Statoil ASA Utbygging og drift av Aasta Hansteen Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.10.2012
Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnummer: R 7667 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Utbygging og drift av Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser Erik Holmelin Kaare Granheim Dato: 10. oktober 2012 2
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser Innhold SAMMENDRAG 7 1 PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT AV AASTA HANSTEEN 11 1.1 UTBYGGINGSPLANER FOR AASTA HANSTEEN FELTET 11 1.2 LOKALISERING AV LANDBASERT STØTTEFUNKSJONER TIL AASTA HANSTEEN 13 1.2.1 Lokaliseringsstudie for landbasert støtte til Aasta Hansteen 13 1.2.2 Statoils valg av lokaliseringssted for landbasert støtte til Aasta Hansteen 13 1.3 INVESTERINGS- OG DRIFTSKOSTNADER TIL AASTA HANSTEEN 14 1.4 PROBLEMSTILLINGER I DEN SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSUTREDNINGEN 14 2 SAMFUNNSMESSIG LØNNSOMHET VED UTBYGGING OG DRIFT 15 2.1 INNTEKTER AV PETROLEUMSPRODUKSJONEN PÅ AASTA HANSTEEN 15 2.2 KOSTNADER VED PETROLEUMSPRODUKSJONEN PÅ AASTA HANSTEEN 16 2.3 NETTO KONTANTSTRØM FRA AASTA HANSTEEN 16 2.4 SAMFUNNSMESSIG LØNNSOMHET VED AASTA HANSTEEN 18 3 VIRKNINGER FOR INVESTERINGSNIVÅET PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 19 4 VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL UTBYGGING OG DRIFT 21 4.1 BEREGNING AV VERDISKAPNING I VARE- OG TJENESTELEVERANSER 21 4.2 FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN 21 4.3 VERDISKAPNING I VARE- OG TJENESTELEVERANSER I UTBYGGINGSFASEN 22 4.3.1 Beregning av norske leveranseandeler og verdiskapning i utbyggingsfasen 22 4.3.2 Norsk verdiskapning i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid 25 4.3.3 Regional verdiskapning i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid 26 4.3.4 Lokal verdiskapning på Helgeland fordelt på næring og tid 27 4.4 VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTSFASEN 28 4.4.1 Nasjonale, regionale og lokale andeler av verdiskapningen til drift av Aasta Hansteen 28 4.4.2 Beregnet verdiskapning i driftsfasen fordelt på næring 28 4.5 SAMLET VERDISKAPNING I LEVERANSENE TIL AASTA HANSTEEN OVER TID 30 4.5.1 Samlet norsk verdiskapning fra utbygging og drift av Aasta Hansteen 30 4.5.2 Samlet regional verdiskapning fra utbygging og drift av Aasta Hansteen 31 5 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV AASTA HANSTEEN 33 5.1 BEREGNINGSMETODIKK 33 5.2 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV AASTA HANSTEEN I UTBYGGINGSFASEN 33 5.2.1 Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen 33 5.2.2 Regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt over tid 35 5.2.3 Lokale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen fordelt over tid 37 5.3 BEREGNEDE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER I DRIFTSFASEN 38 5.3.1 Nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen 38 5.3.2 Lokale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen 40 5.4 SAMLEDE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT AV AASTA HANSTEEN 42 5.4.1 Samlede sysselsettingsvirkninger på nasjonalt nivå 42 5.4.2 Samlede sysselsettingsvirkninger på regionalt nivå. 43 REFERANSER 44 R 7667 3
4
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Statoil ASA for å gjennomføre en samfunnsmessig konsekvensutredning av utbygging og drift av petroleumsfeltet Aasta Hansteen. Petroleumsfeltet Aasta Hansteen, tidligere kalt Luva, ligger på rundt 1300 m havdyp i Norskehavet, 280 km vest av Meløy på Helgeland. Konsekvensutredningen for Aasta Hansteen tar utgangspunkt i en beregning av samfunnsmessig lønnsomhet av prosjektet, basert på inntektstall og kostnadsberegninger fra Statoil. En ser videre på utbyggingsprosjektets virkninger på investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel i utbyggingsperioden. Deretter beregnes mulige leveranser fra norsk, regionalt og lokalt næringsliv til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen, og hvilke sysselsettingsvirkninger disse vare- og tjenesteleveransene ventes å gi for norsk, regional og lokalt næringsliv. En ser også på leveransemuligheter og sysselsettingsvirkninger rundt støttevirksomhet til Aasta Hansteen på land. Agenda Kaupang AS sender med dette ut en sluttrapport fra prosjektet. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin, i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur Forstrøm, med førstnevnte som prosjektleder. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Høvik, 10. oktober 2012 Agenda Kaupang AS R 7667 5
6
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser Sammendrag Utbyggingsløsning for Aasta Hansteen Aasta Hansteen feltet, tidligere kalt Luva, er et middelsstort gassfelt med små mengder assosiert kondensat, som ligger på 1300 m dyp i Norskehavet nær 280 km vest av Meløy på Helgeland. Utvinnbare reserver i Aasta Hansteen er beregnet til 47 GSm 3 gass (milliarder standardkubikkmeter) og 0,8 GSm 3 kondensat. Aasta Hansteen planlegges utbygget som et nytt feltsenter med en stor dypvannsflyter, en såkalt SPAR-plattform, fast forankret ute på feltet. Plattformen dimensjoneres for å kunne innfase flere felt etter hvert, og vil bestå av et halvt nedsenkbart skrog med lagringskapasitet for kondensat, og et plattformdekk med boligkvarter og utstyr for to-trinns prosessering av gass og kondensat. Produsert gass vil bli ført sørover til gassterminalen på Nyhamna gjennom en ny rørledning på havbunnen, for videre eksport derfra. Denne rørledningen utredes som et eget prosjekt, og inngår ikke i denne utredningen. Produsert kondensat vil bli eksportert direkte fra feltet med skytteltankere. Driftsbemanningen på Aasta Hansteen er beregnet til rundt 90 personer fordelt på tre skift. I tillegg kommer vedlikeholdspersonell mv. Landbaserte støttefunksjoner til Aasta Hansteen For å finne egnede steder for lokalisering av landbaserte støttefunksjoner til Aasta Hansteen, har Statoil gjennomført en egen lokaliseringsstudie, der alle aktuelle alternativer ble vurdert. Lokaliseringsstudien anbefalte at driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen legges til Harstad, mens forsyningsbasen legges til Sandnessjøen og helikopterbasen til Brønnøysund. Lokaliseringsstudien foreligger som vedlegg til konsekvensutredningen for Aasta Hansteen. Etter en egen overordnet vurdering har Statoil vedtatt å følge lokaliseringsstudiens råd, og vil legge driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen til Harstad, forsyningsbasen til Sandnessjøen