"Rikets tilstand" Fagdager 6.-7. november 2013

Oppsummering valgkampen Oppsummering valgkampen

Skatt / avgift Trappe ned formuesskatt Fjerne arveavgift Forbedre avskrivningsreglene Sette ned grønn skattekommisjon for å nå målene i klimaforliket

Forenkling Varsler også generelt forenklings og avbyråkratiseringsarbeid Forenkle TEK sammen med byggenæringen Forenkle pbl med forskrifter

Kommunesektoren Kommunereform vedtak i løpet av perioden Prøveordning med overføring av oppgaver fra stat og fylke til kommune Mer lokal tilpasning av arealpolitikken Vil dette bety større lokale ulikheter for bedriftene?

Videre om bolig Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Spennende; Gå igjennom byggeforskriftenes effekt når det gjelder pris og byggeaktivitet for de minste boligene. Opprette et varig byggekostnadsprogram

Forenkling og finansiering - bolig PBL med forskrifter skal forenkles. Byggenæringen invitert til å være med på å forenkle TEK. Egenkapitalkravet skal praktiseres på en fleksibel måte slik at de tar hensyn til betalingsevne Ta initiativ til en større nordisk harmonisering for å sikre likere konkurranse

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) Fast på Stortinget siden 1993 Parlamentarisk leder og nestleder i Høyre Sittet i Finanskomiteen siden 2001 Svært kunnskapsrik og av Høyres mest erfarne Vil prioritere kommunereform, forenkling og effektivisering

Statssekretærer KRD Paul Chaffey (H), SV-gutten som ble høyremann er godt kjent med NHO-systemet som leder av Abelia. IKT og effektivisering som ansvar? Har vært svært opptatt av "de gode hodene" og bygget opp Abelia som arbeids- og næringsorganisasjon Chaffey blir "moderniseringsminister" Amundsen "boligminister" Anders Bals "sameminister" Jardar Jensen "kommuneøkonomi minister" Per-Willy Trudvang Amundsen (Frp) har vært fast representant på Stortinget siden 2005, men er vara i denne perioden. Har erfaring fra både kommunal og forvalting og energi og miljøkomiteen. Amundsen får ansvar for bygge og/boligpolitikk

Næringsminister Monica Mæland (H) Byrådsleder i Bergen siden 2003 Advokat Lang erfaring med borgerlig samarbeid Aktiv i KS Veldig populær på Vestlandet Gode relasjoner i byggenæringen i Bergen

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft Har vært fylkesrådmann i Vest- Agder fylkeskommune siden 2005. Medlem av Lillesand kommunestyre. Gruppeleder for Høyre i Aust-Agder fylkesting. 2. vararepresentant til Stortinget fra Aust-Agder fra 1989 til 1993. Siviløkonom Regiondirektør i NHO i Agder fra 1995 til 2005. Generalsekr i Unge Høyre da Sanner var leder

Justis og beredskapsminister Anders Anundsen Tidligere leder av Kontroll og konstitusjonskomiteen på stortinget. Utdannet jurist Bred lokalpolitisk erfaring fra Vestfold/Larvik På stortinget siden 2005

Hva vil ny regjering bety for boligbransjen?

Anbefaling til Sanner: Raske endring i teknisk forskrift 1-2. Gi vertikaldelte fritidsboliger med to boenheter unntak fra visse krav i TEK0 8-2. Fjerne kravet om universell utforming av felles uteareal for større boligområder og uteareal for boligbygning med krav om heis. 8-6. Krav om trinnfri gangatkomst med stigningskrav 1:20 skal bare gjelde for bygning med boenhet med krav om heis. 9-4. Revurdere hvor mye vekt som skal tillegges utvalgte naturtyper i byggesaken 9-9. Sluttrapport for avfall skal kun sendes til ansvarlig søker, og ikke til kommunen. 11-12. Revurdere krav til brannsikring for svalgangsløsninger i småhus og lavblokker. 12-2. Kun krav om tilgjengelighet for ett soverom. 12-7. Redusere størrelsen på rullestol-snusirkelen som kreves i tilgjengelig boenhet. 13-4. Fjerne krav om at rom for varig opphold skal ha minst ett vindu eller en dør mot det fri som kan åpnes. 13-9. Lempe på kravene til støy for utendørs oppholdsareal. 13-12. Moderere kravet til dagslys på soverom og kjøkken 14-7. Revurdere krav til energiforsyning Spesielle unntak for små leiligheter 12-2. Unnta små leiligheter krav til tilgjengelig boenhet 13-7. Endre lydkravet mellom små leiligheter og felles korridor/svalgang, slik at man slipper plasskrevende lydsluse/entré med to dører.

