Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fjaler kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fjaler kommune Perioden 2012-2015

Innhaldsliste 1. Innleiing...3 1.1 Lovverk...3 1.2 Arbeidet med å lage rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fjaler...4 2 Rusmiddelsituasjonen...5 2.1 Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge...5 2.2 Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Fjaler...5 3. Rusmiddelbruk som utfordring i kommunen...6 3.1 Vaksne og alkohol...6 3.2 Ungdom og alkohol...6 3.3 Illegale rusmiddel...7 3.4 Vanedannande medisin...7 4. Rusmiddelpolitiske mål og strategiar...8 4.1 Nasjonale mål og strategiar...8 4.2 Mål og strategiar for kommunen...8 5. Hovudmål, delmål og tiltak...8 6. Tiltak for å avgrense tilgjenge av alkohol...15 6.1 Retningslinjer for sals- og skjenkeløyve...15 6.2 Hovudprinsipp for tildeling av sals og skjenkeløyve...15 7. Gjennomføring av planen...15 7.1 Nødvendig kompetanseheving...15 7.2 Samhandling...15 7.3 Økonomiske konsekvensar av planen...15 7.4 Evaluering av planen...16 Vedlegg til planen...16 Retningslinjer for salsløyve...16 Retningslinjer for skjenkeløyve...16

1. Innleiing Ein vellykka ruspolitikk kan ikkje organiserast, bevilgast eller regulerast. Det handlar om haldingar, handlingar og om kjensler. Det handlar om å få til dei gode tenestene der brukaren står i sentrum. Rusmiddel omfattar både tobakksvarer, alkohol, doping, medikament og narkotika. Rusmiddelproblem er samansette. Dette tilseier at planen bør være både tverrfagleg og tverretatleg. Den bør omhandle alle sider av kommunen sitt rusmiddelarbeid. Føremålet er at kommunen sitt rusmiddelpolitiske arbeid blir sett i ein heilskapleg samanheng. Det er difor behov for å gå gjennom, systematisere og samordne tiltak innan førebygging, behandling og rehabilitering for å kunne gje eit betre og heilskapleg tenestetilbod. Alkohol er det vanlegaste rusmiddelet og utgjer ei stor utfordring med konsekvensar som fysiske og psykiske helseproblem, ulykker, kriminalitet, arbeidsuføre med meir. Det er difor viktig at kommunen satsar på å vere oppdatert og jobbe aktivt på dette området. I tråd med ny folkehelselov vil kommunen setje ekstra fokus på folkehelse og førebygging blant born og unge. Det er og viktig å sikre at planen blir godt forankra i det daglege arbeidet med rus. 1.1 Lovverk Lov om omsetjing av alkoholhaldig drikke av 2.juni 1989 1-7d seier følgjande: Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. I 1999 presiserte departementet at planen skal ta opp alle dei rusmiddelpolitiske spørsmåla som kommunane står framfor, og at planen skal nemnast rusmiddelpolitisk handlingsplan. Hovudprinsipp i alkohollova: Omsetjing av alkoholhaldig drikke krev særskilt løyve. Løyveperioden er avgrensa til fire år med utgang 30.juni året etter neste kommuneval. Løyvet kan og tildelast for ei avgrensa periode eller til eit bestemt arrangement. I 1-7a står det blant anna: Ved vurdering av om beviling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antalletsalgs- og skjenkesteder. Stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet forøvrig. Det kan også legges vekt på om bevilingssøker og personer som er nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha beviling. Målsetjingar med alkohollova:! Avgrense dei samfunnsmessige og individuelle skadane som bruk av alkohol fører med seg.! Avgrense tilgangen på alkohol på stadar der særleg born og ungdom ferdast.

