Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 3/2011 www. landbruknordvest.no årgang 31

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN Nr. 3/2011 www. landbruknordvest.no årgang 31

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 2

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 3

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 Markdag - Jim Farstad Fjøsdag I det nye fjøset på Tingvoll gard 11. oktober kl 11.00 15.00 Tema: Omvisning i fjøset Byggeprosess og byggekostnader Tips ved planlegging av nytt fjøs Beitestrategier for mjølkekyr i fjøs med og uten robot Torsdag 23. juni kl 11-15 Se annonse JF STOLL under Det blir også en rask orientering om biogassanlegget og omvisning i Sol- og bioenergisenteret. Arr: Bioforsk Økologisk, Landbruk Nordvest og TINE Maskinførerkurs høsten 2011 Landbruk Nordvest planlegger nytt maskinførerkurs. Sted: Skarstua ved Molde. Tid: torsdag 20.-søndag 23. oktober og/eller torsdag 27.-søndag 30. oktober. Vi trenger minimum 10 deltakere, og ber deg som er interessert t a kontakt allerede nå. Påmelding nå er ikke bindende, men da får vi peiling på om det er nok interesse. Tlf/sms til Gerd:mobil 909 98 479 eller e-post til :gerd.gunnerod@lr.no 4

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 Innhold Markdager/maskinførerkurs... 4 Markdager... 6 Jordprøver høsten 2011 oversikt.. 8 Styrelederen har ordet 10 Fra årsmøtet 11 Tilsetting av ensileringsmiddel på lykke og fromme? 12 Høsteteknikk og kvalitet på ensilasje 14 Ensilering av kløver 16 Bedre høsteteknikk for rundballer 18 Sommarfornying av enga 20 Slåtteprognose på internett 22 Kvalitet i gjenvekst 23 Rådgivingsverktøyet Surfôrtolken 24 Surfôrtolken, informasjonsmøtet og vegen videre 27 Ugras sprøyte-tips 28 Dosering til ryggsprøyte 30 Husdyr - og mineralgjødsel etter slått 31 Lån eller leasing, kva er lurest? 33 Leiekjørepriser /Maskinleiepriser 2011 34 Lyssiv og knappsiv - bekjempelse aktuelt nå! 36 Gladjenta i Straumsnes 40 To - det må man være! 42 Sjodogg på melkekyr 46 Guttasjon kan hjelpe oss til å vurdere vatningsbehov i jordbær 48 Sunnmørsbønder leiger inn tankbilar til Husdyrgjødseltransporten 50 Mobilt eksternt gjødsellager gjev betre utnytting av DGI systemet 52 Hjorten må haldast borte frå rundballane 54 Tar du sjansen på at det ikke er gass i siloen din? 56 Hvem er arbeidsgiver for avløseren 58 Økokyr med egen veranda 60 Dalmøy arven etter Ingrid, Jenny og Signy 64 Pass opp for gass i siloen! Les og lær på side 56. Insektnett mot hjort. Om denne og andre metoder på side 55. Vestlandsk fjordfe, et besøk hos Gunhild og Nils på Ellinggarden på Dravlaus i Velledalen. Møt opp på markdag på Tustna eller Halsa og lær om bekjempelse av siv. Se side 6 og 36-39. På side 48 kan du lese mer om guttasjon og hvilken nytte du kan ha av det? Aktuelt stoff om ensilering, høsteteknikk, slåtteprognoser, sprøytetips, og annet sommerarbeid i grasproduksjon, side 12-36. Ringreven Årgang 31 Medlemsblad for Landbruk Nordvest Bladet kommer ut 5 ganger i året Utgivelsesplan 2. halvår 2011 Nr 4 uke 40 Nr 5 uke 48 Utgiver: Landbruk Nordvest Hovsveien 25 6600 Sunndalsøra Telefon: 71 69 23 10 E-post: nordvest@lr.no Internettadresse: http://nordvest.lr.no www.landbruknordvest. Redaktør, layout og annonser: Gerd Gunnerød gerd.gunnerod@lr.no Tlf: 909 98 479 Trykk: Unitrykk, Spjelkavik Framsida: Somme for både folk og dyr. 5

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 Markdag siv i eng og beiter Tustna Viser til artikkel i dette nummer av RR om bekjempelse av lyssiv og knappsiv. Vi arrangerer markdag med tema kontroll av lyssiv i eng og beiter, mekanisk og kjemisk. Andre ting vi kommer inn på vil være: - kulturlandskapspleie, gjødsling og stell av beite mm. Tid: Tirsdag 28. juni kl 19.30-22 Sted: Vertskap er Lisbeth R. og Odd Flobakk, Lervågen på Tustna Garden ligger om lag 3 km fra Tømmervåg fergekai, ta til høyre ved første kryss. Flobakk driver med sau i tillegg til at begge har jobber utenom garden. For mer info om vertskapet og garden, se RR nr 1 Kjerringa mot strømmen del 1. Her er det mye interessant å se, ikke bare for sauefolket! Info sendes på SMS til medlemmer i Aure og nabokommuner. Enkel servering! Vel møtt til en markdag i idylliske omgivelser! Vi har også planer om en tilsvarende markdag i Halsa med samme program. Invitasjon på sms. For info/spørsmål, ta kontakt med Landbruk Nordvest v. Gunn Randi Fossland. (se baksida av dette bladet) Markdag i Molia i Surnadal Tema: Inngjerding og beite Tid: Lørdag 20.august kl 12.00 Sted: Oppmøte heime hos Ola M. Fiske Ta med niste, både mat og drikke! Det blir servering fra svartkjel. Ola bor ved Mo kirke. Vi samordner skyss opp i Molia. De som vil gå opp må starte i god tid i forveien. Ola M. Fiske har gjerda inn 1500 daa i Molia som han bruker til beite for ammekyr, kalver og kviger. Området inneholder gammel slåttemark og hele 9 høyløer, ellers er det lauvskog og myr. Det er satt opp strømgjerde med to ståltråder, strømmen kommer fra 2 stk 12 volts batteri som er drevet av solcellepanel. Ola vil fortelle om historia til området, om jordskifteprosess og vegbygging som var en forutsetning for å ta i bruk området som beite, og om selve inngjerdinga og erfaringene med å ha dyra her. Sivert Mauset fra Landbruk Nordvest vil komme med økonomiske betraktninger omkring inngjerdinga og om beiting kontra fôring av dyra på annet vis. Maud Grøtta fra Landbruk Nordvest vil ta opp temaet biologisk mangfold og ta med de oppmøtte på litt botanisering. Temaet beitekvalitet må vi også komme innom. Vi håper også at Landbrukskontoret i Surnadal blir representert på denne markdagen. Vertskap og Landbruk Nordvest ønsker velkommen! Har du spørsmål om arrangementet kan du ta kontakt med Maud Grøtta, se baksida av dette bladet. 6

