Gruver i Sør Trøndelag

Gruver i Sør Trøndelag Innholdsfortegnelse Side 1 / 10

Gruver i Sør Trøndelag Publisert 23.06.2014 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Klinkenberg Abrahams Rødalen Fjellsjøgruva Sextus Lergruvebakken Hestkletten Quintus Olavsgruva og Solskinnsgruva Klasberget Feragen kormgruvefelt Mugg Menna Røros Menna Guldals gruve Hesjedalsgruva Storvoll Storhøgdgruva Fromgruva Rogngruva Rødhammer Kårslått Fløttum Midtgruva Grønskarfeltet Allergot Gressli Folldaslgruva Undal verk Indset grube Vårstigen Høydalsgruva Viktoriagruva og Kong Karls gruve Dragset Verk Aamodt Ulriksdal Selbu Kobberverk Klinkenberg Røros kommune. Gruva tilhørte Røros Kobberverk og ble nedlagt i 1892. Nordvest for Klinkenberg ligger det en mindre gruve, Mads gruve. Denne er uten betydning i forurensningssammenheng. I gruveområdet ved Klinkenberg er det betydelige veltemasser som er forholdsvis rike på kismineraler. Hovedmengden av materialtransporten fra området har sin årsak i forvitring og utvasking fra veltegods, men det renner også surt gruvevann fra et par gruveåpninger. Veltemassenes volum er anslått til 10000 20000 m3. Malmen går ut i dagen. Området drenerer via Jamtbekken til Aursunden. Avstanden fra gruveområdet og ned til Aursunden er om lag 7 km. På denne strekningen pågår en avsetning av forvitringsprodukter, spesielt jern og kobber i løsmasser og i myrområder som bekken passerer gjennom. En anslår at årlig kobberavrenning målt ved kildene er omkring 1 tonn. Jamtbekken er betydelig påvirket av kobber og sink i en slik grad at bekken ikke egner seg som vannkilde. Tidsveiet middelverdi i Jamtbekken der den krysser under veien langs Aursunden er 50 µg kobber per liter. I perioder med større utvasking kan kobberkonsentrasjonen bli vesentlig høyere. Biologien i dette vassdraget ned til Aursunden er død på grunn av høye kobberkonsentrasjoner. Bekken ser helt klar og fargeløs ut, noe som viser at drensvannets jerninnhold er felt ut på veien fra gruveområdet og ned til Aursunden. Side 2 / 10

Materialtransporten ut av området er anslått til 0,4 tonn kobber og 1,4 tonn sink per år. Avrenningen er av liten betydning for Aursunden. Abrahams Røros kommune. Gruva er et skjerp som tilhørte Røros Kobberverk. Det er tatt ut ubetydelige masser. Området drenerer til Aursunden og Glomma. Avrenningen herfra er uten forurensningsmessig betydning. Rødalen Røros kommune. Gruva tilhørte Røros Kobberverk og ligger ved Røsjøen i Nordgruvefeltet. Gruva er sannsynligvis vannfyllt, men det er intet synlig overløp. Metalltransport fra gruveområdet skyldes hovedsakelig avrenning fra avfallstipper. Avrenningen går til Røa, en sideelv til Glomma. I Røa er det målt 12 µg kobber per liter. Resultatene tyder ikke på noen forurensningstilførsler av betydning. Fjellsjøgruva Røros kommune. Underjordsgruve som tilhørte Røros Kobberverk. Gruva ligger ved Store Fjellsjøen i Nordgruvefeltet. Store Fjellsjøen er ikke påvirket av gruveforurensning. Gruva har adkomst via en skråsjakt. Sjaktåpningen er dekket av tippmasser. Forurensningstransporten fra området skyldes hovedsakelig avrenning fra tippen. Området drenerer til et stort myrområde nedenfor og videre til en liten bekk som løper inn i Lille Fjellsjøen, som er fiskebærende. Avrenningen herfra går via Naustebekken, til Orvsjøen. Det sure sigevannet setter synlig preg på myrområdet nedenfor. I siget fra tippen er det målt 11 mg kobber, 262 mg sink og 540 µg kadmium per liter. I Naustebekken, ved utløpet av Lille Fjellsjøen, er det målt 2 µg kobber, 56 µg sink og 0,1 µg kadmium per