Metalliske forekomster i Sør-Trøndelag. Terje Bjerkgård (Lag for Mineralressurser)

Transkript

1 Metalliske forekomster i Sør-Trøndelag Terje Bjerkgård (Lag for Mineralressurser)

2 Metalliske forekomster i det sentrale Sør- Trøndelag registrert i NGUs malmdatabase

3 Viktige metalliske forekomster i det sentrale Sør-Trøndelag i FODD

4 Metalliske forekomster i det sentrale Sør-Trøndelag Forekomst Type Gehalter Drift Tonnasje Totalt og Ressurser Løkken VMS 1.8 % Zn, 2.3 % Cu,16 ppm Ag Mt 6 Mt Undal VMS 1.9 % Zn, 1.2 % Cu Mt 0.72 Mt Fløttum VMS 4.8 % Zn, 1.0 % Cu, 29 ppm Ag Mt 0.35 Mt Gressli VMS 5.5 % Zn, 0.9 % Cu, 1 ppm Au Mt 0.1 Mt Rødhammer VMS <0.5 % Cu, 35 % S Test mining 0.9 Mt 0.9 Mt Kjøli VMS 0.1 % Zn, 2.9 % Cu Mt - Killingdal VMS 5.5 % Zn, 1.7 % Cu, 0.4 % Pb Mt 0.5 Mt Hersjø VMS 1.4 % Zn, 1.7 % Cu, 4 ppm Ag Mt 2.99 Mt Mugg* VMS 0.9 % Zn, 4.1 % Cu, 12 ppm Ag Mt - Fjellsjø* VMS 8.3 % Zn, 2.1 % Cu, 0.2 % Pb, 11 ppm Ag test mining 1.75 Mt 1.75 Mt Kongens* VMS 5.7 % Zn, 2.8 % Cu, 0.4 % Pb, 23 ppm Ag Mt - Sextus* VMS 7.9 % Zn, 2.7 % Cu, 0.3 % Pb, 14 ppm Ag Mt - Lergruvbakken* VMS 18 % Zn, 1.2 % Cu, 0.4 % Pb, 17 ppm Ag Mt 0.49 Mt Storwartz* VMS 12 % Zn, 1.8 % Cu, 0.9 % Pb, 25 ppm Ag Mt 0.08 Mt Quintus* VMS 6.2 % Zn, 2.5 % Cu, 0.4 % Pb, 13 ppm Ag Mt - Olav* VMS 2.5 % Zn, 4.3 % Cu, 9 ppm Ag Mt 0.17 Mt Skardgruva ++ UMH 27 % Cr Mt - * In-Situ gehalter (Røros forekomstene) ++ tonnasje inkluderer flere gruver i Feragenfeltet Totalt 50 Mt 14 Mt

5 Oversikt over Bergrettigheter i Sør-Trøndelag Rørosområdet: Drake Resources ltd og INTEX Resources ASA Løkkenområdet: Drake Resources ltd

6 Malmprovinser i FODD Fe-Cu: Fosdalen Fosdalen Åkervoll Brattbakken Ytterøya Skjækerdalen Løkken Cu-Zn: Støren-Løkken Mannfjell Lillefjell Cu-Zn-Ni: Kvikne-Singsås Cu-Zn: Folldal-Meråker Undal Fløttum Vakkerlien Kvikne Røros Zn-Cu-Pb: Røros-Tydal Tverrfjellet Folldal Vingelen Sivilvangen

7 Forekomster og geologi

8 Fosdalen Fe Øybuesekvens med bimodal vulkanisme og sedimenter. Fosdalen Fosdalen var i drift og mer enn 35 Mt malm med % magnetitt, 3 % pyritt (0.25 % Co) og noe kobberkis ble produsert. Potensial for flere større forekomster i samme bergartsenhet som strekker seg SV inn i Sør-Trøndelag. Hva med sulfidforekomster?

9 Løkken ofiolitten Fra Grenne et. al Ofiolittsekvens (487 mill. år gammel havbunn på land) Putelavasekvenser og gabbro, Flere sulfidforekomster, hvorav Løkken er den desidert største. Kan det være flere store forekomster i denne sekvensen eller i Bymarka/Vassfjell ofiolitten? Fra Grenne et. al. 1999

10 Løkkenforekomsten Cu-rik stringersone Løkken Cu-Zn forekomsten var den største ofiolitttilknyttede i verden med opprinnelig % Cu, 1.8 % Zn, 0.02 % Pb, 16 g/t Ag og 0.2 g/t Au. Ca. 24 Mt ble utvunnet mellom 1654 og 1987, mens 6 7 Mt gjenstår i pilarer og gruvevegger.