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 Landbruksdag Tid: Onsdag 24.august Sted: Oppmøte på Bergem i Tingvoll Program: Kl.11.00 Slangespredeutstyr for husdyrgjødsel Ekstern gjødselkum med innlagt vann Demonstrasjon av jordarbeidingsredskaper Fliskutter og lager for flis for varmeproduksjon Kl 13.00 Kl 15.00 Gardsmuseum Servering og salg av mat Omvisning i lausdriftsfjøs hos Lars Vassli på Bergem Omvisning i lausdriftsfjøs hos Einar og John Gjul på Gyl Visning/Orientering om kraftstasjon på Gyl v/ Jens Magne Gjul Auden Bergheim driver med gris og dyrking av grovfôr på garden sin. Han vil vise fram slangespredeutstyret sitt som han har brukt i 10 år og fortelle om sine erfaringer med det. Han vil demonstrere produksjon av fyringsflis og vise oss hvordan han lagrer den. Auden har brukt flis til oppvarming i bolighuset i 25 år. På gardsmuseet har Auden samla gammelt og halvgammelt, landbruksredskap og innbo. Den største stoltheten her er en kopi av en hestevandring i full størrelse. Lars Vassli vil vise fram den nye mjølkekuavdelinga som er et påbygg til det gamle fjøset. Under en del av påbygget er det gjødselkjeller, flyterenner under resten. Fjøset er bygd av materialer fra egen skog, saget på egen sag. Innredningen er heimesnekret. Kårkallen Nils Vassli har stått bak mye av arbeidet med nyfjøset, både tankearbeid og praktisk utførelse. 44 liggebåser og mjølkestall. På Gyl vil Einar og John Gjul vise fram kufjøset sitt med 60 liggebåser om ble tatt i bruk høsten 2007. Her er det stålinnredning og mjølkerobot, DeLaval 2006. Kalvene får både mjølk og kraftfôr fra automat. I samarbeid med Hydroplan AS har Einar og John og naboen Jens Magne Gjul bygd kraftverk. Her produseres omkring 5 GW-timer i året. Jens Magne vil vise fram kraftstasjonen og fortelle om prosjektet Sverre Heggset fra Landbruk Nordvest vil sammen med maskinfirma stå for demonstrasjon av jordarbeidingsutstyr. Her er det ikke gjort avtaler enda. Du kan komme med ønsker! Alle vertene og Landbruk Nordvest ønsker velkommen! Spørsmål om arrangementet kan stilles til Maud Grøtta tlf 958 47 893. 7

Jordprøver høsten 2011 Høsten 2011 blir det jordprøvetaking hos de medlemmene som er listet opp under. Dersom du ikke finner navnet ditt her, men mener du trenger ny gjødslingsplan, vennligst ta kontakt med oss på tlf: 71 69 23 10 eller direkte til rådgiver. Du kan ta ut prøvene sjøl, men da vil vi gjerne ha beskjed i god tid. Jordprøvebor kan du låne av oss, eventuelt fra landbrukskontoret. Vi ser helst at nummer på skiftene følger gammelt opplegg, så bruk siste gjødslingsplan som utgangspunkt. Vi kan organisere innsending og hjelpe til med utfylling av skjema.vi vil kontakte deg og avtale dato for besøk. Aukra Røsøvåg Knut Averøy Bergem Arild Ellingvåg Odd Helge Folland Einar Inge Folland Eivind T Folland Jakob Folland Torgeir Gustad Olav O Heggeset Gunnar Ove Hoset Roar Kongshaug Konrad Johan Kongshaug Lars Midtflå Håkon Nedal Ole Martin Raanes Kari Stenberg Marvin Strand Geir Tømmervåg Jonas Vaagen Martin Aae Ingar Aae Svein Arild Eide Bolli Odd Magne/ Tone Helen Eidsæter Ingebrikt Sildnes Gunnar O Silset Bjørn Vevang Ugelstad Torbjørn Fræna Bringslid Ole Jan Dagfinrud Odd Arne Eidem Inger Anlaug Farstad Atle Farstad Jim Fjøren Jan Gjelsvik Roger Gjendem Lars Petter Hagen Terje Halås Ronny Hauge Per Holm Hallgeir Kroknes Jon Arve Lindseth Jon Arne Lund John Halset Malmedal Sjur Myrbostad Knut Skarset Ole A Sunde Lars Egil Sørensen Sverre Sørgård Knut Talstad Svein Helge Trøen Kjell Tore Tøsse Petter Valle Oddvar Valle Torkild Varhol Arnt Ove Varhol Randi Aas Jan Arne Gjemnes Bjerkestrand Per Dalen Per Magne Engdal Nils Flemmen Fostervoll Miriam Fredrickson Olaf Furset Arnt H Glomstad Asbjørn Harstad Jens Marius Heggem Johan Sigmund Hoem Jan Edvin Høgset Lars Olav Istad Ragnar Lange Helge Lybeck Stein Michael Romuld Ottar Silset Ola T Sjømæling Berit Og Knut Solenes Bente Bjerkeset Undlien Kjell Asbjørn Øren Ivar Midsund Bjørnerem Frode Godø Lauritz Lervik Knut Eivind Løken Kjell Ove Stormyr Ågne Tangen Per Halvor Molde Amundsgård Peder Ellingsgård Ole Arnfinn Hjelset Magne Hungnes Toril Krakeli Øyvind Mordal Per Olav Sagstad Torleif Nesset Rindli Jan Henrik Øverås Bård Øverås Hans Petter Norddal Døving Aksel Eide Anne Helene Gjerde Anders Jørgen Grønningsæter Lars Grønningsæter Nils Morten Hegelin Waldal/Audun Skjervøy Hoel Gunnar Haavoll Trond Indreeide Aksel Indreeide Georg Kleiva Torill Karin Krågebakk Kaia Lingaas Petter Løvoll Jon Kåre Muri Nils M. Myklebust Knut Ove Sylte Geir A. & Heidi T. Tafjord Leidulf Uri Jon Hallgeir Aarset Asbjørn 8

Rauma Bakke Ole Jon Devold Per Flovik Inge Grytnes Nils Hunnes/Rødven samdrift Krohn Iver Olav Morstøl Steinar Mære/Oterholm Bjørn/Barbro Nora Lars Skjelbostad Ole Stener Endre Straume Knut Talberg Kai Thorstensen Jan Rune Venås Torstein Skodje Døving Oddbjørn Fylling Magne Håhjem Karsten Langnes Lars Ivar Støversten Asbjørn Stordal Berli Hildegunn Langhaug Mulelid Kjell Øvrebust Jakob Stranda Berge Nelly Dalen Jostein Emdal Odd Inge Holebakk Trond Kjellstadli Ester Lie Tor Myklebust Leif Kåre Overå Anders Rønneberg Sverre Jan Røyrhus Laila Sørheim Kjell Arne Surnadal Aune Olav I. Bergheim Jo Bergheim Odd Berset Lars Johan Bruset Ola Buvarp Jon Arne Bæverfjord Sivert Bævre John L Bø Ola P Bøe Per Gudmund Dalseg Otto Dalsegg Jon Einar Engset Ann Kristin Fiske John E. jr. Fiske Ola M Gausen Solveig Haglund og Martin Gravvold Svein Ola Grimsmo Liv og Sørvik Eskil Grytskog Ingebrigt Halle Olav Halset Anders J Hansen Hans John Haugen John Arve Hausberg Jostein Heggset Arne Heggset Ola Sylte Helgetun Ola Holte Jon Olav Holten Ola J jr. Hunnes Nils Henry Jur og Kustell DA v/lars jr Bæverfjord Jøri og Gudbrand DA v/aarnes Knut Karlsen Asbjørn Krangnes Ola P. Kvendbø Jon Erik Kvendset Gudmund K Kvendset Olaug Kårvatn Erik Mauset, Sivert Moen Elin Mogstad Arild Mogstad Kristen Mogstad Lillian og Ola Endre Roaldset Nistua mjølk Nordvik samdrift Pedersen Hugo Polden Anne/Saltrø Peder Ramsøy Sidsel Holte Ranes Per Olav Ranes Ola Ranes Steinar Ranheim Martinus Røen Nils Magne Røv Ingebrigt Røv Magnar Settemsdal Sverre Egil Skrøvseth Ove Solem Erling Solem Georg Solenes Arild Solstad Solmund Staknes Tor Magne Stangvik samdrift v/melkild Ivar Svinvik Sven Olav Sylte Ola L. Sylte Svein Sæter Anders Sæter Nina Kolltveit og Jon Magne Sæterbø Gerd Bodil Sæterbø Ole Kristian Talgø gård v/talgø Anita Todalen samdrift v/ Frode Grønmyr Torvik Knut Våbenø Konrad Aasgård Alf Bjarte Aasbø Børge Sykkylven Andestad Vidar Aurdal Berit/Hallgeir Brunstad Sigbjørn Drabløs Bjarne Drabløs Stein Haugset Terje Kulseth Odd Kr Lade Jostein Ludviksen Bernt Rogne Harald Strømme Leif Arne Strømmegjerde Odd Vestnes Daugstad Jan Inge Eidhammar Lars Helge Ellingsæter Kurt Ove Hubred Lars Erik Kjelsvik Erling Kristiseter Arne Jostein Lindset Knut Steinar Rekdal Leif Arne Ødegård Ivar Arnt Øverås Leif Øvstedal Lasse Ørskog Erstad Jarle Haugen Harald Petter Hjelle Arne Lianes Else og Dag Listhaug Jan Steffen Reite Tron Espen Sandberg Anne Lise Sjåstad Eli Vaksvik Karl Viset Åge Per Ødegaard Elling Ørskog Sambeite 9