og helikopterbasen til Brønnøysund. Statoil vil samtidig bygge opp et nytt driftsområde, Drift Nord, i Harstad. Disse lokaliseringene er lagt til grunn for denne konsekvensutredningen i den grad de har betydning for Aasta Hansteen.. Samfunnsmessig lønnsomhet ved Aasta Hansteen Samlet inntekt av produksjonen på Aasta Hansteen er beregnet til 93,4 milliarder 2011-kr, fordelt over 10 år i perioden 2017-2026. Inntektene fordeler seg med 90,5 milliarder kr på gass og 2,9 milliarder kr på kondensat. Samlede kostnader er beregnet til 61,4 milliarder 2011-kr. Av dette er 32,0 milliarder kr investeringskostnader, 9,6 milliarder kr er kostnader til drift av feltinstallasjoner og rør, 16,9 milliarder kr er tariff- og prosesskostnader, mens 2,9 milliarder 2011-kr er kostnader til fjerning av installasjonene ved produksjonsslutt. Avgifter til staten på 1,1 milliarder 2011-kr er da trukket ut. Trekker man kostnadene fra inntektene år for år i hele perioden, framkommer en netto kontantstrøm fra prosjektet. Til sammen er denne beregnet til nær 33,1 milliarder 2011-kr i perioden 2012 2028. Også etter at alle kostnader er trukket fra er det dermed store inntekter for det norske samfunn av å bygge ut Aasta Hansteen. Netto kontantstrøm fordeler seg med 1,1 milliarder 2011-kr i avgifter til staten, 20,4 milliarder kr i selskapsskatt til staten, og 11,6 milliarder 2011-kr til oljeselskapene som deltar i prosjektet. R 7667 7
Den samfunnsmessige lønnsomheten av et investeringsprosjekt uttrykkes gjerne i form av en nåverdi betraktning, der framtidige inntekter og utgifter ved prosjektet neddiskonteres til beslutningstidspunktet og sammenliknes. For beregning av nåverdien benyttes en samfunnsmessig kalkulasjonsrente på 6 % som er ment å skulle uttrykke det realavkastningskrav samfunnet har for framtidige inntekter av de økonomiske ressurser man i dag benytter som investeringer i prosjektet. Er nåverdien med denne kalkulasjonsrenten positiv, regnes prosjektet som samfunnsmessig lønnsomt, og bør gjennomføres. Når det gjelder Aasta Hansteen, så er nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, det en i figur 2.4 har kalt netto kontantstrøm, beregnet til 13,4 milliarder 2011-kr inklusive avgifter. Etter vanlige beregningskriterier er dermed utbygging av Aasta Hansteen helt klart samfunnsmessig lønnsomt. Virkninger for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel Av hensyn til norsk offshorerettet næringsliv ønsker norske myndigheter å holde investeringsnivået på kontinentalsokkelen så jevnt som mulig. Investeringsnivået har likevel de senere år vist en betydelig vekst fra rundt 60 milliarder 2011-kr i 2002, til 108 milliarder kr i 2011. I tillegg kommer leteboring med rundt 25 milliarder 2011-kr pr år. Dette høye investeringsnivået presser kapasiteten betydelig i flere offshorerettede næringer, selv om særlig offshoreverftene har betydelig fleksibilitet. Investeringene i Aasta Hansteen er på rundt 32 mrd 2011- kr, men hever bare investeringsnivået i norsk petroleumsvirksomhet i perioden 2013-2015 med rundt 7 %. Aasta Hansteen gir dermed ikke noen svært stor økning i investeringsnivået i norsk petroleumsvirksomhet, så det er ingen grunn til å tro at ikke Aasta Hansteen prosjektet skal kunne gjennomføres etter planen uten større problemer. Verdiskapningen i vare- og tjenesteleveranser til Aasta Hansteen Med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, har en i samarbeid med Statoils prosjektledelse vurdert norsk, regionalt og lokalt næringslivs muligheter til å delta med vare- og tjenesteleveranser til prosjektet i investeringsfasen og i driftsfasen. Med regionalt nivå menes her Nordland og Sør- Troms. Med lokalt nivå menes henholdsvis Harstad-regionen og Helgeland. Fjerning av feltinstallasjonene vil bli gjenstand for en egen konsekvensutredning senere, og er derfor ikke behandlet nærmere med hensyn til norsk verdiskapning og sysselsettingseffekter. I investeringsfasen viser beregningene en norsk verdiskapning i vare- og tjenesteleveranser til utbygging av Aasta Hansteen på vel 14,0 milliarder 2011-kr, eller rundt 44 % av totalinvesteringen, i hovedsak fordelt over fire år i perioden 2013 2016. Beregnet norsk andel av verdiskapningen er noe lavere enn det som til nå har vært vanlig for liknende prosjekter på norsk kontinentalsokkel, dels fordi deler av prosjekteringen ventes å foregå i utlandet, da norske prosjekteringsmiljøer for tiden ikke har tilstrekkelig kapasitet, og dels fordi produksjon av store deler av flyteren vil foregå i Østen. Det er et klart mål for Statoil at også nordnorsk næringsliv skal få muligheter til å delta i utbygging av Aasta Hansteen. På regionalt og lokalt nivå har derfor Statoil initiert tiltak mot potensielle leverandørbedrifter med sikte på å øke deres kvalifikasjoner for leveranser til utbyggingsprosjektet. Dette arbeidet ligger til grunn for beregningen av regional og lokal verdiskapning, som viser en verdiskapning på nær 500 millioner 2011-kr i Nordland og Sør-Troms, hvorav det aller meste på Helgeland. 8
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser I driftsfasen ventes det meste av verdiskapningen i leveransene til Aasta Hansteen å komme fra norske næringsliv. Bare noen reservedeler og en del vedlikeholdstjenester mv. kjøpes inn i utlandet. Samlet ventes en verdiskapning i norske driftsleveranser for vel 740 mill 2011-kr i et gjennomsnittsår. Dette gir en norsk andel av driftsleveransene på rundt 87 %. Regionalt ventes en verdiskapning på vel 200 mill 2011-kr, eller 28 % av norsk verdiskapning i et gjennomsnittsår. Av dette ventes Harstadregionen å få en verdiskapning på rundt 67 mill kr og Helgeland en verdiskapning på 103 mill 2011-kr. Samlet viser beregningene en norsk verdiskapning i vare- og tjenesteleveransene til Aasta Hansteen på rundt 22,4 milliarder 2011-kr, fordelt med vel 14,0 milliarder kr på investeringsfasen og nær 8,4 milliarder kr på driftsfasen. På regionalt nivå i Nordland og Sør-Troms, viser beregningene en samlet verdiskapning på nær 2,8 milliarder 2011-kr, fordelt med nær 0,5 milliarder kr på investeringsfasen og 2,3 milliarder kr på driftsfasen. En ser her at mens det er investeringsfasen som gir størst verdiskapning på nasjonalt nivå, er det driftsfasen som er klart viktigst regionalt i Nordland og Sør- Troms. Sysselsettingsvirkninger av Aasta Hansteen For beregning av sysselsettingsmessige virkninger er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet. Modellen tar utgangspunkt i beregnede vare- og tjenesteleveranser fra norsk næringsliv fordelt på næring og år. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk næringsliv som følge av disse leveransene, og videre konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v. Til sammen gir dette prosjektets sysselsettingsvirkninger. Det gjøres oppmerksom på at beregningen inneholder usikkerhet. På nasjonalt nivå viser beregningen nasjonale sysselsettingsvirkninger av utbygging av Aasta Hansteen på vel 16 200 årsverk, i hovedsak fordelt over 4 år i perioden 2013 2016. De nasjonale sysselsettingsvirkningene fordeler seg med om lag 6 200 årsverk i direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter til utbyggingsprosjektet, nær 4600 årsverk i deres underleverandørbedrifter rundt om i Norge, og nær 5 400 årsverk i konsumvirkninger. Den største sysselsettingsvirkningen kommer industrivirksomhet, med nær 2 700 årsverk, og i forretningsmessig tjenesteyting, med nær 2 400 årsverk. Andre næringer som får stor sysselsettingseffekt av utbygging av Aasta Hansteen er oljevirksomhet med rundt 1600 årsverk og transport, med rundt 1 500 årsverk. På regionalt nivå i Nordland og Sør-Troms ventes en sysselsettingseffekt av utbyggingsprosjektet på nær 500 årsverk, hvorav nær 200 årsverk innenfor transportvirksomhet, i hovedsak basevirksomhet. Vel 85 % av denne sysselsettingseffekten, ventes å komme på Helgeland. I driftsfasen ventes en sysselsettingseffekt av Aasta Hansteen på nasjonalt nivå på 820 årsverk i et normalår, hvorav vel 340 årsverk i direkte produksjonsvirkninger i oljevirksomhet og leverandørbedrifter. Indirekte sysselsettingseffekter i underleverandørbedrifter utgjør her 210 årsverk mens de resterende 270 årsverkene er beregnede konsumvirkninger. Næringsmessig sett får transportvirksomhet, herunder basevirksomheten størst sysselsettingseffekt med 180 årsverk i et normalår. Videre får oljevirksomheten selv rundt 130 årsverk, mens resten fordeler seg på industri, varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Regionalt i Nordland og Sør-Troms ventes en sysselsettingseffekt av drift av Aasta Hansteen i et normalår på rundt 180 årsverk, fordelt med vel 100 årsverk i direkte R 7667 9
produksjonsvirkninger, 34 årsverk i indirekte produksjonsvirkninger i underleverandørbedrifter og resten i konsumvirkninger. Også regionalt står transport og oljevirksomhet for størsteparten av sysselsettingseffekten. Lokalt i Harstad-regionen ventes en sysselsettingseffekt av drift av Aasta Hansteen på rundt 46 årsverk. Rundt 32 årsverk er her direkte sysselsetting i oljevirksomhet, i hovedsak i driftsorganisasjonen. Fire årsverk er indirekte produksjonsvirkninger som følge av driftsorganisasjonens kjøp av varer og tjenester lokalt, mens resten er konsumvirkninger. På Helgeland ventes en sysselsettingseffekt av drift av Aasta Hansteen i et normalår på 116 årsverk. Rundt 60 av disse er direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter, 28 årsverk er indirekte produksjonsvirkninger hos deres lokale underleverandører, mens resten er konsumvirkninger. Næringsmessig dominerer transportvirksomhet med 64 årsverk i et normalår, i hovedsak virksomhet rundt forsyningsbasen i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund. Videre får varehandel, hotell og restaurantvirksomhet rundt 10 årsverk, blant annet i form av catering til offshorevirksomheten. Samlede sysselsettingsvirkninger av utbygging og drift av Aasta Hansteen Samlet viser beregningene en nasjonal sysselsettingseffekt av utbygging og drift av Aasta Hansteen i perioden 2013-2026 på vel 25 500 årsverk, fordelt med vel 16 200 årsverk i investeringsfasen og nær 9 300 årsverk i driftsfasen. På regionalt nivå i Nordland og Sør-Troms viser beregningene en samlet sysselsettingseffekt på rundt 2 600 årsverk, fordelt med vel 500 årsverk i utbyggingsfasen og 2 100 årsverk i driftsfasen. I utbyggingsfasen ventes hele 85 % av de regionale sysselsettingsvirkningene å tilfalle Helgeland. I driftsfasen ventes rundt 25 % av de regionale sysselsettingsvirkningene å tilfalle Harstad-området mens 64 % ventes å komme på Helgeland. Det understrekes igjen at sysselsettingsberegningene inneholder noe usikkerhet. 10
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser 1 Planer for utbygging og drift av Aasta Hansteen 1.1 Utbyggingsplaner for Aasta Hansteen feltet Aasta Hansteen feltet, tidligere kalt Luva, er et middelsstort gassfelt med små mengder assosiert kondensat, som ligger i Norskehavet nær 280 km vest av Meløy på Helgeland, og 140 km nord for Norne. Lokaliseringen av Aasta Hansteen i forhold til andre felt i området er vist i figur 1.1. Feltet ligger utenfor Eggakanten på nær 1300 m havdyp, og består av tre nærliggende strukturer, hovedstrukturen Luva, og de mindre strukturene Haklang og Snefrid Sør. Utvinnbare petroleumsressurser i Aasta Hansteen feltet er til sammen beregnet til 47 GSm 3 gass og 0,8 GSm 3 kondensat. Figur 1.1. Lokalisering av Aasta Hansteen feltet Aasta Hansteen feltet planlegges bygget ut som et nytt feltsenter med en stor dypvannsflyter, en såkalt SPAR plattform, fast forankret i havbunnen ute på feltet. Et bilde av en SPAR-plattform er vist i figur 1.2. Her finnes det imidlertid flere aktuelle varianter. SPAR-plattformen vil bestå av et halvt nedsenket skrog med lagringskapasitet for kondensat, og et plattformdekk på toppen med boligkvarter for rundt 100 personer og utstyr for to trinns prosessering av gass og kondensat. Plattformen vil bli dimensjonert for eventuell senere innfasing av andre felt i området. Stabilisert kondensat vil bli lagret i flyteren og eksportert direkte fra feltet med skytteltankere. Produsert gass planlegges ført gjennom en ny 36 rørledning på havbunnen ca. 500 km sørover til gassterminalen i Nyhamna på Aukra, for videre prosessering til salgsgasskvalitet og eksport. R 7667 11
Figur 1.1: Eksempel på SPAR-plattform med stålstigerør og kondensatlager Den nye gassrørledningen til Aukra blir bygget som eget prosjekt (Ref i ), og omfattes ikke av denne studien. For drenering av reservoarene på Aasta Hansteen planlegges det boret til sammen 7 produksjonsbrønner, fordelt med 4 brønner på Luva, 2 på Haklang og en på Snefrid Sør. Det vil bli installert standard brønnrammer med fire brønnslisser på Luva og Haklang, og en separat brønn på Snefrid Sør. Brønnene undervannskompletteres og kobles opp mot SPAR-plattformen med rørledninger på havbunnen, og faste stigerør opp til flyteren. Boring og komplettering av brønner vil skje ved hjelp av en halvt nedsenkbar borerigg. 12
