Trafikantinformasjons- og designprogram for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus (TID) Ruter skal bidra til et funksjonsdyktig og bærekraftig hovedstadsområde ved å tilby bedre samordnet og mer attraktiv kollektivtrafikk: Helhetlig, enklere, oversiktlig og konkurransedyktig. Da trenger vi å fortelle om kollektivtilbudet og presentere det langt bedre enn nå. Dette heftet handler om verktøyene vi skal bruke. Det handler om design, om farger, om informasjon, om veivisning, og om å gjøre det enklere for alle kunder. Det er et stort utviklingarbeid som favner langt videre enn navn og logo. Hovedtrekkene er på plass, men detaljene er i støpeskjeen. Heftet gir et blikk inn i arbeidet vi er i gang med og hvordan vi tenker. Februar 2010
Uten fortelling ingen kollektivtrafikk Egentlig er det ganske opplagt. Det er publiseringen på forhånd som gjør kollektivtrafikken til en åpen og offentlig transport for alle. Det er et mylder av transportmidler, linjer og avganger. Hvor går de? Når går de? Hvor ofte? Hva kan de gjøre for meg? Hva heter de? Hvordan får jeg vite om det? Uten å fortelle dette, blir det ingen kollektivtrafikk. Alle avgangene og fortellingen om dem er som kron og mynt: To sider av samme sak. Informasjon er en kjernevirksomhet i kollektivtrafikken. Det grunnleggende her er greit: Vi forteller om tilbudet ved å ordne det i linjer som vi gir et navn eller nummer. Linjene går i en bestemt trasé og stopper på bestemte steder. Hver linje får en rutetabell. Men vi må fortelle historien godt, og den må vær enkel å forstå og lett å ta i bruk. Vi skal fortelle om mange linjer og hele nettet. Vi skal fortelle det til mange ulike kunder som har forskjellige innfallsvinkler til å reise. Da trenger vi en hel kasse full med robuste fortellerverktøy. Tenk på det som legoklosser. De kan settes sammen på mange måter, i mange sammenhenger og brukes igjen og igjen. E2 Fortellingen: Skilt, veivisning, rutetabeller, kart, sanntidsinformasjon og en rekke andre helt nødvendige ting. De må også gis i mange informasjonskanaler; på trykk, på nettet, på mobilen, på holdeplasser. Og hele tiden må det være konsistent, riktig og gjenkjennelig. Avgangene: Vogner som kjører. 2 3
Fra bussen min til nettet vårt Folk må kunne begi seg inn i kollektivnettet uten plunder og heft. De må kunne bruke kollektivnettet på samme måte som bilisten bruker veinettet, og helst reise når de velger selv. Folk skal fra alle steder til alle steder. Det er mange flere reiser enn til og fra jobb det handler om. Knutepunktene må fungere på samme måte som bilveinettets veikryss. Folk må lettvint kunne bytte linjer og transportmidler, og de må hele tiden være trygge på at de finner frem. Da holder det ikke å kjenne sin vante buss. Du kan være en dreven T-banekunde, men en uerfaren trikkekunde. Fortellingen vår skal utvide synsfeltet fra «bussen min» til «nettet vårt». Folk må kjenne, forstå og kunne bruke hele kollektivnettet. Nettet er naturligvis ikke så rotete som dette bildet antyder. Men vi gjør nok klokt i å tenke at det lett kan fortone seg slik for mange. Særlig for den ukjente, sjelden- og ikke-brukeren. Slike kunder er vi alle på vår første reise eller når vi skal til nye reisemål. Kollektivnettets geografi er vanskeligere enn bilveinettet, og stiller langt større krav til formidlingen. Min buss Vårt nett 4 5
Slutte å mumle Bilveinettet er godt synlig døgnet rundt. Det er store asfaltflater, skilt av alle slag, piler, striper og bensinstasjonene. Det lyser rød løper: Værsågod, fyll opp og kjør. Et busstopp er vegvesenets aller minste skilt. Bussen selv er der et lite øyeblikk, og så er den borte på et blunk. Ute av syne ute av sinn, heter det. Ja, slik er det virkelig. Den som ikke er til stede, blir glemt. Å være til stede i rutehefter, på mobilen og på weben er viktig. Men virkeligheten der ute rager høyest. Å vifte med et A4-ark langs veien holder ikke. Det rimer heller ikke med et samstemt flertallsrop om større satsing på kollektivtrafikken. Vi må rydde oss litt større plass. Både for å bli mer synlig i omgivelsene, og fordi vi har en del vi må fortelle alle om. Stasjon for bilister Hallo! Ta bussen her da! Stasjon for kollektivtrafikanter 6 7
