Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED

Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED TEKMAR 04. desember 2013 Kristin Thorud, Spesialrådgiver, Avdeling for bioressurser og miljø, Forskningsrådet Presentasjon av oppdraget, hvilke virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet, oppfølgende spørsmål til forsamlingen.

Bakgrunn: Revidert tildelingsbrev fra NHD (FKD OED) Oppfølging av Meld St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon Mål for departementene på sikt Realisere en økt nasjonal verdiskaping ny og bærekraftig vekst Bidra til å løse miljøutfordringer Ønskelig at den blå leverandørindustrien samarbeider enda tettere om å utvikle teknologi for all havrelatert aktivitet Konkret bedt om : Foreta en gjennomgang av eksisterende, relevante virkemidler. Utarbeide forslag til en koordinert FoU-innsats rettet mot marin, maritim og offshorenæringen Blant annet vurdere hvordan samspillet mellom dagens ordninger kan bedres.

Arbeidsgruppe Forskningsrådet: Kristin Thorud (leder) og Lars Horn fra BioMil, ERM, Tarjei Nødtvedt Malme fra avdeling for petroleum i ERM og Sigurd Falch fra Innovasjonsdivisjonen. Innovasjon Norge: Sigridur Thormodsdottir og Jan Børre Rydningen Avklaring med departementene Nå: Primært foreta en virkemiddelanalyse av virkemiddelapparatet til Forskningsrådet og Innovasjon Norge overfor leverandører av teknologiske løsninger til marin, maritim og offshore industri.

Spørreskjemaundersøkelse til alle programmene og ordningene. Blant annet om: Hvor mye de bevilger til teknologisk forskning/utvikling, ev. om noe bidrar til bedre miljø. Hvor i en akse for innovasjon ser de sin rolle. Hvordan de bidrar til innovasjon, om det ev. er ved - kunnskapsutvikling, - øke den menneskelige kapitalen (kloke hoder), og/eller -stimulere til samhandling og kunnskapsflyt Hvordan/om de bidrar til kommersialisering av teknologiske nyvinninger, om det ev. er ved - åpen tilgang til kunnskap, - hjelp med IPR og patentering, - trekke leverandørindustrien med i FoU, - oppdatere leverandørindustrien på muligheter i markeder etc. Hvor mye vekt de legger på internasjonalt forskningssamarbeid Hvor viktig det er å bidra til å finne miljøvennlige løsninger.

Virkemiddel Virkemiddelinndeling for analyse Type Total sum mill Ma Ma - bio Mt Off MVE Samlet teknolo gi Mv Industriell forskning Eksperimen tell utvikling Grunnforskning Demonstrasjon Marked Enhet HAVBRUK Sektorspes NFR-ERM PS 110,0 12,1 6,6 0 0 0 18,7 ja XXX XX X X/0 BIONÆR Sektorspes NFR-ERM PS 213,0 16 16 ja 0 XXX 0 0 HAVKYST Sektorspes NFR-ERM PH 80,0 5 0 0 0 0 5 5 XXX X XX 0 MAROFF Sektorspes NFR-INN PB 144,0 23,5 0 111,3 litt 2,2 134 49 XX XXX* X X SMARTRANS Sektorspes NFR-INN PB PETROMAKS Sektorspes NFR-ERM PS 239,0 0 0 0 107,6 0 JA XXX* XXX* XXX* X GASSMAKS Sektorspes NFR-ERM PS 40,0 - - - - DEMO Sektorspes NFR-ERM PB 46,7 52 52 23 0 0 XX XXX ENERGIX Sektorspes NFR-ERM PS 383,0 32 32 32 X X X 0 BIA Åpen NFR-INN PB 380,0 4,5 3 4,5 ca14 ca7 0 XXX 0 0 BIOTEK2021 Teknologisp NFR-INN PS 145,0 60 30 ja X XXX X 0 NANO2021 Teknologisp NFR-INN PS 112,0 5,3 5,3 X X X 0 VERDIKT Teknologisp NFR-INN PS 145,0 0,37 0,02 2,36 2,75 Evita Teknologisp NFR-VIT PG 21,7 1 2 3 1 XX X X 0 SFF Åpen NFR-VIT ISF 250,0 9 4,5 16 2 31,50 25 XXX 0 0 0 SFI Åpen NFR-INN ISF 210,0 20,5 10 16 38,5 85 10 XXX XXX 0 0 PETROSENTR Sektorspes NFR-INN ISF 20,0 20 20 NEI XXX XXX 0 0 FME Sektorspes NFR-ERM ISF 153,0 35 35 35 XXX XX 0 0 FRIPRO-NAT Åpen NFR-VIT FP 200,0 1 1 2 1 1 6 XXX 0 0 FRIPRO-BIO Åpen NFR-VIT FP 268,0 2 2 3 3 3 13,5 XXX 0 0 0 NÆRINGS-PHD Åpen NFR-INN FF 6,4 0,3 0,3 0,2 0,2 3 4 4 XXX XXX 0 0 FORNY Åpen NFR-INN NS 133,8 20,1 20,1 3 3 XXX XXX VRI Åpen NFR-INN NS 70,0 0 X X X INFRASTRUKTUR Åpen NFR-VIT ISF Skattefunn-Ma Åpen NFR-IN 128,0 13,1 43,3 56,4 6,2 X XXX XXX XXX Skattefunn-Mt Åpen NFR-IN 104,0 ja? X X XXX XXX skattefunn-of Åpen NFR-IN 174,0 51,8 51,8 20,7 0 XX XXX XX Marint verdiskapingsp Sektorspes IN Tilsku 50,0 1,5 1,5 3 3 0 0 X 0 XXX FRAM Marked Åpen IN Fler.m 17,0 1 1 2 2 6 2 0 0 0 0 XXX MARUT Sektorspes IN Tilsku 12,5 12,5 12,5 3,1 0 0 X X X MiljøteknologiordningTeknologisp IN Tilsku 228,5 14,8 13,6 4,9 30,8 64,1 64,1 0 0 XXX XXX NCE Åpen IN Klynge 65,0 5 7,25 12 24,25 ja ARENA Åpen IN Klynge? 2 4 4 2 4 16 ja 0 0 X X X IFU/OFU Åpen IN FI 285,0 13,8 15,3 92,4 4,6 126,1 40 0 0 XXX 0 0