Anbefaling til Sanner: Ikke skjerping av energikrav i teknisk forskrift fra 2015 Bygningsmeldingen (Meld. St. 28) angir at energikravene i teknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015. Hva som menes med passivhusnivå, er følgelig ikke avgjort ennå. Meldingen opplyser at beslutning om kravnivå vil bli gjort på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Passivhuskonseptet ble opprinnelig utviklet i Tyskland, hvor man med super-isolerte konstruksjoner kunne få så lavt varmetap at byggene ikke behøvde eget oppvarmingsanlegg. Man slapp dermed kostnadene til oppvarmingsanlegg. Men det er vesentlig mildere i Tyskland enn i Norge. I Norge er det ikke realistisk å oppnå så lavt varmebehov at vi slipper oppvarmingsanlegget. De totale investeringskostnadene vil derfor bli mye større i Norge hvor vi likevel må ha varmeanlegg i boligene; også når de er superisolert. De gjeldende norske energikravene er allerede på et strengt nivå. En skjerping videre til passivhusnivå vil bare gi beskjeden energibesparelse, samtidig som merkostnadene vil være høye. Passivhusnivå som minstekrav i forskriften vil øke byggekostnadene betraktelig og ikke være privatøkonomisk lønnsomt. Boligprodusenten anbefaler ikke å innføre passivhusnivå i forskriften fra 2015. Boligprodusentene anbefaler samtidig en revurdering av dagens krav til energiforsyning i 14-7. Bestemmelsen krever at en vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annet enn fossile brensel og direktevirkende elektrisitet. I praksis betyr dette at nye boliger må ha vannbåren varme tilknyttet fjernvarme, varmepumper, solvarme eller biokjel. Med tanke på det lave oppvarmingsbehovet vi har i nye boliger, medfører slike varmeanlegg urimelig store merkostnader.

Juni 2012: Nytt klimaforlik Passivhusnivå i 2015 og nær nullenerginivå i 2020 Klimameldingen 2012 Regjeringen vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen.

EU revidert bygningsenergidirektiv (EPBD II) - 2010 Krav om nearly zero-energy fra 31.12.2020 Fokus på primærenergi "Cost-optimal levels" er sentralt, jfr. Artikkel 5: - Felles, komparativ metodikk for beregning av kostnadsoptimale nivåer (skulle ha vært klart 30. juni 2011) - Medlemslandene skal rapportere kostnadseffektive minstekravsnivåer til EU-kommisjonen innen 30. juni 2012 (blir utsatt)

Rambøll fikk oppdraget å utrede passivhusnivå Rambøll (i samarbeid med LINK Arkitekter) bedt om å utrede: tiltaksmodell rammekrav netto energibehov rammekrav levert energi Delrapport 1: Desember 2012 kartlegging kompetanse Delrapport 2: Juli 2013 anbefalinger

Rambølls hovedforslag Grunnlag for rammekrav TEK10 Rambølls alternativ B (korrigert, levert energi) U-verdier W/(m 2 K) Yttervegg 0,18 0,18 Tak 0,13 0,10 Golv 0,15 0,09 Glass/vindu/dør 1,2 0,80 Lekkasjetall (luftvekslinger/time) - Småhus 2,5 0,6 - Øvrige bygninger 1,5 0,6 Varmegjenvinner ventilasjon 70 % 85 % Spesifikk vifteeffekt SFP kw/(m 3 /s) 2,5 1,5 Rammekrav (kwh/m 2 ) Småhus 130 80 Blokker 115 66 Luft/vann-varmepumpe som dekker 60 % av årlig varmebehov

Merknader til Rambøllrapporten Rotete og uoversiktlig, mangelfull kvalitetssikring? Ikke vist forutsetninger for beregningsresultater Overflatiske og lettvinte analyser Misvisende energi- og kostnadsberegninger Bedre grunnlag kreves enn Rambøll-rapporten! Mer konkrete merknader til rapporten kan lastes ned fra: www.boligprodusentene.no

Boliger for folk flest TEK15 må bli enklere og billigere enn TEK10!

EU felles byggemarked Byggevareforordning: - Frihet til å kjøpe, selge og frakte varer Tjenestedirektiv: - Rett til å søke arbeid, mulighet for å hente arbeidsressurser

Omlegging til egenerklæring av ansvarsrett X

Bekreftelse av byggevarers egenskaper Ny EU-forordning har trådt i kraft 1.7.2013 Ny norsk forskrift om byggevarer ventet 1.1.2014

Høringssvar KRD - endringer i plan- og bygninsloven MD forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging

Høringssvar: Forslag til endring av plan- og bygningsloven (PBL) Anbefaling 1: Endre tiltaksbegrepet i plan- og bygningsloven - inkludere vedlikeholds- og utviklingsarbeider i eksisterende bygninger Anbefaling 2: Innføre registreringsplikt for mindre tiltak - opplysninger om hvilke foretak som utfører tiltaket Anbefaling 3: Redusere omfanget av detaljreguleringer - dispensasjon fra plan som del av byggesaksbehandlingen.