Styrelederen har ordet Tekst og foto: Ivar Aae Vekstsesong! Da er vi inne i den mest hektiske tiden som bønder. Det har vært og er gjødsling, såing, høsting og konstant sjekking av de siste oppdaterte værmeldingene fra yr.no eller Storm. Mye av grunnlaget for vinterens drift og utbetalinger legges i disse dager. Hva er suksessfaktoren for et vellykket resultat? Jeg ønsker å slå et slag for den gode agronomien, bonden som har sin grunnkompetanse om jordstruktur, grøfting, jordarbeiding, kalking, gjødsling, sprøyting, plantas vekst og utvikling, høstetidspunkt. Å drive god plantedyrking er å skjønne og ha kunnskap om sammenhengene og sette de rette tiltak ut i praksis. Denne grunnkompetansen har mange bønder fra ett eller flere år på landbruksskole, dette er en viktig utdanning også for den fremtidige bonde. Så kan det vel synes en tendens at mange bønder har annen utdanning og yrkesbakgrunn når de går inn i yrket og må tilegne kunnskapene på andre måter. Landbruk Nordvest vil bidra med faglig oppdatering og spisskompetanse både for deg med landbrukskompetanse og du som har en annen utdanning. Vi har kunnskapsrike rådgivere som veileder kunnskapshungrige medlemmer. Unn deg en ferie! Mange bønder har i disse dager doble dager, og mange arbeider mye overtid. Finn en tid som er litt roligere, reis bort noen dager. Det har både du og din familie fortjent. Har du vanskelig for å finne avløser, ring Landbruk Nordvest så kan vi hjelpe deg. Når jobben er gjort sender du timelisten til Landbruk Nordvest så ordner vi det meste. Til slutt noen ord om meg selv! Jeg er nyvalgt styreleder i Landbruk Nordvest og driver som bonde på innersida av Averøya. Er melkebonde med en buskap på 38 kyr og driver 360 daa med grasproduksjon. Er utdannet agrotekniker ved Vinterlandbruksskolen i Oslo innen økonomi og regnskap. Agronom fra Tomb landbruksskole. Gift med Marianne og har 4 barn. Gården min ligger til venstre midt i bildet. 10

Frå årsmøtet Tekst Ivar Bakken Styret i Landbruk Nordvest i 2011 Ivar Aae (styreleiar) Gunnhild Overvoll (nestleiar) Svein Skar Knut Strand Per Bjarne Skarstein Tone Lindseth (tilsettevalt) Maud Grøtta (tilsettevalt) Styremedlem Vara til styret Landbruk Nordvest heldt 12. april Årsmøte på Skarstua i Molde. Førti røysteføre årsmøteutsendingar og styremedlemmar møtte. Styreleiar John Helde innleia årsmøtet med å fortelje kort frå arbeidet med å bygge Landbruk Nordvest. Han tok for seg situasjonen for landbruket generelt og Landbruk Nordvest spesielt. Han takka til slutt for seg som leiar i Landbruk Nordvest. Averøy Stranda Aure Eide Volda 1. Bente Bjerkeset Solenes Gjemnes 2. Odd Harald Solheim Smøla Valnemnda er: Kari Roksvåg Sandve,(Smøla), Espen Gikling-Bjørnå (Sunndal) og Dag Lianes (Ørskog) John har først lagt ned sin svært store innsats som styreleiar i Landbrukstenestene. Så spela han ein sentral rolle i arbeidet med å samle arbeidsformidlinga og landbruksrådgivinga i fylket i Landbruk Nordvest. Det står stor respekt av arbeidet han sidan har gjort som første styreleiaren i Landbruk Nordvest. Som takk for innsatsen fekk John på slutten av møtet overrekt gåve, men frakkast av alt så fekk han eit stev laga og framført av Gunnhild Overvoll. Vedtektsendringar. Dei tre foreslegne vedtektsendringane vart vedtekne. I korte trekk går desse ut på at: 6 Kontingenten blir frå 2012 bestemt av Årsmøtet for det året ein er inne i. 7 Talet på årsmøteutsendingar blir halvert. Kvart medlemsmøte vel 1 utsending som skal representere sitt område i årsmøtet og 1 varautsending for 1 år med unnatak av Fræna/Aukra/Sandøy og Ørsta/ Volda som kvar vel 2 utsendingar og 2 varautsendingar. 8 Av to tilsetterepresentantar i styret skal den eine veljast av rådgivarane og den andre av tenesteavdelinga (kontortilsette / avløysarar/ landbruksvikarar). Ny styreleiar Ivar Aae frå Averøy vart valt til ny styreleiar. Du finn ein kort presentasjon av den nye styreleiaren på side 10. Talet på styremedlemmar vart no redusert frå ni til sju. Det nye styret finn du i tabellen til venstre. 11

Tilsetting av ensileringsmidler Tekst Sverre Heggset, koordinator maskinteknikk, Norsk Landbruksrådgiving To-punktspreder i toppskjerm. Foto: Matts Nysand Finsnitter med spaltespreder oppe og rampe nederst. Deling av tilsettinga slik at halve mengda kommer nedenfra og halve ovenfra gir jevnere innblanding og fordeling i graset. Foto: Matts Nysand. Rett dosering av ensileringsmidler i liter pr tonn kan vi oppnå med noenlunde nøyaktighet med dagens utstyr. Men blir midla jamt fordelt i grasmassen? Og hvor viktig er det? Ensileringsmidler har forsikringsverdi mot feilgjæring i fuktig gras og kan beskytte mot mugg i halvtørt gras. Det snakkes mye om hvilke middel som egner seg under ulike forhold og hvilken dosering som må til for å få sikkert resultat. Dosering Ei torotors rive har gjerne 8-9 m arbeidsbredde og med god avling blir det tjukke strenger. Presser og lessevogner kjøres gjerne med traktorstørrelser som tillater stor hastighet under plukkinga, og det er ikke uvanlig at effektiv kapasitet på fylling av pressekammeret ligger under ett min pr ball. Om vi går ut fra at en ball veier 800 kg og ønska dosering er 5 l/tonn gir det behov for 4 l/min hvis vi regner et minutt på ballen. Dersom vi bruker 45 sekunder blir kravet til pumpe og dyser at det leveres 4l * 60/45 = 5,3 l/min. Dette vil i hvert fall gammelt utstyr få store problem med å klare, og det vil sannsynligvis bli behov for å skifte eller sette inn flere dyser i mange tilfeller. Som figur 1 viser er det få dyser som klarer krav om væskemengder over 3.5 l/min. Jevn fordeling. Matts Nysand er ansatt ved Forskningscentralen för jordbruk och livsmedeløkonomi i MTT Finland. Han har gjort registreringer på fordelingen av ensileringsmiddel tilsatt ved pick-up på lessevogner og rundballepresser. For eksakthøster ble det testa tilsetting på strengen, i snittekammeret, i utløpskanalen og på styreklaffen ved utløpet. Hans konklusjon er: for eksakthøstere bør middel tilsettes i utløpsrørets nedre del, For pick-up vogner og presser er det god grunn til å tilsette halvparten nedenfra. Det er dessuten mindre spill fra bom enn fra dyser med brei dusj. Nedenfra og ovenfra Nysand laget en bom med 1,3 mm hull og 10 cm avstand mellom hulla. Bommen var et plastrør med 20 mm diameter. Denne ble festet oppå pickupen slik at grasmassen subbet over røret og åpningene i røret pekte rett opp i graset. Andre halvparten av tilsatt middel ble sprutet på ovenfra. Det ble sammenlignet dyser med dusj og rør med stråler. Hulla i røra ga litt tilfeldig retning på strålene, og strålene fikk ei beskjeden spreding ettersom det arbeides ved lavt trykk. Det ble raskt avslørt at dyser med brei dusj gir forholdsvis store tap av ensileringsveske pga avdunsting og avdrift. Opptil halvparten av dosert mengde havna på ville veier. I tillegg ble tilsatt middel ikke fordelt i grasmassen og mange punktmålinger i lassa 12