Andre lover som regulerer kommunen sitt ansvar i arbeidet med rusmiddel og russkadar: Lov av 2. juli 1999 nr 61 om spesialisthelseteneste Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Lov av 17. desember 2004 nr. 86 om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og enkelte andre lover. Lov av 01. desember 2006 nr 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern av smittsame sjukdommar Lov av 2. juli 1999 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Lov av 18. desember 2009 nr 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov av 24. juni 2011 nr 29 om folkehelse Lov av 24. juni 2011 nr 30 om kommunale helse og omsorgstenester 1.2 Arbeidet med å lage rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fjaler Kommunestyret vedtok 25. november 2011 at Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fjaler skal rullerast. Det blei valt ei politisk styringsgruppe: Katrine Vesterås, leiar Hugo Fretland Christopher Hamper Vara: Bente L. Thorsen Ruskonsulent Nina Yndestad og Annbjørg Eikenes ved NAV Fjaler er sekretær for nemnda. Nemnda har vidareført ei ordning med referansegruppe. Deltakarar er ulike einingar i kommunen som jobbar med rus, og rusettervernet med brukar og pårørandegruppa. Nemnda sende brev til referansegruppa for å få innspel om korleis russituasjonen er i kommunen, kva tiltak dei ulike einingane har i dag og behov for nye tiltak. I tillegg blei det sendt brev til butikkar og skjenkestader, frivillige lag og organisasjonar, skular og barnehagar med fleire, med høve til å komme med innspel til planarbeidet. Etter at svarfristen gjekk ut var det kome inn 7 skriftlege svar. Alle var frå einingar i referansegruppa. I tillegg kom det ei tilbakemelding på telefon. Kvifor det ikkje kom fleire svar kan ha fleire årsaker. Våren 2011 hadde ein ei grundig kartlegging og møte i referansegruppa. I tillegg har ruskonsulenten vore i kontakt med mange einingar i løpet av året og fått fortløpande informasjon. Nemnda meiner at ein har eit godt grunnlag for å utarbeide ein ny plan.

Det har totalt vore 5 møte i nemnda og eit møte i referansegruppa der ein arbeida med tiltaksdelen i planen. På den måten har ein sikra at mange kan ha eigarskap til planarbeidet og slik forankre dette i det daglege arbeidet med rus. 2 Rusmiddelsituasjonen 2.1 Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge I følgje Sirus sin rapport om rusmiddelsituasjonen i Norge, publisert i 2009 og 2010, kan ein sjå følgjande trendar:! Årlig omsetning av alkohol i Noreg per innbyggjar 15 år og over: 1999: 5,45 liter rein alkohol pr pers 2010: 6,66 liter rein alkohol pr pers Sal av sprit går ned, og sal av vin aukar.! Ungdomsundersøking i dei store byane Oslo, Trondheim, Stavanger syner ein positiv trend blant ungdom. Seinare debutalder og færre drikk alkohol i ung alder.! Helsedirektoratet sin undersøking frå 2006-2010 viser at grensesetting hos foreldre gjev resultat. I 2006 hadde 80% av ungdom mellom 15-17 år smakt alkohol, mens i 2010 var talet 57%.! 387 dødsfall i 2009 med alkohol som direkte eller underliggande årsak.! Bruk av cannabis har gått ned frå 2004 til 2009. Derimot kan det sporast ei auke blant dei over 35 år. I Sogn og fjordane er det mindre heroinbruk enn tidlegare.! Forbruk av andre narkotiske stoff er nasjonalt prega av stabilitet på eit relativt lågt nivå. I befolkninga sett under eit er det amfetamin som ligger høgast.! Noreg ligg på topp i Europa når det gjeld overdosar. Tred at overdosar har flytta seg frå Oslo til bygdene. I 2009 var det 285 overdosedødsfall i Noreg, 3 i vårt fylke. (i 2007 var det 9 overdosedødsfall i vårt fylke) Rusmiljøet på bygdene er blitt hardare jfr NRK Sogn og Fjordane 18. april i år.! Politiet i Sogn og Fjordane opplyser at det er ein markant auke i antall narkotika brotsverk i 2011, samanlikna med 2010. Auken skuldast mellom anna fleire målretta aksjonar mot ulike miljø i distriktet.! Når det gjeld tobakk viser tal frå 2011 at det er nedgang i bruk av rulletobakk og sigarettar, medan bruk av snus er tredobla sidan 2002.! Oversikt over sal av Benzodiazepiner (gruppe vanedannande medikament) ligg på 10,6 mot 18,9 døgndosar pr 1000 innbyggjar per døgn i 2009. 2.2 Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Fjaler På bakgrunn av kartlegging og det som er kjent kan ein seie at Fjaler ikkje har eit tungt rusmiljø for tida. Når det gjeld narkotika er det einskildpersonar og mindre gjengar som nyttar slike rusmiddel. Når det har vore kjent at eit rusmiljø er etablert har ulike etatar har samarbeida om tiltak. Det er usikkert kor store mørketal det er når det gjeld alkoholmisbruk. Det er ikkje registrert endringar får tidlegare.