Anbefaling 1. Ny inndeling i tiltakstype Ny 20-1. Større tiltak Gjeldende 20-1, samt landbruksbygg Ny 20-2. Mindre tiltak på bebygd eiendom a. Gjeldende 20-2 b. Gjeldende 20-3 c. Vedlikehold og utvikling i eksisterende tiltak (ny) Ny 20-3. Tiltak som behandles etter andre lover og hemmelige militære anlegg Gjeldende 20-4

Definisjoner: vedlikehold og utvikling Vedlikehold Oppgaver knyttet til det å opprettholde bygningen og tekniske installasjoner på et fastsatt kvalitetsnivå for å kunne bruke bygget til tiltenkt formål Reparasjon Utbedring Utskifting Rehabilitering Å gjøre et delprodukt eller en bygningsdel funksjonsdyktig uten hel utskifting Arbeider for å bringe en bygning eller et anlegg opp til opprinnelig funksjonell og teknisk tilstand etter skader, unormal slitasje eller mangelfullt vedlikehold Utskifting av komponenter regnes som vedlikehold når en enkelt eller noen få deler skiftes ut. Synonymt med utbedringsarbeider på eldre bebyggelse hvor man tar sikte på å istandsette til opprinnelig standard Utvikling Arbeider som må utføres for å opprettholde bygningens verdi over tid, det vil si bygningens tekniske verdi og produktivitet i forhold til nye krav Ombygging Arbeider som skal til for å tilpasse bygget til en ny eller forbedret funksjon Modernisering Arbeider som tar sikte på å heve bygningens standard. Kilde: SINTEF Byggforsk Anvisning 600.004 Byggforvaltning. Begreper og definisjoner (2010)

Anbefaling 2. Registreringsplikt for mindre tiltak ("Seriøsitetsmelding") Foretak A Innleide foretak Foretak B Foretak C Foretak D Foretak E Gjennomføring av tiltaket Byggherre Registreringsmelding med enkle opplysninger om tiltaket: HVOR: Gnr/Bnr HVA: skal gjøres BEKREFTELSE: samsvar med TEK og plan HVEM: org.nr./navn på foretak Ferdigregistrering med bekreftelse på utført arbeid, evt med supplerende opplysninger om nye foretak Kommunen Kommunen påser at kartgrunnlag og registre oppdateres med de nye opplysningene om eiendommen. Opplysningene vil være offentlige, og dermed tilgjengelig for skattemyndigheter og tilsynsmyndigheter (byggetilsyn, arbeidstilsyn) Foretaksnavn og organisasjonsnummer Bekreftelse på at engasjerte foretak har utført arbeid

Kartverket - Se eiendom (www.seeiendom.no)

Anbefaling 3. Unngå detaljregulering Søknad og registrering direkte på kommuneplan og områderegulering Kommuneplaner regulerer: Parkering Uteoppholdsareal Hensynsoner Miljø/flom/snøskred Renovasjon Områdets karakter Regionplan Kommuneplan Områderegulering Detaljregulering Områdeplaner regulerer: U-grad UU - fellesområder Høyder/volumer Rekkefølge Yttergrenser mot omkringliggende områder Samsvar med reguleringsbestemmelsene? Nei - dispensasjon Ja Søknad/registrering uten nabovarsel Søknad m/dispensasjon og nabovarsel Saksbehandlingsfrist: 12 mnd for større dispensasjon 12 uker for mindre dispensasjon

Tiltakstype Tidsfrist, behandlingsform, nabovarsel, ansvarlige foretak m.m Tiltak 20-1 Større tiltak Samsvar med TEK og regulering: Søknad/ registrering Tidsfrist for kommunen Krav om nabovarsling Krav om ansvarlige for SØK, PRO og UTF Søknad 3 uker Nei Ja Ikke samsvar med TEK: Søknad 3 uker Ja Ja Ikke samsvar med regulering - større dispensasjon Søknad 12 mnd Ja Ja - mindre dispensasjon Søknad 12 uker Ja Ja 20-2 Mindre tiltak Samsvar med TEK og regulering: Registrering* -** Nei Nei Ikke samsvar med TEK: Søknad 3 uker Ja Ja Ikke samsvar med regulering - større dispensasjon Søknad 12 mnd Ja Ja - mindre dispensasjon Søknad 12 uker Ja Ja ** For tiltak etter 20-2 a må det sendes inn dokumentasjon som gir kommunen underlag for å oppdatere kartgrunnlaget. * Ingen kommunal saksbehandling og godkjenning. Byggeier legger selv inn alle nødvendige opplysninger om tiltaket og involverte foretak.