Eksakthøster med innmatingskanal dekket med plast for å redusere spill. Foto: Matts Nysand viste tilnærmet ingen tilsetting. Tilsetting med bomrør ga vesentlig bedre resultat, faktisk like bra som når middel settes til i utløpsrøret på en eksakthøster. For øvrig anbefaler Nysand tre dyser i eksakthøsterens utløpskanal. Bomrør bør få væske fra begge ender Ellers anbefales at bomrøret får tilført væske fra begge ender slik at trykket blir mest mulig likt. Det anbefales også at ene røret har strupemulighet på innløpet slik at de to røra kan justeres til lik levering. Det kan ut fra målingene som her er gjort slås fast at bomrør med liten avstand mellom hulla gir sikrere fordeling og mindre tap av ensilerings-middel enn spraying med ei eller få dyser ovenfra. I tillegg vil deling av tilsettinga slik at halve mengda kommer nedenfra og halve ovenfra sørge for jamnere innblanding og fordeling i graset. Mindre spill For egen regning vil jeg legge til at bomrør som spruter middel på graset i pressekammeret (slik Orkel praktiserer) vil utvilsomt ha mindre avdrift og spill enn dyser på pick-up. Det vil i tillegg bli god fordeling over bredda til ballen, men innblandinga i graset vil trolig ikke bli spesielt god. Spesielt mot slutten, når ballen fyller kammeret, vil dette gi ensidig og stripete påføring av middel. Kofasilproduktene vil i vesentlig grad spre seg i gassform inne i ballen og derfor ha en fordel når det gjelder fordeling. 13

Høsteteknikk og kvali Sverre Heggset, koordinator maskinteknikk, Norsk Landbruksrådgiving Husdyrgjødsel brukt på eng gir økonomisk gjødsling, men ensileringsarbeidet bør ta hensyn til smittefare fra feilgjæringskilder. Godt arbeid under innhøsting og bruk av rett ensileringsmiddel er viktig for å sikre kvaliteten på grovfôret. Bruk av husdyrgjødsel på enga kan medføre problemer. Dette drar med seg ei smitte på graset med sporer og sporedannende bakterier i tillegg til andre uønska skadegjørere som f.eks enterobakterier (produserer bl.a eddiksyre og etanol). Nedfellerutstyr kan redusere tigrisinga Forsøk fra inn og utland viser imidlertid at med tidlig spreding på kort gras og med avstand i tid mellom spreding av møkk og høsting av gras på 5 uker eller mer er ikke forurensing fra møkk noe problem. Problemet er dermed størst når møkk blir spredd på gras under tørre forhold kort tid før høsting. Lav stubbing vil forsterke problemet. Spreding med nedleggerutstyr kan redusere tilgrisinga sammenlignet med bladspreder. Stripespreding på overflata med tynna møkk (typisk blekksprut med slanger som slipper gjødsla ned på bakken) er fullgodt alternativ til mer kostbare nedfellere som skal plassere møkka ned i jordsjiktet. Nedfellere påfører dessuten grasrota såpass skade at de i mange høve er mer til skade enn gagn. Stubb høgt Erfaring og forsøk er samstemt i at problem med sporer i stor grad kan unngås med høg stubb og lite innsmitting via jord. Sporene og sporedannere bor i jordoverflata og nederst på plantene. Tråkker vi gras ned i blaut myr vil jordvatn smitte opp graset og subber vi inn jordstøv eller planterester fra rotsonen via pick-up tinder eller rivetinder har vi lagt grunnlaget for at ensileringsprosessen kan ta av i feil retning. Jord i silo fra skitne hjul er også ei smittekilde, og støv som fyker på lass og inn i silo likeså. Ved fortørking av gras vil strenglegging uten å snu eller flytte strengen gi liten risiko for forurensing av graset, men tørkinga går treigt og blir ujamn i strengen. En gangs snuing av strengen eller eventuelt samling av to strenger til en har i forsøk vist seg å gi lite smittefare. Breispreding og samling med rive gir effektiv og jamn tørking av graset, men riva må være godt konstruert og godt innstilt for å unngå jordsmitte. Mottiltak Når gras med smitte havner i silo er det i hovedsak fire metoder vi kan sette inn som mottiltak. 1: God pakking Rask sammenpressing slik at luftvolumet blir minst mulig er uansett viktig. I en rundball betyr det godt komprimerte baller, noe som krever jamn innmating i pressa og litt tid til komprimering etter at kammeret er fylt opp og skal etterfylles (fastkammerpresser). I en plansilo er det legging av tynne sjikt kombinert med hyppig pakking med tungt utstyr som gir resultat. Tynne sjikt er viktigere enn tyngda på utstyret! Med tynne sjikt menes maks 10 cm innlegg mellom hver pakking helst mindre. Snittelengda bør være kortere jo mer fortørka graset er. Ved 20% ts er slaghøster og dobbeltkutter aktuelle, ved ca 25 % ts gjør dobbeltkutter og pickuper med stjernerotor og knivavstander rundt 4-5 cm en grei jobb. For tørrere gras er stjernerotor stadig aktuell, men eksaktkutter vil gi best grunnlag for jam fordeling og god pakking i en plansilo. Kuttelengda kan ligge mellom 2 og 5 cm teoretisk. Det anbefales ikke å kutte kortere enn 2 cm. I varmt vær og med dårlig pakking vil enterobakterier og andre komposteringsbakterier/sopper som krever oksygen og varme trives. I denne oksygenprega prosessen vil det bli danna store mengder vatn. Vatn og varme er ideelt for smørsyrebakterien og derfor er innlegging av halvtørt og varmt gras ei utfordring i forhold til å unngå ytterligere varmgang og oppfukting under innlegginga. Dersom langvarig innlegging fører til innpumping av frisk luft over flere dager kan resultatet bli katastrofalt. 2: Tilsetting av mjølkesyrebakterier i stort antall. Dette sikrer en rask ph senking ved hjelp av mjølkesyre danna av bakteriene og med sukker fra graset som drivstoff. Kombinert med god pakking og sukkerikt gras vil dette gi god styring og god ensilasje. Svikter pakkinga vil enterobakterier m fl kunne motarbeide mjøkesyrebakteriene i så stor grad at kvaliteten påvirkes. Etanol er da gjerne et problem i tillegg til smørsyre og sporer. Etanol kan produseres av gjærsopp, men enterobakterier kan også produsere etanol i store mengder. Både gjærsopp og enterobakterier vil leve og produsere etanol etter at oksygenet er oppbrukt. Det fører til at etanolmengda kan øke gjennom vinteren. 3: Tilsetting av organiske syrer. (Ensil og GrassAAT produkta m.fl.) Effekten er her todelt. Graset drepes og åndinga blir redusert. Det reduserer varmgang under innlegging og sparer sukkerforbruk. Det gir også redusert omdanning av oksygen til CO2. Pakking er derfor stadig veldig viktig. Senking av ph til 4,2 eller lavere styrer 14