Ett merke helt inn i øyekroken Alle i London og millioner av besøkende fra hele verden vet hva dette berømte merket betyr: David Lawrence: A logo for London. ISBN 185414 232 1 Det står for undergrunn og buss ja, all kollektivtrafikk der. Gjennom hundre år og rikelig av interne omorganiseringer har det bare brent seg sterkere og sterkere inn i folks bevissthet. Nå er det nesten blitt symbolet på London selv. Vi sikter ikke mot berømmelse, men vi vil følge i samme spor med nettverksmerket. Det skal være til stede over alt og bli et felleseie. Nettverksmerket vil fortelle alle om ett og samme kollektivnett i hele regionen der Ruters kort og billetter gjelder. Merket er enkelt. Merket er tydelig. Det virker i svarthvitt og i farger, og om det regner eller snør. Det vil kile seg helt inn i øyekroken. Også gjennom bakspeilet til dem som foreløpig bare farer forbi i bil. Merket er inspirert av det gamle kartsymbolet for landsby. Senere er det også brukt som symbol for nummer, som kryss i musikkens noter og som firkanttast på telefonen. Nå gjør vi det til vårt. Snart vil det bli synonymt med hele osloregionens kollektivtilbud. 8 9
Én felles avsender De fleste har erfart at det er lettere å forholde seg til én enn til mange. Slik er det også for kollektivtrafikanten. Med én tydelig avsender av all trafikantinformasjonen oppnår vi dette. Navnet er Ruter. Ruter er særegent, enkelt, kort og lett å huske. Samtidig skal vi gi all informasjon med én bestemt skrifttype. Skriften er den som du leser nå og gjennom hele dette heftet. Den er tydelig og likevel svært karakteristisk. Den vil sette et eget fingeravtrykk på alt vi har å fortelle. Den er en robust og meget lesbar skrift som egner seg godt fra store størrelser i skilt til små størrelser der det er nødvendig. Skriften er også valgt med tanke på at den har svært tydelige tall. Det får vi bruk for til alt fra linjenummer til tidtabeller. 547547 Den offisielle uttalen av navnet er som i den fornorskede varianten av datakomponenten router. Men både navn og symbol gir mange ulike assosiasjoner, som for eksempel mønsteret ruter. Dette skal det være mulig å spille videre på i markedskommunikasjon. Tydelige tall: Størrelse 7 punkter (øverst) og 190 punkter (nederst). Skrifttypen heter FF DIN. 10 11
Fortelle med farger I Sporveien var det meste mørkeblått, og SL fulgte i samme spor med sin grønnfarge. Det ga et ryddig helhetsinntrykk, men driftsartene, de enkelte linjene og ulike tilbudene fremstod nokså like og anonyme. Ny teknologi gjør at vi kan bruke farger mye enklere og billigere enn for 20 år siden da Sporveiens designprogram ble laget. Vi vil bruke farger for å tydeliggjøre, for å skille tingene fra hverandre og for å gi tilbudene personlighet. Fargene skal hjelpe og støtte fortellingen og informasjonen vi skal gi. Men farger må brukes med omhu, og fargepaletten er en hjelp til dette. Den er satt sammen særlig med tanke på å føre tradisjoner videre. Trikken er blå, bybussene er røde og regionbussene grønne. Med dette bakteppet er fargene samlet valgt med ønske om å oppnå en litt varmere og hyggeligere tone enn før. RUTER RØD RUTER RØD PANTONE 485 C - 485 U / C0 M100 Y100 K0 / R230 G0 B0 RUTER ORANGE RUTER ORANGE PANTONE 144 C - 144 U / C0 M55 Y100 K0 / R240 G132 B0 RUTER GUL RUTER GUL PANTONE 116 C - 108 U / C0 M20 Y100 K0 / R253 G202 B0 RUTER GRØNN RUTER GRØNN PANTONE 376C - 382 U / C60 M0 Y100 K0 / R125 G183 B19 RUTER BLÅ RUTER BLÅ PANTONE 637 C - 637 U / C70 M0 Y20 K0 / R64 G187 B206 RUTER BRUN RUTER BRUN PANTONE 181 C - 181 U / C0 M90 Y70 K65 / R108 G12 B18 De røde bybussene De grønne regionbussene Den blå Oslotrikken RUTER GRÅ RUTER GRÅ PANTONE 429 C - 428 U / C5 M0 Y0 K40 / R168 G172 B178 Farger til trykk og skjerm. Fargekodene her er de som gjelder for i trykksaker og på skjerm. Lakkfarger på kjøretøy har andre koder, men vil fremstå nokså like. 12 13
Endelig er Metro her Moderne metro har vært ønsket, håpet på og jobbet med i mange år. Nå ser vi lyset i tunnelen. Nye vogner er på plass, og skikkelig sanntidsinformasjon er på full fart inn. Stasjoner skal rustes opp, og også Holmenkollbanen får i praksis metrostandard. Med Ringbanen har vi fått et ekte nett der de sentrale delene har hyppige avganger så du ikke trenger tidtabell. Grorudbanen har fått dobbel frekvens, og Furusetbanen skal bli neste. Bare med et blikk på linjekartet kan du da ta deg frem mellom nær alle sentrale steder i byen. Som i London og Paris. Ja, vi er med. Kartet i London-stil med alle verdens metrobyer ble laget for boka under. Og fornyelsen skal fortsette. Kolsåsbanen, Lørensvingen, bedre signalsystemer som gir flere avganger, større kapasitet og mer pålitelig drift. Katrin Dziekan: Ease-of-Use in Public Transportation A User Perspective on Information and Orientation Aspects. Royal Institute of Technology (KTH). Stockholm 2008. Forskning viser at metrosystemer er det letteste for nye brukere å forstå. Ja, mange bruker det som en innfallsport til å lære seg selve bygeografien. Det er grunnstammen i kollektivnettet, og det er et eget system som er tydeligere avgrenset og mer oversiktlig enn andre driftsarter. «Metro» trenger ikke oversettes. Alle forstår det. Metroen blir den aller enkleste veien inn i kollektivnettet vårt. M for Metro. Metro «som tilhører storbyen», opprinnelig etter Londons første undergrunnsbane Metropolitan Railway (1863). Metroen i Paris er oppkalt etter den. Og siden er det blitt metro verden rundt. Mark Ovenden: Metro Maps of the World. Subway, Underground, Metro and U- Bahn maps from 200 cities. ISBN 185414 288 7. Kjært barn har mange navn og betegnelser, men legg merke til tittelen: «Metro Maps». Ingen tvil: Metro er den internasjonale fellesbetegnelsen som gjelder. 14 15
T for Trikk, B for Båt M for Metro gir også nøkkel til en annen viktig dør: En måte å sette navn på linjene som uttrykker mer og gjør dem lettere for kundene å skille fra hverandre og kjenne igjen. Regiontog Lokaltog Metro R1 R99 L1 L99 M1 M99 Dagens T-bane Fortrinnsvis M1 M9 Bokstavene R og L, eller kanskje S, er avsatt til regiontog og lokaltog. Endelig løsning krever nærmere drøfting og avtale med NSB og Jernbaneverket. I dag brukes bare nummer. Når vi innfører forbokstav for driftsart, får vi ordnet linjene i forskjellige familier. Det blir som for- og etternavn, bare i omvendt rekkefølge. Det gir en bedre oversikt. Driftsart er konkret, og den mest naturlige måten for folk å sortere etter når de begir seg inn i kollektivtrafikken. Trikk Båt Ekspressbuss T1 T99 B1 B99 E1 E99 Fortrinnsvis T1 T19 Fortrinnsvis B1 B9 Heltids, regionale ekspresslinjer; mer direkte, færre stopp Trikkelinjene kan beholde dagens nummer, men får en T foran. På samme måte blir det med de to særegne busstilbudene: Nattbuss og Ekspressbuss. Helt alminnelige busser kan ha bare tall som før. Bybussene får to siffer og regionbussene får tre. På denne måten øker vi linjenummerets verdi som informasjonsbærer, og mange flere linjer kan også få færre siffer og lave tall. Bybuss 20 99 Regionbuss 100 199 200 299 Oslo og byområdet Region vest og til/fra Oslo Region sydøst og til/fra Oslo Et nytt tilbud med gule, knutepunktstoppende busser, som normalt pendler gjennom Oslo. Ruters strategiplan K2010 forteller at disse blir en sentral del av stamnettet for buss. 300 399 Region nordøst og til/fra Oslo De røde bybussene kan beholde sine nåværende nummer. Nattbuss N1 N99 16 17
24 260 261 280 281 282 300 301 302 303 320 321 322 323 324 Fra nummerskog til nummerhage 340 341 342 343 344 345 3 360 361 362 363 364 365 366 36 Dagens store linjenummerskog går fra 1 til 1000. Innimellom skjuler det seg mange tilbud. Noen steder båter, tog og nattbusser for eksempel. De er vanskelig å få øye på. 380 381 382 383 384 385 386 387 388 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 Når tall fra hele nummerskogen er i bruk, er det også lett å tro at det faktisk også er nær 1000 tall og linjer å holde styr på og velge mellom. 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 Så vanskelig er det ikke heldigvis. Svært mange av tallene er ubrukte og kombinasjonen med forbokstav og tall gjør det mulig å greie seg med langt færre tall totalt. 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 4 Vi kan ikke unngå at kundene må lære seg noen «koder» i fremtiden også. Men når vi spør, forteller de oss at de oppfatter dette nye systemet veldig raskt. 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 49 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 51 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 5 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 59 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 6 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 73 18 19 «Et tall» Tresifret grønn: «En regionbuss» «Et tall» N og grå: «En nattbuss» «Et tall» Nye linjenummer og farger vil gjøre det lettere å forstå hva slags tilbud man står overfor. 550: I dag et lokaltog Skøyen Ski. Kan få L-nummer. 549: I dag en nattbuss natt til lørdag og søndag Oslo Drøbak. Vil få N-nummer. 548: I dag en regionbuss Oslo Tusenfryd i sommersesongen. 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 7 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 L: «Et lokaltog» 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 803 804 805 806 807 808 809 810 811 81 824 825 826 827 828 829 830 831 45 846 847 848 849 850 851 6 867 868 869 870 871 888 889 890 8 909 910 930
