Årsrapport for RUBIN 2007

Publikasjon nr. 159 Årsrapport for RUBIN 2007 1 ÅRSBERETNING... 2 1.1 STYRETS OG ADMINISTRASJONENS SAMMENSETNING... 2 1.2 BIRÅSTOFFMENGDER OG UTNYTTELSE... 2 1.3 UTNYTTELSE AV BIRÅSTOFF... 2 1.4 MILJØ- OG RESSURSFORHOLD... 3 1.5 MÅL, STRATEGI OG HANDLINGSPLAN FOR RUBIN... 3 1.6 HOVEDPUNKTER I STYRETS PROSJEKTARBEID... 4 1.7 INFORMASJON... 4 1.8 FINANSIERING... 5 1.9 ØKONOMI OG UTVIKLING I RESULTAT OG FINANSIELL STILLING... 5 1.10 PROSJEKTER OG RESULTATER I 2005... 5 1.10.1 Utvikling av en norsk biomarin ingrediensindustri (prosjekt 4606)... 5 1.10.2 Dokumentasjon av marine ingredienser - DOCMAR (prosjekt 4608)... 6 1.10.3 Utvikling BiNor Products AS (prosjekt 4622)... 7 1.10.4 Dokumentasjon av fersk lakseolje (prosjekt 4625)... 7 1.10.5 Omega-3 oljer fra norske marine råvarer. Muligheter og begrensninger (prosjekt 4629)... 7 1.10.6 Utvikling av bransjeforeningen MARING (prosjekt 4627)... 7 1.10.7 Kostnadseffektiv fjerning av miljøgifter fra fiskeolje (prosjekt 4628)... 8 1.10.8 Pilotprosess for fremstilling av spesialkvalitet kitosaner basert på rekeskall (prosjekt 4631).. 8 1.10.9 Monografi for tran fra oppdrettstorsk (prosjekt 4633)... 9 1.10.10 Dokumentasjon av kardiovaskulære effekter av spesialkitosaner (prosjekt 4635)... 9 1.10.11 Spesialkitosaner som ingrediens i næringsmidler (prosjekt 4636)... 9 1.10.12 Nye produkter av krabbe-biråstoff (4637)... 9 1.10.13 Dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat av laks. DOCMAR Peptid II. (4638)... 10 1.10.14 Internasjonal markeds- og industrianalyse av marine ingredienser. Oppdatering. (4639)... 10 1.10.15 Dokumentasjon av laksebein som ingrediens i torskefôr. Videreføring. (4640)... 10 1.10.16 Effektiv sløying og håndtering av biråstoff i kystflåten (prosjekt 4204)... 11 1.10.17 Kystflåtens sløyemønster med tanke på håndtering av biråstoff. Status og fremtidig utvikling. (4206)... 11 1.10.18 Nedskalering av produksjonslinje for effektiv sløying og håndtering av biråstoff i fiskeindustrien pilotprosjekt (prosjekt 4405)... 12 1.10.19 Utnyttelse av biråstoff fra pelagisk industri (prosjekt 4411)... 12 1.10.20 Maskinell sortering av mager fra hvitfisk. Forprosjekt. (4412)... 12 1.10.21 Lakseblod som ingrediens i næringsmidler (prosjekt 4508)... 13 1.10.22 Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur (prosjekt 4509)... 13 1.10.23 Kommersielle produkter av ryggbeinfarse av laks (prosjekt 4510)... 13 1.10.24 Utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk - status i Norge (4511)... 14 1.10.25 Utvikling av peptoner fra laksebiråstoff... 14 1.11 EU-REGULERINGER... 14 1.12 ARBEIDSMILJØ... 15 1.13 YTRE MILJØ... 15 1.14 LIKESTILLING... 15 2 ÅRSREGNSKAP... 16 2.1 RESULTATREGNSKAP PR. 31.12.2007... 16 2.2 BALANSE PR. 31.12.07... 17 2.3 NOTER... 18 3 REVISJONSBERETNING... 20 VEDLEGG: PROSJEKTOVERSIKT

1 ÅRSBERETNING 1.1 Styrets og administrasjonens sammensetning Styret har i 2007 vært som følger: Oppnevnt av: Styremedlem Varamedlem Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening Lars Liabø Snorre Tilseth Cato Næsfeldt Jørn Henriksen Norges Fiskarlag Fritz Nilsen Geir Rognan Atle Vartdal Kjetil Holmeset Administrasjonen har bestått av: Sigrun Bekkevold, daglig leder Administrasjonen har i utstrakt grad drevet prosjektrettet arbeid. Det ble avholdt 4 ordinære styremøter og to telefonstyremøter i 2007. Stiftelsen har forretningssted i Trondheim. 1.2 Biråstoffmengder og utnyttelse Fangstvolumet innenfor torskefiskeriene har gått noe ned siden 2006, og andelen til filetproduksjon har også avtatt noe. Biråstoffmengden har derfor hatt en liten nedgang. Med bakgrunn i økt fangst og videreforedling av sild har biråstoffmengden fra pelagisk sektor økt. Når det gjelder oppdrett har mengde biråstoff økt betydelig pga. økt mengde slaktet laks og ørret, og fordi også oppdrettstorsk begynner å gjøre seg gjeldende. På skalldyrsiden har rekeskallmengden gått ned, mens krabbebiråstoff har økt. Det samlede biråstoffvolumet fra fisk og skalldyr i 2007 er stipulert til 650 000 tonn, hvorav rundt 485 000 tonn er utnyttet, dvs. en utnyttelsesgrad på 75 %. Dette er en økning fra 2006 da mengden biråstoff var 625 000 tonn og utnyttelsesgraden 72%. Det som ikke utnyttes dumpes hovedsakelig fra torskeflåten. 1.3 Utnyttelse av biråstoff Mesteparten av biråstoffene har gått til mel- og ensilasjeproduksjon, til sammen ca. 385 000 tonn. Ensilasjen går videre til avfetting og oppkonsentrering. Det totale ensilasjevolumet er stipulert til i overkant av 225 000 tonn, beregnet på basis av råensilasje, dvs. en økning fra 2006. Tallet er litt usikkert da ensilasjeindustrien ikke lenger oppgir mottatte mengder råensilasje. Mesteparten av biråstoff fra oppdrett blir fortsatt ensilert. Et anslag på dette er 75-80%. Også et betydelig volum biråstoff fra sildeforedling går til ensilasjeproduksjon, anslagsvis noe under 30%, men hoveddelen blir tørket til mel. Ensilasjekonsentrat fra villfisk (sild) benyttes i hovedsak i fôr til oppdrettsfisk, mens konsentrert lakseensilasje går til svin, fjørfe og pelsdyr. En snakker om både innenlands bruk og eksport. Melproduksjonen er omtrent den samme som i 2006, det vil si ca. 160 000 tonn biråstoff, der sild utgjør hoveddelen. Også noe torskebiråstoff går til melproduksjon. I overkant av 70 % av sildebiråstoffet kan anslås å ha gått til mel. 2

