Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 09.09.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakspapirer i følgende saker ettersendes: PS 97/2010 Varsel om igangsatt arbeid med reguleringsplan med konsekvensutredning og høring av forslag til planprogram - fv. 98 Ifjordfjellet (saksframlegg ettersendes) PS 98/2010 Regnskap og årsberetning 2009 PS 101/2010 Budsjettregulering årsbudsjettet 2010 PS 102/2010 Søknad om forskuttering av spillemidler til ridehall 01.09.2010 Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1
Side 2
Saksliste Utvalgssaksnr PS 93/2010 PS 94/2010 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 95/2010 Godkjenning av protokoll fra 30.06.2010 PS 96/2010 PS 97/2010 Høring av melding om ny 420 kv kraftledning gjennom Tana kommune Varsel om igangsatt arbeid med reguleringsplan med konsekvensutredning og høring av forslag til planprogram - fv. 98 Ifjordfjellet PS 98/2010 Regnskap og årsberetning 2009 2009/2256 2009/474 PS 99/2010 Nytt renseanlegg i Skiippagurra - tilleggsbevilgning 2010/1608 PS 100/2010 Lismajævri vannverk - Forslag til tiltak for å etterkomme pålegg fra mattilsynet PS 101/2010 Budsjettregulering årsbudsjettet 2010 PS 102/2010 Søknad om forskuttering av spillemidler til ridehall 2010/650 PS 103/2010 Internatet i Gárgogeahči 2007/1750 PS 104/2010 Wenche Heiberg - Søknad om overtakelse av Polmak skole 2010/1375 PS 105/2010 Behandling av søknader om garnutvisninger for 2011 2010/1475 PS 106/2010 Henry Henriksen - Klage på vedtak 2010/58 PS 107/2010 PS 108/2010 PS 109/2010 Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget - Søknad om støtte til feltprosjekt Geir Håkon Sundelin - Søknad om tilskudd til kjøp av brukt fiskefartøy Piera Gaup - Søknad om støtte til ivestering i fiskefartøy 2010/793 2010/1170 2010/1650 PS 110/2010 Kommunal overtakelse av veg til Tanahus 2009/2240 PS 111/2010 PS 112/2010 Søknad om fritak fra politiske verv - Odd Erik Solbakk Søknad om fritak fra politiske verv - Inge-Kristian Nilsen PS 113/2010 Opprettelse av kommunekomite - TV-aksjonen 2010 - Flykninghjelp 2010/1354 2010/1478 2010/1570 PS 114/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/11 RS 29/2010 Anbud på regionale ruteflyginger i Norge fra 1. april 2012 2010/1387 RS 30/2010 Riksarkivarens tilsyn med kommunale arkivordninger 2010/1510 Side 3
RS 31/2010 Veilys - Tana målere 2009/2573 Side 4
PS 93/2010 Godkjenning av innkalling PS 94/2010 Godkjenning av saksliste PS 95/2010 Godkjenning av protokoll fra 30.06.2010 Side 5
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: T78 Arkivsaksnr: 2009/2256-5 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 96/2010 09.09.2010 Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget 15.09.2010 Høring av melding om ny 420 kv kraftledning gjennom Tana kommune Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune er i stor grad tilfreds med det foreslåtte utredningsprogrammet. Vi har kun følgende merknader som vi ber tas med i programmet: a) Reindrift: Det foretas en særskilt vurdering av hvordan reinens atferd blir påvirket av spenningsfeltet rundt kraftledningen. b) Biologisk mangfold: Det stilles krav om biologisk mangfold kartlegging av traseen og de tilstøtende områdene med sikte på å avdekke evt. verdifulle naturtyper, jf. DN-håndbok 13-2. Det er ikke gjort slike undersøkelser langs traseen gjennom Tana kommune tidligere. c) Elektromagnetiske felt og bebyggelse: Det foretas en særskilt vurdering av om de foreslåtte utbyggingsområdene i utkast til kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok Tana bru Skiippagurra vil bli berørt av den nye ledningen, og evt. hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres, jf. vedlagte kart. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til hvilken høringsuttalelse Tana kommune skal gi til melding med utredningsprogram for bygging av en ny 420 kv kraftledning gjennom Tana kommune. Vedlagt er følgende dokumenter: 1) Utredningsprogram 2) Fullstendig melding av tiltaket (inneholder også utredningsprogrammet) Side 6
Tiltaket Statnett planlegger å bygge en ny 420 kv kraftledning fra Skaidi (Kvalsund kommune) til Varangerbotn. Den totale lengden av traseen er 215 km, der om lag 40 km går gjennom Tana kommune. Traseen er foreslått lagt nær den eksisterende 132 kv kraftledningen på strekningen, med en minimumsavstand på 25 m fra eksisterende linje. Kraftledningen er planlagt som en del av et tosidig kraftnett i Nord-Norge, -Sverige og -Finland. Ledningen blir en forlengelse av en planlagt 420 kv-ledning Ofoten Balsfjord Skaidi Hammerfest. Ledningen vil sikre strømforsyningen i regionen, legge til rette for ny kraftproduksjon, spesielt vindkraft, og den er nødvendig for en elektrifisering av petroleumsindustrien utenfor Finnmarkskysten. Det er foreløpig noe uklart om ledningen er nødvendig dersom det ikke blir en storstilt vindkraftutbygging i Finnmark, og olje- og gassutvinning i Barentshavet. Ledningen vil tidligst kunne settes i drift i 2019, men er i følge vedtatt plan for utvikling av kraftnettet tenkt satt i drift i perioden 2020-2025. Saksbehandlingen Statnett har sendt melding til NVE om bygging av kraftledningen. Hensikten med meldingen er å varsle tiltaket så tidlig som mulig, og få innspill til utredninger som må gjennomføres. Samtidig er det mulig å uttrykke politiske meninger om tiltaket. Meldingen inneholder et forslag til utredningsprogram utarbeidet av Statnett. I høringen av meldingen er formålet å få inn synspunkter på utredningsprogrammet og til planene for øvrig. Etter at høringen er avsluttet, fastsetter NVE som ansvarlig myndighet et utredningsprogram som Statnett må følge. Utredningene er en del av en konsekvensutredning som Statnett må gjennomføre for å belyse virkningene av tiltaket. Konsekvensutredningene skal følge søknaden om konsesjon, når den sendes på høring. I utredningsprogrammet er det foreslått flere generelle temaer som landskap, reindrift, kulturminner, friluftsliv, reiseliv, naturvern, biologisk mangfold, elektromagnetiske felt, støy, jord- og skogbruk. Følgende forhold i utredningsprogrammet har særlig relevans til Tana kommune: Å utrede sanering av eksisterende ledningstrasé på strekningen Tana bru Adamselv. Dette forutsetter en ny, tosidig kraftforsyning av Tana bru fra Varangerbotn. Å utrede kabling av eksisterende 132 kv ledning ved kryssingen av Tanaelva, og hvordan dette kan påvirke hensynet til den nærliggende bebyggelsen. Det skal legges spesiell fokus på å avklare om den kritisk truete dverggåsa kan bli berørt, og i så fall hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes. Det vises for øvrig til det fullstendige utredningsprogrammet og meldingen som er vedlagt. Dersom det framkommer ny informasjon om ledningen på møtet mellom Tana kommune og NVE/ Statnett torsdag 02.09, vil dette bli presentert for FSK i møtet. Vurdering Rådmannen mener det foreslåtte utredningsprogrammet tar opp i seg mange av de viktigste forholdene som blir berørt av den nye kraftledningen, bl.a. i forhold til landskapsbildet, næringer og bebyggelse. I innstillingen er det derfor kun foreslått presiseringer innenfor temaene reindrift, biologisk mangfold og foreslåtte utbyggingsområder i utkast til kommunedelplan for sentrumsområdet. Utover dette har rådmannen ingen merknader til utredningsprogrammet og anbefaler innstillingen. Side 7
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 10. Forslag til utredningsprogram I en konsesjonssøknad skal det redegjøres for tiltakets virkning på miljø, naturresurser og samfunn. Redegjørelsen vil bygge på foreliggende opplysninger samt befaringer langs traséene. Hensikten med dette er å forsøke å oppnå optimale løsninger, samt å sikre at virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket. Dessuten skal redegjørelsen gjøre det mulig å ta stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. I søknaden vil konsekvensene av kraftledningen, og forslag til avbøtende tiltak bli beskrevet med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredninger [17] [20], plan- og bygningslovens kap. 14 [2], 18]. Konsekvensutredningene vil for flere av temaene bli gjennomført som egne fagutredninger. Hovedtrekkene samles i et felles dokument (KU-rapport) hvor fagrapportene blir referert. Fagrapportene vil være tilgjengelige for alle. Foruten de generelle kravene om beskrivelse av tiltaket som er omtalt i nevnte forskrift og foreslås at tiltakets virkninger for følgende tema skal beskrives nærmere: RESTRUKTURERING OG SANERING AV DAGENS KRAFTNETT Utrede mulighetene for restrukturering og sanering av eksisterende ledning snett i området. Det skal redegjøres for systemmessig, økonomiske og miljømessig konsekvenser og hvilke forutsetninger som må innfris for at sanering skal kunne gjennomføres (jf kapittel 9) Utrede mulighetene for å sanere dagens Varangerbotn stasjon og legge dennes funksjon inn i nye Varanger transformatorstasjon (jf kapittel 4.3.4). KABLING AV EKSISTERENDE NETT Utrede kabling av eksisterende 66 og 132 kv-ledninger ved kryssingen av landskapsvernområde i Stabbursdalen (jf kapitlene 4.6 og 5.1). Utrede kabling av eksisterende 132 kv-ledning Adamselv Varangerbotn ved kryssingen av Tanaelva og hvordan dette kan påvirke hensyn til nærliggende bebyggelse (jf kapittel 6.7). Beskrive miljømessig, økonomiske og systemmessige konsekvenser av slik kabling. LANDSKAP Landskapet i det berørte området beskrives. De estetiske og visuelle effektene av tiltaket beskrives og vurderes. Tiltaket visualiseres fra representative steder. Dette gjøres dels med fotomontasjer og dels ved bruk av virtuelle datamodeller. Eventuelle avbøtende tiltak skisseres og vurderes. REINDRIFT Reindriftens bruk av områder langs traséene skal beskrives. Direkte beitetap som følge av kraftledningen skal vurderes. Det skal gjøres en vurdering av beitetap hvor det tas hensyn til samlet virkning av inngrep, eksempelvis der det foreslås parallellføring med eksisterende ledning, ved veianlegg, hyttefelt og lignende. Det skal gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og rein, herunder av om valg av mastetyper kan ha innvirkning på reindriften. 48 Side 8
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Det skal vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området. Avbøtende tiltak og plantilpasninger i anleggs- og driftsfase skal vurderes. SAMISKE OG NORSKE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kjente automatisk fredede og nyere tids kulturminner innenfor og like i nærheten av traséene beskrives. Potensialet for funn av ukjente kulturminner under markoverflaten vurderes. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmilj øer beskrives og vurderes både for anleggs- og driftsfasen. Det redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger. FRILUFTSLIV, REISELIV OG TURISME Viktige områder for reiseliv og turisme som direkte eller indirekte berøres av ledningen beskrives. Det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dagens bruk og områdets potensial for reiseliv og turisme. Avbøtende tiltak vurderes og beskrives. Viktige friluftsområder som direkte eller indirekte berøres av ledningen beskrives. Det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dagens bruk (jakt, fiske, bærplukking, turgåing mv.) og områdets potensial for friluftsliv. Avbøtende tiltak vurderes og beskrives. NATURVERN, NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD Ledningens berøring av inngrepsfrie naturområder beskrives. Omtale av berørte verneinteresser og konsekvensene av ledningen for disse. Kjente forekomster av ansvarsarter, truede og sårbare arter av planter og dyr i eller like i nærheten av traséene, som kan bli berørt av tiltaket beskrives. Kollisjonsfaren mellom fugl og kraftledningen vurderes. Det skal legges spesiell fokus på å avklare om Dverggåsa kan bli berørt, og i så fall hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes. Verdifulle naturtyper som er viktige for bevaring av biologisk mangfold beskrives. Det gis en vurdering av hvordan tiltaket evt. vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet. Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og flora og fauna vurderes og beskrives. ELEKTROMAGNETISKE FELT, HELSE OG BEBYGGELSE Bebyggelse langs ledningstraséen kartlegges i et område på 100 meter til hver side fra senterlinjen. Traséjusteringer eller andre avbøtende tiltak vurderes ved eventuell nærføring. Magnetfeltene i ulik avstand fra ledningen beregnes og illustreres med skisser/kurver. Det gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og mulig helsefare. JORD- OG SKOGBRUK Det skal beskrives i hvilken grad dyrket mark berøres av tiltaket. Eventuelle driftsulemper for jordbruk og husdyrbruk som følge av at kraftledningen etableres skal beskrives. Tiltakets virkning på skogproduksjon og skogsdrift skal vurderes. 49 Side 9
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Tiltakets virkning på annen kommersiell utnyttelse av utmark skal vurderes, herunder utnyttelse av bær-, vilt-, og fiskeressurser m.m. for foredling og salg. Dessuten eventuell utleie av jakt- og fiske som del av inntektspotensialet i landbruket. Avbøtende tiltak og eventuelle alternative driftsformer skal vurderes. STØY Støy fra ledninger og fra transformatorstasjoner skal beregnes og illustreres. FLYTRAFIKK Ledningens innvirkning på flytrafikk, og eventuelle avbøtende tiltak, skal vurderes. FREMGANGSMÅTE: Utredningene gjøres ved bruk av eksisterende informasjon, befaringer i plan området samt kontakt med relevante lokale og regionale myndigheter, reindriftsforvaltningen, organisasjoner og interessegrupper. 50 Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Melding Arctic Circle 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Melding med forslag til utredningsprogram Juni 2010 Side 14
TANA BRU VARANGERBOTN ADAMSELV SKAIDI LAKSELV Side 15
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Forord En ny ledning mellom Skaidi og Varangerbotn vil bli helt sentral for å sikre Finnmark en sterk og sikker tosidig kraftforsyning. Ledningen er planlagt som en del av en fremtidig Artic Circle i nordområdene som både skal sikre strømforsyningen for dagens forbruk og tilrettelegge for fremtidig økning i forbruk og kraftproduksjon i regionen. Ledningen blir en naturlig forlengelse av planlagt 420 kv-ledning Ofoten Balsfjord Skaidi Hammerfest. Statnett SF legger med dette frem melding i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 14, jf energilovens 2-1, vedrørende planer for en ny 420 kv kraftledning mellom Skaidi i Kvalsund kommune til Varangerbotn i Nesseby kommune. Ledningen vil berøre Kvalsund, Porsanger, Lebesby, Tana og Nesseby kommuner i Finnmark fylke. I tillegg til ny 420 kv kraftledning omfatter planene også nye transformatorstasjoner i Lakselv, Lebesby (nær Adamselv kraftverk) og i Varangerbotn. Ny transformatorstasjon i Skaidi er tidligere omsøkt som en del av prosjektet 420 kv-ledning Balsfjord Hammerfest. Meldingen oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler den i henhold til gjeldende lovverk og sender den på høring. Høringsuttalelser til meldingen sendes: Norges vassdrags- og energidirektorat P.b. 5091 Maj. 0301 Oslo Eller på e-post: nve@nve.no Har du spørsmål eller synspunkter til planene så kontakt gjerne: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. e-post Prosjektleder Christian Færø 73953427 christian.faro@statnett.no 93222903 Informasjonskonsulent Stig Gøran Hagen 78444686 stig.hagen@statnett.no 97035036 Planlegger Johan Olav Bjerke 22527308 92456668 johan.bjerke@statnett.no Postadresse: Postboks 5192, Majorstua, 0302 Oslo. Informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no Oslo, juni 2010 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Nettutvikling 1 Side 16
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn SAMMENDRAG Statnett har startet planleggingen av en ny 420 kv kraftledning mellom Skaidi og Varangerbotn i Finnmark. Hovedformålet med ledningen er å sikre Finnmark en sterk tosidig forsyning og dermed en god forsyningssikkerhet tilpasset planer om økt forbruk i regionen. Ledningen vil bli ca 215 km lang og er kostnadsberegnet til ca 2300 MNOK. Det er planlagt nye transformatorstasjoner i Lakselv, Lebesby (nær Adamselv kraftverk) og i Varangerbotn. Ledningen er i all hovedsak planlagt parallelt med eksisterende 132 kv ledning på samme strekning, men avviker denne ved Stabbursnes, ved Lakselv og nær Adamselv kraftverk. Meldingen inneholder et forslag til utredningsprogram. Her anbefaler Statnett hva som bør utredes nærmere i konsekvensutredninger før konsesjonssøknad sendes. Det viktigste formålet med høring av meldingen er å få inn synspunkter på dette utredningsprogrammet og til planene for øvrig. Planlagt ledning går gjennom viktige områder for reindriften. I området ved Stabbursdalen/Stabbursneset berører et par av de fremlagte traséene eksisterende landskapsvernområde. Nærmeste bolighus ligger ca 50 m fra planlagt ledning (ved Tanaelva). Også ved Stabbursneset ligger et par av de utredete traséene i nærheten av bebyggelse. I utredningsprogrammet er det bl.a. foreslått å utrede mulighetene for å sanere eksisterende ledningsnett når ny ledning er på plass. Planene legger til rette for en betydelig sanering av dagens anlegg. Forutsetningen for å bygge Lakselv stasjon er at riving av eksisterende ledninger er systemmessig akseptabelt og samfunnsøkonomisk forsvarlig. Det anbefales også å utrede kabling av eksisterende kraftledninger ved kryssingen av Stabbursdalen og ved kryssing av Tanaelva som avbøtende tiltak og for å få større avstand til bebyggelse. Ledningen kan komme i berøring med viktige områder for den internasjonalt truete dverggåsa som kan være utsatt for kollisjon med kraftledninger. Dette er forhold som må kartlegges nærmere. Ledningen vil tidligst kunne settes i drift i 2019, men er i følge vedtatt Nettutviklingsplan planlagt idriftsatt i perioden 2020-2025. 2 Side 17
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Formål og innhold... 6 1.3. Nøkkeltall... 7 1.4. Presentasjon av tiltakshaver... 7 1.5. Ønsker du mer informasjon?... 7 2. Begrunnelsen for tiltaket... 8 2.1. Samfunnsøkonomiske vurderinger... 8 2.2. Status og utfordringer for kraftsystemet i Nord-Norge... 8 2.2.1. Dagens kraftsituasjon... 8 2.2.2. Planlagt økning av forbruk og produksjon i Finnmark... 9 2.2.3. Utfordringer og behov for nettforsterkninger... 10 3. Saksbehandling og lovgrunnlag... 12 3.1. Lovverkets krav til melding... 12 3.2. Forarbeider og informasjon... 12 3.3. Behandling av meldingen... 12 3.4. Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling... 13 3.5. Fremdriftsplan... 14 4. Beskrivelse av tiltaket... 15 4.1. Kart... 15 4.2. Mastetyper og liner... 15 4.3. Transformatorstasjoner... 17 4.3.1. Skaidi transformatorstasjon... 18 4.3.2. Lakselv transformatorstasjon... 18 4.3.3. Lebesby transformatorstasjon... 20 4.3.4. Varanger transformatorstasjon... 22 4.4. Anleggsarbeider og transport... 24 4.5. Kostnader... 25 4.6. Trasébeskrivelse... 25 4.6.1. Strekningen Skaidi Lakselv... 25 4.6.2. Strekningen Lakselv Adamselv... 27 4.6.3. Strekningen Adamselv - Varangerbotn... 29 5. Andre vurderte løsninger... 30 5.1. Kryssing av Porsangerfjorden med sjøkabler... 30 6. Miljøvirkninger av anleggene... 33 6.1. Landskap og opplevelsesverdi... 33 6.2. Reindrift... 33 6.3. Kulturminner og kulturmiljø... 36 6.4. Friluftsliv, reiseliv og turisme... 36 6.5. Naturvern, naturmiljø og biologisk mangfold... 36 6.6. Jord- og skogbruk... 38 6.7. Bebyggelse. Elektromagnetiske felt og helse... 38 6.8. Støy... 40 6.9. Flytrafikk, luftfartshinder og forsvaret.... 40 7. Forholdet til andre offentlige og private arealbruksplaner... 41 7.1. Verneplaner... 41 7.2. Kommunale planer... 41 7.3. Regionale planer... 42 7.4. Private planer... 42 8. Avbøtende tiltak... 43 8.1. Kamuflasje... 43 8.2. Vegetasjonsbehandling... 43 8.3. Sanering av underliggende nett... 44 8.4. Kabling... 44 9. Muligheter for sanering av eksisterende ledningsnett... 46 10. Forslag til utredningsprogram... 48 11. Referanser... 51 VEDLEGG: Kart er trykket som separat vedlegg. 3 Side 18
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 4 Side 19
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Hovedbegrunnelsen for ledningen er å bedre forsyningssikkerheten i Finnmark. Med planlagt forbruk i tilknytning til petroleumsindustrien (Snøhvit trinn 2 og Goliat), vil det ikke være mulig å opprettholde en tilfredsstillende forsyningssikkerhet i Finnmark uten betydelig tiltak i kraftnettet. Dette gjelder også for en stor del etter at ny 420 kv-ledning Ofoten Balsfjord Hammerfest er på plass. Dette skyldes at eksisterende 132 kv-nett ikke gir tilstrekkelig reserve ved feil på ny ledning mellom Balsfjord og Hammerfest.. Den nylig inngåtte avtalen mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet vil også kunne gi nye utviklingsmuligheter både i forhold til fiskerier og olje- og gassleting. En nærmere beskrivelse av situasjonen er gitt i kapittel 2. Tana bru Varangerbotn Figur 1: Kartet gir en skisse av kraftnettet i nordområdene. Kartet viser eksisterende nett i Troms og Finnmark. Fra Varangerbotn til Adamselv går det to parallelle 132 kv-ledninger hvorav den ene går innom Tana bru. Mellom Adamselv og Lakselv er det kun én 132 kv-ledning. Sør for Alta er det to parallelle 132 kv-ledninger. Det pågår studier av kraftsystemet i nordområdene som ser på hvordan denne situasjonen kan bedres. Tanken er å få på plass en 420 kv ring på Nordkalotten. Ledningen Skaidi Varangerbotn (Varanger) vil da inngå i en slik ring som vil sikre Nord-Norge en sterk tosidig forsyning som under normal drift skal kunne tåle utfall av en ledning uten at strømforsyningen bryter sammen. Det pågår samarbeid med de statlige nettselskapene i Finland (Fingrid) og Sverige (Svenska Kraftnät) for å se på slike løsninger. Det vil også bli vurdert om en slik ring kan bygges ut trinnvis. Herunder analyseres det om en 420 kvledning fra Skaidi til Varangerbotn vil kunne bidra til å øke overføringskapasiteten på dagens 220 kv ledning mellom Varangerbotn og Finland. 5 Side 20
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Foruten å bedre forsyningssikkerheten i Finnmark, vil Skaidi Varangerbotn også legge til rette for både økt kraftforbruk og økt kraftproduksjon i Øst-Finnmark. For å kunne utnytte ny ledning til innmating og uttak av kraft, må det bygges transformatorstasjoner. Foruten stasjonene i begge ender, meldes det to nye stasjoner underveis. Lebesby transformatorstasjon er plassert i nærheten av Adamselv kraftverk. Formålet med denne er å ta imot produksjon fra dagens kraftverk i Adamselv og fra eksisterende og planlagte nye vindkraftanlegg på Nordkyn. Lakselv transformatorstasjon er tenkt som en utvidelse av dagens stasjon i Lakselv. Hensikten med denne stasjonen er å legge til rette for sanering av eksisterende kraftledningsnett i regionen. Mulighetene for sanering av dagens nett er nærmere omtalt i kapittel 9. Planene er omtalt i Statnetts Kraftsystemutredning for Sentralnettet 2009 2025, kap. 5.8. 1.2. Formål og innhold Formålet med meldingen er å gjøre kjent at Statnett har startet planlegging av en ny 420 kvledning Skaidi Varangerbotn med tilhørende transformatorstasjoner i Lakselv, Lebesby og Varangerbotn. For å kunne påvirke prosessen og endelig utforming av planene, er det viktig å komme med innspill til meldingen. Det gjelder både til valg av løsninger, plassering av anleggene og ikke minst hva som bør utredes nærmere før det søkes konsesjon (jf forslag til utredningsprogram i kapittel 10). Meldingen skal bidra til å gi berørte parter informasjon om prosjektet og samtidig få inn synspunkter på planene og det foreslåtte utredningsprogrammet. Meldingen oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som sender den på høring og arrangerer åpne folkemøter og møter med berørte lokale og regionale myndigheter. Uttalelsene skal bidra til NVEs fastsetting av et utredningsprogram og ellers gi et best mulig grunnlag for det videre arbeid frem mot en konsesjonssøknad. Meldingen inneholder en beskrivelse av: Bakgrunnen for utbyggingsplanene, tillatelsesprosess og lovgrunnlag Utbyggingsplanene Interesser som vil bli berørt Forslag til utredningsprogram Meldingen bygger på analyser av kraftsystemet, kjente planer om ny produksjon og nytt forbruk, på tilgjengelig dokumentasjon, informasjon gitt i møter med berørte lokale og regionale myndigheter, energiverk og reindriftsnæringen, samt befaringer vinteren 2009/2010. 6 Side 21
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 1.3. Nøkkeltall Tema: Antall: Merknad: Ledningens lengde Ca 215 km Antall master Ca 650 I snitt 3 stk pr km Investeringskostnad Berørte kommuner 5 Nye transformatorstasjoner 3 Antall km ledning som kan saneres Ca 2300 MNOK Uavklart Kvalsund, Porsanger, Lebesby, Tana og Nesseby Lakselv, Lebesby og Varanger Analyser pågår. Avhengig av kapasitet mot Finland Tidligste tidspunkt for idriftsettelse 2019 I Statnetts planer: 2020-25 1.4. Presentasjon av tiltakshaver Strøm kan ikke lagres, og må brukes i det øyeblikket den produseres. Derfor må det til enhver tid være balanse mellom forbruk og tilgang til elektrisitet. I Norge er det Statnett, som systemansvarlig nettselskap, som har ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk i kraftsystemet. Statnett eier og driver dessuten store deler av det sentrale norske kraftnettet og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Statnetts hovedoppgave som systemansvarlig nettselskap er å legge til rette for et velfungerende kraftmarked ved at: Statnett skal sikre kraftforsyningen gjennom å drive og utvikle sentralnettet med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet. Statnetts tjenester skal skape verdier for våre kunder og samfunnet. Statnett skal legge til rette for realisering av Norges klimamål. Statnett eies av staten og er organisert etter lov om statsforetak. Olje- og energidepartementet representerer staten som eier. 1.5. Ønsker du mer informasjon? Dersom du ønsker ytterlige informasjon om planene, eller har nyttig informasjon å gi, ser vi gjerne at du tar kontakt med en av våre medarbeidere som er angitt på første siden i meldingen. Ønsker du mer detaljerte kart, flere eksemplarer av meldingen eller brosjyre, kan dette fås ved henvendelse til Statnett. Dette og annen informasjon om prosjektet finnes også på Statnetts hjemmeside www.statnett.no under prosjekt Skaidi Varangerbotn. 7 Side 22