HAVBRUK en næring i vekst Skal utvikle kunnskap for bærekraftig vekst i norsk havbruk sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon www.forskningsradet.no/havbruk

Havet og kysten Skal framskaffe grunnleggende kunnskap for økosystemrettet og føre-var-basert forvaltning av marine økosystemer legge grunnlag for verdiskaping i kystsamfunn www.forskningsradet.no/havkyst

BIONÆR Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer Skal bidra til økt, mer lønnsom og bærekraftig produksjon i biobaserte næringer bl.a. sjømatnæringen fra råvaren tas opp av havet og fram til forbruker www.forskningsradet.no/bionaer

MAROFF Marin virksomhet og offshore operasjoner Skal bidra til miljøvennlig skipsfart og driver forskning for å beherske krevende maritime operasjoner i offshore havbruk og fiskeri oljevern www.forskningsradet.no/maroff

BIOTEK2021 Bioteknologi for verdiskaping Skal utvikle bioteknologiske verktøy Bidra til at disse tas i bruk for å videreutvikle og styrke bl.a. norsk marin sektor www.forskningsradet.no/biotek2021

FORNY2020 Forskningsbasert nyskaping FORNY2020 skal utløse verdiskapingspotensialet i offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og bringe resultater fra prosjekter fram til markedet www.forskningsradet.no/forny

VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og forsterket FoU-innsats i og for regionene www.forskningsradet.no/vri

Nærings-ph.d. Doktorgrad i bedrift En treårig forskerutdanning for ansatte i bedrifter som vil ta en ordinær doktorgrad ved et universitet eller en høgskole på et tema som er relevant for bedriften www.forskningsradet.no/naeringsphd

SFI Senter for forskningsbasert innovasjon SFI-ordningen styrker innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer www.forskningsradet.no/sfi

SkatteFUNN SkatteFUNN er en enkel, rettighetsbasert ordning hvor næringslivet kan søke om skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling. www.skattefunn.no

IFU Industrielle forskningsog utviklingskontrakter IFU er en tilskuddsordning for utvikling av nye produkter og løsninger Bygger på samarbeidsavtale mellom en leverandørbedrift som søker om tilskudd en kundebedrift www.innovasjonnorge.no FOTO: Siv Nærø/Innovasjon Norge

Miljøteknologiordningen Tilskudd til å utvikle ny teknologi som skal gi miljøvennlige løsninger Gjelder utvikling, demonstrasjon og testing av ny teknologi Bedrifter i alle størrelser over hele landet kan søke www.innovasjonnorge.no

Marint verdiskapingsprogram Bidra til utvikling og vekst i sjømatnæringen Leverandører av teknologi og tjenester til hele sjømatverdikjeden kan få tilskudd til markedsrettet utvikling av produkt og forretningsstrategi www.innovasjonnorge.no