ensileringsprosessen slik at smørsyrebakteriene ikke har vekstforhold. Nødvendig ph for å stoppe aktiviteten fra smørsyrebakteriene henger sammen med tørrstoffprosent slik at tørrere gras er stabilt ved en høyere ph. Ved ts% rundt 30 er ph 4.5 fullgodt. Ettersom tørrere gras krever mindre syremengde for å senke ph og kravet til lav ph er redusert kan godt fortørka gras stabiliseres med halvert mengde syretilsetting. (Ettersom vekta er halvert og dosering gjøres pr tonn gras). En annen sak er at sterk dose med syrebaserte ensileringsmiddel vil styrke konserveringa av sukker og derfor gi valuta tilbake i mjølkeproduksjonen. Sukker er spesielt viktig for de prosessene i vomma som legger grunnlaget for mjølkemengde og proteininnhold. Maursyre har ingen sikker effekt mot gjærsopp og enterobakterier. Det kan derfor bli produsert store mengder etanol sjøl om tilsetting av syrer har blitt samvittighetsfullt utført. Propionsyre har god effekt mot gjærsopp og er derfor aktuell som blandingsprodukt til maursyre med tanke på mugg og etanol. 4. Tilsetting av kjemisk salt. Kofaproduktene inneholder salter som styrer prosessen slik at de naturlig forekommende mjølkesyrebakteriene får dominere ensilerings-forløpet. Disse midla er klart mest effektive på å drepe sporer og sporedannende bakterier. Listeriabakterier og andre sjukdomsfrem-kallende bakterier vil også hemmes kraftig. Enterobakteriene vil også hemmes og det er sannsynligvis årsaken til at Kofaproduktene har vist størst effekt i forhold til å unngå etanol i surfôr. Kofaproduktene er ikke korroderende og slik sett greie å bruke der rust ellers er et problem. Det er likevel grunn til å påpeke at Kofaproduktene lett gir nitrøse gasser under og etter silolegginga og derfor skal kombineres med ekstra god utlufting. Også ved plassering av lager for større mengder rundballer bør gassfaren vurderes. Kofaproduktenes evne til å danne gasser er positiv med tanke på fordeling av effekten i silomassen. Gassen sprer seg i en ball eller i ferdig lagt silo slik at partier med lite direktetilsetting får effekten av at gassen sprer seg i massen. Husk også at blanding av syrer og Kofa gir kraftig umiddelbar gassdannelse og derfor må unngås. 15

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 Ensilering av kløver Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Høg andel belgvekster i fôret gjør det litt mer krevende å få topp surfôrkvalitet enn med tilnærma reine grasblandinger. Litt ekstra påpasselighet og ensileringsmiddel er alt som skal til for å få full glede av kløverens positive effekt på fôropptak og ytelse. Kløveren er som regel tregere i vårveksten enn grasartene, men kan utgjøre stor andel av seinere slåtter, særlig under tørre forhold. Lågere tørrstoffinnhold Kløveren har stort sett lågere tørrstoffinnhold enn grasartene, og trenger derfor litt lengre fortørkingstid. Dette blir forsterka etter hvert som plantene kommer lengre i utviklinga, når stenglene blir grovere og trenger kraftigere Over: Tett kvitkløvereng. Under: Frodig 2. års kløvereng. stengelbehandling. Bakterieaktiviteten er sterkest ved høgt vanninnhold og vi får kraftigst fermentering ( gjæring ), samtidig som vi trenger større doser ensileringsmiddel for å få høg nok konsentrasjon av de effektive stoffene. Lågere sukkerinnhold Belgvekster har generelt lågere sukkerinnhold enn våre grasarter, siden lagringskarbohydratene dannes som stivelse i stedet for sukkerarter. Det betyr også at vi ikke får samme økning i sukkerkonsentrasjon ved seinere utviklingstrinn som vi finner hos grasartene. Mjølkesyrebakteriene som skal stå for størstedelen av jobben med å senke ph og gjøre fôret lagringsstabilt får altså mindre å jobbe med i kløver enn i gras. Vi kan derfor heller ikke vente samme effekt av å tilsette bakterier uten å gi dem noe ekstra hjelp å vokse på. Høgere bufferevne Bufferevne beskriver evne til å stå imot endring i ph, i praksis ph-senking når det gjelder ensilering. Sammenligna med grasartene har belgvekster høgere innhold av organiske syrer, mineraler og protein, og alle disse faktorene medfører økt bufferevne. Vi trenger altså mer/ kraftigere syre for å senke ph like mye i kløverrikt som i kløverfattig fôr. Øk dosen Legger vi sammen faktorene, skjønner vi at det kan trengs litt ekstra tilsetting for å lykkes like godt med kløverrikt surfôr. Basert på produsenters råd for ulike forhold anbefaler vi å øke syredoseringa 8-10 %, tilsvarende 0,2-0,5 liter/tonn, i forhold til kløverfattig fôr under ellers like høsteforhold og teknikk. Størst økning må til under vanskelige forhold. I 2011 kan vi i økologisk drift bruke maursyre, Ensil 1, Ensil Pluss og GrasAAT Lacto når værforholda krever det. Innafor konvensjonell drift har vi noen flere syremidler, og kan også bruke to Kofasil-produkter på ulike tørrstoffnivå. 16

