+&&&&&&&&&&&e&&&e&&&&&&&&&&& Min tid som gruppeleder HARALD ANDERSSON Etter et opphold pt Svalbard flyttet ieg tilbake til Oslo 1981. Hele tiden hadde jeg beholdt kontakten med Kanaljene. Jeg var vitne til en okende konflikt mellom gruppeledelsen og troppsledelsen p5 den ene siden, og roverlaget pt den andre. Crovt sett oppfattet jeg konflikten iuenighet om hvordan gruppa skulle drives. Roverlaget ville ha oppgaver i gruppa utover vanlig roverarbeid. Gruppeledelsen drev et meget godt arbeid, og det var ikke nodvendig med delegering av arbeidsoppgaver. I troppen var det en solid sammensveiset gjeng som drev et utmerket arbeid. Flokken hadde ledere nok, og drev ogsi bra. Konflikten vokste til splittelse. Roverlaget var en stor forsamling pt 16 medlemmer. En okende gjennomsnittsalder lzt+ 8r i 19831 gjorde sitt til at kravet om storre innftytelse p6 flere plan i gruppa vokste. Det var en trist utvikling. Samarbeid mellom gruppe/tropp og rovere ble umulig. Roverlaget ble oppfordret til g sette sine ressurser inn i andre grupper som hadde lederproblemer. Dette ville de ikke. Hosten 1982 valgte gruppeledelsen ved Sheldon og per I trekke seg som ledere. De hipet da at stridighetene ville gi seg. Men konflikten hadde kommet s6 langt at tropp og roverlag ikke ble enige om videre drift. Det ble vurdert 3 dele gruppa i to samme host. Foreldreforeningen engasjerte seg aktivt for 6 bevare det arbeidet som ble drevet for sine gutter. Generalsekretaren i speiderforbundet og representanter fra Lillomarka krets ble koblet inn for I finne en losning. Kjell rveit, mangetrig aktiv speiderfar og Kanaljevenn, sa seg villig til a bli gruppeleder hvis det kunne vare til hjelp. Min bror steinar og jeg som begge hadde vokst opp med Sjuende, folte at vi ikke lenger kunne vere passive til utviklingen. Hosten lgg2 engasjerte vi oss aktivt, steinar som leder i flokken og jeg i troppen. Sammen med lederne i troppen utarbeidet vi et forslag om videre drift med meg som gruppeleder. Som gruppeassistent fikk jeg med meg en av fedrene i troppen, Bjarn Nilsen. Han var villig til g ta i et tak. Roverlaget gikk 113
med pt ordningen, og Ingar Tjemsland fra laget ble ogst med i gruppeledelsen. Gruppestrukturen ble opprettet igjen. Men splittelsen hadde fett utvikle seg s6 langt at en gjenforening var vanskelig. I november 1983 sa hele roverlaget opp sitt medlemskap i7.oslo. De fleste gikk inn som ledere hos Romstsspeiderne, 8.oslo Romsts som de ble hetende, og fikk overfort betydelige okonomiske midler fra oss som startkapital. 8.Oslo hadde sokt forbundet og fstt godkjent I'Kanaljenerr som sitt tilleggsnavn. Eldre og ekte Kanaljer fra Sjuende, de s8kalte Gamlekarene, engasjerte seg kraftig imot dette navner0veriet. Med den tyngden de hadde i speiderforbundet ble presset for stort, og navnetillatelsen trukket tilbake. Det er nt bare en Kanaljegruppe tilbake; den opprinnelige. Arene 1981, 82 og 83 var vonde tr for 7.osro speidergruppe. vi var narmere total opplosning enn det mange er klar over. Aktiv stotte fra foreldreforeningen, gamlekarer og andre venner av sjuende gav oss styrke til I komme gjennom vanskelighetene. Tiden har leget s8r, og jeg kan heldigvis n5 omg8s alle som speiderbrodre. VSren 1984 var det en ny frisk gruppe som tok fatt. Lederfellesskapet i flokk, tropp og gruppe var sardeles godt. Nye, ivrige og flinke ledere hadde fett slippe til. Jon R. lversen hadde g6tt over fra tropp til gruppeassistent. Kameratskapet smittet over pe hele arbeidet. Sjuende befestet sin posision som en av tungvekterne blant Oslospeiderne. Vi hadde midler og ressurser til I drive god speiding. Arbeidsm8ten vig er tilpasset etter lang erfaring gjennom flere 6r. Den storste utfordringen vi ne hadde, var medlemsrekruttering. Barnekullene i bydelen sank 8r etter 5r. Tonsenhagen, Linderud, Arvoll, Sinsen og Loren skole var og er nedslagsfeltet vtrt. Tidligere hadde disse skolene opptil fire klasser p6 hvert trinn. Ng var det sunket til to, og ienkelte tilfeller til en klasse. Vi intensiverte