liter. Resultatene viser at det er et betydelig innhold av sinkblende i tippen. Ved utløpet av Lille Fjellsjøen er tungmetallkonsentrasjonene ikke spesielt store. Materialtransporten ut av området vurderes derfor som beskjeden. Avrenningen har neppe betydning for Orvsjøen. Sextus Røros kommune. Christianus Sextus gruve. Gruva tilhørte Røros Kobberverk og ligger i Nordgruvefeltet. Den ble drevet i perioder fra 1723 til omkring 1940. All avrenning fra Sextus går direkte til Orvsjøen, og store deler av året foregår denne avrenningen som grunnvann. Gruvevannet fra Sextus renner til et lite tjern som igjen har avrenning gjennom en bekk til Orvsjøen. Også denne bekken forsvinner nesten fullstendig i grunnen i tørre perioder. Til dette tjernet renner også avrenningen fra en del gruveavfall i området rundt taubanestasjonen. Fra Orvsjøen kommer Orva som munner ut i Glomma. Kobberkonsentrasjonen i Orva ved utløp av Orvsjøen er omlag 120 135 µg per liter. Av tilførslene til Orvsjøen er veltene og gruvevann fra Sextus dominerende. Ved siden av forurensningskildene på land i nedbørsfeltet, ble det fra sommeren 1975 til årsskiftet 1977/78 deponert ca 150 000 tonn kisholdig avgang i Orvsjøen fra flotasjonsverket ved Kongens. Utslippet foregikk i innsjøens dypeste parti. I Orvsjøen finnes også betydelige mengder tungmetaller utfelt som hydroksider i sedimentet. Samlet årlig transport ut av området er beregnet til 2 tonn kobber og 4,8 tonn sink. Avrenningen fra gruveområdet utgjør 80 90 prosent av samlet belastning av kobber og sink på Orvsjøen. Kobber og sinkkonsentrasjonene i sjøen er svært høye og ligger i områdene 150 200 µg kobber og 300 900 µg sink per liter, noe som har ført til at sjøen ikke er fiskeførende, og at den praktisk talt mangler andre vannlevende organismer. Gruveområdet er omfattet av meget stor kulturhistorisk interesse. På bakgrunn av dette er det lite sannsynlig at det vil bli utredet tradisjonelle tiltak ved Sextus. Lergruvebakken Side 3 / 10

Røros kommune. Sinkgruve som ligger i Nordgruvefeltet og tilhørte Røros Kobberverk. Driften ble nedlagt i 1977. Etter da er gruva gradvis fylt opp med vann og det er nå overløp av gruvevann. I gruvevannet er det målt 1,2 mg sink, og 0,7 µg kadmium per liter. Det er anslått en årstransport på om lag 120 kg sink og 0,05 kg kadmium. Området drenerer til Orva. Tungmetalltransporten vurderes til ikke å være et problem for Orva. Hestkletten Røros kommune. Gruva ligger i Storwartzområdet og tilhørte Røros Kobberverk. Forurensningstransporten skyldes delvis avrenning fra tippen og delvis fra selve gruva. Den synlige overflateavrenning drenerer til en liten bekk som munner ut i slamdammen på Storwartz. I bekken er det målt 8,6 mg kobber per liter. I gruvevannet er det målt 11,5 mg kobber per liter. Gruvevannet går antakelig til Quintus gruve. Et lite sig går til Olavsgruva. Hestkletten gruve vil omfattes av eventuelle tiltak på Storwartz. Avrenningen fra Hestkletten er ikke oppfattet som problematisk. Quintus Røros kommune. Gruva tilhørte Røros Kobberverk og ligger i Storwartzfeltet. Den har mulig felles gruvevann med Hestkletten gruve. Området drenerer via Stormyrbekken til Djupsjøen. I samlet avrenning fra gruva er det målt 1,1 mg kobber og 2,7 mg sink per liter. Stormyrbekken, som tilføres tungmetaller fra flere gruver i området, er tydelig påvirket av dette. Det er målt 110 µg kobber og 320 µg sink per liter i denne bekken. Gruveområdet er imidlertid omfattet av stor kulturhistorisk interesse og det er i dag ikke aktuelt å gjøre inngrep i gruveområdet som drenerer