Sammenstilling av borekaksdata

Like dokumenter
20.6 Farlig avfall ALVHEIM

Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per Vedlegg

Areal påvirket av hydrokarboner (THC) i Nordsjøen, Region I, II, III og IV

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Selskapenes andeler i felt og utvinningstillatelser

Overvåkningsplan Juni 2015

Overvåkningsplan februar 2016

Selskapenes andeler i felt og utvinningstillatelser

Overvåkningsplan Juli 2015

Overvåkningsplan Mai 2015

5/20/2016 Production - Norwegian Petroleum NORWEGIAN PETROLEUM

Verdier for framtiden

facility_id facility_name operator /12-E-1 H BG GROUP /3-A-1 H BG GROUP IDUN BP SKARV A BP SKARV B/C VEST BP

Overvåkningsplan April 2015

Overvåkningsplan Mars 2015

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

pipeline_id pipeline_name operator " Oil/gas 15/12-E-1 H, ARMADA BG GROUP " Oil/gas 6/3-A-1 H, ARMADA BG GROUP " Gas ULA PP,

Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Vedlegg. Frå Sleipner-innretninga. (Foto: Morten Berentsen, Petroleumstilsynet) FAKTA

Utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1997

Petroleumsressursar på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per

Pressekonferanse SDØE-resultat per 3. kvartal 2010

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1995

Miljøovervåking Region 2 i 2015

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

Tillatelse etter forurensningsloven

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1996

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Faktaboks 6.1 Utvinningsutvalet. Effektiv produksjon av petroleumsressursane. Auka ressursuttak. Auka utvinning i modne område

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

5 Utbygging og drift FAKTA

UTBYGGING OG DRIFT. nor FAKTA 39

Utslipp på norsk kontinentalsokkel 2001

Petroleumsressursar på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per

Tillatelse etter forurensningsloven

vedlegg Gask FAKTA 133

Overflate 2015: Usikre tider, sikre operasjoner

Tillatelse etter forurensningsloven

NOx fondets seminar Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass

Tillatelse til å operere i områder med forurensede sedimenter i forbindelse med installasjon av system for permanent overvåking på Grane

UTBYGGING OG DRIFT FAKTA 2010

Fakta Norsk petroleumsvirksomhet. Olje- og energidepartementet. Gateadresse: Einar Gerhardsens plass 1

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

APPENDIKS A KAKS OG BOREVÆSKE (BARYTT) PÅ HAVBUNNEN

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

Fakta 2005 Olje- og energidepartementet

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Regulære utslipp til sjø

Litt om historien Og om prosessen rundt ev ny heliport i Øst-Finnmark

eng_fakta_2005_kap11_ :35 Side 176 of addresses government bodies and licensees

Innlegg: Bedret Miljøovervåking. DNV Consulting, Tor Jensen. OSLO, 8. september 2004 FORUM - SFT

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998

Felt og prosjekt under utbygging

Areal påvirket av hydrokarboner (THC) i Norskehavet, Region V, VI, VII og VIII

Energi- og miljøkomiten

Forum for Offshore Miljøovervåkning 2004 Sedimentovervåking Hvor går veien videre? OLF s koordineringsgruppe for miljøovervåkning

Hvordan kan risikobasert tilnærming til plugging og forlating bidra til en større gevinst for ytre miljø og arbeidsmiljø?

Tillatelse etter forurensningsloven

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1993

Årsrapport Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 7

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Utslipp på norsk kontinentalsokkel 2002

Digitalisering gir økt effektivitet. Modifikasjonskonferansen 2018 Stavanger // Tor Magne Madsen. Digitalisering gir økt effektivitet

Tillatelse etter forurensningsloven

Endring fra 2013 Changes from 2013 Total Olje / Oil Gass / Gas NGL Kondensat Condensate

PETROLEUMSPRISRÅDET NORMPRISER FOR RÅOLJE UTVUNNET PÅ NORSK SOKKEL I 2. KVARTAL 2015

PPR har besluttet ikke å fastsette normpris for Gudrun, Knarr, Forties, Varg, Brent, og DUC (Trym) for 3. kvartal 2015.

DEN NORSKE KONTINENTALSOKKELEN

Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per

Bodøseminaret Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet

Tabeller Desember 2012

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

PPR har besluttet ikke å fastsette normpris for Gudrun, Heidrun, Forties, Varg, Brent, og DUC (Trym) for 1. kvartal 2015.

