B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet standard To typer: Bevisst: GM innser muligheten for at følgen kan inntre eller gjerningsmomentet eksisterer Ubevisst: GM har ikke ens overveid muligheten, men han burde ha gjort det 1
Forskjellige grader Grov uaktsomhet Strl. 23 1.ledd: «Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.» Liten uaktsomhet, kunne ha innsett følgen» (culpa levissima), blev opphevet i strl. 2005 (dog ran med døden til følge, 328 2.ledd) 2
Uaktsomhetsvurderingen Ikke nok at man etterpå innser at noe gikk galt Grensen mellom aktsomme og uaktsomme handlinger er skjønnsmessig i lys av straffebudet (skyddsinteresset + den aktsomhet som kan kreves) Vurderingen skjer i 2 ledd: 1) objektiv norm: var handlingen forenlig med forsvarlig opptreden på livsområdet 2: den subjektive forutsetning: kan GM ut fra sine forutsetningen bebreides Burde han ha hatt risikoinnsikt? 3
Steg 1: den objektive normen Gjerningen må objektivt avvike fra forsvarlig opptreden Ulike faktorer: lov, forskrift, sedvane, rettspraksis Ytterst pater bonus familias: fornuftig og samvittighetsfull person på livsområdet Eksisterende praksis på området ikke nødvendigvis nok (Rt. 1952 s. 301)» Livsområdet påvirker normen: sjøtrafikk, biltrafikk, sprengvirksomhet etc.(rt. 1993 s. 605 Seacat, Rt. 1990 s. 1021, Rt. 1994 s. 1411, Rt. 2008 s. 620, Rt. 2004 s. 698)» Den som agerer på et livsområde må akseptere normene» Kan ikke frede sig med at man ikke visste 4
Relevante faktorer Av en nybegynner kan forventes ekstra varsomhet Relevanse av tilfeldigt tilegnad spesialkompetanse? Den aktuelle kunnskapen bør legges til grund Risikons art relevant Også tilgangen på alternative handlinger (Rt. 2013 s. 312) Fornærmedes egen opptreden (Rt. 2000 s.1785) De samme krav gjelder ikke nødvendigvis etter strl. og spesiallovgivningen (Rt. 2002 s. 1139; sml. Rt. 1963 s. 744) 5
Steg 2: det subjektive leddet: finnes grunner å bebreida GM for att han brutt mot en objektiv norm To spørsmål: 1) Hva kunde GM ha gjort for å få tilstrekkelig innsikt? 2) Hadde GM tilfelle og evne å etterkomme dette? Fokus blir flyttet fra normalpersonen til den konkrete individen: Hensyn må tas til GM:s personlige forutsetninger og de interesser som er blitt krenket, liksom til gjerningens alvorlighet Erfaring, svekket syn/hørsel, gammel eller ung etc. Rt. 2003 s. 553 6
Grov uaktsomhet ( 23 2. ledd) Handlingen svært klanderverdig Større avvik fra den forsvarlige normen I dag kreves noe mindre enn etter gstrl. 1902 (Rt. 1970 s. 1235) 7
Hva om den handling som GM burde ha gjort er ineffektiv? Rt. 2001 s. 890: «Dersom retten finner at dødsulykken - på grunn av avdødes forhold eller av andre grunner - ville ha inntrådt selv om domfelte i denne relasjon hadde opptrådt med tilstrekkelig aktsomhet, foreligger det derimot ikke grunnlag for domfellelse etter straffeloven 239.» 8
Dekningsprinsippet Skylden må foreligge på gjerningstidspunktet og dekke hele den objektive gjerningsbeskrivelsen (følger og gjerningsmoment) Strl. 25; Rt. 1982 s. 682 Det samme gjelder for uaktsomhet (se Rt. 1994 s. 1411) 9
Faktisk uvitenhet ( 25) og forsett Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.» Feilaktig oppfatning eller total uvitenhet om relevante gjerningsmoment utelukker forsett (faktisk villfarelse) 10
Hva må skylden dekke, dvs. hvor konkret må forsettet være? 1) Ikke omstendigheter utenfor gjerningsbeskrivelsen (Rt. 2008 s. 1342 Munch-rån) «For å kunne domfelle for medvirkning til grovt ran er det verken et krav at ranet er rettet mot en bestemt fysisk eller juridisk person, eller at det dreier seg om en bestemt form for gjenstand. Slike forhold vil derimot etter omstendighetene kunne være av stor betydning ved en eventuell straffutmåling. Følgelig er det heller ikke et vilkår for domfellelse at forsettet omfatter hvem den fornærmede er, eller hva som blir borttatt - så lenge forsettet knytter seg til at det blir begått et grovt ran innen rimelig tid.» 2) Ikke alle ledd i den relevante begivenhetsutviklingen 11
3) objektive overskudd Vtl. 22: forsett foreligger i forhold til at man drikker, ikke til promillenivået (Rt. 1951 s. 335) 4) s.k. subjektive overskudd Subjektivt trekk i den objektive gjerningsbeskrivelsen som strekker seg utover gjerningen Eksempel: hensikt eller fullbyrdelsesforsett vid forsøk Forsett om vinning (f.eks. 321)? 12
Visse spesialsituasjoner 1) Aberratio ictus A vil skyte B, som hopper åt siden, hvorved C treffes Ulike løsningsmodeller HR 2017 675-A 2) Error in obiecto A vil skyte B, men forveksler ham med C som treffes og dør 13
Dekningsprinsippet gjelder også negative rekvisitt, e.g. nødverge og nød Faktisk villfarelse ( 25): feilaktig oppfatning om fakta som skaper en straffriende grunn Det normativt tillatte vurderes i lys av GM:s oppfatning om faktum Hvis handlingen tillatt om man legger til grunn GM:s oppfatning av faktum» Forsett mangler Feiloppfatning om hvor langt man får gå: rettsvillfarelse etter strl. 26 14
Nødvergesystematikken blir da: Foreligger objektivt en nødvergesituasjon Ja: strl. 18 Nej: fakta i lys av strl. 25 Strl. 25: Interesseavveiningen i lys av GM:s oppfatning av fakta Hvis sitasjonen som GM oppfattet den var nødverge og handlingen i lys av hvordan han oppfattet den ikke var åpenbart uforsvarlig Ikke forsettlig lovbrudd Hvis uvitenheten var uaktsom Uaktsomhetsansvar? Hvis handlingen i lys av hvordan situasjonen ble oppfattet av GM var uforsvarlig Ansvar for forsettlig lovbrudd Rt. 1991 s. 455 15
TIll sist: strl. 24: «En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.» Denne bestemmelsen gjelder skyldkravet når en følge er uforsettlig F.eks. Strl. 274 16