Rikets tilstand. Adm direktør Per Jæger

Transkript

1 Rikets tilstand Adm direktør Per Jæger Oslo, 14. mai 2014

2 Fagdagene høst 2014 Hva vil ny regjering bety for boligbransjen? Generalforsamling vår 2015 Hva betyr ny regjering for boligbransjen?

3 Boligbarometeret aktivitet i næringen

4 Salg og igangsetting

5 Salg endring boligtype April Akkumulert per april

6 Igangsetting

7 Salg

8 Salg boliger boliger boliger boliger

9 Boligbygging og behov Boligbehov pr. år fram til 2020 Årstakt boligbygging pr. april 2014 differanse

10 Etablering av hytteforum

11 Boligutfordringer

12 Byggekostnader en utfordring! Dagens Næringsliv 18. mars 2013 Skjerpede krav på mange områder: Energi Universell utforming Uavhengig kontroll Inneklima Radon Brannsikkerhet Rassikring Produktdokumentasjon Elektro (NEK400:2010) Bruksanvisninger Substitusjonsplikt Avfallshåndtering HMS ID-kort på byggeplass Seriøsitet Garantistillelse etc.

13 Høye byggekostnader og høye boligpriser Høye nybyggkostnader driver opp prisene i bruktmarkedet. Bolig viktig for husholdningenes formue. Innfører nå et todelt boligmarked: de som eier bolig de som ikke har råd til å kjøpe, men må leie bolig Mange grep må gjøres for å redusere nybyggkostnadene, deriblant se på krav til tilgjengelighet og universell utforming i teknisk forskrift. Hva er godt nok? Nettavisen mars 2012: Lærere i Stavanger krever lønnstillegg for å gi nyutdannete sjanse til å komme inn i boligmarkedet

14 Byggekostnader og tekniske krav "Over halvparten av prisveksten på 130 % for boliger skyldes lønnsveksten og nye tekniske krav" Victor D. Norman Dagens Næringsliv, 10. mai 2014

15 Boliger for folk flest TEK15 må bli enklere og billigere enn TEK10!

16 "Alt henger i hop med alt" Infrastruktur Veier Tog Nøkkelpersonell Syke- /hjelpepleie re Politi, Brann Lærere T-Bane Oslo Skoler Passivhus Arbeidsvei Energi og miljø Tomter Nok regulert areal Hvor skal vi bo? Arbeid/ hjem Boligpriser / lønnspress Nasjonal Konkurransekraft Finansiering Finansiering Banker Garantier Produktivitet, arbeidskost, planlegging Byråkrati / Regler Tid / penger Endringstakt Byråkrati Produktivitet

17 Mange ansvarlige myndighetsorganer Boligprodusentene har hatt møter med: KMD - kommunal og moderniseringsdepartementet JD - Justisdepartementet FIN Finansdepartementet SD Samferdselsdepartementet

18 PBL/SAK Kvalifikasjonssystem

19 EU felles byggemarked Byggevareforordning: - Frihet til å kjøpe, selge og frakte varer Tjenestedirektiv: - Rett til å søke arbeid, mulighet for å hente arbeidsressurser

20 Omlegging til egenerklæring av ansvarsrett X

21 Seriøsitet Foretakssystem Seriøsitet - ID-kort - påseplikt - skatteforhold - internkontroll Organisering - rutiner - kvalitetsikring (Nytt Bygg etc) Faglige kvalifikasjoner Faglige kvalifikasjoner - utdanning - erfaring 23

