettverket, samt være regelmessig oppdatering av signaturfilene til viruskontrollprogrammene. Viruskontroll skal gjøres før hver backup, slik at man er sikker på at denne er virusfri. Forandringene som blir gjort i nettverket til bedriften vil ikke gi en omfattende forandring i arbeidsmåten til de ansatte. De er fra før vant til å jobbe i nettverk og er kjent med Windows NT 4.0 som bedriften hadde tidligere. Forandringene vil spesielt bli merket på ytelsessiden (raskere nettverk) og på tilgangssiden (kun tilgang til data som angår den enkelte se ovenfor). Opplæring av brukerne skulle derfor ikke være en altfor omfattende oppgave. Større blir opplæringsoppgaven når det gjelder de ansatte i IT-avdelingen som skal drifte nettverket. Derfor ble det sett på noen viktige psykologiske faktorer for læring. Emosjonelle faktorer og læring Lyst, interesse og motivasjon er ofte avgjørende for at læring finner sted og for at læring skal bli best mulig. Noe som er kjent og ensformig eller skremmende og meningsløst, gir ofte negative emosjonelle opplevelser som kan hemme læring. Og når vi har positive emosjonelle opplevelser, som følge av noe tiltalende, interessant eller utfordrende, vil dette kunne fremme læring. Dette er noe vi kjenner igjen fra vår egen virkelighet. Vi lærer fortere og bedre når vi synes ting er spennende og interessant enn når ting er kjedelig. Derfor blir det viktig at opplæringen legges opp på en måte interessant måte. Om mulig ta for seg den enkelte ansatte, finne ut hvilke opplæringsbehov denne har, og gi individuell opplæring. Kognitive faktorer og læring Hensikt og mening i en læringssituasjon er med på å fremme læring. Vi lærer fortere og vi lærer bedre når vi oppfatter det vi skal lære som nyttig og viktig. Det er derfor viktig å bruke tid på å forklare de ansatte nytteverdien av de forandringene som er gjort i nettverket. Det kan gjelde ting som hvorfor er gode backuprutiner så viktig, hvorfor er det viktig at de ansatte velger et gjennomtenkt passord (En liten digresjon: Det vanligste passordet brukt i Norge er pils ), osv osv. Maskinvarekravene er størst i andre etasje. De er avhengig av kraftige maskiner som kan prosessere kraftige programmer og tjenester. Derfor skal disse maskinene ha mer internminne, skjermminne og harddiskkapasitet. Når det gjelder programvare/os/nos skal som tidligere nevnt vår bedrift, Tut og Kjør kun ta for oss OS/NOSet. Vi er en bedrift som har spesialisert oss på Windows plattformer (har også noe kompetanse på Linux/Unix), så derfor var det Windows- 4
løsning vi foreslå for bedriften. Dette operativsystemet vil selvfølgelig koste en del mer for bedriften (i forhold til Linux/Unix), men samtidig spare bedriften for en del tid og ressurser (og kanskje frustrasjon?) som ville gått med til ekstra opplæring av de ansatte. De er som tidligere nevnt kjent med Windows fra før. På følgende punkter tilfredsstilte Microsoft Windows 2000 (Server og Professional) kravene som bedriften hadde satt for OS/NOS: NOSet skulle støtte flere prosessorer NOSet skal ha mulighet for enkel organisering av brukere, grupper, rettigheter, datamaskiner osv. Stabilt NOS/OS Bra ytelse Bra sikkerhet (helt ned på filnivå) Støtte for plug and play Enkelt og intuitivt brukergrensesnitt Ut i fra disse kravene kunne også Linux/Unix vært et alternativ, men som sagt valget falt på Windows 2000. Konstruksjon Dette kalles ofte konstruksjonsfasen, og er en viktig del av nettverkets dokumentasjon. Her skal man si noe om hvordan kravene skal løses. Med i denne dokumentasjonen skal tegningene og plasseringen av maskinvare og kabling være, samt oversikt over softwaren som skal installeres på alle maskinene. Valg av lokalnettverk falt på Ethernet, og varianten GBE (Gigabit Ethernet). GBE er 10 ganger raskere enn 100 Mbps (Fast) Ethernet. Hastigheten, rimeligere