Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon Møteinnkalling 01/09 Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Ammerudvn. 22 Møtetid: onsdag 04. februar 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 23421824 SAKSKART Åpen halvtime Saker til behandling Sak 1/09 Godkjenning av innkalling...1 Sak 2/09 Godkjenning av dagsorden HSK...2 Sak 3/09 Godkjenning av protokoll HSK...3 Sak 4/09 Informasjon fra administrasjonen HSK...4 Sak 5/09 Handlingsplan 2009 Romsås...5 Sak 6/09 Boligsosial handlingsplan 2009-2013...6 Sak 7/09 Årsregnskap og årsstatistikk 2008...7 Sak 8/09 Budsjettjustering 2009 - omdisponering av økonomisk sosialhjelp...8 Sak 9/09 Høringsuttalelse til rapport " Fremtidens storbylegevakt i Oslo"...10 Sak 10/09 Eventuelt...16 Bydel Grorud Jorun Rymarzcyk / s leder HSK sekretær
Sak 1/09 Godkjenning av innkalling. Arkivsak: 200900133 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Anne E. Stålung Helse- og sosialkomite 04.02.09 1/09 GODKJENNING AV INNKALLING. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling til møte i Helse- og sosialkomiteen 04.02.2009 godkjennes. Helge Jagmann / s bydelsdirektør 1
Sak 2/09 Godkjenning av dagsorden HSK Arkivsak: 200800237 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Anne E. Stålung Helse- og sosialkomite 04.02.09 2/09 GODKJENNING AV DAGSORDEN HSK Bydelsdirektørens forslag til vedtak Dagsorden for møte i Helse- og sosialkomiteen 04.02.2009 godkjennes. Helge Jagmann / s bydelsdirektør 2
Sak 3/09 Godkjenning av protokoll HSK Arkivsak: 200800238 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Anne E. Stålung Helse- og sosialkomite 04.02.09 3/09 GODKJENNING AV PROTOKOLL HSK Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra møte i Helse- og sosialkomiteen den 10.12.2009 godkjennes. Helge Jagmann / s bydelsdirektør 3
Sak 4/09 Informasjon fra administrasjonen HSK Arkivsak: 200800239 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Anne E. Stålung Helse- og sosialkomite 04.02.09 4/09 INFORMASJON FRA ADMINISTRASJONEN HSK X 4
Sak 5/09 Handlingsplan 2009 Romsås Arkivsak: 200900110 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Ole Jørgen Pettersen Ungdomsrådet Grorud 03.02.09 Kulturkomiteen 04.02.09 7/09 Eldrerådet 04.02.09 5/09 Rådet for funksjonshemmede 04.02.09 6/09 Helse- og sosialkomite 04.02.09 5/09 Oppvekstkomiteen 05.02.09 9/09 Byutvikling- og miljøkomiteen 10.02.09 Bydelsutvalget 12.02.09 12/09 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. HANDLINGSPLAN 2009 ROMSÅS HANDLINGSPLAN 2008 - STEDSUTVIKLING PÅ ROMSÅS Bakgrunn Romsås ble valgt ut som bydel Grorud sitt pilotområde for helhetlig områdesatsning i programgruppe 3, Groruddalssatsningen. Vedlagt følger forslag til handlingsplan for Romsås. Denne inneholder handlingsplan og søknad om Groruddalsmidler 2009. Planen er utarbeidet av en lokal prosjektgruppe, og bygger videre på den fysiske og sosiokulturelle stedsanalysen Romsås Vil. Handlingsplanen følger vedlagt i sin helhet. Saksfremstilling I handlingsplanen videreføres de fleste tiltak fra handlingsplanen i 2008. Hovedinnsatsen er rettet mot å utvikle møtesteder på Romsås. Mangelen på egnede møtesteder ble også fremhevet som den største utfordringen i stedsanalysen. De viktigste utviklingsområdene for 2009 vil være ferdigstilling av Svarttjern og Humleby vinterlekepark, Bjøråsen kunstgressbane samt videreføring av arbeidet med utvikling av Romsås senter og KUNNE senter. Den fysiske og sosiokulturelle stedsanalysen Romsås Vil - fremhevet behovet for en egen satsning rettet mot ungdom, og å ha et større fokus på lokal styredeltakelse. I 2008 ble det nye ungdomshuset The Raven åpnet og det legges til rette for videreutvikling av denne i handlingsplanen for 2009. Målet videre er at styredeltakelse i større grad bør gjenspeile befolkningssammensetningen på Romsås. Prosjektgruppa har også fremhevet behovet for økt fokus på informasjon og kommunikasjon blant annet ved å blåse liv i lokal TV. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg vedtar fremlagte handlingsplan for områdesastingen på Romsås i 2009. Handlingsplanen oversendes Husbanken og bydelsutvalget ber om at tilstrekkelig økonomiske ressurser blir stilt til disposisjon for å gjennomføre handlingsplanen i sin helhet. Helge Jagmann / s bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen / s koordinerende prosjektleder 5
Sak 6/09 Boligsosial handlingsplan 2009-2013 Arkivsak: 200801174 Arkivkode: 371 Saksbehandler: Anita I B Christiansen Eldrerådet 04.02.09 6/09 Helse- og sosialkomite 04.02.09 6/09 Bydelsutvalget 12.02.09 8/09 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2009-2013 Sammendrag: Planen bygger på en kartlegging og analyse av bo og boligutfordringer i Bydel Grorud. Planen synliggjør valg av strategier og tiltak for å gripe an dette arbeidet. Det boligsosiale arbeidet må utvikles i et langtidsperspektiv, samordnes og rulleres i takt med kommunens øvrige styringssystemer. Boligsosial handlingsplan må inngå som et ledd i den årlige handlingsprogram-/budsjett-/rapporteringsprosessen på linje med de øvrige deler av kommunens virksomhet. Gjennomføringsstrategier og -tiltak må avpasses de rammer og føringer som handlingsprogrammet fastsetter. Boligsosial handlingsplan må samordnes med tematisk tilgrensende sektorplaner med hensyn til strategier og tiltak. Dette gjelder spesielt for planer som omhandler de innbyggerne som boligsosial handlingsplan prioriterer. Tiltakene følges opp i de årlige forslagene til budsjett for bydelen. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget godkjenner den framlagte boligsosiale handlingsplanen.. 2. Bydelsadministrasjonen i Bydel Grorud skal i løpet i 2009 utarbeide en forpliktende arbeidsplan for det boligsosiale arbeidet som fastsetter ansvars- og oppgavefordeling samt tidsfrister for oppfølging av de enkelte tiltakspunktene i Boligsosial handlingsplan. Helge Jagmann / s bydelsdirektør 6
Sak 7/09 Årsregnskap og årsstatistikk 2008 Arkivsak: 200801197 Arkivkode: 122.0 Saksbehandler: Odd Arne Fagerheim Ungdomsrådet Grorud 03.02.09 Kulturkomiteen 04.02.09 8/09 Eldrerådet 04.02.09 7/09 Medbestemmelsesutvalget 04.02.09 9/09 Rådet for funksjonshemmede 04.02.09 8/09 Helse- og sosialkomite 04.02.09 7/09 Oppvekstkomiteen 05.02.09 8/09 Byutvikling- og miljøkomiteen 10.02.09 Bydelsutvalget 12.02.09 5/09 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. ÅRSREGNSKAP OG ÅRSSTATISTIKK 2008 Sammendrag: Bydel Grorud hadde i 2008 et reelt mindreforbruk på nærmere 12 millioner kroner. Saksframstilling: I 2008 hadde Bydel Grorud brutto utgifter på 903,7 millioner kroner og netto utgifter på 656,8 millioner kroner. Dette ga Bydelen et mindreforbruk i forhold til budsjettet på 19,7 millioner kroner. 7,9 millioner av mindreforbruket er ubrukte øremerkede midler. Disse midlene overføres til 2009 og benyttes til angitt formål i 2009. Det reelle mindreforbruket er dermed 11,8 millioner kroner. Vedlagte regnskapet er satt opp i henhold til felles maler for Oslo kommune. Årsstatistikken 2008 blir ettersendt eventuelt utdelt på møtet. Store deler av statistikken inngår også i bydelens årsberetning. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Årsregnskap og årsstatistikk for 2008 tas til orientering. Helge Jagmann Bydelsdirektør/s 7