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 17

Bedre høsteteknikk for Tekst Jan Karstein Henriksen og Jon Marvik, NLR Agder Forsøk i Vest-Agder i 2010 viste at økt stubbehøyde fra 5 til 10 cm ga raskere fortørking, bedre fôrkvalitet og lågere kostnad per FEm. Bredpredning i forhold til smal streng ga mye raskere fortørking, bedre gjæringskvalitet og lavere fôrkostnad som følge av mer fôr per ball, selv når kostnader med raking medregnes. Kombinasjonen lav stubb, smal streng og kort tørketid ga klart det dårligste og dyreste fôret. Teknikken bak de fleste rundballer har til denne tid vært låg stubb, smal streng og kort tørketid. Denne kombinasjonen har i forsøket gitt dårligst fôrkvalitet og dyrest fôr, og samtlige baller inneholdt smørsyresporer til tross for at det ikke var brukt husdyrgjødsel på enga om våren. Forsøk på Vestlandet (se artikkel i BV 19-2011) har vist at breispredning kan gi raskere fortørking og lågere høstekostnader, men samtidig tendens til mer sporer i fôret. I vårt forsøk ønsket vi i tillegg å se på om økt stubbehøyde og lengre tørketid kunne redusere risikoen for sporer ved breispredning. Forsøket ble utført på et 20 daa stort jord med siltjord i første års eng med Spire Surfôr Normal hos Johan Dag Drange i Marnardal. Det var ikke brukt husdyrgjødsel om våren. Slåttedato var 4/6 om formiddagen i tørt og varmt vær. Ved korteste tørketid ble graset presset samme ettermiddag etter ca 7 timer, mens det lå til kl. 13 neste dag ved lengste tørketid (27 timer). Det ble brukt en Pøttinger Novacat 3007T slåmaskin på 3 meter som la graset i 110 cm brei streng eller breispredt på ca 270 cm. Sammenraking før pressing på breispredt gras ble gjort med Pøttinger Eurotop 771A rive på 7,5 meter og til pressing ble brukt Claas Rollant 255 rotocut med pakker. Alle baller ble pakket med 6 lags plast og uten Effekter av ulik strengbredde og ulike tørketider i gj.snitt for 5 og 10 cm stubbehøgde Hovedeffekt strengbredde Hovedeffekt stubbehøgde Stubbehøgde, cm Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn 5 cm 10 cm Streng/bredspredd Streng Bred Streng Bred Streng Bred Gj.sn Gj.sn Tørketid, 7 og 27 timer 7 t 7 t 27 t 27 t Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Kg tørrstoff/daa 463 431 FEm/ kg tørrstoff 0,93 0,96 FEm/ daa 430 413 Tørrstoff % i graset 30,5 37,4 37,7 48,7 34,1 43 36,5 40,7 FEm/balle 218 271 255 312 236 291 237 291 Forkvalitet: NH3-N g/kg N 68 48 66 37 67 43 64 46 % baller med smørsyre 50 17 67 0 58 8 42 25 % baller m. smørsyresporer 67 50 67 33 67 42 75 33 Opptaksindeks syrer 107 111 108 112 107 111 107 111 Økonomi: Kostnad i kr/fem * 2,6 2,57 2,54 2,51 2,57 2,54 2,57 2,54 * Kostnadsberegninger er gjort for hvert enkelt ledd ut fra gitt avling, kvalitet og hvor mye mange FEm en får i hver balle ut fra en gård på 250 daa med 1 slått. Det er med like kostnader til gjenlegg/fornying, engdrift, gjødsling, arealtilskudd, persontimer à 200,-/time, maskinkostnader og maskinbruk. For bredspredde ledd er medtatt alle kostnader til egen rive til 40.000,- og bruken av den. 18

ensileringsmiddel. Etter 17 uker ble rundballene veid og tatt ut fôrprøver av 3 baller per ledd. Prøvene ble analysert hos Eurofins for NIR, gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet (sporer). Statistisk behandling viste veldig bra forsøkskvalitet og liten feilvariasjon. Økonomiberegninger er kjørt i programmet MekøkGras fra NLR Agder. Stubbehøyde En økning av stubbehøyden fra 5 til 10 cm førte til at fôrkvaliteten økte fra 0,93 til 0,96 FEm per kg ts. Det viser at det ikke er mye verdi i den nederste del av stengelen. Ved lav stubbing blir det fort problemer med å få berget fôret uten enten jordinnblanding eller grastap. Høg stubb førte også til raskere fortørking, trolig fordi det ble mer luftig under strengen. På grunn av høgere tørrstoffprosent og mykere gras inneholdt ballene fra høg stubb over 50 FEm mer enn ballene fra låg stubb. Høg stubb ga også generelt bedre gjæringskvalitet og færre baller med smørsyre og smørsyresporer, se tabell 1. Effekten på sporeinnhold var størst for gras i streng, hvor økt stubbehøyde reduserte antall baller med sporer fra 6 (100 %) til 2 (33 %). Bredspredt gras hadde færre baller med sporer, 3 (50 %) ved låg stubb og 2 (33 %) ved høg stubb). Eneste ulempe med høg stubb var litt lågere avling, men tapet var ikke mer enn ca 17 FEm per dekar, og dette ville trolig blitt kompensert med raskere og bedre gjenvekst. På grunn av tørken fikk vi dessverre ikke gjort noen registreringer på dette. I praksis vil trolig en stubbehøyde på ca 8 cm være optimal, særlig hvis det skal spres husdyrgjødsel etter slått. Smal eller bred streng Som i de fleste andre forsøk fant vi at graset tørket mye raskere når bredden på strengen økte. Vi oppnådde samme tørrstoffprosent i graset etter 7 timer med bredspredning som etter 27 timer i streng. Dette betyr mye for å kunne berge fôret i perioder med ustabilt vær. På grunn av høgere tørrstoffprosent fikk vi også ca 50 FEm mer i ballene med bredspredning. Færre baller per dekar reduserer høstekostnadene så mye at det oppveier hele ekstrakostnaden med egen rive på en gard på 250 daa. Bredspredning med raking førte i vårt forsøk også til bedre gjæringskvalitet og færre smørsyresporer, til forskjell fra forsøkene på Vestlandet som er omtalt i BV 19-2011. Dette tyder på at forholdene ved høsting og måten arbeidet utføres på, avgjør om den ekstra handteringen av graset med sammenraking vil påvirke kvaliteten negativt. Forholdene i vårt forsøk var nær ideelle, med kjørefast og slett jord, godt utstyr og flinke folk. Økonomi Økt stubbehøgde og/eller bredspredning reduserte total fôrbergingskostnad i dette forsøket. Overfører vi resultatene til en gård på 250 dekar, ble det spart ca. 6500,- i fôrbergingskostnader dersom en øker stubbehøgden noe og samtidig har bredspredning. Kombinasjonen økt stubbehøgde og bredspredning økte i tillegg gjæringskvaliteten så mye at for eksempel melkekyr kan ta opptil ca. 0,5 FEm ekstra grôvfor/dyr/dag. I en besetning på 20 kyr vil det i løpet av en innfôringssesong på 8 måneder tilsvare ca. 8500,- kr i innspart kraftfôr dersom du har rikelig med grovfôr. Til sammen utgjør billigere fôrberging + økt potensiale for fôropptak et netto økonomisk forbedringspotensiale på ca. 15 000,-kr/år på en slik gård. 19

Sommarfornying av enga Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Vi kan fornye enga med godt resultat store delar av vekstsesongen. For ein del vil det høve best å ta fornyinga etter fyrsteslåtten, anten godt og nok vårbeite har høgaste prioritet eller jorda er meir bæresterk og lageleg for jordarbeid utpå sommaren. Når vi snakkar om sommarfornying av enga, meiner vi i regelen full fornying, ikkje isåing/reparasjonssåing i grasmarka. Sjølv om det kan finnast unntak, har oftast isåing i veksande grasmark om sommaren vore mislukka. Ein viktig grunn til dette er rett og slett konkurransen frå plantene som allereie veks på plassen. Dei har store fordelar, med etablert rotsystem og naturleg rask gjenvekst etter slåtten. Eit anna problem er strøsjiktet vi ofte har i gamal eng, som gjer at frøet kan verta liggjande utan jordkontakt og spireråme. Størst sjanse for å få tilslag med isåing har vi truleg i beiteareal, der dyra hjelper oss å gje frøet jordkontakt samstundes som dei held eldre planter nede. Beitepussar har vore prøvd på slåttemark, men ikkje gjeve vesentleg betre tilslag. Spireråme og jordkontakt Vi må altså starte med blanke ark, anten med pløying eller med god brakking av enga. Deretter ei vanleg god jordarbeiding for å få jamn overflate og høveleg sådjupne. Harve ikkje meir enn akkurat nødvendig det er lett å tørke ut toppsjiktet der frøet skal ligge. Det er sett gode resultat med direktesåing på brakka areal, særleg der graset vart pussa av før såing. Då har ikkje såutstyret vore avgjerande, så lenge frøet har fått spireråme og jordkontakt. Forsøk med nedsprøyting av den gamle enga og såing same/etterfølgjande dag har gjeve dårleg resultat, truleg mykje fordi graset ikkje vart avpussa etterpå. Ved fornying i løpet av juli har vi tid til å vente 1-2 veker på god verknad av brakkinga for å få godt tilslag på såinga. Gløm ikkje ugraskampen Ein av fordelane med sommarfornying er at mange ugras spirer dårlegare om sommaren. Dei små engfrøspirene får altså mindre konkurranse om plassen, og den nye enga kan få ein god start. Er du tidleg ute med brakking/pløying, kan Strøsjikt i gamal eng gir problem med jordkontakt 20