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser Kraftforsyningen på Aasta Hansteen vil bli ivaretatt ved hjelp av gassturbiner på plattformen. Bruk av elektrisitet fra land er vurdert, men funnet for kostbart. Driftsbemanningen på SPAR-plattformen er beregnet til rundt 90 personer fordelt på 3 skift med rundt 30 personer av gangen. I tillegg kommer innleid vedlikeholdspersonell. I perioder med driftsrevisjon og større modifikasjonsarbeider kan overnattingskapasiteten på plattformen være fullt belagt. 1.2 Lokalisering av landbasert støttefunksjoner til Aasta Hansteen 1.2.1 Lokaliseringsstudie for landbasert støtte til Aasta Hansteen For å finne fram til egnete lokaliseringssteder for den landbaserte driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen, og for forsyningsbase og helikopterbase, har Statoil gjennomført en egen lokaliseringsstudie (Ref ii ). I denne studien ble aktuelle lokaliseringssteder for støttefunksjonene vurdert med hensyn til funksjonalitet, kostnadseffektivitet og regionale virkninger. Det ble foretatt befaring til de aktuelle lokaliseringsstedene, og avholdt møter med regionale og lokale myndigheter for å høre deres syn på lokaliseringen. Som mulige lokaliseringssteder for en landbasert driftsorganisasjon for Aasta Hansteen vurderte lokaliseringsstudien en samlokalisering med Statoils driftsmiljø i Stjørdal, etablering av et nytt driftsmiljø i Bodø, eller en samlokalisering med drift Norne i Harstad. Særlig med hensyn til regionale virkninger, anbefalte lokaliseringsstudien Harstad som lokaliseringssted. Som lokaliseringssted for forsyningsbasen til Aasta Hansteen vurderte lokaliseringsstudien Vestbase i Kristiansund, Helgelandsbase i Sandnessjøen eller etablering av en ny forsyningsbase i Bodø. Særlig ut fra kostnadseffektivitet og regionale virkninger falt valget her på Helgelandsbase i Sandnessjøen. Som lokaliseringssted for helikopterbasen til Aasta Hansteen vurderte lokaliseringsstudien de eksisterende helikopterbasene i Kristiansund og Brønnøysund, og etablering av en ny helikopterbase i Bodø. Ut fra kostnadseffektivitet og regionale virkninger ble her Brønnøysund anbefalt. Lokaliseringsstudien er i sin helhet tilgjengelig som vedlegg til konsekvensutredningen for Aasta Hansteen. 1.2.2 Statoils valg av lokaliseringssted for landbasert støtte til Aasta Hansteen Etter en egen overordnet vurdering, har Statoil våren 2012 vedtatt å følge lokaliseringsstudiens råd om å legge driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen til Harstad. For ytterligere å styrke sitt driftsmiljø i Nord Norge med sikte på framtidige utbygginger, har Statoil samtidig vedtatt å bygge opp et nytt driftsområde, Drift Nord, i Harstad. Videre har Statoil etter en overordnet vurdering valgt å legge forsyningsbasen for Aasta Hansteen til Sandnessjøen, og helikopterbasen til Brønnøysund. Disse beslutningene er lagt til grunn i den samfunnsmessige konsekvensutredningen, i den grad de har betydning for Aasta Hansteen. R 7667 13
1.3 Investerings- og driftskostnader til Aasta Hansteen Samlede investeringer i Aasta Hansteen utbyggingen er beregnet til vel 32 mrd 2011- kr, i hovedsak fordelt over perioden 2012-2016, som vist i tabell 1.1(Ref iii ). Forventet prisvekst fram til investeringene påløper er hensyntatt. I tillegg kommer fjerningskostnader med 2,9 milliarder 2011-kr, foreløpig fastlagt til 2027. Tabell 1.1: Investering i Aasta Hansteen feltet fordelt over tid. Mill 2011-kr År 2012 2013 2014 2015 2016 Sum Investering Aasta Hansteen 639 3137 11973 10852 5421 32022 Produksjonsperioden for Aasta Hansteen er i utgangspunktet beregnet til 10 år i perioden 2017-2026, men med gode muligheter for forlengelse gjennom tilknytning av andre felt i området. Drift av Aasta Hansteen er kostnadsberegnet til rundt 850 mill 2011-kr pr år. Driftskostnadene omfatter drift og vedlikehold av Spar-plattformen, drift og vedlikehold av brønner og undervannsinstallasjoner, og drift av forsyningsskip, helikoptertransport og landbaserte støttefunksjoner. I tillegg kommer tariffkostnader for frakt og videre prosessering av gass. 1.4 Problemstillinger i den samfunnsmessige konsekvensutredningen De viktigste problemstillingene i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er følgende: Hvilken samfunnsmessig lønnsomhet gir utbygging og drift av Aasta Hansteen, og hvordan fordeler gevinsten seg på staten og oljeselskapene Hvilke virkninger har utbygging av Aasta Hansteen for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel og kapasiteten i offshoresektoren Hvilke vare- og tjenesteleveranser vil bygging og drift av Aasta Hansteen gi for norsk næringsliv, og for regionalt næringsliv i Nordland og Sør-Troms, og hvilken verdiskapning gir dette Hvilke sysselsettingseffekter vil utbygging og drift av Aasta Hansteen gi på nasjonalt og regionalt nivå Hvilke lokale virkninger vil utbygging og drift gi rundt landbaserte støttefunksjoner i regionen Disse problemstillingene vil bli belyst nedenfor. 14
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser 2 Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift 2.1 Inntekter av petroleumsproduksjonen på Aasta Hansteen De utvinnbare petroleumsressursene på Aasta Hansteen er anslått til rundt 47 milliarder Sm 3 (standardkubikkmeter) tørrgass og rundt 0,8 milliarder Sm 3 kondensat. For det norske samfunn representerer disse petroleumsressursene store verdier. For å beregne de samlede inntektene fra Aasta Hansteen, har en tatt utgangspunkt i den planlagte produksjonsprofilen for feltet, og lagt inn forsiktige forutsetninger om framtidig dollarkurs og framtidige salgspriser for gass og kondensat. Basert på dette, får en samlede inntekter av produksjonen på Aasta Hansteen som vist i Figur 2.1 (Ref iv ). En gjør oppmerksom på at både produksjonsvolumer og priser her er usikre. Særlig gjelder dette prisforventningene. 18000 16000 Faste millioner 2011 - kroner 14000 12000 10000 8000 6000 4000 Gass Kondensat 2000 0 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 Årstall Figur 2.1: Inntekter fra Aasta Hansteen fordelt over tid. Mill 2011- kr Det framgår av Figur 2.1 at forventede salgsinntekter fra Aasta Hansteen øker raskt fra produksjonsstart i år 2017, til en topp på vel 15,5 milliarder 2011-kr allerede i 2019. Deretter faller salgsinntektene gradvis fram til planlagt stenging av feltet i 2026. Her kan imidlertid ny produksjonsteknologi og innfasing av tilleggsreserver i området endre bildet underveis. Samlet inntekt av produksjonen på Aasta Hansteen er beregnet til vel 93,4 milliarder 2011-kr over 10 år, fordelt med 90,5 milliarder kr på gass og 2,9 milliarder kr på kondensat. Ny utvinningsteknologi og innfasing av tilleggsressurser i området, kan imidlertid som nevnt endre dette bildet underveis, og føre til større produksjon og større inntekter enn det en ser for seg i dag. R 7667 15