vervingen med brosjyrer og kampanjer. Blant annet var v6rt 'rwalk Aidt'-engasjement i menigheten en del av markedsforingen. Medlemstallet klarte vi 6 holde noenlunde stabilt, skjont en liten nedgang var det. Flokken ble over en periode redusert fra ca. 30 til ca. 20 ulvunger. Troppen gikk ned fra fem patruljer til fire. Men den prosentvise andelen av speidere ibydelen var opprettholdt. Dette er jo bra n$r man ser trenden generelt i speiderbevegelsen. Tidligere gruppeleder Sheldon Reinholdt knyttet vi til oss som aresmedlem. Hans lange erfaring var til stor nytte for oss. Han ledet arbeidet med I kjope inn nye kanoer. Han har ordnet med lagerplass for bttene, 09 leder vedlikeholdsarbeidet av fltten. Gruppens okonomi ble vesentlig styrket i Sttisrene. Dette skyldtes en hoy kommunal stotte pt 250 kroner for alle medlemmer under 30 5r. P8 grunn av at alle lederne jobber gratis og selv betaler medlemskontingent, fikk vi penger til I anskaffe utstyr som har st8tt p6 onskelisten. Flere 114
kanoer og traller ble kjopt inn, walkie-talkies og annet dyrere materiell ble anskaffet. V6r reservekapital okte, slik at vi st8r bedre rustet til fremtidige investeringer. Vi har vel bestandig hatt en god og velordnet okonomi, Biarn Nilsen og senere P8l Schlirer har vert kasserere og sorget for dette. Finn Noreng som har vart vtr revisor gjennom 20 8r, folte at han ikke orket mer. Han har gjort en innsats langt utover hva vi har forventet. Jann Bergersen har ni overtatt revisorarbeidet. Det er mange navn jeg kunne tenke meg i trekke frem her fordi de har gjort en innsats imange 5r for 7.oslo. Jeg lar det vcre, fordi listen hadde blitt for lang. Mange foreldre har holdt p5 iti ir og mer. selv etter at guttene har sluttet i gruppa, har flere stillt opp og gjort en innsats. Dette har vi satt uoverm8telig stor pris pt, og det virker som det har vert gjensidig. Dette forteller noe om det miljoet vi har klart I skape. Medlemmene og foreldre trives hos oss. Det er klart at det blir lettere 6 drive arbeidet igruppa n8r en har gode stottespillere. En gruppe jeg har lyst til 5 trekke frem er Gamlekarene. De har i alle 8r bidratt okonomisk med 3 betale en stottekontingent. Dette har vert et fint tilskudd for v6r okonomi. Gruppeledelsens plikter og oppgaver er mange, men ogsi dens gleder. Jeg har vokst opp med Kanaljene. Dette har psvirket min ungdom og gitt mye. Det var en selvfglge for meg 5 fortsette som leder, og sorge for at neste speidergenerasjon skulle f6 positive opplevelser slik jeg hadde. Som gruppeleder ble jeg kastet ut i oppgaver som var fremmede i forhold til tidligere lederpraksis. Det var feiling og laring, med mange positive utfordringer. Det var fem begivenhetsrike 8r. Familien krevde etterhvert sitt, si pl kjedefesten 1987 overlot jeg roret til Tore Reinholdt. Men sluttet har jeg ikke. Man slutter ikke ien forening som har betydd se mye. Jeg foler heller at jeg har permittert meg. Etterhvert g8r jeg vel over i gamfekarenes rekker, og sorger for 6 gjare mitt der. ren gang Kanalje, alltid Kanalje". 115
&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&&&&&& En takk til Sheldon HARALD ANDERSSON Sheldons avgang som gruppeleder hosten 1982 satte sluttstrek for en lederepoke som kan fgres tilbake til siste verdenskrig. Han er den lederen ikanaljenes historie som har holdt p6 lengst. Han begynte som speider i 1940, men under krigen opphorte speiderbevegelsen, og motene ble holdt iprivat regi. 1945 startet speiderarbeidet igjen, og Sheldon ble patruljeforer. 