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 2. Begrunnelsen for tiltaket 2.1. Samfunnsøkonomiske vurderinger Kraftledningsnettet planlegges, bygges og drives slik at det skal ha tilstrekkelig overføringskapasitet til å dekke forbruket og utnytte produksjonssystemet på en god måte. Kraftnettet skal også ha en god driftssikkerhet og tilfredsstille bestemte kvalitetskrav til spenning, frekvens m.m., jf Forskrift om Leveringskvalitet (FoL). Utbygging og drift av kraftnettet skal dessuten legge forholdene til rette for et velfungerende kraftmarked. For å tilfredsstille disse kravene til overføringskapasitet og forsyningssikkerhet, dimensjoneres og drives sentralnettet normalt slik at det skal kunne tåle utfall av en ledning eller en stasjonskomponent uten at dette medfører avbrudd hos forbrukerne, ved at strøm skal kunne gå via en alternativ forbindelse (N-1). Det skal dokumenteres et reelt behov for en ny sentralnettsledning, og samfunnsøkonomiske vurderinger legges også til grunn. Investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader veies opp mot nyttevirkninger i form av: Reduserte avbruddskostnader. Dvs. reduserte økonomiske ulemper for enkeltpersoner og bedrifter, da de får færre strømavbrudd i og med at strømmen kan gå via den nye forbindelsen. Reduserte tapskostnader. Dvs. reduserte varmetap fra ledningene til luft når økt overføringsbehov kan fordeles på flere ledninger. Reduserte flaskehalskostnader. Dvs. at det blir bedre kapasitet til å overføre den strømmen samfunnet har behov for fra et område med overskudd av kraftproduksjon til et område med underskudd. I formålsparagrafen til energiloven [15] heter det: Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Hensynet til allmenne og private interesser ivaretas både gjennom konsesjonsprosessen generelt og konsekvensutredningene spesielt. At det stilles krav til samfunnsmessig rasjonalitet, innebærer at de totale nyttevirkningene ved tiltaket skal overstige de totale ulempene, selv om ikke alle konsekvenser er økonomisk målbare. Ikke-kvantifiserbare forhold som vektlegges er i hovedsak miljøkonsekvenser som fremkommer gjennom konsekvensutredningene og hensynet til å sikre et velfungerende kraftmarked. 2.2. Status og utfordringer for kraftsystemet i Nord-Norge 2.2.1. DAGENS KRAFTSITUASJON Kraftledningsnettet nord for Balsfjord har 132kV som høyeste systemspenning og har begrenset overføringskapasitet. Nettet er i hovedsak bygget i perioden 1960 80. Enkelte ledninger er av nyere dato. Mellom Balsfjord i vest og Varangerbotn i øst er det to gjennomgående 132 kv-ledninger med unntak av mellom Lakselv Adamselv der det kun er en svak 132 kv-ledning. Se Figur 1. Mellom Varangerbotn i Øst-Finnmark og Finland er det en 220 kv forbindelse. Denne forbindelsen er meget viktig for forsyningssikkerheten i nord. Men på grunn av faren for ustabilitet og økende pendlinger i nettet ved feil, får man i dag ikke utnyttet kapasiteten på 8 Side 23
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn denne ledningen fullt ut. I hovedsak skyldes dette den store impedansen på Lakselv- Adamselv og en svak forbindelse mellom Kirkenes og Varangerbotn. Sistnevnte strekning vil bli utbedret når ny 132 kv ledning mellom Varangerbotn og Skogfoss står ferdig i 2013. Finnmark (øst for Goulas) har et kraftoverskudd på 0,6 TWh. I dette området er det mye uregulerbar vannkraftproduksjon som gir sesongmessige variasjoner med et større kraftoverskudd på sommeren. Dette kan illustreres med effektoverføringen over de to kraftledningene mellom Alta og Kvænangen (Finnmarksnittet) i henholdsvis 2008 og 2014. I 2014 er det lagt på 145 MW nytt kraftforbruk i industrien. Dette er vist i Figur 2. Figur 2: Figuren viser effektoverføringene (MW) over året mellom Alta og Kvænangen (to kraftledninger). Blå kurve er for 2008 mens rød kurve er beregnet situasjon i 2014. Minus er import til Finnmark. Pluss er eksport. Når importen er mer enn ca 150 MW drives nettet med redusert forsyningssikkerhet. Dvs at feil på en ledning da kan gi svikt i kraftforsyningen fordi gjenværende ledning ikke vil dekke overføringsbehovet. Overføringsbehovet inn og ut av Nord-Norge påvirkes av forbruks- og produksjonsforhold i Nordland, Troms og Finnmark og av eventuell handel med Sverige, Finland og Russland. Selv innenfor periodene er det store variasjoner på inntil 150-200 MW som vist i Figur 2. Med effektunderskudd (forbruket er høyere enn produksjonen) vinterstid i området nord for Ofoten, er det behov for betydelig ny overføringskapasitet inn til dette området. Dersom det kommer til mye ny kraftproduksjon, vil effektoverskudd i samme område sommerstid gi behov for økt overføringskapasitet ut av området. 2.2.2. PLANLAGT ØKNING AV FORBRUK OG PRODUKSJON I FINNMARK Høsten 2007 ble Statoils LNG-anlegg på Melkøya idriftsatt. Anlegget krever ca.180-200 MW elektrisk kraft, som blir delvis fremskaffet ved hjelp av 5 gassturbiner, hver på inntil 46 MW for intern kraftproduksjon. Anlegget er tilkoblet 132kV-nettet til Hammerfest Energi, slik at ledningsnettet kan fungere som reservekraftkilde ved utfall av en gassturbin (maks 100 MW). Statoil har regelmessige revisjoner på gassturbinene hver uke med varighet 1-3 dager, noe som medfører import av 40-50 MW kraft i disse periodene. 9 Side 24
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Statoil planlegger videre å utvide LNG-anlegget i 2018, (Trinn 2 / Tog II ). Trinn 2 vil kreve ca. 175-300 MW elektrisk kraft. I tilegg skal anlegget optimaliseres, og det vil fra 2016 være et ekstra behov for trykkstøtte. Totalt vil det utgjøre ca.80 MW. Statoil har ikke endelig besluttet om Trinn 2 skal bygges ut. ENI Norge har sammen med Hammerfest energi, forhåndsmeldt en ny transformatorstasjon ved Hyggevatn i Hammerfest. Forventet uttak fra nettet til Goliatfeltet er normalt 25-40 MW Maksimalt 60MW. Første trinn av utbyggingen skal etter planen stå ferdig i 2013. Fra 2017 skal en mulig fullelektrifisering av Goliat vurderes, noe som medfører et uttak på ca 80-100 MW. Gruvedriften i Sør-Varanger er startet opp igjen høsten 2009 etter omfattende investeringer. Forventet uttak ved full drift av første trinn i 2012 er ca 40MW. Trinn 2 vil kreve et uttak på ca 70 MW. Pr april 2010 er det idriftsatt ca 80 MW vindkraft i Finnmark. Det er søkt om konsesjon og meldt vindkraftprosjekter på totalt ca 3800 MW i dette området. Foruten alle vindkraftprosjektene og småkraftanleggene foreligger det også planer om et gasskraftverk i Finnmark. Hammerfest Energi har fått avslag fra NVE på sin konsesjonssøknad om et gasskraftverk på 100MW med CO 2 -rensing i Hammerfest kommune. Avslaget er nå anket inn for OED. Den nylig inngåtte avtalen mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet vil også kunne gi nye utviklingsmuligheter både i forhold til fiskerier og olje- og gassleting. 2.2.3. UTFORDRINGER OG BEHOV FOR NETTFORSTERKNINGER Hovedutfordringer for kraftsystemet i Nord-Norge: Kraftforsyning til ny petroleumsindustri i Finnmark Ny småkraft- og vannkraftproduksjon, spesielt i Nordland Ny vindkraftproduksjon i hele området Statnetts fokus i Nord-Norge er nå i første rekke forsyningen av planlagt nytt kraftforbruk i Finnmark. Som følge av dette har Statnett søkt konsesjon for en ny 420 kv ledning fra Balsfjord til Hammerfest. Statnett har også søkt konsesjon for en tilsvarende ledning på strekningen fra Ofoten til Balsfjord. Uten disse nye forbindelsene vil det ikke være fysisk mulig å levere kraft til alle de planlagte aktivitetene i Hammerfestregionen. De nye ledningene vil samtidig legge til rette for økt utbygging av vindkraft i Troms og Vest- Finnmark. Selv med ny 420 kv forbindelse Ofoten Balsfjord Hammerfest på plass, vil ikke forsyningssikkerheten være fullt ut tilfredsstillende. Dette skyldes at eksisterende ledningsnett ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet til å fungere som reserve dersom det oppstår feil på planlagt ny 420 kv-forbindelse. For å ivareta forsyningssikkerhet for alminnelig forbruk i regionen, må det derfor installeres automatisk belastningsfrakopling (BFK) hos store kraftforbrukere. Dvs at strømforbruket på Snøhvit og/eller Goliat automatisk blir redusert kraftig dersom feil oppstår på 420 kv-ledningen fra Balsfjord til Hammerfest. Ved ytterlige økning av forbruket i Finnmark vil denne situasjonen kunne forverre seg, og det vil kunne bli behov for BFK hos flere kunder. Dette er lite ønskelig som en permanent situasjon. 10 Side 25
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn For å få en fullt ut tilfredsstillende forsyningssikkerhet og leveringskvalitet i Finnmark, vil det være nødvendig å få på plass en sterk tosidig forsyning på 420 kv, slik at ethvert punkt i nettet kan få momentan tilgang til importert kraft ved feil på forbindelsen fra den ene siden. Det er ønskelig at en slik ledning nummer to, ikke legges parallelt med ledningen Balsfjord Hammerfest, slik at man reduserer faren for samtidig feil på begge ledningene. Statnett har derfor satt i gang systemstudier for å se på hvordan man kan få på plass en slik gjennomgående tosidig forsyning i nordområdene. Dette arbeidet utføres i nært samarbeid med det statlige finske nettselskapet Fingrid og har fått prosjektnavnet Artic Circle. I dette planarbeidet har vi også lagt til grunn at man bør sikre forsyningen i Øst-Finnmark, dekke opp de planene som finnes og også legge til rette for ytterlige økning av forbruket i denne regionen. Meldte 420 kv-ledning Skaidi Varangerbotn vil inngå i en slik Arctic Circle og være første steg i å sikre en sterk tosidig forsyning mot Hammerfestregionen spesielt og hele Nord Norge generelt. Vi ser videre for oss at ledningen forlenges fra Varangerbotn til eksisterende 420 kv-nett i Pirttikoski i Finland. Fra Varangerbotn til Pirrtikoski går det i dag en 220 kv forbindelse. I dagens situasjon kan ikke kapasiteten på denne ledningen utnyttes fullt ut på grunn av dynamiske forhold i nettet. Som et ledd i pågående systemstudier vil det bli vurdert om denne forbindelsen vil kunne bli utnyttet bedre dersom vi får på plass ny 420 kv-ledning fra Skaidi til Varangerbotn. 11 Side 26
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 3. Saksbehandling og lovgrunnlag 3.1. Lovverkets krav til melding Følgende lover stiller krav til utarbeidelse av melding i forbindelse med planlegging av denne typen utbyggingstiltak: Energiloven 2 1 [1] Plan- og bygningsloven 2008, kap. 14 [2] Plan og bygningslovens kap. 14 med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger av 1.7.2009 [17], klargjør hva som er formålet med konsekvensutredninger, herunder melding som er det første leddet i konsekvensutredningssystemet. Formålet er å få klarlagt virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningssystemet skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket, og når det blir tatt stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Denne meldingen med forslag til utredningsprogram, er utformet slik at den skal tilfredsstille kravene i de nevnte lover med forskrifter. Energilovens 2-1 stiller krav til saksbehandling i forbindelse med søknad om konsesjon for et nytt ledningsprosjekt. 3.2. Forarbeider og informasjon Fylkesmannen, Fylkeskommunen, berørte kommuner, Sametinget, reindriftsforvaltningen, berørte nettselskaper, Finnmarkseiendommen og Forsvarsbygg ble varslet om oppstart av planarbeidet ved brev av 5. oktober 2009. Alle berørte reinbeitedistrikt samt berørte sommersiidaer ble informert om planene og invitert til informasjonsmøter i brev av 22. februar 2010. Følgende møter er avholdt for å utveksle informasjon med berørte interesse: Berørte kommuner; Kvalsund, Porsanger, Lebesby, Tana og Nesseby (10.-13. 11.2009). Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark (13.11.2009). Sametinget (administrasjonen)(14.12.2009). Områdestyret for reindriften og reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark. (13.1.2010). Representanter for berørte reinbeitedistrikt 22, 16 med tre tilhørende berørte sommersiidaer, 14, 14A, og 6. Distrikt 7, 9, 13 og 21 (trekklei gjennom området) hadde ikke anledning til å møte. (2.- 4.3.2010) Berørte lokallag av Norske Reindriftssamers Landsforbund; Varanger, Polmak og Karasjok (13.1.2010 og 3.3.2010). Varanger kraft (inkl Varanger KraftNett AS). (13.11.2009). Nordkyn kraftlag, Hammerfest Energi (sammen med hhv Lebesby kommune og Kvalsund kommune). 3.3. Behandling av meldingen Berørte sentrale og lokale myndigheter og organisasjoner vil motta meldingen til høring fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Meldingen vil også bli sendt til alle berørte 12 Side 27
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn reinbeitedistrikter, og lagt ut til offentlig ettersyn i de berørte kommunene. NVE vil arrangere åpne, lokale møter i høringsfasen. Høringsuttalelsene sendes skriftlig til NVE. Etter høringen av meldingen vil NVE fastsette et utredningsprogram, som stiller krav til hvilke utredninger som må gjennomføres før Statnett kan sende inn konsesjonssøknad for prosjektet. Utredningsprogrammet blir også forelagt Miljøverndepartementet før endelig fastsetting. Kopi av fastsatt utredningsprogram vil bli sendt høringspartene. Meldingen omfatter kommuner som inngår i Statens konsultasjonsavtale med Sametinget. 3.4. Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling Bygging av kraftledningen vil kreve tillatelser og godkjenning etter en rekke lover og forskrifter, blant andre: Energiloven konsesjon til å bygge og drive ledningen. [1] Plan- og bygningsloven konsekvensutredninger. [2] Oreigningsloven ekspropriasjonstillatelse dersom minnelig avtale ikke oppnås med berørte grunneiere og rettighetshavere. [3] Naturmangfoldsloven eventuelt dispensasjon fra vernebestemmelsene.[4] Kulturminneloven - krav om kulturminneundersøkelser. [5] Ny planlov som trådte i kraft 01.07.09 medfører at det ikke lenger kan stilles krav til reguleringsplan eller dispensasjon fra gjeldende kommunale planer når det gjelder kraftledninger som omfattes av krav til konsesjon og konsekvensutredning. Etter høring av meldingen og etter at NVE har fastsatt utredningsprogrammet, vil det bli utarbeidet konsesjonssøknad i henhold til bestemmelsene i energiloven (tillatelse til å bygge og å drive ledning og stasjoner). Det blir normalt søkt om ekspropriasjonstillatelse (rett til å ta i bruk eller kjøpe et areal selv om grunneier eller rettighetshaver ikke er enig) etter oreigningsloven samtidig med søknad om konsesjon. Det vil også bli utarbeidet konsekvensutredning i henhold til fastsatt utredningsprogram og bestemmelsene i energiloven og plan- og bygningsloven. Søknaden vil være mer utførlig enn meldingen, og inneholde mer detaljerte beskrivelser av virkninger belyst gjennom egne konsekvensvurderinger. Etter gjennomført høring av søknaden vil NVE, ta saken opp til sluttbehandling for å vurdere om den er tilstrekkelig opplyst til å kunne fatte vedtak. I større prosjekt er det ikke uvanlig at NVE ber om tilleggsutredninger før saken tas opp til sluttbehandling. Et konsesjons- og ekspropriasjonsvedtak fra NVE vil bli sendt til alle berørte parter med anledning til å klage på vedtaket. Eventuelle klager blir behandlet av Olje- og Energidepartementet (OED) som fatter endelig vedtak i saken. Etter endelig vedtak vil Statnett ta stilling til om og når ledningen skal bygges, basert på oppdaterte vurderinger på dette tidspunktet. Statnett vil erstatte skader og ulemper som følge av bygging og drift av ledningen, gjennom minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. I tillegg til søknad om konsesjon vil det bli søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse (rett til å ta i bruk et areal eller starte anleggsarbeidet før det er inngått avtale om erstatning), selv om Statnett tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunn- og rettighetshavere. Grunn- og rettighetshavere som blir direkte berørt av de omsøkte anleggene vil få søknaden til uttalelse. 13 Side 28
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 3.5. Fremdriftsplan Figur 3 viser en mulig fremdriftsplan for prosjektet. I Statnett sin nettutviklingsplan [21] ligger prosjektet inne med ferdigstillelse i perioden 2020-25. Men det vil kunne være mulig å realisere prosjektet tidligere forutsatt konsesjonsvedtak og at det er behov for tidligere idriftsettelse. Figur 3: Mulig fremdriftsplan for prosjektet. Planen som her er skissert er å anse som raskeste mulig fremdrift dersom saksbehandlingen går greit og dersom forutsetningene og behov for ledningen blir bekreftet i det videre utredningsarbeidet. I planen er det lagt opp til en runde med tilleggsutredninger og tilleggssøknad. 14 Side 29
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 4. Beskrivelse av tiltaket 4.1. Kart Meldingen har et kartvedlegg som viser meldte og andre vurderte ledningstraséer i målestokk 1:200 000. Kartet inneholder også mer detaljerte utsnitt for enkelte utvalgte områder. Dette gjelder Skaidi, Stabbursneset, Lakselv, Adamselv, Tana bru og Varangerbotn. 4.2. Mastetyper og liner Mastene vil bli bygget i stål. De to mastetypene som Statnett vurderer som mest aktuelle for dette prosjektet er vist i Figur 4. Terrengformasjonene og landskapsbildet, som i hovedsak er et rolig og avrundet storskala landskap, tilsier at både selvbærende og utvendig bardunerte master kan være aktuelle å benytte. Det kan også bli aktuelt å bruke en kombinasjon av disse to mastetypene tilpasset variasjon i terreng og landskap. Den utvendig bardunerte masta er lettere (mindre stål) og vil i mange tilfelle oppleves som noe smekrere enn den selvbærende. Den bardunerte mastetypen vil være mindre aktuell i områder med kupert/skrått terreng. Eksempler på slikt terreng finnes i nærheten av Lakselv og ved Adamselv. På grunn av lavere stålvekt vil kostnadene for den utvendig bardunerte masta kunne bli noe lavere enn for den selvbærende. Også andre mastetyper av stål kan bli aktuelt å benytte. Hvilke mastetyper som til slutt blir anbefalt av Statnett, vil bli avklart i den videre planleggingen og redegjort for i konsekvensutredningen og i konsesjonssøknaden. Figur 4: Figuren viser de to mest aktuelle mastetypene for dette prosjektet. Til venstre en selvbærende mast og til høyre en utvendig bardundert mast. Ledningen er tenkt bygget enten med selvbærende master eller en blanding av utvendig bardunerte og selvbærende master. Selvbærende mast til venstre inneholder betydelig mer stål en den noe smekrere utvendig bardunerte masten som er vist til høyre. Begge master vil ha et byggeforbudsbelte og ryddebelte i skog på ca. 40 meters bredde. Det kan også bli aktuelt å benytte andre mastetyper. 15 Side 30
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Ledningen er planlagt med seks strømførende liner, der to og to henger sammen i hver fase (se Figur 5). I toppen av mastene monteres det to jordingsliner, hvorav minst en av dem vil få innlagt fiberoptisk kommunikasjonskabel. Der ledningen går gjennom skog vil det normalt bli et ryddebelte som er ca 40 m bredt. Dette er også bredden på byggeforbudsbeltet der det ikke kan oppføres bygninger beregnet for varig opphold av mennesker. Der ny ledning legges parallelt med eksisterende 132 kv-ledning, vil det normalt kreves en avstand på ca 20 meter mellom ytterfasene på de to ledningene. Dette er illustrert i Figur 6. Lange spenn og spesielle terrengforhold kan betinge større parallellavstand enn dette. Figur 5: Figuren viser de to mest aktuelle mastetypene for dette prosjektet. Til venstre en selvbærende mast og til høyre en utvendig bardundert mast. Se målsatte skisser i Figur 4. Figur 6: Mastebilde ved parallellføring med eksisterende 132 kv trestolpeledning. Til venstre ved bruk av selvbærende mast, og til høyre med utvendig bardunert mast. Bredden på ryddegaten og byggeforbudsbeltet blir da ca 70m. 16 Side 31
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 4.3. Transformatorstasjoner Statnett melder tre nye transformatorstasjoner; Lakselv, Lebesby og Varanger. I Skaidi vil ledningen bli koplet til den nye transformatorstasjonen som allerede er konsesjonssøkt i tilknytning til prosjektet Balsfjord Hammerfest. Varanger transformatorstasjon er lagt ca 2 km fra dagens Varangerbotn stasjon og er helt nødvendig som viktig knutepunkt i Øst-Finnmark. Lebesby transformatorstasjon er lagt i nærheten av dagens Adamselv kraftverk og transformatorstasjon. Denne stasjonen er tilpasset innmating av kraftproduksjon fra eksisterende kraftverk i Adamselv og på Nordkyn, og mulig fremtidig vindkraft i dette området. Denne stasjonen er også avgjørende for eventuelt å kunne sanere eksisterende nett i regionen, og samtidig kunne opprettholde forsyningssikkerheten. Lakselv stasjon er, slik vi i dag ser det, ikke nødvendig verken av hensyn til kraftproduksjon eller kraftforbruk i dette området. Denne stasjonen kan imidlertid åpne for sanering av en god del av dagens kraftledningsnett. Men her er det en god del usikkerhet. Hva som kan saneres vil bl.a. avhenge av fremtidig nettkapasitet mot Finland. Dette vil bli analysert frem mot en konsesjonssøknad. Forutsetningen for å bygge Lakselv stasjon blir da nettopp at fremtidige studier viser at sanering av dagens nett er mulig. Frem til alle transformatorstasjoner må det være gode veiforbindelser med bestemte krav til bæreevne, stigning og svingradius. Dette for å kunne frakte inn svært tunge transformatorer. For stasjoner i Finnmark, vil transformatorene bli fraktet med båt fra fabrikk. Dersom det ikke finnes egnete kaianlegg for ilandkjøring, må det bygges nye, enkle ilandføringsramper. Transportmuligheter for transformatorer, samt behovet for utbedring og nybygging av veier vil bli avklart i tilknytning til konsesjonssøknaden. Figur 7: Bildet viser et eksempel på en 420/132 kv transformatorstasjon. 17 Side 32
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 4.3.1. SKAIDI TRANSFORMATORSTASJON I Skaidi er det i forbindelse med prosjektet Balsfjord Hammerfest søkt konsesjon for en ny transformatorstasjon [6]. Denne stasjonen er allerede planlagt for å kunne ta i mot ny ledning fra Varangerbotn. Figur 8: Skaidi transformatorstasjon. Ledningen vil bli ført inn i tidligere konsesjonssøkt stasjon. Det vil også bli innstallert en reaktor i stasjonen for å sikre stabile spenningsforhold. Feltene med turkis skravur er de som vil bli bygget ut ved dette prosjektet.litt til venstre for midten i kartet ligger eksisterende 132/66 kv transformatorstasjon. Veien oppe til venstre er E6. 4.3.2. LAKSELV TRANSFORMATORSTASJON I Lakselv er det i dag en 132/66 kv transformatorstasjon. Ny 420 kv stasjon er planlagt i nær tilknytning til denne. Forutsetningen for å etablere en ny stasjon i Lakselv, er at igangsatte studier viser at det er mulig å sanere deler av 132 kv nettet i området, og at dette viser seg å være den samfunnsmessig beste løsningen når man ser systemforhold, miljø og økonomi i sammenheng. Endelig utforming av stasjon vil også være avhengig av hva som kan saneres av dagens 132 kv-nett. Det er ikke foretatt detaljerte undersøkelser av stasjonsområdet, slik at det må tas forbehold om endelig plassering. Dette gjelder bl.a. undersøkelse av grunnforholdene. Karalaks leirsted (Norske Misjonshotell og Gjestehus) ligger ca 800 m øst for planlagt stasjon. 18 Side 33
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Figur 9: Lakselv transformatorstasjon. Ny stasjon er planlagt i nær tilknytning til dagens stasjon. Veien gjennom området går opp til Karalaks leirsted (Norske Misjonshotell og Gjestehus). Stasjonsutvidelsen er vist med turkis farve. Figur 10: Lakselv transformatorstasjon. Bilder er tatt mot vest på veien opp mot leirstedet Karalaks som ligger ca 800 m øst for stasjonen. Dagens transfomatostasjon sees til høyre i bildet. Planlagt ny stasjon er tenkt lokalisert midt i bildet i nær tilknytning til dagens stasjon. Med rød strek er vist alternative ledningsføringer mot Skaidi. Alternativ 1.2 er lag oppe på fjellet mens alternativ 1.0 ligger parallelt med dagens ledninger i lifoten. 19 Side 34
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 4.3.3. LEBESBY TRANSFORMATORSTASJON I Adamselv i Lebesby kommune ligger det i dag en 132/66 kv transformatorstasjon i nær tilknytning til Adamselv kraftverk. Det er ikke plass til utvidelse av dagens apparatanlegg i Adamselv transformatorstasjon, og det er heller ikke plass til en ny 420/132 kv transformatorstasjon i umiddelbar nærhet av dagens anlegg. Statnett har sett på to alternative lokalisering av ny 420 kv stasjon. Alternativ A ligger ca 1 km fra Adamselv transformatorstasjon. Alternativ B ligger i Adamsfjorddalen ca 7 km fra dagens stasjon. Uansett valg av alternativ, er det i planene forutsatt at det bør være to stk 132 kv-ledninger mellom de to stasjonene. Det betyr at det må bygges en ny ledning i tillegg til den som går der i dag (132 kv-ledningen Lakselv Adamselv). Figur 11: Kartet viser skisser til ledningstraséer ved stasjonalternativ A i Lebesby. Planlagt ny 420 kvledning er vist med rød strek. Mellom ny stasjon og dagens Adamselv stasjon er det planlagt en 132 kv-ledning i tillegg til den som går der i dag. Dagens 132 kv-ledninger er vist med sort strek. 20 Side 35
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Ny transformatorstasjon må planlegges for å kunne ta imot betydelige mengder ny vindkraft. Det er uavklart på hvilket spenningsnivå eventuell fremtidig vindkraft vil bli matet inn mot ny stasjon. Det kan bli både 132 og 420 kv. Vi har derfor i planene våre tatt høyde for at det må være to ledningsforbindelser mellom dagens Adamselv stasjon og nye Lebesby transformatorstasjon. Dagens 132 kv-ledning Lakselv Adamselv anbefales tilknyttet ny stasjon. Det tas også høyde for at dagens 132 kv-ledninger mot Tana bru og Varangerbotn kan legges inn til nye Lebesby stasjon i stedet for å gå til Adamselv. Dette er mest aktuelt dersom stasjonslokalitet B velges (Adamsfjorddalen). Valg av løsning vil bli avklart i tilknytning til konsesjonssøknaden. Eventuell sanering av eksisterende nett vil også påvirke dette. Skisser til et par alternative løsninger for ledningsinnføringer er vist på kart i Figur 11 og Figur 12. Figur 12: Kartene viser et par alternative løsninger for ledningsføringer ved valg av stasjonalternativ B i Lebesby. Planlagt ny 420 kv-ledning er vist med rød strek. Mellom ny stasjon og dagens Adamselv stasjon er det planlagt en 132 kv-ledning i tillegg til den som går der i dag. Dagens 132 kv-ledninger er vist med sort strek. Kartet til venstre viser en løsning der dagens ledninger beholdes som i dag. Til høyre et alternativ der dagens ledninger fra Adamselv mot Varangerbotn og Tana bru legges inn til ny stasjon i stedet for til Adamselv. Mulighetene for å rive en eller flere av dagens 132 kv-ledninger når ny ledning er på plass, vil bli utredet. 21 Side 36
