100 års utvikling 1912-2012
.. Men om Glomfjord begynner lenge før industrien Allerede på 1600-tallet dukker gårdene Gnr.45 Glomen og gnr 46 Haugvik opp i skriftene Glomen rundt 1912. Til høyre mot sjøen ser vi den gamle Glomengården, hvor Torinius Krogh bodde. Det var 5 små gårder i Glomfjord på denne tiden
.. På denne tiden levde folk av fiske og litt jordbruk I 1900 bodde det 29 personer i Glomen, derav 3 sildefiskere. I Haugvik var det 21 personer, herav 6 sesongfiskere og 4 besøkende. I alt var det altså i Glomfjord 47 fastboende. Sildefiske på Glomfjorden ved Glomen i september 1915. Fjorden var kjent for sitt sildefiske og fiske var derfor en viktig næringsvei for de som bodde på gårdene før utbyggingen.
.. Vannfallene var selve grunnlaget for etableringen i Glomfjord Navnet Glomen kommer av gammelnorsk glàumr - larm eller dur, antakelig etter lyden fra det mektige fossefallet på Fykan. Fykanfossen før den ble regulert bort. På dette bildet er det stor vannføring pga snøsmelting i fjellet.
.. Kildene ved Storglomvatnet og Svartisen.. Tilsiget til Fykanfossen kom fra de nedbørsrike områdene rundt Svartisen og Storglomvatnet Storglomvatnet før regulering, med en utløper fra isbreen
.. Det begynte i 1897.. Ragnar Schjølberg fra Nordfjord etablerte sitt firma i Bodø i 1895 med formål produksjon og eksport av fiskeprodukter. Han var engasjert i en rekke forretningsforetak, foruten i fiskerinæringen også i bergverkssektoren. Ragnar Schjølberg, lensmann Tønseth og klokker Sivertsen kjøper fallrettighetene til Fykanfossen for kr.120,- fra bnr.1 og hele bnr.2 for kr.800 I 1902 kjøper Schjølberg hele bnr.1 for kr.1800 Sakfører og gründer Ragnar Schjølberg f.1865 var en driftig forretningsmann og hadde enkelte år 1/5 av byens samlede formue
.. Organisering av utbyggingen Rasmus Martinius Blakstad Schjølberg drev omfattende forretninger og spekulasjoner, deriblant oppkjøp av fosser og bergverksretter i hele Nordland R.M.B.Schjølberg går inn i et interessentskap med Ragnar Schjølberg og banksjef Lund for kraftutbygging i 1909. Overtar 1/3 av Glomen fra Ragnar Schjølberg i 1910. I 1912 ble Glomfjord aktieselskab stiftet med R.M.B. Schjølberg Ole W.Lund og Bernt Lund som aksjonærer. Selskapet overtok grunn og fallretter for kr.300.000 Sakfører Rasmus M. B. Schjølberg
.. Konsesjon og utbygging Glomfjord aktieselskap søkte og fikk konsesjon for utbygging 9.8.1912. Utbyggingen startet umiddelbart Utbyggingen baseres blant annet på svensk kapital gjennom den svenske forretningsmannen Tilberg. Utbyggingen er startet opp. Vi ser rørledningen til den første, provisoriske kraftstasjonen i Fykanåga.
.. Økonomiske vansker og svensk kapital.. I 1914 ble det usikkerhet vedrørende avsetning av kraften, og svenske investorer nølte med å fullføre utbyggingen. Arbeidet stopper opp. I 1915 bedrer markedet for metaller seg, og tankene om sinksmelteverk blir aktuelle. Anleggsarbeidet ble gjenoptatt i 1915 Noen brakker er kommet i Glomen, vi ser Kroghs gårdsbruk i forgrunnen.
.. Staten overtar.. I 1918 kjøpte staten hele det påbegynte kraftanlegget for 5,5 millioner kr, en overkurs på 80 %. Etter flere alternativer valgte man å satse på bruk av kraften til smelting av sink. Nasjonalt eierskap og strenge konsesjonslover var sannsynligvis en pådriver for salget Kraftstasjonstomta i 1916. Stasjonen ble anlagt i elveleiet og det ble sprengt en omløpstunnell.
.. Kraftutbyggingen fullføres.. I 1920 ble kraftverket satt i drift. Byggetrinn I hadde en overskridelse på hele 5 millioner kroner. Glomfjord kraftverk, byggetrinn 1 sto ferdig i 1920
.. Sinksmelteverket bygges.. I 1919/20 ble også sinksmelteverk oppført i Haugvik og satt i drift. På grunn av dårlige konjunkturer ble driften kortvarig. Allerede i 1923 måtte driften innstilles for godt. Haugvik smelteverk i 1926.