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

Tillatelse etter forurensningsloven

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469)

UTKAST. 1. Virkeområde mv. skal lyde:

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

ETTERBRUK AV OLJEINSTALLASJONER - EN MULIGHETSSTUDIE

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Tillatelse etter forurensningsloven

Forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger. Denne forskriften får anvendelse for innretninger som nevnt i tredje ledd.

Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per

Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel The petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf Per

Side 1 / 7

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

ENDELIGE NORMPRISER FOR BØYELASTET RÅOLJE UTVUNNET PÅ NORSK SOKKEL FOR 2010

Transkript:

Sammenstilling av borekaksdata I forbindelse med myndighetenes rapportering til OSPAR Øyvind Tvedten DNV, ytre miljø, Stavanger

Innhold Bakgrunn OSPARs kriterier for etterlatelse av borekakshauger Datainnsamling Resultater Resultater fra tilsvarende rapportering på britisk side Oppsummering Slide 2

Bakgrunn SFT har bedt operatørene om å sammenstille borekaksdata i forbindelse med at SFT skal rapportere status til OSPAR OLF koordinerte datainnsamlingen på vegne av operatørene og DNV har sammenstillt rapport OSPARs kriterier for etterlatelse av kakshauger angir maksimal rate for årlig utlekking av olje og levetid for areal av sjøbunn som er kontaminert med THC Dersom kriteriene ikke tilfredsstilles skal haugen(e) vurderes nærmere I tillegg ønsket SFT en oversikt over alle kakshauger, inkludert nyere utslipp av vannbasert borevæske Slide 3

Kriterier for etterlatelse OSPARs kriterier for å kunne etterlate borekakshauger: - Bakgrunn i UKOOA-arbeid med borekaks - Utlekkingsrate av olje er mindre enn 10 tonn pr år - Kontaminert areal (> 50 mg THC/kg tørt sediment) er mindre enn 500 km 2 år - Ett 1 km 2 stort kontaminert areal kan eksistere i 500 år For hver borekakshaug skal det vurderes: 1. Utlekkingsrate av olje pr år 2. Levetid og utstrekning for arealet som har mer THC enn 50 mg i sedimentet Borekakshaug definisjon: - Minst to brønner som er boret på samme sted Det var enklere før da boring fra faststående permanente installasjoner dominerte Slide 4

UKOOA / OSPAR etterlatelse Slide 5

Datasammenstilling Tar utgangspunkt i en omfattende sammenstilling fra 2000, utført av RF/IRIS Spørreskjema til operatørene for perioden 2000-2007 - Antall brønner, vanndyp, periode, borevæske, mengde sluppet ut (m 3 ) Sette sammen en samlet oversikt - Ikke mulig å skille mellom utslipp av ulike borekakstyper over tid - Forbud mot utslipp av oljeholdig kaks i 1993 - Utelatelse av alle lokaliteter med letebrønner osv. med to eller én brønn pr sted Ca 115 hauger ble tatt med i oversikten - Fra RF-fil med utslipp > 20 000 tonn og nyere utslipp fra 2000-2007 Slide 6

Utslippsdata, eksempler Oversikt over borekaksutslipp Summert mengde (t) 0 25000 50000 75000 100000 125000 150000 175000 200000 225000 250000 Albuskjell A 1/6-A Albuskjell F 2/4-F Alvheim (ulike lokaliteter) Balder/Ringhorne Brage Cod 7/11-A Draugen Edda 2/7-C Ekofisk 2/4 M Ekofisk 2/4 X Ekofisk 2/4-A Ekofisk 2/4-B Ekofisk 2/4-C Ekofisk 2/4-K Ekofisk 2/4-W Eldfisk (2/7-A) Eldfisk (2/7-B) Embla 2/7-D Fram Vest Fram Øst Frigg DP2 Frøy Glitne (Byfjord Dolfin) Glitne (Petrojarl) Grane Gullfaks A Gullfaks B Gullfaks C Frem til år 2000 Etter år 2000 Slide 7