11 Løkken-området VTEM geofysikk av Drake Resources i En rekke geofysiske ledere er funnet.

12 Størengruppen Størengruppen har noe usikker forbindelse til Løkkenofiolitten. Består av mest metabasalt med mindre mengder sure vulkanitter, sedimenter og tuffitter. En meget stor forekomst Tverrfjellet var i drift og produserte 15 Mt med 1.0 Cu, 1.2 % Zn og 36 % S (som svovelkis). 4 Mt gjenstår i gruva. Andre små forekomster i Nord-Trøndelag er Ytterøya, Åkervoll, Mokk, Malså. Tverrfjellet Kun små forekomster er kjent i Sør-Trøndelag. Størengruppen er for lite undersøkt.

13 Gulagruppen Gulagruppen har en usikker opprinnelse. Den består vesentlig av sedimenter (sandstein, svartskifre, kvartsitt). Tynne soner med metabasalt opptrer sentralt i gruppen. Viktige sulfidforekomster er tilknyttet disse (Kvikne, Røstvangen, Børsjøhø). Fløttum Cu-Zn forekomst er assosiert med båndet kvartsitt og grafittholdig fyllitt, mens amfibolitt er fraværende. Det er 4 malmlinser som totalt inneholder 0.35 Mt med 1.0 % Cu, 4.8 % Zn og 29 ppm Ag. Undal Cu-Zn forekomst er assosiert med grafittfyllitt og amfibolitt. Det er en ressurs på 0.72 Mt med 1.2 % Cu, 1.9% Zn. Ni-Cu forekomster opptrer assosiert med basiske og ultrabasiske intrusjoner i Gulagruppen. Ingen så langt har økonomisk størrelse, men interessante gehalter (typisk 1 % Cu, 1 % Ni, noe PGE). Vakkerlien Kvikne Gulagruppen er dårlig kartlagt og opprinnelsen til bergartene er usikker. Potensial for Cu-Zn og Ni-Cu.

14 Fundsjøgruppen Består av sure og basiske vulkanitter, vulkanoklastiske bergarter og underordnede sedimenter dannet i et øybue til backarc miljø. Gressli Rødhammer Killingdal Hersjø Moderne analog kan være Manusbassenget N for Papua New Guinea. Svært rike forekomster med opptil 5% Cu, 22% Zn, 1% Pb, 167 g/t Ag, 13 g/t Au. Kan bli første gruvedrift på havbunnen.

15 Fundsjøgruppen Grimsdal Folldalsområdet Har vært drift på en rekke større forekomster, bl.a. i Folldal. Grimsdalen med minst 8 Mt er en betydelig ressurs. Andre interessante forekomster er Sivilvangen, Vardtjønnbekken og Vingelen i Tynset. Analog til Skorovas-Gjersvik-Stekenjokk i N- Trøndelag og Sverige med de store forekomstene Stekenjokk-Levi og Skorovas, samt de mindre Gjersvik, Skiftesmyr, Godejord forekomstene.

16 Geologisk kart med utgående av malmlinsene (A-F). Hersjøforekomsten

17 Hersjøforekomsten 2.99 Mt med 1.7 % Cu, 1.4 % Zn Horisontalprojeksjon av malmlinsene med borhull og geofysikk.

18 Hersjøforekomsten Gehalter og tonnasje: 2.04 mill. 2.01% Cu og 1.56% Zn mulig malm ned til 1060 m dyp langs malmaksen Vertikalsnitt av A-malmen langs malmaksen.

19 Hersjøforekomsten Vertikalsnitt av B-malmen langs malmaksen. Gehalter og tonnasje: 0.67 mill. 1.17% Cu og 0.86% Zn mulig malm ned til 450 m dyp langs malmaksen Vertikalsnitt av C-malmen langs malmaksen. Gehalter og tonnasje: 0.28 mill. 0.74% Cu og 1.54% Zn mulig malm ned til 300 m dyp langs malmaksen

20 Hersjøforekomsten Zn C-malmen 3D som viser fordeling av Zn i A, B og C linsene A-malmen B-malmen Rødt høyt innhold, Blått lavt innhold

21 Hersjøforekomsten Cu 3D som viser fordeling av Cu i A, B og C linsene A-malmen B-malmen C-malmen Rødt høyt innhold, Blått lavt innhold

22 Killingdal Killingdal gruve ble drevet 1400 m ned langs malmaksen og 1.7 % Cu, 5.5 % Zn, 0.4 % Pb and 45 % S ble tatt ut i løpet av vel 300 år. Omlag 0.5 mill. t. gjenstår i forekomsten. Fra Rui 1973.

23 Røros-området Geologi Nordgruve feltet Storwartz feltet Klastiske metasedimenter med underordnet mafiske metavulkanitter og lagerganger Antatt opprinnelse som marginalbasseng nær det baltiske grunnfjellsskjold.