Sak 8/09 Budsjettjustering 2009 - omdisponering av økonomisk sosialhjelp Arkivsak: 200800316 Arkivkode: 121.1 Saksbehandler: Odd Arne Fagerheim Medbestemmelsesutvalget 04.02.09 10/09 Helse- og sosialkomite 04.02.09 8/09 Bydelsutvalget 12.02.09 7/09 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. BUDSJETTJUSTERING 2009 - OMDISPONERING AV ØKONOMISK SOSIALHJELP Sammendrag: Bydelsdirektøren foreslår i denne saken å omdisponere midler avsatt til økonomisk sosialhjelp til andre formål. Saksframstilling: Det følger av økonomireglementet i Oslo kommune at bydelsutvalget i sitt budsjettvedtak må avsette like mye midler til økonomisk sosialhjelp som Bydelen har fått tildelt fra bystyret. Dersom bydelsutvalget ønsker å omdisponere midler fra sosialhjelpsrammen til øvrig drift i Bydelen må dette foretas i et eget vedtak. Bydelsdirektøren foreslå i denne saken å omdisponere 2.725.000 kroner fra økonomisk sosialhjelp til øvrig drift. Tiltakene er beskrevet i 2009-budsjettet. Omdisponeringen foreslås å finansiere følgende aktiviteter innenfor sosialtjenesten: 100% stilling som arbeidsleder av sykkelverkstedet 446.000 kroner 50% stilling som arbeidsleder lavterskeltilbud sysselsetting 230.000 kroner 200% stilling som booppfølgere 949.000 kroner 100% stilling i mottak NAV-kontor 490.000 kroner 100% stilling minoritetsrådgivere 440.000 kroner I bydelsutvalgets møte 18.desember ble det vedtatt å avsette midler til Fyrhuset, slik at tjenestetilbudet kan opprettholdes som tidligere. I likhet med 2008-budsjettet foreslås det derfor å avsette en ekstrabevilgning på 170.000 kroner. Etter omdisponeringen vil det i 2009-budsjettet være avsatt mindre penger til økonomisk sosialhjelp enn hva som ble utbetalt i 2008. En rekke forhold gjør at det er ekstra usikkerhet tilknyttet størrelsen på økonomisk sosialhjelp i 2009. En eventuell stigende arbeidsledighet i 2009 vil medføre økte utbetalinger av sosialhjelp. Samtidig vil endring av bostøtteordningen fra sommeren 2009 gi en redusert utbetaling av sosialhjelp. Effekten av NAV-reformen samt kvalifiseringsordningen vil også påvirke utbetalingen av sosialhjelp. 8
Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget vedtar følgende budsjettjustering: Budsjettet for økonomisk sosialhjelp reduseres med 2.725.000 kroner Budsjett for nevnte stillinger innen sosialtjenesten økes med 2.555.000 kroner Budsjett for Fyrhuset økes med 170.000 kroner Helge Jagmann / s bydelsdirektør 9
Sak 9/09 Høringsuttalelse til rapport " Fremtidens storbylegevakt i Oslo" Arkivsak: 200801250 Arkivkode: 202 Saksbehandler: Siri Schøyen Seterelv Eldrerådet 04.02.09 8/09 Rådet for funksjonshemmede 04.02.09 9/09 Helse- og sosialkomite 04.02.09 9/09 Bydelsutvalget 12.02.09 9/09 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. HØRINGSUTTALELSE TIL RAPPORT " FREMTIDENS STORBYLEGEVAKT I OSLO" Sammendrag: Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF har som samarbeidsprosjekt utarbeidet rapporten Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Rapporten med høringsuttalelsene vil danne grunnlag for den videre behandling i Oslo kommune og i Helse Sør-Øst RHF. Utredningen er ment å belyse hva som vil være en ønskelig og visjonær videreutvikling av Legevakten for de neste 5 årene, samt i perioden mot 2020. Det overordnede målet er å legge grunnlaget for en storbylegevakt tilpasset befolkningens nåværende og fremtidige behov og ønsker, storbyens spesielle utfordringer og de mulighetene den medisinske og teknologiske utviklingen gir. Storbylegevakten skal dekke behovet for legevaktstjenester for hele Oslos befolkning. Den bør som i dag inneholde et tjenestetilbud med full bredde: legevaktssentral, allmennlegevakt med