NÅR VISUELLE VIRKNINGER IKKE ER NOK NVEs vindkraftseminar juni 2014 Union Scene, Drammen Harald Kristoffersen Prosjektleder Wind Power & Technologies
Agenda for 10 min Statkraft kompetent, ansvarlig og nyskapende Klimautfordringen visjon og strategi Tre store vindkraftverk i drift erfaringer med miljøvirkninger Samfunnsansvar og forholdet til interessenter Visuelle- og andre virkninger interessenters oppfatninger Kompetanse gjennom handling og forskning Om å trekke lasset sammen 2
Statkrafts produksjon Installert effekt* 17 600 MW Kraftproduksjon 56 TWh 97% fornybar energi 3 600 ansatte UK 273 MW Tyskland 2 692 MW Norge 12 518 MW Sverige 1 315 MW Finland 66 MW Nepal 21 MW STATKRAFT Panama (prosjekt) Peru 163 MW (+ prosjekt) Chile 94 MW Albania (prosjekt) Tyrkia 20 MW (+ prosjekter) Brasil 77 MW Zambia 7 MW India 82 MW Laos 100 MW Filippinene 179 MW SN POWER AGUA IMARA * 2013 tall. Inkluderer: - Installert effekt av Statkrafts direkte/indirekte eierandeler - Statkraft SF s andel av installert effekt i Laos
Erfaringer med miljøvirkninger Statkraft har 3 store vindkraftverk i drift - Smøla (2002), Hitra (2004) og Kjøllefjord (2006) - Lokalitetene er ulike, det samme er erfaringene med miljøvirkninger For Hitra er det gjennomført (2009) grundige etterundersøkelser av de faktiske miljøvirkningene. Funnene ble drøftet ift predikeringene i KU. For Kjøllefjord er det gjennomført forskning på virkninger på rein og reindrift For Smøla har det pågått omfattende forskning på virkninger for fugleliv siden 2007 fram til i dag. Forskningen videreføres fram til 2016. 4
Hitra vindkraftverk miljøvirkninger (1) Fugl - Det ble funnet 5 døde havørn i vindparken. De hadde alle ligget lenge. Det ble ikke gjort funn i undersøkelsesåret 2009 til tross for 24 søk med hund. I snitt 0,06 havørn per turbin per år (Smøla 0,1). Det er 7 aktive territorier omkring vindparken. Hjort - Under bygging i 2004 trakk hjorten vekk fra nærområdene, for så å vende tilbake etter bygging. Jaktresultater som før. Kulturminner - Ikke noen direkte inngrep. Steinalderfunn ble hensyntatt gjennom å justere trase til adkomstvei. Landskap - Fotomontasjer fra KU stemmer godt overens med vindparkens faktiske utseende. Fagutreder melder at visuelle virkninger for Hitra landskapet er mindre enn ventet. 5
Hitra vindkraftverk miljøvirkninger (2) Støy - Hørbar støy ved bebyggelse nord for vindparken når denne ligger i vindskygge. Ikke over grenseverdiene. Beboere melder at støyen ikke oppfattes som plagsom. Landbruk - Adkomstveien til vindparken har åpnet opp for skogbruk. Muligheter for oppdyrking av myr ennå ikke realisert. Friluftsliv - Opplevelsen av et landskap uten vindturbiner er endret. Bruken av området til friluftslivsformål er derimot ikke endret. Sykling, jogging og turgåing er vanlig pga veiene til og i vindparken. Samfunn/Verdiskaping - Bygging ga betydelig verdiskaping i Midt-Norge (NOK 81 mill). Lokalt ble det kjøpt varer og tjenester for NOK 23 mill. Lokale interesser har om lag NOK 5 mill pr år i inntekter i driftsfasen. Kommunal eiendomsskatt utgjør NOK 3 mill og fører til at kommunen kan utvikle tjenesteproduksjonen sin overfor innbyggerne. 6
Kjøllefjord vindkraftverk - miljøvirkninger Reindrift - Sluttrapport VindRein og KraftRein (april 2014). Forskning gjennomført av UiO og NMBU. - Feltarbeid gjennomført for Kjøllefjord i perioden 2006-10. - Funn - Anleggsfasen: unnvikelse og barriere-effekter - Driftsfasen: Liten eller ingen unnvikelse eller barriere-effekter Andre miljøvirkninger - Ingen negative virkninger er meldt 7
Smøla vindkraftverk Fugl - Forskning: BirdWind (2007-2010) - Søk etter død fugl - Radar, GPS/GIS, kameraovervåking - Adferdsstudier, DNA analyser - Dødelighets- og populasjonsanalyser - Forskning: INTACT(INnovative Tools to reduce Avian Conflicts with wind Turbines) Støy - 2013-16, budsjett NOK 9,6 mill - Prosjekteier: Energi Norge. Utførende: NINA. Partnere: Statkraft, Vattenfall, Statoil, TEK, EN, NINA, NVE. Prosjektkoordinator: Bjørn Iuell Statkraft AS. - Formål: Finne løsninger - Hørbar støy ved enkelte boliger (nordvest og øst for vindparken) under enkelte værforhold 8