Ikke brøle, men synge høyt i kor Vi trenger plass og må bli mer synlige, men vi vil ikke delta i en skrike-høyest-konkurranse. Den kan ingen vinne, og det blir bråk. I bybildet er kampen om oppmerksomheten stor. Andre steder må vi også fare pent med omgivelsene. Da må vi forene kreftene, ellers når vi ikke frem. Driftsarter og tilbud kan ikke synge hver for seg. Vi må synge samstemt og i kor. Helst med en større dose selvtillit enn før. Vi må lyde vennlig, men tydelig og bestemt. «På denne metrostasjonen går M1, M2, M3 og M4» Gamle bygdevei Stortingsgata Frederiks gate Stortingsgata 220 Lillestrøm N22 T13 Grefsen stasjon T19 Ljabru E2 Destinasjonsnavn 151 Oslo Bussterminal 301 Hakadal 321x 322x N46 N47 21 Destinasjonsnavn 31 Destinasjonsnavn 30 Destinasjonsnavn N4 N6 N5 N7 Langs landeveien kan vi gjøre det enklere, men stemmen må kjennes tydelig igjen. «Her går det trikk, det er T13 og T19» «Her går det ekspressbusser, regionbusser og nattbusser» «Her går det bybusser og nattbusser» 20 21
Ta hensyn til alle Hovedgrepet er først og fremst å heve kvaliteten for alle. Gjøre det enklere, gjøre det tydeligere og lettere å forstå. Vi skal gjennomgående gi informasjon på både norsk og engelsk. Vi skal bruke tilstrekkelig stor skrift. Vi skal vise informasjonen innenfor rammen av lesehøyder som favner alle. Vi skal gi gode tegnforklaringer der du møter koder av noe slag, slik at reisen ikke blir et rebusløp. Det er bedre å fortelle litt for mye enn litt for lite. Dette er noen eksempler. Flere vil det bli når alle detaljer er på plass. Da vil vi også se klart hvilke hensyn som likevel fordrer særlige tiltak for enkelte brukergrupper. For eksempel i form av taktil eller hørbar informasjon, kanskje ved bruk av ny teknologi som smarttelefon. 25 Årvoll Karihaugen via Kjelsås Alle dager Daily Mandag fredag Monday Friday 31 46 06 01 16 07 01 16 27k 31 42k 46 57k 08 01 12k 16 27k 31 42k 46 09 01 16 31 46 13 14 01 16 31 42å 46 57å 15 01 12å 16 27å 31 42å 46 57å 16 01 12å 16 27å 31 42å 46 57å 17 01 16 31 46 20 21 01å 16 31å 49 22 19 49å 23 19 49 00 19å Lørdag Saturday 07 19 08 19 49 09 19 46 10 19 46 11 16 46 18 19 19 49 22 23 19 49å 00 19å! Universell tilgjengelighet er en integrert del av fortelleroppgaven. Overganger Stoppesteder Områder Connections Stops Neighbourhoods Majorstuen Marienlyst Marienlyst Vestre Aker kirke Ullevål sykehus Ullevålsalleen John Colletts plass Eventyrveien Ullevål hageby Ullevål stadion Ullevål stadion 1 Yrkesskolen Solvang Sogn x Bregneveien 1 x Nordbergveien 2 x Kongleveien 3 x Nordberghjemmet Nordberg 4 x Havnabakken 5 x Korsvollbakken Korsvoll 6 51 54 x Skibakken 7 x Svensenga 8 x Frysja 8 x Stillatorvet 10 54 L7 L70 x Kjelsås stasjon 11 x Kjelsåsalléen Kjelsås 12 T11 T12 x Grefsen stadion 13 x Lyngåsveien 14 x Brannvaktveien 15 x Grefsenlia 16 x Lofthus Lofthus 17 x Årrundveien 18 31 33 x Årvoll senter Årvoll 19 x Årvollveien 20 x Stig 2ø 20 x Tonsenhagen torg 22 x Tonsenhagen Tonsenhagen 23 x Kolåsbakken 24 x Linderud senter x Veitvet Veitvet 25 M5 31 33 200 26 x Rødtvet 27 x Kalbakkstubben 28 x Bredtvet 29 68 x Nedre Kalbakkvei 30 x Alfasetveien Alfaset 31 66 205 x Alfaset gravlund 32 x Trosterudkrysset 33 79 x Skjønhaug 34 x Lindeberg sykehjem 35 M2 79 x Lindeberg Lindeberg 36 x Jeriko skole 3ø 37 x Furuset skole x Furuset 39 M2 Furuset 64a 65 79 41 x Folkvangveien 43 205 206 Karihaugen Mins k å til Kjelsås stasjon terminates at Kjelsås stasjon til Årvoll senter terminates at Årvoll senter Søndag Sunday 49 08 09 49 10 46 11 16 46 17 18 16 49 19 19 49 22 23 19 49å 00 19å Mins Ca minutter kjøretid Average journey times in minutes Alternativ linje 22x betjener de samme stoppestedene til Årvoll senter i rushtiden Alternative line 22x serves the same stops to Årvoll senter at peak hours 25 Sone 25 Årvoll Karihaugen via Kjelsås Alle dager Daily Mandag fredag Monday Friday 06 01 16 31 46 07 01 16 27k 31 42k 46 57k 08 01 12k 16 27k 31 42k 46 09 01 16 31 46 13 14 01 16 31 42å 46 57å 15 01 12å 16 27å 31 42å 46 57å 16 01 12å 16 27å 31 42å 46 57å 17 01 16 31 46 20 21 01å 16 31å 49 22 19 49å 23 19 49 00 19å Gjennomgående tospråklig: Norsk og engelsk. Bra for de aller fleste av dem som ikke kan norsk, og ikke bare for turister. Større skrift: Minimum 12 punkts tekst i holdeplassinformasjon tidtabeller, trasébeskrivelser og fotnoter. Denne gjengivelsen er i sann størrelse. Bra for dem med synshemming og for alle. Lørdag Saturday Bruk av områdenavn vil gjøre Søndag det Sunday 07 19 lettere å forstå hvor linjene går for 08 49 alle og for dem som har begrenset 08 19 49 09 49 detaljkunnskap om geografien. 09 19 46 10 46 10 19 46 11 11 16 46 22 16 46 17 23 18 19 19 49 18 16 49 19 19 49