Biråstoff fra torskesektoren har fortsatt i noen grad blitt fryst og solgt som fôr til pelsdyr. Nivået ligger omtrent som i 2006, dvs. ca 25 000 tonn. Anvendelsesgraden av rekeskall er fortsatt lav og volumet som er utnyttet til mel ligger på samme nivå som i 2006; litt under 3 000 tonn. Imidlertid er det kommet flere aktører, noe som sannsynligvis vil gi økt utnyttelse i 2008. Utnyttelsesgraden av krabbeskall og annet krabbebiråstoff er fortsatt svært lav. Den totale anvendelsen av biråstoff til konsum og andre høyverdige produkter var i 2007 rundt 65 000 tonn, dvs. en betydelig økning fra 2006. Prisene på avskjær og ensilasje har økt fra 2006. RUBIN gjennomførte i 2006 en verdiskapingsanalyse som viste at brutto verdiskaping fra biråstoff økte fra 1 til 1,3 milliarder fra 2003 til 2006. Verdiskapingen er trolig større i 2007. 1.4 Miljø- og ressursforhold Det er forholdsvis lite miljøproblemer forbundet med biråstoff fra villfisk. Det som har kommet til land av biråstoff har i grove trekk blitt utnyttet, men det er fortsatt en betydelig dumping i forbindelse med sløying ombord. Sløyebiråstoff som kastes over bord langt fra land gir ingen miljømessig skadevirkning, men ut fra et ressurshensyn er dette sløsing. Biråstoff fra oppdrett tas i hovedsak hånd om, og skaper få miljøproblemer. Når det gjelder skalldyr har det vært dumping av både rekeskall og krabbeskall. Dette har sannsynligvis ikke medført miljøproblemer siden dumpingen har foregått på godkjente dumpeplasser til havs. 1.5 Mål, strategi og handlingsplan for RUBIN Det overordnede mål er å sikre større lønnsomhet og høyere verdiskaping av biråstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen, samt bedre totalutnyttelse av fiskeråstoff for å bidra til en bærekraftig utvikling av fiskeri- og havbrukssektoren. Det ligger et betydelig uutnyttet verdiskapingspotensiale i biråstoff. Det bør være mulig å mangedoble dagens verdiskaping på 1,2-1,5 milliard innen 10 år. RUBIN`s strategi for å få realisert målene er å initiere og gjennomføre prosjekter og markedstiltak, og bidra til en samordnet innsats på biråstoffsektoren innenfor og på tvers av næringer, myndigheter, finansieringsinstitusjoner og forskning. Med utgangspunkt i Handlingsplan for 2007-2011 er det fokus på: Utvikling av norsk biomarin ingrediensindustri rettet mot de internasjonale markedene innen life science -sektoren. Fokus på optimalisering av strukturelle forhold i verdikjeden. Generisk og produkt/markedsrettet dokumentasjon av marine ingredienser (helse/ernæring). Dokumentasjon av konkurransefortrinn for bruk av norsk, ferskt kvalitetsråstoff til omega-3 oljer og andre marine ingredienser Økt omsetning av konsumprodukter. Utvikling/tilrettelegging for økt uttak av ferske, sorterte biråstoff i flåte og landindustri Utvikling av teknologi for prosessering og utnyttelse av biråstoff Informasjon og overvåking av varestrømmer. Regelverk. 3

1.6 Hovedpunkter i styrets prosjektarbeid Av faglig karakter har styret fortsatt hatt stort fokus på arbeidet med å utvikle en norsk ingrediensindustri basert på marine biråstoff, et arbeide som startet opp i 2000, og som har et langsiktig perspektiv. En har i stor grad fulgt en strategi som går ut på at Norge skal være produsent av verdiøkende halvfabrikata ingredienser som sluttforedles og markedsføres av internasjonale markedsaktører innenfor næringsmidler, kosttilskudd, fôrtilskudd, kosmetikk, legemidler, etc. En har fokusert på å finne optimale strukturelle løsninger for råvareaktørene og ingrediensindustrien, noe som i løpet av 2007 synes å ha utvikle seg i riktig retning. I tilknytning til dette arbeidet er det igangsatt et internasjonal markeds- og industrianalyse for marine ingredienser, som er en oppdatering av en analyse som ble utarbeidet i 2002/2003. Det 5-årige generiske forskningsprosjektet DOCMAR (Dokumentasjon av helsemessige og ernæringsmessige egenskaper av marine ingredienser) ble avsluttet i 2007. Prosjektet startet i 2002 med deltakelse av 4 norske forskningsinstitutter, koordinert av NIFES og delfinansiert av RUBIN, FHF og Innovasjon Norge. Noe av arbeidet er videreført, bl.a. dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat av laks (DOCMAR Peptid II). Det er også arbeidet videre med, og igangsatt nye, bedriftsspesifikke prosjekter for dokumentasjon av marine ingredienser, bl.a. av fersk lakseolje til purker med tanke på reproduksjon, overlevelse og tidlig avvenning, av spesialkitosaner som ingrediens i næringsmidler og i forhold til kardiovaskulære effekter, og dessuten av laksebein som vekstfremmende ingrediens i torskefôr. En har dessuten i 2007 arbeidet vider med kartlegging av norske marine råvarer til omega-3-olje, og sammenlignet med globale og ikke-marine kilder. Kystbåt-prosjektet for effektiv sløying og sortering av biråstoff om bord har i 2007 hovedsakelig omfattet registrering av ilandført fisk og biråstoff fra de 6 pilotbåtene som ble bygd i perioden 2005-2006. Det er også gjennomført en undersøkelse av kystflåtens sløyemønster med tanke på håndtering av biråstoff, og videre prioriteringer for ombordbaserte løsninger. En flaggsak for RUBIN har i flere år vært utvikling og tilrettelegging av en effektive sløyelinjer for landindustrien. Fra den første linjen sto ferdig på Stø i 2003 er det etablert sløyelinjer flere andre steder og som er tilpasset lokale forhold. Til sammen er det rundt 8 anlegg og flere er under bygging/planlegging. 1.7 Informasjon Det er fortsatt lagt stor vekt på å spre informasjon om biråstoff og RUBIN s virksomhet. Det er lagt ned mye arbeid i utarbeiding av en ny bok om biråstoff; Marine biprodukter: Råvarer med muligheter. Boka, som skal informere, skape interesse for og stimulere til bedre utnyttelse og verdiskaping av biråstoff, ble utgitt i forbindelse med RUBIN-konferansen 2007. RUBIN-konferansen 2007 fant sted i 7. og 8. februar med ca. 170 deltakere. Konferansen har befestet seg som et viktig samlingssted for aktører som arbeider med marine biråstoff på ulike ledd i verdikjeden, og det er kommet mange positive tilbakemeldinger på det faglige nivået. Det er i 2007 utgitt 3 nummer av RUBIN-nytt, som distribueres til rundt 1700 mottakere i Norge og Norden for øvrig. RUBINs webside er jevnlig blitt oppdatert, bl.a. ved at det er lagt inn nye rapporter, nyheter, mm. Websiden har hatt besøk av ca. 28 000 i 2007, dvs. en økning på 5000 fra 2006. 4