du kanskje óg koste på deg ei ekstra harving for å ta noko ugrasfrø. Følg likevel med og vær klar for ugraskamp på ettersommaren nokre ugras kan rekke å ta kvelartak på engplantene før vinteren. Jo tidlegare, jo betre Di tidlegare du sår, di betre vil den nye enga vera etablert og greie seg gjennom vinteren. Plantene bør vera 10-15 cm før vinteren. Får du sådd tidleg i juli og vi får godt veksevær med varme i september, kan det verta snakk om ei avpussing før vinteren, men det er meir unntaket enn regelen. Særleg om du satsar på kløveren i frøblandinga, er det viktig at du får sådd (og frøet spirer) tidleg. Då må du så i juli, helst fyrste halvdel. Forsøka har elles vist at strågrasa (timotei, bladfaks) tåler etter måten sein såing betre enn bladgras (engsvingel, hundegras). Timotei kan du såleis så innimot midten av august, medan engsvingelen bør vera sådd på juli. Når det gjeld fleirårig raigras har vi lite erfaring, men må rekne med store skilnadar mellom sortane. Truleg kan vi så tidlege slåttesortar seinare enn seine beitesortar, men ingen av dei så seint som timotei. Så langt har Hykor og Felina vore viktigaste marknadssortar av raisvingel, og desse har vi sett har vore seine i etableringa frå våren. Dei må truleg såast etter måten tidleg i juli. Direktesådd sommarattlegg på brakka eng i Gudbrandsdalen 21

Slåtteprognose på internett Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Er du kvalitetsbevisst når det gjelder grovfôret, ønsker du å treffe så nær målet ditt som mulig. Det betyr at du må ligge i forkant og være klar til slått når utvikling og vær tilsier det. Godt skjønn basert på erfaring og egne analyser er viktigst, men vi har de siste åra også hatt et hjelpemiddel på internett å støtte oss til. Prognoseverktøy for fastsetting av slåttetidspunkt I VIPS-systemet (http://www.vipslandbruk.no/) finner vi Grovfôrmodellen, et prognoseverktøy for utvikling av avling og kvalitet i eng. (Se under felles verktøy nede til høgre) Modellen er utvikla over flere år, med utprøving gjennom Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. Under utprøvinga er det høsta prøveruter og tatt kvalitetsprøver over det meste av landet, hovedsakelig i timoteidominert eng, men også noe raigrasbasert. Resultatene fra prøvehøstinga er kobla mot data fra et vidt nett av lokale klimastasjoner. Prognosa er ikkje fasiten Mesteparten av datagrunnlaget er knytta til 1.slått, og der anses modellen å gi rimelig god hjelp til vurdering av slåttetidspunkt. I praksis vil varierende plantebestand i enga og vår egen evne til å vurdere utviklingstrinn være viktigste årsaker til at kvaliteten ikke stemmer helt med prognosen. I tillegg ligger en begrensning i aktuelle klimastasjoner, siden værdata, særlig temperatursum, er vesentlig. I vårt område har vi stasjoner på Linge, Tingvoll og i Surnadal, så vi må i alle fall kunne sammenligne lokalt klima med disse. I Grovfôrmodellen velger vi først klimastasjon, og så jordtype og kløverandel. Jordtype har betydning for plantetilgjengelig vatn (og dermed avlingsutvikling) og kløverandel påvirker utviklinga av fiber i fôret. Sammen med historiske klimadata brukes prognoser fra Meteorologisk Institutt, og utvikling i kvalitet og avling kan beregnes 9 døgn framover i tid. Det er også mulig å legge inn såkalte værscenarier for utvida perioder. Vi får altså nyttige resultater når slåtten nærmer seg, ikke 3-4 uker før. For å gjøre beregningene mer treffsikre, kan vi legge inn egne tall for plantehøgde, utviklingsstadium og evt prognoseprøver for kvalitet. Ved beregning får vi ut kurver for antatt utvikling av utviklingsstadium og avling, samt kvalitetsmålene NDF, indf, FEm/kg tørrstoff og råprotein, fram til en valgt høstedato. Nytt i år er at vi kan velge å ta med normaldata for en del klimastasjoner (ikke i vårt område), og dermed få en sammenligning av årets utvikling med et normalår. Det er nå også mulig å legge inn vatning, for de strøk der det er aktuelt. Vi anbefaler å lagre/skrive ut resultat av beregningene for den som vil prøve og lære litt f.eks. vil resultatene endre seg når værprognosene slår feil. Beregna utvikling av fiber-, protein- og energiinnhold i eng med middels kløverandel på Tingvoll, anslått høstedato 14. juni. 22

Kvalitet i gjenvekst Tekst Oddbjørn Kval-Engstad De siste tre åra har feltarbeidet med uttak av kvalitetsprøver til Grovfôrmodellen dreid seg om gjenvekst, i praksis 2.slått. Utviklinga av beregningene i modellen er dermed også konsentrert om gjenvekst, og til årets vekstsesong er modellen forbedra. På tilsvarende måte som beskrevet (i annen artikkel) for første slått kan du få beregna prognose for andre (og tredje) slått, etter å ha lagt inn dato for forrige slått. Utprøving av modellen fortsetter, og i Landbruk Nordvest skal vi i år ha et felt med uttak av prøver knytta til klimastasjonen på Tingvoll. Kvalitet og utvikling av kvalitet i første slått er godt undersøkt, og både skjønn og modellberegning er godt utvikla. Verre er det med gjenvekstene, som vil få økende betydning når vi tar første slåtten tidligere og når vekstsesongen blir lengre. Større variasjon i gjenveksten Fôrkvaliteten i gjenvekst er mindre undersøkt enn i første slått, og det gjør det i seg sjøl vanskeligere å gi gode vurderinger av kvaliteten, enten vi bruker skjønn eller beregninger. Vi må regne med at kvaliteten og utviklinga av kvaliteten varierer mer i gjenvekst enn i første slått. Det skyldes delvis at utviklinga varierer mer mellom ulike arter og sorter, da de ikke setter strå i like stor grad som i første slått. For eksempel blir det mye strå også i gjenvekst av timotei, mens hundegras og raisvingelsortene Hykor og Felina har svært lite strå i gjenveksten. I tillegg påvirkes andelen strå i gjenvekst av høstetidspunkt for første slått, ved at det er en tendens til mer strå i gjenvekst hos timotei når den er høsta tidlig i første slått. Siden dyrkerne har ulike valg for tid for førsteslått, blir det da også vanskelig å gi generelle råd for tid for andreslått (utenom været). Vi vil ha enda bedre bruk for støtte fra en prognose, samtidig som den er vanskeligere å lage! 23