Vinke på avstand, forklare på nært hold Større skrift, bedre forklaringer, engelsk tekst og riktige lesehøyder krever plass. Det er utfordrende, men også fint. For det er i tråd med ønsket om å synes bedre i omgivelsene. Skal en holdeplass synes på avstand, krever det en viss høyde. Å forklare på nært hold krever bredde. Det du skal se på avstand, står gjerne best på tvers av bevegelsesretningen når du går eller kjører. Det du skal studere nærmere, står best på langs. Derfor skiller vi mellom de to funksjonene og forlater tanken om at alt skal få plass på én søyle. Det er mer fleksibelt med tanke på plassering. Enten det er på et fortau, i et lehus eller det gjelder inngangen til en metrostasjon. 1600 mm Holdeplassen her Holdeplassen her E2 Destinasjonsnavn 31 Destinasjonsnavn 33 Destinasjonsnavn 301 Destinasjonsnavn N40 N44 N41 N47 Vinke vertikalt: Skal vi synes på avstand, må vi opp i en viss høyde. Da kan vi ikke samtidig la slike søyler ese ut i bredden for å få plass til alle detaljene som kundene trenger å vite. 750 mm Forklare nærmere horisontalt: Mengden vi trenger å fortelle, kravene til lesehøyde og tekststørrelser tilsier at vi trenger plass i bredden. 24 25
Metro, trikk og båt Alle rene og pene. 26 27
Ekspressbuss, bybuss, regionbuss Gule, røde og grønne. Like, men forskjellige farger. Lette å kjenne igjen når de kommer. Trafikkreklamen er der, men ryddig og likt plassert. Og operatørmerkingen blir på samme sted på alle. RuterBy 28 29
En helt sann historie Virkeligheten du møter og historien vi forteller om den, må passe sammen som hånd i hanske. For eksempel: Lyseblå trikker kommer til deg der du ser lyseblå skilt. Søker du trikken på nettet eller plukker du med deg ruteheftet, skal det være samme sak. Slik skal det være med alle driftsarter, tilbud og hele kollektivnettet. En sann historie som alle kan nikke gjenkjennende til når de møter virkeligheten. Birkelunden T11 Disen ( Kjelsås) T12 Kjelsås T13 Grefsen stasjon Trikk Rutetider gyldig fra 00.00.2010 T11 T12 T13 T17 T18 T19 Overgang Metro Metro interchange Overgang jernbane Railway interchange Overgang bybuss hovedlinjer Key city bus lines interchange Stoppested bare i pilretningen Stop in direction of arrow only Regional bussterminal Regional bus terminal Begrenset driftstid, se rutetabellen Restricted service, consult the time table T13 T3 Bekkestua Egne hjem Ringstabekk Tjernsrud Jar Trikk Frogner stadion Vigelandsparken T19 T12 Trinnfrie reiser på strekningen Rikshospitalet Tullinløkka Step-free journeys on route section Rikshospitalet Tullinløkka 20 T11 Majorstuen T18 T17 Rikshospitalet Gaustadalléen Forskningsparken Schultz gate Rosenborg Homansbyen Welhavens Briskeby T19 Grefsen stasjon 30 31
Trikk T12 54 T11 Kjelsås Kjelsåsalléen Overgang Metro Metro interchange Overgang jernbane Railway interchange Overgang bybuss hovedlinjer Vise vei på kryss og tvers Key city bus lines interchange Stoppested bare i pilretningen Stop in direction of arrow only Neste Regional bus stasjon: terminal Majorstuen. Overgang til alle T-banens linjer. Begrenset driftstid, se rutetabellen Slik lyder høyttalerstemmen idag. Det er riktig og viktig. Men Majorstuen byr på mer som det er vanskeligere å T13 T3 20 vite om når du sitter på T-banen: Buss og trikk. Adamstuen Bekkestua Regional bussterminal Restricted service, consult the time table Egne hjem Ringstabekk Øraker Frogner stadion Vigelandsparken Uranienborgveien fortelle, kanskje for mye. Noen steder kan det bli 20mye Voksenlia å Lilleaker 23 Frogner Holmenkollen Men da kan vi fortelle plass om det Briskeby viktigste. Linjene som går Sollerud Besserud ofte, jevnt og trutt. Elisenberg Furulund Abbediengen Utgave TEST 2008 Truls Lange Civitas 2008 Hoff Skøyen Thune Nobels gate Sone V02 T19 Sone Oslo 01 Skarpsno T12 Skillebekk Trinnfrie reiser på strekningen Rikshospitalet Tullinløkka Step-free journeys on route section Rikshospitalet Tullinløkka T18 20 T11 Majorstuen T17 Rikshospitalet METRO M2 Kolsås Skogen Midtstuen Eiksmarka Lijordet Østerås Schultz gate Rosenborg 21 Solli Ekraveien Røa Hovseter Gaustadalléen Homansbyen Welhavens gate Riddervolds plass Vikatorvet Kolsåsbanen stengt for ombygging Forskningsparken Universitetet Blindern John Colletts plass Ullevål sykehus Høyskolesenteret Slemdal