2.2 Kostnader ved petroleumsproduksjonen på Aasta Hansteen Kostnadene ved petroleumsproduksjonen på Aasta Hansteen består dels i investeringskostnader til produksjonsenheten, brønner, undervannsinstallasjoner og rørledninger, og dels av kostnader til drift av disse installasjonene. I tillegg vil det påløpe tariffkostnader for gasstransport gjennom den nye rørledningen sørover, og for bruk av produksjonsanlegget på Nyhamna. Et bilde av kostnadssiden av prosjektet framgår av figur 2.2. 14000 Faste millioner 2011 - kroner 12000 10000 8000 6000 4000 Investeringer OPEX Fjerningskostnader Tariff/ prosseskostnader 2000 0 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 Årstall Figur 2.2: Investerings- og driftskostnader ved Aasta Hansteen. Mill. 2011-kr. Figur 2.2 viser det samlede kostnadsbildet for prosjektet i henhold til Statoils beregninger. NO x-avgift, arealavgift og CO 2-avgift til staten er trukket ut. For oljeselskapene framstår disse avgiftene på linje med andre driftskostnader, og bidrar til å begrense utslipp av miljøskadelige gasser. For staten og samfunnet er dette imidlertid inntekter på linje med vanlige skatter, og skal trekkes ut av en samfunnsmessig analyse. Det framgår av figuren at investeringskostnadene er det helt dominerende kostnadselementet de første fire årene. Fra år 2017 overtar tariffkostnader og driftskostnader denne rollen. Samlede kostnader til investering og drift av Aasta Hansteen i tidsrommet 2017-2027 er beregnet til 61,4 milliarder 2011- kr. Av dette er 32,0 milliarder kr investeringskostnader, 9,6 milliarder kr er kostnader til drift av feltinstallasjoner og rør, 16,9 milliarder er tariff- og prosesskostnader for gass, mens 2,9 milliarder 2011-kr er kostnader til fjerning av installasjonene ved produksjonsslutt. Avgifter til staten på 1,1 milliarder 2011-kr er da trukket ut. 2.3 Netto kontantstrøm fra Aasta Hansteen Kombinerer en det samlede inntektsbildet i figur 2.1 med kostnadsbildet i figur 2.2, får en et bilde av netto kontantstrøm fra Aasta Hansteen som vist i figur 2.3. Figur 2.3 viser netto kontantstrøm fra Aasta Hansteen år for år i perioden 2013-2028. En ser også oppdelingen av denne kontantstrømmen på henholdsvis avgifter, skatter til staten, og netto kontantstrøm til de oljeselskapene som deltar i prosjektet. 16
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser 15000 Faste millioner 2011 - kroner 10000 5000 0-5000 -10000-15000 Netto kontantstrøm selskaper Skatter Avgifter 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 Årstall Figur 2.3: Netto kontantstrøm fra Aasta Hansteen fordelt over år. Mill 2011- kr Det framgår av figuren at netto kontantstrøm fra Aasta Hansteen er negativ i investeringsfasen 2013-2016. I 2017 snur dette til en positiv kontantstrøm før skatt på 9,8 milliarder 2011- kr. Kontantstrømmen øker ytterligere til 11,7 milliarder 2011- kr fram til 2019, og avtar deretter langsomt mot null fram til planlagt nedstengning av feltet i 2026. Deretter påløper fjerningskostnader, mens skattefradrag gir positiv kontantstrøm for selskapene i 2028. Samlet gir dette en netto kontantstrøm fra Aasta Hansteen på 33,1 milliarder 2011-kr i perioden 2013 2028. Også etter at alle kostnader er trukket fra er det dermed store inntekter for det norske samfunn av å investere i Aasta Hansteen. 11615 1127 20347 Avgifter Skatter Netto kontantstrøm selskaper Figur 2.4 Netto kontantstrøm fra Aasta Hansteen. Mill 2011- kr. Netto kontantstrøm fordeler seg som vist i figur 2.4 med 1,1 milliarder 2011-kr i avgifter til staten, 20,4 milliarder kr i selskapsskatt til staten, og omtrent 11,6 milliarder 2011-kr til oljeselskapene som deltar i prosjektet. R 7667 17
2.4 Samfunnsmessig lønnsomhet ved Aasta Hansteen Den samfunnsmessige lønnsomheten av et investeringsprosjekt uttrykkes gjerne i form av en nåverdibetraktning, der framtidige inntekter og utgifter ved prosjektet neddiskonteres til beslutningstidspunktet og sammenliknes. For beregning av nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, benyttes en samfunnsmessig kalkulasjonsrente som i prinsippet skal være lik for alle investeringsprosjekter samfunnet engasjerer seg i. Den samfunnsmessige kalkulasjonsrenten (realrenten) er av Finansdepartementet fastsatt til 4 % pluss en risikopremie, som for oljeprosjekter er fastsatt til 2 %. Denne kalkulasjonsrenten er ment å skulle uttrykke det realavkastningskrav samfunnet har for framtidige inntekter av de økonomiske ressurser man i dag benytter som investeringer i prosjektet. Beslutningskriteriet for å investere i prosjektet blir da i prinsippet enkelt: Dersom nåverdien ved 6 % kalkulasjonsrente er positiv, bør samfunnet bruke økonomiske ressurser på å investere i prosjektet. Dersom nåverdien ved en slik kalkulasjonsrente er negativ, bør man la det være. Når det gjelder Aasta Hansteen, så er nåverdien i dag av framtidige inntekter og kostnader, det en i figur 2.4 har kalt netto kontantstrøm, beregnet til 13,4 milliarder 2011-kr inklusive avgifter. Etter vanlige beregningskriterier er dermed utbygging av Aasta Hansteen klart samfunnsmessig lønnsomt. 3927 611 8880 Avgifter Skatter Netto kontantstrøm selskaper Figur 2.5: Fordeling av nåverdi av netto kontantstrøm på aktører. Mill 2011-kr Fordelingen av nåverdien av netto kontantstrøm på henholdsvis avgifter til staten, selskapsskatt til staten og på oljeselskapene, framgår av figur 2.5. En ser av figuren at størsteparten av den totale nåverdien tilfaller staten. Selskapsskatt fra oljeselskapene utgjør alene 8,9 milliarder 2011-kr eller 66 % av den samfunnsmessige nåverdien. I tillegg tar staten inn 0,6 milliarder 2011-kr i avgifter, slik at statens samlede andel kommer opp i nær 9,5 milliarder 2011-kr eller 71 % av total nåverdi i prosjektet. De øvrige 3,9 milliarder 2011-kr, eller 29 %, tilfaller oljeselskapene som deltar. 18