til Stormyrbekken. Området omfatter foruten Quintus, også Solskinnsgruva og Olavsgruva. Avrenningen er ansett for å være av mindre betydning for Djupsjøen. Olavsgruva og Solskinnsgruva Røros kommune. Gruvene tilhørte Røros Kobberverk og ligger i Storwartzfeltet. I gruvevannet fra Olavsgruva er det målt 790 µg kobber per liter. Olavsgruva er omfattet av sterke kulturminneinteresser og fungerer i dag som besøksgruve i området. Solskinnsgruva ligger like ved Olavsgruva. Hele gruveområdet drenerer til Djupsjøen via Stormyrbekken. Avrenningen har mindre betydning for Djupsjøen. Klasberget Røros kommune. Gruva tilhørte Røros Kobberverk. Gruveområdet består av flere mindre gruver mellom Tyskberget og toppen av Klasberget. Området drenerer til Aursunden. Produksjonen ved gruva har vært beskjeden. Noe tippmasser ligger utenfor gruveåpningene. Under kartleggingen var det intet synlig sigevann fra noen av gruvene. På vegetasjonen i området kan man se at det av og til kommer forurenset sigevann fra noen av tippmassene. Avrenningen har liten betydning for Aursunden. Feragen kromgruvefelt Røros kommune. Det er flere gruver i området. I en innløpsbekk til Røragen der bekken krysser sti fra Jonasgarden er det målt 30 µg nikkel, 7 µg kobber og 2 µg krom per liter. Bekken drenerer området rundt Skardgruva. Avrenningen fra gruveområdet vurderes som beskjeden og oppfattes ikke som et problem. Mugg Holtålen kommune. Gruva tilhørte Røros Kobberverk og ligger i Nordgruvefeltet. Den ble nedlagt i 1919 etter 150 års drift og er i dag omfattet av kulturminneinteresser. Side 4 / 10

Avgangsmasser er spredt over et stort areal. Gruva drenerer hovedsakelig via Stordalsbekken til Rugla som igjen renner ut i Gaula. I Stordalsbekken ble det målt opp mot 2 mg kobber per liter. Etter hvert som Gaula stadig ble mindre påvirket av tungmetaller fra de øvrige gruvene i nedbørsfeltet (Killingdal og Kjøli), ble tilførsler som dem fra Rugla mer merkbare. Undersøkelsene på Mugg viste at den samlede forurensningstransport ut av området var ca. 800 kg kobber per år. Transporten av andre tungmetaller fra området var relativt liten. Gruvevannet bidrar lite til den samlede transporten. Hovedkildene var velter og avgangsdeponi. Det finnes to tidligere avgangsdammer og demningene som holdt denne avgangen tilbake var tildels betydelig skadet, og vannspeilet stod langt under overflaten i størstedelen av arealet. På bakgrunn av dette ble det gjennomført forurensningsbegrensende tiltak i området høsten 1998. Den gamle dammen ble revet og det ble satt opp en ny fyllingsdam. Årsmidler i Rugla År Kobber mikrogram/liter Sink mikrogram/liter 1998 9,6 6,1 1999 7,6 7,1 2000 9,2 5,3 2001 7,6 4,5 Kilde NIVA Menna Holtålen kommune. Svensk Menna. Gruva ligger i Ålen på Gaulas nordside. Driften ble nedlagt i 1921. Det finnes en del kisholdig avfall og råmalm i gruveområdet som drenerer via en bekk til Store Menna, som er en sideelv til Gaula. I bekken er det målt 124 µg kobber per liter. I Store Menna er det målt 3 µg kobber per liter. Avrenningen til Store Menna har neppe noen praktiske miljømessige konsekvenser. Røros Menna Holtålen kommune. Driften ble nedlagt i 1889. Det er deponert noe avfallsmasser i gruveområdet. Avrenningen samles i et lite bekkedrag som fører til Lille Menna, en sideelv til Gaula. I bekken er det målt 1,4 mg kobber per liter. I Lille Menna er det målt 10 µg kobber per liter. Vannmengdene ut av gruveområdet er små, og avrenningen er ikke ansett som problematisk. Guldals gruve Holtålen kommune. Gauldal gruve. Driften ble nedlagt i 1915. Gruvefeltet består av to gruver samt flere skjerp. Avfallsmengdene er forholdsvis beskjedne. Gruvene er i dag vannfyllte uten synlig overløp. I en bekk fra tjernet nedenfor hovedgruva er det målt 369 µg kobber per liter. Denne bekken fører til et bekkedrag som munner ut i Lille Menna, der det er målt 10 µg kobber per liter. Avrenningen er ikke ansett som problematisk. Hesjedalsgruva Side 5 / 10