sykebesøksordning, skadepoliklinikk med ortopedisk støtte, sosial vakttjeneste, akutt-team, overgrepsmottak, psykiatrisk legevakt og en utvidet observasjonspost. Den anbefalte modellen innebærer utvidelse og en vesentlig styrkning i forhold til dagens legevakt. Prosjektgruppen anbefaler at andre relevante helsetjenester samlokaliseres med Storbylegevakten, eks døgnåpent apotek, tannlegevakt. Det anbefales at både kommunen og spesialisthelsetjenesten er tungt involvert i drift og finansiering, og at storbylegevakten samles til en organisasjon med felles ledelse. Rapporten peker i hovedsak på to prinsipielle lokaliseringer for en fremtidig storbylegevakt Frittliggende Samlokalisert med områdesykehus med kirurgiske og andre viktige akuttfunksjoner. Prosjektgruppens flertall anbefaler at en fremtidig Storbylegevakt plasseres som en selvstendig enhet sammen med det fremtidige områdesykehuset i Oslo. Flertallet mener en slik lokalisering 10
er nødvendig for den utvidelsen og styrkingen av innholdet i Storbylegevakten som hele prosjektgruppa anbefaler, to av gruppens medlemmer anbefaler en frittliggende Storbylegevakt. Det anbefales at det inngåes en overordnet samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst om drift av Storbylegevakten. Avtalen må inneholde finansiering og ledelse og være konkret og forpliktende for partene på alle vesentlige punkter av betydning for tjenesten/virksomheten. Avtalen må sikre en forutsigbar finansiering. Alle pasienter som oppsøker storbylegevakten skal gjennomgå en standardisert hastegradsvurdering. Der man kategoriseres som rød, gul eller grønn prioritet på medisinsk faglig grunnlag. Pas som kan vente på behandling hos fastlege neste dag oppfordres til å bruke denne. Flest mulig pasienter ferdigbehandles på ett sted. Beregninger viser at dette vil dreie seg om ca 90 % av de som oppsøker legevakten. Fagmiljøene utvikler flere gode pasientforløp der pasientgrupper utredes på en gjennomtenkt og standardisert måte. Samhandling: Prosjektgruppen foreslår å utvide liggetiden ved legevaktens observasjonspost fra dagens maks 24 t til inntil 3 døgn, dette for å bedre ivareta de pasientene som ikke trenger innleggelse i sykehus, men noe mer tilsyn og observasjon enn dagens 24 t regel tillater. Det presiseres at pasienter som trenger sykehusinnleggelse også i fremtiden skal innlegges sykehus uten forsinkelse. En utvidelse av observasjonspostens arbeidsområde vil kreve forsterket bemanning og kompetanseheving hos personalet. Det må tilrettelegges for at pasientgrupper som ikke trenger spesialisthelsetjenester, men i dag innlegges sykehus i fremtiden kan overføres direkte fra Storbylegevakten til sykehjem eller hjemmetjenesten. Det er nødvendig med bedre tilgjengelighet hos fastlegene, samt flere fastleger i Oslo, vekting av lister bør vurderes. Det er ønskelig at Storbylegevakten blir en naturlig møteplass mellom fastleger, legevaktens leger og annet helsepersonell. Hjemmetjenesten bør ha bedre telefontilgjengelighet med en akuttelefon på dagtid. Hjemmetjenesten må knyttes til helsenett og kunne kommunisere elektronisk med fastlege og legevakt. Spesialisthelsetjenesten: Det utvikles rutiner for ulike pasientgrupper som forbedrer pasientforløpene på tvers av institusjoner og tjenestenivåer, rutinene bør være felles innenfor et sykehusområde. Det må legges til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling mellom Storbylegevaktens personell og et bredt utvalg spesialister. Pasienter som bor i bydeler som sogner til Ahus tilbys samme akuttbehandling som resten av byens befolkning. Det påpekes at en rekke IKT løsninger bør komme på plass for å fremme best mulig samhandling. Fastlegeregisteret må gjøres tilgjengelig for legevakten fra NAV. Sykehusene og kommunen må arbeide videre med å tilrettelegge systemer for elektronisk meldingsutveksling mellom storbylegevakten, fastlegene, sykehusene, hjemmetjenestene og sykehjemmene. 11