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser 3 Virkninger for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel En oversikt over gjennomførte og planlagte investeringer i norsk petroleumsvirksomhet i perioden 2000-2015 er vist i figur 3.1. Figuren er basert på Olje- og energidepartementets hefte Fakta 2012, og omfatter investeringer i feltinstallasjoner, landanlegg og rørledninger. Letekostnader inngår ikke, da det ikke foreligger offisielle prognoser for denne aktiviteten. Letekostnadene varierer noe over tid, men har de siste årene ligget på et nivå rundt 25 mrd 2011-kr pr år. 160,0 140,0 Aasta Hansteen Ikke vedtatte prosjekt Vedtatte investeringer 120,0 Milliarder 2011-kroner 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Figur 3.1 Investeringer på norsk sokkel. Milliarder 2011 kroner En ser av figur 3.1 at investeringene i norsk petroleumsvirksomhet har gått i bølger, men generelt vist en økende tendens gjennom mesteparten av 2000-tallet. Fra et nivå på 62 mrd 2011-kr i 2000, falt investeringsnivået til 60 mrd 2011-kr i 2002, før det igjen økte gradvis til 89 mrd 2011-kr i 2005 og videre til 114 mrd 2011-kr i 2009. I 2010 gikk investeringsnivået noe ned igjen til rundt 98 mrd 2011-kr, før det igjen økte til 108 mrd 2011-kr i 2011. Forventet utvikling i investeringsnivået framover i henhold til OEDs prognose framgår videre av figur 3.1 Prognosene er basert på oljeselskapenes rapporteringer til Revidert Nasjonalbudsjett høsten 2011. En ser at investeringer i vedtatte felt, landanlegg og rørledninger ventes å øke videre i 2012 til 129 mrd 2011-kr. Deretter ventes vedtatte investeringer å falle til 102 mrd kr i 2013, 82 mrd kr i 2014 og videre til 53 mrd 2011- kr i 2015, etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Planlagte investeringer i prosjekter som ennå ikke var vedtatt høsten 2011, herunder Aasta Hansteen, ventes imidlertid godt og vel å hindre denne nedgangen, og sørge for at investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel øker videre til 141 mrd 2011-kr i 2012, og holder seg over 140 mrd kr helt fram til 2015. Det understrekes imidlertid at prognosen inneholder betydelig usikkerhet, særlig med hensyn til tidsinnfasing av utbyggingsprosjekter. Investeringene i Aasta Hansteen kommer som en del av ikke vedtatte prosjekter, med 25,6 mrd 2011-kr i perioden 2012-2015. Disse investeringene er markert med gult i R 7667 19
figur 3.1. De resterende 5,3 mrd 2011-kr i investeringer i Aasta Hansteen kommer først i 2016, og er derfor ikke med i figuren. Noe fastlagt politisk mål for investeringsaktivitetene på norsk kontinentalsokkel foreligger ikke, men myndighetene ønsker generelt å holde et så jevnt investeringsnivå som mulig, av hensyn til aktivitetsnivået og sysselsettingen i norsk offshorerettet næringsliv, og av hensyn til temperaturen i norsk økonomi som helhet. Kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv er ganske fleksibel, men har de siste årene vært tilpasset et investeringsnivå på noe over100 milliarder 2011-kr, med normale norske andeler av vare- og tjenesteleveransene på rundt 55 %. Blir investeringsnivået betydelig høyere enn dette, vil kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv kunne bli presset, særlig innenfor prosjektering, verkstedproduksjon og offshorerettet bygge- og anleggsvirksomhet. Dette kan føre til at prosjekteringsoppdrag går til utlandet som følge av mangel på norsk kapasitet. Videre at store utbyggingsoppdrag blir utsatt, eller helt eller delvis går til utlandet, slik at norsk andel av verdiskapningen blir lavere enn vanlig. I tillegg kan riggmarkedet igjen komme inn i en periode der etterspørselen etter riggtjenester er langt større enn tilbudet, og prisnivået øker betydelig. For norsk offshorerettet næringsliv er større variasjoner i oppdragsmengden lite ønskelig. For lavt investeringsnivå gir gjerne oppsigelser og permitteringer som skaper usikkerhet, og bedriftene har vanskelig for å holde på den kjernekompetansen de har brukt mange år på å bygge opp. For høyt investeringsnivå fører gjerne til at utenlandske bedrifter kaprer nye markedsandeler. Nye utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel som kan opprettholde et investeringsnivå på noe over 100 mrd 2011-kr pr år, vil derfor vanligvis være gunstig for norsk offshorerettet næringsliv. Investeringene i Aasta Hansteen kommer som en ser i en periode der kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv kan bli presset, dersom ikke noen større prosjekter blir utsatt. Innenfor prosjektering er allerede kapasiteten i norske leverandørbedrifter så fullt utnyttet at store deler av prosjekteringen til Aasta Hansteen foregår i utlandet. Det kan også bli kapasitetsproblemer for offshoreverftene, selv om disse kan øke kapasiteten betydelig gjennom delproduksjon i utlandet. I tillegg vil trolig riggmarkedet merke økt press de nærmeste årene framover, særlig for halvt nedsenkbare rigger. Imidlertid er kapasiteten i riggmarkedet våren 2012 i ferd med å øke gjennom innfasing av nye flytende borerigger, og Statoil har allerede sikret seg riggkapasitet framover. Samlet er det derfor ingen grunn til å tro at ikke Aasta Hansteen prosjektet skal kunne gjennomføres etter planen uten større problemer. 20
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser 4 Vare- og tjenesteleveranser til utbygging og drift 4.1 Beregning av verdiskapning i vare- og tjenesteleveranser Utbyggingen av Aasta Hansteen har en samlet kostnadsramme på rundt 32 milliarder 2011-kr, hovedsakelig fordelt over 4 år i perioden 2013-2016. I tillegg kommer kostnader på 2,9 milliarder 2011-kr til fjerning av installasjonene på feltet ved produksjonsslutt, foreløpig beregnet til 2027. Avvikling av feltinstallasjonene vil bli gjenstand for en egen konsekvensutredning senere, og er derfor ikke behandlet nærmere med hensyn til verdiskapning og sysselsetting i denne analysen. Et stort petroleumsprosjekt som Aasta Hansteen er viktig både for norsk næringsliv som helhet, for regionalt næringsliv i Nordland og Sør-Troms og for lokalt næringsliv rundt de landbaserte støttefunksjonene til feltet, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser, og skape verdifulle sysselsettingseffekter. For å kunne anslå disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede norske, regionale og lokale andeler av verdiskapningen i vare- og tjenesteleveransene til prosjektet både i investeringsfasen og i driftsfasen. Med norsk verdiskapning i vare- og tjenesteleveransene menes for kontrakter inngått med norske bedrifter, kontraktsverdien fratrukket verdien av underleveranser innkjøpt i utlandet. Omvendt vil norsk verdiskapning i kontrakter inngått med utenlandske bedrifter, være verdien av eventuelle norske underleveranser til kontrakten. En tilsvarende vurdering gjelder også på regionalt og lokalt nivå. En er her særlig opptatt av verdiskapningen fordi det er verdiskapningen og ikke kontraktsverdiene som gir sysselsettingseffekter og virkninger for norsk og regionalt næringsliv. Utgangspunktet for vurdering av mulige leveranser fra norsk og regionalt næringsliv, er erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av liknende type. Slike prosjekter er imidlertid sjelden direkte sammenliknbare, og teknologien i petroleumssektoren er i rask utvikling. Videre spiller markedsforholdene inn når det gjelder leverandørmønsteret. Det samme gjelder rammeavtaler som utbygger har inngått med leverandører. 