priser og enklere implementasjon av GBE de siste årene, er årsaken at valget falt på denne varianten. I tillegg kan man nå benytte twisted pair (CAT 5 uskjermet (UTP) - 1000BaseT GBE over kopper kabling) kabling og de samme RJ-45 kontaktene som blir brukt i 10/100 nettverk. For å oppnå gigabit hastighet med twisted pair må man bruke kabler med alle 8 kopperlederne (fire par) inntakt. Kablene i nettet legges opp med såkalt strukturert kabling. Kablene som går mellom tilkoplingspunkter skjules ved at de monteres i kabelsjakter som går utenpå veggene. Grunnen til at vi ikke kunne bruke skjulte kabelganger (dvs. kabelganger i vegger eller tak) skyldes at bygningen er av eldre årgang og derfor ikke har dette fra før. Vi måtte derfor ha revet ned vegger eller tak for å få det til. DYRT! Siden lokalnettverket skal ha ulik hastighet i de forskjellige segmentene blir det bestemt at det skal brukes svitsjer. Med Ethernet svitsjeteknologi er det mulig å kjøre hastigheter fra 1000 Mbps til 10 Mbps innenfor et begrenset nettverk. I tillegg blir nettverket meget skalerbart ved at man kan oppgradere nettverket etter behov. Nettverket vi skal implementere vil benytte en kombinasjon av 1000/100 Mbps svitsj og 100/10 svitsjer. I første og andre etasje blir det satt opp patchepaneler. Hver maskin blir, via tilkoblingspunkter, koblet til et punkt i patchepanelet. Under patchepanelet henger det svitsj(er), og tilkoblingspunkter i svitsjer og patchepanel kobles sammen med små droppkabler. Droppkablene er små (ca en halv meter) twisted pair kabler med RJ45-kontakter av samme type som vi bruker i resten av lokalnettet. Hvert punkt på patchepanelet blir merket med et nummer som tilsvarer nummeret på tilkoblingspunktene ved hver maskin. Dette gjør konfigurering og feilsøking mye enklere. Når det gjelder IP-adresser i nettet velger vi såkalte uoffisielle adresser siden maskinene internt i bygningen, dvs. bak brannmur, ikke skal være tilgjengelig fra Internett. Derfor bruker vi rangen 192.168.12.1 til 192.168.12.255 med en nettmaske på 255.255.255.0. Det betyr at vi kan ha 254 forskjellige maskiner i 5
nettverket, noe som skulle holde i massevis i vårt tilfelle. For at vi skal kunne bruke de uoffisielle adressene i lokalnettet og kun ha en offisiell IP-adresse utad (til internett) bruker vi NAT (Network Adress Translation) i brannmuren. Til ruteren kobler vi en svitsj med både 1000 og 100 Mbps-porter. Ved tilkoblig av utstyr til denne vil den tilpasse seg hastigheten til utstyret. Til 1000/100 Mbps svitsjen kobles det 2 tunge servere som hver får 1000 Mbps båndbredde. I tillegg kobles det til 100/10 Mbps svitsjer som skal være tilkoblingspunkter for arbeidsstasjonene i IT-avdelingen og Avdelingen for grafisk databehandling. Til en port på 100/10 svitsj som tilhører Avddeling for grafisk databehandling blir det tilkoblet en 100/10 Mbps svitsj (segment-svitsjing) som skal gi Administrasjonsavdelingen båndbredde. I denne delen av nettverket kunne det ha blitt brukt en 10 Mbps hub hvis man kun tar hensyn til hastighet (kun sending av små filer og e-post, samt små datamengder som det må tas backup av i dette segmentet), men siden svitsjene etter hvert har blitt billigere er det ikke så mye penger å spare ved bruk av hub versus svitsj. Både hos Administrasjonsavdelingen og Avdelingen for grafisk databehandling blir det satt opp en server som skal fungere som en kombinert fil- og skriverserver. Disse tilkobles lokalnettet via svitsjen i avdelingene. Ved å la serveren ta seg av utskriftene slipper vi å installere skriverdrivere hos klientmaskinene, vi avlaster klientene og får et effektivt system som kan takle mange utskrifter samtidig og ha et avansert køsystem. Hos IT-avdelingen blir det satt opp to servere. Den ene, som er svært kraftig, skal brukes som fil- og