Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring

Like dokumenter
Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager

IPCC, From emissions to climate change

Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø

Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Framtidens teknologiutfordringer for olje- og gassbransjen

Teknologiutvikling, Verdikjeder og Innovasjon

Hva rigger vi oss til?

Programseminar for Olje og Gass i Norges forskningsråd Integrert produksjonsstyring; utstyrsbehov og teknologiske nyvinninger

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Kostandskutt og Subsea teknologi

SUBSEA LØSNING FOR SNORRE EXPANSION PROJECT (SEP)

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Carbon Capture, Utilisation and Storage

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Side 1 av 5. Utskriftstidspunkt: :09

Modellering av lyd fra seismikk i forhold til havbunnstopografi

Hvordan et oljeselskap ser på CO2-fjerning og lagring

Erfaringer og tiltak etter hendelser med kaksinjeksjonsbrønner i Statoil. Classification: Internal Status: Draft

GEF2200 Atmosfærefysikk 2017

FME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Brønnbane navn 6507/11-8 EXPLORATION. RE-CLASS TO DEV lenke lenke

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Mer å hente - hva stopper oss?

Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet

Posisjon: UN/LOCODE: NOTOS

1 - Integrert miljøovervåking Statoil forsknings og utviklingsprosjekt Lars Petter Myhre

Innhenting av seismikkdata i Barentshavet sørøst & evaluering av området

Årsrapport Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 7

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43506

Shell i Midt-Norge. Kitty Eide Kommunikasjonssjef Shell drift og prosjekt

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Eventyret Snøhvit Veivalg og perspektiver for videre utvikling i nord

Møte med Bergens Næringsråd. Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge

Langsiktighet og verdiskaping Lundin Norway tar utfordrerrollen

Review of the IO valuation cases on the NCS

Aldrende innretninger status fra prosjektarbeid

2/4-14-utblåsingen (Ekofiskområdet, 20 januar 1989) dager med 7600 fat olje per dag: Hva skjedde og hvor det ble det av oljen og gassen?

Tillatelse etter forurensningsloven

Norskehavskonferansen 2011

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan


Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn

Kaksinjeksjon erfaringer og tiltak

Leting i Barentshavet Status for 2017 og planer for 2018 Dan Tuppen direktør for leting i Barentshavet. Statoil ASA

Status Aker Verdal Mai 2010

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar

12 Felt under utbygging

Svalin tie-in til Grane. Kost nytte vurdering, NFOGM Øyvind Nesse, Statoil

Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff

Det norske i vekst i Trondheim

Brobygging til Nordområdene Morgendagens teknologi fra et undervannsperspektiv Clarion Hotel Energy, Stavanger Yngve Vassmyr Managing

Lang lønnsom levetid på norsk sokkel. ODV 2013, Bergen Grethe Moen, adm.dir. Petoro AS

Vurdering av miljørisiko knyttet til lagring av CO2 i undergrunnen på Sleipner og Snøhvit

SDØE-resultater 1 kvartal presentasjon

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

NOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond

Note 39 - Investments in owner interests

PSi Apollo. Technical Presentation

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Side 1 av 6. Utskriftstidspunkt: :56

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Utvinning av ressurser i Nordområdene

Subsea flerfasemåling. Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology SMT PTT FA Statoil ASA Classification: Internal

Brobygging til Nordområdene Morgendagens teknologi fra et undervannsperspektiv 12. nov 2014 Jan Arthur G Nilsen Engineering Direktør Subsea 7 Norge

Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen

Dvalin prosjektet 27. oktober Lars Fridthjof Moe, DEA Norge AS

Brønnkontrollhendelser Unik kunnskapsdeling gir forbedring

Fullskala transport og lagring av CO 2

Rigg Posisjonering i nordområdene

FME-SUCCESS. Hvorfor lagre CO2? Arvid Nøttvedt CMR. Slide 1 / 4-Sep-12

Oppgave. føden)? i tråd med

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

«Oljegigant» med solid fotfeste på Stjørdal og Rotvoll

Subsea multiphase meters - field experiences and future needs

FELT UNDER UTBYGGING FAKTA

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. RE-CLASS TO TEST lenke. Faktakart i nytt vindu

Transkript:

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07

Snøhvit Sleipner In Salah 2 - Classification: External 2011-01-07

Pressure [bar] 1 10 100 1000 10000 solid liquid vapor -60-40 -20 0 20 40 60 80 100 Temperature [ o C] 3 - Classification: External 2011-01-07

Permeability 1 10 100 1000 In Salah Snøhvit Sleipner 0 0.1 0.2 0.3 0.4 Porosity 4 - Classification: External 2011-01-07