I tillegg har det vært drevet informasjonsspredning gjennom foredrag og deltakelse på konferanser (både nasjonale og internasjonale) og møter, og hatt stand på AquaNor 2007. Det kommer hyppige henvendelser fra myndigheter, utdannings- og FoU-institusjoner, forvaltning, fiskerinæringen, utstyrsindustrien, konsulentfirmaer, m.fl. som ønsker informasjon om biråstoff. Dette tar en vesentlig del av tiden til administrasjonen, og styret anser det som en viktig del av RUBIN`s virksomhet. 1.8 Finansiering RUBIN ble i 2007 finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) og av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF). Den totale bevilgning fra disse for 2007 var 8,44 mill. kroner. I tillegg har en fått delfinansiert enkeltprosjekter fra Innovasjon Norge. 1.9 Økonomi og utvikling i resultat og finansiell stilling Regnskapsførte inntekter for 2007 utgjorde kr 7 396 000,-. Kostnader for administrasjon og styre har vært kr 1 707 449,-, mens prosjektkostnadene har vært kr 5 749 995,-. RUBIN`s prosjektaktivitet i 2007 har vært lavere enn i 2006, noe som skyldes forsinket i gangsetting av noen av de planlagte prosjektene. Disse ventes igangsatt i 2008. Også inntektene i form av offentlige og private tilskudd har vært noe lavere. Resultatet gir et overskudd på kr 26 747,-, mot et underskudd på kr. 1 158 168,- i 2006. RUBIN`s finansielle stilling er karakterisert ved størrelsen på udisponert driftsfond. Dette er egenkapital tillagt ikke opptjente tilskudd og redusert med forpliktede bevilgninger. Udisponert driftsfond pr. 31.12.07 er kr. 2 078 269 mot kr. 607 567,- pr. 31.12.06 (kfr. note 5 og 6 i regnskapet. Styret anser at forutsetninger for fortsatt drift er til stede. 1.10 Prosjekter og resultater i 2007 Se vedlagte prosjektliste. 1.10.1 Utvikling av en norsk biomarin ingrediensindustri (prosjekt 4606) Et langsiktig mål er å utvikle en norsk biomarin ingrediensindustri basert på biråstoff. Dette innebærer produksjon av verdiøkende halvfabrikata for leveranse til internasjonale selskaper innen næringsmidler, functional food, kosmetikk, helsekost, farmasi, spesialfôr, mm. Spesifikke, dokumenterte ingredienser skal inngå i ferdig formulerte produkter. Aktuelle ingredienser er oljer (lite prosesserte, med høyt innhold av omega-3, antioksidanter, mm.), proteinekstrakter ( flavours, ernæringsproteiner, mm.), bioaktive peptider, gelatin, fosfolipider, nukleotider, kalsium, kitosan, glucosamin, mm. RUBIN startet denne prosessen i 2001, som har et langsiktig perspektiv. Arbeidet har hatt fokus på samarbeid med internasjonale markedsaktører og på strukturell utvikling i norsk ingrediens- og råvareindustri for å unngå fragmentering og for at industrien skal få tilstrekkelig tyngde i forhold til det internasjonale markedet. Hartmark har vært brukt som tilrettelegger i forhold til prosesser mot markedet og den norske industrien. Denne prosessen er inndelt i 4 hovedområder: Arbeid mot internasjonale markedsaktører - Videreføring av etablerte kontakter - Industrielle workshops mellom internasjonale og norske aktører - Bistå i koplingsprosesser 5

Strukturprosesser - Bidra til økt samarbeid i den marine ingrediensindustrien - Bidra til at råvareaktørene tar en mer aktiv rolle - Bidra til etablering integrerte industrielle løsninger gjennom verdikjeden, fra råvare til foredlede ingredienser. Dette innebærer horisontalt og vertikalt samarbeid eller eiermessig integrasjon. Bransjetiltak - Etablering av bransjeforum - Produkt/bransjestandarder - Bransje/markedsinformasjon FoU- og teknologiprosjekter - Generisk dokumentasjon av marine ingredienser - Dokumentasjon og utvikling av prosessteknologi Arbeidet i 2007 har vært fokusert på strukturelle forhold, selv om det også i 2007 har vært knyttet nye kontakter med markedsaktører og vært en viss oppfølging av eksisterende kontakter. Strukturprosessen har i stor grad vært fokusert på lakseindustriens biråstoff, både i forhold til eksisterende virksomhet og i forbindelse med nye initiativ. Mange laksebedrifter produserer nå, eller planlegger produksjon av, fersk lakseolje fra biråstoff. Også biråstoff fra pelagisk industri har fått oppmerksomhet. Denne industrien har et økende engasjement for å få utløst mer av verdipotensialet som dette biråstoffet representerer. Det har i 2007 vært økt fokus på høykvalitets marine proteiner. Det finnes foreløpig ikke mange industrielle aktører i kommersiell drift på dette området, og selv om mye interessant er i gang på både etablerings- og FoU-siden, er det store utfordringer for å få til en økt kommersialisering. RUBIN har gjennom det siste året samarbeidet med noen aktører for en strategisk utvikling, noe som bl.a. innebærer konseptutvikling med tanke på samarbeid og etablering av et bredspektret marint proteinselskap. En slik satsing vil omfatte organisatorisk samarbeid, FoU-aktivitet, markedsutvikling, mm. Av bransjetiltak har RUBIN hatt nær kontakt med bransjeforeningen for marin ingrediensindustri, MARING (kap.1.10.6). Dette har omfattet arbeid med regelverk (bl.a. cross species feeding og behandling av dødfisk), produktstandard (oppstart av arbeid med proteinstandard) og samarbeid om arrangement av Fagdag 20. november 2007. Av andre bransjetiltak er standard for tran av oppdrettorsk (kap. 1.10.9), som blir juridisk bindende i 2008. På FoU-siden har RUBIN vært aktivt engasjert i DOCMAR, som i sin opprinnelige form ble avsluttet på begynnelsen av 2007 (se 1.10.2), dokumentasjon av lakseolje rettet mot gris (kap. 1.10.4) og dokumentasjon av spesial-kitosaner i forhold til kardiovaskulære tilstander (1.10.10) og som strukturell ingrediens i næringsmidler (1.10.11), dokumentasjon av fiskeprototeinhydrolysat av laks mot fedme og fedmerelaterte sykdommer, DOCMAR II, (1.10.13), dokumentasjon av laksebein i torskefôr videreføring (1.10.15), samt oppstart av arbeid for utvikling og dokumentasjon av peptoner fra laksebiråstoff (1.10.25). 1.10.2 Dokumentasjon av marine ingredienser - DOCMAR (prosjekt 4608) Det 5-årige forskningsprosjektet Dokumentasjon av helsemessige og ernæringsmessige egenskaper av marine ingredienser (proteinhydrolysater/peptider, oljer, kalsium, fosfolipider og taurin/ace-hemmere) koordinert av NIFES, ble avsluttet i 2007. Resultatene er gitt i sluttrapporter fra de enkelte delprosjekter (kfr. www.rubin.no) og i form av et populærvitenskapelig hefte som kom ut til Aqua Nor 2007, og er distribuert til relevante aktører. Resultatene ble dessuten presentert på RUBIN-konferansen 2007. 6