22 PBL/SAK Søknadstyper

23 Kommunen Byggherre Innleide foretak Anbefaling 2. Registreringsplikt for mindre tiltak ("Seriøsitetsmelding") Foretak A Foretak B Foretak C Foretak D Gjennomføring av tiltaket Foretak E Registreringsmelding med enkle opplysninger om tiltaket: HVOR: Gnr/Bnr HVA: skal gjøres BEKREFTELSE: samsvar med TEK og plan HVEM: org.nr./navn på foretak Ferdigregistrering med bekreftelse på utført arbeid, evt med supplerende opplysninger om nye foretak Kommunen påser at kartgrunnlag og registre oppdateres med de nye opplysningene om eiendommen. Opplysningene vil være offentlige, og dermed tilgjengelig for skattemyndigheter og tilsynsmyndigheter (byggetilsyn, arbeidstilsyn) Foretaksnavn og organisasjonsnummer Bekreftelse på at engasjerte foretak har utført arbeid

24 Kartverket - Se eiendom (

25 Fase Kommunen Ansvarlig søker (SØK) Ansvarlige foretak (PRO, UTF og KTR) Foretak A Dokumentflyt - søknad og melding Foretak B Foretak C Foretak D Foretak E Foretak F Foretak G Foretak H Foretak N Byggetillatelse! Ferdigattest! OK? OK? Planlegging og tidligprosjektering Søknad om byggetillatelse Prosjektering Melding: Oppstart byggearbeider Byggefase Melding: Søknad om Bygning tas ferdigattest midlertidig i bruk Ansvarserklæring hvor foretaket påtar seg ansvar for arbeider. Sendes til ansvarlig søker Samsvarserklæring. Sendes til ansvarlig søker Oppdatert gjennomføringsplan som viser dokumentasjon mottatt fra de ansvarlige foretakene. Opplysninger om foretakene (foretaksnavn og organisasjonsnummer) registreres på eiendommen Dokumentasjon som ansvarlig søker samler inn og lagrer i prosjektet Søknad til kommunen: 1. Søknad om byggetillatelse (bygningens ytre rammer) 4. Søknad om ferdigattest Melding til kommunen: 2. Igangsetting av byggearbeider 3. Bygget tas midlertidig i bruk Godkjenning fra kommunen Dokumentasjon som oppbevares av kommunen

26 Andre anbefalinger: Søker vurderer tiltaksklasse ikke kommunen Søker vurderer foretakenes kvalifikasjoner ikke kommunen. erklæring om ansvar sendes kun til søker og ikke til kommunen. Sentral godkjenning underlegges Norsk Akkreditering. Sentral godkjenning likestilles med andre tilsvarende aktører som utsteder bevis for kompetanse. Kommunens tilsynsoppgaver rettes inn mot tilsyn av rammesøknadens innhold. Kommunene skal ikke føre tilsyn med foretakenes kvalifikasjoner, byggevarer og tekniske løsninger. Dette bør ivaretas av DiBK.

27 Fjern kravet om obligatorisk uavhengig kontroll Foto: Salmer fra kjøkkenet, Bent Hamer (2003)

28 Husbanken Husbankens rammer for utlån må økes med 5 mrd - til 25 mrd. kroner i Samme nivå som i Startlånsordningen må styrkes og utvides, ikke begrenses. Husbanken må ikke reduseres til bare å bli et boligsosialt virkemiddel. Viktig for småhusproduksjon utenfor de store byene. Viktig for unge boligkjøpere.

29 Møte med Justisdepartementet om garantikrav i Bustadoppføringslova

30 Møte med Justisdep. om garanti og sikkerhetsstillelse (Buoppf.l. 12) Entreprenøren har plikt til å stille økonomisk garanti! Kontraktstype Byggetid Garantiperiode Forbruker har egen tomt 10 % 5 % i 5 år Forbruker kjøper også tomt 3 % 5 % i 5 år

31 Kortsiktige tiltak Ca 1/3 av bedriftene i tre større boligkjeder meldte om vanskeligheter med å stille garanti Gjennomsnittlig egenkapital for disse bedriftene var mindre enn 20 % av omsetningen Det må utredes konsekvensene av selvskyldnergarantiordningen fastsatt i Bustadoppføringslova Produksjon År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 Garanti Enebolig 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % Leilighet 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % Garanti etterpå (5 år): År 7 5 % År 6 5 % 5 % År 5 5 % 5 % 5 % År 4 5 % 5 % 5 % 5 % År 3 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % År 2 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % År 1 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % Akkumulert 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 25 % 25 % Total garantibelastning i forhold til årlig omsetning Enebolig (10 %) 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 35 % 35 % Leilighet (3 %) 8 % 13 % 18 % 23 % 28 % 28 % 28 % 34