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Transformatortransport og nytt ilandføringssted for transformator må planlegges frem mot konsesjonssøknad. Det er foreløpig lokalisert to alternative steder for etablering av ny ilandføringsrampe i strandsonen (ved Kunes og ved Sommarset i Adamsfjorden). Figur 13: Lebesby transformatorstasjon. Detaljert skisse av stasjonsalternativ A. Stasjonsutformingen blir omtrent lik også ved stasjonsalterantiv B. 4.3.4. VARANGER TRANSFORMATORSTASJON Dagens Varangerbotn transformatorstasjon ligger nær inntil tettstedet Varangerbotn som er kommunesenter i Nesseby kommune. Stasjonen er delt mellom Statnett og Varanger Kraftnett, og ligger strategisk til som et knutepunkt i Øst-Finnmark. Dagens 220 kv forbindelse mot Ivalo i Finland går ut herifra. Det må bygges en ny 420 kv transformatorstasjon i Varangerbotn. Dette vil kunne bli en svært stor stasjon med flere spenningsnivåer (420 kv, 220 kv (Finland) og 132 kv). Pga mange transformatorer og spenningsregulerende komponenter, vil stasjonene også kunne avgi en del støy. Statnett har vurdert to alternative lokaliseringer av ny stasjon. Alternativ A tett inntil dagens stasjon og alternativ B 2-3 km vest for dagens stasjon. Statnett vurderer alternativ B som klart best og anbefaler derfor at det ikke jobbes videre med alternativ A. Hovedårsaken til dette er at alternativ A vil gi langt flere ledninger inn mot tettstedet Varangerbotn, flere boliger blir direkte berørt og det legger flere begrensinger for utviklingen av kommunesenteret. Alternativ B gir også slik vi dag ser det, større fleksibilitet for fremtidig 22 Side 37
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn utvidelse og restrukturering av kraftnettet. Statnett vil i nært samarbeid med Varanger KraftNett AS se nærmere på nettstrukturen i området frem mot en konsesjonssøknad. Her vil det også bli sett på mulighetene for å sanere dagens transformatorstasjon og flytte dennes funksjoner over i ny stasjon. Figur 14: Varanger transformatorstasjon. Kartet viser anbefalt plassering av ny stasjon etter alternativ B, og gir en oversikt over eksisterende og mulig fremtidig ledningsnett i området. Figur 15: Kartet viser vurdert alternativ plassering av Varanger stasjon (Alt A). Dette alternativet er ikke meldt. Skissen viser mulig fremtidig ledningsnett ved en slik stasjon. 23 Side 38
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Figur 16: Varanger transformatorstasjon. Detaljert planskisse. 4.4. Anleggsarbeider og transport Materiell i form av mastestål, liner, isolatorer og fundamenter/betong, samt anleggsutstyr som gravemaskin, må fraktes til masteplassene. Før oppstart av anleggsarbeidet vil det bli utarbeidet en miljø- og transportplan for anlegget. Der det er lett terreng vil det ved fundamentering og mastemontering i stor utstrekning bli benyttet bakketransport på eksisterende veier og i terrenget. Dette vil i nødvendig utstrekning bli supplert med helikoptertransport. Forsterkning/utbedring av eksisterende traktor- og skogsbilveier kan være aktuelt. Private bilveier forutsettes benyttet i den grad de inngår som naturlige adkomster til de enkelte mastepunktene. Transport utenfor traktor- og skogsbilvei vil foregå med terrengkjøretøy i ledningstraséen eller i terrenget fra nærmeste vei. Det kan være aktuelt å gjøre mindre terrenginngrep for å tilrettelegge for terrenggående kjøretøy. I bratt og vanskelig terreng vil helikopter bli benyttet til de fleste arbeidsoperasjoner og transporter. 24 Side 39
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 4.5. Kostnader Investeringskostnadene som er angitt under er foreløpige grove anslag, og er eksklusive byggelånsrenter, kostnader til vern av telenettet og erstatninger til berørte parter. Usikkerheten er ca 30 %. Endelig valg av stasjonsløsninger vil bli avgjørende for kostnadene. Det er i disse kostnadene ikke tatt med utgifter til eventuell riving av eksisterende ledningsnett. Tabell 1: Kostnader i MNOK Investeringskostnader for Skaidi-Varangerbotn. Kostnadene er eksklusive mva, renter i byggetiden, vernetiltak i telenettet og erstatning til grunneiere og rettighetshavere. Kostnader til eventuell riving av eksisterende ledningsnett er heller ikke tatt med 420 kv-ledning Skaidi - Varangerbotn Kostnad Ledning (210-215 km) 1030 Skaidi transformatorstasjon 90 Lakselv transformatorstasjon 200 Lebesby transformatorstasjon (Adamselv) 300 Varanger transformatorstasjon (Varangerbotn) 680 SUM 2300 4.6. Trasébeskrivelse Meldte og vurderte traséalternativ er vist på vedlagte kart i målestokk 1: 200.000. Traséalternativ som er meldt er vist med rød heltrukket linje. Traséalternativ som er vurdert, men som ikke er meldt, er vist på kartet med rød stiplet strek. Vurderte, men ikke meldte sjøkabler er vist med stiplet blå strek. Den planlagte 420 kv ledningen mellom Skaidi og Varangerbotn vil i all hovedsak bli lagt parallelt med eksisterende 132 kv ledninger ut fra prinsippet om å samle naturinngrep. Mellom Skaidi og Lakselv er den nye ledningen foreslått lagt delvis på vestsiden og delvis på østsiden av eksisterende ledning, mens den fra Lakselv til Varangerbotn i all hovedsak er lagt på sørsiden av eksisterende ledninger. Det kan være aktuelt å fravike parallellføringen der dette vil gi en bedre traséløsning. 4.6.1. STREKNINGEN SKAIDI LAKSELV Fra Skaidi transformatorstasjon vil ledningen gå ca 2 km i østlig retning før traséen dreier mot sørøst og går 25 km i retning Stabbursneset. Ved Ikkaldasvarri dreier traséen i sørlig retning. Herfra er det tre ulike alternative traséer. Alt 1.0 går ca 300 meter vest for eksisterende ledninger fra Ikkaldasvarri og krysser Stabburselva og derfra gjennom Stabbursdalen landskapsvernområde. Alt. 1.1 er lagt lenger vest for Alt. 1.0 og gjennom Stabbursdalen landskapsvernområde. Ledningen går ut av landskapsvernområdet ved Kunsajavri (høyde 84). Alt 1.1 er utredet for å unngå nærføring til hytter og boliger ved Solbakken. 25 Side 40
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Alt 1.7 krysser eksisterende 132 kv ledning og går øst for Solbakken og langs den østre grensen for Stabbursdalen landskapsvernområde frem til Kunsajavri. Traséen er lagt frem som et alternativ for å unngå å krysse gjennom de to verneområdene. En beskrivelse og vurdering av en ledningsføring i dette området er også omtalt i tilknytning til vurderingen av kabling over Porsangerfjorden kontra luftledning via Lakselv i kapittel 5.1. Figur 17: Tre ulike alternativ for kryssing av Stabburselva nordfra sett mot nordvest. Fra venstre Alt 1.1, i midten Alt 1.0, og til høyre Alt 1.7 lengst mot øst. Midt i bildet sees 132 kv-ledningen Skaidi Lakselv og 66 kv-ledningen Smørfjord Lakselv. Herfra går det ett traséalternativ sørover langs eksisterende 132 kv ledning frem til skaret ved Rahpunjohka. Videre sørover er det to alternativer. Alt. 1.2 holder høyden på fjellet og går frem til høyde 408 og øst for toppen Vuoddovarri, og herfra ned til Lakselv transformatorstasjon. Alt 1.0 følger eksisterende linje ned i dalen og inn mot stasjonen. 26 Side 41
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Figur 18: Linjeføring inn mot Lakselv med Alt. 1.2 øverst over fjellet, og Alt 1.0 nederst i dalsiden. 4.6.2. STREKNINGEN LAKSELV ADAMSELV Fra Lakselv går ledningen i nordøstlig retning langs eksisterende ledning, men fraviker denne fra Otervann og mot Fossestrand der traséen er lagt ca 300 meter på østsiden av gården. Dette for å unngå nærføring til gården. Herfra går ledningen videre i retning Handelsbukt/Hándalgohppi hvorfra ledningen igjen går parallelt med eksisterende ledninger. Herfra følger traséen eksisterende ledninger helt frem til Adamsfjorddalen. Statnett har vurdert ulike løsninger for transformatorstasjoner og linjeføring i Adamselv. Alternativene som meldes omfatter en helt ny transformatorstasjon i Adamselv eller en ny stasjon på grusmoene sørvest i Adamsfjorddalen. Oversikt over stasjonsalternativene og ledningsføringene inn til disse er vist i kapittel 4.3.3. 27 Side 42
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Figur 19: Bildet viser eksisterende 132 kv-ledning Adamselv Lakselv der den passerer Fossestrand i Lakselv. Statnett anbefaler her å fravike parallellføringen for å unngå nærføring til gården Meldt trasé er vist med rød strek langs foten av åsen bak i bildet. Figur 20: Lebesby transformatorstasjon, alternativ B. Grusmoene i Adamsfjorddalen er vurdert som egnet lokalisering for ny Lebesby transformatorstasjon. Anleggsveien mot Store Måsvatn til venstre. Ledningen i bildet er 132 kv-ledningen Adamselv Lakselv som er tenkt knyttet til ny stasjon. 28 Side 43
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 4.6.3. STREKNINGEN ADAMSELV - VARANGERBOTN Ved etablering av en ny stasjon i Adamsfjorddalen, vil 420 kv ledningen føres videre østover fra stasjonen mot Store Måsvatn som Alt. 1.5 og derfra parallelt med eksisterende 132 kv ledning fram til Varangerbotn. Statnett melder også en løsning med ny transformatorstasjon rett sørvest av eksisterende transformatorstasjon i Adamselv, der 420 kv ledningen føres fra det nye stasjonsalternativet og mot sørøst som Alt. 1.4. Det er også vurdert et alternativ i Adamselv der den nye 420 kv ledningen følger parallelt med dagens 132 kv ledninger hele veien rundt fjellet Jerkum. Videre østover derfra går linjen parallelt langs eksisterende 132 kv ledning til Varangerbotn. Dette alternativet er ikke meldt da det her er dårlig plass og skrått terreng ut fra Adamselv stasjon. Tanaelva kan krysses enten parallelt med eksisterende ledning, eller i samme trasé. Skal man gå i samme trasé som dagens 132 kv-ledning, må denne enten kables under Tanaelva eller saneres. Statnett anbefaler at en utredning av kabling av dagens ledning og muligheter for sanering av dagens ledning tas med i utredningsprogrammet. Jf kapitlene 10 og 9. Statnett melder en helt ny stasjon ved Varangerbotn. En slik løsning vil være mer skånsom for tettstedsbebyggelsen i Varangerbotn enn å føre ledningen helt frem til dagens stasjon. Fra Tana bru går ledningstraseen på sørsiden av eksisterende ledninger, krysser dagens 220 kv ledning fra Finland, og inn på ny transformatorstasjon. Se nærmere beskrivelse av Varanger stasjon med ledningsinnføringer i kapittel 4.3.4. Figur 21: Rovvejavri i Nesseby kommune. Bildet er tatt mot nord. I bakgrunnen sees dagens to 132 kv kraftledninger Tana bru Varangerbotn og Adamselv - Varangerbotn. Ny 420 kv-ledning er tenkt lagt parallelt med disse. 29 Side 44
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 5. Andre vurderte løsninger 5.1. Kryssing av Porsangerfjorden med sjøkabler Dagens sentralnett på 132 kv går fra Skaidi via Lakselv og Adamselv til Varangerbotn. Den rette linje mellom Skaidi og Adamselv krysser Porsangerfjorden. En forbindelse over fjorden vil bli ca 40 km kortere enn å følge dagens ledning via Lakselv. Fjorden er ca 8 km bred på det smaleste. Det er derfor åpenbart at en løsning med innskutt sjøkabel over fjorden må vurderes. Følgende spørsmål må avklares: - Er kabling teknisk gjennomførbart og driftsmessig akseptabelt? - Hva er merkostnaden med en kabelløsning? - Står merkostnaden for kabel i et rimelig forhold til den miljøgevinst som eventuelt oppnås ved en kortere luftledningstrasé? Statnett har på oversiktsnivå utredet kablingsmuligheter over Porsangerfjorden [7]. Det synes å være teknisk mulig å legge kabel over fjorden. Med to kabelsett vil dette sannsynligvis kunne bli en akseptabel løsning med hensyn på forsyningssikkerheten i Finnmark. Største sjødybde er ca 150 m. Figur 22: Porsangerfjorden. Bildet er tatt ved Sommarset ved Ytre Billefjord. Kabelalterantiv K2 vil kunne gå ut i fjorden et stykke nord for (på andre siden av) kommunens avfallsbehandlingsanlegg som sees i bildet. Merkostnadene ved en slik kabelløsning i forhold til å gå rundt via Lakselv, er i størrelsesorden fra ca 400 MNOK til vel 900 MNOK, avhengig av trasé for kabling. Dette er vist i Tabell 2. Utredete muligheter for sjøkabel varierer fra ca 9 til ca 22 km. Det er sett på fem ulike alternativer kryssinger av fjorden (K1-K5). Flere av disse er sett på etter innspill fra kommune og representanter fra berørte reinbeitedistrikt vest for fjorden. 30 Side 45
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Figur 23: Kartet viser vurderte alternativer for kabling over Porsangerfjorden. Se også vedlagt kart over hele prosjektet, der disse vurderte kabelalternativene med tilhørende ledningstraséer på land, er vist med stiplet strek. En ledningstrasé via Lakselv vil i all hovedsak kunne følge dagens 132 kv ledningstrasé. Her blir det da en samling av inngrepene, i motsetning alternativene med traséer frem mot en kryssing av fjorden med kabel som vil gi inngrep i nye områder. Alle traséer berører reindriftsinteresser, men det er ikke åpenbart hva som er den beste eller verste løsningen. En av de største utfordringene med en ledning via Lakselv, er at to av traséalternativene krysser gjennom landskapsvernområdet tett inntil Stabbursdalen nasjonalpark. Pga bebyggelse tett innpå dagens ledninger (132 kv og 66 kv) som går gjennom landskapsvernområdet, har Statnett anbefalt at parallellføringen fravikes. Det er her meldt tre alternative traséer, der vi i ulik grad tar hensyn til henholdsvis bebyggelse, landskap og verneområder. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.6.1. Ett av alternativene er i sin helhet lagt utenom vernete og foreslått vernete områder. En slik ledning kan også komme i konflikt med trekk for dverggåsa, som er en av få fuglearter som hekker i Norge som er oppført i den norske rødlisten som kritisk truet (CR) [8][27], og som Norge derfor har et spesielt ansvar for. Utredning av kabling av dagens 66 kv og 132 kv ledning ved kryssingen av Stabbursdalen er derfor tatt inn i forslag til utredningsprogram i kapittel 10. 31 Side 46
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn På den annen side vil ledningen via Lakselv gi langt større muligheter for sanering av eksisterende ledningsnett enn om ledningen legges over fjorden i kabel. En fremtidig transformering i Lakselv vil sannsynligvis på sikt gi muligheter for å kunne sanere ledningene Skaidi Lakselv og Lakselv Adamselv, eventuelt Alta kraftverk - Lakselv. Dette er nærmere omtalt i kapittel 9. Statnett kan ikke se at det er vesentlige miljøgevinster ved en kabelløsning over Porsangerfjorden som kan forsvare merkostnadene ved dette alternativet. Pga saneringsmulighetene som kan oppstå med en stasjon i Lakselv, kan en slik løsning på sikt fremstå som miljømessig bedre enn et alternativ med kabling over fjorden. Tabell 2: Tabellen gir en oversikt over kostnadene ved de ulike utredete alternativene for kabling over Porsangerfjorden (K1-K5) og sammenligner dette med meldt alternativ med en kraftledning via Lakselv. De ulike kabelalternativene gir ulik lengde og dermed også kostnad for sjøkabel og for kraftledning. I høyre kollonne vises merkostnadene ved de ulike kablingsalternativene sett i forhold til en kraftledning via Lakselv. I denne oversikten er ny stasjon i Lakselv ikke tatt med. Med ny stasjon i Lakselv vil differansen bli redusert med ca 200 MNOK. Men da vil det også bli sanering av eksisterende 132 kv ledninger. Alternativ Kraftledning Stasjoner Kabling Porsangerfjorden TOTAL Differanser Alt. 1: Ledning via Lakselv 1030 1090 0 2120 _ Alt. K1: Sjøkabel Indre Sandvik - Børselvnes 830 1090 600 2520 400 Alt. K2: Sjøkabel Sommarset - Børselvnes 800 1090 800 2690 570 Alt. K3: Sjøkabel Veineset - Ytre Kjerringvik 800 1090 700 2590 470 Alt. K4: Sjøkabel Trevikneset - Storklubben 790 1090 900 2780 660 Alt. K5: Sjøkabel Olderfjord - Storklubben 760 1090 1200 3050 930 32 Side 47
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 6. Miljøvirkninger av anleggene I dette kapittelet gis en enkel, første oversikt over prosjektets virkninger på ulike miljøtemaer. Under hvert tema gis først en orientering om virkninger av anleggene på generelt grunnlag (uavhengig av prosjekt). Deretter gjennomgår vi hovedtrekkene ved dette anlegget. Opplysningene er samlet inn gjennom befaring, i møter med kommuner, fylker, reindriften, berørte nettselskap og fra gjennomgang av ulik informasjon i kjente planer og diverse databaser og informasjonssider på internett. En grundig konsekvensanalyse på bakgrunn av fagrapporter vil bli gjort hvis Statnett beslutter å konsesjonssøke denne ledningen (les mer om forslag til utredningsprogram i kapittel 10). 6.1. Landskap og opplevelsesverdi Virkningen på landskapet, og da spesielt opplevelsesverdien av fine natur- og kulturlandskap, er ofte vurdert som den viktigste negative virkningen av kraftledninger. En 420kV-ledning har så store dimensjoner at den kan virke dominerende i åpne landskapsrom. Det er derfor viktig å tilpasse ledningsføring til landskapsformer og vegetasjon. I skogsterreng vil ryddegaten i skogen (ca. 40m bredde) kunne bli den mest dominerende landskapsvirkningen. Master (galvanisert stål), liner (aluminium) og isolatorer (glass) vil kunne skinne i sollyset, avhengig av innfallsvinkelen for lyset. Disse ulempene kan reduseres ved at master males, og at liner, isolatorer og lineoppheng overflatebehandles for å få en matt overflate. Dette har størst effekt i skogsterreng der ledningen gjennom hele året vil kunne ha en bakgrunn av mørke elementer. Slike tiltak kan gi en betydelig kostnadsøkning, og det er knyttet noe usikkerhet til holdbarheten ved tiltakene. Virkemidlet må derfor vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Bilde av kamuflert kraftledning er vist i kapittel 8.1. HOVEDTREKK VED MELDTE LØSNINGER: Den meldte ledningen passerer gjennom landskap med vide vidder, Gaissene, fjordlandskapet og dalbygdene i Finnmark [9]. Fra Skaidi mot Stabbursdalen er landskapet viddepreget. Det samme gjelder områdene fra Adamselv og østover mot Tana. Lakselv og Tana er karakteristiske dalbygder, med en vid elvedal omkranset av lave åser og fjellrygger. Lakselv og Porsangerfjorden er karakterisert av den vide fjorden omkranset av lange, lave åser. Mange store strandvoller preger landskapet langs fjordene. Dalbygdene Lakselv og Tana er preget av de vide elvedalene, spesielt i Tana er dette markert. Stabbursdalen er også relativt vid, og elvene meandrerer til dels, med store avsetninger langs elvebreddene. Skog med bjørk og furu er karakteristisk, med Europas nordligste furuskog i Stabbursdalen. Landskapet ledningen går gjennom, utgjør den nordlige delen av Gaissene i Finnmark, en overgangssone mellom fjord og vidde, ofte karakterisert av mye blokkmark og en del spisse, markerte topper. 6.2. Reindrift Reindriften er karakterisert ved at man innretter seg mest mulig etter reinens naturlige behov og foretar flyttinger mellom de forskjellige beitetyper og områder som svarer til reinens krav gjennom året. Utover nødvendige tiltak som flytting, merking, slaktesamlinger og skilling, forstyrres reinen minst mulig. Reinen er avhengig av sesongmessige vandringer mellom ulike beiteområder. Hindringer eller barrierer for disse trekkene er derfor et særlig problem i forbindelse med menneskelig virksomhet. Trekkrutinen er høyst sannsynlig lært, og kan følgelig glemmes dersom dyrenes frie bevegelse hindres. 33 Side 48
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn I den snøfrie delen av året varierer vekstutviklingen hos beiteplantene mye i forhold til variasjoner i snøavsmelting og klima. Reinen foretrekker alltid saftfulle proteinrike spe-stadier hos plantene. Den følger våren i terrenget slik at den flytter seg fra sørvendte lavereliggende fjellområder i juni, til områder høyere oppe utover sommeren. På denne måten greier dyrene å opprettholde et høyt protein- og mineralnivå i næringen, noe som har stor betydning for kondisjon og vekst. Inngrep i naturen kan føre til direkte og indirekte tap av beiteland. Direkte tap av beitearealer vil ved en kraftledningsutbygging skje ved fundamenter for mastene, oppstillingsplasser og transformatorstasjoner. I tillegg til midlertidig beitetap i kjørespor vil også bygging av adkomstveier frem til enkelte punkter langs traséen medføre beitetap. Indirekte tap omfatter de områdene som dyrene blir forhindret i å bruke p.g.a. menneskelig aktivitet og forstyrrelser. Det kan også være områder der forstyrrelseselementet gjør at dyrene blir stresset og at de bruker mer tid på frykt/flukt-atferd, slik at de ikke får beitet like effektivt som de ellers ville gjort. Mens de direkte tapene vanligvis er lette å bestemme, kan de indirekte tapene være vanskeligere å beregne. Det indirekte tapet som følge av anleggsvirksomhet og menneskelig aktivitet kan være langt større enn tapet som følge av direkte tap av beiteareal. Spesielt sårbar vil simle med kalv være i tilknytning til kalving om våren. Konsekvensene i anleggsfasen vil være avhengig av når anleggsarbeidet gjennomføres i forhold til bruken av området. Det foreligger pr. dags dato ingen detaljert plan for arbeidet med ledningen, men man må forvente at det vil foregå bygging hele året selv om intensiteten i arbeidet vil variere. Tett samarbeid mellom utbygger og reindriften vil derfor være nødvendig for å redusere de negative konsekvensene så mye som mulig. Parallellføringen med eksisterende ledning og saneringen av 132kV-ledningene vil samlet sett og på sikt, trolig gi begrensede ulemper for reindriften. HOVEDTREKK VED MELDTE LØSNINGER: Planlagt ledning går gjennom områder med tamreindrift på hele strekningen. Reinbeitedistrikt som blir berørt er vist i Tabell 3. Informasjon om reindriftens bruk av områdene er hentet fra kart over reinbeiteområdene i Øst-Finnmark utarbeidet av Reindriftsforvaltningen [19] og opplysinger gitt i møter med Reindriftsforvaltningen og med representanter for reinbeitedistriktene, jf kapittel 3.2. Reindriftsarealene er delt inn i ulike beiteområder etter årstider og hvordan arealene brukes (vårbeite, sommerbeite, høstbeite, høstvinterbeite, vinterbeite). Av de ulike beiteområdene antas en kraftledning å gi størst ulemper i vårbeite, fordi dette er kalvingsland og tidlig vårland. Det er de områdene som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden. 34 Side 49
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Tabell 3: Reinbeitedistrikt Tabellen gir en oversikt over berørte reinbeitedistrikt, over hvor lang strekning de er berørt, og hovedtrekkene i bruken av områdene. Antall km 21 Gearretnjárga _ 22 Fiettar 5,5 16 Kárásjoga 46,5 14 Spierttanjárga _ 14 A Spierttagáissá 58,4 13 Lages (Siskit Corgas/ Lágjesduottar) 9 Oarie (Corgas/Oarje Deatnu) 50,5 63,0 26,0 7 Rákkonjárga 13,0 6 Varnjarga/Unjargga (Várjjatnjárga) 2,5 Merknader og beskrivelse Berørt ved trekk mellom årstidsbeitene vår og høst. Distriktet har sommerbeite nord for E6 ved Skaidi. Fem driftsenheter har kalvingsland i lavlandet rundt Skaidi, i hovedsak sør for dagens ledning. Ny ledning er lagt parallelt med denne. Sommersiidaene Skáiddeduottar (nord for Stabburselva) og Njeaiddán (sør for Stabburselva) blir direkte berørt. Traséen berører kalvingsland. Sommerboliger samt merke-, skille- og slaktegjerde i Stabbursdalen. Ny ledning er i hovedsak lagt parallelt med dagens ledning, men ved Stabbursdalen er det utredet alternative løsninger. Noen andre sommersiidaer berøres ved at planlagt ledning krysser trekkleien mellom årstidsbeitene. Berøres under trekk (nord-syd langs Børselva på grensen mellom distriktene 14A og 13) mellom årstidsbeitene. Distriktet har sommerbeiter nord for riksveien fra Børselv og østover. Berøres av vurderte traséer frem mot utredet sjøkabelanlegg over Porsangerfjorden som ikke er meldt. Området brukes i dag også som vinterbeite. Berøres i områdene fra Lakselv transformatorstasjon og østover. Områdene nær Lakselv stasjon er spesielt viktig som tidlig vårbeite. Kalvingsland berøres i stort inngjerdet område øst for søndre del av Porsangerfjorden. Eksisterende og planlagt ny ledning ligger like vest for distriktets slakteanlegg med tilhørende beitehage ved Caskiljohka øst for Lakselv. Øvrige beitehager/slakteanlegg innenfor distriktet på vedlagt trasékart er ikke lenger i bruk. Planlagt kraftledning berører viktig vårbeite sør for Adamselv. En del simler kalver i området før de trekker videre nordover. Området omkring planlagt stasjon i Adamsfjorddalen (Lebesby, alternativ B) er viktig vårbeite for okserein og parringsland. Distriktet berøres der ledningen går gjennom Tana kommune vest for Tanaelva. Distriktet berøres av eksisterende og planlagt ny ledning øst for Tanaelva frem til grensen mot Nesseby og distrikt 6. Dette er et område der reinen samles i tilknytning til skilling og slakting ved overgang mellom årstidsbeitene. Distriktet har vinterbeite sør for, og sommerbeite nord for Varangerbotn. Eksisterende ledninger og stasjon samt planlagt ny ledning og ny Varanger stasjon ligger i denne overgangen mellom årstidsbeitene. Området brukes for å drive rein til og fra distriktets samle- og skillegjerdeanlegg sørøst for Rovvejávri like vest for Varangerbotn. 35 Side 50
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 6.3. Kulturminner og kulturmiljø Kraftledningens mastefester og transportveier kan komme i direkte konflikt med kulturminner. Direkte konflikt med fredete kulturminner kan imidlertid i de fleste tilfellene unngås ved tilpasning av trasé og masteplasser. Kulturminner eldre enn år 1537 er automatisk fredet. Det samme gjelder samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, jfr. kulturminnelovens 4, og utbygger plikter før byggestart å bekoste kulturfaglige undersøkelser av prosjektet iht. kulturminnelovens 9 [5]. Det viktigste avbøtende tiltaket er god traséplanlegging, tilpasning av masteplasser og mastehøyder samt eventuelt fargesetting av komponenter som nevnt under kapittel 8.1. HOVEDTREKK VED MELDTE LØSNINGER: Det er registrert enkelte kulturminner langs den meldte traséen, særlig langs Porsangerfjorden og i Tana. Imidlertid er kulturminner generelt dårlig registrert mange steder i Finnmark, spesielt samiske kulturminner. Potensialet for nye funn er derfor tilstedet. 6.4. Friluftsliv, reiseliv og turisme Kraftledninger vil kunne forringe opplevelsesverdiene for friluftslivsinteressene, særlig i områder som fra før er lite berørt av tekniske inngrep. Dette avhenger foruten av områdets karakter også av hvor skånsomt ledningen er tilpasset landskapet. Uansett om ledningen legges i en godt landskapstilpasset trasé, kan ledningen framstå som et uønsket fremmedelement i uberørt natur eller områder med få tekniske inngrep fra før. Også i nærfriluftsområder, som lokalbefolkningen bruker ofte, vil noen oppleve at en ny kraftledning forringer opplevelsesverdien selv om disse områdene ofte ikke er inngrepsfrie fra før. Det foreligger ingen undersøkelser som tilsier at bygging av en kraftledning reduserer reiseliv og turisme i regionen. HOVEDTREKK VED MELDTE LØSNINGER: Den meldte traseen vil berøre friluftsinteresser på det meste av strekningen. De fleste områdene langs hele traseen brukes til turer, jakt og fiske. Parallellføringen med eksisterende ledninger gjør at den nye ledningen ikke belaster nye, uberørte områder. Ledningen krysser adkomsten til nasjonalparken i Stabbursdalen. 6.5. Naturvern, naturmiljø og biologisk mangfold Bevaring av gjenværende inngrepsfrie naturområder er et nasjonalt viktig satsingsområde. Arealer med såkalt villmark (mer enn 5 km fra større tekniske inngrep) er betydelig redusert de senere årene, i første rekke som følge av veier og kraftutbygging. Kraftledninger bidrar også betydelig til dette. Der en ny kraftledning plasseres mellom eksisterende tekniske inngrep og inngrepsfrie naturområder, vil dette gi en forskyving av grensene for urørt natur. Det vil ofte kunne være motstrid mellom hensynet til urørt natur og ønsket om å legge kraftledningen bort fra bebyggelse og der folk flest bor og ferdes. Fremføring av kraftledninger gjennom vernete naturområder er ikke tillatt uten dispensasjon fra vernebestemmelsene. 36 Side 51