1946 var han troppsassistent, og tret etter overtok han troppslederstillingen. Fra 1952 og frem til 1982 har Sheldon vart gruppeleder. Rask hoderegning viser at dette blir 30 tr som Sjuendes overste leder. Sheldon hadde stor kapasitet. Det er ingen overdrivelse E hevde at han bygget opp Kanaljene til det det er idag. Under hans ledelse etablerte vi oss itonsen kirke da denne var nyoppfart. Han gikk ibresjen da Vinkelhytta ble anskaffet. Han organiserte kanostoping og senere kanoinnkiop. Driften av gruppa.var godt gjennomarbeidet. Dette resulterte i jevnt hoyt medlemstall, stabil drift og et attraktivt tilbud til guttene. Sheldon likte seg pt grunnplanet. Han var bestandig aktivt med pt alle arrangementer i Sjuende. Dette utgjor 32 sommerturer, sl og si samtlige nytttrsturer helt eller delvis, og de fleste troppsmoter og troppsturer. Hans gode humor og evnen til a bli kjent med alle fra smt ulvunger til patruljeforeren, gjorde at han ble godt likt. Sheldon hadde i perioder flere oppgaver innen speiderbevegelsen. Fra 1953 til 1961 var han avdelingsleder for 1. avdeling ioslo krets. Avdeling er det samme som ntverende krets. Han hadde ansvaret for gjennomforingen av to kretsleirer, i 1961 og 1970. For sin innsats for speiderbevegelsen har han fett forbundets hederstegn'rden hvite liljer', og kretsens hederstegn ibronse, stlv og gull. 7.Oslo har bestandig stttt Sheldons hjerte nar, og gjrr det fremdeles. Det er kun han selv som har oversikt over hvor mange arbeidstimer som har gttt med til arbeid igruppa. Vi som har overtatt roret etter han, har skjont 116
at det har vart et mllrettet, bevisst arbeid gjennom alle tr. Dette har vart hans livsverk som vi skal fore videre. Vi har satt pris pt sherdon, blde som leder og som menneske. Det var naturlig for oss t utnevne han til eresmedlem og roverkanaljelt i 1983. {Storkanalie og Overkanalje er to hederstitler i Sjuende, hvor sistnevnte tittel rangerer hoyest. I Som Shetdons etterfolger fikk jeg verdifull stotte og hjelp istartfasen. Han stillte velvillig opp btde med sin arbeidskapasitet og sin erfaring. Hjemmet sitt stiller han til disposisjon som lager av vtrt turutstyr, og det er ikke lite. Arbeidsoppgaver som vi ber han om, tar han pt seg. Hans avgang som gruppeleder betydde ikke sluttstrek for hans engasjement. Dette har i perioder vart til betydelig hjelp for oss. Etter at jeg nt selv har trukket meg som leder, har jeg fortsatt gleden av 6 beholde kontakten med Sheldon pt speiderarrangementer, htper t kunne fortsette dette i mange tr fremover. og sheldon R, Arne H. og per T. Troppens irsfest l ggz. 117
e&&&&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&& Per TorpenO SHELDON REINHOLDT EN EKTE SPEIDER OG EN SANN VENN. Gjennom en Srrekke s8 vi hvordan Pers helse ble stadig dtrligere. Turene i skog og mark ble kortere og farre, og Vinkelhytta et uoppnlelig m8l inntil vi fikk ordnet med bilskyss til Tomte for gamlekarturen i november 1983. Og da ble turen feiret med blotkake. Selv om leger allerede for 10 3r siden varslet ham om at han nok ikke ville bli noen gammel mann, kom meldingen om hans bortgang til hoyere tjeneste 17. september 1984 som et tungt slag for oss som sto ham nar. Siden han var fsdt 1412-28, ble han bare 56i tr da han dode under et arbeidsoppdrag pi Mysen. Per ble opptatt som speider it.oslo imai 1939. Da speiderarbeidet ble gjenopptatt etter krigen, ble han min assistent ioter. Det ble vtrt forste samarbeidssr. Mot slutten av 1946 gled han ut av speiderarbeidet, men kom plutselig tilbake pt eget initiativ vsren 1951 da Oslo-speiderne hadde en stor utstilling ibondernes hus og 7.Oslo en egen stand. f6 ledere igruppen f8 en aktiv kar inn ilederstaben. Vi var pt den tiden, og jeg var som troppsleder glad for I Dessuten var han bare 10 mlneder yngre enn meg. Troppsassistent ble han derfor samme host, og senhostes 1952 overtok han stillingen som troppsleder. Vi var i oppbyggingsfasen av en sterk flokk og tropp, og Per satset s8 sterkt at det vel nesten gikk p8 hans sivile stilling los. Allerede i1956 vant vi den store kretskonkurransen for Oslo, forste gang siden 1924. Men det var ikke noe m6l i seg selv for Per, selv om vi den gang som nl, var mektig stolte over I ha vist resten av Oslospeiderne tvinterveientt. utvikling. Per hadde et sterkt onske om 5 skape positive miljoer for gutter i Han fortalte meg om de dirlige ungdomsmiljoer han hadde erfaringer fra de 4 Srene han var borte fra speiderarbeidet, og ville selv 118