Utslippsdata, eksempler Oversikt over borekaksutslipp Summert mengde (t) 0 25000 50000 75000 100000 125000 150000 175000 200000 225000 250000 Troll (totalt 00-07) Troll (West Troll A Troll J Tune Ula D Urd Valhall Valhall Nord Valhall Sør Varg Veslefrikk A Vest Ekofisk 2/4-D Vestflanken Vigdis Vilje Visund Volve (Maersk Yme Aasgard G Aasgard I Aasgard K Aasgard L Aasgard P Aasgard R Åsgard RESU Aasgard S Aasgard Y Frem til år 2000 Etter år 2000 Slide 8

Borekaks Illustrasjon av variasjonen i borekaks Foto: RF/IRIS, DNV Slide 9

Utvikling over tid Figur hentet fra BMT 2005 Slide 10

Utlekkingsrater Undersøkt i laboratorium og feltundersøkelser Vanskelig å komme frem til en generell faktor for utlekking: Kg utlekking av olje pr m 2 pr år - Variable resultater - Generelt meget lav utlekking, knyttet til THC sin lave løselighet i vann - THC er bundet til partikler Foto: RF 2004/197 Konklusjon: Utlekkingsratene er lave, og ut fra eksperimenter og modeller er det sannsynlig at utlekkingen er mindre enn 10 tonn pr år for alle norske kakshauger Slide 11

Areal I henhold til OSPAR kriterier er det areal som har mer enn 50 mg THC/kg som det skal beregnes levetid for Miljøovervåking opererer med areal i forhold til bakgrunnsverdi (LSC) LSC er mye lavere enn 50 mg/kg Borekakshaug < OSPAR kontaminert areal < LSC areal - Eksempel fra Ekofisk 2/4 A i 2005: - 0,0019 km 2 kakshaug < 0,1 km 2 (50 mg/kg) < 10,2 km 2 over LSC (4,6 mg/kg) En norsk borekakshaug med tilhørende kontaminert areal har mindre enn 1 km 2 utstrekning, vanligvis betydelig mindre Kan eksistere i minst 500 år og overholde OSPAR kriterium Lite trolig at det vil være noe særlig igjen av norske kakshauger om 500 år Slide 12

Britisk side - metode Nylig utgitt rapport fra Oil&Gas UK* Mye mer bruk av sjablongverdier (ut fra gjennomsnittsverdier eller enkeltmålinger) Tar utgangspunkt i antall brønner pr lokalitet: - Borekaksvolum (m 3 ) = 417 m 3 x antall brønner - Borekaksareal (m 2 ) = 205 x antall brønner + 3861 - Utlekkingsrate (tonn pr år): = (Areal av borekakshaug x 521 (mg THC/m2/dag) x 365) / 1000 000 000 - Levetid: Siste måling av kontaminert areal (> 50 mg/kg) km 2 x levetid konverteringsfaktor på 70,7 * ERT 2008. Data review for an Industry-Wide Response to Cutting Pile Management. Final Report. ERT 1987. 19 September 2008. Slide 13

Britisk side - resultater Av de 168 feltene er en av de største haugene (48 brønner er boret) målt og estimert til: Et volum på 23395 m 3 (kalkulert til 20016-19231 m 3 ) Målt utstrekning på 25577 m 2 (kalkulert til 13701 m 2 ) Utstrekning av kontaminert areal (>50 mg/kg) var 1,77 km 2 Utlekkingsrate på 4,86-6,83 tonn/år Levetid på 125 år Rapporten oppsummerer med at alle de 168 haugene tilfredsstiller OSPARs krav for etterlatelse. De fleste av haugene har en beregnet levetidsutstrekning på 100-200 km 2 år (minimum 2 maksimum 499 km 2 år). De har en utlekking av olje 1-3 tonn/år (minimum 0,31-0,43 og maksimum 4,89-6,83 tonn/år). Slide 14

Oppsummering Datasammenstilling av norske borekakshauger Status med hensyn til utlekking og levetid av kontaminert areal skal rapporteres av SFT til OSPAR Utlekkingsrate for olje er vanskelig å angi, men er lav Kontaminert areal er oftest 0,1 km 2 eller mindre, hvilket kan tillate en levetid på 5000 år Kunnskapen ut fra felt- og laboratoriumundersøkelser, samt modellering viser at det er stor sannsynlighet for at de norske haugene ligger godt under OSPARs grenseverdier og kan i forhold til dette etterlates på sjøbunnen uten videre evaluering Slide 15

Slide 16