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Kraftledninger med spenning på 66kV eller mer er definert som tyngre tekniske inngrep. En 420kV-ledning vil derfor redusere arealene med inngrepsfrie naturområder der hvor den går nærmere enn 1 km fra inngrepsfrie naturområder. Kraftledninger kan også virke inn på biologisk mangfold dersom mastene plasseres i viktige biotoper (leveområder for planter og dyr) eller dersom traséer medfører rydding av vegetasjon i viktige restbiotoper. Slike restbiotoper kan f.eks. være små arealer av skog i jordbrukslandskapet, frodige bekkedrag enten i jordbrukslandskapet, eller som innslag i mindre artsrike skogområder, gammelskog med urskogpreg inne i et område med ungskog/kulturskog, eller overgangssoner mellom dyrket mark og barskogområder der man ofte har en mer variert vegetasjonstype. I ensartete barskogsområder vil imidlertid en kraftledning kunne bidra til flere randsoner, økt artsmangfold og bedret beitegrunnlag for hjortevilt. Kraftledninger utgjør en kollisjonsrisiko for fugler. Fuglebestandenes størrelse og utbredelse er likevel for de fleste arter bestemt av forhold som mattilgang, hekkemuligheter, naturlige fiender og klima. Generelt er det fugler med dårlig manøvreringsevne og ungfugl som er mest utsatt for å kollidere med kraftledninger. Traséplanlegging er det viktigste tiltaket for å redusere faren for kollisjoner. For spesielt utsatte områder, eksempelvis ved kryssing av kjente trekkruter langs vassdrag, kan linemerking være aktuelt for å gjøre topplinen mer synlig. Strømgjennomgang, hvor fugl blir drept som følge av at den kommer bort i to strømførende liner, eller strømførende line og jord samtidig, er ikke et problem for ledninger av denne størrelsen, fordi isolasjonsavstander og avstander mellom strømførende liner er store. Av hjorteviltet er det bare reinen som kraftledninger fra enkelte hold hevdes å ha negative virkninger for. Men anleggsarbeidet kan virke skremmende for alt vilt, og tilpassing av anleggsarbeidet kan være aktuelt i perioder/områder med mye snø og i kalvingstiden, samt i forbindelse med jakt. HOVEDTREKK VED MELDTE LØSNINGER: Meldte traséer passerer gjennom eller nært inntil Stabbursdalen landskapsvernområde, og nært Stabbursneset naturreservat. En passering gjennom landskapsvernområdet vil kreve godkjenning av unntak fra vernebestemmelsene. Spesielt ved Stabbursneset og Valdakmyra finnes viktige raste og hekkeplasser for vadefugl, ender, og gjess. Dverggåsa, Anser erythropus, ferdes i dette området, og har status kritisk truet i Norge [27 og 8]. Meldte traseer vil også kunne komme i konflikt med områdene Morssaejaggi; et våtmarksområde knyttet til Stabbursdalen landskapsvernområde, samt Adamsfjorddalen og Masjokdalen ved Tana, alle steder der det er foreslått vern som naturreservat i verneplaner for myrer og våtmarker i Finnmark [10]. Av store og mellomstore vassdrag krysser meldte traseer Skaidielva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Stuorrajohka, Áttánjohka, Masjoka, og Tana. De fleste større vassdrag i området er vernet. Kraftledningen går ikke gjennom inngrepsfrie naturområder, men vil føre til en liten reduksjon av disse. 37 Side 52
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 6.6. Jord- og skogbruk Kraftledninger vil bare i begrenset grad påvirke utnyttelse av dyrka mark. Ulempene er vesentlig knyttet til mastepunktene, ved at de beslaglegger areal og gir arronderingsulemper. Ledningstraséen må ryddes for skog for å hindre overslag til jord. I utgangspunktet ryddes en trasé på ca. 40 meters bredde, men noen ganger kan det være behov for å utføre sikringshogst utover de 40 meterne. Velteplasser kan normalt ikke ligge under eller like i nærheten av ledningen. Ledningen vil også gi begrensninger i bruk av kraner, vinsjer og taubaner, og sprengningsarbeid må utføres etter nærmere retningslinjer. For jordbruket er det viktigste avbøtende tiltaket en nøye vurdering og tilpasning av mastefester og trasé. For eksempel ved at mastene plasseres i grenser, overgangssoner, på åkerholmer osv. Skogen skal normalt ikke ryddes der det uansett vil være tilstrekkelig sikkerhetsavstand til strømførende liner. HOVEDTREKK VED MELDTE LØSNINGER: Meldte traséer berører bare i begrenset grad dyrkbart areal og produktiv skog. 6.7. Bebyggelse. Elektromagnetiske felt og helse Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a med lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt [11], men i NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse [12] konkluderes det med at: verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvens elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. Det er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av en art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virknings-mekanismer, dosedefinisjoner og dose-effektrelasjoner er ubesvarte. Myndighetene har i NOU 1995:20, senere bekreftet gjennom St.prp. nr. 65 1998, anbefalt en moderat forsiktighetsstrategi. Det viktigste tiltak i en slik strategi er å planlegge både kraftledninger og bebyggelse slik at det blir god avstand mellom disse. Det er også mulig å redusere feltene fra ledningen med tekniske installasjoner. I en rapport avgitt 1. juni 2005 av en arbeidsgruppe nedsatt for å vurdere: Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skoler og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger sammenfatter arbeidsgruppen følgene: Kunnskapssitasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4μT (mikrotesla), men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav. Arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier. Denne anbefalingen 38 Side 53
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn samsvarer med vurderingen fra Verdens helseorganisasjon og andre land. Arbeidsgruppen anbefaler at nåværende praksis videreføres ved at man velger alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader eller andre ulemper av betydning. Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg, anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4μT som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper. HOVEDTREKK VED MELDTE LØSNINGER: Ved dette prosjektet er det få boliger i nærheten av ledning. Et par boliger og fritidsboliger kan imidlertid komme såpass nær ledningen at utredningsgrensen på 0,4μT kan bli overskredet. Dette gjelder ved passering av Stabbursneset/-dalen og ved kryssingen av Tanaelva. Nærmeste helårsbolig ligger ca 50 m fra planlagt ledning der den er planlagt parallelt med dagens 132 kv kraftledning over Tanaelva. For begge disse områdene vil det bli utredet alternative løsninger som både kan øke avstanden til ledningen og redusere magnetfeltene. Ved dagens Adamselv transformatorstasjon ligger det også noen få boliger i nærheten av dagens 132 kv-ledning Adamselv Lakselv. Her kan det bli aktuelt å bygge ytterlige en 132 kv-ledning parallelt med dagens ledning (se kapittel 4.3.3). Figur 24: Bildet viser eksisterende boligbebyggelse i nærheten av dagens 132 kv-ledning Adamselv Varangerbotn på østsiden av Tanaelva. Dersom ny ledning legges parallelt med dagens ledning vil avstanden fra ledningens senterlinje til nærmeste bolig bli ca 50 m. Det ligger flere boliger i dette området. Det er bebyggelse på begge sider av dagens ledning. 39 Side 54
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 6.8. Støy HØRBAR STØY Det vil kunne høres knitrende støy (coronastøy) fra kraftledninger. Dette er utladninger til luft fra strømførende liner eller fra armatur. Støyen øker i fuktig vær og under nedbør og reduseres med økt overflate på linen. Statnett vil kunne foreta beregninger av støyen fra den planlagte kraftledningen. RADIOSTØY Ledningen vil normalt ikke gi forstyrrelser på FM-radio og TV bilde og lyd som sendes over FM-båndet. Lang- og mellombølge kan bli forstyrret. Dette kan avhjelpes ved riktig plassert antenne. TELENETTET Det vil bli gjennomført nødvendige tiltak for å holde støy og induserte spenninger innenfor akseptable nivåer. Optiske fiberkabler påvirkes ikke. DATA Ledningen vil ikke påvirke datautstyr. Dataskjermer med billedrør kan bli utsatt for flimmer ved nærføring av ledningen. LCD skjermer påvirkes ikke av feltene fra ledningen. 6.9. Flytrafikk, luftfartshinder og forsvaret. Kraftledninger kan være et luftfartshinder og medføre fare for kollisjoner der linene henger høyt over bakken. De kan også påvirke navigasjonsanlegg og inn-/utflyvingsprosedyrer til flyplasser. Av hensyn til sikkerheten for ledningen vil det også være nødvendig å unngå militære øvingsområder hvor det skytes med skarpt. Det viktigste tiltaket er planlegging og tilpasning av traséer, samt eventuelt merking av spenn der det kan være kollisjonsfare. Den vanligste formen for merking er å benytte signalfargede master og flymarkører på linene for varsling av flytrafikken der ledninger spenner over fjorder og større dalfører. For enkelte spenn har det vært benyttet et automatisk flyvarslingssystem som varsler pilotene om at de nærmer seg er luftspenn. En slik løsning har en periode vært godkjent av luftfartsmyndighetene som alternativ til farving og flymarkører. Forskriftene for merking av luftfartshindre, [16] er nå imidlertid til vurdering, slik at kravene til merking kan bli endret. Statnett må til enhver tid merke i henhold til forskriftene. HOVEDTREKK VED MELDTE LØSNINGER: Den mest trafikkerte flyplassen i området er i Lakselv, som også har betydelig militær trafikk. Traséene er foreslått lagt relativt langt fra vanlige innflygningstraséer. Vi har i dag ikke oversikt over annen flytrafikk (helikopter, militær trafikk, områder for lavtflyving etc). Statnett har i dag heller ikke oversikt over i hvilke spenn linene vil henge så høyt over bakken at det vil være nødvendig med merking. Behovet for merking/varsling må utredes nærmere. 40 Side 55
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 7. Forholdet til andre offentlige og private arealbruksplaner 7.1. Verneplaner NATURRESERVAT Fylkesmannen i Finnmark har lagt forslag til verneplan for våtmarker og myrområder ut på høring med høringsfrist 7. juli 2010. Planen omfatter forslag til tre ulike verneområder i eller nær meldte traseer, se pkt 5.3. Naturvern, naturmiljø, og biologisk mangfold ovenfor. VERNEPLAN FOR VASSDRAG Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986 og 1993 (Verneplan I, II, III og IV). En supplering av verneplanen ble vedtatt i Stortinget 18. februar 2005. Verneplanen som består av 387 objekter, omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørsfelt, med sin dynamikk og variasjon, fra fjell til fjord. Vernet gjelder først og fremst mot vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Informasjon om vernede vassdrag er hentet fra NVE sine nettsider [13]. Følgende vassdrag er vernet: Norsk navn Samisk navn Verneplan Repparfjordelva (Skaidielva) Reieppuvuonjohka Vp III Billefjordelva Gorbuvuonjohka Vp II Stabburselva Rávttošjohka Vp I Lakselva Leavdnjajohka Vp III Brennelva Lávttejohka Vp II Børselva Bissojohka Vp I Storelva til Laksefjord Stuorrajohka Vp I Tanaelva Deatnu VP II Nyborgelva Rovvejohka Vp II Vesterelva Njiðggujohka Vp II Med unntak av Adamselva er samtlige vassdrag langs traseen vernet. 7.2. Kommunale planer Det er til dels mangel på gyldige kommuneplaner for alt areal i kommunene. I eldre planer vil areal som ikke er omtalt under, i all hovedsak være såkalt landbruks-, natur og friluftsområder (LNF-områder). Siden Statnett ikke har oppdatert planunderlag fra alle kommunene, kan dette ikke angis sikkert. Meldte ledning omfattes av bestemmelsene i den nye planloven som ble vedtatt juni 2008. Dette innebærer at den enkelte kommune ikke lenger har hjemmel til å kreve reguleringsplan for ledning og stasjoner. Hensyn som normalt ivaretas gjennom reguleringsarbeidet blir ivaretatt gjennom konsesjonsprosessen og konsekvensutredningene. KVALSUND KOMMUNE: Arealene øst for Skaidi og langs traséen er i hovedsak regulert som LNF 118 områder for reindriftsnæring (oppsamlingsområde) i kommuneplanens arealdel fra 2004. Mellom riksveien og eksisterende ledning ligger områder som er regulert til reindriftsformål [22] 41 Side 56
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn LEBESBY KOMMUNE: Kommuneplanens arealdel gjelder fra 1999 2011. Arealet foreslått for ny stasjon, alternativ B, er regulert som LNF-A, med spredd bebyggelse og der næringsvirksomhet er tillatt. Traséen passerer ellers gjennom områder regulert som LNF C [24]. PORSANGER KOMMUNE Kommuneplanens arealdel var gjeldende frem til 2008. Traseen går i all hovedsak i LNF område. Ved kryssingen av Brennelv er et mindre område regulert som LNF med boliger. [23] TANA KOMMUNE Kommuneplanens arealdel gjelder fra 2002 2013. Området der traséen krysser Tana, ved Seidia, nord for Mohkeveaijohkka er planlagt som boligområde BB4. I Vestre Sieidia på Tanas vestbredd er det planlagt et område for 6 nye boliger nord for lokal vei. Masjokdalen som traséen krysser er blant områdene der kommunen ikke ønsker tekniske inngrep.[25] NESSEBY KOMMUNE Status på oppdatering av kommuneplanens arealdel er ikke avklart. Meldte trasé berører et område med reguleringsbestemmelser for ledegjerde for rein Sidafjellet - Vesterelvnes fra 1997. Planen regulerer reingjerde langs E6 fra området ved Rovvejavri til Varangerbotn.[26] 7.3. Regionale planer Statens Vegvesen Ingen veiplaner er kjent som de meldte traséer kan komme i konflikt med. Statnett vil følge med i planprosessene gjennom nødvendig kontakt med Statens vegvesen. 7.4. Private planer Det er ikke kjent private planer som meldte traséer kan komme i konflikt med. 42 Side 57
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 8. Avbøtende tiltak 8.1. Kamuflasje Der man har god bakgrunnsdekning (for eksempel vegetasjon, høydedrag, fjell) vil fargesetting av master gi god effekt. Det er vesentlig at fargen på mastene etterligner skyggene i terrenget, og at den harmonerer med vegetasjonstypen i det aktuelle området. Barskog har et enhetlig fargeinntrykk gjennom hele året og fargesetting av master vil derfor ha best effekt i slike områder. Matting av liner, isolatorer og lineoppheng vil kunne forhindre at ledningen skinner i solskinn, avhengig av innfallsvinkelen for lyset. Det er knyttet både kostnader og usikkerhet ved varigheten av denne typen tiltak, og virkemidlet må vurderes nøye. Figur 25: Bilde av kamuflert kraftledning. Her er mastene malt mørk olivengrønn for å etterligne skyggene i terrenget. Linene er mattet og isolatorene som holder linene til masta, er av kompositt i stedet for av glass som er det normale. 8.2. Vegetasjonsbehandling Dersom vegetasjon beholdes i ledningstraséen ved krysningspunkter mellom veier/løyper/stier, vil man kunne hindre innsyn i ledningstraséen. Mastene kan somoftest plasseres i god avstand fra krysningspunktet og skjermes av vegetasjonen. Fjernvirkningen av kraftledninger knytter seg ofte til opplevelsen av ryddegaten. Der hvor vegetasjonen oppnår begrenset høyde, er det mulig å øke mastehøyden noe for å unngå rydding av skog i ledningsgaten. 43 Side 58
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 8.3. Sanering av underliggende nett Sanering av eksisterende ledninger vil kunne redusere ulempene ved bygging av en ny. For dette prosjektet vil Statnett i samarbeid med regional systemplanansvarlig Varanger KraftNett AS, analysere mulighetene for å sanere og restrukturere dagens nett. Dette er nærmere omtalt i kapittel 9. 8.4. Kabling Gjeldende praksis for å bygge nye overføringsforbindelser på de høyeste spenningsnivåene er at de skal planlegges som luftledninger. Stortingsproposisjon nr 19 (2000-2001) [14] slår fast at det skal være en svært restriktiv kablingspraksis på 420kV spenningsnivå på grunn av de mangedoblede byggekostnadene. Statnett deltar i FoU-prosjekter i forhold til både forskjellig teknologi og reduserte kostnader for kabling i overføringsnettet. Verdens første PEX-isolerte 420kV (vekselstrøm) sjøkabel på 2,2 km ble lagt av Statnett i forbindelse med Ormen Lange-prosjektet i 2007. Likestrømskabelen mellom Norge og Nederland som ble åpnet i 2008, er verdens lengste (580 km) kabelprosjekt, og Statnett samarbeider med leverandørene ABB og Siemens for å kvalifisere nye likestrømsløsninger for alminnelig bruk. Det norske kraftledningsnettet er basert på vekselstrøm og er et såkalt masket nett hvor det over tid er bygd reserveforbindelser og nye transformeringspunkter etter behov. Likestrømsteknologien tillater foreløpig ikke å knytte til nye ledninger på et hvilket som helst punkt på en ledning, og er derfor ikke så godt egnet i et masket nett. Hittil er derfor likestrømsforbindelser primært benyttet i forbindelse med overføringsledninger til utlandet. Figur 26: Bildet viser legging av et 420 kv kabelanlegg for vekselstrøm. Her legges det ett kabelsett (tre kabler) + en reservekabel. For å få noenlunde tilsvarende kapasistet på et kabelanlegg som planlagt ny 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn, må det legges to kabelsett (seks kabler). 44 Side 59
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Det er alltid hensynet til forsyningssikkerhet og forsyningsevne som er bakgrunnen for et nytt ledningsprosjekt. Som ansvarlig for forsyningssikkerheten for strøm til det norske samfunnet, er derfor Statnett avhengig av at det er utprøvd og kvalifisert teknologi som benyttes i det overordnede sentralnettet. Til tross for FoU-arbeidet (på verdensbasis), er det fortsatt både svært kostbart og teknologisk usikkert å kable lange strekninger på 420kV spenningsnivå. Kompleksiteten i dette er så stor, at det må forventes at kabling vil innebære betydelige merkostnader i lang tid framover, selv om kostnadene blir redusert i forhold til i dag. Kabling på de høyere spenningsnivåene har heller ikke bare miljømessige fordeler. Kablene må graves ned eller sprenges i fjell, med en total bredde på 10-20 m (avhengig av antall kabler). Se Figur 26 for legging av kabelanlegg. Noen steder vil dette kunne gi varige sår i terrenget, i motsetning til luftledninger som kan fjernes i sin helhet dersom det ikke lenger er behov for dem. For prosjektet Skaidi Varangerbotn har Statnett utredet bruk av sjøkabel over Porsangerfjorden. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5.1. 45 Side 60
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 9. Muligheter for sanering av eksisterende ledningsnett Når det bygges en ny større kraftledning, vil det i en del tilfeller være mulig å fjerne noe av eksisterende ledningsnett. Dette skyldes at behovet for, og funksjonene til underliggende nett kan bli endret. Oftest vil man være avhengig av å etablere nye transformatorstasjoner mellom ny ledning og underliggende nett for at dette skal kunne gjennomføres. En 420 kvledning med transformatorstasjoner kan sammenlignes med en stor riksvei med veikryss for avkjøring til lokalt veinett. Dersom det bygges en ny riksvei parallelt med en eldre mindre vei mellom to tettsteder, vil det ikke være behov for den gamle veien når ny er på plass, - forutsatt at det ikke er avkjøringer/mindre veikryss underveis på den gamle veien, eller at det er behov for den gamle veien som reserve for den nye. Slik er det også for kraftledninger. Dersom det etableres transformatorstasjoner på den nye kraftledningen både i Skaidi, Lakselv, Adamselv og Varangerbotn, burde prinsippet over tilsi at eksisterende 132 kv ledning på samme strekning kunne rives siden det ikke er noen andre stasjoner (veikryss) underveis på dagens ledning. Men så enkelt er det ikke. Usikkerheten er knyttet til om eksisterende ledning vil være nødvendig som en reserve ved feil i det nye 420 kv-nettet. Dette er forhold som vil bli analysert nærmere frem mot en konsesjonssøknad. Konklusjonen vil med stor sannsynlighet være avhengig av hvilke løsninger man får til for videreføring av nettet mot Finland. Det sentrale blir å få på plass en sterk tosidig forsyning i Finnmark med tilstrekkelig kapasitet og pålitelighet. I en del tilfeller vil også eksisterende ledninger kunne ha betydning for å kunne knytte til enten nytt forbruk eller ny produksjon langs ledningen. Inntil man har på plass en fullverdig Artic Circle, eventuelt økt kapasitet på dagens 220 kv-ledning mot Finland, vil det som utgangspunkt være små muligheter for å sanere noe av eksisterende nett. En ting er hva som er teknisk og systemmessig mulig. Et annet forhold er om merkostnadene ved slike løsninger (kostbare transformatorstasjoner) står i forhold til miljøgevinsten som oppnås. Dersom ny transformatorstasjon må bygges uansett av hensyn til stort behov for innmating eller uttak av kraft, eller for å dele opp ledningen, er merkostnaden kun knyttet til rivekostnadene for eksisterende ledning. Men for planlagt Lakselv stasjon, er dette ikke tilfelle. Det er i dag i utgangspunktet ikke behov for ny stasjon på en 420 kv-ledning i dette området da både uttak og innmating av produksjon er relativt liten. Denne stasjonen vil altså være et rent miljøtiltak for å kunne sanere nett. Dette blir da også en viktig forutsetning for denne stasjonen. Dersom de igangsatte systemstudiene skulle vise at det er behov for å beholde dagens 132 kv-ledninger som reserve, vil det ikke bli bygget en ny stasjon i Lakselv i denne omgang. Men ledningen anbefales likevel lagt om Lakselv for å gjøre det mulig med stasjon en gang i fremtiden dersom forholdene skulle endre seg. I det videre analysearbeidet vil det bli satt fokus på å se hele nettet i regionen i sammenheng. Det vil bli lagt vekt på å analysere mulighetene for å sanere ledninger med antatt stor miljøgevinst, og hva som må til av forutsetninger/tiltak for å kunne gjennomføre dette. Størst miljøgevinst vil antakelig oppnås ved sanering av ledningen mellom Lakselv og Alta kraftverk. Både fordi den går gjennom svært viktige områder både for reindriften og for dyreliv (dverggåsa som er internasjonal truet fugleart utsatt for kollisjon med kraftledninger), men også fordi den ikke vil bli erstattet av en ny ledning i samme område. Ledningene som vil bli spesielt analyser er listet opp i Tabell 4. 46 Side 61
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Tabell 4: Tabellen gir en oversikt over en del kraftledninger som vil bli vurdert sanert. Det er viktig å understreke at det er en rekke forhold som må analyseres for å avklare om en eller flere av disse ledningen kan saneres når ny ledning kommer på plass, og hva som er forutsentingene for dette. Det må også vurderes hvorvidt miljøgevinstene står i forhold til kostnadene. En ny transformatorstasjon i Lakselv er en viktig forutsetning for å kunne rive flere av disse ledningene.under merknader har vi listet opp en del problemstillinger. Det må også bemerkes at alle ledningene går gjennom viktige områder for reindriften Ledning: Antall km Bygget Merknad: 132 kv-l. Skaidi - Lakselv 55 1986 Krysser Stabbursdalen landskapsvernområde. 132 kv-l. Lakselv - Adamselv 84 1974 Krysser Børselvdalen 132 kv-l. Adamselv - Varangerbotn 80 1972 132 kv-l. Adamselv Tana bru 67 1993 132 kv-l. Alta kraftverk - Lakselv 64 1973 Forutsetter ny tosidig forsyning av Tana bru fra for eksempel Varanger/Varangerbotn. Går gjennom kjerneområde for dverggåsa. Forutsetter at Alta kraftverks tilknytning til sentralnettet dekkes godt nok opp mot Alta transformatorstasjon 47 Side 62
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 10. Forslag til utredningsprogram I en konsesjonssøknad skal det redegjøres for tiltakets virkning på miljø, naturresurser og samfunn. Redegjørelsen vil bygge på foreliggende opplysninger samt befaringer langs traséene. Hensikten med dette er å forsøke å oppnå optimale løsninger, samt å sikre at virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket. Dessuten skal redegjørelsen gjøre det mulig å ta stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. I søknaden vil konsekvensene av kraftledningen, og forslag til avbøtende tiltak bli beskrevet med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredninger [17] [20], plan- og bygningslovens kap. 14 [2], og i NVE s veileder [18]. Konsekvensutredningene vil for flere av temaene bli gjennomført som egne fagutredninger. Hovedtrekkene samles i et felles dokument (KU-rapport) hvor fagrapportene blir referert. Fagrapportene vil være tilgjengelige for alle. Foruten de generelle kravene om beskrivelse av tiltaket som er omtalt i nevnte forskrift og NVE s veileder, foreslås at tiltakets virkninger for følgende tema skal beskrives nærmere: RESTRUKTURERING OG SANERING AV DAGENS KRAFTNETT Utrede mulighetene for restrukturering og sanering av eksisterende ledningsnett i området. Det skal redegjøres for systemmessig, økonomiske og miljømessig konsekvenser og hvilke forutsetninger som må innfris for at sanering skal kunne gjennomføres (jf kapittel 9) Utrede mulighetene for å sanere dagens Varangerbotn stasjon og legge dennes funksjon inn i nye Varanger transformatorstasjon (jf kapittel 4.3.4). KABLING AV EKSISTERENDE NETT LANDSKAP REINDRIFT Utrede kabling av eksisterende 66 og 132 kv-ledninger ved kryssingen av landskapsvernområde i Stabbursdalen (jf kapitlene 4.6 og 5.1). Utrede kabling av eksisterende 132 kv-ledning Adamselv Varangerbotn ved kryssingen av Tanaelva og hvordan dette kan påvirke hensyn til nærliggende bebyggelse (jf kapittel 6.7). Beskrive miljømessig, økonomiske og systemmessige konsekvenser av slik kabling. Landskapet i det berørte området beskrives. De estetiske og visuelle effektene av tiltaket beskrives og vurderes. Tiltaket visualiseres fra representative steder. Dette gjøres dels med fotomontasjer og dels ved bruk av virtuelle datamodeller. Eventuelle avbøtende tiltak skisseres og vurderes. Reindriftens bruk av områder langs traséene skal beskrives. Direkte beitetap som følge av kraftledningen skal vurderes. Det skal gjøres en vurdering av beitetap hvor det tas hensyn til samlet virkning av inngrep, eksempelvis der det foreslås parallellføring med eksisterende ledning, ved veianlegg, hyttefelt og lignende. Det skal gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og rein, herunder av om valg av mastetyper kan ha innvirkning på reindriften. 48 Side 63