Saksframstilling: Bydel Grorud er i utgangspunktet positiv til en rekke av de grepene som skisseres i rapporten for å sikre Oslos befolkning en best mulig legevaktstjeneste. Både vektleggingen av økt faglighet, og skreddersydde pasientforløp oppfattes som udelt positivt. At Oslo legevakt har behov for en større forutsigbarhet enn i dag, og mer bindende avtaler om finansiering ble tydelig demonstrert da Ullevål sykehus i sin budsjettprosess foreslo å legge ned skadepoliklinikken. Det fremheves i rapporten at en Storbylegevakt skal være et tilbud til hele Oslos befolkning, også de med Ahus som områdesykehus. Dette er positivt. Bydel Grorud ønsker å fremheve viktigheten av at også de omtrent 100.000 Osloborgerne som har Ahus som sitt områdesykehus ivaretaes godt nok av en Storbylegevakt. Det er foreløpig ingen konkrete planer om utvikling av en felles legevakt i Akershus samlokalisert med Ahus. Innbyggerne i Bydel Grorud oppfatter seg i høyeste grad som innbyggere i Oslo, og vil søke til Oslos legevakt. Oslo legevakt har per i dag et unikt tilbud gjennom sosial vakttjeneste, akuttteam, psykiatrisk legevakt, og overgrepsmottaket. Det vil sannsynligvis ta lang tid før en eventuell fremtidig felles legevakt for Akershus vil klare å bygge opp et liknende tilbud, hvis det i det hele tatt blir en realitet. Det vises bla til at Romerikskommunene nettopp har inngått avtale med Oslo kommunale legevakt om å benytte deres overgrepsmottak. En storbylegevakt for Oslo må derfor ta høyde for å behandle innbyggerne fra bydelene Grorud, Stovner og Alna også fremover. Ifølge rapporten beregner man ca. 3200 innleggelser fra legevakten til Ahus per år. Bydel Grorud mener at den økte samhandlingen mellom kommunal helsetjeneste og helseforetakene som er planlagt gir stor gevinstmulighet både i forhold til borgernes møte med helsevesenet og målet om at flest mulig ferdigbehandles på et sted og at dette samtidig gir samfunnsøkonomisk gevinst i forhold til transport, antall liggedøgn og øvrig logistikk. Vi anser det vanskelig å hente ut tilsvarende gevinst i samhandling med Ahus som i hovedsak retter sin oppmerksomhet rundt en mulig felles legevakt av mindre omfattende karakter tilknyttet eget sykehus. Det er grunn til å tro at det vil være mest hensiktsmessig at hele Oslo sogner til samme sykehus og samme legevakt. Storbylegevaktens innhold: Bydel Grorud er positiv til en utvidet observasjonspost ved en Storbylegevakt, men inntil 3 dagers liggetid. Dette fordrer imidlertid en økt faglighet og kompetanse hos personalet slik rapporten legger opptil. Bydel Grorud støtter også prosjektgruppens oppfattning at Storbylegevakten ikke bør være en mellomstasjon ved overføring fra sykehus til hjemmet. Erfaringene fra hjemmetjenesten i dag er at når pasienter overføres fra en ansvarlig institusjon til en annen er faren størst for at informasjonsoverføring glipper, jo flere ledd pasienten må gjennom jo større er faren for at vesentlige opplysninger ikke blir overført. Det oppsummeres i punkt 2.10.1 at det må tilrettelegges for at pasientgrupper som ikke trenger spesialisthelsetjenester, men i dag likevel innlegges i sykehus, i fremtiden kan overføres direkte fra Storbylegevakten til sykehjem/hjemmetjenesten. Bydel Grorud ønsker å påpeke at både sykehjem og hjemmetjeneste er organisert i en bestillerutfører modell. En direkte overføring fra storbylegevakten til noen av disse tjenestene må først vurderes av bestillerkontoret. Det er godt mulig å ha et tett samarbeid mellom bestillerkontoret og storbylegevakten, men vurderingen om hvilke pasienter som skal tilbys hvilke tjenester og i hvilket omfang må fortsatt forbli bydelens ansvar. 12