Holtålen kommune. Pålsgruva. Gruva ligger i Hessdalen og ble drevet som dagbrudd og delvis som underjordsgruve. Den er drenert ved en stoll som munner ut nede ved Hesja. Driften ble siste gang nedlagt i 1918. Det ble utført oppryddingstiltak av Sydvaranger i 1986 og dagbruddet ble gjenfylt med gruveavfall, overdekket og tilsådd. I gruvevann ved utløp av stoll er det målt 1,3 mg kobber per liter og ph 2,7. Dagbruddet dreneres fortsatt via stollen ut til Hesja. Drensvannet går til Hesja. I Hesja er det målt 1,4 µg kobber per liter. Selv om sigevannet fra området er sterkt forurenset, vurderes vannmengdene som for beskjedne til at tungmetalltransporten har noen vesentlig betydning for Hesja. Storvoll Holtålen kommune. Gruva ligger i Hessdalen sør for Hesjedalsgruva. Driften ble nedlagt i 1919. Driften har foregått i skrånende terreng med flere gruveåpninger. Det ligger igjen noe råmalm og avfallsmasser med relativt høyt kisinnhold der hvor skeidehuset sto. Avrenningen fra området består av sigevann fra selve gruva som drenerer ut gjennom nedre stoll og sigevann fra avfall i dagen. Samlet sigevann fra området forsvinner delvis i grunnen ned mot et bekkefar som løper inn i Rognsåa, som igjen løper inn i Hesja nedstrøms Hesjedalsgruva. I Rognsåa er det målt 5,7 µg kobber per liter. I Hesja er det målt 1,4 µg kobber per liter. Drensvann fra området er sterkt forurenset, og det er målt 2,3 mg kobber per liter i sig fra nedre velter. Rognsåa er også påvirket i noen grad idet tungmetall konsentrasjonene er noe høyere enn naturlig bakgrunnsnivå. Materialtransporten har neppe vesentlig betydning for Hesja. Storhøgdgruva Holtålen kommune. Gruva er drevet som underjordsgruve og ble siste gang nedlagt i 1909. I dag ses kun en vannfyllt synk som eneste dagåpning. En del avfallsberg med relativt lavt kisinnhold er deponert utenfor gruveåpningen. Tippen produserer noe surt drensvann som passerer gjennom et myrområde ned mot en bekk som fører til Rugla. I bekken er det målt 0,6 µg kobber per liter. Resultatene fra bekken tyder på at avrenningen er svært liten. Fromgruva Holtålen kommune. Det har vært ubetydelig gruvedrift på forekomsten som siste gang ble nedlagt i 1914. Området drenerer til en liten bekk som fører til Benda, som er en sideelv til Gaula. I Benda er det målt 2,4 µg kobber og 1 µg sink per liter. Resultatene fra Benda tyder på at avrenningen er svært liten. Rogngruva Holtålen kommune. Området omfatter også Vestre Rognsgruve. Driften ble siste gang nedlagt i 1908. En del kisholdige masser ligger i dag ved siden av en vannfylt synk. Det er trolig kun synlig overflateavrenning fra området i perioder av året. Materialtransporten er derfor relativt beskjeden. Sigevann fra avfallsmasser og fra den vannfyllte gruva går til Benda som er sideelv til Gaula. I Benda er det målt 2,4 µg kobber per liter. Resultatene fra Benda tyder på at avrenningen er svært liten. Rødhammer Holtålen kommune. Det har ikke vært drift av betydning på forekomsten, og driften ble nedlagt i 1824. Gruveområdet drenerer til en bekk som fører til Holda, som er en sideelv til Gaula. I bekken er det målt 5 µg kobber og 12 µg sink per liter. Avrenningen har ingen vesentlig betydning for Holda. Kårslått Holtålen kommune. Kobberkisgruve med liten drift. Gruva ble siste gang nedlagt i 1917. Gruveområdet drenerer til en bekk som løper inn i Lille Rena, som igjen løper inn i Gaula ved Ålen sentrum. I Lille Rena er det målt 1 µg kobber per liter. Resultatene tyder ikke på noen merkbar avrenning av tungmetaller fra gruveområdet. Fløttum Side 6 / 10