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Det skal vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området. Avbøtende tiltak og plantilpasninger i anleggs- og driftsfase skal vurderes. SAMISKE OG NORSKE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kjente automatisk fredede og nyere tids kulturminner innenfor og like i nærheten av traséene beskrives. Potensialet for funn av ukjente kulturminner under markoverflaten vurderes. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljøer beskrives og vurderes både for anleggs- og driftsfasen. Det redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger. FRILUFTSLIV, REISELIV OG TURISME Viktige områder for reiseliv og turisme som direkte eller indirekte berøres av ledningen beskrives. Det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dagens bruk og områdets potensial for reiseliv og turisme. Avbøtende tiltak vurderes og beskrives. Viktige friluftsområder som direkte eller indirekte berøres av ledningen beskrives. Det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dagens bruk (jakt, fiske, bærplukking, turgåing mv.) og områdets potensial for friluftsliv. Avbøtende tiltak vurderes og beskrives. NATURVERN, NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD Ledningens berøring av inngrepsfrie naturområder beskrives. Omtale av berørte verneinteresser og konsekvensene av ledningen for disse. Kjente forekomster av ansvarsarter, truede og sårbare arter av planter og dyr i eller like i nærheten av traséene, som kan bli berørt av tiltaket beskrives. Kollisjonsfaren mellom fugl og kraftledningen vurderes. Det skal legges spesiell fokus på å avklare om Dverggåsa kan bli berørt, og i så fall hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes. Verdifulle naturtyper som er viktige for bevaring av biologisk mangfold beskrives. Det gis en vurdering av hvordan tiltaket evt. vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet. Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og flora og fauna vurderes og beskrives. ELEKTROMAGNETISKE FELT, HELSE OG BEBYGGELSE Bebyggelse langs ledningstraséen kartlegges i et område på 100 meter til hver side fra senterlinjen. Traséjusteringer eller andre avbøtende tiltak vurderes ved eventuell nærføring. Magnetfeltene i ulik avstand fra ledningen beregnes og illustreres med skisser/kurver. Det gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og mulig helsefare. JORD- OG SKOGBRUK Det skal beskrives i hvilken grad dyrket mark berøres av tiltaket. Eventuelle driftsulemper for jordbruk og husdyrbruk som følge av at kraftledningen etableres skal beskrives. Tiltakets virkning på skogproduksjon og skogsdrift skal vurderes. 49 Side 64
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn STØY Tiltakets virkning på annen kommersiell utnyttelse av utmark skal vurderes, herunder utnyttelse av bær-, vilt-, og fiskeressurser m.m. for foredling og salg. Dessuten eventuell utleie av jakt- og fiske som del av inntektspotensialet i landbruket. Avbøtende tiltak og eventuelle alternative driftsformer skal vurderes. Støy fra ledninger og fra transformatorstasjoner skal beregnes og illustreres. FLYTRAFIKK Ledningens innvirkning på flytrafikk, og eventuelle avbøtende tiltak, skal vurderes. FREMGANGSMÅTE: Utredningene gjøres ved bruk av eksisterende informasjon, befaringer i planområdet samt kontakt med relevante lokale og regionale myndigheter, reindriftsforvaltningen, organisasjoner og interessegrupper. 50 Side 65
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn 11. Referanser 1. LOV-1990-06-29-50 Energiloven 2 1 2. LOV-2008-06-27-71 Plan- og bygningsloven, kap. 14 3. LOV-1959-10-23-3 Oreigningsloven 4. LOV-2009-06-19-100 Naturmangfoldsloven 5. LOV-1978-06-09-50 Kulturminneloven 6. Statnett: Konsesjonssøknad. Ny 420 kv ledning Balsfjord Hammerfest, mai 2009. 7. Kabling over Porsangerfjorden. Skisseprosjekt. Teknisk Rapport. Statnett, mai 2010. 8. Norsk Rødliste, Artsdatabanken, Norsk rødliste 2006 9. Nasjonalt referansesystem for landskap - Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner - Skog og landskap 10. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark - FM Finnmark, Fylkesmannen, 2010 11. Elektromagnetiske felt og helse - regjeringen.no Vurdering av de siste fem års forskning 1995 2000. Helse- og omsorgsdepartementet, Rapport 01.06.2000. 12. NOU 1995: 20 Elektromagnetiske felt og helse. 13. Norges vassdrags- og energidirektorat, Verneplan for Finnmark 14. St.prp. nr. 19 (2000-2001), Kap. 6. 15. LOV-1990-06-29-50 Energiloven, formålsparagraf 16. FOR 2002-12-03 nr 1384: Forskrift om merking av luftfartshinder 17. FOR 2009-06-26 nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger 18. Anleggskonsesjon for kraftledninger, kabler mm, Veileder, NVE 19. Reindriftsforvaltningen, Reinbeiteområdene i Øst-Finnmark. 20. Endringer i forskrift om konsekvensutredninger Miljøverndepartementet 16.10.2009. 21. Langsiktig nettutvikling - Statnett, Nettutviklingsplan for sentralnettet, 2009. 22. Kvalsund kommune, arealplan Kommuneplanens arealdel 2004 2016. 23. Porsanger Kommune, Kommuneplan 1998 2008, Arealdelen. Arbeid er igangsatt med planprogram for kommuneplan for 2008 2018. 24. Lebesby Kommune, Areal- og kystsoneplan 1999-2011 25. Tana kommune, Kommuneplanens arealdel 2002-2013 26. Unjárgga gielda/ Nesseby kommune, Høringsutkast til kommuneplan 2008 2020. Forslag til kommuneplan har vært ute på høring. Nytt, revidert utkast under utarbeidelse. 27. Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for Dverggås Anser erythropus. 51 Side 66
Juni 2010 Melding 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Vedlegg: Trasékart Trasékart er trykket som et separat vedlegg. Kartet er i målestokken 1:200 000. Men inneholder også utsnitt i målestokken 1:50 000 for områdene rundt Skaidi, Stabbursneset, Lakselv, Adamselv, Tana bru og Varangerbotn. 52 Side 67
Side 68
Statnett SF Husebybakken 28, Oslo Pb 5192 Maj. 0302 Oslo Tlf: 22 52 70 00 Faks: 22 52 70 01 Web: statnett.no Side 69
500000,000000 Al t Alt 1.0 Varanger stasjon Alt B Al t1.0 Alt 1.0.0 t1 2 Km 0 0,5 1 Lebesby stasjon Alt B1 0 0,5 2 Km Unjargga 1.5 Alt Al 1 Alt 1.0 Rakkonjarga Lages.0 t1 0,5 0 1. 4 Al 7860000,000000 Karasjoga 0 Varnjarga Siskkit Alt 1..0 lt 4 Fiettar Varangerbotn Tana Bru 7840000,000000 Alt 1.0 A lt 1.1 A 560000,000000 Lebesby stasjon Alt A Alt 1.0 420000,000000,000000 Alt 1.7 Gearretnjarga Corgasnjarga Adamselv 460000 440000,000000 540000,000000 2 Km 0 0,5 1 0 2 Km 0,5 1 7820000,000000 Stabbursneset Skaidi 520000,000000 2 Km 7840000,000000 Spierttanjarga 7800000,000000 Rakkonjarga 4.1 t l A 4.0 Alt Karasjoga Al t K5 4.2 Alt K4 Alt 4.1 Alt 4.0 1. 4 Varnjarga Lebesby stasjon Alt B Alt 1.6 Alt 1.0 Lages Alt 1.0 Alt1.0 Skaidi stasjon K1 Alt 2.0 Al t Alt 2.2 Børselvnes Alt 2.0 2. 3 Oarie Veineset 7800000,000000400000,000000 Fiettar K2 Alt 4.0 7780000,000000.0 t1 Al Alt 3.0 1. 0 K3 Varanger stasjon Alt B Al t 420 kv-ledning Skaidi-Varangerbotn Unjargga Tegnforklaring 560000,000000 7820000,000000 Gearretnjarga Lebesby stasjon Alt A Nye transformatorstasjoner Eksisterende stasjoner Eksisterende Statnett ledninger Alt 1.7 Alt 1.1 Meldt 420 kv ledning 7760000,000000 Spierttagaisa Vurdert sjøkabel Alt 1.2 Alt 1.0 Vurdert trase Reindrift anlegg Reingjerder Reinbeitedistrikt Verneomrader Karasjoga 7780000,000000 Kommunegrenser Spierttagaisa Utsnitt 1:50 000 Al Alt 1.0 Alt 1.2 A.3 lt 1 Prosjekt: Alt 1.0 Tekst: Karasjoka Lakselv stasjon 0 420000,000000 7760000,000000 440000,000000 460000,000000 5 0,5 1 Side 70 480000,000000 15 20 km 1:200 000 Ekvidistanse = 100 m 540000 420 kv Skaidi - Varangerbotn,000000 Kontrollert: Kontr. i Statnett: Dato: Tegningsnr.: UK Utførende: Fase: Melding Objekt: JOB Digital prod Tegningsleverandør: Ansvarlig: 1:200.000 Mål: Meldingskart 520000 Lakselv 2 Km 10,000000 500000,000000 400000,000000 2,5 t1.0 0 Blad: 1 Erstatter tegning: Format: A1 Dokid: MMA EVV 15.04.2010 Rev.: 1.utkast
Side 71 Utbyggingsområde Seida 31.08.2010 Målestokk 1:5000 Deanu gielda - Tana kommune
Statens vegvesen Deanu gieldaltana kommune 9845 TANA Ni fl _ Behandlende enhet: Region nord Saksbehandler/innvalgsnr: Maria Haga - 78457373 Vår referanse: 2010/039935-003 Deres referanse: Vår dato: 31.05.2010 Varsel om igangsatt arbeid med reguleringsplan med konsekvensutredning og høring av forslag til planprogram - fv. 98 Ifjordfjellet Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 og 12-8, varsles det oppstart av planarbeid for regulering av området rundt fv. 98 for strekningen kommunegrensen Gamvik/Tana Gielas. Samtidig legges forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn i henhold til samme lovs 4-1, 12-9, samt forskrift om konsekvensutredning 7. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbedringen av fv. 98 over Ifjordfjellet. Planen vil bli utarbeidet som reguleringsplan, detaljregulering etter 12-3. Forslag til plan- og utredningsprogram legges ut på høring i perioden 1. juni 20. juli 2010. Frist for å komme med kommentarer og innspill til planprogrammet og/eller innspill til planarbeidet er 20. juli 2010. Eventuelle innspill sendes skriftlig til: Statens vegvesen Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 Bodø eller e-post firma ost-nord ve esen.no Spørsmål knyttet tilplanprogrammet kan rettes til: Statens vegvesen v/ Maria Haga, telefon 78 45 73 73, eller 901 10 921, e-post maria.ha a ve vesen.no Befaring Statens vegvesen skal gjennomføre en befaring på fv. 98 over Ifjordfjellet onsdag 16. juni 2010. Berørte parter inviteres til å delta. Oppmøte med reindriftshyttene ved Skadjajavre kl 12.30. Gi tilbakemelding innen 11. juni dersom dere ønsker å delta. Statens vegvesen, avdeling Finnmark Med hilsen aria 1-47" Planlegger Postadresse Telefon: 06640 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 75 55 29 51 Betongveien 9 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 9515 ALTA Regnskap Dreyfushammarn 31 Båtsfjordveien 18 8002 Bodø Org.nr: 971032081 Side 72 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52
Statens vegvesen FORSLAG TIL PLANPROGRAM Prosjekt: Fv. 98 Ifjordfiellet - Reguleringsplan med konsekvensutredning Parsell: Kommunegrensen Gamvik/Tana - Gielas Tana kommune TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Fartg rense: Trafikkgrunnlag (ÅDT): NkkiNik<Wk Region nord Dato: 1. juni 2010 Side 73
1 FORORD 2 2 INNLEDNING 3 3 FORMÅLET OG INNHOLDET I PLANEN 4 3.1 FORMÅLET MED PLANPROGRAMMET 4 3.2 HVORFOR KONSEKVENSUTREDNING 4 3.3 BAKGRUNN FOR PLANEN 4 3.4 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET 5 3.5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE SITUASJON 5 3.6 KORT BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6 4 PLANER OG OVERORDNEDE FØRINGER 7 4.1 GJELDENDE PLANER OG FØRINGER 7 4.1.1 Rikspolitiske retningslinjer 7 4.1.2 Overordnede planer 7 5 ANTATTE PROBLEMSTILLINGER UTREDN1NGSBEHOV 8 5.1 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 8 5.1.2 Friluftsliv 8 5.2 NATURMILJØ 8 5.2.1 Biologisk mangfold 8 5.2.2 Vernede vassdrag 8 5.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 8 5.3.1 Kulturminner 8 5.3.2 Reindrift 9 5.4 ALTERNATI VEGTRASE 9 5.5 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 9 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 10 6.1 PLANPROSESS OG FRISTER 10 6.2 MEDVIRKNING 10 6.3 KONTAKT 11 1 Side 74
1 Forord Finnmark fylkeskommune er vegeier, og har bevilget midler til opprustningen av fv. 98. Statens vegvesen avdeling Finnmark og Tana kommune har startet arbeidet med reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for området kommunegrensen mellom Gamvik og Tana til Gielas, en strekning på 10 km. Parsellen inngår som en del av en større opprustning av fv. 98 som skal gjennomføres i løpet av perioden 2010-2015. den forbindelse skal det utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for en strekning i Tana kommune. Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og beskriver et program for arbeidet som skal lede frem til reguleringsplan og konsekvensutredning med strekningsvis ny linje for fv. 98. Forslag til planprogram legges ut på høring i 7 uker, fra 1. juni til 20. juli 2010. Forslag til planprogram blir samtidig sendt på høring til berørte myndigheter, høringsinnstanser og interesseorganisasjoner. Innkomne uttalelser som har betydning for det videre planarbeidet vil bli vurdert og innarbeidet i det endelige planprogrammet. Det endelige planprogrammet fastsettes av Tana kommune. Det fastsatte planprogrammet vil bli tilsendt alle som har avgitt uttalelse til forslag til planprogram. Forslag til planprogram er tilgjengelig på vegkontoret i Alta og Vadsø, og er sendt på høring til aktuelle høringsinstanser. Planforslaget vil også være tilgjengelig på nettsidene til Statens vegvesen: www.ve vesen.no/ve ros'ekter Frist for å komme med kommentarer og innspill til planprogrammet og/eller innspill til planarbeidet er 20. juli 2010. Eventuelle innspill sendes skriftlig til: Statens vegvesen Region nord, Dreyfushammarn 31 8002 Bodø Eller e-postadresse: firma ost-nord ve vesen.no Spørsmål knyttet til planprogrammet kan rettes til: Statens vegvesen v/ Maria Haga, telefon 78 45 73 73, eller 901 10 921, e-post maria.ha a ve vesen.no 2 Side 75
2 Innledning Fv. 98 over Ifjordfjellet er en viktig fjellovergang i midtfylke i Finnmark. Den knytter sammen kystbyene og fremstår for mange som en naturlig ferdselsåre. Frem til 1. januar 2010 var vegen en riksveg med Statens vegvesen som vegeier. Fra årsskifte 2010 fikk Finnmark fylkeskommune ansvaret for vegen som en del av forvaltningsreformen, og vegen ble omklassifisert til fylkesveg. Statens vegvesen forvalter vegen på vegne av fylkeskommunen, og har ansvaret for drift og vedlikehold av vegen. Statens vegvesen startet i 2008 med punktutbedringer av vegen, og gjennomførte arbeider på vegen i 2008 og 2009. Ved overtakelsen av vegen valgte Finnmark fylkeskommune å benytte seg av en låneordning slik at de kunne finansiere en opprustning av hele vegen. Arbeidene med opprustningen har en tidsramme fra 2010 2015. Vegen har i dag en generelt dårlig standard, og det er store utfordringer knyttet til vinterdriften. For å gjøre fv. 98 til en helårsveg med tilfredsstillende standard er det behov for større og mindre utbedringer av hele vegen. Vegen går igjennom de tre kommunene Lebesby, Gamvik og Tana. I Lebesby og Gamvik kommune skal det utarbeides reguleringsplaner og detaljeringsplaner. 1 Tana kommune var de planlagte inngrepene så store at kommunen stiller krav om en konsekvensutredning (KU) i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen. Statens vegvesen har utarbeidet et forslag til planprogram som søker å gi planmyndighetene et solid grunnlag for å treffe de nødvendige beslutningene knyttet til utbedringen av fv. 98 Ifjordfjellet. Arbeidet bygger på den nye forskriften for konsekvensutredninger som trådte i kraft 1. juli 2009. Hensikten med den nye forskriften er ajourføring i henhold til ny plan- og bygningslov av 1. juli 2009, samt sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under planleggingen. Det er også et mål å forenkle prosessene og sikte mot de utredninger som er relevante for beslutningene. Noen av de viktigste problemstillingene ved utbedringen av fv. 98 er hensynet til kulturminner, vernede vassdrag og friluftsliv. 3 Side 76
3 Formålet og innholdet i planen 3.1 Formålet med planprogrammet Formålet med planprogrammet er: Klargjøre formålet med planarbeidet Redegjøre for rammer og premisser avklart gjennom overordnet plan Beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert Beskrive antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder valg av metode Være tilpasset omfanget av, og nivået på, planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte Beskrive opplegg for informasjon og medvirkning Planprogrammet skal ikke omfatte alle mulige effekter av aktuelle tiltak, men begrenses til tema der man forventer vesentlige virkninger. Detaljeringen skal legges på et nivå som er tilstrekkelig for å fatte en beslutning. Planprogrammet skal sikre en forutsigbar prosess. 3.2 Hvorfor konsekvensutredning Målet med å gjennomføre en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsene av planene eller tiltaket. Konsekvensutredningen er viktig når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres. Det vesentlige er å sikre medvirkning i planprosessene og å formidle resultatene på en enkel og forståelig måte. 3.3 Bakgrunn for planen Fv. 98 over Ifjordfjellet er en viktig f:jellovergang i midtfylket. Den knytter sammen kystbygdene og framstår for mange som en naturlig ferdselsåre. Vegen er av stor betydning for kommunene, men også for de vegfarende. Ved siden av personbiltrafikk ser man også at vegen benyttes av transportnæringen. Vegen over Ifjordfjellet bærer stedvis preg av stort forfall og en linjekurvatur som ikke er i henhold til dagens vegstandard. Behovet for utbedringer merkes godt på de steder hvor dårlige siktforhold utgjør en fare for trafikksikkerheten på fjellovergangen. Vinterstid gjør snøproblematikk vedlikeholdsarbeidet vanskelig og resurskrevende på grunn av vegens beliggenhet og utforming. Generelt vil tiltaket knyttet til ny veg innebære heving av vegen, utbedring av horisontal- og vertikalkurvaturen, samt bearbeiding av sideterreng. Dette vil bidra til at snødriften over vegen bedres, og at vintervedlikeholdet enklere kan utføres. Dette bidrar igjen til økt framkommelighet og trafikksikkerhet for de vegfarende. Det overordnede målet med reguleringsplanen er at den skal danne grunnlag for å oppgradere vegen og tilhørende bruer/kulverter slik at en tilfresstillende vegstandard oppnås. Planen skal videre skaffe hjemmel for erverv av nødvendig grunn til gjennomføringen av de planlagte tiltak. 4 Side 77
3.4 Planområdets beliggenhet r Z" 1),, 4 < 6,44, d U Z` Go,roisret4t to ak. Fig 1: Oversiktskart. Planavgrensing er vist med svart sirkel. Planområdet ligger i Tana kommune. Området strekker seg fra kommunegrensen mellom Gamvik og Tana til Gielas. Vedlegg til planprogrammet viser flyfoto av planområdet der den planlagte linjen er tegnet inn. Eksisterende veg er markert med rødt. Ny veglinje er markert med svart. Planområdet strekker seg fra profil 18200 til 28000. 3.5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende situasjon Trafikkgrunnlaget for fv. 98 over Ifjordfjellet framkommer av trafikktellinger ved Laggosvingen. Årsdøgntrafikken (ÅDT) for området framkommer av tabellen nedenfor: Årsdøgntrafikk (ÅDT) = gjennomsnittlig antall biler pr.døgn 5 Side 78
Det kan forventes en betydelig økning i trafikktallet de nærmeste tiårene. Ved siden av den generelle økningen i trafikken, vil vegutbedringene bidra til at flere velger å kjøre over Ifjordfiellet. Innenfor planområdet er det ikke registrert ulykker med personskade de siste 20 årene. Den delen av fv. 98 som går gjennom planområdet er smal, har dårlig dekke, flere smale bruer og dårlig kurvatur. Det er store utfordringer knyttet til vinterregularitet på grunn av drivsnøproblematikk. Området ligger i nedbørsfeltet til det vernede vassdraget Langfjordelva Området er et yndet utfartsområde for friluftsliv, og det er mye parkering langs vegen. Mulige konfliktpunkter: Utfylling i vernet vassdrag Automatisk fredede kulturminner Berører et viktig rekreasjonsområde 3.6 Kort beskrivelse av planforslaget I planforslaget foreslås en opprusting av hele vegen gjennom planområdet. Den største vegomleggingen vil være ved Storelva. For hele vegen skal kurvaturen utbedres for å gi bedre trafikksikkerhet og redusere drivsnøproblematikken om vinteren. Det skal etterstrebes å lage slake skråninger slik at det ikke blir behov for rekkverk. Dette er gunstig for å hindre at snøen samler seg langs rekkverkene, samtidig som rekkverk kan skape hinder for reinsdyr og mennesker som bruker området til rekreasjon. Det skal bygge ny bru over Storelva. Denne vil bli om lag 50 meter lang. Den gamle bruen vil bli revet. Det planlegges en større parkeringsplass ved Storelva der det i dag er en mindre parkeringsplass. Tana kommune ønsker å tilrettelegge for parkering av campingvogner, samt parkering av biler med tilhenger. Dette er plasskrevende, noe som medfører at parkeringsplassen vil bli forholdsvis stor. Det anses imidlertid som gunstig å samle denne type aktivitet på et område, i stede for parkering langs vegen slik det er i dag. Den planlagte opprustingen av vegen vil gi bedre fremkommelighet både sommer og vinter, og tilakene vil gi en mer trafikksikker veg. 6 Side 79
4 Planer og overordnede føringer 4.1 Gjeldende planer og føringer 4.1.1 Rikspolitiske retningslinjer Riks olitiske retnin slider for samordnet areal- o trans ort lanle in Retningslinjene skal ligge til grunn for planlegging og styring etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Hensikten er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunen og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv trafikkutvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. I henhold til retningslinjene bør planlegging av utbyggingen og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. En bør etterstrebe og samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen bør dessuten bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold, og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. 4.1.2 Overordnede planer F Ikes lan for Finnmark 2006-2011 Fylkestinget vedtok i mars 2009 å forlenge Fylkesplan for Finnmark 2006-2009 med to år. Den nye gyldighetsperioden for fylkesplanen blir da 2006-2011. Fylkesplanlegging er forankret i plan- og bygningsloven. Formålet med planen er å samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. Fylkeskommunen er ansvarlig for utformingen av planen. Dette gir fylkeskommunen en mulighet til å utforme en regional politikk som ivaretar både sentrale interesser og lokale behov. Fylkesplanen omhandler fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle områder i fylket. Fylkesplanens retningslinjer for arealbruk gir klare regionale signaler til kommunene i Finnmark, og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommunegrensene. Dersom en kommune fraviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse til kommunenes planer. Re ional samferdsels lan for Finnmark 2010 2013 Regional samferdselsplan 2010-2013 er vedtatt av fylkestinget i desember 2009. I planen er det satt av midler til opprustningen av fv. 98 Ifjordfjellet. Tabellen nedenfor viser den planlagte finansieringen av utbedringen fordelt på år. Kommune lanens arealdel 2002-2013 I kommuneplanens arealdel er det berørte området avsatt til LNF-område. 7 Side 80
5 Antatte problemstillinger Utredningsbehov En konsekvensutredning skal i følge forskriften om konsekvensutredninger inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelle forslag til: Nærmere undersøkelser før gjennomføring av planene Undersøkelser og tiltak med sikte på å klargjøre de faktiske virkninger av gjennomføringen Dialog med sektormyndigheter, eventuelt behov for befaring 5.1 Nærmiljø og friluftsliv 5.1.2 Friluftsliv Plan- og utredningsprosessen skal redegjøre for dagens bruk av området som friluftsområde og redegjøre for konsekvenser for friluftslivet ved gjennomføring av foreslått regulering. 5.2 Naturmiljø Konsekvenser og omfanget av tiltak knyttet til planområdet på land og i vassdrag må belyses i forhold til arealbeslag og inngrep i bekker og terrengendringer. 5.2.1 Biologisk mangfold Biologisk mangfold i vassdragene skal undersøkes. Konsekvenser for biologisk mangfold skal synliggjøres, og eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. 5.2.2 Vernede vassdrag I følge forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (T-1082 gjelder vassdragsbeltet (inntil 100 meter til hver side) langs vernede vassdrag, dvs. hovedelver, sideelver større bekker, sjøer og tjern, og andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Området hvor tiltakene planlegges gjennomført ligger i nedbørsfeltet til Langfjordelva. Vasssdraget er vernet i Verneplan II for vassdrag og vassdragsvernet innebærer blant annet at man søker å unngå inngrep som kan gi negative virkninger for vassdraget. I det aktuelle plaområdet krysser fv. 98 flere mindre bekker samt Storelva. Konsekvenser for det vernede vassdraget Langfjordelva skal synliggjøres, og eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. 5.3 Kulturminner og kulturmiljø 5.3.1 Kulturminner Kulturmiljø omfatter våre fysiske omgivelser, der kulturminner inngår som en del av en større enhet. Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. 8 Side 81
Det skal gjennomføres en oppsummering av registrerte kulturminner over og under vann, og kulturmiljøer i influensområdet. Beskrivelsen skal også dekke eventuelle enkeltobjekter i og rundt planområdet. Viktigheten av kulturminner skal angis. Registrerte samiske kulturminner i planområdet skal kartfestes og beskrives. Tiltakets direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner i influensområdet skal beskrives. Avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. 5.3.2 Rei ndrift Eventuelle konsekvenser for reindriften i området skal synliggjøres, og eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. 5.4 Alternativ vegtrase Konsekvensene av den planlagte vegtraseen skal kartlegges. Dersom konsekvensene viser seg å være negative for miljøet bør alternativ trase vurderes. 5.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er viktig i forbindelse med nye og omfattende tiltak og kartlegge mulige uønskede hendelser samt potensialet for at noe skal skje. Dette gjelder hendelser som representerer farer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsmessige funksjoner. Fylkesmannen har en sjekkliste som skal fylles ut i forbindelse med utarbeidelse av planer. Generell beredskap Dagens beredskap i området skal beskrives Det skal gis beskrivelse av hvilke deler av tiltaket som kan føre til behov for styrket beredskap. Det skal komme frem hva som er tiltakshavers beredskapsansvar. Det skal vurderes og beskrives hvilke tiltak som kan være effektive i forhold il målsetninger om tiltak og opprydding, samt hvordan tiltakene skal kunne gjennomføres. Det foreslås retningslinjer for anleggsstøy, utslipp av støy, anleggsvann og eventuell annen forurensing. I tillegg skal en risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres, hvor følgende tema kan være relevante: Trafikkulykker med mindre enn 7 skadde personer Store trafikkulykker (mer en 7 skadde/drepte) Olje- og kjemikalieforurensing Jord-, snø-, eller steinras Leirras eller ustabil grunn Terroraksjoner, sabotasje eller hærverk Storm, orkan eller flom Vegstengning Ulykker i tilknytning til anleggsarbeidet 9 Side 82