32 Forsikringsselskapene ønsker å begrense eksponering mot boliggaranti

33 Finansdepartementet Egenkapitalkrav - Momsrefusjon - Egenkapitalkrav (brev fra Siv Jensen)

34 PBL/SAK Planprosjekt Boligprodusentenes Forening og Prognosesenteret

35 Kommunaldepartementet TEK10 Forenkling av krav til UU og tilgjengelighet

36 TEK Regelverksendringer - høringer Forenkling/lemping av tilgjengelighetskrav/uu PBL/SAK Høring? Ikrafttreden? mai 2014 jan 2015 Skjerping av energikrav nyåret 2015 jan 2016 Forenkling byggesøknader/tiltak jun 2014 jan 2015 Nytt kvalifikasjonssystem nyåret 2015 jan 2015

37 Pressemelding januar 2014 Gjennomgang av byggteknisk forskrift (TEK) sin effekt på pris og byggeaktivitet for de minste boligene. Mål å sende ut forskriftsendringer på høring i løpet av våren, slik at endringer kan iverksettes i løpet av året. Forslagene i TEK omfatter bl.a.: Vi vil se nærmere på arealkrevende krav til tilgjengelighet inne i bo Dette vil for eksempel være krav til størrelse på snusirkel og krav ti sideplass ved dør. Prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet i boliger skal ligge fast. I 2010 kom forskrifter som krever at snusirkel for rullestol i nye leiligheter skal være på 150 cm. Regjeringen vil nå se på om størrelsen på snusirkel kan reduseres. Som en konsekvens av at man får en mindre snusirkel, trenger man ikke så stor sideplass ved dør. I Sverige er kravet til snusirkel for rullestol i leiligheter 130 cm. Andre bestemmelser: krav til stigning ved atkomst til bolig, lyd- og støykrav, krav til universell utforming av uteområder til større boligområder.

38 Eksempel 1 Modulbasert, gjennomgående 2-roms

39 Boligprodusentene anbefaling: Krav om tilgjengelighet for alle nye boliger! 1,30 m 0,3 m 0,1 m Snusirkel 1,30 Høyere, trinnfri dørterskel utvendig Fri sideplass ved dør Sum passasjebredde 2,00 m Norge SINTEF Byggforsk (2006) og NS :2009 A 1,40 m 1,30 m 1,20 m B 0,80 m 0,90 m 1,00 m Sum 2,20 m 2,20 m 2,20 m Sverige BYGG IKAPP (2008) A 0,76-0,80 m B 1,20 m Sum 1,96 2,00 m Storbritannia Building Regulations "Access to and use of buildings. Approved document M" A 750 mm 775 mm 800 mm B 1200 mm 1050 mm 900 mm Sum 1950 mm 1825 mm 1700 mm

40 TEK10 Energi passivhusnivå

41 To hovedutfordringer - passivhusnivå og nær nullenerginivå Økte byggekostnader og manglende lønnsomhet mer isolasjon (tykkere vegger "stjeler" bl.a. av innvendig areal) bedre lufttetting krav til inneklima "miljøvennlig" energiforsyning? Prosjekteringsendring mer detaljert energiprosjektering og krav om simulering av årlig energibehov bruk av dynamiske simuleringsprogram (times-beregning) endring av målepunkt fra dagens varmetap og netto energibehov til levert energi på sikt vektet, levert energi mer kunnskap og kompetanse om tekniske installasjoner (varmeanlegg, kjøleanlegg, ventilasjon og belysning/elektrisk utstyr)