Midtre Gauldal kommune. Vesentlig forsøksdrift i perioden 1888 1917. Gruveområdet ligger i Fordalen som er sidevassdrag til Gaula. Gruva er restaurert og er i dag omfattet av museale interesser. Veltene i området er sterkt forvitret. Området drenerer i en sigevannsbekk til Sandåa, og videre til Fora som er et sidevassdrag til Gaula. I sigevannsbekken er det målt 1,7 mg kobber per liter og ph 2,8. I Sandåa er det målt 50 µg kobber og 610 µg sink per liter. I Fora er det målt 2,6 µg sink og 0,5 µg kobber per liter (1996). Tilførslene fra Fløttum har liten betydning for Fora. Midtgruva Tydal kommune. Jensgruva. Driften ble siste gang nedlagt i 1917. Området drenerer til Grøna, en sideelv til Tya. I området er det drevet ned 3-4 synker som i dag er vannfyllte. En mindre tipp som inneholder noe forvitret gods er deponert utenfor gruva. Avrenning fra tippen tas opp i grunnen nedenfor og har neppe betydning for Grøna. Grønskarfeltet Tydal kommune. Gruvene i feltet er drevet som kobbergruver og består av flere gruver : Flogruva, Kjørergruva, Grønnskar 1, 2 og 3. De ligger samlet rett sør for Skarhøgda i Grøndalen. Driften ble siste gang nedlagt rundt 1905. Området drenerer til Grøna og Fremre Grøna. Avrenningen til Grøna har neppe betydning. I Fremre Grøna er det målt 1 µg kobber per liter. Resultatene tyder ikke på noen avrenning av betydning for vannkvaliteten i Fremre Grøna. Allergot Tydal kommune. Alltid Godt Gruve. Driften ble nedlagt i 1828. Det finnes en del forvitrede tippmasser i sterkt skrånende terreng. Området drenerer til Allergotbekken, som fører til Grønsjøen og videre til Tya. I Allergotbekken er det målt 24 µg kobber per liter. Bekken er påvirket av tilførslene, men materialtransporten er for beskjeden til å ha noen betydning for Grønsjøen. Gressli Tydal kommune. Driften ble siste gang nedlagt i 1868. Gruveområdet ligger til sørsiden av Nea ved Moavollen, og drenerer direkte til Nea. Gruva har vært drevet som kobbergruve. Avfallstippene utenfor gruveåpningene inneholder til dels betydelige mengder svovelkis. Tungmetalltransporten fra området skyldes både avrenning fra gruva og fra veltene. Trolig er det veltene som betyr mest for forurensningssituasjonen. I sig fra tippene er det målt 1 mg kadmium, 21 mg kobber og 192 mg sink per liter. I en bekk som mottar gruvevann er det målt 20 µg kadmium, 340 µg kobber og 6 mg sink per liter. Den høye sinkkonsentrasjonen viser at avfallet inneholder mye sinkblende som også inneholder kadmium. Vannmengdene er imidlertid for beskjedne til å ha noen praktisk betydning for Nea der det nedstrøms gruveområdet er målt 0,6 µg kobber og 0,4 µg sink. Det er ikke påvist kadmium i Nea. Folldalsgruva Tydal kommune. Ligger i Folldalen vest for Kjølifjell. Det har vært ubetydelig gruvedrift. Området drenerer til Folla, som løper inn i Tverråa, en sideelv til Gaula. I Folla ved Folldalssetra er det målt 0,6 µg kobber per liter. Resultatene tyder ikke på noen tungmetallavrenning av betydning. Undal Verk Rennebu kommune. Gruva ligger ved Berkåk ved elven Skauma, som er en sideelv til Orkla. Gruva er forholdsvis gammel og driften tok til allerede omkring 1650 som kobbergruve. Driften ble siste gang