24 Rørosområdet Nordgruve feltet Storwartz feltet Gruvedrift Total produksjon nær 7.0 Mt. med 1-4 % Cu og 3-12 % Zn. MEN mye sinkmalm ble ikke prosessert.

25 Storwartzfeltet Kart med geologi og omriss av forekomstene M e t a g a bbro N y e S t o r w a r t z 1. 6 M t 1. 8 / / 0. 9 G m l. S t o r w a r t z 0. 2 M t 1. 1 / / Mt 1.1/11.7/1.2 H e s t - k l e t t e n M t 3. 7 / 3. 0 / 0. 5 Tallene viser in-situ tonnasje og gehalter av Cu/Zn/Pb O l a v + N y b e r g e t G m l. S o l s k i n n 1. 2 M t 4. 4 / 2. 1 / Q u i n t u s N y e S o l s k i n n M t 5. 8 / 2. 0 / M t 2. 6 / 4. 4 / Metagråvakke/fyllitt 1 k m Olav, Solskinn og Quintus: - Cu-rike cpy-po forekomster Storwartz forekomstene: - Zn-rike po-(py)-sl forekomster Utfra dette og andre data indikeres det at forekomstene representerer deler av en og samme forekomst som er blitt oppstykket under kaledonsk deformasjon. Den opprinnelige tonnasjon var sannsynligvis mer enn 5 Mt. med ca 3 % Cu and 9.4 % Zn. Skjematisk profil N. S o l s k i n n N y b e r g e t O l a v G. Storwartz G. Solskinn

26 Nordgruvefeltet Ligger i fyllitt, metagråvakke og tuffitt tilhørende Røsjø formasjonen Tynne (< 1 m), plate- og linjalformede forekomster. Med unntak av Mugg er det Zn-dominerte py-(po)-sl forekomster Fjellsjø inneholder kanskje 1.75 Mt som ikke er drevet ut. Ca. 0.5 Mt ressurser i Lergruvbakken og det er flere mindre forekomster ned mot dalen.

27 Klinkenberg gruve % Cu % Zn % Cu % Zn I nord (Gammelgruva) Cu-rik po-mineralisering med årenettverk type mineralisering. I sør (Nygruva) Zn-(Pb) py-mineralisering, massiv båndet i 2-3 lag. Forekomsten er foldet i to retninger NV-SØ og Ø-V, slik at malmen ligger i en trau -lignende depresjon. Den er således begrenset.

28 Klinkenberg gruve Gammelgruva cpy-po årer i klorittrik skifer.

29 Middle Valley i det Østre Stillehavet En analog til Røros? Sedimentfylt spredningsrygg. Klastiske sedimenter intrudert av basaltiske lagerganger.

30 Malmpotensial i Aursundgruppen To selskaper har rettigheter i Rørosområdet, hvorav Drake Resources har gjort VTEM målinger i I Rørosområdet er det flere forekomster med størrelser 3-5 Mt, noe som tilsier at flere og kanskje ennå større forekomster er mulig å finne, både rundt Røros og ellers i Aursundgruppen. Miljøer med sedimenter og vulkanitter har globalt sett et potensial for store og rike sulfidforekomster. Forekomstene i Rørosområdet er som oftest assosiert med de basiske bergartene (lagerganger/gabbro). Derfor bør områdene i gruppen hvor disse finnes kanskje spesielt undersøkes nærmere.

31 Oppsummering I Sør-Trøndelag er det først og fremst potensial for nye sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag Det er potensial for nye forekomster i alle gruppene i Trondheimsfeltet, men nok størst i Fundsjø- og Aursundgruppen for store og rike forekomster. Med meget stor sannsynlighet er alle forekomster med utgående funnet i hele området. Ny strategi og metodikk må derfor til dersom en skal finne nye forekomster. Høyoppløselig geofysikk vil være svært nyttig for å få bedre oversikt over geologien og eventuelle anomalier. Bedre geologisk kartlegging i sentrale deler av området, også for å se på tegn på mineraliseringer som sidesteins-omvandling, chert-horisonter osv. En nøkkel for å lete etter nye forekomster kan være å få klarlagt vulkanske og intrusive sentra, fordi de gir nødvendig varme til de hydrotermale prosessene som danner forekomstene. Mange av de kjente forekomstene ligger i tilknytning til vulkanske og intrusive bergarter.

32 Modell for dannelse av VMS-forekomster (Black Smokers)

33 Modell for dannelse av VMS-forekomster (Black Smokers) py = pyritt, po = pyrrhotitt, cpy = kobberkis, sl = sinkblende, ga = blyglans, ba = barytt

34 Deformasjon av VMS-forekomst