6 Planprosess og medvirkning 6.1 Planprosess og frister Forslag til planprogram skal redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres samtidig som det varsles planoppstart. Frist for uttalelse skal være minst 6 uker. Tana kommune fastsetter planprogrammet for planarbeidet. Planprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid, senest 10 uker etter frist for uttalelser. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt høringsuttalelse til forslag til program. Planforslag skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt program. Konsekvensutradningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Planforslaget med konsekvensutredning skal beskrive virkninger av tiltaket for miljøet og samfunnet. For reguleringsplaner skal virkninger av planen som helhet inngå i vurdering av konsekvensene. Planforslag med konsekvensutredning skal legges ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse minimum i 6 uker. Planforslaget vedtas endelig a kommunestyret. 6.2 Medvirkning Planprogrammet og regelverket for konsekvensutredninger sikrer at man i store plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke både hvilke spørsmål som er viktige og som bør utredes, og den videre saksgang hvor det endelige planforslaget med tilhørende konsekvensutredning skal behandles. Det ønskes organisert en informasjons- og medvirkningsprosess der berørte myndigheter, berørte parter, og interesseorganisasjoner blir involver. Målet for denne prosessen er at berørte parter og de som har interesser i området får informasjon om planene, og at de samtidig får anledning til å komme med innspill til planleggings- og utredningsarbeidet. Det foreslås minimum ett offentlig informasjonsmøte i løpet av planprosessen. Dette er særlig aktuelt forbindelse med at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Informasjonsmøte vil bli annonsert i lokale aviser samt på Statens vegvesen sine hjemmesider. Det vil også bli vurdert et offentlig informasjonsmøte i forbindelse med oppstart av planarbeidet. 10 Side 83
6.3 Kontakt Eventuelle kommentarer og innspill til planprogrammet og/eller innspill til planarbeidet sendes skriftlig til: Statens vegvesen, Region nord Dreyfushammarn 31 8002 Bodø Eller e-postadresse: firma ost-nord ve vesen.no Spørsmål knyttet til planprogrammet kan rettes til: Statens vegvesen v/ Maria Haga, telefon 78 45 73 73, eller 901 10 921, e-post maria.ha a ve vesen.no 11 Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
,41(411 Konle Go Res ann, Beshaer Produserl lor Region nord Produder, or, Fo 98 Ifjordfjellet Parsell 4 Plan og profil tegning Proseettnuresor PROP-numor 201940098R_00001 \ - \r' \ ' Reguleringsplan Noorroller, av.111 entaren morinh Aelorreferunso Melestoick Al tegronoonffiser I 11000 1200 C017 r. Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
PS 98/2010 Regnskap og årsberetning 2009 Side 94
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/1608-1 Saksbehandler: Tor Inge Hellander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/2010 09.09.2010 Nytt renseanlegg Skiippagurra - tilleggsbevilgning Rådmannens forslag til vedtak Til investering i nytt renseanlegg i Skiippagurra vedtas det en tilleggbevilgning på 1,57 mill som dekkes av økt låneopptak etter kommunens finansreglement. Saksopplysninger Bygging av Skiippagurra avløpsrenseanlegg ble kunngjort som en totalentreprise 24.02.09 i Doffin basen. Etter kunngjøringen var det i alt 14 entreprenører som hadde meldt sin interesse. Ved fristens utløp var det ikke innkommet noen tilbud fra de påmeldte. Siden arbeidet ikke kunne utføres som totalentreprise, ble det besluttet at prosjektet gjennomføres som sidestilt totalentreprise innenfor 1. Komplett renseprosessanlegg 2. Utenom husarbeid, herunder bygging av vei, graving av ledningsnett etc. 3. Bygningsmessige arbeid. Ny frist for innlevering av komplett renseprosess ble satt 1. juni 2009. Ved fristens utløp var det innkommet 3 tilbud, der WaterCare N-1941 Bjørkelange ble valgt som leverandør av renseteknisk løsning. Anlegget er dimensjonert for 600 pe, og oppfyller ellers standardiserte kravene for utslipp av kommunalt avløpsvann. Avtaledokumentet med WaterCare er underskrevet og anlegget er planlagt ferdig høsten 2010. De to andre sidestilt totalentreprise er også kunngjort i Doffin.no. For utenomhus arbeid var det innkommet 3 anbud, der Arne Pettersen AS hadde lavest anbudssum. For bygningsmessige arbeider var det kun Mats-Hus som leverte tilbud. Side 95
Kostnadsmessig vil bygging av Skiippagurra avløpsanlegg beløpe seg til følgende: Komplett renseprosess kr 2 231 000,00 VA-anlegg 858 000,00 Bygningsarbeid 1 022 000,00 Tomte kjøp, 85 000,00 Konsulent bistand 174 000,00 Andre utgifter 200 000,00 Sum anleggskostnader kr 4 570 000,00 Anlegget er tidligere kalkulert til 3 mill. av konsulentfirmaet Asplan Viak. Etter anbudsrundene ser vi at prosjektet bli betydelig dyrere enn tidligere antatt. Årsaken til kostnadssprekken er undervurdering av kostnadene til utenomhus arbeid og bygning. I tillegg er også medvirkende årsak at kommunen ikke fikk avtale med grunneieren å bygge renseanlegget der eksisterende avløpsanlegg er lokalisert. Dette har resultert i ekstra kostnader til blant annet til erverv av tomt, opparbeidelse av ny adkomstvei, ekstra VA-ledningsgrøfter, ny utslippsledning og ekstra massebehov til vegfylling og til tomtegrop. Krav til rensing av avløpsvann Utslippet av kommunalt avløpsvann i Skiippagurra skjer i dag via en 3 kamret slamavskiller med direkte utslipp av urenset kloakkvann til Tana elva. Dette tilfredsstiller ikke krav til kapittel 13 til forskrift om utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettsteder. Miljøverndepartementet har vedtatt nytt regelverk 23.12.05, som er gjort gjeldende fra 1 januar 2007. Etter det nye regelverket er krav til renseeffekt minimum 90 % organisk materiale og 90 % total fosfor. Vurdering Prosjektet er allerede delvis igangsatt, bl.a. er det allerede inngått kontrakt på selve renseprosessanlegget og deler av dette er også levert. Som nevnt ovenfor skyldes kostnadssprekken i stor grad at man ikke klarte å komme til enighet med grunneier om etablering av anlegget der eksisterende anlegg er plassert. Dermed måtte ny eiendom erverves og dette har også ført til ekstrakostnader med lengre tilførselsveg, nye VA grøfter osv. Det som er på det rene er at dersom man velger å utsette prosjektet, så vil kostnadene øke ytterligere pga prisstigningen. I så måte vil det beste være å få prosjektet gjennomført inneværende år. Side 96
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: M12 Arkivsaksnr: 2010/650-2 Saksbehandler: Tor-Inge Hellander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 100/2010 09.09.2010 Lismajævri vannverk - Forslag til tiltak for å etterkomme pålegg fra mattilsynet Rådmannens forslag til vedtak 1. De fremlagte forslag til tiltak fra Rambøll Norge as tiltres. Før saken slutt behandles politisk sendes forslag til klausuleringsbestemmelser ut på høring til berørte parter. 2. Høringsinstanser: Finnmarks Eiendommen Reinbeitedistrikt 7-8 Reinbeitedistrikt 9 Landbruksorganisasjoner Holmesund Bygdelag Tana Jeger- og fiskeforening Høringsfristen settes til 30.09.2010 Saksopplysninger Fakta om Lismajævri som drikkevannskilde Lismajævri vannverk er et kommunalt vannverk og er kommunens største. Vannverket forsyner Tana bru med omliggende områder mellom Horma og Tana bru. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 220 husstander, totalt ca 920 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. bedrifter, forretninger, skoler, helsesenteret, institusjoner og industri (Tine meieriet m.m.). Totalt forsyner vannverket ca. 1.200 pe. Vannkilden ligger med vannspeilet på kt 72. Kilden er regulert med en dam ved utløpet. Inntaket i Lismajævri ligger ca. 27 lm ut i vannet på ca 12,3 meters dybde. Mattilsynet har i brev av 01.12.2008 pålagt Tana kommune å sørge for at det finnes 2 hygieniske barrierer i Lismajævri vannbehandlingssystem. I mattilsynets vedtak heter det at kravet til 2 hygieniske barrierer i vannforsyningen ikke er oppfylt for vannverket, da det ikke Side 97
foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at råvannskvaliten er god nok. Råvannet (selve Lismajævri) kan derfor ikke regnes som en egen hygienisk barriere. Etter møter med Mattilsynet, har disse i brev av 01.02.2010 forlenget fristen for å dokumentere at vannkilden kan benyttes som den 2 hygieniske barrieren. Mattilsynets krav til vannverkseier er: tilstrekkelig dokumentasjon via analyse av rå vannet tilstrekkelig klausuleringsbestemmelser for vannet m/nedbørsfeltet. Vurdering Ifølge folkehelseinstituttets Vannforsyningens ABC kapittel C så kan Lismajævri sortere både under store og små drikkevannskilder. Som liten vannkilde forstås at en må anta at gjennomsnittlig dybde i vannet er under 10 meter og at det vil være vanskelig å oppnå et naturlig sprangsjikt i vannmassene. I Lismajævri er overflate arealet og den naturlige tilrenningen meget stor i forhold til den vannmengden som tas ut til drikkevann. De store vannmengdene, sett i forhold til uttaket, vil være en god beskyttelse av drikkevannet ved at fortynningseffekten er betydelig ved evt utslipp/tilsig av uønskede stoffer. På grunn av den svært lange oppholdstiden til vannet i kilden så vil det også være betydelig selvrensning i Lismajævri. Selv om dagens inntaksledning ligger på bunnen av innsjøen med en 10-15 meter perforerte rør, er analyse tallene på farge og turbiditet relativt lave og under grenseverdien til drikkevannsforskriften. Dette kan være indikasjon på at vannkilden har en relativt stor evne til å ta opp plantenæringsstoffer fra avrenning. I de rå vannprøvene som er tatt i Lismajævri er det påvist 1 prøve med clostridium perfringens. Videre er det er påvist koliforme bakterier ved 37 grader i 4 prøver. Begge forurensningene stammer fra tarmbakterier fra mennesker eller dyr. Disse forurensningsparametrene har en lang overlevelses evne og dette kan antyde på at det er relativt gammel forurensning som er registrert. Dette fordi det ikke er påvist E-coli i noen av vannprøvene. Bygg- og anleggsavdeling har engasjert Rambøll Norge AS i forbindelse med å få godkjent Lismajævri som en egen hygienisk barriere og konsulentens forslag til løsning er: 1. Dagens vanninntak i Lismajævri skiftes ut. Det etableres en ny anordning der inntaket løftes 1,5 meter fra bunnen slik at det ikke er fare for innsug av forurensning fra bunnen. Dagens inntak ligger på 12,3 meters dybde. Se skisse. 2. Etablere et prøvetakningsprogram som skal ha en varighet på over et 1 år. Hensikten er å dokumentere kvaliteten på råvannet. Spesielt mht påvisning av Side 98
clostridium perfringens, koliforme bakterier samt registrere om det er sprangsjikt i vann massene ved inntaket, herunder også måling av vanntemperaturen. Parametre som skal analyseres er etter tabell 6 i drikkevannsforskriftens veileder og eventuell avvik skal avklares nærmere med Mattilsynet. 3. Innføre nye klausuleringsbestemmelser for nedbørsfeltet til Lismajavri, jfr. vedlagte forslag til klausuleringsbestemmelser (vedlegg 1) med sonekart. Lismajævri vannkilde med nedbørsfelt, utgjør et stort areal og det er i praksis umulig å beskytte hele kilden og nedbørsfeltet. I dag er det interessenter i området spesielt mht. sauedrift, reindrift og rekreasjon for lokalbefolkningen og turister. Det antas at de foreslåtte klausuleringsbestemmelsene kan skape reaksjoner hos de berørte parter og bestemmelsene legges derfor frem for politisk behandling først. For øvrig kan det opplyses at det er avholdt et avklaringsmøte med mattilsynet der konsulenten gjennomgikk ovennevnte forslag til tiltak. Hensikten med møtet var å få klarlagt om de nevnte tiltak vil være tilstrekkelig for å få godkjent Lismajævri som en egen rensebarriere i forhold til hygienisk sikkerhet i drikkevannsforsyningen. Mattilsynets foreløpige konklusjon tilfredsstillende. Dersom hygienisk barriere nr 2 ikke kan oppnås på denne måten vil det måtte bygges et nytt vannrense anlegg. Side 99
Side 100
Vedlegg 1 Forslag til klausuleringsbestemmelser overfor grunneiere og rettighetshavere i nedbørfeltet til Lismajavri vannverk De følgende bestemmelser legges til grunn for aktivitet i nedbørfeltet til Lismajavri fra og med det tidspunkt disse er vedtatt. Klausuleringsområdet fremgår av kart Tana kommune, v/bygg- og anleggsavdeling. Sone 1, sone 2 og sone 3 er nedbørfelt og vannkilden til Lismajavri vannverk. BEBYGGELSE OG TILRETTELEGGING 1. Ny bebyggelse og nye boenheter tillates ikke i sone 1, 2 og 3. Eksisterende hytter er vist med symbol på kart nevnt ovenfor. Ruiner regnes ikke som eksisterende bebyggelse. 2. Bygg som har vært utsatt for brann eller plutselig naturskade kan gjenreises etter søknad. Gjenreisningen må være påbegynt innen 5 år etter skadetidspunktet. 3. Bruksendring er ikke tillatt. Privathytter kan ikke tas i bruk som foreningshytte eller lignende uten tillatelse. 4. Nye skiløyper, stier og lignende tillates ikke. 5. Etablering av leir- og teltplasser og lignende er ikke tillatt. NÆRINGSVIRKSOMHET, SKOGSDRIFT OG VEGER 6. Ny næringsvirksomhet i sone 3 kan kun tillates etter søknad. Dette omfatter også aktiviteter og bruk av arealer i nedbørfeltet knyttet til næringsvirksomhet som ligger eller har sin hovedvirksomhet utenfor nedbørfeltet. 7. All vedhogst, herunder nyplanting, skal skje i henhold til avtale mellom Tana kommune. Driftsplaner for skogbestand i nedbørsfeltet skal godkjennes av vannverkseier. Vedhogsten må for øvrig ta nødvendig hensyn til vannverkets interesser. Vedhogst er ikke tillatt i et område i sone 1 på vedlagt kart. Langs elvene er vedhogst ikke tillatt i en avstand på 25 meter på hver side av elven. Forbudet omfatter ikke skånsomt uttak av hogstmoden skog eller skogskjøtsel som å ta ut nedfallstrær eller tynne skogen. 8. Bruk og lagring av plantevernmidler eller pesticider tillates ikke i sone 1, 2 og 3. Gjødsling av skog i nedbørfeltet er ikke tillatt. Side 101
BEITING OG GJØDSLING 9. Innen for sone 1 på vedlagt kart er det forbudt å ha beitedyr ( rein, sau mv) Tana kommune kan hindre beiting innefor sone 1 jfr. vedlagt kart ved gjerding og/eller gjeting. 10. Innen for hele nedsalgsfeltet til Lismajavri er det forbudt og etablerer samlingsområder og slakteplasser for rein og jordbruksdyr som sau mv. 11. Driving og føring av dyr gjennom sone 1 er forbudt 12. Driving og føring av dyr gjennom sone 2 er kun tillatt etter avtale med Tana kommune 13. Driving og føring av dyr gjennom sone 3 skal varsles og avtales med Tana kommune 14. Gjødsling er ikke tillatt. SANITÆRE LØSNINGER, DEPONERING AV AVFALL 15. Det tillates ikke etablert nye avløpsanlegg. Alle avløpsanlegg skal tilfredsstille offentlige krav. Hyttetoaletter skal på følgende vilkår være utført som avløpsfri type eller være av komposterende modell: For avløp til tett tank skal det kunne dokumenteres tetthet. For komposterende hyttetoaletter skal toalettavfall komposteres på sted godkjent av vannverkseier eller bringes ut av nedbørfeltet. Gråvann kan spres i terrenget ved utslagning eller infiltrasjonsgrøft med mer enn 20 meter til vassdrag. Gråvann skal ikke slås ut i hyttetoalett. Valg av løsning, oppfølging av driften samt kontroll foretas etter regler fastsatt av kommunen. Kjemikalietoaletter er ikke tillatt. 16. Innlagt vann er forbudt i alle hytter. Dette gjelder ikke for hytter med allerede godkjent utslippstillatelse. Alt avfall og søppel må bringes ut av nedbørfeltet. Nedgraving, tømming eller deponering av slikt avfall er ikke tillatt. 17. Vannverkseier kan fjerne materialer o.l i tilknytning til hytteruiner etc. 2 av 4 Side 102
OLJE OG OLJEPRODUKTER 18. Innenfor nedbørfeltet er det forbudt å transportere, lagre eller bruke stoffer som er av sådan art eller i slike mengder at stoffene, om de unnslipper, kan medføre fare for at nedbørfeltet og/eller vannkildene kan bli forurenset. Lagring av olje, parafin og andre oljeprodukter og kjemikalier er forbudt i nedbørfeltet med følgende unntak: a) I private hytter kan det lagres inntil 25 liter parafin. Parafinen skal lagres forskriftsmessig. 19. I forbindelse med vedhogst etc skal det i den grad det er mulig brukes vegetabilske og miljøvennlige produkter. 20. Lagring og parkering av maskiner og kjøretøy skal skje på en slik måte at eventuelle oljelekkasjer etc blir samlet opp og håndtert. FERDSEL, BADING, AKTIVITETER MM 21. Folk som ferdes langs vannkanten til Lismajavri må være særlig aktsomme og unngå handlinger som kan forurense vassdraget 22. I området ved sone 1 er organiserte arrangement eller stevner ikke tillatt. I området ved sone 2 og 3 er organiserte arrangement eller stevner normalt ikke tillatt. Tillatelse kan gis etter søknad. 23. Bruk av båt, kano mv på vannet. Det er tillatt å bruke elektrisk påhengsmotor i sone 2 og 3. I sone 1 er all båttrafikk forbudt 24. Bading i vann, bekker og elver er forbudt i sone 1. Dette gjelder også for hunder og andre husdyr. 25. Fiske i vann, bekker og elver er forbudt i sone 1. 26. Motorisert ferdsel i sone 1 er ikke tillatt. 27. Hunder skal holdes i bånd og hundemøkk skal plukkes opp. 28. Vannverkseier kan sette opp låsbar bom på veger inn i nedbørsfeltet. 29. Vannverkseier skal rundet Lismajavri sette opp informasjonsskilt som opplyser om klausuleringsbestemmelsene 30. Militærøvelser og redningsøvelser i nedbørfeltet er forbudt. Militærøvelser knyttet til eksisterende militære installasjoner er likevel tillatt. 31. Overtredelse av disse reglene kan medføre straff etter drikkevannsforskriftens 20 3 av 4 Side 103
Tana kommune,10.04.10 4 av 4 Side 104
PS 101/2010 Budsjettregulering årsbudsjettet 2010 PS 102/2010 Søknad om forskuttering av spillemidler til ridehall Side 105
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2007/1750-15 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 103/2010 09.09.2010 Internatet i Gárgogeahči Sentrale dokumenter i saken: Doknr Innhold Dok.dato Avsender/mottaker 0 Rapport Bygninger og omgivelser Skoleinternatet i 30.08.2007 Vestertana 3 Strateginotat for Vestertana internat som 31.08.2007 Ragnhild Sandøy spesialmuseum 5 Samisk skolemuseum og arkiv. Vestertana internat 14.12.2007 Samisk skolehistorie 6 17.01.2008 Deanodat / Vestre Tana Siida ved Om internatet på Garggogečče Per Magne Lille 7 Samisk skolehistorie og Vestertana internat 12.02.2008 Svein Lund 9 Vestertana skoleinternat i Gárgogeahči som skolemuseum 15.09.2009 Tana historie- og museumslag ved Hjørdis Pedersen 12 Vern og utvikling av Vestertana internat som 20.07.2010 Svein Lund skolemuseum og dokumentasjonssenter om fornorskning 13 Kommunens eiendommer på Gárgogeahči 28.07.2010 Øystein Skille 14 Vester Tana Internat- formannskap 16.08.2010 07.08.2010 Regine Berg Dokumenter vedlagt saken: 14 Vester Tana Internat- formannskap 16.08.2010 07.08.2010 Regine Berg Rådmannens forslag til vedtak Internatet i Gárgogeahči overdras til Regine Berg og Andreas Flater under følgende betingelser: o Husets og uthusenes fasader holdes uendret, dette avtalefestes mellom kommunen og nye eiere. o Tana kommune igangsetter ikke prosess med hensyn til ytterligere vern eller fredning. o Det etableres et museum i underetasjen i samarbeid med lokale interesser. Til etablering av dette bevilges det årlig kr 50 000 i perioden 2011-2015 fra ansvar 7040 (Administrasjons- og kulturbygg). Midlene forvaltes av en styringsgruppe bestående av eier og Tana historie- og museumslag. Side 106
Saksopplysninger Formannskapet vedtok i sak 72/2010: Tana kommune ønsker å vurdere et samarbeid mellom private eiere og kommunen, eventuelt vurderer salg som innebærer at man tar vare på de kulturhistoriske verdiene i Vestertana internat. Private aktører inviteres til å utvikle prosjektskisser som formannskapet kan ta stilling til. Kommunen inviterte interesserte aktører til å komme med forslag til hvordan de kulturhistoriske verdiene kan ivaretas, med frist 16. august. Det kom inn et prosjektforslag fra Regine Berg og to uttalelser fra hhv Øystein Skille og Svein Lund. Tidligere har flere andre uttalt seg om eiendommen og kommet med forslag til hvordan den kan utvikles. Innkomne uttalelser Øystein Skille representerer naboeiendommen speiderhytta, og mener at Tana kommune sammen med andre myndigheter har et ansvar for å ta vare på kulturlandskapet som er typisk for både nordnorsk kystkultur, sjøsamisk bygd og skolemiljøet som spilte en stor rolle under fornorskningsperioden. Skille antar at et skolemuseum vil være realiserbart. Svein Lund er redaktør for Samisk skolehistorie. De ønsker å samarbeide om et evt. museum for samisk skolehistorie, og viser til at de har mye materiale som da vil stilles til disposisjon for prosjektet. Lund viser også til Ragnhild Sandøys prosjektforslag. Lund skriver videre at de ser det som svært beklagelig at kommunen velger å overse alle forslag og initiativ om skolemuseum, og at kommunen nå uten å ha søkt samarbeid med andre som er interessert i skolemuseum samt regionale og nasjonale kulturvernmyndigheter, tvert om ønsker å selge internateiendommen til private. Av tidligere uttalelser vises det til: I 2007 utarbeidet Ragnhild Sandøy et strateginotat for å etablere et museum for skole- og fornorskingshistorie med to hovedelementer: 1. Anleggene i Gargogeahci blir en del av et nasjonalt museumsforetak med arkiv, bibliotek og museum for samisk skolehistorie og fornorskningshistorie 2. Digitaliseringssentral for eldre fotografier og arkivmateriale tilknytta sjøsamiske områder, etableres i 2007/2008, f. eks. i første omgang i lokaler i Doragohpi/ Torhop Tana historielag/ Deanu historjásearvi behandlet saken i 2009 og fattet følgende vedtak: Tana historielag/ Deanu historjásearvi vil understreke viktigheten av å få dokumentere og formidle Finnmarks spesielle skolehistorie, spesielt historien om skoleinternatene og fornorskningspolitikken som ble ført mot samiske barn. Tana historielag/ Deanu historjásearvi anmoder Deanu ja Várjjat Museasiida /Tana og Varanger Museumssiida vurdere Vestertana skoleinternat som skolemuseum, med sikte på å gjøre det til et nasjonalt skolemuseum og legge det inn under museumssiidaen. Tana historielag/ Deanu historjásearvi forutsetter at Tana kommune vil stille huset til rådighet for slik bruk, og at Sametinget og staten vil gå inn med nødvendige midler til nødvendige reparasjoner og vedlikeholdsarbeider. Side 107
Deanodat Siida ved Per Magne Lille synes innspillene om skoleinternatet er spennende. De viser til nye arbeidsplasser i bygda og at det ville gitt et løft på flere felt. NIKU Norsk institutt for kulturminneforsking rapport juli 2004 NIKU v/marte Boro laget en kombinert teknisk og kulturhistorisk tilstandsanalyse for anlegget. Konklusjonen i rapporten fastslår at anlegget har stor kulturhistorisk verdi: Anlegget har en betydelig kulturhistorisk verdi knyttet til skolehistorien i Finnmark og Norge. Skolehistorien representerer også et viktig i møtet mellom den samiske befolkning og de norske myndighetene, anlegget er derfor med på å synliggjøre noe langt utover det skolehistoriske. Stedet har en lang historie som skolested, lengre tilbake enn dagens anlegg. Anlegget har klare arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Den har en enkelt form, men har samtidig et "planlagt" preg ved sin vel avveide innvendige organisering og gjennomførte detaljutforming og materialbruk. Bygningen er oppført med høy håndverksmessig kvalitet. Byggeteknikken og utførelsen representerer viktig teknikkhistorie. Hovedbygningen er usedvanlig godt bevart både i eksteriør og interiør - i hovedform og i detalj. Det er bevart få bygninger fra før 1. verdenskrig i området. Dette gjør at dette anlegget har en særlig verdi. Det er også det eneste bevarte skoleinternatet i kommunen. Anlegget vurderes på denne bakgrunn som av stor kulturhistorisk verdi. Foruten lokal og regional verdi har anlegget nasjonal interesse. Dette gjør anlegget aktuelt som fredningsobjekt. NIKU anbefaler at anlegget vernes enten gjennom kombinasjon av fredning etter kulturminneloven og regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven alternativt bare regulering til spesialområde. Det finnes to alternativer for formelt vern. Dette er regulering til spesialområde bevaring etter 25.6 i plan- og bygningsloven og fredning etter kulturminneloven. Plan- og bygningsloven er i stor grad kommunens redskap for å styre utviklingen. Regulering til spesialområde bevaring vedtas av kommunens politikere. Slik reguleringsplan kan sikre bygningens eksteriør. Hvorvidt den også kan brukes som redskap til å sikre interiører diskuteres, men brukes ikke til slik bevaring i dag. En bevaringsplan bør klargjøre bakgrunnen for ønsket om vern og inneholde føringer for hva som er tillatt og ikke tillatt. Innholdet i planen vil få betydning når det er aktuelt med endringer. Da bør de viktigste punktene i forhold til bevaring være nevnt. I tillegg vil bakgrunnen for vernet gi viktige føringer ved vurdering av andre typer tiltak som ikke spesielt er nevnt. Fredning etter kulturminneloven vedtas av Riksantikvaren. Den videre forvaltningen er delegert fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. I en fredning vil det være mulig å legge strengere begrensninger på inngrep i bygningen. Fredning vil også kunne omfatte interiørene og fast innredning. Før endringer må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. En freding bør følges opp av regulering til spesialområde bevaring slik at eiendommen ikke får flere ulike føringer. Kulturminneloven er en særlov og går slik foran plan- og bygningsloven. Side 108
Regine Berg sin prosjektbeskrivelse Regine Berg og Andreas Flater ønsker å overta internatet for å bruke det som bolig. De vil bruke kjelleren som museum. Tunet vil kunne brukes til diverse arrangementer. I samarbeid med Ifjord fjellstue kan bygget brukes til turisme med lokal mat, historie og naturopplevelser i sentrum. De ønsker å utvikle et samarbeid med Tana historielag. De ønsker å forplikte seg til å realisere følgende mål: Ivareta byggets historie og form slik at det holdes i den stil det er. Ivareta lokalsamfunnets interesse i bygget og samarbeide med disse om et museum i kjeller etasjen og div arrangementer som historie ring, historisk vandring i nærmiljø gamle skole som et tilbud til bygdas barn og unge og forteller kvelder. (Forteller kvelder kan skje både ute og inne). Ivareta husets historie og fasade på bygget samt ivareta sjøsamisk minne og kultur. Økonomiske konsekvenser Kommunen bruker 30-50.000 kr årlig på driften av anlegget avhengig av bruksfrekevens. Tilstandsrapportene dokumenterer et vedlikeholdsbehov på millionbeløp. Dersom anlegget skal omgjøres til museum vil dette også utløse behov for investerings- og driftsmidler. Vurdering Interessen for å overta eiendommen er ikke stor, det er kun en aktør som reelt ønsker det. Det er grovt sett tre veivalg i denne saken: 1. Videreføre dagens situasjon 2. Etablere aktivitet, for eksempel museum 3. Avhende anlegget med vilkår Uansett veivalg vil det i tillegg være en mulighet for kommunen å igangsette prosess for fredning av anleggene. Det er flere grader av fredning som kan være aktuell. Spennet går fra mildt vern i form av å bevare fasadene på hovedbygget til full fredning av alle bygg både innvendig og utvendig. Dersom ingenting gjøres (alt 1), vil anlegget forringes. Dette er antakelig det minst ønskelige alternativet for kommunen med hensyn til å bevare de økonomiske og kulturhistoriske verdiene. Alt 2 innebærer betydelig kommunal innsats både i form av investerings- og driftsmidler. Dette vil være det optimale med hensyn til å sikre de kulturhistoriske verdiene samtidig som kommunen har full kontroll med utviklingen. Kommunen har vedtatt å gå inn i museumssiidaen, en utvikling av eiendommen vil dermed høre naturlig hjemme i siidaen. Kommunens rolle vil da være å finansiere drift og investeringer. Alt 3 innebærer at kommunen mister kontrollen over utviklingen av anlegget. De kulturhistoriske verdiene videreføres i den grad nye eiere etterlever betingelsene som stilles. Et sterkere vern vil kunne fås dersom bygningene får fredning etter vedtak eller gjennom en kommunal reguleringsplan. Kommunen må i så fall vurdere om man skal igangsette prosess for fredning, og i hvilken grad anlegget fredes. Kommunen må i denne saken spørre seg om det er tilstrekkelig at deler av de kulturhistoriske verdiene ivaretas. Søkerne ønsker å ta vare på fasade og kjeller, og skape et lite museum i tillegg til å etablere noen aktiviteter knyttet til anlegget. Side 109