Det diskuteres i rapporten om Psykiatrisk legevakt på sikt blir et overflødig tilbud ved Oslo legevakt. Det finnes etter hvert akutt-team på hver DPS med lokal forankring. Det er dessverre per i dag stor variasjon fra DPS til DPS både når det gjelder arbeidstid for akutteamet, og hvilke oppgaver de er tillagt. Oslo kommune bør arbeide for at helseforetaket Sør-Øst i størst mulig grad samordner sine DPS innen Oslo, uavhengig av hvilket sykehus de tilhører. Bydel Grorud har ingen prinsipielle innvendinger mot at akutteamet ved Oslo legevakt har et overordet ansvar deler av døgnet, men hvem som er ansvarlig til enhver tid må være enkelt å forstå for både pasient, pårørende og helsepersonell. Bydel Grorud støtter rapportens anbefaling om at det utarbeides klarer retningslinjer for ansvarsområder og pasientflyt innenfor psykisk helse. Bydel Grorud er svært positiv til forslaget i rapporten om vekting av fastlegens lister. Dagens system med per capita tilskudd belønner i liten grad de fastlegene som prioriterer arbeidet med kroniske pasienter, psykiatri, flerkulturelle og pasienter med rusproblemer. Dette er pasienter som ofte krever lengre konsultasjoner og tettere oppfølging. Fremtidens helseutfordringer ligger nettopp på å lage et godt tilbud rundt pasienter med kroniske sykdommer eller sammensatt sykdomsbilde. Det er positivt hvis Oslo kommune kan arbeide for at dette forslaget heves til sentrale helsemyndigheter. I rapportens punkt 8.1.1 under Storbylegevaktens samhandling med fastlegene vises det til at av Oslos 450 fastleger er det omtrent 150 fastleger som aktivt deltar i legevakt, resten setter bort vaktene. Det foreslåes at tilpliktet legevakt samles på færre fastleger som vil ha hyppigere vakt enn i dag, og dermed bli en mer betydningsfull ressurs for de andre legevaktslegene. Det forslåes også at disse fastlegene bør vurderes fritatt fra annen offentlig tjeneste. Den erfarne allmennlege er en ettertraktet ressurs, også for bydelens forebyggende helsearbeid. Hvis Oslo kommune skulle vurdere en avtale med legeforeningen om fritak fra allmennmedisinsk offentlig legearbeid for de legene som tar legevakter må man i forkant kartlegge hvilken betydning dette vil få for bydelens tilgang på erfarne leger ved helsestasjon, skolehelsetjenesten og annet forebyggende arbeid i bydelen. Det vil være svært uheldig hvis man velger å nedprioritere det langsiktig forebyggende arbeidet til fordel for akuttmedisin. Bydel Grorud er ellers svært positiv til at legevakten får bedre tilgang til fastlegeregistrene og dermed i enda større grad kan gi fastlegene epikriser og tilbakemeldinger. Også for Bydelens administrasjon kunne det vært svært nyttig å få en oversikt over om det er en systematikk i at pasienter tilhørende enkelte legesentre i bydelen i større grad enn normalt bruker legevakten. Dette vil kunne få innflytelse på vurderingen om den enkelte lege ved legesentret bør få innvilget økning av sitt listetak, eller om bydelen bør gå i dialog med legesentret når det gjelder tilgang på ø-hjelps timer. Bydel Grorud er positiv til rapportens forslag om å innføre en vaktordning med sykehjemslegene. Dette vil i større grad sikre at pasienter ved Oslos sykehjem får en god legevurdering på kveld og nattetid. En erfaren sykehjemslege vil i større grad enn en vanlig legevaktslege være i stand til å vurdere pasienten, og sykehjemmets mulighet til å håndtere situasjonen forsvarlig. Et av forslagene i rapporten er å legge ned legevaktsbasene i sin nåværende form. Per i dag er det to legevaktsbaser i Oslo, en lokalisert på Linderud senter, og en lokalisert på Ryen. De er åpne fra 16-22 30 kvelder, og 10-22 30 i helgene. Legevaktsbasene bemannes av fastleger gjennom legevaktstilpliktning, de har mindre tilgang på diagnostisk verktøy enn 13