3. Rusmiddelbruk som utfordring i kommunen Innspel frå kartlegginga og samtaler ruskonsulenten har hatt med samarbeidspartar i kommunen, har gjeve eit bilde av korleis vi oppfattar russituasjonen pr i dag. Opplysningane er basert på noko fakta og elles observasjonar frå dei ulike tenesteeiningane. 3.1 Vaksne og alkohol Det er som andre stadar noko alkoholbruk blant vaksne i kommunen. Omsetningstal frå salsog skjenkestadar har gått litt ned i 2010 samanlikna med 2008 og 2009. Men det er usikkert om dette skyldast nedgang i bruk, eller at folk kjøper alkohol i andre stadar. Når det gjeld personar som er avhengig av alkohol så veit ein om dei som i dag mottek helsetenester. Innspel tydar på at det er fleire som nyttar større mengder alkohol en det som helsedirektoratet meiner er tilrådelege mengder. Desse treng ikkje ha eller erkjenne at dei har eit problem med alkohol, og dei er difor ikkje under oppfølging av fastlege eller andre. Det er ikkje mogeleg å seie kor mange dette gjeld. Arbeidslivet er ein arena der alkoholbruk er aukande, og fagfolk uttrykkjer uro over dette. På møter, middagar og jobbreiser kan mange bli møtt med forventning om å nyte alkohol. I tillegg er dette ei problemstilling som ofte er tabu å diskutere. Opptil 40% av 1 dags fråvær på jobb skjer på grunn av inntak av alkohol (nasjonalt). Nasjonale tal syner at vi drikk meir alkohol enn tidlegare, og det er meir akseptert å nyte alkohol til ulike anledningar. I gruppa over 65 år er ein begynt å registrere ei aukande utfordring knytt til alkoholinntak. Dette er truleg noko som vil bli meir av i åra framover sidan vaksne i dag drikk meir enn før, også når dei blir eldre. Dei reiser meir og har betre råd, i tillegg har kulturen for bruk av alkohol endra seg. Ut frå kartlegging og eit folkehelse perspektiv bør det vere meir fokus på førebygging og informasjon om rusbruk. Det kan medvirke til at fleire får auke medvit om eige konsum og faren ved aukande bruk. I tillegg bør det vere god opplysning om kva tilbod som finst i kommunen for alkoholavhengige og deira pårørande, slik at terskelen for å ta kontakt blir lågare. 3.2 Ungdom og alkohol Basert på innspel frå nattugle, foreldre og andre er det truleg at ein del ungdom debuterar med bruk av alkohol i 15-16 års alderen. Det er ulike oppfatningar om kor mykje ungdom drikk. Mange ungdommar har gode haldningar, og i nokre miljø er det populært å ikkje drikke alkohol. Det er meir alkoholbruk i enkelte årskull. Alkoholbruken skjer på arrangement som ungdommen lagar til sjølve, offentlege festar og private samkome av ungdom. Det er viktig å unngå at ungdom samlar seg i hus der det ikkje er tilsyn av vaksne, eksempelvis hyblar, volontør bustad og liknande. Innspel tyder på at yngre ungdom får eldre ungdom til å kjøpe alkohol til seg. Ei anna utfordring er at ungdom kan få tilgang til alkohol ved å ta dette heime. Ungdom toler sprithaldi drikke dårlegare enn vaksne og kan fort oppleve å miste kontroll på inntak av