Vedlikehold i kommunal regi har en høyere kostnad enn i privat regi. Dersom kommunen virkelig ønsker å legge ned innsats i denne saken, vil det være nødvendig at det finnes en vilje til å utløse betydelige midler over lang tid. Rådmannen tror at de fremtidige investeringskostnadene og utgiftene knyttet til å etablere museale aktiviteter er så høye at det ikke er realistisk. Kommunens museumsdrift blir overdratt til musueumssiidaen ved årsskiftet, dette anlegget inngår ikke i overdragelsen. Anbefalingen er derfor at søkerne får overta anlegget som omsøkt, og at det etableres et samarbeid med Tana historie- og museumslag om hvordan et museum kan etableres i underetasjen. Kommunen bør gi tilskudd til en slik etablering som partene forvalter i fellesskap. Tilskuddsnivået kan tilsvare det kommunen må forvente i utgifter de kommende årene. Administrasjonen utmåler en passe stor tomt til anlegget, kommunen beholder en stripe mellom vegen og lia som vil sikre fremtidig allmenn adgang. Rådmannen er svært usikker om kommunen bør igangsette en prosess for å gi anlegget en mild fredning, og tviler seg frem til at en avtale med nye eiere vil kunne være tilstrekkelig. Alternative forslag til vedtak Alternativ1 Dagens situasjon videreføres Tana kommune ønsker ikke å avhende internatet i Gárgogeahči, og er fornøyd med å videreføre dagens eierskap og ressursbruk. Alternativ 2 Museumsetablering og fredning Internatet i Gárgogeahči overdras ikke til private interessenter. Tana kommune ønsker i stedet for å igangsette arbeidet med å etablere et museum i anlegget, og vil inngå et samarbeid med museumsiidaen for å realisere målet. Tana kommune igangsetter prosess for å vurdere ytterligere vern eller fredning. Det skal vurderes om vedtaksfredning eller vern gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser (reguleringsplan) er mest hensiktsmessig. Det avsettes årlig kr 500 000 fra og med 2011 til utvikling av anlegget under ansvar 6200 Museum. Alternativ 3 Avhende eiendommen med vilkår Internatet i Gárgogeahči overdras til Regine Berg og Andreas Flater under følgende betingelser: o Husets og uthusenes fasader holdes uendret, dette avtalefestes mellom kommunen og nye eiere. o Tana kommune igangsetter ikke prosess med hensyn til ytterligere vern eller fredning. o Det etableres et museum i underetasjen i samarbeid med lokale interesser. Til etablering av dette bevilges det årlig kr 50 000 i perioden 2011-2015 fra ansvar 7040 (Administrasjons- og kulturbygg). Midlene forvaltes av en styringsgruppe bestående av eier og Tana historie- og museumslag. Side 110
Søknad fra Regine Berg & Andreas Flater om overtagelse av Vester Tana Internat. På bakgrunn av et ønske om å bosette oss i Tana kommune har vi lenge sett på internatet i Vestertana som en plass vi kunne tenke oss å ta vare på å utvikle til et hjem. Etter henvendelse til kommunen og formannskapet sender vi herved denne søknad om overdragelse av Vester Tana internat. Vi har sett på muligheten for å kunne bruke kjelleren i internatet som museum. Dette ville være vår hyllest til internatet og historien rundt internatet og lokalhistorien. I kjelleren er det toalett og egen inngang. Tunet vil vi kunne bruke til div arrangement som bla historie-ring, kulturkvelder, gamle skole for kommunens skolebarn, m.m. Vi vil også ha ett samarbeid med Ifjord Fjellstue der vi på bestilling kan bringe turister på guida turer over Ifjordfjellet til Vestre Tana for lokal historie, lokal mat og en fantastisk natur. Videre kan man også finne ut om muligheter for sjøfiske blant turister og allmennhet i samarbeid med lokale fiskere i sjøsamisk minne. For Tana kommune vil vi bidra med; Økt innbyggertall og bosetting i kommunen og i distriktet i kommunen. Ivareta et av kommunens eldste bygg, slik at det ikke forfaller Samarbeide med Tana historielag for å kunne utvikle og ivareta historien. Bringe turisme til Vestre Tana For lokalsamfunnet vil vi bidra med; Tilføre lokalsamfunnet et museum som vil være åpent for allmennheten ved div arrangementer Bidra til en samlingsplass med arrangementer slik som historiekvelder og lignende. Ha åpent hus med tilbud for befolkningen om å komme innom for eksempel i forbindelse men Tana Marked. Da vil museum i kjelleren og området være tilbudet. For barn i barnehage og grunnskole vil vi bidra med; Tilbud til skolene i Tana om å komme på besøk der vi vil formidle skolehistorien og kulturhistoriske verdier i fantastisk natur. Her under gamle skole, der barn og unge kan komme og tilbringe dagen tilbake i tid og overnatte på tunet om mulig. Resultatmål; Vi forplikter oss ovenfor Tana kommune å realisere følgende mål: Side 111
Ivareta byggets historie og form slik at det holdes i den stil det er. Ivareta lokalsamfunnets interesse i bygget og samarbeide med disse om et museum i kjeller etasjen og div arrangementer som historie ring, historisk vandring i nærmiljø gamle skole som et tilbud til bygdas barn og unge og forteller kvelder. (Forteller kvelder kan skje både ute og inne.) Viktige strakstiltak; Sikre at bygget ikke forfaller mer enn det har gjort pr. dags dato Innhente informasjon om bygget og bygda slik at dette ikke forsvinner. Få en god dialog med lokalbefolkning og kommunen. Viktige momenter som vi ønsker å gjennomføre for å tilfredsstille offentlig bruk av deler av bygget og tunet; Samtale med ekteparet i austertana som kjøpte gamlehjemmet for å få råd og veiledning om vern og ivaretakelse av bygget. Og diskutere de mulighetene man kan gjennomføre med lokalbefolkningen slik at historien i bygget fortsatt kan oppleves av andre. Kontakte Tana historielag for å gjennomføre planen om et museum i kjelleretasjen Inngå avtale med Ifjord Fjellstue om tilbud av guidet tur over Ifjordfjellet til Vestre Tana. Samarbeide med kommunens barnehager og skoler for å videreføre historien bak vester tana internat. Samarbeide med kommunen for å bli en del av tana kommunes kulturelle tilstelninger. Rammebetingelser; Vi forplikter oss til å ivareta husets historie og fasade på bygget samt ivareta sjøsamisk minne og kultur. Organisering, roller og ansvar; For å tydeliggjøre milepælplan kan man sette opp følgende skjema; milepæl Beskrivelse ferdigdato K Bevaring av bygg og restaurering Kulturhistoriske verdier i vester tana Samisk skolehistorie Sjøsamisk historie for vester tana xx Side 112
P KOM Media Turistinformasjon Tana kommune Tana historielag Lokalbefolkning Riksantikvar m.m xx xx K- kartlegge P-planlegge KOM-kommunisere Med Vennlig Hilsen Regine Berg og Andreas Flater Side 113
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/1375-2 Saksbehandler: Øysten Dervola Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 104/2010 09.09.2010 Wenche Heiberg - Søknad om overtakelse av Polmak skole Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet overdrar Polmak skole til Wenche Heiberg med følgende betingelser: 1. Eiendommen Polmak skole med gnr. 11 bnr. 32 overdras til Wenche Heiberg for kr. 1,- 2. Ny eier får refunder utgiftene for eiendomskatt og kommunale utgifter i 3år. De årlige utgiftene som anslås til kr. 25-30.000,- innarbeides i budsjettet fra 2011. 3. Administrasjonen gis fullmakt til å inngå avtale om overdragelse av eiendommen og fradele passende tomt. Tana kommune dekker utgiftene til fradeling. 4. Tana kommune gis adgang til vannanlegget i hovedbygningen og tinglyses som heftelse på eiendommen. 5. Ny eier gis tillatelse å bruke bygget som omsøkt. Saksopplysninger FSK_vedtak 14.06.2007 ble følgende vedtatt: Kommunestyret overdrar Polmak skole til Roswitha og Stefan Mayrhofer med følgende betingelser: 1. Bygget overdras permanent innen 3 år for kr. 1. I mellomtiden disponeres bygget vederlagsfritt av kjøper. 2. I prøvetiden gis Mayrhofer tillatelse til å utvikle bygget for turistvirksomhet og overnatting. 3. Tomtestørrelse vurderes i forbindelse med eventuell permanent overdragelse. 4. Tana kommune dekker kommunale gebyrer, forsikring og olje i inntil 12 måneder, etter inngåelse av avtalen inntil kr. 100.000,- 5. Før bygget tas i bruk som serverings-og overnattingsplass, skal det foreligge godkjenning fra brannsjef, mattilsyn og miljørettet helsevern. 6. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide avtale om bruksrett og forkjøpsrett. 7. Avtalen refereres formannskapet. Side 114
Polmak skole ble fraflyttet og nedlagt 15.08.2002. I tillegg ble tilhørende administrasjonsbygg flyttet til Bofsta skole høsten 2006. Bygget har ikke vært i bruk siden det ble nedlagt høsten 2002. Saken om fremtidig bruk av kommunale bygninger ble behandlet av kommunestyret den 26.05.2005 uten at det ble gjort noe vedtak rundt Polmak skole. På samme tid fikk saken god omtale i avisa Sagat. Administrasjon så på omtalen som informasjon til innbyggerne om at kommunen har bygg til disposisjon. Bygget har stått tomt i snart 8 år uten varme og begynner så smått å forfalle. For å unngå at bygget skulle bli et altfor stort problem i fremtiden, ble det i økonomplanen for 2007-2010 budsjettert med kr.700.000,- til riving av bygget. I følge økonomiplanen skulle rivingsarbeidet igangsettes i 2010. Rivningsarbeider er ikke kommet i gang da det ikke er avsatt midler til dette formålet. Den 24.06.2010 mottok Tana kommune søknad fra Wenche Heiberg om overtagelse av Polmak skole. I søknaden anfører søkeren følgende: Jeg har vært å sett på den nedlagte Polmak skolens bygninger. Da jeg har fattet interesse for den skolens engasjement. Jeg vurdere å bruke, bygge leilighet for meg selv, utleie rom, samt noen kontor, kjøkken. Vurdere å bruke denne noe for kursvirksomhet, ja kanskje også for turisme. Jeg har vært å snakket med litt med deres folk i teknisk, og forhørt meg på standarden på bygget. Derfor søker jeg på å overta denne bygningen. Mitt forslag er følgende: Da dere må likevel bruke mye penger på å rive den, vil dere likevel tjene på mitt forslag. At jeg overtar denne bygningen ved at jeg slipper å betale kommunale avgifter i 5 år, og eiendomsskatt i like mange år. Diskuter denne saken, men ikke snakke noe over hele etater. Hvis dere har noe spørsmåle det bare å ringe meg. Vurdering Polmak skole forfaller fra år til år. I årene etter at bygget ble stående tomt har det i dette tidsrommet vært en interessent for overtagelse av denne bygningen. Det har i tillegg vært sporadiske henvendelser om å få bruke deler av bygget hvor kommunen fortsatt står som eier og ansvarlig for alle kostnader. Side 115
Etter rådmanns vurdering er det 2 alternativ når det gjelder avhending av Polmak skole. Alternativ 1: Bygget rives i 2011. Etter at bygget er revet kan tomta for eksempel reguleres til boligformål eller lignede. Etterbruk av området vurderes og behandles særskilt. Alternativ 2: Bygget overdras til private som ønsker å etablere leievirksomhet eller lignende i området. I søknaden til Wenche Heiberg søkes det om å slippe eiendomsskatt og kommunale avgifter i totalt 5 år. Rådmannen er positiv til å refundere eiendomsskatt og kommunale avgifter for inntil 3 år. For å unngå at kommunen får ekstra kostnader ved en evt tilbakeføring av bygget, må det lages en bestemmelse i avtalen om at bygningmessige tiltak ikke dekkes ved evt. tilbakeføring av bygget. Dette er også med på å hindre planlagt nedleggelse av drifta med økonomisk gevinst. Dersom Wenche Heiberg har tro på sitt eget prosjekt skulle det ikke være problemer for henne å investere i bygget. Når det gjelder størrelsen på tomta så må det i forbindelse med en evt overdragelse fradeles tomt for tilgang til kommunens vannanlegget ved elva. Saken om tomtestørrelse og bruksendring gjøres administrativt ved en evt. overdragelse. Kommunen fraskriver seg alt ansvar ved eventuelle funn av asbest og pcb i bygningen. Bygningen overtas som den står med inventar og løsøre. Tana kommune har dårlig erfaring med bygg som blir stående tom over tid. Bygningen forfaller og blir etter hvert et problem for omgivelsene. For å unngå at det samme skjer med Polmak skole, må bygget enten rives eller tas i bruk. Riving av bygget er budsjettert med kr. 1.000.000,-. Dersom Tana kommune kan spare de 1.000.000,- med å gi vekk bygget, så er det å anbefale fra rådmannen sin side. Side 116
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/1475-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 105/2010 09.09.2010 Behandling av søknader om garnutvisninger for 2011 Rådmannens forslag til vedtak Saken legges frem uten innstilling. Saksopplysninger I kommunestyret den 25.02.2010, sak 14/2010 Referatsaker / Orienteringer ble det fattet følgende vedtak: Behandling av søknader om utvisning 7 og dispensasjon 9 etter Forskrift om fiske etter innlandsfiske med garn med mer i Finnmark, jfr. Kommunestyrevedtak av 03.05.07. Kommunestyret ber FSK utrede om det er hensiktsmessig at dispensasjonsutvalget tildeles oppgaven om å behandle innkomne søknader. I følge signaler fra utmarksutøverne er ordninga i dag med at MLU med 5 medlemmer behandler søknadene tungvint og mer byråkratisk. Bl.a vil garnutvisningssøknader etter 4 Generelle bestemmelser pkt. a) fremkommer det at det etter 7 kan det og søkes om utvisning i den isfrie sesongen, dvs. i sommerhalvåret. Hovedutvalget MLU vil da være i dvale fra mai/juni og ut sept./okt. og vil da ikke effektivt kunne behandle søknader sammenlignet med disp.utvalget. Disp.utvalget har jevnlig møter med tilleggsmøter for behandling av ankesaker i juni/juli og dermed kunne serve søkerne på en bedre måte. Dersom kommunestyret vedtar å overføre behandling av garnutvisningssøknader må dagens retningslinjer 4 pkt. d) siste setning strykes. Saken oversendes formannskapet. Side 117
Vurdering Rådmannen vil bemerke at kommunen tidligere har praktisert at samme utvalg både har behandlet søknader om dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og fra forskrift om fiske etter innlandsfisk med garn (inkl. dispensasjoner til garnfiske under isen etter 1.januar). I 1990 opprettet kommunen et eget garnutvisningsutvalg som ble avløst av Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget i 2010. Rådmannen mener det står fritt opp til politikerne å bestemme råd og utvalg. Det er likevel påkrevet å minne om at saksområdene omfatter lov- og forskriftsforvaltning. Det er derfor viktig at organiseringen av saksbehandling ivaretar hensynet til god forvaltningsskikk. Side 118
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2010/58-6 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Næringsfondstyret 13/2010 02.07.2010 Formannskapet 106/2010 09.09.2010 Henry Henriksen - Klage på vedtak Saksprotokoll saksnr. 13/2010 i Næringsfondstyret - 02.07.2010 Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Næringsfondsstyrets vedtak av 12. februar 2010 i sak 06/2010 opprettholdes. Begrunnelse: Det foreligger ikke nye opplysninger i søknaden som gir grunnlag for å endre på vedtaket. I tillegg til begrunnelse for avslaget den 12/2-2010 presiseres det at i følge retningslinjene for næringsfondet gis det ikke støtte til tiltak som ikke innebærer nye produkter på dagens marked (produktutvikling), nye måter å produsere eller selge fiske på (prosessutvikling) eller flere nye kundegrupper (markedsutvikling). Søknaden innebærer ikke noe vesentlig nytt i forhold til tilbud som finnes i dag. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Næringsfondsstyrets vedtak av 12. februar 2010 i sak 06/2010 opprettholdes. Begrunnelse: Det foreligger ikke nye opplysninger i søknaden som gir grunnlag for å endre på vedtaket. Side 119
I tillegg til begrunnelse for avslaget den 12/2-2010 presiseres det at i følge retningslinjene for næringsfondet gis det ikke støtte til tiltak som ikke innebærer nye produkter på dagens marked (produktutvikling), nye måter å produsere eller selge fiske på (prosessutvikling) eller flere nye kundegrupper (markedsutvikling). Søknaden innebærer ikke noe vesentlig nytt i forhold til tilbud som finnes i dag. Rådmannens forslag til vedtak Næringsfondsstyrets vedtak av 12. Februar 2010 i sak 06/2010 opprettholdes. Begrunnelse: Det foreligger ikke nye opplysninger i søknaden som gir grunnlag for å endre på vedtaket. I tillegg til begrunnelse for avslaget den 12/2-2010 presiseres det at i følge retningslinjene for næringsfondet gis det ikke støtte til tiltak som ikke innebærer nye produkter på dagens marked (produktutvikling), nye måter å produsere eller selge fiske på (prosessutvikling) eller flere nye kundegrupper (markedsutvikling). Søknaden innebærer ikke noe vesentlig nytt i forhold til tilbud som finnes i dag. Ordfører fremmer dette som sin innstilling Saksopplysninger Henry Henriksen klager på vedtak i NFS-sak 06/2010 av 12/2-2010. Begrunnelsen for klagen er at han i hovedsak skal selge fisk i Indre-Finnmark. Næringsfondsstyrets vedtak: Søknad fra Henry Henriksen om støtte i forbindelse med etablering av egen virksomhet basert på salg av fisk fra bil, torgsalg og dør til dør salg avslås. Begrunnelse: Etter retningslinjene for næringsfondet gis det ikke økonomisk støttes til tiltak som medfører at samme eller tilsvarende produkter selges på det samme markedet som i dag, jfr. hva støttes ikke i retningslinjene for fondet. I dag finnes det en egen kjøtt og fiskematforretning og fiskebiler og lignende er periodisk i kommunen. Det er i søknaden ikke synliggjort i tilstrekkelig grad at etableringen vil medføre vesentlig nye produkter/tjenester på det eksisterende markedet lokalt, eller at det vil medføre at samlet marked blir utvidet. Begrunnelsen for klagen: Undertegnede kan ikke se at dette er konkuranseutsatt, da det ikke finnes sånn virksomhet i Tana kommune i dag. Min virksomhet vil i hovedsak bestå av å levere hav fisk til indre Finnmark, i hovedsak til Karasjok og Kautokeino kommune, der finnes ikke ett sånt tilbud idag. Jeg har allerede investert kjølebil med egne midler og jeg har vært og solgt hav fisk i Karasjok og Kautokeino og jeg har sett at behovet for mine tjenester er tilstede. Side 120
Folk i disse to kommunene har ytret om at det ikke finnes en fast fiskebil i kommunene og de setter pris på mine tjenester. 1 fremtiden vil jeg også begynne å selge fisk i Finnland og jeg kommer til å søke om lisens til å eksportere havfisk til Finnland. Jeg anmoder dere om å behandle min søknad på nytt, da jeg ser det at saken er blitt feil behandlet og nu har dere fått nye opplysninger ang. min søknad. Fra forvaltningsloven 33. (saksforberedelsen i klagesak). Om forberedelse m.m. av klagesaker gjelder kapittel IV og V tilsvarende, når ikke annet følger av reglene i denne paragraf. Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Fristen på tre uker for å klage er overholdt. Saksopplysninger til møte 12. Februar 2010: Henry Henriksen søker om kr 69.000 til etablering av egen virksomhet basert på salg av fisk fra bil, torgsalg og dør til dør salg. Totalkostnadene i søknaden beløper seg til kr. 154.000,-. Søkeren er i dag 54 år. Han er i dag uføretrygdet. I følge NAV kan han starte egen bedrift. Dersom forretningsideen viser seg å gi god nok inntekt og at han klarer å jobbe med dette, vil han vurdere å utvide virksomheten og gå ned i grad av uførhet. Forretningsideen er å drive salg av fisk fra bil, torgsalg og salg ved dørene. Henriksen ønsker å selge rundfisk. Dette anser han som et lett omsettelig produkt. Han er i dag i forhandlinger med fiskere og fiskemottak om leveranser. Bedriftens base vil være ved Storfossen. Søkeren har kjøpt fiskebil som er godkjent av mattilsynet. Ideen er også å lage porsjonspakker som er vakuumpakket med f.eks. skrei, lever og rogn, lettsaltet torsk, boknafisk, speket og røkt laks dersom det er etterspørsel. Han tenker også å starte opp med salg av reinkjøtt og drive produksjon hjemmefra. Til dette har han en garasje som han vil ominnrede til formålet. Hans hovedmarked skal være Tana. I tillegg til å ha faste stoppesteder i Tana kommune ønsker han kjøre til Sør-Varanger, Karasjok, Kautokeino og Masi i første rekke. Etterspørselen vil vise om han vil utvide det geografiske markedet. Det er en fiskematforretning i Tana, Rødberg. Søkeren betrakter denne virksomheten som veletablert og kjent for god kvalitet. I tillegg er det en fiskebil fra Båtsfjord som står på ulike steder i Tana. For å komme inn og få et marked så vil søkeren satse på kvalitet i alle ledd. Henriksen er av dem oppfatning av at et slikt tilbud mangler i Tana og i Indre-Finnmark. Han tror også at det vil være en fordel at han er same og snakker samisk. Til etableringen er det behov for en del investeringer og aktiviteter for å få virksomheten på plass. Kostnadsoverslag Side 121
Forhandling, kjøp av bil kr 1.500,- Møte med fiskere, fiskehandlere, reineiere kr 3.500,- Møte med næringsmiddeltilsyn, næringshage kr 2.500,- Engangshansker kr 1.000,- Sterile servietter kr 2.500,- Kniver kr 5.000,- Kortautomat kr 6.000,- Kontantkasse kr 5.000,- Vekt kr 5.000,- Isoporkasser kr 12.000,- Ismaskin kr 15.000,- Vakuum pakkemaskin kr 50.000,- Elektrisk sag kr 20.000,- Tørkebur kr 18.000,- Diverse kr 7.000,- Sum kr 154.000,- Investeringene begrunnes ut i fra behov. Ting som engangshansker og sterile servietter er påbudt. Vekt, betalingsterminal og pengekasse er. Fisken må ligge på is og det er derfor behov for ismaskin og isoporkasser. Tørkebur er nødvendig til f.eks. boknafisk og vakuumpakke maskin og sag er også nødvendige investeringer. Finansieringsplan Tana kommune, næringsfondet (45 %) kr 69.000,- Egenkapital kr 85.000,- Sum kr 154.000,- Egenkapitalen finansiers slik: Egen bil kr 68.000,- Eget arbeid (42,5t á kr 400,-) kr 17.000,- Sum egenkapital kr 85.000,- Tilsvarende prosjekter Okt. 1996 Leif G. Pettersen Lån til fiskebil. Gitt som høyrisikolån. Lånet ble etter hvert misligholdt. Nov. 1997 Oddvar Pedersen og Hoigari Videreforedling Tanahus. Det ble ikke gitt støtte til fiskebil. April 2001 Helmen kjøtt og fisk ved Nils Mikkel Helmen. Produksjon og videreforedling på Tanahus. Det ble ikke gitt støtte til fiskebil og andre driftsmidler. Side 122
VURDERING Vurdering til møte 12. Februar 2010: Selv om søkeren i dag er uføretrygdet, tar han sikte på å drive det som næringsvirksomhet 1. Det omsøkte er å betrakte som søknad om støtte til bedriftsutvikling og investeringer i forbindelse med etablering av egen virksomhet. Nyetablerere kan få inntil 75 % støtte til bedriftsutvikling og inntil 45 % til investeringer. Næringsfondsstyret har tidligere gitt støtte til produksjonsutstyr i lignende virksomheter, men ikke med støtte i form av tilskudd til fiskebil eller andre mobile salgsenheter. De siste ti-femten årene har det vært en del aktører som har prøvd å etablere seg innenfor salg av fisk og kjøtt. Ingen av de tre som har fått støtte driver i dag tilsvarende virksomhet i kommunen. To av de som har fått støtte fra næringsfondet avviklet virksomheten etter relativt kort tid, mens den tredje flyttet av personlige årsaker og driver i dag tilsvarende virksomhet i Kautokeino kommune. Årsakene til at de ikke lengre driver er dels personlige forhold, men kan trolig også knyttes til markedsforhold. I dag finnes det tilsvarende tilbud, både i form av dagligvarebutikker og spesialvarebutikk (Røberg fisk og kjøtt) og fiskebiler som periodisk er på torget. Konseptet er verken nytt eller spesielt unikt. Det er ikke synliggjort at markedet er stort nok til denne typen virksomhet. Søknaden tilrås avslått. Vurdering av klagen Henriksen begrunner klagen med at det er begått en saksbehandlingsfeil og at begrunnelse for avslag ikke stemmer overens med opplysningene som fremkommer i søknaden. Klagen er videre 1 Etter folketrygdlovens 1-10 definerer de selvstendig næringsdrivende slik: Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende, legges det blant annet vekt på om virksomheten har et visst omfang, om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten, om vedkommende har arbeidstakere i sin tjeneste eller nytter frilansere, om vedkommende driver virksomheten fra et fast forretningssted (kontor, verksted e.l.), om vedkommende har den økonomiske risikoen for virksomheten, om vedkommende bruker egne driftsmidler. I Lignings ABC 2009 fremgår det: Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er at aktiviteten: tar sikte på å ha en viss varighet, har et visst omfang, er egnet til å gi overskudd, og drives for skattyterens regning og risiko. Side 123
begrunnet med at han selger fisken sin hovedsakelig til Indre-Finnmark og at han planlegger å selge fisken til Finland. I søknaden fremgår det følgende: Næringsfondsstyrets vedtak er basert på de opplysninger som søkeren har gitt i sin søknad. Her fremgår det av hovedmarkedet skal være Tana men at han også skal selge fisk til Indre- Finnmark. At søkeren skal selge fisk til Indre-Finnmark representerer ikke nye opplysninger i klagen. Klagen nedtoner riktig nok at hovedmarkedet ikke lengre er Tana slik som i søknaden og fremhever i klagen at hovedmarkedet nå er Indre-Finnmark. Stiller så denne begrunnelsen søknaden i et nytt lys? Administrasjonen mener at begrunnelsene i klagen ikke gir nye opplysninger eller stiller saken i et nytt lys. Det skyldes at det her omhandler en virksomhet som er mobil. Og det er nettopp mobiliteten som er virksomhetens konkurransefortrinn i forhold til faste utvalg som selger samme typen varer. På bakgrunn av opplysninger i søknaden, kan begrunnelsen i klagen forstås som en tilpasning av opplysninger i klagen for å få støtte til virksomheten. I teorien kan dette begrenses ved å stille vilkår for støtte, f.eks. ved at søkeren ikke kan selge fisk i Tana. Denne typen vilkår vil i praksis være vanskelig å kontrollere blir overhold, man bygger opp et unødvendig byråkrati og det legger også sterke bånd på utøvelsen og potensielt dermed også for lønnsomheten i virksomheten. Administrasjonen mener at søkeren gjerne kan selge sin fisk i Tana dersom det er marked for det, men at det ikke bør skje med pengestøtte fra kommunen. I vurderingen av søknaden trekkes det fram at flere ulike aktører har prøvd seg med tilsvarende virksomhet og med pengestøtte med kommunen og at det i dag er ingen igjen som driver denne typen virksomhet. Det ble da satt spørsmålstegn ved levedyktigheten til denne typen virksomhet. Men dette ble riktignok ikke bruk som en primærbegrunnelse for avslag. En begrunnelse for avslaget er at søkeren ikke har synliggjort at etablering med fiskebil innebærer nye produkter i kommunen, dvs. produkter og tjenester som i dag ikke allerede finnes eller at nye kundegrupper kommer til å kjøpe denne typen varer i forhold til eksisterende tilbud. I dag finnes det tilgang på fisk og kjøttvarer slik at den omsøkte virksomhet innebærer mer av det samme. I følge retningslinjene for næringsfondet skal det ikke gis støtte til tiltak som ikke innebærer nye produkter på dagens marked (produktutvikling), nye måter å selge på Side 124