INTACT maling av vindturbiner 9
Død ørn funnet i Smøla vindpark 2005-13, pr år 14 12 10 8 6 4 2 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 10
Foreløpige konklusjoner (2013) fra populasjonsstudiet av havørn på Smøla Fremdeles stor tetthet av havørn Redusert tetthet av havørn i parken Redusert reproduksjon inne i parken Økt mortalitet hos voksen havørn (ca 1/3 av mortaliteten skyldes kollisjoner med vindturbiner) Totalt er havørnpopulasjonen på Smøla stabil; pågående modellering vil vise eventuelle langtidseffekter av økt voksenmortalitet 11
Overlever naturen vindkraft? Utfra undersøkelsene i Statkraft sine vindkraftverk må det kunne sies at det ser slik ut! Svaret må derfor bli JA. - Ytterligere undersøkelser i årene framover, særlig INTACT prosjektet på Smøla, vil kunne bekrefte eller avkrefte dette for denne lokaliteten. Overførbarhet til andre lokaliteter i Norge - Hitra: Få negative virkninger av vindkraftverket. - Lokaliteten er et fjell ved kysten og har liknende egenskaper som andre lokaliteter for flere planlagte vindkraftverk i Midt-Norge (f.eks. Fosen og Snillfjord) - Kjøllefjord: Få negative virkninger av vindkraftverket, selv for reindriften. - Lokaliteten preges av blokkmark med sparsom vegetasjon, men med store arealer med rikere vegetasjon omkring. Mange mulige vindkraftutbygginger i Finnmark er planlagt i liknende lokaliteter. - Smøla: Virkninger på fugleliv. Etterhvert høyt kunnskapsnivå. - Lokaliteten er temmelig unik i norsk sammenheng. Erfaringene er ikke direkte overførbare til mange andre mulige vindkraftlokaliteter. 12
De viktigste virkningene for miljø, naturressurser og samfunn Basert på våre erfaringer fra - konsekvensutredninger, - høringsuttalelser, - utsagn fra interessenter i samrådsmøter og media, - klager og klagebehandling, og - konsesjonsvilkår. opplever vi at følgende konflikttemaer er de mest sentrale å avklare før bygging av vindkraft i Norge: - Landskap/visuelle virkninger, støy og fugl - Avhengig av egenskaper ved lokaliteten kan også friluftsliv, kulturmiljø og biologisk mangfold/ulike rødlistearter være sentrale utredningstemaer. MEN: 13
Når visuelle virkninger ikke er nok «Folk flest» som kan bli berørt av et vindkraftverk er ofte opptatt av kun to forhold: - visuelle virkninger og støy. Anvendelse av myter og «vikarierende argumenter» - Dersom NIMBY blir en dominerende holdning lokalt kan det bli vanskelig å føre en kompetent, kreativ og ansvarsfull dialog, selv om pågående konsekvensutredninger viser at visuelle virkninger og støy vil ha små eller moderate virkninger. Interessegrupper og foreninger med fokus på friluftsliv, ornitologi m.m. - Er de som vanligvis fører debatten om andre virkningstemaer 14
Interessentdialog Statkraft kommuniserer åpent og aktivt med alle som berøres av vår virksomhet. Viktige interessenter i denne dialogen er eiere, folkevalgte, lokalbefolkning, lokale og regionale myndigheter, frivillige organisasjoner og medier. Gjennom samrådsmøter lyttes det til lokal kunnskap og interesser, og vi formidler resultater fra forskning og konsekvensutredninger, og hvordan disse påvirker designet av et planlagt vindkraftverk. Dette vil vi fortsette med i prosjekter som vil komme i årene framover, både på land og til havs. 15
Debatten må være kompetent og ansvarsfull. Satire må ikke ta overhånd. Satiren tok feil med vannkraften. Den vil gjøre det med vindkraften også. 16
Om å trekke i samme retning «A dream you dream alone is only a dream. A dream you dream together is reality». John Lennon 17
THANK YOU harald.kristoffersen@statkraft.com Mob: 97502151 www.statkraft.com