Eksempler på bruk av våre virkemidler Bedrift Prosjekttittel Marint verdiskapings -program Patogen AS Botngaard AS SFD AS Beck Engeneering AS Orbit GMT AS Telcage AS - Sea lice reseach center Dukbasert Avlusningkonsept Elektrisk strømgjerde matfiskanlegg Bruk av laser mot lakselus - Undervannskamera/ annen teknologi for havbruk -integrert kommunikasjon/ overvåking sjø-land Innovasjon Norge Norges forskningsråd IFU/ OFU Miljøtek Skatte- Næringsphd. HAVBRUK BIONÆR FUNN X X X X X X X X FUGE/ -BIOTEK Rud Mekanikk - Merdvaskerobot X AkvaGroup - InteliLED X X ASA Bremnes Seashore AS, Salma AS - Salm a X X X Vartdalplast AS Aqua Gen AS - Ny innpakking X X X - Viktige, effektive avl og genetikkløsninger BioMar ASA/ - BioPlus X Aker Biomarine ASA Skretting AS - Bruk av nærings PhD X X X X X SFI X

Volum og profil for teknologisk FoU-innsats rettet mot offshore miljøvennlig energi 10 millioner ENERGIX Sektorspesifikke virkemidler FME Teknologispesifikke virkemidler SFF FRIPRO EVITA NÆRINGS-PHD MAROFF MILJØTEKNOLOGIORDNINGEN FORNY IFU ARENA FRAM Marked Åpne virkemidler SkatteFUNN Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Demonstrasjon Marked

Oversikt over havteknologisk årlig FoU-innsats i Forskningsrådet og Innovasjon Norge (Skattefunn kommer i tillegg) 1000 900 800 700 600 500 400 Åpne ordninger Miljøteknologi Teknologispesifikke Sektorspesifikke 300 200 100 0 Marin Maritim Offshore petroleum Offshore miljøvennlig energi Samlet

Oversikt over havteknologisk årlig FoU-innsats i Forskningsrådet (Skattefunn kommer i tillegg) 800 700 600 500 400 300 Åpne ordninger Miljøteknologi Teknologispesifikke Sektorspesifikke 200 100 0 Marin Maritim Offshore petroleum Offshore miljøvennlig energi Samlet

Oversikt over havteknologisk årlig FoU-innsats i Innovasjon Norge (Skattefunn kommer i tillegg) 300 250 200 150 100 50 Åpne ordninger Miljøteknologi Teknologispesifikke Sektorspesifikke 0 Marin Maritim Offshore petroleum Offshore miljøvennlig energi Samlet

Fordeling mellom utstyrteknologiskeog bioteknologisk årlig FoU-innsats i marin næring 160 140 120 100 80 Bionær Åpne Miljøteknologi Teknologispesifikk Sektorspesifikk 60 40 20 0 Utstyrsteknologi Bioteknologi

Noen funn i gjennomgangen av virkemiddelapparatet mot blå leverandørindustri.. Omfattende antall virkemidler innenfor hver sektor. Mange sektorspesifikke programmer på marin side. Marin sektor mangler eget program for pilotering og demonstrasjon. Offshore olje/gass har slikt program i skjæringspunktet mellom teknologiutvikling og kommersialisering som bidrar til å redusere kostnader og risiko i denne fasen. For maritim sektor ivaretas dette delvis av MAROFF. Generelt mer vekt på kunnskapsutvikling og kompetansebygging (kloke hoder), enn på å bidra til kunnskapsflyt og samhandling mellom aktører i sektoren (unntak offshore) Generelt liten vekt på å stimulere til økt kunnskapsflyt mellom sektorene, men det har høy prioritet i enkelte av sentrene og ordninger langt ut i innovasjonskjeden.

..Noen funn i gjennomgangen av virkemiddelapparatet mot blå leverandørindustri De blå teknologiene får begrenset, men noe finansiering fra i frie prosjekter, BIA og åpne teknologispesifikke programmer. Programmene har begrenset samhandling, mest ved felles utlysninger Miljøperspektivet er gjennomgående sterkt vektlagt. Internasjonalt forskningssamarbeid er godt og høyt prioritert på prosjektnivå, mindre samspill med EU-forskningen og JPI-ene. MAROFF og sentrene er knutepunkter for teknologisk FoU på tvers av sektorene. Skattefunn og distriktsapparatet i Innovasjon Norge og Forskningsrådet er førstelinjekontakter mot industrien.