.. Den nye byen.. I planene for industriutviklingen inngikk planene om en ny by i Glomfjord. Folk skulle bo i Glomen, mens fabrikken ble bygd i Haugvik. Mellom bosted og fabrikk skulle det gå trikk. Traséen ble påbegynt og kan ennå ses. Jæra i Glomen. Nye hus er reist og vi ser noen av brakkene
.. Neste fase - Aluminium.. Haugvik Smelteverk for aluminium. Vi ser trikketraséen til høyre. Sinksmelteverket gikk på tvangsauksjon i 1923/24 etter store økonomiske vansker. I 1926 etter 3 års stillstand med arbeidsledighet, kom engelske interesser på banen. A/S Haugvik Smelteverk ble stiftet, og aluminium ble produsert fra september 1927. Denne produksjonen gikk til 1940, med visse variasjoner.
..Krig og okkupasjon. Storstilte planer.. Ved krigsutbruddet i april 1940, ble produksjonen innstilt og bedriftens kontakt med sine engelske eiere opphørte. I 1941 ble Nordische Aluminiumsgesellschaft (NORDAG) stiftet, og det var drift under tysk ledelse. Man startet en storstilt utbygging av fabrikk og kraftverk Panorama over Glomfjord før krigen
..storstilt utbygging. Utbygging av dammen i Storglomvatn, 15.august 1942. Tiltaket skulle muliggjøre en regulering på 24 meter. Utbyggingen ble først fullført etter krigen (1947). Etter ordre fra Hermann Gøring ble det iverksatt en stor utbygging av aluminiumsverket og Glomfjord kraftverk Målet var å produsere like mye aluminium til krigsindustrien som den samlede norske produksjon før krigen. Produksjonen ble beskjeden på grunn av råstoffproblemer. 3 ovnshaller ble påbegynt, men bare en ble ferdig.
..Alliert sabotasjeaksjon og råstoffvansker.. Glomfjord Kraftverk etter operasjon Muskedunder Allierte styrker prøvde å hindre aluminiumsproduksjonen i Glomfjord. 12.September 1941 bombet man fabrikkområdet Så, den 21.september 1942 ble rørgata på Fykan sprengt av en alliert sabotasjegruppe. Kraftverket ute av drift resten av året. Etter store problemer med råstofftilgangen, opphørte aluminiumssmelting for godt fra september 1943.
..Ingen drift og nye prosjekter.. Bare en av tre planlagte ovnshaller var i drift de første krigsårene Ved fredsslutningen 1945 var store deler av produksjonsmidlene demontert og fraktet bort, og driften innstilt. I 1946 var 155 mann ansatt i Haugvik smelteverk, og de sto i fare for å sstå uten arbeid snart. På grunn av råstoffvansker og manglende enighet om kraftpris, var det små utsikter for ny produksjon. I 1946 vedtok Stortinget overføring av kraften til Mo.
.. Hydro på banen.. Det var et mer teknisk avansert anlegg som ble bygd opp og det krevde kompetanse. Hydros nettverk var viktig for rekrutteringen i etterkrigstidens pressede arbeidsmarked. På grunn av overføringsvansker og knapt kraftvolum, ble overføring til Mo skrinlagt. Finansminister og handelsminister tar kontakt med Norsk Hydro med sikte på ammoniakkproduksjon. Haugvik smelteverk på ny på banen, men ingen enighet om kraftpris. Stortinget godkjenner etablering av Hydro i juli 1947. Anleggsarbeidet går fort.
.. Gullalderen.. Glomfjord fabrikker på 1960-tallet. Opptil 752 personer var ansatt i Hydro. I siste halvdel av 1960-årene ingen utvidelse av arbeidsstokken. Rasjonalisering og effektivisering. 1947 oppstart Hydroanlegg -Kraftanlegget fullført 1949 -Produksjonen av ammoniakk starter 1953 -Produksjon av tungtvann innledes. 1955 -Gjødselfabrikken satt i drift 1960 Kraft fra Sundsfjord kraftverk 1962-1972 Økning av produksjonen. Syrefabrikk.