vare med t skape motvekt. Da vi omkring 1960 fikk full oversikt over den sterke nedgangen i barnetallet i Majorstua-omr6det hvor vi rekrutterte de fleste medlemmene, var han den som I'brettet opp ermenerr og ledet den forste aspirantpatruljen hgsten 1961 i Prestebrakka overst i Tonsenhagen. Per tok alts5 det forste praktiske skritt for 5 bygge opp en ny tropp i tilknytning til Tonsen kirke, mens virksomheten p8 vestkanten av byen skulle avvikles etter hvert. Per fortsatte frem til hgsten 1963 som troppsleder og hadde lagt grunnlaget for den nye troppen. Etter disse 11 krevende Srene itroppen, fulgte 5 roligere 5r ilederstillinger i roverlaget. S5 fulgte endelig 14 8r frem til hosten 1982, da vi begge gikk av som ledere, og hvor han var gruppeassistent og min narmeste medarbeider. Det blir 31 8rs sammenhengende lederinnsats. I tillegg til de nesten utallige moter og weekend-turer brukte han av sine sommerferier minst en uke 21 ganger for I v&re med troppen pl tur og leir. Hans innsats ble ogst lagt merke til i Oslo krets og Forbundet, og han ble derfor tildelt Kretsens hederstegn ibronse i1957, Forbundets hvite lilje i 1962 og Kretsens hederstegn i solv i 1966. Hans interesse l8 aldri i "klatringil i organisasjonen. Han ville arbeide direkte med og for guttene. vendte den ryggen. Han gjennomskuet all hulhet og falskhet og Han hadde evnen til t se kjernen ispeiderarbeidet og kom ofte med rammende uttalelser som: "Speiding er ikke en sak som skal diskuteres, men en jobb som skal gjores", og "Gi meg en speiderguttbok fra 1930-8rene og jeg skal ta med gutter p8 skauen og la dem fe oppleve speiding. " Per kunne ikke synge, men han hadde rytmesans og diktet sanger til melodier han likte. 7. Oslo bestir. Hans Kjedefestsang og O-lop-sanger vil leve s6 lenge Og hans mange rammende replikker, burde vert skrevet ned. Pers interesse for 7.Oslo var usedvanlig sterk. som ofte skapte moro og latter, Selv om hans yrke i de siste 10-12 Srene brakte ham ut p5 reiser mer enn halve Sret og over hele v6rt vidstrakte land, mistet han aldri kontakten. Han ringte meg stadig, ogs8 fra Svalbard, for I holde seg ajour med hvordan det gikk og for at vi kunne samrl oss om avgjorelser. Det var heller ikke uvanlig at han pb hjemvei fra en jobb utenbys kjorte innom speidermotene i Tonsen kirke far han dro hjem for 6 spise og skifte. I over 30 8r samarbeidet altss Per og jeg, og han ble min narmeste speidervenn og alltid trofaste og lojale medarbeider. Nir vi droftet de mange sporsm8l som dukker opp i driften av en speidergruppe, klarte vi alltid I jenke oss etter hverandre for 6 dra 119
rrlassetr! sammen. omgjengelig. Pers evner tir kontakt med barn og gutter var stor, og han Derfor fikk han mange venner bgde blant voksne og Per ble ikke bare onker for sine soskens barn, men han var Per ogs8 for mange av sine venners barn, ogst mine. var meget barn. rronkelrl I sitt yrke var han hoyt sikkerhetskrarert for spesiaroppdrag omkring Forsvarets telefonsamband, og hans narmeste overordnede har ni i ettertid ogs8 fortalt at Per var den spesielle eksperten man spurte etter n5r problemer skulle l6ses. Men slikt fortalte aldri per noe om, hvilket hans hoye yrkesetikk. ogs6 viser En av vtre gamlekarer sa i en tale ved samvaret etter bisettelsen at Per som veileder for ham, da han var speiderungdom, hadde pipekt det viktige i 5 finne et yrke en kunne trives i og hvor nodvendig det var t giare jobben samvittighetsfullt. Hans livssyn bygde pe speidingens 4 pitarer: moralske og religiose. og han levde under speidingens valgspr k: Mitte vi ogss gjore det! Det praktiske, fysiske,,'alltid beredt,,. Med dette lyser jeg fred over en ekte speider og sann venns minne. Camlekarsamling hos Arne Fossum 19g4. 120