Delprosjektet ved NIFES om fiskeproteinhydrolysater og fedmeproblematikken er videreført i 2007 (kfr. 1.10.13), mens dokumentasjon av ACE-hemmere i marine peptider vil bli videreført i 2008. 1.10.3 Utvikling BiNor Products AS (prosjekt 4622) Utviklingsselskapet BiNor Products AS, som driver med markedsføring og omsetning av biråstoff til konsumanvendelser, ble etablert i november 2004. Fra å være et selskap eid av 4 aktører i fiskeindustrien har selskapet i 2007 fått 9 nye aksjonærer. I hovedsaker er dette aktører i den tradisjonelle hvitfiskindustrien, men også Norges Råfisklag er med. Alt i alt er alle de viktigste selskapene i hvitfiskindustrien nå med. RUBIN har bidratt for å få til denne oppslutningen fra næringsaktørene. BiNor har en 3-årig støtte til utvikling fra Innovasjon Norge. Selskapet har valgt nytt styre og har dessuten ansatt ny daglig leder. BiNor skal drive sin virksomhet fra Myre i Vesterålen. Pga. fokus på organisering, finansiering og emisjon har det ikke vært stor aktivitet på salgssiden i 2007. 1.10.4 Dokumentasjon av fersk lakseolje (prosjekt 4625) Basert på en forstudie og videre bevilgning fra RUBIN, FHF og Innovasjon Norge i 2005, ble det igangsatt dokumentasjonstudier av fersk lakseolje som ingrediens i fôr til hund og smågris. Prosjektet er ledet av Marine Harvest Ingredients. Marine Bioproducts og Aquarius har også deltatt. Resultatene, som ble rapportert i november 2006 (RUBIN-rapport 139), var lovende i forhold til helsetilstand hos smågris etter avvenning, og for opptak og stabilitet av omega-3 fettsyrer i blodplasma hos hund. Prosjektet har gitt positive effekter på salg av lakseolje, både mht. volum og pris. Det ble i 2007 igangsatt en videreføring med fokus på reproduksjonsforbedring hos grisepurke og forbedret immunforsvar hos nyfødte grisunger ved innblanding av fersk lakseolje i fôret. Dette videreføringsprosjektet skal være avsluttet sommeren 2008. 1.10.5 Omega-3 oljer fra norske marine råvarer. Muligheter og begrensninger (prosjekt 4629) TINE har gjennomført et generisk prosjekt for å kartlegge råstoffpotensial og konkurransefortrinn for norske marine omega-3 oljer. Prosjektet, som er delfinansiert av RUBIN, ble rapportert høsten 2007 (RUBIN-rapport 144). Rapporten gir bl.a. en oversikt over aktuelle råvarekilder for omega-3 oljer i Norge og verden for øvrig i forhold til volumer, fremtidige potensialer, ernærings- og helsemessige forhold, bærekraftighet og miljøstatus. En har sammenstilt ulike kilder (marint, landbruk, alger, etc.) og sammenlignet norske og utenlandske kilder. 1.10.6 Utvikling av bransjeforeningen MARING (prosjekt 4627) På initiativ fra RUBIN ble bransjeforeningen MARING, som ligger under FHL, etablert i august 2004. RUBIN har tett samarbeid med MARING, og har støttet opp i form av styredeltakelse og delfinansiering av veterinærfaglig kapasitet. Hovedfokus i MARING i 2007 har vært: Revisjonsprosessen av Biproduktforordningen i EU. Godkjenning av behandlingsmetode for dødfisk. Oppfølging av Mattilsynet i forhold til godkjenning av behandlingsmetode for å kunne bruke laksebiråstoff i fôr til torsk. Kfr. ny forskrift av 29. mars 2007 om cross species feeding. GellyFeed-teknologien ble godkjent i april 2008. 7

Krav til godkjenning av fiskeolje til humant konsum. Innlemming i EUs hygienepakke. Det samarbeides tett med medlemmene og andre bransjegrupper som GOED og EHPM, samt EU-kommisjonens forskjellige arbeidsgrupper og Mattilsynets organer. Målet for EU er å få godkjent en forskrift for fiskeoljer til humant konsum innen utgangen av mai 2008. Industrien vil da kun ha 6 måneder til å oppfylle forskriften siden fristen for å få dette på plass går ut 1. november 2008. Arrangement av fagdag 20. november 2007 ( Norge en autoritet på marine ingredienser en urealistisk ambisjon?) som samlet 80 deltakere, i hovedsak fra industrien. Startet arbeid med bransjestandard for fiskeproteinhydrolysat. Antall medlemmer har økt til 32, og vil sannsynligvis øke ytterligere i 2008. MARINGs sekretariat er bemannet med fagsjef Jon Aulie og veterinær Gunn H. Knudsen. I 2008 blir MARING en egen sektorgruppe i FHL. 1.10.7 Kostnadseffektiv fjerning av miljøgifter fra fiskeolje (prosjekt 4628) Basert på et mål om å utvikle en kostnadseffektiv renseteknologi for bruk ved mindre produksjonsanlegg for fiskeolje, har Due Miljø AS, i samarbeid med et institutt i England, prøvd ut teknologi for bruk av spesialbehandlet strukturert aktivt karbon (SAC) for fjerning av PCB/dioxiner fra fiskeolje. Meningen har vært å gjenvinne SAC og destruere de utskilte miljøgiftene i f.eks. en våtoksidasjons prosess (WAO). Metoden er utprøvd i lab-skala. Selv om den viser seg å fungere, trengs en videre optimalisering for å kunne benyttes i praksis. Imidlertid er det regenererbare hjelpemiddelet i dag for dyrt til å benyttes i industriell skala ettersom prisen er nesten 10 ganger høyere enn for ordinært hjelpemiddel. Kostnadene for destruksjon av miljøgifter er dessuten vesentlig redusert i de senere år, slik at det ikke vil lønne seg å bruke regenererbart hjelpemiddel. Det kan derfor være mer lønnsomt å benytte en membranfilterbasert prosess, som er utviklet i et større prosjekt der Due Miljø har samarbeidet med SINTEF og andre for å redusere miljøgifter i fiskeoljer til under EU s krav. Prosjektet beskrives i RUBIN-rapport 141. 1.10.8 Pilotprosess for fremstilling av spesialkvalitet kitosaner basert på rekeskall (prosjekt 4631) Basert på en patentert teknologi har Advanced Biopolymers AS (ABC) i 2007 videreført arbeidet med å oppskalere prosessen for fremstilling av spesialkitosaner basert på rekeskall. Det spesielle med disse kitosanene, i motsetning til eksisterende generiske kitosaner, er full løselighet og funksjonalitet ved biologisk ph. Dessuten er disse kitosanene av reproduserbar kvalitet, slik at de kan brukes til krevende markeder innenfor medisinområdet, til kosmetikk, næringsmidler, med mer. RUBIN har delfinansiert et prosjekt for å optimalisere prosessparametre og klargjøre inputvariable som råvarer, kjemikalier og kvalitetssystemer. Anlegget, som er lokalisert til Herøya Industripark, er ferdigstilt og en har brukt 2007 til optimalisering og justering av prosessen i forhold til ulike typer råstoff, produktegenskaper (acetyleringsgrad og viskositet), rensing av prosessvann, luftfiltrering, med mer. Utarbeidelse av Standard Operating Procedures (SOP), som er en viktig del av kvalitetskontrollen, er 70% klart. En er nå i kommersiell leveranse av produkter til det biomedisinske markedet. Se RUBIN-rapport 162. I tilknytning til denne satsingen har RUBIN delfinansiert to andre prosjekter, som går på dokumentasjon av spesial kitosan inn mot farma og næringsmidler (kfr. 1.10.10 og 1.10.11). 8