42 Ulike målepunkt som referanse for energikrav TEK TEK Energimerking Revidert bygningsenergidirektiv (EPBD II) Varmetap (energitiltak) Netto energibehov Levert energi Vektet, levert energi Beregnet varmetap fra bygget Beregnet energibehov for å holde bygget oppvarmet, uten hensyn til egenskapene til varmeanlegget Beregnet energibehov til bygget når det også tas hensyn til egenskapene til varmeanlegget Beregnet energibehov til bygget med (miljø)vekting av energivarene Inndata; Transmisjonsvarmetap Ventilasjonsvarmetap Infiltrasjonsvarmetap Inndata: Solvarmetilskudd Internvarme fra lys, utstyr og personer Varmekapasitet (varmelagring) Vifte- og pumpeenergi Varmtvannsbehov Inndata: Kapasitet til varmeanlegget Systemvirkningsgrader for varmeanlegget: - produksjonsvirkningsgrad - distribusjonsvirkningsgrad - romvirkningsgrad Inndata: Total primærenergifaktorer Ikke-fornybar primærenergifaktorer CO 2 -faktorer Energipriser etc.

43 Boligprodusentenes anbefaling Dersom skjerping, så skal skjerpingen være en forberedelse på innføringen av EUs nær nullenerginivå i 2020: Krav TEK10 (Lavenerginivå) "TEK15" (Passivhusnivå) "TEK20" (Nær nullenerginivå) Energieffektivitet Energitiltak Alt A: Energitiltak med omfordeling Rammekrav Alt B: Netto energibehov Levert energi (dynamisk simulering) Primærenergi (dynamisk simulering) Minstekrav Utvalgte energitiltak Spesifikt varmtapstall Spesifikt varmtapstall Energiforsyning 40 % og 60 % Klimadata Standard referanseklima Standard referanseklima Klimakorrigert rammekrav Lokalt klima i beregningene

44 Boligprodusentenes anbefaling Dersom skjerping, så skal skjerpingen være en forberedelse på innføringen av EUs nær nullenerginivå i 2020: Nytt rammekrav basert på levert energi Krav om bruk av dynamiske simuleringsprogram (TEK-sjekk, SIMIEN, VIP energy eller andre validerte program) Fortsatt bruk av standard referanseklima (ikke lokalt klima) Nytt rammekrav baseres på dagens energitiltak i TEK , med antakelse om elektrisk oppvarming Nytt minstekrav for spesifikt varmetapstall. fjerne gjeldene minstekrav i TEK Fjerne krav til energiforsyning i TEK Framtidig, nær nullenerginivå: Nytt rammekrav innføres i 2020 basert på vektet, levert energi, med ikke-fornybar primærenergi som vektingsfaktor

45 Må åpne for mer, kostnadseffektiv elektrisk oppvarming!

46 Utfordring 2: Energiforsyning Normal produksjonsevne og temperaturkorrigert forbruk i Norge fra 1980 til 2011 [TWh] Overskudd Underskudd Overskudd Kilde: NOU 2012:09 Energiutredningen.

47 Norge har mye fornybar vannkraft Foto: Statkraft

48 ... og grønne sertifikater gir enda mer fornybar kraft Foto: Statkraft

49 Vi "flommer" over av fornybar kraft! Foto: Statkraft

50 Se på tiltak for å redusere energibehov til varmt tappevann? Bedre isolerte beredere? Isolerte varmtvannsrør? Kortere rørstrekk? Energieffektivt tappevannsutstyr?

51 Effektbehov? Småhus (SINTEF kassa 160 m 2 BRA), dimensjonerende effektbehov ( 20 o C): elektrisk oppvarming: W Tesla Model S: enkeltlader: dobbeltlader: W W Effektuttaket til en Tesla Model S med hurtiglader tilsvarer dimensjonerende effektbehov til nærmere 4 eneboliger på 160 m 2

52 Indeksbygg-prosjektet

53 Indeksbygg (4B-blokka)

54 Indeksbygg ("SINTEF-kassa" og BW Lykkebo)