Ris B1 Gaustad A3 Vinderen Steinerud Frøen Aker brygge Holmen Makrellbekken Smestad Borgen M40 A3 Montebello Ullernåsen Åsjordet Sone V02 Sone Oslo 01 Rådhusplassen Tullinløkka Holbergs plass M3 Grefsenveien Tinghuset Sognsvann 37 (Stortinget) Kringsjå På denne måten vil Metro, Lille Frogner Trikk Skådalen Ullern og 21 Buss fôre Inkognitogata hverandre allé Vettakollen Slottsparken Utvide med kunder. Eller 20 for å si Niels det Juels på en annen 21 måte: gate Gulleråsen 31 31 reisemulighetene som hver driftsart, stasjon og holdeplass Gråkammen gir. Holstein Wessels plass Østhorn A3 Tåsen Disen Storo Sandaker senter Torshov Biermanns gate Birkelunden Olaf Ryes plass Schous plass Nybrua Stortorvet 31 54Berg A5Kirkegata Nydalen Christiania torv Ullevål stadion Forskningsparken T7 T8 Blindern T1 T2 T9 20 Majorstuen T3 T9 A4 A6 Grefsen stadion Grefsenplatået Glads vei Sanatoriet Grefsen st T13 T17 Sinsenkrysset 23 Sentrum Stensgata Driftsartene må fortelle om hverandre og ikke bare om M1 21 Bislett seg selv. Kundene trenger å Frognerseteren bevege seg på kryss og tvers. TjernsrudDe tar ikke utgangspunkt Voksenkollen Dalsbergstien de vil i hvilken driftsart reise Jar Lillevann med, men hvor de skal hen. Jernbanetorget (Oslo S) Trafikanten 31 37 54 M4-M40 A1 Overgang Sofienberg bybuss hovedlinjer Key city bus lines interchange Lakkegata skole Mandag fredag i rushtidene Heimdalsgata Monday Friday peak hours Hausmanns gate Brugata 31 54 Sinsenterrassen Rosenhoff 20 Overgang jernbane 20 21 31 Railway Carl interchange Berners plass T1 Overgang trikk Tram interchange M5 37 Bussterminalen Grønland Munkegata St Halvards plass Oslo Hospital Sjømannsskolen Rødtvet Veitvet T11 T12 T13 23 Jomfrubråten Storo Linderud Sportsplassen Vollebekk Holtet Risløkka Sinsen Økern 23 Sørli Hasle 21 Kastellet Carl Berners plass T17 20 21 31 T17 T19 37 Stortinget 20 Tøyen T19 Bråten Sæter Ljabru T18 Grønland Ensjø Jernbanetorget (Oslo S) T11 T12 T13 T17 T18 T19 31 37 54 21 37 Helsfyr Brynseng A3 A3 Bergkrystallen 20 21 31 M1 Grorud Ammerud Kalbakken Hellerud Høyenhall Manglerud Ryen Brattlikollen Karlsrud Lambertseter Munkelia M4 M5 M2 M3 Vestli Stovner Rommen Romsås Carl Berners plass T17 20 21 31 Ellingsrudåsen Furuset Lindeberg Trosterud Haugerud Tveita Godlia Skøyenåsen Oppsal Ulsrud Bøler Bogerud Skullerud Mortensrud Utgave xx.08 Truls Lange Civitas 2008 Trikk Carl Berners plass Metro Trikk forteller om metro og buss. Metro forteller om trikk og buss. 32 33
Hele reisen fra dør til dør De aller fleste kollektivtrafikanter kommer og går til fots. Å gå et lite stykke er en del av reisen. Reisene starter og ender altså ikke på stasjonene. En ulempe med kollektivtrafikken, vil mange si. Det er mer bekvemt å kjøre til og fra døra. Når vi ikke kan kjøre folk helt frem, bør vi hjelpe dem å gå. «Døra» kan også være en dør de ikke kjenner. Fra stasjonene bør vi vise vei til nærområdet ved hjelp av kart. I hele nærområdet bør vi vise vei til stasjonene og nettet ved hjelp av skilt. På denne måten blir stasjonene og stoppestedene mye større enn et lite punkt, og vi kan være synlige i mye større utstrekning bokstavlig talt. Vise de gående vei fra kollektivnettet helt frem dit de skal ved hjelp av kart på stasjoner og holdeplasser. M5 400m Vise de gående vei fra nærområdene til kollektivnettet ved hjelp av skilt. 34 35
Mer hjelpsomme navn Går denne bussen til? Nei, den gjør nok ikke det. Selv om den stopper i Frederiks gate, kan også en ansatt i kollektivtrafikken komme i skade for å svare slik. Det er synd. Og for den ukjente, som bare leser rutetabellen, er det helt misvisende. Kjentmannsprøven er ikke obligatorisk for kundene. Med smartere navnsetting av stoppesteder, knutepunkter og linjer kan vi hjelpe mange og oppnå mye. På denne måten kan vi smi linjene sammen i knutepunktene og vise nettet bedre. knutepunkt er bare ett eksempel. En grundig gjennomgang av navnsettingen vil også avdekke at vi har har mange flere knutepunkter enn de fleste kanskje tror. Ikke alle vet at «Solli», «Lapsetorvet» og «Skovveien» i praksis er samme sted. Haakon VIIs gate Haakon VIIs gate Munkedamsveien Munkedamsveien Frederiks gate Frederiks gate Stortingsgata Klingenberg Klingenberg 36 37