1.10.9 Monografi for tran fra oppdrettstorsk (prosjekt 4633) Med finansiering fra RUBIN har Neperdo Biomarine arbeidet med å få laget en monografi (produktstandard) for tran fra oppdrettstorske-lever, godkjent i den Europeiske Farmacopé (PhEur). Det finnes fra før av PhEur-godkjente monografier for tran av villtorsk og for lakseolje. Olje fra oppdrettstorsk skiller seg fra villtorsk ved lavere oksidasjonstall (god kvalitet mht. ferskhet) og noe høyere innhold av linolsyre. Ellers er det ingen vesentlige forskjeller i fettsyresammensetning. Dette arbeidet ble påbegynt i 2005, og med Biomar og Skretting, som støttespillere. Monografien ble høsten 2007 godkjent av EU-kommisjonen og skal tas inn i PhEur, supplement 6.3. Dette ventes å skje tidlig i 2008. 1.10.10 Dokumentasjon av kardiovaskulære effekter av spesialkitosaner (prosjekt 4635) Spesialkitosan er aktuelt som et kolesterolsenkende middel. Slik effekt er dokumentert tidligere for generiske kitosaner, både gjennom dyreforsøk og human forsøk. ABCs patentsøkte kitosaner (kfr. 1.10.8) har en annen struktur enn de som er testet til nå, men mange forhold tilsier at effekten er minst like god eller bedre. Kommersielt har ABCkitosanene et større potensiale siden teknologien er patentsøkt. Dette gjør det interessant for produsenter av helsekost, av ingredienser til functional foods, og evt. også for legemiddelprodusenter. For å kunne markedsføre produktene i disse markedene har RUBIN delfinansiert et prosjekt for å dokumentere effektene. Resultatene var imidlertid ikke som forventet. Det viste seg at det tradisjonelle, generiske kitosanet hadde bedre effekt på kolesterolnivået enn ABCkitosanet. Man har reist en del spørsmål omkring dette, bl.a. om betydningen av viskositeten (molekylstørrelsen), om kitosan i fri aminoform har større kolesterolsenkende effekt enn saltformene, og om effekten av ladningstetthet. ABC-kitosanene har lavere ladningstetthet enn de generiske. Resultatene er beskrevet i RUBIN-rapport 149. 1.10.11 Spesialkitosaner som ingrediens i næringsmidler (prosjekt 4636) De patentsøkte spesialkitosanene er også interessante ingredienser i næringsmidler, bl.a. i forbindelse med geling. Et nytt gelsystem som består av flere komponenter, deriblant kitosan, kan muligens erstatte dyregelatin, noe som er interessant for den internasjonale næringsmiddelindustrien. Gelsystemet vil kunne benyttes som ingrediens innenfor mange ulike typer næringsmidler, som brød, mousse, gotteri og mikroinkapsulering av vitaminer, oljer og smaksstoffer. RUBIN har delfinansiert et prosjekt for å teste ut et gelsystem som inneholder kitosan, pektin og karragenan. Prosjektet har vært en del av et større samarbeid mellom ABC og den danske næringsmiddelbedriften Danisco, og testene er gjennomført ved NOBIPOL ved NTNU. Forsøkene ga positive resultater, men det viste seg at systemet ikke var tilstrekkelig enkelt og robust for å kunne fungere industrielt. Man har ideer til å få frem et enkelt og pålitelig system, men foreløpig er dette for dyrt. Kfr. RUBIN-rapport 158. 1.10.12 Nye produkter av krabbebiråstoff (4637) Det ble i 2007 satt i gang et prosjekt for å utvikle nye produkter basert på ulike biråstoff fra taskekrabbe, dvs. kjøtt fra legg og bur, samt rogn og levermasse. Prosjektet et delfinansiert av Innovasjon Norge og NSL. Prosjektet ledes av Rørvik Fisk AS, som har et tett samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk. 9

I tilknytning til produktutvikling skal en identifisere markedsmuligheter, utarbeide prosedyre for valg av råstoff, forbehandling av råstoff, prosessinnstillinger, produksjonsmetoder og pakking. Det skal utvikles og produseres 3-5 nye produkter, som skal legges ut for salg gjennom ordinære markedskanaler, som storhusholdning og dagligvare. Det skal også gis en evaluering av hvordan produktene blir mottatt i markedet. Prosjektet skal avsluttes i 2008. 1.10.13 Dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat av laks. DOCMAR Peptid II. (4638) I dette prosjektet, som er en videreføring av delprosjektet om peptider innenfor DOCMAR (1.10.2), har NIFES i 2007 gjort en nærmere undersøkelse av fedmeutvikling og fedmerelaterte forhold hos rotter som har fått ulike fôr med fiskeproteinhydrolysat (FPH) basert på laks, kasein og hydrolysert kasein. Resultatene så langt har vist at fôret med hydrolysert kasein gir litt mindre fett i lever og muskel, mens fôr med lakse-fph gir noe mindre totalt fettvev, lavere blodkolesterol, mindre stress målt som adrenalin i urin, bedre nyrefunksjon målt som protein i urin og større evne til å transportere gallesyrer over nyrene til urin. Den siste faktoren er svært viktig da dette kan være gunstig med hensyn til fedmerelaterte sykdommer, og spesielt i forhold til hjerte/karsykdommer og galleblæresykdom. Resultater er beskrevet i RUBIN-rapport 155. RUBIN har i 2008 finansiert en videreføring av dette arbeidet ved NIFES for å vise at lakse- FPH reduserer oksidativt stress i vev (som motvirker utvikling av fedme), og dokumentere årsaken til dette. 1.10.14 Internasjonal markeds- og industrianalyse av marine ingredienser. Oppdatering. (4639) RUBIN finansierte i 2002/2003 en internasjonal markeds- og industrianalyse for marine ingredienser (RUBIN-rapport 111). Denne analysen synes å ha vært til stor nytte for bl.a. den marine ingrediensindustrien, og det er kommet flere forespørsler om en oppdatering i forhold til dagens situasjon. Det ble derfor igangsatt en ny analyse i september 2007, ledet av Hartmark Consulting, i samarbeid med Core Competence. En har gjennomført en innledende intervjurunde med 17 aktører innenfor ingrediensindustrien og andre interessenter i denne bransjen med spørsmål om behov og prioriteringer. Resultater var et samstemt ønske om en oppdatering med hovedfokus på oljer og proteiner. Analysen skal være ferdigstilt innen juni 2008. 1.10.15 Dokumentasjon av laksebein som ingrediens i torskefôr. Videreføring. (4640) Tidligere undersøkelser ved Fiskeriforskning har vist at askerike biråstoff, som laksebein og krabbeskall, har positiv effekt på tilvekst og fôrutnyttelse av oppdrettstorsk (RUBIN-rapport 136). Man har foreløpig ikke visst årsaken til de positive effektene, og det ble i 2007 igangsatt et prosjekt for å dokumentere hvordan disse biråstoffene kan bidra i kommersielt relevant torskefôr. Dette for at fôrindustrien skal ta disse ingrediensene i bruk i sitt fôr. Prosjektdeltakere er Fiskeriforskning, avd. Bergen, og Biomar. Prosjektet er delfinansiert av Hordaland Fylkeskommune. Torskeforsøkene skal pågå ut februar 2008, deretter blir det videre arbeid med bl.a. analyser. Prosjektet avsluttes etter planen innen utgangen av juni 2008. 10