Redusert saksbehandling Byggesøknad, som rammesøknad gjennomføringsplan v1 Melding om oppstart, avløser søknad om igangsetting gjennomføringsplan v2 Melding om tar-i-bruk, avløser søknad om brukstillatelse gjennomføringsplan v3 Søknad om ferdigattest gjennomføringsplan v4 Alle foretak erklærer til byggherren at de påtar seg offentligrettslig ansvar innenfor sine arbeider.

Foretak A Dokumentflyt - søknad og melding Foretak B Foretak C Ansvarlige foretak (PRO, UTF og KTR) Foretak D Foretak E Foretak F Foretak G Foretak H Foretak N Ansvarlig søker (SØK) Byggetillatelse! 1 2 3 4 Ferdigattest! Kommunen OK? OK? Fase Planlegging og tidligprosjektering Søknad om byggetillatelse Prosjektering Melding: Oppstart byggearbeider Byggefase Melding: Søknad om Bygning tas ferdigattest midlertidig i bruk Ansvarserklæring hvor foretaket påtar seg ansvar for arbeider. Sendes til ansvarlig søker Samsvarserklæring. Sendes til ansvarlig søker Oppdatert gjennomføringsplan som viser dokumentasjon mottatt fra de ansvarlige foretakene. Opplysninger om foretakene (foretaksnavn og organisasjonsnummer) registreres på eiendommen Dokumentasjon som ansvarlig søker samler inn og lagrer i prosjektet Søknad til kommunen: 1. Søknad om byggetillatelse (bygningens ytre rammer) 4. Søknad om ferdigattest Melding til kommunen: 2. Igangsetting av byggearbeider 3. Bygget tas midlertidig i bruk Godkjenning fra kommunen Dokumentasjon som oppbevares av kommunen

Andre anbefalinger: Søker vurderer tiltaksklasse ikke kommunen Søker vurderer foretakenes kvalifikasjoner ikke kommunen. erklæring om ansvar sendes kun til søker og ikke til kommunen. Sentral godkjenning underlegges Norsk Akkreditering. Sentral godkjenning likestilles med andre tilsvarende aktører som utsteder bevis for kompetanse. Kommunens tilsynsoppgaver rettes inn mot tilsyn av rammesøknadens innhold. Kommunene skal ikke føre tilsyn med foretakenes kvalifikasjoner, byggevarer og tekniske løsninger. Dette bør ivaretas av DiBK.

Høringssvar: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging

Fjern kravet om obligatorisk uavhengig kontroll

Elektronisk BIM-basert byggesaksbehandling Mye informasjon skal deles og kommuniseres i byggeprosessen. I dag skjer mye av denne informasjonsflyten i form av papir eller statiske dokumenter (Word, pdf osv). For å øke effektiviteten må vi ta i bruk digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) og la datasamhandlingen skje på åpne dataformat (IFC). Åpne dataformater gjør at ulike prosjekteringsverktøy kan "snakke" sammen og at informasjon i BIM-modellene kan tilflyte mellom aktørene i prosjektet.. KRDs høringsnotat om forenkling av plan og bygningsloven peker på at bruk av BIM vil øke effektiviteten i byggesaksbehandlingen, og at BIM legger til rette for automatisk regelsjekk av tekniske krav. Høringsnotatet peker samtidig på at bruk av BIM i regelverks-sammenheng foreløpig er lite utredet, og at dette må utredes nærmere. Høringsnotatet antyder at det på sikt kan være aktuelt å unnta flere tiltak søknadsplikt, og at bruk av BIM vil ha betydning for hvilken dokumentasjon som skal fremlegges. Høringsnotatet åpner også for at kravet om obligatorisk uavhengig kontroll kan sløyfes når det brukes av automatiske regelsjekkere. Høringsnotatet peker på at det på sikt bør vurderes en forskriftshjemmel i loven for konsekvenser/fordeler ved bruk av BIM. Effektiv bruk av BIM vil kunne gi enorme besparelser for byggenæring, forbrukere og samfunn. Boligprodusentene støtter derfor fullt ut BIM-satsingen, og anbefaler at denne satsingen styrkes.