backupserver for hele bedriften, mens den andre skal brukes som en kombinert web- og mailserver. De som jobber i andre etasje trenger kraftige arbeidsstasjoner. De vil for det meste jobbe opp mot minne og harddisk på de enkelte datamaskinene. Hver maskin må inneholde mye RAM, stor harddisk, rask prosessor og et kraftig skjermkort (Intel Pentium 4 med 2.2 GHz prosessor, 1024 MB Ram, skjermkort med 128 MB Minne, 120 GB SCSI harddisk). Avdelingen i tredje etasje beholder sine gamle maskiner, mens første etasje skal ha nye maskiner (Intel Pentium 4 med 2.2 GHz prosessor, 512 MB RAM, 80 GB størrelse på harddisk (SCSI), vanlig skjermkort). Det meste av hardwaren og deler av softwaren skal oppgraderes/byttes ut. MS Windows 2000 Professional skal installeres på arbeidsstasjonene, og MS Windows 2000 Server skal installeres på serverne. 6
skisse over lokalnettet Implementering I implementeringsfasen gjøres den fysiske installasjonen av lokalnettverket. Kabler strekkes, datamaskiner og annet utstyr plasseres der de skal være, og programvare installeres. I tillegg er opplæring av brukerne og oppstart av nye rutiner viktig for fasen. Utstyret er nå kjøpt og har ankommet bedriften. Alt det gamle utstyret blir ikke frakoblet før det er helt nødvendig. Dette gir en ekstra sikkerhet og gjør det mulig for bedriften å opprettholde noe av driften. Utstyret pakkes ut, datamaskiner monteres og software installeres. Microsoft Windows 2000 Professional blir lagt inn på arbeidsstasjonene og Microsoft Windows Server på serverne. Integrasjon og systemtesting Denne fasen begynner med igangkjøringen av nettverket med tilpasninger av rutiner mot brukere og driftspersonalet. Testing av systemet er en stor og viktig oppgave. Dette gjøres for å sjekke om systemet er stabilt og om det møter de kravene som var definert i utgangspunktet. Det nærmer seg slutten for vårt arbeid hos bedriften Futt og Fart. Nå begynte fasen der vi skulle teste om systemet møtte de kravene som vi sammen med bedriften hadde definert på forhånd. Etter noen justeringer var alt oppe og gikk og fungerte som ønsket. Nå var vår jobb over for denne gangen og IT-avdelingen kunne ta over den særdeles viktige jobben med å drifte og vedlikeholde systemet. 7
Drift og vedlikehold Denne fasen er meget viktig i lokalnettverkets livssyklus siden det kan ha store negative konsekvenser hvis feil oppstår eller hvis uvedkommende får tilgang til systemet. Lokalnettverket inneholder mye viktig og sensitiv informasjon som det ville vært katastrofe om ble ødelagt eller slettet. I tillegg er lokalnettverket et viktig redskap i bedriftens daglige arbeid, og tap av arbeidstid og inntjening er en konsekvens dersom systemet er nede. IT-avdelingen ved bedriften kommer til å ta seg av denne fasen, og innbefatter viktige ting som sikkerhet i nettverket, backup-rutiner, daglig drift, support osv. Konklusjon En trend som er vanlig i dag er at man switcher internt i huset og bruker rutere kun mot fjernnett. Med Ethernet switcheteknologi er det mulig å kjøre hastigheter fra 1000 Mbps til 10 Mbps innenfor et begrenset nettverk noe som gjør det svært fleksibelt. I tillegg blir nettverket svært skalerbart ved at man kan oppgradere nettverket etter behov, og bygge ut etter hvert som behovet stiger. Siden teknologien er meget utbredt finnes det mange produsenter og leverandører av utstyr. Dette gjør at det er lett å få tak i utstyr, og gir konkurranse mellom produsenter slik at det blir billigere priser. Derfor får man høy ytelse til lav pris. En nettverksstruktur som i fremtiden kan bli aktuell for en bedrift som Futt og Fart er trådløst LAN(Wireless LAN - WLAN), men foreløpig dekker ikke hastigheten på trådløst LAN de behovene som store deler av bedriften har. I tillegg er man usikker på sikkerheten ( avlytningsfaren ) til teknologien. 8