Spørsmål til den havteknologiske leverandørindustrien i forsamlingen 1) Hvordan fungerer FoU-støtten fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge for dere og er dere godt kjent med dem? 2) Hvor anser dere at det er mest å hente ved økt samarbeid med andre deler av leverandørindustrien i blå sektor enn den dere selv tilhører (marin, maritim, offshore, mv.) inkludert på miljøteknologiområdet. 3) Hvordan kan vi få til bedre samspill mellom aktører og konkurrenter på tvers i næringen og mellom næringene 4) Hvilke forventninger har dere til internasjonalt forskningssamarbeid og kompetansen i utenlandske forskningsmiljøer. Synspunkter gis på blå lapper, i plenumsdiskusjon, eller til ket@forskningsradet.no

Virkemiddel hvor viktig med tekn innovasjon Ved å utvikle kunnskap? Ved øke samhandling? Mellom sektorer Innenfor sektorer Innen geografiske område? Øke kloke hoder? Øke kommersialisering av teknologi Ved open tilgang Ved IPR/patent Koble industri og FoU i utv. arbeid Oppdatere industri på markedsmuligh. Øke internasj. Finne forskn. samarb. miljøvennl tekn løsninger HAVBRUK XXX XXX XX X XX 0 XXX X XX 0 XX 0 XX XXX BIONÆR XXX XXX XXX XXX XXX XXX XX XXX HAVKYST XXX X XXX X 0 X X XXX XXX MAROFF XXX XX XX X XX 0 XX XXX XX X XXX 0 XX XXX SMARTRANS PETROMAKS XXX XXX X XXX 0 XXX XX X X XXX X XXX XXX GASSMAKS XX XX X 0 0 XXX X 0 0 XXX 0 XX XXX DEMO X XXX XXX XX X XXX XXX XX X XXX ENERGIX XX XXX XXX XXX XXX XXX XXX BIA XX XX X XX X X X 0 X XX BIOTEK2021 XXX XX XX XX XX XX XXX X XXX XXX NANO2021 XX XX XX XX 0 XXX XX 0 XX 0 XXX XXX VERDIKT 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Evita 0 X X 0 X XX 0 X 0 XX XX SFF X XXX 0 0 0 0 XXX 0 XX X 0 0 XXX 0 SFI XXX XXX XX XX XX 0 XX XX X X XXX XX XX X PETROSENTR XXX XXX 0 XXX XXX XXX XX XX X X 0 XXX XXX FME XX XXX XXX XXX XXX XXX XX XXX X XXX XXX FRIPRO-NAT 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 FRIPRO-BIO 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 NÆRINGS-PHD XX XXX XXX XX XX X 0 FORNY XXX 0 XXX XXX XXX 0 0 XXX 0 0 0 0 0 XX VRI XX XXX XX x INFRASTRUKTUR Skattefunn-Ma XX XXX X XXX XXX X XX XX X XXX XXX X XXX Skattefunn-Mt skattefunn-of XXX XX XX XX XX XX X XX XX X X XX Marint verdiskapingsprogram XXX X X XXX XXX X X XX XX XXX X FRAM Marked XX XXX XX XXX X X XXX XX XX XXX X MARUT XX XXX XX XXX 0 0 XXX XX X XXX Miljøteknologiordningen 0 0 0 0 XX XXX 0 0 XXX NCE XXX XXX XXX XXX XXX XXX XX XX XXX XXX XXX XX ARENA XXX X XX 0 XX XX 0 XX XXX XXX XXX X IFU/OFU XXX XXX XXX XX X

En rekke grunnleggende strategier mv. Stortingsmeldinger Meld. St. 22 (2012 2013) Verdens fremste sjømatnasjon (FKD) Meld. St. 28 (2010 2011) En næring for framtida om petroleumsvirksomheten (OED) Meld. St. 22 (2011 2012) Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og SIVA SF (NHD) Strategier fra regjering/departementer Nasjonal strategi Marin bioprospektering en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping (FKD, KD, NHD, UD 2009) Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (FKD 2009) Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring (FKD 2007) Strategi for mineralnæringen (NHD 2013) Regjeringens maritime strategi - Stø kurs 2020 (NHD 2013) Regjeringens strategi for økt nærskipsfart - Mer gods på sjø (FKD 2013) Nasjonal strategi 2013 2022 IKT-forsking og -utvikling (Departementa) Nasjonal strategi for bioteknologi 2011-2020 For framtidas verdiskaping, helse og miljø (KD) Regjeringens FoU-strategi for nanoteknologi 2012 2021 (NHD) Handlingsplan fra regjering/departementer Regjeringens handlingsplan for marin utdanning, kompetanse og forskning - Marint kunnskapsløft (FKD, MD, NHD, KRD, KD, UD 2013) Nasjonal forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning del II Norsk veikart for forskningsinfrastruktur (NFR 2012) 21-prosessene og rapportene: HAV21 - FoU-strategi for en havnasjon av format (2012) OG21 - Norges nasjonale teknologistrategi for petroleumsnæringen (OED 2012) MARITIM21 - En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing (NHD) ENERG21- Nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi (OED 2011) KLIMA21 - Strategisk forum for klimaforskning (opprettet av Regjeringen)