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 Rådgivingsverktøyet Surfôrtolken Tekst Lise N. Austrheim, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland For å oppnå god økonomi i mjølk- og kjøttproduksjon på drøvtyggere, må en ha mest mulig heimavla fôr. Hvis en i tillegg klarer å produsere grovfôr av topp kvalitet, kan en spare kraftfôr. Norsk Landbruksrådgiving Hordaland har laget et rådgivingsopplegg med basis i surfôrprøver. Resultatene blir presentert i tilbakemeldingsskjemaet Surfôrtolken som gir grunnlag for videre oppfølging. Opptakten til prosjektet Etter overgangen til NorFôr ble det mange nye parametre på surfôranalysebeviset. Vi fikk ofte spørsmål om å tolke slike bevis. Dette inspirerte Bart van Gool og undertegnede til å begynne å jobbe med et tilbakemeldingsskjema på surfôrprøver som gjorde at de som fikk det, raskt kunne finne ut om de hadde et godt eller dårlig surfôr. Tar prøver 4 m ned i tårnsiloer og av rundballer Vi har skaffet oss nye bor og kan nå ta gode gjennomsnittsprøver av tårnsiloer hele 4 m ned og prøver av rundballer. De av medlemmene våre som vil være med på dette, betaler for en pakkeløsning. Pakken består av uttak av prøve med spesialbor, og analyse av næringsstoff, gjæringskvalitet og mineraler. Resultatene blir presentert i tilbakemeldingsskjemaet Surfôrtoken, og fulgt opp med nabomøter og tilbud om individuell oppfølging. I Surfôrtolken har vi valgt ut de parametrene som vi mener er viktigst når det gjelder grovfôrdyrking. Det er nødvendigvis ikke de samme som er viktigst for å lage en fôrplan. Tips om forbedringspotensiale I Surfôrtolken gir vi også råd for neste sesong. Vi kommenterer tørrstoffprosenten og gir tips om hvordan en kan oppnå god fortørking av graset. Gjæringsprosessen blir vurdert og kommentert opp mot type og mengde ensileringsmiddel. Fordøyeligheten til det organiske stoffet og energikonsentrasjonen har nær sammenheng med NDF-innholdet, og vi gir råd om å slå på det utviklingsstadiet til graset som gir den ønskede kvaliteten. Mineralanalysene og proteininnholdet bruker vi til å sjekke om Surfôrtolken God agronomi gir resultater i grovfôrproduksjonen. Grøfting, kalking, riktig gjødsling og slåttetidspunkt er avgjørende for kvaliteten på grovfôret. Det er mange faktorer å ta hensyn til. Surfôrtolken måler de viktigste parametrene når det gjelder grovfôrdyrkinga og gir en samlet vurdering av kvaliteten fbrbedringsbpotensialet. ( se skjemaet på neste side). gjødselplanen fungerer, eller trenger justeringer. Flere veger til målet De som tar surfôrprøver blir kalt sammen til nabomøter der vi presenterer resultatene fra siste vekstsesong og utveksler erfaringer. Vi tilbyr også individuell oppfølging der vi ved hjelp av et økonomiprogram ser på dagens drift med nåværende grovfôrmengde og kvalitet, og sammenlikner med alternativer for å oppnå bedre økonomi. Trengs det større avling pr dekar for å komme i mål, går vi sammen med bonden fra teig til teig og noterer det vi observerer i et dertil egnet skjema. Deretter sender vi ut en skriftlig tilbakemelding der vi kommer med prioriterte forslag om tiltak innen teigen og mellom teigene. Optimal PBV i halvparten av prøvene Det er store variasjoner i resultatene fra Hordaland i 2010, men det ser ut til at vi er på rett veg. Aldri før har så mange oppnådd så høye fôrenhetskonsentrasjoner i surfôr fra 1. slått. Vi tror grunnen til dette er en forholdsvis kald mai/juni som førte til at utviklinga av graset ikke gikk så fort i 2010, som de to foregående åra. Gjæringskvaliteten er stort sett bra, men noen sliter med smørsyre, særlig fra 2. slått, da det var ustabilt vær. Vi har så langt tatt 98 prøver fra vekstsesongen 2010, og 42 av disse prøvene har blitt analyser for mineraler. Bortsett fra Kalium har de fleste oppnådd ønskede verdier og gjødsler rett i forhold til 24

Landbruk Nordvest Ringreven 3/2011 SURFÔRTOLKEN Navn: Flink Hordalending Postnr: 5000 Sted: BERGEN Epost: År: 2010 Konserv. middel: Ensil 1 Slått, nr: 1 Dato: 06.06. NÆRINGSINNHOLD Tørrstoffprosent Resultat Ønskelig Vurdering 26,0 25-35 Ønsket Kommentar Surfôr med ønsket TS %. Ved TS % over 30 % anbefales bruk av ensileringsmidler som hemmer vekst av gjær og muggsopper ph 4,2 4,0-4,4 Ønsket Ønsket ph. Minimalt med næringstap forutsatt vellykket konservering. Sukker, g pr kg ts 80 51-91 Middels Middels sukkerinnhold gir et smakelig fôr. Gir et bra fôropptak. FOS i %, Blgg OMD i %, Eurofins 76,0 >75 Høy Høy fordøyelighet av det organiske stoffet. Gir et høyt fôropptak. FEm pr kg ts 0,89 >0,88 Høy Høy energikonsentrasjon. Gir grunnlag for redusert kraftfôrforbruk. NDF, g pr kg ts 500 480-520 Middels Middels NDF-innhold. Gir et fôr med nok struktur. Protein, g pr kg ts 150 130-170 Ønsket Middels proteininnhold tyder på rett N-gjødsling i forhold til avling. Gir ønskelig PBV fra 5 til 50. Bruk kraftfôr med nøytral/positiv PBV. GJÆRINGSPRODUKTER Mjølkesyre, g pr kg ts Smørsyre, g pr kg ts Eddiksyre, g pr kg ts NH3-N, g pr kg N Resultat Ønskelig Vurdering 35 16-56 Ønsket 1 under 4 Supert 18-23 Middels 60 under 80 Ønsket Kommentar Ønsket nivå for mjølkesyre. Opprettholder sukkerinnhold og smakelighet. Svært bra! Akseptabelt nivå for eddiksyre. Vellykket konservering av protein. MINERALER Fosfor (P), g pr kg ts Resultat Ønskelig Vurdering 3,0 2,5-3,5 Middels Kommentar Plantene har tatt opp tilstrekkelig med P for å oppnå ønsket avling.dette er ikke tilstrekkelig for dyra, behov for kraftfôr/mineraltilskudd. Kalium (K), g pr kg ts 22,0 18-25 Middels Plantene har tatt opp tilstrekkelig med K for å oppnå ønsket avling. Dyra har ikke behov for K. Svovel (S), g pr kg ts 2,5 2,0-3,0 Middels Plantene har tatt opp tilstrekkelig med S for å oppnå ønsket avling. N:S forhold Natrium (Na), g pr kg ts 9,6 10-12 Ok 2,5 2,0-3,0 Middels Når N:S forholdet har verdier under 10-12 er det tilstrekkelig med S i forhold til N, og alt ligger til rette for oppbyging av aminosyrer i proteinene. Dette er et ønskelig nivå for Na for å oppnå god smakelighet på fôret. Langs kysten er graset mer rikt på Na. Vanskelig å gjødsle for å oppnå ønskede verdier. SAMLET VURDERING Tar utgangspunkt i denne prøven og gir følgende råd: Veldig bra tørrstoffprosent. Forsøk å få til en liknende fortørking til neste år. Høy fordøyelighet av det organiske stoffet og høy energikonsentrasjon sammen med middels NDF-nivå, tyder på at slåtten har foregått på rett utviklingsstadium til graset. Fortsett å slå ved samme utviklingsstadium. Gjæringsprosessen har vært vellykket. Fortsett med samme ensileringsmiddel og mengde. Ønsket proteininnhold og middels nivå for mineralene tyder på at vårgjødslinga har vært optimal både når det gjelder mengde, type og gjødslingstidspunkt. Fortsett med samme mengde og type husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Surfôret passer veldig godt til høytytende kyr, men er nesten for godt for ikke produserende dyr og bør derfor helst blandes med et mindre energirik grovfôr. 25