&&&&&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&e Skipper - Lord Ventry O PAL VALMOT Skipper er dod. Et vell av folelser dukker frem i minnene fra ungdomstiden hos oss som fikk oppleve ham for krigen, og alt det han har betydd for oss, for Sjuende og for speidersaken. skipper var sammen med 7.oslo speidertropp, som navnet var far, i stakkars 20 minutter p6 landsleiren pt Jeloya i1936. Han ble kalt hjem da hans far var alvorlig syk. Han reiste som'rthe Right Honorablerrog kom neste gang som baron, Lord Ventry. For oss speidere var han alltid bare Skipper. A komme tilbake, det gjorde han, gang pt gang. Hans interesse og kjerlighet til Norge og speidersaken var enorm, og hans begeistring kom stadig 7.Oslo til del; turer, gaver og hilsener. lforste bind av Kanaljenes historie, 'rkanaljene gjennom 30 tr", skrev skipper om sine minner pt sidene 37 og 38, etter Einar Aast stykke om ham. Han var opptatt av telt og teltutstyr og gav troppen mye av dette. Skipper var ivrig filmfotograf og gjorde opptak en vinter ved Sognsvann. Han hadde med et vintertelt, en kopi av admiral Byrdrs sydpoltelt med en stokk i hver av de fire hjornene. Vi gutta med ski og skikjelke sto teltet opp og tok det ned og la det pl kjelken gang p8 gang. Etter rrsydpolturenrrdro vi pt kaf6 Nordpolen og 8t kakea masse kaker. Skipper var leder for en speidertropp i London, the 44th Westminster, og han fikk istand utveksling av speidere mellom sine to tropper. 1937 kom 4 gutter fra the 44th.: Eric Evans, Harry Folkes, ilsqueakern Wilson og Peter Burt. De var med p8 fottur ividalen, Hedalen og Vassfaret. Et ekte villmannsliv for dem blant fisk og mygg. trhe mosquitoes'var deres store skrekk. Samme sommer dro Tor Treider, Arne Fossum og brodrene Jansen, Odd og Ragnar p6 en opplevelsesrik tur til England. 1938 var det Bjorn 'rubberr Udberg, Otto Sundar og jeg som fikk tur og mange minner. Like for 121
krigen kom i 1939, rakk oddgeir Dieserud, Rolf chr. Vold og Kjell Nilsen 5 ft seg en slik fantastisk opplevetse. Folk reiste ikke st mye den gangen. De fikk oppleve noe av skippers tredje store interesse, som var luftskip. Med krigstrussel over England var han engasjert i forsvaret av landet med sperreballonger. Under krigen var Skipper meget aktiv som forbindelsesoffiser med norske styrker, og mang en norsk soldat og tidligere speider var det som fikk nyte godt av hans menneskelighet og hjelpsomhet. SHELDON REINHOLDT skipper, en god venn og saregen personrighet er gitt bort. skipper ble fodt 2917.1989 og dade 713.1987. Slekten mente han g kunne fore tilbake til norske vikinger pt morssiden. Via Frankrike var forfedre kommet til England omkring 1066. Skipper var fodt til aristokratiet og ble den 7. Lord ventry, men han oppfylte nok ikke forventningene. Han var enkel og beskjeden, men vel ogsg eksentrisk og original. Hans beundring og folelse av tilknytning til Norge var sterk. regnet Norge som sitt 2.fedreland og Olav den hellige som sin skytshelgen etter at han konverterte til katolisismen omkring siste krig. Han Han trodde helt til det siste p5 luftskipenes fremtid, va? medinteressent i bygging av flere, det siste for f8 5r siden, og utga i 1982 en praktfull bok om luftskipenes historie. speiderarbeidet bre han tidlig opptatt av btde iengland og inorge. I England var han imange 6r utgiver av et speiderblad for luftspeiding. Da han tidlig i 1930-3rene sokte kontakt med norsk speiding, knyttet daverende troppsleder Knut Korsvold ham til 7.Oslo. deltok imoter og friluftsliv sommer som vinter. Her likte han seg svart godt og Han larte seg I gg pg ski og kom seg helt inn til Fortjern. Kontakten som ble opprettet hosten 1934, har siden aldri blitt brutt. og fikk speiderskjorte med v6rt troppsbind. Han ble tidlig utnevnt til arestroppsassistent skjorta sret han helt ut. Skipper eksperimenterte med teltmodeller for vinterbruk, og vi har fortsatt en slik modell oppbevart. Den ble brukt en vinter for fi gr siden, nesten 50 5r gammel. I 1930-8rene forarte Skipper troppen patruljekokekar, hvorav noen'fortsatt er ibruk. Siden ble det telt og opp gjennom Srene en anselig mengde speiderritteratur p6 engersk. Det meste er i behord p6 122