Få oversikt i knutepunktene knutepunkt interchange 400 x 400 m E Frederiks gate F F R E D E R I K S G A T E L Frederiks gate K K R I S T I A N I V s G A T E Universitetet På stoppestedene og ved utgangen av Metroen vil vi vise kart med oversikt over knutepunktet og alle linjene for alle driftsartene samlet. Da kan du skumme gjennom listen, finne riktig linje og hvilket stoppested den går fra. På kartet kan du se hvor stoppestedet ligger. Når samme oversikten finnes på alle stoppestedene, trenger du aldri å gå ekstra omveier eller oppsøke et særskilt informasjonspunkt for å finne ut av det. Om du kommer gående langs gata, vil første stoppested du treffer på, fortelle det du trenger. Kommer du ut av Metroen, finner du det også der. 80E Holmlia Åsbråten Ekspress N 38 via Jernbanetorget syd 499 Lillestrøm Enebakk L 39 Tog Railway Metro M1 M2 M3 M4 M40 M5 H E N R I K I B S E N S G A T E Trikk Tram T13 T19 7. JUNI PLASSEN Haakon VIIs gate H R U S E L Ø K K V E I E N Bybuss City bus H A A K O N V I I s G A T E M U N K E D A M S - V E I E N Oslo konserthus M NSB Lokaltog Local trains NSB Regiontog Regional trains Flytoget Airport Express train Frognerseteren via Majorstuen, Holmenkollen Helsfyr Bergkrystallen via Jernbanetorget, Tøyen Østerås via Majorstuen, Smestad Ellingsrudåsen via Jernbanetorget, Tøyen, Helsfyr Sognsvann via Majorstuen, Ullevål stadion Mortensrud via Jernbanetorget, Tøyen, Helsfyr Storo ring via Majorstuen, Ullevål stadion Bergkrystallen via Jernbanetorget, Tøyen, Helsfyr Storo ring via Jernbanetorget, Tøyen Åsjordet via Majorstuen, Smestad Storo via Majorstuen, Ullevål stadion Vestli via Jernbanetorget, Tøyen Lilleaker via Solli, Skøyen Grefsen st via Jernbanetorget, Torshov Majorstuen via Briskeby Ljabru via Jernbanetorget, Gamlebyen 30 Bygdøy Huk via Solli, Frogner kirke, Folkemuseet Nydalen via Jernbanetorget, Grünerløkka 31 Fornebu Snarøya via Solli, Frogner kirke, Skøyen Tonsehagen Grorud via Jernbanetorget, Sinsen 31E Fornebu Ekspress via Vika Atrium, Lysaker Bussterm. / Tonsehagen Ekspress via Jernbanetorget 32 Voksen skog via Vika Atrium, Lysaker, Røa Kværnerbyen via Oslo S 33 Filipstad via Vika Atrium Ellingsrudåsen via St. Hanshaugen, Carl Berners pl. Lofthus, Tonsenhagen 54 Aker brygge Bryggetorget via Vika Atrium Kjelsås via Jernbanetorget, Uelands gate 70 Skullerud via Stortorvet, Jernbanetorget, Ryen 74 Mortensrud via Jernbanetorget, Ekeberg M M UNIVERSITETS- PLASSEN SLOTTS- PLASSEN J Munkedamsveien M 81ab Solli A a Tårnåsen Greverud D b Kolbotn Greverud via Jernbanetorget syd, Hauketo 82E Tårnåsen Ekspress N via Jernbanetorget syd, 83 Solli A Mastemyr Tårnåsen D via Jernbanetorget syd A B Stortingsgata V s O L A V B C B C A D A D A D A D A D A D N N G A T E C D Klingenberg N K L I N G E N B E R G G A T A 400 m Ekspressbuss Express bus E1 Slemmestad via Sandvika, Holmen, Vollen Drøbak via Oslo bussterminal Regionbuss Regional bus 121 Løkeberg Sandvika via Lysaker, Jar skole, Stabekk kino 122x Løkeberg Rud ekspress via Lysaker, Bærum sykehus, Dønski 131 Østerås Hosle Bekkestua via Lysaker, Øvrevoll 132x Hosle ekspress via Lysaker 142 Kolsås via Lysaker, Bekkestua, Avløs 143 Bærums verk via Lysaker, Bekkestua 144x Bærums verk ekspress via Lysaker, Toppenhaug 151 Rykkinn via Lysaker, Sandvika Oslo Bussterminal 152x Rykkinn ekspress via Lysaker, Kolsås 163x Skui ekspress via Lysaker, Sandvika storsenter 164x Tanum ekspress via Lysaker, Sandvika storsenter 242x Nesøya ekspress via Lysaker 251 Slemmestad Hurum via Holmen, Blakstad 252 Slemmestad Midtbygda via Holmen, Blakstad 266x Holmen ekspress via Lysaker 302x Hakadal ekspress via Gjelleråsen, Åneby 404x Lillestrøm Kjeller via Ahus 415x Blystadlia ekspress via Ahus Nattbuss Night bus 129 Skui via Løkeberg, Sandvika, Vøyenenga 139 Hosle via Lysaker, Jar, Eiksmarka,Østerås 149 Bærums verk via Lysaker, Bekkestua, Gullhaug 159 Lommedalen via Sandvika, Kolsås, Rykkinn 201 Bygdøy via Solli, Frogner kirke 202 Røa Østerås via Majorstuen, Smestad 203 Røa Voksen skog via Skøyen, Vækerø, Furulund 204 Ullerntoppen via Majorstuen, Slemdal, Gressbanen 209 Kjelsås via Grünerløkka, Torshov, Storo 217 Prinsdal Tårnåsen via Hauketo 218 Ski via Mastemyr, Kolbotn, Vevelstad 259 Asker Sætre via Sandvika, Blakstad 339 Eltonåsen via Olavsgaard, Skedsmokorset, Ask 419 Lillestrøm via Triaden, Blystadlia, Furukollen via Flateby K A R L J O H A N S G A T E S T O R T I N G S G A T A I knutepunktene får alle stoppunktene en egen bokstavidentitet. FRIDTJOF NANSENS PLASS 509 Ryen Enebakk via Sværsvann, Tangen bru R O A L D A M U N D S E N S G A T E F H K F F H F F H F H F F H F H K F H F H F H E H E H E H E H J K K K F F F F A A A A D D D E H L L L For at det skal være litt lettere å kjenne seg igjen, er det en blanding av gamle og nye linjenummer i denne eksempeloversikten for.