nedlagt i 1971. Malmen består hovedsakelig av svovelkis som er relativt fattig på kobber og sink. Det er ingen velter i området, men kisholdig materiale er benyttet som fyllmasse i området rundt Skauma. Eksisterende bygninger i gruveområdet står trolig helt eller delvis på gruveavfallet som også tjener som vern mot elva. Gruva, som er en underjordsgruve, er helt vannfyllt og har diffus avrenning gjennom grunnen til Skauma. Skauma er synlig påvirket av tilførslene fra gruveområdet ved tydelige utfellinger av oker i elveleiet. Vannkvaliteten i Skauma er undersøkt ved flere anledninger tidligere, og resultatene tyder ikke på noen vesentlige endringer i vannkvalitet i Skauma i løpet av de siste 30 årene. Side 7 / 10

I 1996/97 var middelverdien for kobber 45 µg pr. liter. Selv om tungmetallkonsentrasjonene varierte betydelig i løpet av undersøkelsesperioden, var de gjennom hele året så vidt høye at de neppe gir grunnlag for noe biologisk liv av betydning. Årlig materialtransport er anslått til rundt 300 kg kobber og 700 kg sink per år. Det vesentligste av årstransporten i måleperioden foregikk under vårflommen 1997. Avrenningen fra Undal Verk har liten betydning for Orkla. Indset grube Oppdal kommune. Nyberget. Gruva ligger helt nede ved Orkla oppstrøms Innset. Forekomsten består av kobberfattig svovelkis. Forurensningstilførslene er beskjedne og har sannsynligvis kun betydning under snøsmelting og nedbørsrike perioder. Vårstigen Oppdal kommune. Forekomsten er et skjerp med en mindre tipp. Avrenning fra tippen drenerer til Skåkbekken som går til Driva. Skåkbekken er prøvetatt der den krysser under E6. Det er målt 10 µg kobber per liter i Skåkbekken. Resultatene tyder ikke på noen avrenning av betydning. Høydalsgruva Meldal kommune. Høydalsgruva ble drevet av Løkken Verk i perioden 1660 1911. Gruva er drevet på fattig kobberkis og svovelkis og er drevet både som dagbrudd og underjordsgruve. Gruva er meget vanskelig tilgjengelig i bratt terreng. Tilførslene fra Høydalsgruva skyldes hovedsakelig avrenning fra relativt beskjedne avfallsmengder som er deponert utenfor dagbruddet. Avfallet er forholdsvis rikt på kismineraler, men inneholder relativt lite kobber. Deler av avrenningens tungmetallinnhold felles ut i et myrområde med to tjern før den når Svorka, en sideelv til Orkla. Svorka er regulert og mottar også drensvann fra Løkken området (Raubekken) samt overført vann fra Orkla som tas inn i overføringstunnel fra Bjørset i Meldal, før den renner ut i Orkla etter å ha passert Svorkmo kraftverk. Avrenningen fra Høydalsgruva samles i en bekk som passerer det nevnte myrområdet før den løper inn i Gruvtjønna og videre til Storlitjønna. Bekken fra Storlitjønna fører videre til Svorka. I samlet avrenning før innløp til Gruvtjønna er bekken sterkt sur (ph 3). Kobber konsentrasjonen (1 mg/liter) er forholdsvis lav i forhold til jernkonsentrasjonen (42 mg/liter). Også sinkkonsentrasjonen (6 mg/liter) er vesentlig høyere enn kobberkonsentrasjonen. Dette tyder på at avfallet i området som drenerer til bekken, inneholder i det vesentligste svovelkis med en del sink. Samlet transport til Svorka er beregnet til 0,2 tonn kobber og 1,5 tonn sink i 1995. I Svorka er det målt 1,6 µg sink og 1,1 µg kobber per liter (1996). Avrenningen går til Orkla som er belastet med avrenning fra flere gruveområder der Løkken Gruber bidrar mest (9 tonn kobber og 35 tonn sink i 1996). I Orkla ved Vormstad ble det målt gjennomsnittlig 7,4 µg kobber per liter i 1995. Vannkvaliteten i Orkla følges gjennom Statlig program for forurensningsovervåking. Avrenningen fra Høydalsgruva er ikke oppfattet som problematisk for Orkla i dag. Tidsveiet årlig materialtransport fra Svorka Kobber tonn per år 0,24 Sink tonn per år 1,52 Jern tonn per år 6,20 Sulfat tonn per år 66,80 Kadmium tonn per år 5,50 Kilde: NIVA tonn per år Viktoriagruva og Kong Karls gruve Side 8 / 10