1.10.16 Effektiv sløying og håndtering av biråstoff i kystflåten (prosjekt 4204) Avhengig av geografi og årstid, sløyes fisken til dels om bord i kystfiskeflåten. Det er imidlertid behov for et mer effektivt system for dette, samt sortering/lagring av biråstoff. Basert på et forprosjekt for utvikling/utforming av effektive håndteringssystemer om bord, som ble avsluttet i 2004 (RUBIN-rapport 117), ble det startet opp et pilotprosjekt for bygging og utprøving av 6 pilotbåter (under 15 meter). Disse skulle være spesialdesignet for rasjonell/effektiv sløying, behandling og oppbevaring av biråstoff, samt skånsom behandling av fisken. Det skulle det utvikles teknologi/arrangement for hvert av de 6 kystfiskefartøyene for å bringe sloet sortert, uskadet, ferskt og nedkjølt til land. Videre skulle en samle erfaringer fra drift etter fiske av ett års kvote. Spesifikke mottaksanlegg skulle delta prosjektet. Prosjektet, som er delfinansiert av Innovasjon Norge, ble i byggefasen ledet Selfa Arctic, mens RUBIN har engasjert en egen prosjektleder i uttestingsperioden. Alle båtene var ferdigstilt og i fiske høsten 2006, og registrering startet 1. januar 2007. Båtene har vært lokalisert til Lofoten (3), Torsvåg i Troms (2) i Båtsfjord (1). En har foretatt registreringer av mengder og priser torsk og torskebiråstoff i vintersesongen 2007, som dekker ett års kvote. Prosjektet ble sluttrapportert i desember 2007 (RUBIN-rapport 154). Rapporten beskriver hver båt mht. mål, utstyr om bord, arbeidsflyt og arbeidsoperasjoner og erfaringer. Også resultater fra registreringen er inkludert i rapporten. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å få til en effektiv sortering, nedkjøling og lagring av biråstoff om bord forutsatt tilstrekkelig plass, god tilgang på vann og godt sorteringsarrangement på dekk. I løpet av den tiden som er gått fra prosjektet ble startet (2004) og fram til i dag har det skjedd en utvikling i kystflåten ved at mer av fisken leveres rund. Dette henger sammen med at industrien i økende grad tilrettelegger for sløying og sortering av biråstoff på land. Dette betyr at behovet for tilpasset sløyearrangement ombord ikke lenger er like stort. 1.10.17 Kystflåtens sløyemønster med tanke på håndtering av biråstoff. Status og fremtidig utvikling. (4206) For å kunne prioritere videre aktivitet innenfor biråstoffhåndtering ombord i kystflåten, har RUBIN undersøkt sløyemønsteret til ulike flåtegrupper. I tillegg har det vært gjennomført en undersøkelse om det samme temaet hos fiskeindustrianlegg. Hensikten har vært å danne seg et bilde av hvordan fiskerne og fiskeindustrien ser på framtiden. Kommer fisken til å bli sløyd om bord eller på land? Hvordan vil sløyemønsteret kunne påvirke kvaliteten på fisken? Hva vil eventuelt være nødvendig av teknologiutvikling både om bord og på land - for å støtte opp under den utviklingen som kommer? Fiskerundersøkelsen omfatter de som fisker torsk, sei og hyse innen konvensjonell sektor med båter fra 10 til 28 meter. 38 fiskere svarte på undersøkelsen. Fiskeindustriundersøkelsen omfatter svar fra 21 bedrifter som til sammen mottok ca 110 000 tonn rundvekt av torskefisk i 2006. I dag sløyer 45 % av båtene som deltok i undersøkelsen kun på sjøen, 13 % kun på land og 42 % sløyde begge steder. I fremtiden tror fiskerne at mer fisk vil sløyes på land, men at man fortsatt må kunne sløye om bord når forholdene tilsier det (langt til leveringssted, åte i fisken, tid til å sløye på vei mot land etc.). Ca 30 % av de deltakende fiskeindustribedriftene har det som kan karakteriseres som moderne sløyelinjer. Resten har tradisjonelle sløyekar, og noen av disse benytter sløyemaskin til sei og hyse. Flere bedrifter har under bygging eller vurderer investering i moderne sløyelinjer. 11

På bakgrunn av disse resultatene, samt diskusjoner med aktører i næringen, vil RUBIN i 2008 ta stilling til evt. igangsetting av sløye/sorteringsprosjekt i snurrevadflåten eller andre deler av kystflåten med båter større enn 15 meter. 1.10.18 Nedskalering av produksjonslinje for effektiv sløying og håndtering av biråstoff i fiskeindustrien pilotprosjekt (prosjekt 4405) RUBIN startet i 2002 opp et prosjekt for utvikling av mer rasjonell og effektiv sløying og sortering av biråstoff i fiskeindustrien. Dette arbeidet munnet ut i et pilotprosjekt ved Gunnar Klo AS, avd. Stø, der det i 2003-2004 ble installert og prøvd ut en ny, moderne sløyelinje. Denne viste seg å gi betydelige fordeler, både økonomisk, ergonomisk og kvalitetsmessig (RUBIN-rapport 122). Etter dette har RUBIN og Innovasjon Norge delfinansiert et pilotprosjekt hos Sommarøy Produksjonslag AS på Myre for etablering og utprøving av en nedskalert sløyelinje i forhold til anlegget på Stø. Hensikten var å få til en billigere og forenklet linje, som samtidig skulle ivareta effektivitet, kvalitet, muligheter for god sortering av innvoller og godt arbeidsmiljø. Anlegget er levert av Melbu Systems AS, og etter 1,5 års drift viser det seg at anleggsinvesteringer har vært vellykkede. Dette går bl.a. på innsparinger, rask håndtering av fisken, kvalitet av fisken og sloget, ergonomi (god tilbakemelding fra fiskerne) og logistikk. Resultater er beskrevet i RUBIN-rapport 161. 1.10.19 Utnyttelse av biråstoff fra pelagisk industri (prosjekt 4411) Det ble i desember 2006 igangsatt fase 1 av et prosjekt om utnyttelse av biråstoff fra pelagisk industri, sammen med Modolv Sjøset Pelagic AS, Fryseriet AS og SINTEF Fiskeri og havbruk. Biråstoff fra pelagisk industri er interessant, både ut fra protein- og oljeinnhold. Prosjektet, som er delfinansiert av RUBIN og NT-Programmet, har bl.a. omfattet undersøkelse av råstoffetsammensetning, lab.forsøk med hydrolyse for måling av utbytte og kjemisk sammensetning av produktfraksjoner, beregning av investerings- og driftskostnader og en har sett nærmere på utfordringer for uttak av rogn. Det legges opp til en videreføring med uttesting i pilotskala. Rapport fra fase 1 ventes ferdig i juni 2008. 1.10.20 Maskinell sortering av mager fra hvitfisk. Forprosjekt. (4412) Det er i 2007 gjennomført et forprosjekt ved ConTra AS for utvikling av automatisert (maskinell) løsning for sortering av mager i tilknytning til sløying av fisk. ConTra benytter magene både til enzymproduksjon og til konsumprodukt for eksport. FoU-arbeidet er gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk, som etter gjennomgang ved fiskemottak og videre konseptstudier i laboratoriet, har konkludert med at det er mulig å utvikle en maskinell løsning for sortering/rensing av mager fra slo. Imidlertid bør deteksjon og griping/mating skje manuelt. Rapporten ventes å bli publisert når videre fremdrift er avklart. En er i kontakt med et teknologiselskap for å videreføre prosjektet med tanke på utvikling av en prototyp maskin. 12