4.2 Forholdet til EØS-avtalen EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren ved årsskiftet 1994/95, og åpnet for bredere anbudsinnhenting og større internasjonal konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget innkjøpsdirektiv (Ref. v ) som blir gjennomført i Norge ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter gitt av regjeringen. Innkjøpsdirektivet omfatter alle varekontrakter over 400.000 euro, ca. 3,1 mill kr, og alle bygge- og anleggskontrakter over 5 mill euro, rundt 38 mill kr. Direktivet krever at oppdragsgiver sørger for likebehandling av leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og tildelingsprosedyren, og objektivitet i leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er utarbeidet for tjenestekontrakter. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller strenge krav til hvordan en anbudskonkurranse innenfor petroleumssektoren skal gjennomføres, men har ikke krevd grunnleggende endringer i oljeselskapenes innkjøpsrutiner. Ved inngåelse av langsiktige ramme- R 7667 21
kontrakter og større EPC-kontrakter (Engineering, Procurement, Construction), vil Statoil gå ut med informasjon om leveransemuligheter til norsk og internasjonalt næringsliv. En vil deretter gå ut med en internasjonal anbudskonkurranse, og velge de leverandørbedrifter, norske eller utenlandske, som samlet sett vurderes som mest konkurransedyktige. Norsk næringsliv får gjennom denne anbudsprosedyren gode muligheter til å vise sin konkurransekraft i skarp internasjonal konkurranse. 4.3 Verdiskapning i vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen Utgangspunktet for vurdering av norske, regionale og lokale leveranser i investeringsfasen er som nevnt ovenfor, erfaringer fra tidligere utbyggingsprosjekter av samme type. Ved vurdering av mulige vare- og tjenesteleveranser har en i samarbeid med Statoils prosjektledelse delt opp utbyggingsprosjektet i undergrupper, og for hver undergruppe vurdert norske, regionale og lokale leverandørers leveringsmuligheter, konkurranseevne og kompetanse. På dette grunnlag har en så for hver undergruppe anslått norske, regionale og lokale andeler av verdiskapningen i prosjektet. Det er et klart mål for Statoil at også nordnorsk næringsliv skal få muligheter til å delta i utbygging av Aasta Hansteen. På regionalt og lokalt nivå har derfor Statoil initiert tiltak mot potensielle leverandørbedrifter med sikte på å øke deres kvalifikasjoner for leveranser til utbyggingsprosjektet. Dette reflekteres vurderingene nedenfor, der en på enkelte punkter har lagt til grunn en noe høyere regional og lokal andel av verdiskapningen enn hva som trolig ellers hadde vært mulig. Det understrekes imidlertid at slike vurderinger nødvendigvis vil være noe usikre. 4.3.1 Beregning av norske leveranseandeler og verdiskapning i utbyggingsfasen Prosjektledelse Prosjektledelse Prosjektledelsen vil bli ivaretatt av Statoils egen organisasjon og vil omtrent i sin helhet være norske leveranser. Bare noe oppfølging av byggearbeider i Østen vil være utenlandske leveranser her. Samlet kan en regne med en norsk andel av verdiskapningen innenfor prosjektledelse på 98 %. Noen regionale og lokal andel av dette av betydning, kan en imidlertid ikke regne med Prosjektering, studier m.v. Prosjektering av understellet til flyteren vil av kapasitetsmessige grunner i stor grad måtte foregå i utlandet. Første fase av denne prosjekteringen er allerede i gang. Prosjektering av topside fasiliteter kan imidlertid bli foretatt av norske ingeniørfirmaer. Det samme gjelder undervannsinstallasjonene og deler av brønnprosjekteringen. Samlet anslås norsk andel av verdiskapningen innenfor prosjektering derfor til rundt 45 %. Enkelte mindre prosjekteringsoppgaver er satt ut til regionale bedrifter i Nordland og Sør-Troms, og flere vil det trolig bli, men verdiskapningen i disse oppdragene må likevel ventes å bli forholdsvis beskjeden. Dypvannsflyter Dypvannsflyteren eller SPAR-plattformen består av to hoveddeler, et plattformdekk og et understell med lagringskapasitet for kondensat. Understellet vil trolig bli produsert i 22
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser Øst Asia, da norske offshoreverft ikke lenger er konkurransedyktige på slike arbeider. Plattformdekket kan imidlertid helt eller delvis bli bygget i Norge. Fabrikasjon Fabrikasjon av understellet skjer trolig i Øst Asia, uten norsk deltakelse av betydning. Norsk andel av verdiskapningen ved produksjon av understellet blir derfor nær null, selv om flere marine systemer kan bli levert fra Norge. Disse inngår imidlertid som utstyrsleveranser nedenfor. Når det gjelder plattformdekket, så er norske leverandørbedrifter prekvalifiserte som hovedleverandører, så det kan fortsatt bli fabrikasjon av plattformdekket eller deler av dette i Norge. Samlet vurderer Statoil norsk andel av verdiskapningen i fabrikasjon av flyteren til rundt 20 %, og ser også muligheter for at enkelte mindre komponenter kan bli fabrikkert regionalt og lokalt på Helgeland. Innkjøp av prosessutstyr m.v Både til plattformdekket og understellet skal det kjøpes inn store mengder utstyr. Særlig dekksutrustningen spenner over et vidt område fra store kompressorer og tungt prosessutstyr til mindre komponenter som branndører, livbåter, utstyr til boligmodulen og telekommunikasjonsutstyr. Kompressorene og mesteparten av prosessutstyret produseres ikke i Norge, og vil bli kjøpt inn fra utlandet. Erfaringer fra slike byggeprosjekter i Østen viser imidlertid at så lenge plattformen bygges etter norske spesifikasjoner, vil ofte en lang rekke mindre komponenter bli levert av norsk næringsliv. Norsk andel av verdiskapningen i utstyrsproduksjonen kan derfor likevel komme opp mot 20 %. Noe av dette utstyret produseres også i Nordland og Sør- Troms, så en beskjeden regional andel på 4 % av den norske verdiskapningen kan trolig påregnes. Rundt halvparten av dette vil trolig komme fra Helgeland. Innkjøp av bulkmaterialer Innkjøp av bulkmaterialer til bygging av dypvannsflyteren, særlig stål, rør, flenser mv., vil skje direkte i utlandet. Norsk andel av verdiskapningen i disse leveransene vil derfor være beskjeden og