legevakten i Storgata, og det utføres ikke skadebehandling. Per år 38 000 konsultasjoner sammenlagt. Prosjektgruppen anbefaler at basene i fremtiden integreres i Storbylegevakten, da de ikke har fungert etter hensikten. Tanken var at vaktene ved basen skulle dekkes av fastlegene, i realiteten er det oftest vikarer med liten kjennskap til det øvrige helsetilbudet i kommunen, og ofte relativt kort erfaring innen allmennmedisin. Dette bidrar til stort gjennomtrekk av personell, og redusert mulighet til utvikling av gode systemer, kunnskapsutveksling og andre kvalitetshevende tiltak. Det diskuteres i rapporten hvorvidt basenes beliggenhet i boligområder virker undergravende på fastlegevirksomheten ved at pasienter oppsøker legevakten med problemstillinger som burde løses av fastlege. En av mulighetene som foreslåes i rapporten er en egen avdeling ved storbylegevakten bemannet primært med fastleger som skal håndtere enklere akuttproblemer. Rapporten sier imidlertid ingenting om hvordan man ønsker å forhindre at de erfarne fastlegene bytter bort legevakter slik det skjer i dag. Ved å opprette en egen avdeling med fastleger får man heller ikke benyttet seg av den store kompetansen fastlegene har gjennom lokal kunnskap og kjennskap til sine pasienter. Bydel Grorud er enig i at basene nok ikke har fungert etter hensikten, men finner ikke at prosjektgruppen har klart å vise godt nok hvordan man skal løse utfordringen med 38 000 konsultasjoner per år inn i en ny Storbylegevakt. Bydel Grorud oppfordrer Oslo kommune til å utrede nærmere mulighetene for stimuleringstiltak for kveldsåpne legekontorer på bydel, dette ville kunne avlaste legevakten for en del henvendelser som ikke er direkte akutte, samt gjøre bruk av fastlegenes kjennskap til hverandre og de lokale forholdene. Tiltak for å styrke tilbudet for pasienter med fremmedkulturell bakgrunn. Det er positivt at legevakten ønsker å styrke sitt tilbud til fremmedkulturelle pasienter, både kulturkunnskap og språk er viktige elementer. Bydel Grorud er positive til forslaget om et tettere samarbeid mellom tolketjenesten og legevakten. Det påpekes i rapporten at det er sterkt ønskelig med andre lokaler enn i dag for å utvikle storbylegevakten slik rapporten beskriver. Dagens lokaler er små, og vil neppe kunne tåle en pasientøkning på 40 000 fra basene, samt en generell forventet økning fremover. Flertallet av prosjektgruppen argumenterer for at en Storbylegevakt bør lokaliseres i gangavstand fra Oslos områdesykehus. Hovedargumentene er at dette vil gi en rask akuttbehandling, samt at det understøtter en faglig videreutvikling i et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og vil gi kort vei for samarbeidende sykehusspesialister slik at flere pasienter kan ferdigbehandles på storbylegevakten. Et mindretall av prosjektgruppen ønsker en frittliggende Storbylegevakt i området ring 2 til ring 3. Bydel Grorud støtter mindretallets forslag om en frittliggende Storbylegevakt, og stiller seg spørrende til flere av argumentene for en tett tilknytning til et områdesykehus. Ved å skille ut 100.000 innbyggere og tildele dem et områdesykehus utenfor Oslos grenser har Oslo kommune allerede tatt et standpunkt til avstand og akuttbehandling. Hvis akuttbehandlingen forringes betydelig av å lokalisere legevakten 5-10 min transporttid fra områdesykehuset for sentrum, er det vanskelig å se at det kan være forsvarlig å la 100.000 innbyggere ha Ahus som sitt områdesykehus. Bydel Grorud oppfatter at man gjennom hovedstadsprosessen har signalisert fra Helseforetakets side at transportavstandene i Oslo er 14