1.10.21 Lakseblod som ingrediens i næringsmidler (prosjekt 4508) I forbindelse med tørrutblødning av laks ved lakseslakterier er det gjennomført et prosjekt med formål å samle opp, separere og utnytte blodet innenfor næringsmiddelindustrien. Med RUBIN-finansiering er det tidligere gjennomført et prosjekt for å undersøke ulike metoder for konservering og avvanning av oppsamlet lakseblod (RUBIN-rapport 129). Core Competence gjennomførte i 2006 en innledende markedsundersøkelse av lakseblod (plasma og hemoglobin) som ingrediens i næringsmidler ved kontakt med norsk og internasjonal næringsmiddelindustri. Rapporten (RUBIN-rapport 138) konkluderte med at det er stor interesse for å teste blodproduktene i fiskematindustrien, både i Norge og Sverige. Med delfinansiering fra RUBIN og Innovasjon Norge, ble prosjektet videreført i 2007 i regi av Vital Marin AS, etter datterselskap av Sea Side AS som har utviklet en tørrutblødningslinje. En skulle gjennomføre pilotforsøk for å få frem et tilfredsstillende blodplasma gjennom oppsamling, separering og tørking av lakseblod ved et lakseslakteri. Tanken var videre å få testet ut dette hos ulike kunder i fiskematindustrien. En har separert blodet i en hvit fase (plasmafase) og en rød fase (hemoglobinfase). Den hvite fasen er blitt ultrafiltrert og spraytørket, mens rød fase er blitt spraytørket direkte. Etter en rekke tester og forbedringer viste det seg imidlertid at den hvite fasen manglet de gelingsegenskapene man var ute etter. Når det gjelder helblod (useparert blod) og den rød fasen fikk man sterk geling. En har derfor foreløpig ikke kommet frem til et produkt som kan egne seg i næringsmiddelindustrien med tanke på konsumprodukter. En vil derfor i første omgang arbeide videre med utnyttelse av tørket helblod mot petfood. Resultatene er vist i RUBIN-rapport 151. 1.10.22 Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur (prosjekt 4509) GellyFeed-konseptet for lokal produksjon av fiskefôr fra avskjær, har tidligere vært testet ut på laks og med svært positivt resultat. Konseptet, som er en videreutvikling av det såkalte RUBIN-fôret, er basert på oppmaling, konservering/hygienisering og geling av en blanding av fiskeavskjær (97%) innblandet alginat, vitaminer og annet som er nødvendig for å få et fullverdig fôr. I motsetning til tidligere forsøk på laks, som ga svært gode resultater på tilvekst og fôrutnyttelse, viste fôringsforsøk på torsk i 2005 dårlig vekst til tross for god appetitt. Gellyfeed AS igangsatte derfor i 2006 et prosjekt i samarbeid med Akvaforsk og Fiskeriforskning i Bergen for å finne årsaken til den manglende veksten, og deretter korrigere resepten for å gjennomføre et nytt forsøk for å dokumentere tilvekst på torsk. Prosjektet er delfinansiert av RUBIN og FHF. Både kjemiske analyser, minkforsøk og vekstforsøk med torsk har vært gjennomført. Prosjektet har vært vellykket, ved at man har funnet årsaken til den dårlige veksten og fått justert resepten. I fôringsforsøkene har torsken vokst tilnærmet normalt med justert GellyFeed. Man kan imidlertid ikke lage fôret av råstoff som er langtidslagret ved høy ph (lutkonservert over lengre tid). Ferdigprodusert pellet som har lav ph kan imidlertid lagres. Dette gir normal vekst. Resultatene er dokumentert i RUBIN-rapport 157. 1.10.23 Kommersielle produkter av ryggbeinfarse av laks (prosjekt 4510) Prosjektet Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks, som ble avsluttet i 2005 (RUBIN-rapport 131), viste at det med en båndseparator er mulig å produsere høykvalitets farse av ryggbein av laks. I samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk, Nils Williksen AS og Baader, har fiske- 13

matprodusenten Berggren AS startet opp et videreføringsprosjekt for å legge grunnlag for en kommersialisering av fiskematprodukter basert på ryggbeinfarse. Dette prosjektet skal bl.a. fremskaffe en mer detaljert prosedyre for valg av råvare, forbehandling av råvare, prosessinnstillinger, pakking og innfrysing av ferdig farse. Videre skal det produseres nye produkter basert på farsen, som skal testes ut gjennom salg hos detaljister. Prosjektet er delfinansiert av RUBIN og av skattefunnmidler. Så langt er det gjennomført separasjonsforsøk ved laksebedriften som ga produkter med lovende egenskaper, men behov for forbedringer. Det gjennomføres videre forsøk, men ved en annen laksebedrift, i 2008, og produktet skal testes ut. Prosjektet skal ferdigstilles sommeren 2008. 1.10.24 Utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk - status i Norge (4511) Torskeoppdrett er økende, og dermed også mengde biråstoff fra oppdrettstorsk. For å få lønnsomhet i denne sektoren er det viktig at hele fisken utnyttes, og optimal utnyttelse av biråstoff vil stå særskilt sentralt. Biråstoff fra oppdrettstorsk skiller seg en del fra villtorsk, bl.a. mindre hoder, større og annerledes lever og mindre rogn/melke. I tilknytning til et nordisk samarbeidsprosjekt om torskeoppdrett har RUBIN finansiert en statusgjennomgang for karakterisering av torskebiråstoff, utnyttelse, teknologi og FoUaktivitet på dette området i Norge. Også Island og Færøyene gjennomfører tilsvarende undersøkelser. Dette som grunnlag for å prioritere videre FoU-oppgaver i nordisk regi. Prosjektet gjennomføres av Møreforskning. Resultatet av prosjektet skal drøftes på en nordisk workshop i 2008. Sluttrapport skal foreligge i juni 2008. 1.10.25 Utvikling av peptoner fra laksebiråstoff Det er et stort behov for utvikling av verdiøkende proteinprodukter fra laksebiråstoff i Norge. I den sammenheng ønsker man å satse på peptoner fra laks for bruk som vekstsubstrat for bakterier i fermenteringsindustrien. Dette er en stor internasjonal industri som bruker 15-20 000 tonn råstoff, i dag hovedsakelig gjærekstrakter. Omregnet til biråstoff kan dette bety 150-200 000 tonn råstoff. Seagarden AShar startet et prosjekt som skal utvikle og utprøve ulike typer peptoner fra laksebiråstoff. Arbeidet vil i første omgang foregå i lab.skala. Deretter vil peptonene fremstilles i industriell målestokk med tanke på uttesting hos aktuelle markedsaktører. Prosjektet skal klarlegge utfordringer knyttet til råvare, prosess, kvalitet, marked og logistikk. Prosjektet skal være avsluttet i juni 2008. 1.11 EU-reguleringer EU`s Biproduktforordning for behandling og utnyttelse av animalske biråstoffer som skal gå til fôr eller i teknisk produksjon (1774/2002) ble gjort gjeldende i Norge fra 27. oktober 2007, dvs. nesten 5 år etter at den trådte i kraft i EU. Det pågår nå et arbeid i EU for å utarbeide en ny biproduktsforordning som skal erstatte den gamle, med alle endringer som er gjort de siste 5 år. Det ventes at hovedprinsippene også vil gjelde i den nye forordningen, men at den i større grad vil bygge på prinsippene i Hygieneforordningen, samt at det tas hensyn til erfaringer så langt og kunnskap om risiko. MARING arbeider aktivt for at den nye biproduktforordningen blir tilpasset riktig risikonivå og produksjonsforhold knyttet til fisk. 14