mest dreie seg om varehandelsavanser. Derimot vil det være behov for en del bulkleveranser, blant annet drivstoff mv. i installasjonsfasen, når flyteren skal kobles sammen i Norge og installeres på feltet. Samlet anslås norsk andel av verdiskapningen i bulkleveransene litt optimistisk til 15 %, med 5 % regional andel, i stor grad levert fra Helgeland. Marine operasjoner Sammenkobling av plattformdekk og understell vil skje et egnet sted i Norge, med skjermede forhold og tilstrekkelig dypt vann. Statoil har satt i gang en intern studie for å finne egnede steder for sammenkoblingen. Både steder i Sør Norge og på Helgeland vil her bli vurdert. Etter sammenkoblingen vil dypvannsflyteren bli tauet ut og installert på feltet. Mesteparten av arbeidene med sammenkobling og installasjon av dypvannsflyteren vil være norske leveranser, med en beregnet norsk andel av verdiskapningen på rundt 80 %. Regional andel av dette fra Nordland og Sør-Troms anslås til rundt 10 %, hvorav omtrent alt fra Helgeland, særlig på og rundt forsyningsbasen. Ferdigstillelse Ferdigstillelsesarbeidene vil i stor grad være norske leveranser, men med noe innslag av personell fra utenlandske utstyrsleverandører til uttesting av prosessutstyr. Norsk andel av verdiskapningen blir derfor trolig bare rundt 80 %, med kanskje 20 % regionale verdiskapning, i hovedsak på og rundt basen på Helgeland. R 7667 23
Tabell 4.1: Beregnet norsk, regional og lokal verdiskapning i utbyggingsfasen. Mill 2011-kr. Investeringer Norske leveranser Regionale leveranser Helgeland Aasta Hansteen Mill 2011- kr (%) Mill 2011- kr (%) Mill 2011- kr (%) Mill 2011- kr Prosjektledelse Prosjektledelse 2691 98 % 2637 0% 0 0% 0 Prosjektering 4321 45 % 1944 0% 6 0% 0 Platform Fabrikasjon 6237 20 % 1247 1% 12 50% 6 Innkjøp prosessutstyr m.v. 4690 20 % 938 4% 38 50% 19 Bulkleveranser 3104 15 % 466 5% 23 75% 17 Marine operasjoner 1030 80 % 824 10% 82 100% 82 Sammensetning,ferdigstillelse 262 80 % 210 20% 42 100% 42 Undervannsinstallasjoner, boring og brønn Undervannsutstyr 2656 75 % 1992 3% 60 80% 48 Styringskabler 819 30 % 246 0% 0 0% 0 Infield rørledninger 1516 40 % 606 0% 0 0% 0 Boring og brønn 4021 65 % 2614 5% 131 95% 124 Logistikk 85 100 % 85 70% 60 100% 60 Forsikring 590 40 % 236 0% 0 0% 0 Totalt 32022 44% 14045 3,2% 453 88% 398 Undervannsinstallasjoner, boring og brønn Undervannsutstyr Bunnrammer m.v. produseres vanligvis i Norge, men med importert stål, rør og annet utstyr. Norsk andel av verdiskapningen ligger i følge produsentene på 65-70 % (Ref. vi ). Ingen av de vanlige produsentbedriftene for slikt utstyr ligger i dag i Nord Norge, men Statoil vil i samarbeid med regionalt næringsliv undersøke mulighetene for mindre regionale delleveranser. Som følge av dette anslås regional andel av verdiskapningen til vel 3 %, i hovedsak på Helgeland. Styringskabler Styringskablene produseres også vanligvis i Norge, men med så mye utenlandske komponenter, at norsk andel av verdiskapningen ifølge produsentene bare er på rundt 30 %. Styringskabler produseres heller ikke i Nord Norge, så regional og lokal andel av verdiskapningen er nær null. Feltintern rørledninger De feltinterne rørledningene mellom undervannsinstallasjonene og flyteren produseres ikke i Norge, og må importeres fra utlandet. Mye av installasjonsarbeidene vil imidlertid trolig være norske leveranser, slik at norsk andel av verdiskapningen likevel kommer opp i rundt 40 %, men uten noen regional eller lokal andel av betydning. Boring og brønn Boring og komplettering av produksjonsbrønner vil skje fra en halvt nedsenkbar borerigg, sertifisert for slike oppdrag. Etterprøvinger av slike boreoperasjoner viser en norsk verdiskapning på rundt 65 %, med anslagsvis 5 % regional andel, hvorav det meste lokalt hovedsakelig i form av tjenester fra forsyningsbasen og helikopterbasen. Logistikk I installasjonsfasen og ved ferdigstillelse av flyteren, vil det være behov for en betydelig logistikk i form av leveranser av varer og tjenester over forsyningsbasen og i form av helikoptertransport. Norsk andel av verdiskapningen i disse leveransene vil være nær 100 %, hvorav rundt 70 % regionalt, i all hovedsak på og rundt basene på Helgeland. Forsikring Forsikring er i denne størrelsesorden en internasjonal virksomhet, der forsikringsselskapet ofte er norsk, men der en sikrer seg med reforsikring i utlandet, slik at norsk 24
Aasta Hansteen, samfunnsmessige konsekvenser andel av verdiskapningen bare blir rundt 40 %. Noen regional og lokal andel av dette kan ikke påregnes. Resultatene av vurderingene ovenfor er vist i tabell 4.1. Det framgår av tabellen at verdiskapningen i norske vare- og tjenesteleveranser til utbygging av Aasta Hansteen er beregnet til vel 14,0 milliarder 2011-kr, eller 44 % av totalinvesteringen. Dette er en litt lavere norsk andel av verdiskapningen en det som til nå har vært vanlig, selv for felt som må bygges ut med store deler av feltinstallasjonene produsert i utlandet. Årsaken til dette er i første rekke at store deler av prosjekteringen til Aasta Hansteen trolig vil foregå i utlandet, da norske prosjekteringsbedrifter for tiden er fullt belagte, og har lite kapasitet til å ta på seg nye oppdrag av denne størrelse. Regionale vare- og tjenesteleveranser fra Nordland og Sør-Troms er som det framgår av tabellen, litt optimistisk beregnet til vel 450 millioner 2011-kr, eller 3,2 % av den norske verdiskapningen i prosjektet, hvorav det aller meste fra Helgeland. Statoil vil bidra til å legge forholdene til rette for at regionale og lokale bedrifter kan kvalifisere seg til vare- og tjenesteleveranser, men dette krever også en betydelig innats fra bedriftene selv. 4.3.2 Norsk verdiskapning i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid En oppsplitting av verdiskapningen i de beregnede norske vare- og tjenesteleveransene på næring og tid, er gjengitt i figur 4.1 og tabell 4.2. Det framgår av tabellen at den beregnede norske verdiskapningen i leveransene til utbyggingsprosjektet på vel 14,0 milliarder 2011-kr, fordeler seg over fire år i perioden 2013-2016. Mindre planleggingskostnader påløpt tidligere er da lagt inn i tallene for 2013. Toppårene for norsk verdiskapning til utbyggingsprosjektet er 2014 og 2015, med henholdsvis 5,5 og 4,9 milliarder 2011-kr. 6000 5000 4000 Forretningsmessig tjenesteyting Oljevirksomhet Boring Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri Mill kr 3000 2000 1000 0 2013 2014 2015 2016 År Figur 4.1 Beregnet norsk verdiskapning i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid. Mill 2011-kr R 7667 25