Vinkelhytta. OgsS en O-lopsstatuett og NyttSrstursstatuetten er fra ham. For krigen hadde Skipper et reservert rom p6 Bristol og en enkel campingvogn p8 en g8rd ved Drobak. Skipper var brukbar blokkfloytespiller. I Drobak bodde han mest. Jeg husker han vandret rundt i stabs- og tjenesteleiren for landsleiren i Mandal i lg48 og spilte morgenmelodier. I England ledet han i en rekke ir et katolsk guttekirkekor. Fra farkrigs8rene har vi en rekke fitmer som skipper tok av virksomheten i vtr tropp. I etterkrigs5rene var nok ikke okonomien st god som tidligere, men i hagen til hans store murvilla var det avsatt en mindre leirplass for telt. Der sto ogs8 en liten campinghytte hvor det norske flagg ble heist. del av eiendommen ga han ogst som gave til distriktets speidere til speiderhus og leirplass. vi fikk stadig invitasjoner tir I besoke ham, og i t9g0 og 19g4, var flere av de eldste medlemmene i troppen p6 Englandstur og besokte ham. Det satte han enormt stor pris p8. 5sen. Jeg traff Skipper forste gang p6 et troppsmote hosten lg45 i Grefsen- Det fulgte en atmosfare av raus vennlighet med ham slik at han opplevdes som din spesielle venn. troppsmoter i Mollergt. 1 og pt Vestheim skole. En siden besokte han troppen noen ganger pt Vi inviterte ham til kjedefestene og jubileene, men han skrev alltid at det ikke passet. festivitas var hans stil. Jeg tror ikke Men hosten 1969 fikk jeg til en hyggekveld for ham og noen gamlekarer hjemme hos meg selv. Det likte han. Og hosten 1979 lagde vi en innledende jubileumsaften i ronsen kirke med skipper og 25 speidervenner, vesentlig fra 7.Oslo. I alle 8r har vi hatt en tett brevkontakt. som han alltid fikk og leste, kom det spesielle hilsener; som f.eks. speideralmanakker. For nesten hvert HUBO ofte med smi gaver, Det siste brevet jeg fikk fra ham er datert 1712.19g7 og lyder: 'r Kjare speiderbrodre i 7.oslo - verdens beste! Tusen takk for bilder. Jeg haper alt gtr bra med gruppen. Tusen takk igjen! Dessverre jeg kom ikke til mitt kjere annet land, for min hoire ben is no good og jeg derfor ikke g5r nu, og er bed ridden (sengeliggende). Men tusen takk for alt gruppen har gjort for meg. Paradis! deres glade broder En dag vi vil alle mote igjen iguds kjere Tusen tusen takk for art kjere speiderbradre fra SKIPPER '' rr I have an old book about my Mothers Family, and I am so happy that it begins in Norway and it went to France and about 1066 to England. But my family begins in Norway. Hurrah!l sklpp!' 123
skipper var enesttende trofast mot sine venner og husket dem stadig med hilsener og vennlige ord. En stor Norges-venn med spesielle interesser og et sarlig hjertelag for barn og ungdom er gttt bort. Han vil bli dypt savnet btant oss som lerte ham t kjenne. PAbesok hos Skipper. 984. 124
&&&&&&&&&&&&&&&&&&&e&&&&&&&& Gamlekarene SHELDON REINHOLDT SPEIDERE SOM IKKE GIR SEG NAr den aktive speidertid er over, vil noen holde kontakten med hverandre mer eller mindre regelmessig. Enkelte vil melde seg inn i Gilde-bevegelsen, som er en organisasjon for voksne speidere med internasjonal utbredelse. Denne bevegelsen synes t ha hatt liten tiltrekningskraft pi tidligere medfemmer av 7.oslo, selv om vtr fgrste troppsleder Rolf Lykken pt en stor jubileumsfest i Det militare samfunns hus 9/lo.sl stiftelsen av 1.St. Georgs Gilde i Oslo. kunngjorde Hans dynamiske lederskikkelse trakk mange tidligere speidere fra l.oslo avdeling, speidere som hadde hatt sin aktive tid mellom 19ll og ca. lg3o i Mollergt. l. av de troppene dette gildet skulle rekruttere fra. 7.oslo var tn Etter Lykkens dod i 1961, har gildet ikke klart t fi yngre medlemmer med og har derfor skrumpet inn slik at det knapt kan sies t eksistere. Derimot har 2 andre grupper av tidligere speidere fra 7.Oslo vist storre livskraft. Disse har ikke hatt noen organisasjon med bestemmelser og valg av tillitsmenn osv, men hatt livskraft gjennom personlig vennskap og samhold ut fra en felles bakgrunn i7.oslo. seg gamlekarene. Det er disse som kaller Den eldste og forste gamlekarenheten hadde Holger Fangel som sin uoffisielle leder. Den besto av Oter-patruljemedlemmene Holger Fangel, Trygve Arnesen, oistein Arnesen, Harald Henningsen, Leif sendresen, Einar B. Nilsen og Torolf Gjessing. Fra og med zollz.zt til og med zol1z.71 holdt disse en Srlig samling pa den samme dato. Den siste samlingen ble markert med en telegramhilsen til troppen og oter-patruljen i l97l. Kiernen i den neste gamlekarenheten bestod opprinnelig av speidere fodt i forste halvdel av 1920-8rene, og som hadde sin aktive speidertid sarlig ianncn halvdel av 1930-lrene frem til speiderarbeidet ble forbudt hosten 1941. De holdt likevel forskiellig kontakt til etter frigjeringen. 125