2 ÅRSREGNSKAP 2.1 Resultatregnskap pr. 31.12.2007 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Noter 2007 2006 Driftsinntekter 2 7 396 000 7 816 000 Generelle prosjekter 1 095 952 1 070 157 Kystflåten 305 861 504 506 Havflåten 0 75 169 Fiskeindustri 366 000 479 840 Oppdrett 395 446 204 788 Marked generelt 3 586 696 5 028 892 Lønnskostnad 3 187 607 190 660 Annen driftskostnad 3 1 519 842 1 487 687 Sum driftskostnader 7 457 404 9 041 699 Driftsresultat -61 404-1 225 699 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt 88 151 67 531 Netto finansposter 88 151 67 531 Årsresultat 26 747-1 158 168 OVERFØRINGER Overføringer til driftsfond -26 747 1 158 168-26 747 1 158 168 16

2.2 Balanse pr. 31.12.07 Noter 2007 2006 EIENDELER Omløpsmidler Andre fordringer 300 000 2 490 061 Bankinnskudd, kontanter o.l. 4 5 756 103 1 605 256 6 056 103 4 095 317 Sum eiendeler 6 056 103 4 095 317 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 5 Grunnfond 400 000 400 000 Innskutt egenkapital 400 000 400 000 Driftsfond 6 2 529 038 2 502 291 Kortsiktig gjeld 2 929 038 2 902 291 Leverandørgjeld 2 182 775 1 087 940 Skyldig offentlige avgifter 101 290 101 333 Annen kortsiktig gjeld 843 000 3 753 3 127 065 1 193 026 Sum egenkapital og gjeld 6 056 103 4 095 317 17

2.3 Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Stiftelsens driftsinntekter er periodisert i hht stiftelsens aktivitet i året. Note 2 - Driftsinntekter 2007 Driftstilskudd/prosjekttilskudd 2007 kr.7.396.000 er ført etter bruttometoden. Note 3 - Ansatte, godtgjørelser m.v. Lønnskostnader består av følgende poster: 2007 2006 Lønninger 189 868 201 148 Folketrygdavgift 27 334 23 348 Overført prosjekter -32 439-36 617 Andre lønnskostnader 2 844 2 781 Stiftelsen har ingen ansatte. 187 607 190 660 Godtgjørelser 2007 2006 Styrehonorar 127 200 133 200 Daglig leder:1) Honorar DNV 1 393 955 1 324 300 Overført prosjekter -720 000-660 000 673 955 664 300 1) Daglig leder er ansatt i DNV Consulting. Honorar til DNV er fakturert etter avtalte honorarsatser for ivaretakelse av daglig leder-funksjonen. Revisor Revisjonshonorar er kostnadsført med kr. 38.500. Beløpet er eks. merverdiavgift. Note 4 - Bundne midler I posten bankinnskudd, kontanter o.l. inngår bundne skattetrekksmidler med kr 75.100 Note 5 - Egenkapital Grunnfond Driftsfond Sum Egenkapital 01.01.07 400 000 2 502 291 2 902 291 Årets resultat 26 747 26 747 Egenkapital 31.12.07 400 000 2 529 038 2 929 038 18

PROSJEKTOVERSIKT RUBIN Ajour pr. april 2008 VEDLEGG Prosj. Prosjektområde/tittel Periode Aktører Rapport nr. 400 Generelle prosjekter 4003 Varestrømanalyser 1998- RUBIN Tall foreligger 4005 Lærebok i utnyttelse av biprodukter 1999-2000 RUBIN, Sture Lian Olsen 4006 Nordisk konferanse om verdiskaping av biprodukter 2000-2001 RUBIN 4007 Gjennomgang av offentlig regelverk 2000 KPMG 4008 Plansje Total Utnyttelse av Fisk 2001-2002 RUBIN, Sture Lian Olsen Ferdig mars 2002 4009 Verdiskapingsanalyse 2002 KPMG 4012 RUBIN-konferansen 2004 2003-2004 RUBIN Avsluttet 4013 Biprodukter fra krabbeproduksjon 2004 KPMG 4014 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter 2005 RUBIN 4015 Spesialnummer av Norsk Fiskeoppdrett 2005 RUBIN Nr. 11a, 2007 av N.F. 4016 Revisjon av lærebok 2006-2007 RUBIN Ferdigstilt 4017 RUBIN-konferansen 2007 2006-2007 RUBIN Avsluttet 420 Kystflåten 4201 Aksjon ilandføring av rundfisk fra kystflåten 2000-2001 RUBIN 4202 Kvalitet fisk og biprodukter ved ilandføring av rundfisk 2001 Fiskeriforskning 4203 Karakterisering av biprodukter til konsum 2001 Geir Johnsen 4204 Effektiv sløying/sortering i kystflåten 2002-2007 Selfa, Straumskjær, m.fl.

4205 Sløyemaskin kystflåten. 2005- Olav Bjørnseth, RUBIN, m.fl. 4206 Kystflåtens sløyemønster med fokus på økt utnyttelse av biprodukter. status og fremtidsutsikter 430 Havflåten 4301 Videreforedling av ensilasje ombord i Tenor. Dokumentasjon av kvalitet, prosess og økonomi Intern forr. plan 2007 RUBIN 1999-2001 Sætremyr KS, SINTEF 4302 Skånsom sløyemaskin for havflåten 2001-2002 Baader, Lofoten Trålrederi, RUBIN 4303 Korttidskonservering av biprodukter til konsum ombord i ferskfisktrålere 4304 Utvikling kompaktteknologi for enzymprosessering 4305 Erfaringer med bruk av Baader 444 sløyemaskin om bord i havflåten 440 Fiskeindustri 4401 Håndtering og innsamling av fiskeskinn til gelatinproduksjon 4402 Effektiv sløying og sortering av biprodukter forprosjekt 4402b Effektiv sløying og sortering av biprodukter fullskala anlegg 2002-2003 Norway Seafood, Hydro Formates, Fiskeriforskning 2003-2004 Epcon, SINTEF, m.fl. Delrapport foreligger 2006 RUBIN 2000-2001 Hagb. Kræmer, Frys.fôromsetn., Norfico 2001 RUBIN, industribedrifter 2003-2004 RUBIN, Gunnar Klo AS Melbu Systems 4403 Industriell tørking av fiskehoder 2004 Norway Seafoods 4404 Utnyttelse av biprodukter fra krabbeforedling 2005-2006 SINTEF, NSL