Gløtt fra Hydro
Oscar Berg, Nordlandsmuseet 2012
TIDSLINJE GLOMFJORDS HISTORIE 1610 Gårdene Glomen og Haugvik nevnes 1897 Ragnar Schjølberg, lensmann Tønseth og klokker Sivertsen kjøper fallretter på bnr 1 for kr. 120,- Ragnar Schjølberg kjøper hele bnr.2 i Glomen for kr.800,- 1902 Ragnar Schjølberg kjøper bnr.1 for kr. 1.800,- 1908 Ragnar Schjølberg tilbyr Staten å overta for kr. 70.000. Avslag pga manglende avsetning av kraft. 1909 Interessentskap for utbygging av Fykanfossen stiftet. Medlemmer er Ragnar Schjølberg, R.M.B: Schjølberg og banksjef Lund. 1910 Ragnar Schjølberg overdrar 1/3 av eiendommene til RMB Schjølberg 1911 Staten tilbys på ny en del av prosjektet for kr.300.000,-. Avslag. Konsesjonssøknad fremmet 1911 Meløy herredsstyre anbefaler konsesjon mot 2 stemmer 1912 Glomfjord aktieselskab stiftes. R.M.B Schjølberg, Ole W Lund og Bernt Lund er aksjonærer. Trolig har de svensk kapital i ryggen. Selskapet kjøper grunn og fallretter for. kr.300.000,- Selskapet får konsesjon for utbygging med en varighet på 75 år. Anleggsarbeidet starter. Forberedende arbeider. Hovedsaklig ikke-faglært arbeidskraft 1913 Første vante, håndminerere kommer. Glomfjord arbeidsforening stiftet 16.6. 1914 Anleggsarbeidet innstilles, trolig på grunn av usikker avsetning av kraften 1915 Arbeidet tas opp igjen. Godt marked for metaller gjør at planer om sinksmelteverk kommer opp. 1918 Staten kjøper kraftanlegget Bevilgning til ferdigstillelse
1919 Glomfjord smelteverk stiftet. Svenske interesser står bak. Anleggsarbeid på sinksmelteverket i Haugvik 1920 Glomfjord kraftverk klar til drift (byggetrinn I) Første sinktapping på verket 13.10 24.november starter 13 arbeidere. Rørlekkasje, driften stoppes 1921 Permitteringer ut januar Kort drift, og oppsigelse fra 16.2 Oktober: Driften starter på ny 1922 Om sommeren tas beslutning om at driften skal opphøre 1923 Avviklingen i gang. Samtlige tilsatte oppsagt fra 1.mai Tvangsauksjon 16.7 1924 Glomfjord kraftverk får tilslaget 3.4. Norsk Hydro vurderer mulighetene for etablering. 1926 Haugvik smelteverk a/s får konsesjon for produksjon av aluminium Planlegging, tilrettelegging og anleggsarbeid starter 1927 Aluminiumsverket settes i drift 30.9 1929 Avsetningsvansker. Driften reduseres 1930 Driftsinnskrenkning og oppsigelser. Arbeidsledighet i Glomfjord. 1931 Engelsk alu-trust kjøper aksjemajoriteten med formål å begrense produksjonen til et volum tilsvarende en av to ovnsserier 1937/38 Markedsknapphet på aluminium til rustningsindustrien gir etter hvert full utnyttelse av begge ovnsserier 1940 Driften innstilles ved krigsutbruddet. tas opp igjen i løpet av sommeren. 1941 En stor utvidelse av smelteverk og kraftverk i tysk regi påbegynnes. Alliert bombing 12.9. Kraftverket uskadet, et par treff på fabrikken i Haugvik. 1942 Alliert sabotasje på kraftverket. Rørgata og aggregater sprengt.
1942 Den lille kraftstasjon delvis i drift etter 14 dager. Hovedkraftverket ute av drift resten av året. 1943 Tyskerne oppgir lettmetallplanene, produksjonen opphører for godt i september. Utstyret demonteres. 1945 Haugvik smelteverk ser små muligheter for å gjenoppta driften, blant annet på grunn av usikker råstofftilgang og kraftleievilkår 1946 Stortinget vedtar sluttbevilgning til kraftverket Stortinget vedtar overføring av kraften til Jernverket på Mo. Haugvik smelteverk lanserer aluminiumsprosjekt med opptil 1000 arbeidsplasser. Ingen enighet om kraftpris. Politisk initiativ overfor Norsk Hydro med sikte på amoniakkproduksjon 1953 Tungtvannsproduksjon tar til 1955 Gjødselfabrikken starter produksjonen 1957 Sundsfjordutbyggingen starter 1960 Sundsfjord på nett, produksjonen utvides og rasjonaliseres fram mot 1970 1962(?) Ny syrefabrikk 1982 Meløy kommune overtar samfunnsfunksjoner 1986 Fjellageret for flytende ammoniakk 1992 Kriseår for gjødselproduksjon 1993 Ammoniakkfabrikken nedlegges, 100 mister arbeidet 1994 Produksjon av kalksalpeter 2004 Hydro selger landbruksdivisjonen til Yara. 1947 Stortinget vedtar avtalen med Norsk Hydro Anleggsarbeidet igangsettes Kraftverkets byggetrinn II fullført 1948 Stor anleggsvirksomhet, med mer enn 1300 arbeidere og 50 ulike firma. 1949 Ammoniakkfabrikken settes i drift