Da jeg overtok som troppsleder hosten 1947, hadde Arne Fossum utkrystallisert seg som kontaktperson for speiderne fra 1930-8rene. Det var l0-12 stykker i alderen 20-26 8r som fortsatt onsket I holde forbindelsene. 1949 feiret troppen 30-6rsjubileum. Det hadde ikke vert mulig uten gamlekarenes innsats. Pgl Valmot, Arne Fossum, Rolf Chr. Vold, Otto Sundar og Gunnar Aulie hjalp hver pt sin mite til for 5 fi festen istand. Mest synlig ihistorien er PSls innsats som redaktar av 'rkanaljene gjennom 30 tr". Straks etter 3O-Srsfesten var P8l primus motor for det som regnes for den forste nyttsrssamlingen for denne gruppen gamlekarer. vart Srviss siden. samlingen til forste fredag ijanuar. Den har I mange 3r samlet vi oss 30/12, men har senere flyttet 611.89 hadde vi v6r 40. samling, og nesten alltid har vi veert i Arne Fossums hjem i Gabelsgt. 37, Et fast innslag i kveldens uformelle samver har vert orienteringer om arbeidet i 7.oslo; siden farst i 1960-6rene ledsaget av lysbilder. I de siste 4-5 Srene har dagens ledere sogar presentert et lysbilde-program med 2 skjermer og passende musikk og mye speidersanger. hos Arne. Kjempeflott! 12 - ls deltar 1953 hadde gamlekarene sin forste skitur til trgodset'r, lemmebrakken mellom Fylling-vannene. Den hadde 7.Oslo fett leie av Oslo Lysverker. Dermed var en ny tradisjon startet. 3 5r etter hverandre dro vi til 'rgodset'r. 1956 var kontrakten oppsagt, men fra og med 1957 har den Srlige skituren omkring m8nedsskiftet februar - mars gstt til Vinkelhytta. Stort sett har vi vart 6-8 stykker. Enkelte har en ekstra tur innover i Nordmarka p5 lardag far vi samles p8 hytta, mens andre tar en tilleggstur sondag. Da Vinkelhytta dukket opp som mulig kjopsobjekt hosten 1956, holdt Arne et overbevisende innlegg om en hyttes betydning for speiderarbeidet da vi arrangerte et spesielt foreldremote, for I legge grunnlaget for en appell til hjemmene om I skaffe den nodvendige kapital som gaver. appellerte ogs8 til gamlekarene som bidro med en vesentlig sum. Da vi var kommet i gang med reparasjonsarbeidene pi Vinkelhytta Arne og skulle drenere myra Svupp, kom P8l helt fra Tonsberg med boremaskin for I bore hull i fjellet som skulle sprenges vekk. I 1959 var det nytt jubileum for troppen, og ny bok skuile gis ut. Odd Nielsen og hans kone Karin skrev stensilene og Odd var med og kjorte stensilmaskinen pt Kjels6s skole til de ca. 45000 arkene var trykt. odd horer ikke til forkrigs-gamlekarene. hatt sin speidertid etter krigen. av 1940-5rene og fra 1950-5rene har sluttet seg til. 126 Han er av dem som har Men 8-10 av disse fra annen halvdel 1961 var jeg leirsjef for Oslo-speidernes jubileumsleir pt Elsrud
ved Sperillen, og Arne stilte opp som leirlege. VSren 1967 fant gamlekarene ut at de ville treffes oftere, og fredag 3/6 hadde vi v8r forste aftentur til Vinkelhytta. Siden er det ogst blitt en 8rviss samling. En dag omtrent midt iuken iforste halvdel av juni motes vi kl. 1700 pt Skar imaridalen og rusler oppover, enten den tradisjonelle gamle kjerreveien eller forskjellige stier over Furumokollen og opp til Sydenden av Raudlskkollen hvor utsikten er st flott. gangene det er dtrlig var, blir kveldsmaten tilberedt og fortart syd for Vinkelhytta. De fi hygger vi oss inne rundt peisen, men som regel i solnedgangen pt den lille hoyden rett Hjemturen har en rekke ganger g8tt vestover og ned til Oyungen i sommernatten. Opplevelsene sitter for alltid. 