relativt ubetydelige. Det kan ellers vanskelig forsvares å oppdele Oslosykehusene i områdesykehus og lokalsykehus. Det er sannsynligvis andre steder i landet at en forsinket akuttbehandling vil være et vektigere argument enn innen for ring 2 og ring 3 i Oslo. Det argumenteres også med nærhet for samarbeidende sykehusspesialister som et vektig argument. I rapportens beregninger vises det ellers til at legevakten etter hovedstadsprosessen må påregne at antall innleggelser forskyves noe fra UUS og diakonhjemmet mot Ahus, Aker og Lovisenberg, samt at Allmennlegevaktens pasienter forskyves fra UUS/ områdesykehuset i sentrum mot Aker og Ahus. Dette tilsier at Storbylegevakten vil måtte samarbeide med spesialisthelsetjenesten ved flere av Oslosykehusene, f eks Aker innen psykiatri og rus, og Ahus når det gjelder pasienter fra Bydelene Grorud, Stovner og Alna. Det er vanskelig å se hvorfor en lokalisering på f eks Ullevål sykehusområde skulle virke mer understøttende på samarbeidet med spesialisthelsetjenesten ved Aker sykehus, eller Ahus. Bydel Grorud er positiv til en økt samhandling mellom første og andre linjetjenesten slik det skisseres i rapporten, men samhandling vanskeliggjøres betydelig ved å ha flere områdesykehus å forholde seg til. Bydel Grorud oppfatter at den logiske konsekvensen av å lokalisere en storbylegevakt for Oslo sammen med et områdesykehus, må være at områdesykehuset dekker hele Oslos befolkning. Bare slik vil man kunne få fordelen av et tett faglig samarbeide med sykehusets spesialister samt nå visjonen om å ferdigbehandle flest mulig pasienter på ett sted. Bydel Grorud kan heller ikke se at en lokalisering sammen med områdesykehuset nødvendigvis vil føre til god adkomst og parkering, eller nødvendigvis god mulighet for å flytte legevaktsbasene sammen med en ny storbylegevakt. Dette handler mer om valg av tomt enn nødvendigvis samlokalisering med områdesykehuset. Mindretallet i prosjektgruppen argumenterer for en frittstående legevakt, helst lokalisert i den østlige delen av byen. og peker på at det vil kunne være en fordel på bakgrunn av de sosiodemografiske forskjellene mellom østlige og vestlige bydeler. Bydel Grorud støtter dette synspunktet. Hovedmålet i Oslos folkehelseplan er å utjevne sosiale ulikheter i helse. Tidligere helseundersøkelser har vist at det er en forskjell på opptil 13 års forventet levetid mellom østlig bydel og vestlig bydel for menn. HUBRO undersøkelsen 2002 viste tydelig at østlige regioner av Oslo benyttet legevakt og allmennlege mer. Blant menn i 60 årene hadde 13 % brukt legevakten i løp av siste året i Ytre Vest, men 32 % hadde brukt den i Indre øst. En kunnskapsoppsummering fra kunnskapssenteret jan 2007 om sosialdemografiske forskjeller i bruk og adgang til helsetjenesten konkluderes det med at det blant voksne er en klarere sammenheng mellom økt bruk av legevakt og lavere sosiodemografisk status når innvandrerstatus og sivilstatus var en viktig del av definisjonen av gruppen. Bydel Grorud mener de sosiodemografiske forskjellene i Oslo også må vektlegges ved valg av lokalisering for Storbylegevakten. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tilslutter seg uttalelsen. 15
Sak 10/09 Eventuelt Arkivsak: 200800308 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Anne E. Stålung Helse- og sosialkomite 04.02.09 10/09 EVENTUELT X 16