(prosessutvikling) eller flere nye kundegrupper (markedsutvikling). Søknaden innebærer ikke noe nytt i forhold til det som allerede er i dag. Administrasjonen kan ikke se at begrunnelsen i klagen verken innebærer nye opplysninger eller stiller saken i et nytt lys i forhold til regelverket for næringsfondet. Næringsfondsstyrets vedtak av 12. februar tilrås opprettholdt. Side 125
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2010/793-2 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 107/2010 09.09.2010 Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget - Søknad om støtte til feltprosjekt Rådmannens forslag til vedtak Søknad fra Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget om støtte til gjennomføring av et forskningsprosjekt på steinkobbe i Tanavassdraget avslås. Begrunnelse: Det er ikke avsatt midler til omsøkte formål. Saksopplysninger Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget (LBT) søker om støtte på kr 20.000,- til gjennomføring av et forskningsprosjekt på steinkobbe i Tanavassdraget. Bakgrunnen for søknaden er at det har vært en økende bekymring for laksebestanden i Tanavassdraget med historiske lave fangster. På samme tid har bestanden av steinkobbe i Tanamunningen vært økende og sel har vært observert i vassdraget og tatt laks fra faststående redskap. Selen har således blitt utpekt som skadedyr og trusselfaktor for laksebestanden i vassdraget. Denne oppfatningen er basert på enkeltilfeller og anektodiske fortellinger. Søkeren mener således at det er et stort behov for å kartlegge og dokumentere om steinkobben har negativ effekt på laksebestanden i Tana. LBT har opprettet et utvalg bestående av tre medlemmer og prosjektleder Kjell-Magne Johnsen. Utvalget skal kartlegge steinkobbens næringsøkologi i munningsområdet og i Tanavassdraget. Formålet med prosjektet er å samle inn kvantitative data som kan gi svar på i hvor stor gradeller om steinkobben har laks som en del av sitt næringsgrunnlag. Prosjektets formål Side 126
Hovedformålet med prosjektet er å undersøke i hvor stor grad steinkobbe predaterer på villaks i Tana, videre har prosjektet følgende delmål. a) Kartlegge steinkobbens næringsinntak i Tanamunningen gjennom sommerhalvåret. b) Estimere byttedyrenes lengde. c) Estimere steinkobbebestanden i Tanamunningen. d) Foreta diettanalyser av sel på vandring i lakseelver for å dokumentere individenes matinntak. Søkeren kjenner ikke til publiserte rapporter som fokuserer på steinkobbens næringsøkologi i utløpet av laksevassdrag. Fra andre land er det publisert artikler og rapporter som omhandler steinkobbens predasjon på laksefisk. Undersøkelse av kystsel i Skottland og i USA har vist at marine pattedyr i perioder kan predatere forholdsvis mye laksefisk. Når det gjelder marine pattedyr som oppholder seg ved laksevassdrag, så er det færre publiserte artikler. Siden det ikke finnes slike undersøkelser fra Norge, så mener søkeren at resultatet av prosjektet kan øke kunnskapen om steinkobbens næringsøkologi, særlig i tilknytning til perioder der laksen vandrer forbi. LBT mener at denne undersøkelsen kan bidra til forvaltning av Tanavassdraget og forvaltning av steinkobbebestander og ha overføringsverdi til andre lakseelver. Det finnes relativt god dokumentasjon på at ulike selarter som oppholder seg i utløpet av lakseelver predaterer på villaks- og sjøørret. Slike undersøkelser sammen med sterkt reduserte laksebestander har blant annet ført til stor diskusjon både rundt Stillehavet og Atlanterhavet om hvorvidt sel har en negativ effekt på laksebestander. Tana er heller ikke et unntak og konflikten mellom laksefiskere og kystsel har tidligere vært undersøkt. Bakgrunnen for slike konflikter oppstår gjerne fordi kystsel gjør skade på fangstredskaper samt at den oppleves som en konkurrent om en ressurs. Kostnadsoverslag Honorarer kr 6.000,- Leie av laboratorium og utstyr kr 10.000,- Leie av transportmidler og utstyr kr 16.000,- Driftsmidler og annet materiale kr 10.000,- Møtevirksomhet kr 3.000,- Transport, kjøregodtgjørelser kr 18.250,- Kostgodtgjørelse kr 8.900,- Sum kr 72.150,- Finansieringsplan: Fylkesmannen i Finnmark kr 30.000,- Tana kommune kr 20.000,- Egne midler kr 22.150,- Sum kr 72.150,- Prosjektvarighet Prosjektets varighet er 3 år. Fra mai- til september 2010 vil det utføres feltarbeid i Tanamunningen som innebærer telling av steinkobbe, innsamling av avføringsprøver fra steinkobbens hvileplasser samt felling av sel i vassdrag. Felling av sel i vassdrag vil foregå i en periode på 3 år. Vurdering Bakgrunnen for denne undersøkelsen har sitt utspring i observasjoner av sel i Tanaelva og historier om at selen har spist laks fra faststående redskap, samt at fangstene i Tanaelva har gått Side 127
ned de siste årene. Dette er ikke noe nytt og Tana kommune har tidligere gitt støtte til skuddpremie på sel for å få ned selbestanden i Tana. Det som synes nytt i dette prosjekter er at en av aktørene i Tanavassdraget har tatt initiativ til å få undersøkt konsekvensene av selbestanden for laksebestanden i vassdraget. I så måte innebærer kommunal støtte til prosjektet en annen policy enn tidligere. Administrasjonen er av den oppfatning at det er positivt at det tas initiativ til å øke kunnskapsgrunnlaget om selbestandens påvirkning på laksebestanden i vassdraget. Innvilgelse av en slik søknad reiser også nye problemstillinger knyttet til prosjektets kvalitetssikring og forvaltningsforhold til Tanavassdraget. Siden søkeren selv har direkte interesse i fangst av laks i elva og er aktøren som undersøker forholdene i elva, kan det være rimelig å stille spørsmål knyttet til hvor valid funnene vil være. Validitet kan styrkes bla. gjennom undersøkelses etterprøvbarhet eller andre kvalitetssikringstiltak. Prosjektbeskrivelsen inneholder i mindre grad opplysninger om hvordan undersøkelsen samlet sett er kvalitetssikret. Dog inneholder det beskrivelse av fremgangsmåter og metoder som muliggjør etterprøvbarhet. En annen prinsipiell side ved undersøkelsen knyttes til om hvorvidt kommunen skal støtte denne typen prosjekt i Tanavassdraget? Tana kommune har ikke direkte forvaltningsmyndighet over selbestand eller laksebestandene i vassdraget. Således har denne typen forskning eller undersøkelse begrenset betydning for kommunen som forvaltningsmyndighet. Omdømmemessig er det positivt utad at kommunen kan støtte forskning i Tanavassdraget og vassdraget har stor betydning for kommunen på mange plan. Kommunen har imidlertid ikke avsatt midler til denne typen forskning og søknaden tilrås således avslått med begrunnelse i manglende ressurser til dette. Side 128
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2010/1170-2 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 108/2010 09.09.2010 Geir Håkon Sundelin - Søknad om tilskudd til kjøp av brukt fiskefartøy Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune gir av primærnæringsfondet tilsagn om tilskudd til Geir Håkon Sundelin for investering i fiskefartøy. 1. Tilskudd inntil kr 80.000,- 2. Til grunn for tilsagnet er godkjent kostnadsoverslag på kr 1.690.000,- 3. Standardvilkår for utbetaling fremgår av tilsagnsbrevets vedlagte skjema for anmodning om utbetaling fra primærnæringsfondet. Saksopplysninger Geir Håkon Sundelin søker om støtte på kr 70.000,- til kjøp av fiskefartøy og om støtte på kr 25.000,- til oppgradering av fiskefartøyet F-25-TN Norwastern. Søkeren har vært registrert som yrkesfisker på blad B i fiskermantallet siden april 1998. Fiskefartøyet F-25-TN "Norwastern er en Islandsbygd speedsjark av typen Cleopatra33. Fartøyet ble importert fra Shetland i Januar då. Båten er fabrikert i 2007 og hadde ved overtagelsen 873 timer på timetelleren. Båten er 9,99 meter lang og 3,59 m bred. Fartøyet har rettigheter for torsk, sei og hyse samt for fangst av kongekrabbe. Kostnadsoverslag kjøp av fiskefartøy Kjøp av fartøy kr 1.580.000,- Frakt kr 80.000,- Meglerhonorar kr 30.000,- Sum kr 1.690.000,- Side 129
Finansiering Egenkapital kr 1.160.000,- Lån fra Innovasjon Norge kr 530.000,- Sum kr 1.690.000,- Kostnadsoverslag oppgradering av fiskefartøyet: 3 D kartsystem Olex kr. 48.340,- Rigging til garndrift inkl. garngreieapparat kr. 80.563,- Marinekran til krabbefisket kr. 37.000,- Samlet kr. 165 903,- Det er utarbeidet et driftsbudsjett for tre år framover. Omsetningen er budsjettert til 800 tusen til 900 tusen kroner, med et driftsresultat på 427 til 553 tusen kroner. Med søknaden ligger det kjøpekontrakt, leveringsprotokoll og melding om at fiskefartøyet er overdratt til kjøper. Kommunestyret vedtok i sak 4/2010 den 25.02.2010: Det bevilges kr. 300.000,- til primærnæringsfondet, som øremerkes kjøp av fiskefartøy. Bevilgningen dekkes inn ved bruk av disposisjonsfondet. Støtte: Investering inntil 1 mill kr. 50.000,- Investering fra 1 til 1,5 mill kr. 65.000,- Investering fra 1,5 mill og oppover kr. 80.000,- som blir max beløp. Dokumentasjon: Kjøpekontrakt, finansieringsplan og driftsplan for første år. Tilskuddet utbetales når den øvrige finansieringen er dokumentert. Det ble gitt en tilleggsbevilgning på kr 200.000 til kjøp av fiskefartøy i kommunestyremøtet 10. Juni (kst-sak 49/2010) Vurdering Det omsøkte er å betrakte som søknad om støtte til investering i fiskefartøy og oppgradering av fiskefartøy. Søknaden er innenfor kommunestyrets vedtak, med unntak av at det tidligere ikke er gitt støtte til oppgradering og utstyr til fiskefartøy. Søknaden tilrås innvilget med inntil kr 80.000,-. Jørn Aslaksen rådmann Side 130
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2010/1650-2 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 109/2010 09.09.2010 Piera Gaup - Søknad om støtte til ivestering i fiskefartøy Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune gir av primæringsnæringsfondet tilsagn om tilskudd til Piera Gaup for investering i nytt fiskefartøy. Det forutsettes at tidligere innvilget støtte på kr 50.000,- i FSK-sak 46/2010 brukes til samme investeringsprosjekt 1. Tilskudd inntil kr 30.000,- (total bevilgning på kr 80.000,-). 2. Til grunn for tilsagnet er godkjent kostnadsoverslag på kr 1.590.293,- 3. Standardvilkår for utbetaling fremgår av tilsagnsbrevets vedlagte skjema for anmodning om utbetaling fra primærnæringsfondet Saksopplysninger Piera Gaup søker om støtte på kr 80.000,- til kjøp og ombygging av fiskefartøyet Havskjær, til utstyr og fiskeredskaper. Han har tidligere fått innvilget støtte til et nytt fiskefartøy, men fartøyplanene er nå endret til et større fartøy med kvote. Fiskefartøyet Havskjær er en 31 fots Viksund plastsjark bygget i 1980. Elektriske instrumenter er fra 2000-tallet. Med fartøyet følger sikkerhetsutstyr, radar, ekkolodd, kartplotter, VHF, autopilot, garn- og teinehaler og 3 juksamaskiner. Motoren er fra 1991 og har en gangtid på 10.600 timer. Søkeren planlegger å ombygge fartøyet slik at det blir enda mer hensiktsmessig for det fiske som skal drives. Denne ombyggingen omfatter: Tegninger kr 20.875,- Tverrhekk i plast kr 284.478,- Bulbbaug kr 78.875,- Side 131
Slingerkjøler kr 25.468,- Levegg kr 28.467,- Kjølarbeider kr 24.564,- Sum kr 462.727,- Kostnadsoverslag: Fiskefartøy Kjøp av fiskefartøy kr 750.000,- Ombygging av fiskefartøy kr 462.727,- Sum fartøy kr 1.212.727,- Utstyr til fiskefartøy Garngreier kr 36.200,- Olex kartsystem kr 43.900,- Linehaler kr 63.000,- Sum utstyr kr 143.100,- Fiskeredskaper Line og krabbeteiner kr 130.694,- Annet Sikkerhetskurs kr 16.000,- Kurs kystskippersertifikat kr 15.500,- Sum annet kr 31.500,- Sum kostnader kr 1.590.293,- Finansieringsplan Innovasjon Norge, lån kr 776.793,- Rekrutteringslån kr 398.500,- Sametinget, tilskudd kr 150.000,- Tana kommune, tilskudd kr 80.000,- Fylkeskommunen, tilskudd kr 305.000,- Egenkapital kr 110.000,- Sum kr 1.590.293,- Vedlagt søknaden følger det et driftsbudsjett, finansieringsplan Driftsbudsjettet viser en omsetning på ca. 960.000 og et driftsresultat på ca. 100.000,- for første driftsår. Formannskapets vedtak 22.04.2010 i sak 46/2010: Formannskapet bevilger kr. 50.000,- til kjøp av fiskebåt. Beløpet dekkes over primærnæringsfondet, som har egne midler til kjøp av fiskebåt. Pengene kan ikke utbetales før søker er innført i fiskermanntallet og påkrevd dokumentasjon er i orden. Side 132
Kommunestyret vedtok i sak 4/2010 den 25.02.2010: Det bevilges kr. 300.000,- til primærnæringsfondet, som øremerkes kjøp av fiskefartøy. Bevilgningen dekkes inn ved bruk av disposisjonsfondet. Støtte: Investering inntil 1 mill kr. 50.000,- Investering fra 1 til 1,5 mill kr. 65.000,- Investering fra 1,5 mill og oppover kr. 80.000,- som blir max beløp. Dokumentasjon: Kjøpekontrakt, finansieringsplan og driftsplan for første år. Tilskuddet utbetales når den øvrige finansieringen er dokumentert. Det ble gitt en tilleggsbevilgning på kr 200.000 til kjøp av fiskefartøy i kommunestyremøtet 10. Juni (Kst-sak 49/2010) Vurdering Det omsøkte er å betrakte som søknad om støtte til kjøp av fiskefartøy med tilhørende utstyr og søknad om støtte til oppgradering av fiskefartøy, til investering i fiskeredskaper og kurs for å kunne utøve fiskeryrket. I kommunestyrets vedtak fremgår det støtte skal gis til kjøp av fiskefartøy. Kjøpekostnadene i denne søknaden utgjør under halvparten av samlet kostnad, dvs. kr 750.000,-. Legges dette til grunn har søkeren allerede fått maksimal støtte til formålet. Imidlertid vil ombyggingen skje i forbindelse med fartøykjøpet og finansieringsplanen er basert på dette. Dette gjør at både kjøp og ombygging bør ses under ett. Utstyret til fiskefartøyet må betraktes som nødvendig for fiske og bør kunne regnes sammen med selve fiskefartøyet, jfr. FSK-sak 73/2010. I sak 73/2010 ble også fiskeredskaper tatt med i godkjent kostnadsoverslag. Administrasjonen har derfor valgt å se hele prosjektet under ett. I henhold til kommunestyrets vedtak 22. Februar vil da maksimalt støtte være på kr 80.000,-. Siden søkeren tidligere har fått støtte på kr 50.000,- til prosjektet bør dette gå til fradrag ved eventuell innvilgelse av støtte. Jørn Aslaksen rådmann Side 133
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2009/2240-2 Saksbehandler: Tor Inge Hellander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 110/2010 09.09.2010 Kommunal overtakelse av veg til Tanahus Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune overtar vegarealer registrert som gnr 18 bnr 164 fra Tanahus as. Tanahus as betaler kr. 50.000,- til Tana kommune og beløpet benyttes til nødvendige utbedringer på vegnettet. Kostnader med overdragelsen belastes Tanahus as. Saksopplysninger Under kommunestyremøte i februar 2010, sak 4/2010 ble det vedtatt at kommunen skulle inngå forhandlinger med eier (Tanahus as) med sikte på å overta vegen til Tanahus. Administrasjonen har tidligere utredet de økonomiske konsekvensene med hensyn på overtakelse av denne vegen og konkludert med at det vil påløpe ca kr 55.000,- i årlige kostnader til drift og vedlikehold. Vegnettet på Tanahus er i dag fradelt som en egen parsell med gnr 18 bnr 164, og det er dette som ønskes overført til kommunen. Jfr vedlagte kart. Tilstanden på vegnettet, inklusive veglys, er forholdsvis bra men det må påregnes utbedringsarbeider på vegnettet for ca kr. 50.000,-. (flatelapping med asfalt) Dette forholdet ble tatt opp med eier under en befaring og de sa seg villige til å bidra med et slikt beløp. Veglysene er for øvrig frakoblet det øvrige strøm nettet på Tanahus og Varanger Kraft vil fakturere dette forbruket direkte til Tana kommune. Side 134
Side 135
Side 136
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/1354-3 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 111/2010 09.09.2010 Kommunestyret 23.09.2010 Søknad om fritak fra politiske verv - Odd Erik Solbakk Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i kommunelovens 15-2 innvilges Odd Erik Solbakk fritak fra følgende politiske verv for resten av valgperioden: - 1. varamedlem i oppvekst- og kulturutvalget for felleslista TaFe/DeOl, AP og SP - 4. varamedlem i kommunestyret for TaFe/DeOl 2. Som nytt 1. varamedlem i oppvekst- og kulturutvalget for felleslista AP, TaFe/DeOl og SP velges:.. 3. TAaFe/DeOls varamedlemsliste i kommunestyret justeres med opprykk på lista. Saken oversendes valgstyret for nytt valgoppgjør for supplering av varamedlemslista. Saksopplysninger Odd Erik Solbakk, Tana Fellesliste/Deanu Oktasašlistu, søker i brev av 24.06.2010 om fritak fra sine politiske verv for resten av inneværende periode. Solbakk begrunner sin søknad med at han begynner i ny fast jobb i Karasjok fra 1. august d.å., og at dette vil umuliggjøre at han kan møte som varamedlem i eventuelle møter. Odd Erik Solbakk innehar følgende politisk verv inneværende valgperiode: - 1. varamedlem for felleslista AP, TaFe/DeOl og SP i oppvekst- og kulturutvalget - 4. varamedlem i kommunestyret for TaFe/DeOl Kommunestyrets muligheter og myndighet til å frita fra politiske verv for hele eller deler av valgperioden er hjemlett i kommunelovens 15-2: Kommunestyret ( ) kan etter søknad frita, Side 137
for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Avgjørelse om fritak vil her bli en skjønnsmessig vurdering av fritakssøknaden. Solbakk opplyser at det vil umuliggjøre og skjøtte sine forpliktelser da han vil oppholde seg et annet sted for resten av valgperioden grunnet ny fast jobb i Karasjok fra 1. august d.å. Solbakk er folkeregistrert som bosatt i Tana, og har således ikke tapt sin valgbarhet til kommunestyret jfr. kommuneloven 15-1. TaFe/DeOl har slik sammensetning i kommunestyret: Tana Fellesliste - Deanu Oktasašlistu 1. Hartvik Hansen, varaordfører 1. Inge Kr. Nilsen 2. Karen Inga Vars (uavh. repr.) 2. Oskar Trosten 3. Per Gunnar Guttorm 4. Odd Erik Solbakk 5. Felleslista for AP, TaFe/DeOl og SP i oppvekst- og kulturutvalget har slik sammensetning: Fra Arbeiderpartiet, Tana Fellesliste og Senterpartiet: 1. Terese Nyborg, leder AP 1. Odd Erik Solbakk TAFE 2. Olaf Trosten, nestleder SP 2. Mette Hammer AP 3. 3. Tove B. Utsi AP 4. Annbjørg Myrli SP 5. Gunni Nordgård - TAFE 6. Matti Sipinen AP 7. Hermod Biti AP Vurdering Kommunestyret må her vurdere om begrunnelsen for fritaket er av uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for at Solbakk kan fritas. At Solbakk for resten av valgperioden har sitt tilholdssted i en annen kommune, vil vanskeliggjøre hans plikter som folkevalgt. Jf. tilsvarende fritakssøknad fra Tor-Emil Schanche TaFe/DeOl (KST 10.06.10), der fritak ble innvilget, tilrår rådmannen at Solbakk innvilges fritak som omsøkt. Side 138
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2010/1478-2 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 112/2010 09.09.2010 Kommunestyret 23.09.2010 Søknad om fritak fra politiske verv - Inge-Kristian Nilsen Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i kommunelovens 15-1 innvilges Inge-Kristian Nilsen fritak fra følgende politiske verv for resten av valgperioden: - Nestleder i miljø-, landbruks- og utmarksutvalget for fellesliste TaFe/DeOl, AP og SP - 1. varamedlem i kommunestyret for TaFe/DeOl 2. a) Som nytt medlem i miljø-, landbruks- og utmarksutvalget for fellesliste TaFe/DeOl, AP og SP velges: b) Som ny nesteleder i miljø-, landbruks- og utmarksutvalget velges:.. 3. TaFe/DeOls varamedlemsliste i kommunestyret justeres med opprykk på lista. Saken oversendes valgstyret for nytt valgoppgjør for supplering av varamedlemslista. Saksopplysninger Inge-Kristian Nilsen, Tana Fellesliste/Deanu Oktasašlistu, søker i brev av 26.07.2010 om fritak fra sine politiske verv for resten av valgperidoen. Søknaden er begrunnet med flytting til Nesseby. Inge-Kristian Nilsen innehar følgende politiske verv inneværende periode: - Nestleder i miljø-, landbruks- og utmarksutvalget for fellesliste TaFe/DeOl, AP og SP - 1. varamedlem i kommunestyret for TaFe/DeOl Side 139
Kommuneloven 15-1: Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. TaFe/DeOl har slik sammensetning i kommunestyret: Tana Fellesliste - Deanu Oktasašlistu 1. Hartvik Hansen, varaordfører 1. Inge Kr. Nilsen 2. Karen Inga Vars (uavh. repr.) 2. Oskar Trosten 3. Per Gunnar Guttorm 4. Odd Erik Solbakk 5. Felleslista for AP, TaFe/DeOl og SP i miljø-, landbruks- og utmarksutvalget har slik sammensetning: Fra Arbeiderpartiet, Tana Fellesliste og Senterpartiet: 1. Ulf Ballo, leder AP 1. Edel Nilsen TAFE 2. Inge Kristian Nilsen, nestleder TAFE 2. Magne Ballovara SP 3. Arnhild Evjen Anthi SP 3. Oddmund Aslaksen AP 4. Arne Røberg AP 5. Per Gunnar Guttorm TAFE 6. John Øystein Jelti AP 7. Håkon Henriksen TAFE Vurdering Ut fra kommunelovens 15-1 er det et krav om bosetting i kommunen. I henhold til kommunelovens 15-1 har derfor Inge-Kristian Nilsen krav på fritak når han flytter fra kommunen og er dermed ikke lengre valgbar. Side 140
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: X03 Arkivsaksnr: 2010/1570-1 Saksbehandler: Laila Dervo Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 113/2010 09.09.2010 Opprettelse av kommunekomité - TV-aksjonen 2010 - Flyktninghjelp Vedlegg 1 TV-aksjonen 2010 - Flyktninghjelpen Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune deltar i årets TV-aksjon, og følgende personer oppnevnes som medlemmer i kommunekomiteen for TV-aksjonen Flyktninghjelpen 2010; 1. Ordfører Frank M. Ingilæ leder 2.. 3.. 4.. 5.. 6.. Saksopplysninger TV-aksjonen er NRKs årlige innsamlingsaksjon, og avvikles i år søndag 24. oktober. Årets TV-aksjon er tildelt Flyktninghjelpen. TV-aksjonen vil være organisert på tradisjonelt vis med fylkesaksjonsleder, fylkesaksjonskomité, kommunekomité og bøssebærere. En vellykket TV-aksjon er avhengig av godt fungerende kommunekomiteer, som tar på seg ansvar for mobilisering og tilrettelegging for bøsseaksjonen 24. oktober. Vurdering Side 141
Oslo, mai 2010 Velkommen til TV-aksjonen Flyktninghjelpen 2010 Vi sender deg denne informasjonspakken om årets TV-aksjon på bakgrunn av at du var en del av fjorårets TV-aksjonskomité i din kommune. Du vil finne noen eksemplarer av årets hovedbrosjyre, hvor du kan gjøre deg kjent med hva TV-aksjonen Flyktninghjelpen skal handle om. I disse dager sender leder for Fylkesaksjonskomiteen ut et brev med en anmodning om å opprette en komité i din kommune også i år. TV-aksjonen er en unik institusjon, faktisk verdens største nasjonale dugnad målt i antall innsamlede midler per innbygger. 7000 frivillige jobber for å få til innsamlingsaksjonen, og det er det som skiller oss fra andre innsamlingsaksjoner. Uten arbeidet fra kommunekomiteene ville det faktisk ikke vært mulig å gjennomføre TV-aksjonen. Vi setter stor pris på kommunene sin positive holdning til å bidra hvert eneste år, og håper på et godt samarbeid også i år. Årets TV-aksjon skal gå til å hjelpe dem som har alle odds mot seg. Om lag 42 millioner mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt. De trenger hjelp og beskyttelse. Pengene fra årets aksjon skal gå til mat og husly, drift av flyktningleirer, utdanning og fri rettshjelp. Flyktninghjelpen er en norsk nødhjelpsorganisasjon som ledes av generalsekretær Elisabeth Rasmusson. Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, 2600 ansatte verden over og har drevet med nødhjelp i 60 år. Utenfor Norge er Flyktninghjelpen kjent som NRC (Norwegian Refugee Council). TV-aksjonen er NRKs årlige innsamlingsaksjon og har blitt et felles møtepunkt for dugnad og frivillighet i Norge. Årets TV-aksjon arrangeres søndag 24.oktober. Vi håper du vil hjelpe oss å fremme TV-aksjonen Flyktninghjelpen 2010 og ser frem til et godt samarbeid. Oppdatert informasjon om årets TV-aksjon finnes på vårt intranett, www.tvnett.no. Du får innloggingsinformasjon fra din lokale by- eller fylkesaksjonsleder, se vedlagt liste. Vennlig hilsen Christine Svanæs Leder for TV-aksjonen Flyktninghjelpen Side 142
TV-aksjonen Flyktninghjelpen 2010 Fylkes- og byaksjonsledere Kaia Nielsen K'øs Vicki Olafsen Heinz Strathmann Øivind Ber Anita Mørland Anne Dorthe Sunde Håvard Nes Torill Neset Tore Topp Wiggo Slåttsveen Reidar Skogheim Kristin Sandal Nils Petter Hauge Jonny Ternlind Roger Andreassen Rannveig Naustvoll Hilde Rekdal Tone Linn Mjånes Karen Elisabeth Ohm Heskja B aks'onsleder Oslo F Ikesaks'ons'onsleder Akershus F Ikesaks'onsleder Buskerud F Ikesaks'onsleder Vestfold F Ikesaks'onsleder Aust- o Vest-A der Fylkesaksjonsleder Rogaland B aks'onsleder Ber en B aks'onsleder Trondheim Fylkesaksjonsleder Hedmark Fylkesaksjonsleder Oppland Fylkesaksjonsleder Telemark Fylkesaksjonsleiar Sogn og Fjordane Fylkesaksjonsleder Østfold Fylkesaksjonsleder Troms og Finnmark Fylkesaksjonsleder Nordland Fylkesaksjonsleder Nord- og Sør-Trøndelag Fylkesaksjonsleder Møre og Romsdal Fylkesaksjonsleder Hordaland Byaksjonsleder Stavanger. - - Maridalsveien 3 Maridatsveien 3 Buskerudveien 27 Vestf ordveien 37 B "Kv Il I i Bu Olav Kyrresgt 19 Neumanns ate 1 Erlin Skakkes ate 14 F Ikeshuset Topp Rådgiving AS. Strandgata 63 Eidsiva Consulting AS, Elvegata 19 Prosjektservice, Brøløsvegen 105 Harestien 15 Olsgårdveien 17 Statens Hus, Moloveien 10 Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset Hellandshaugen 17 Neumannsgate 1 Olav Kyrresgt 19 -. 01780510 22 03 82 00 0178 Oslo 3024 Drammen 32 83 06 00 3142 Vestsko en 4818 Færvik 4005 Stava nger 5015 Ber en 55 56 92 04 7004 Trondheim 73 86 60 01 2317 Hamar 2609 Lillehammer 61 02 16 00 61 27 06 50 3840 Seljord 35 05 02 97 6826 Byrkjelo 1615 Fredrikstad 9015 Tromsø 8002 Bodø 7004 Trondheim 6390 Vestnes 5015 Bergen 55 56 92 04 4005 Stavanger 977 85 649 92 043 999 95 44 55 66 90 59 60 53 916 00 601 45 47 22 47 97 50 22 58 91 18 97 79 922 05 599 908 25 349 905 61 278 952 85 015 959 08 128 901 81 692 901 01 422 932 23 003 988 82 127 917 90 650 470 54 213 kaia.nielsen.kbs nrc.no akershus tvaks'onen.no buskerud tvaks'onen.no vestfold tvaks'onen.no a der tvaks'onen.no ro aland tvaks'onen.no ber en tvaks'onen.no trondheim tvaks'onen.no hedmark tvaks'onen.no o land tvaks'onen.no telemark tvaks'onen.no so no 'ordane tvaks'onen.no ostfold tvaks'onen.no tromso finnmark tvaks'onen.no nordland tvaks'onen.no trondela tvaks'onen.no moreo romsdal tvaks'onen.no hordaland tvaks'onen.no stavan er tvaks'onen.no Side 143