Accumulated injected CO2 [million tons] 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Year 5 - Classification: External 2011-01-07

Time-lapse seismic data 1994 Sleipner CO 2 injection Utsira Fm. 2001 CO 2 plume in map view 2008 2008-1994 6 - Classification: External 2011-01-07

7 - Classification: External 2011-01-07

Time [ms] Increasing amplitude amp * area Sleipner CO 2 seismic monitoring top layer all layers 30 25 20 15 10 5 0 0 2 4 6 8 10 mill. tons 855 injection point 910 8 - Classification: External 2011-01-07 1999 2001 2002 1 km 2004 2006 2008

Gravity monitoring 2002, 2005, 2009 Further monitoring at Sleipner Seafloor mapping 2006 In-situ CO 2 density: 720 +/- 80 kg/m 3 Maximum dissolution rate: 1.8% per year 9 - Classification: External 2011-01-07

In Salah Gas from other fields Amine C0 2 removal Gas production (5 wells) CO 2 injection (3 wells) Cretaceous sequence (900m) Carboniferous mudstones (950m) 10 - Classification: External 2011-01-07

In Salah Satellite Monitoring Pioneering work by TRE and LBNL has demonstrated value of InSAR to record surface deformation related to subsurface injection 11 KB-503 KB-5 KB-502 First TRE dataset (2003-2007) revealed ~5mm/yr uplift over the CO 2 injectors KB-501 11 - Classification: External 2011-01-07 0 10 km mm/yr -5 0 5

In Salah: 4D seismic amplitude changes at reservoir level Preliminary analysis of fasttrack data indicates that pressure effects can probably be detected (around KB-503) 12 - Classification: External 2011-01-07

Snøhvit Seabed depth: 330 m CO 2 injector line: 152 km 13 - Classification: External 2011-01-07

10m Snøhvit injection well Perforated zones 2km Depth map of base Tubåen Fm. 14 - Classification: External 2011-01-07

Pressure Pressure Cumulative injected mass [tons] Cumulative injected mass [tons] Snøhvit CO 2 monitoring CO 2 injection well CO 2 injection well 600 000 10 bar 500 000 Top Fuglen Fm. 4D seismic acquisition Time 4 months 400 000 300 000 200 000 Base Tubåen Fm. baseline 2003 repeat 2009 difference Amplitude changes Modelled CO 2 saturation and pressure increase Increasing amplitude 0.5 km 15 - Classification: External 2011-01-07

Snøhvit Sleipner In Salah 16 - Classification: External 2011-01-07

Konklusjoner I ulike og tildels komplekse reservoarer har hver brønn injisert mange hundre tusen tonn CO 2 årlig. Overflate-geofysiske data og brønntrykksmonitorering gir rik informasjon om lageroppførselen. Det er fremdeles utfordrende å bygge dynamisk modeller som fullt ut forklarer dataene, og det er rom for videre forbedringer av modellene. Utbredelsen av CO 2 i lagerformasjonene har vært sterkt kontrollert av geologiske faktorer som vi har lært om under injeksjonen. Høykvalitets monitoreringsdata senker terskelen for deteksjon av eventuell lekkasje. På Sleipner og Snøhvit har 4D seismikk tilstrekkelig kvalitet til å bekrefte at det ikke er tegn til lekkasje inn i overliggende forsegling. På In Salah har satelitt data vist seg å være særlig verdifulle for å monitorere trykk fordeling. Vi forventer at lagringskapasiteten kan økes etterhvert som videre monitorering og detaljert karakterisering av et lager gir oss mer kunnskap om den enkelte lokalitet, og ved hjelp av mer sofistikerte brønn- og injeksjons-løsninger. 17 - Classification: External 2011-01-07

Takk Særlig takk til: Philip Ringrose, Christian Hermanrud, Tore A. Torp, Lars Høier, Bamshad Nazarian og Olav Hansen, Takk til en rekke kollegaer ved Statoil forskningssenter, i teknologienheten og i Sleipner, Snøhvit og In Salah drifts-organisasjoner. Takk til Statoil, Sleipner og Snøhvit lisenspartnere ExxonMobil, Total, GDF SUEZ, Hess RWE og Petoro, og In Salah Gas Joint Venture partnere BP og Sonatrach for tillatelse til å publisere data. Bidrag fra mange R&D partnere i Norge, Europa og globalt er verdsatt. 18 - Classification: External 2011-01-07

Thank you Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Ola Eiken, oei@statoil.com, tel: +47 90 17 19 43 www.statoil.com 19 - Classification: External 2011-01-07