AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs
Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir myndig eller får eie ditt eget liv som blir fortalt at forelskelse er synd som må leve et dobbeltliv i frykt og med dårlig samvittighet som blir skamgjort for å gå med, for å gå uten og for å ta av deg hijaben som blir kalt innvandrerdritt og svarting, skamløs og vantro som blir fortalt at rasisme og sosial kontroll er et ikke-problem som må bære familiens ære som ikke får bestemme over din egen kropp som har opplevd overgrep og blir fortalt at det er din skyld som må leve med at jomfruhinnen definerer din verdi. Kjære deg som ikke får være fri. Denne boka er til deg.
«Min frihet: Å være det de ikke vil at jeg skal være.» Mahmoud Darwish Første gang vi skrev om negativ sosial kontroll og skamkultur, klarte vi endelig å sette ord på opplevelser vi har hatt, men som vi aldri helt har klart å forstå. Opplevelser av å bli begrenset, både når det gjaldt hva vi kunne gjøre og hvordan vi kunne være. Lenge trodde vi at begrensningene var vår egen skyld. At det var en straff, en beskyttelse, at det var oss det var noe galt med, at det var vi som måtte tilpasse oss. Det er tross alt det vi alltid har blitt fortalt. Det var først da vi skjønte at det fantes et begrep for det, og at vi ikke var de eneste som hadde hatt lignende opplevelser, vi var i stand til å se mekanismene som begrenser oss. Vi forsto at det finnes et helt system som er til for å kontrollere sånne som oss, sånne som ikke føyer seg og som ønsker å gjøre ting på sin egen måte. Vi begynte å se at kontrollen finnes overalt. I slengbemerkningene vi får fra kjente og ukjente om hvordan vi bør oppføre oss, i hvordan «fordi du er jente» brukes som et argument for hvorfor vi må gjøre visse ting og absolutt ikke får gjøre andre, i reaksjonene vi får når vi ikke føyer oss etter de mange uskrevne reglene som er satt for oss. Negativ sosial
kontroll er summen av alt som blir gjort for å hindre oss i å leve livene våre slik vi vil. Vi forsto at begreper som «ære» og «skam» kan misbrukes systematisk til å undertrykke i stedet for å være naturlige moralske kompasser. «Skamløs» blir brukt som et skjellsord mot jenter som ikke føyer seg etter gjeldende normer. Det er en grov anklage, og både din egen og familiens ære står på spill. Eier du ikke skam, så må det være noe galt med ditt moralske kompass, noe galt med måten du er oppdratt på, noe galt med deg. Ordet «skamløs» får det til å knyte seg i magen. Vi har derfor brukt ordet i denne debatten med en viss ironi. Men når man smaker på ordet, analyserer hva det egentlig innebærer, så er det befriende: skamløs. Uten skam. Så selvsagt er vi skamløse hvis det er synonymt med å ikke ta innover oss skammen som andre prøver å påføre oss. Selvsagt er vi skamløse hvis skamløs er synonymt med å være fri. Det første steget var å innse dette. Det neste var å gjøre noe. Kampen mot negativ sosial kontroll er ikke en kamp vi har startet. Det er en kamp vi viderefører. Før oss har det gått mange andre. Disse kvinnene har banet vei og bidratt til å gjøre rommet for ytring større. De har gjort plass, og vi har tatt plass. Å snakke høyt om utfordringene vi opplever, gjør det lettere å bryte ned tabuene og skammen som er forbundet med dem. Å høre noen andre si: «Det har jeg også opplevd, det er ikke deg det er noe feil med,» betyr mye. Vi har valgt å ikke være stille når en urett begås. Men når vi snakker om sosial kontroll og systematisk påføring av skam, blir vi ofte beskyldt for å overdrive, for å være subjektive og for å lyve om opplevelsene og livene våre. Gjerne fra enkeltmennesker i våre egne miljøer, som mener at vi sverter miljøene ved å snakke om disse utfordringene. På den andre siden misbruker rasister og høyrepopulister historiene
våre som bevis for fordommene sine, og gjør oss til poster girls for en generaliserende ideologi vi ikke kunne vært mer uenige i. Å anklage de som deler opplevelsene og historiene sine for å ha dårlige intensjoner, eller å utnytte historiene deres for å fremme sin egen agenda, bidrar ikke til at flere kommer til orde. Det sender tvert imot et signal til unge mennesker om at livene og erfaringene deres ikke betyr noe. For det å eie definisjonsmakten over opplevelsene man har hatt, og over sitt eget liv, er livsviktig. Når andre skal fortelle oss hva som er vår sannhet, hva vi skal engasjere oss i, hvilke kamper vi skal ta og hvordan, fratar de oss friheten til å definere oss selv. Og det er nettopp det denne kampen handler om: frihet til å være den man er. Men ingen skal få frata oss definisjonsmakten over hva vi opplever som reelle utfordringer i våre liv. I denne boka gjengir vi åtte av de mange historiene vi er blitt fortalt fra jenter som har fått kjenne sosial kontroll på kroppen. Jenter som vil dele sine opplevelser, men som av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å stå fram selv. Vi skylder dem å fortelle om både deres og våre egne utfordringer og erfaringer på veien mot skamløshet. Vi snakker ikke på vegne av noen, men i solidaritet med alle som må ta kampen for en helt grunnleggende rett: retten til å være seg selv. Skamløshet er for alle. For det å eie definisjonsmakten over de opplevelsene man har hatt, og over sitt eget liv, er livsviktig. Når andre skal fortelle oss hva som er vår sannhet, hva vi skal engasjere oss i, hvilke kamper vi skal ta og hvordan, fratar de oss friheten til å definere oss selv. Og det er nettopp det denne kampen handler om: frihet til å være den man er.