DiBK arbeidsgrupper for veilederne Saksbehandlingsforskriften Andre del Søknadsplikt, innhold og behandling av søknader Lars Myhre Fjerde del Kontroll og tilsyn, overtredelsesgebyr Morten Meyer Tredje del Godkjenning og ansvarsreglene Morten Meyer Teknisk forskrift Kap. 3 Dokumentasjon av produkter Morten Meyer Kap. 4 Dokumentasjon av forvaltning, drift og vedlikehold Morten Meyer Kap. 8 Uteareal og plassering av byggverk Lars Myhre Kap. 9 Ytre miljø Lars Myhre Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Lars Myhre Kap 13 Miljø og helse Lars Myhre Kap 15 Installasjoner og anlegg Lars Myhre

Ingen krangel om avvik! Når et avvik er påstått, så kan det lukkes på to måter: a) Retting: - Ansvarlig foretak foretar retting i hht. påstand om avvik - Sender melding om lukket avvik til kontrollforetak - Kontrollforetaket påser at avvik er lukket ved å motta melding om lukket avvik b) Dokumentert samsvar: - Ansvarlig foretak verifiserer (bekrefter og underbygger) at den prosjekterte løsningen (i henhold til TEK) - Ansvarlig foretak oppbevarer bekreftelsen - Ansvarlig foretak melder at avviket er lukket - Kontrollforetaket påser at avvik er lukket ved å motta melding om lukket avvik

Kontroll av våtrom, men ikke for våtrom som er unntatt søknadsplikt: Fullstendig ombygging av våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet eller branncelle Bygging av nytt våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet eller branncelle Bygging av våtrom i nytt tilbygg hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal for tilbygget er over 50 m 2 og hvor tilbygget ikke skal brukes som selvstendig bruksenhet. Ombygging og nybygging av flere våtrom i forskjellige bruksenheter (f. eks. i blokker) så lenge arbeidene ikke medfører at brannskille brytes. Våtrom i bygning som ikke benyttes til bolig omfattes ikke av obligatorisk krav om uavhengig kontroll.

Boligprodusentgarantien, v10: Gjelder når boligleverandøren bruker våre anvisninger for minimumsinnhold i styringssystemet - eksempler: - Rutine for ledelsens gjennomgang - Rutine om bedriftshelsetjeneste - Rutine om valg av kontrakt i forbrukerforhold - Rutine for veiledning om faremomenter i forbrukerforhold - Rutine for ansvarlig søker - Rutine vurdering av grunnforhold for småhus - Rutine prosjektering av boliger - Rutine for inntak og styring av underentreprenører - Rapport fra vernerunde i forbrukerforhold

Boligbygging og befolkningsendring Boligbygging og befolkningsendring 70 000 60 000 50 000 Boliger satt i gang Befolkningsendring 40 000 30 000 20 000 10 000 Vi bygger landet Boligmangel - 1850 1854 1858 1862 1866 1870 1874 1878 1882 1886 1890 1894 1898 1902 1906 1910 1914 1918 1922 1926 1930 1934 1938 1942 1946 1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 (10 000) Kilde: Prognosesenteret AS og SSB

Boligbehov og bygging Årstakt boligbygging 3. kvartal 2013 mot boligbehov mot 2020 (basert på middelsalternativet MMMM - for befolkningsøkning) 8 000 6 000 Boligbehov pr. år fram til 2020 Årstakt boligbygging 3. kv. 2013 differanse 4 000 2 000 0-2 000-4 000-6 000

Bremsene på? Stort bruktvolum Dyrt å bygge Større usikkerhet om norsk økonomi Psykologi Vanskeligere å få finansiering

Husbanken Husbankens rammer for utlån må økes med 5 mrd - til 25 mrd. kroner i 2014. Samme nivå som i 2013. Startlånsordningen må styrkes og utvides, ikke begrenses. Husbanken må ikke reduseres til bare å bli et boligsosialt virkemiddel. Viktig for småhusproduksjon utenfor de store byene. Viktig for unge boligkjøpere.

Egenkapitalinnstramming Finanstilsynet har oppnådd målet: Et kjølig boligmarked 15-prosentkravet praktiseres strengt. Banker priser inn 20 prosent prisfall, gir ikke mellomfinansiering. Nyboligmarkedet stopper opp Konsekvenser: Arbeidsledighet, tap av kompetanse, uforutsigbart marked, dyrere boliger på sikt pga. boligmangel Situasjonen i Norge kan ikke sammenlignes med for eksempel Irland og Spania. Det bygges ikke på spekulasjon i Norge, ingen store boliglagre Bankene krever 50 60 prosent forhåndssalg for byggelån