Meldal kommune. Gruvene tilhørte Løkken Verk og er gjennomgått i forbindelse med tiltak i Løkkenområdet. Avrenningen oppfattes ikke som problematisk. Dragset Verk Meldal kommune. Dragset (Drogset) ble drevet av Løkken Verk i perioden 1867 1909. Det er store mengder veltemasser (rundt 60 000 m3) og flere gruveåpninger i området. Gruveområdet drenerer via Gruvebekken til Bjøråa som er tilløpselv til Ringevatnet. Avløpet fra Ringevatnet går videre til Hostonvatnet som har avløp til Vorma som munner ut i Orkla ved Vormstad. Avfallstippene produserer surt sigevann. I utløpet fra Ringevatnet er det målt 25 µg kobber per liter og i utløpet fra Hostonvatnet er det målt 11 µg kobber per liter. Resultatene viser at disse innsjøene er påvirket av avrenningen fra gruveområdet. Tungmetall konsentrasjonene synes å være noe lavere enn ved tidligere undersøkelser. Det ble da registrert en bra fiskebestand i begge innsjøene. Den samlede materialtransport fra gruveområdet er beregnet til 1,2 tonn kobber og 1,6 tonn sink i 1994 95, mens transporten i 1980 81 er beregnet til 1,9 tonn kobber og 2,6 tonn sink. Resultatene tyder på at det har vært en reduksjon i tungmetalltransporten fra gruveområdet i denne tidsperioden. Avrenningen går til Orkla som er belastet med avrenning fra flere gruveområder der Løkken Gruber bidrar mest (13,4 tonn kobber og 41,7 tonn sink i 2000). I Orkla ved Vormstad ble det målt gjennomsnittlig 6,4 µg kobber per liter i 1999. Vannkvaliteten i Orkla følges gjennom Statlig program for forurensningsovervåking. Avrenningen fra Dragset Verk er ikke oppfattet som problematisk for Orkla i dag. Samlet materialtransport fra Dragset Verk År Kobber Sink Jern Sulfat Kadmium tonn/år tonn/år tonn/år tonn/år kg/år 1980-81 1,87 2,57 6,38 70,12 6,88 1995-95 1,19 1,62 4,9 53,1 4,5 Kilde: NIVA Aamodt Meldal kommune. Driften ved Aamodt gruver ble nedlagt i 1874. Det ligger deponert noe veltemasser som er lite forvitret utenfor gruveåpningene. Samlet avrenning fra området føres via et bekkefar til Svorka. I bekken er det målt 85 µg kobber pr. liter. I nedre del av Svorka er det målt 1,1 µg kobber per liter (1996). Avrenningen fra Aamodt har ikke betydning for Svorka. Ulriksdal Trondheim kommune. Området drenerer til Skjølna som er en sideelv til Nidelva. Det er målt 0,24 mg kobber per liter i gruvevannet. Resultatene tyder ikke på at avrenningen er problematisk, og den er av liten betydning for Nidelva. Selbu Kobberverk Selbu kommune. Gruvefeltet ble åpnet av Selbo Kobberværk i 1713 og består av flere mindre brudd og en hovedgruve som er kalt Gammelgruben. Det er flere gruveåpninger i området, dagbrudd og underjordsgruver, blant annet Framgruben, Prinsessegruben, Hammergruben, Florgruben, Nilsgruben og Mebustgruben. I dag kalles hele området for Gammelgruva. Side 9 / 10

Utenfor bruddene er det deponert avfallsberg i velter. Selv etter 270 år foreligger fortsatt det meste av avfallet som blokker, noe som viser at avfallet er forholdsvis fattig på kismineraler. Okeravsetninger nedenfor veltene viser tydelig at forvitringsprodukter transporteres i nedbørrike perioder av året eller under snøsmelting. Området drenerer til Rotla, som er en sideelv til Nea. Avrenningen oppfattes ikke som problematisk. Side 10 / 10