Råd om hvordan ærbare jenter oppfører seg #256: Du som er jente burde prøve å være litt hyggeligere. Den aggresjonen din er ikke spesielt attraktiv. Men ingen skal få frata oss definisjonsmakten over hva vi opplever som reelle utfordringer i våre liv. I denne boken gjengir vi åtte av de mange historiene vi er blitt fortalt fra jenter som har fått kjenne sosial kontroll på kroppen. Jenter som vil dele, men som av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å stå frem selv. Vi skylder dem å fortelle om både deres og våre egne erfaringer på veien mot skamløshet.
Hva vi snakker om når vi snakker om sosial kontroll Sofia: Begrepet sosial kontroll er så vagt, ikke sant, det er alle de små og store måtene å kontrollere på. Amina: Men altså, sosial kontroll det må vi ha, liksom, det er allerede i samfunnet. Så det er veldig viktig å påpeke at dette er negativ sosial kontroll, sånne ukulturstrømninger. Og det er veldig viktig å være spesifikk på det. Fordi hører folk sosial kontroll, så tenker de bare negativt. Det må de ikke gjøre. S Nei. Vi skal jo begrenses gjennom positiv sosial kontroll, altså det som er lovregulert, det rettssystemet vi har, men negativ sosial kontroll
er når normene eller de uskrevne reglene i et bestemt miljø styrer livet ditt fordi det er det som er innafor i det miljøet, det er det som er akseptert, samtidig som det bryter med folks rettigheter. Menneskerettighetene, norsk lov og barnekonvensjonen og sånn. Overordnet handler det om å hindre et menneske i å kunne utvikle seg på den måten som alle mennesker har rett til: gjennom å ta sine egne valg, gjennom å ha selvbestemmelsesrett, valgfrihet, bevegelsesfrihet, alle disse frihetene. Så ja, det er jo en måte å begrense menneskers frihet på. Nancy: Man blir liksom styrt på individnivå. S Jeg tenker at det er veldig kollektivistisk. N Ja, men så rammer det enkeltpersoner. A Ja. S Vi må prøve å vise hva det er, sånn at sosial kontroll ikke er så vagt lenger. Vise eksempler. Alle småtingene. N Jeg tror også at nyansering er viktig, både i denne boka og i debatten. For jeg mener at selv om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er veldige alvorlige og vanskelige temaer, så føler jeg det er lettere å se at det er en urett enn når vi snakker om de mildere formene, den der konstante pirkingen, at man hele tiden får føringer på hvem man skal være, at man hele tiden føler at man må være noen andre enn seg selv. Men begge deler er en form for negativ sosial kontroll. Og begge deler kan være ødeleggende for den person-en som opplever det.
A Ja, for det er jo en sammenheng mellom de små og store tingene! Det alle har til felles, er at du ikke får bestemme over deg selv. Når noen konstant forteller deg hvem du skal være, så gir det ikke rom for at du kan finne ut selv hvem du er. Når noen sier at du må dra et sted for å bli gjenoppdratt, så har du ikke rom for å nekte. S Det er jo ikke mildere, egentlig, det er bare andre måter å kontrollere på, men som ikke er like synlige. Og ofte så er ekstrem kontroll bare en sanksjon av at man ikke har fulgt alle de andre reglene man skulle fulgt, den mildere kontrollen. En straff for å ikke følge reglene, på en måte. N Sant! A Jeg har opplevd alt fra de små tingene til de store tingene. Det som går igjen, er at jeg som er meg, det er ikke nok. S Og så er det viktig å si at vi stort sett snakker om en form for negativ sosial kontroll i et æresperspektiv. De fleste kjenner seg igjen i skamgjøring generelt, og å få påført usunn skam. Det er kjipt nok, det. N Men med ære blir det en helt ny dimensjon. S Æreskodeksen er så mye mer systematisk og sammensatt og kulturelt. Du bærer på ære, og når du bringer skam over den æren den æren er ikke bare din, den er hele familiens og da har du på en måte fucket opp for hele familien, rett og slett. Fordi du tok et bestemt valg. Eller fordi