Finne stoppunkt K Her er, Frederiks gate, stoppunkt K. Tydelig markert og lett å få øye på. Men det er ikke sikkert du så den fra der du kom inn i knutepunktet og fant ut at du skulle gå til K. Kanskje kom du fra en annen kant, og det var et lite stykke å gå. Da så du i hvert fall det første stoppestedet du kom til, og på veien vil du finne andre. Kombinasjonen av bokstavmarkeringene og oversikten med kart på hvert stoppunkt gjør at du alltid kan se hvor i knutepunktet du befinner deg. K Frederiks gate Bokstavmerking av stoppunkter er hentet fra London og brukt der gjennom mange år. I terminaler der stoppunkter og plattformer ligger mer ordnet, er tall å foretrekke. 151 Oslo Bussterminal 302x Hakadal ekspress 404x Lillestrøm 415x Blystadlia ekspress Linjer merket med «x» som her, er ekstra rushtidslinjer i det nye linjenummersystemet. Det finnes en god del slike, og kundene har nytte av å se med et kjapt blikk at dette er linjer som bare går i rushtiden mandag til fredag. Kommer du hit på andre tidspunkter, trenger du ikke bry deg om disse. 40 41
Lære opp 1,5 millioner Kundene vi skal ha tak i, sitter ikke i bussen, på trikken eller på metroen. De er utenfor, sitter ofte i bilen, og de er flere enn dem innenfor. Det bor 1,1 millioner i Oslo og Akershus, og vi har mange tilreisende. I 2030 er vi 400.000 flere. De vil neppe pugge rutebok og rutehefter. Den som aktivt leter etter informasjon på weben eller tar kontakt med Trafikanten om en bestemt reise, har vi allerede nesten kapret. Kapringen av kunder starter altså lenge før. Vi må lære opp hele befolkningen. Kanskje skal de ikke reise nå, men i morgen eller en annen dag. Jo mer de vet om nettet og tilbudet, jo større er sjansen for at de velger å reise kollektivt. Nyttige opplysninger om tilbudet vil fungere som reklame. Alt vi skal fortelle og måten vi forteller det på, har derfor også dette siktemålet. Transportmidlene selv er effektive eksponeringsflater for nyttige opplysninger om tilbudet. Merking som dette kan være aktuelt på de høyfrekvente busslinjene. 42 43
Kundenes verden er større enn Ruter De reiser også med andre enn Ruter: Tog og andre busser. Flere aktører har også roller å spille med tanke på gjennomføring. Ruter har invitert en bred referansegruppe til å delta i utviklingsarbeidet: Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen, Samferdselsetaten i Oslo, Trafikanten, T-banen, Trikken og andre operatører. Ett resultat er felles piktogrambibliotek for Jernbaneverket, NSB og Ruter. Slik at en trikk er den samme trikken og et tog er det samme toget enten du møter et skilt på en jernbanestasjon, på et stoppested eller ser det i et rutehefte eller på weben. Noen steder brukes piktogrammene uten ramme rundt og andre ganger i en sirkel. Men bildet er det samme. Alle parter har jenket seg litt for å få til dette, og Jernbaneverket har stilt sine piktogrammer til disposisjon som utgangspunkt. Driftsartpiktogrammer (utdrag) Fasilitetspiktogrammer (utdrag) 44 45
Brukerne er med på foredlingen Er dette et «skrivebordsprodukt»? Vi er klar over den faren. Derfor tester vi prinsipper og løsninger ved hjelp av brukerundersøkelser. Vi foretar dybdeintervjuer med simulerte reiser, både innendørs og ute i trafikken, der brukere får prøve hvordan det er å gjøre seg kjent med det nye systemet og får konkrete finne-frem-oppgaver. Første trinn i dette arbeidet ble gjennomført høsten 2009. Om hovedprinsippene som ble testet, var konklusjonen éntydig: «Vesentlig bedre enn dagens løsning». Samtidig fikk vi avdekket at mange detaljer kan trenge justering, og vi har fått nyttige tips til hvordan dette kan gjøres. Slik er brukerne med på foredlingen. 46 47
www.ruter.no Dette heftet: Tekst og layout Truls Lange Civitas. Foto s7 Brian Aslak, Brian A G, www.flickr.com/photos/ brusse/150966922/, s35 Google Maps, s47 LiveWork. Kart s15 Mark Ovenden, Alan Foale and Transport for London. Øvrige fotos og illustrasjoner: Tangram Design og Truls Lange Civitas. TID-prosjektet: Styringsgruppe: Ledergruppen i Ruter. Prosjekteier: Ellen Rogde. Prosjektleder: Bo Graaner. Delprosjektleder trafikantinformasjonsprogrammet: Marina Heyerdahl. Delprosjektleder visuell identitet: Vibeke Harlem. Samarbeidspartnere design og utvikling: Civitas, Tangram Design og LiveWork. Godkjente løsninger legges løpende ut på www.ruter.no/designmanual