1969 var l.oslo blitt 50 8r og 3.bind av Kanalje-sagaen, "Kanaljene vandrer videre", skulle utgis. Yrkesskolen pt Sogn. med trykkeriet 4 forste bindene til. Gamlekar Oliver Blaasvar var ansatt ved Han opprettet den nodvendige personlige kontakt og bokbinderiet ved skolen, 09 slik ble det fineste av de 1970 var det ny kretsleir for Oslo-speiderne ved Sperillen, og Arne stilte igjen opp som leirlege. Pgl var med i aktivitetskomiteen. 1980 kom snsket om en hgsttur til Vinkelhytta. Flere syntes det var for lenge mellom de 3 samlingene i vtrhalvsret og nytt5rstreffet. fsrste turen ble gjennomfgrt 4-5110 1980 og siden har det vert en trlig overnattingstur i oktober. Som pt aftenturen i juni deltar det fra 5-8 stykker. Og plutselig fikk vi enda et trlig arrangement, det 5. Den 1718.83 tok vi biler og reiste til Einar Aas, som var troppsleder fra 1935-47. Han bor pt Skarnes. De siste trene har vi vart invitert til middag. Det er ogs8 utrolig hyggelige samlinger hvor noen av dagens ledere ofte har vert med, slik som ved nytt6rstreffene. Et enkeltbessk hadde vi til Einar 3/6.66. P3 en helt spesiell m8te markerte gamlekarene seg imars 1984. En nyopprettet speidergruppe i Oslo hadde med utrolig freidighet og frekkhet fitt kretsens og forbundets tillatelse til 6 benytte heders- og tilnavnet Kanaljene. De tok navnet i bruk pt gruppebtndet og pe speiderskjorten, pt brevark og pi sin avis. 25 gamlekarer, inklusiv de 3 eldste troppsfederne fra 1924-19,+7, Holger Fangel, Knut Korsvold og Einar Aas samt tidligere gen.sekr. forbund. Odd Hopp skrev under en kraftig protest til krets og En protest fra T.Oslos aktive ledere tidligere pt Sret hadde tydligvis ikke virket. Men gamlekarenes innsats hjalp. Kanalje-navnet forsvant fra den andre, nye gruppen. rrbare vi er Kanaljert'.1 (Se artikkelen i denne sagaen 1985 skrev Holger Fangel isitt 83.6r sine speiderminner og leste dem inn p8 lydb8nd i samarbeid med Odd Hopp og undertegnede. BSndet ble utvidet med gamle T.sanger og musikkakkompagnement av Tore Reinholdt. 127
Da gruppen i 1987/88 innredet et rom for flokken itonsen kirke, skaffet gamlekar Per Eliassen akkustiske plater til taket til svart lav pris. Og gamlekar Sverre Norvald Hanssen stilte opp med betongskjarer si stovfoyka sto for t prove t ft orden pe en delvis mislykket gulvstop. De siste Arene har noen av oss gamlekarer, Arne, Kjell, Odd, Torbjorn Thoresen og jeg provd I ft orden pt gamle bilder og filmer. Einar Aas, Knut Korsvold og Skipper - Lord Ventry er gamle bilder, som sarlig dekker 1930-irene, sortert Fra og delvis nykopiert og satt i album med tekst. Odd har hatt assistanse av Torbjorn til sin montering. Selv har jeg ordnet gamle filmer spilt over pt video. Min egen innsats til beste for gruppen er ellers mer variert og tilfeldig etter som jeg blir spurt. En forholdsvis fast oppgave er I skrive regelmessig om gamlekarenes forskiellige arrangementer og planer i HUBO. SE lenge jeg har muligheter for det og gruppen finner det fordelaktig, jeg sorge for skikkelig og trygg lagring av de 13 kanoene og tilhengeren for kano-transport. Noe materiell har ogs8 lagerplass hos meg privat' Gamlekarene har helt siden starten i 1949 Srlig betalt en 'rkontingentrl til 7.Oslo for t sikre seg HUBO og derved kunne holde seg orientert' Dette er nok ikke en avgiorende Okonomisk stgtte for gruppen, men et symbol pt ver interesse for de aktive Kanaljenes ve og vel. Jeg tror det viktigste av gamlekarenes spredte innsats er nevnt, og vi er fortsatt beredt hvis og ntr det er behov for oss og vi har muligheter til 5 gjore noe. At vi har gkt vsre sammenkomster fra 1 pr. tr 1949/50 til de siste 5 trene forteller at de vennskapsbtnd som ble knyttet i er blitt stadig sterkere, o9.at det betyr mye for oss I treffes. selv om det ikke er s6 hyggelig 6 tenke p5, m5 vi vel se i om 10-15 5r vil var gamlekar-gjeng etter hvert gt iopplosning. vare livets lov. Da er det t hepe at en ny og yngre gamlekar-gjeng vil vere kommet igang og kunne vare til nytte og stotte for de aktive' ren gang speider - alitid speider" vil da oppleves som en virkelighet, ikke bare som et ordtak. vil 5 pr. 8r guttedagene oynene at Det vil 128