alkohol, slik at dei blir overstadig rusa. Nemnda ynskjer difor å ha fokus på informasjon til ungdommane som hindrar at dei blir overstadig rusa og utset seg for fare. Det er i 8.-10.klasse ungdom møter ei utfordring når det gjeld bruk av rusmiddel. Det er eit klart behov for førebyggande tiltak og haldningsarbeid blant ungdom og foreldre. Både foreldre, lærarar og andre ynskjer å lære meir om kva rusmiddel som er vanlege i dag, verknad av desse og korleis dei skal vere tydelege i grensesetting. 3.3 Illegale rusmiddel Det er ei felles oppfatning at det er lite bruk av illegale rusmiddel i kommunen pr i dag. Men med atterhald om at det kan vere rusbruk som ikkje er kjent. I periodar har det vore bruk av narkotiske rusmiddel i grupper i Fjaler og nabokommunane. Enkelte hevdar i at det er lett å få tak i illegale rusmiddel i Dale. Ei gruppe som mange uroar seg for er ungdom som flyttar på hybel. Nokre av desse fell ut av skule og har problem med å komme seg inn på arbeidsmarknaden seinare. Desse ungdommane er i risikosona, og er ofte dei som kjem inn i miljø der rus førekjem i stor grad, både alkohol og illegale rusmidlar. Hausten 2010 registrerte politiet fleire tilfelle av småkriminalitet og bruk av hasjis blant ungdommar som bur på hybel i Førde. Desse ungdommane kom frå både Hyllestad, Askvoll og Fjaler. Eit aukande fokus på å vere vakker, vellukka og ha ein flott kropp gjer at ein del personar vel å nytte dopingpreparat. Dette føregår ofte i uorganisert trening og utgjer ein stor helserisiko for både ungdom og vaksne. Her er det behov for informasjon og førebyggjande tiltak. Ein del unge sniffar. Nemnda har ikkje inntrykk av at dette er eit stort problem i dag, men det må nemnast og takast med i førebyggjande arbeid. 3.4 Vanedannande medisin Bruk av vanedannande medikament er ei problemstilling som er høgst relevant i forhold til misbruk, eller i kombinasjon med alkohol. Innspel frå legekontoret i Fjaler hevdar medikamentmisbruk er knytt til einskilde personar, og at dette gjeld eit fåtall. I dag er det og ei utfordring av det er mogeleg å kjøpe ulike preparat på internett, eller på reiser til utlandet. Det er difor viktig å informere om farane ved å kjøpe og bruke legemiddel som ein får tak i på denne måten.

4. Rusmiddelpolitiske mål og strategiar 4.1 Nasjonale mål og strategiar I følgje opptrappingsplanen for rus er overordna mål å redusere dei negative konsekvensane som rusmiddelbruk har for enkeltpersonar og for samfunnet. Overordna mål kan delast inn i fem hovudmål: Mål 1: Tydeleg folkehelseperspektiv Mål 2: Betre kvalitet og auka kompetanse Mål 3: Meir tilgjengelege tenester og auka sosial inkludering Mål 4: Forpliktande samhandling Mål 5: Auka brukarinnflytelse og betre ivaretaking av barn og pårørande 4.2 Mål og strategiar for kommunen Overordna mål: Samordne og styrke innsatsen i det førebyggjande arbeidet, særleg blant ungdom og foreldre. Betre samhandling internt i kommunen, mellom kommunar og med spesialisthelsetenesta. Redusere total bruk av rusmiddel. Arbeide for eit narkotikafritt lokalsamfunn og alkoholfrie soner. Førebyggje rusmiddelskadar og setje i verk tiltak for personar med rusmiddelproblem Hovudmål: 1. Førebyggje og redusere bruk av rusmidlar, spesielt blant barn og unge. Fokus på bevisstgjering av foreldre. 2. Auke kompetansen på rus blant tilsette i kommunen. 3. Betre samhandling internt i kommunen, og mellom kommunen og spesialisthelsetenesta. Fremme tverrfagleg samarbeid. 4. Ha ein ansvarleg sals- og skjenkepolitikk. Etablere rusfrie soner der barn og unge ferdast. 5. Arbeide for å få eit heilskapleg tenestetilbod til rusmisbrukarar og deira pårørande.

5. Hovudmål, delmål og tiltak Handlingsprogrammet inneheld tiltak for å nå kommunale hovudmål og delmål. Oversikta inneheld både eksisterande og nye tiltak. Alle som er ansvarlege for gjennomføring av tiltak evaluerar desse. I tillegg skal tiltaka evaluerast på årleg møte i referansegruppa. 5.1 Mål: Førebyggje for å redusere bruk av rusmidlar, spesielt blant barn og unge. Tiltak Ansvarleg Føremål Merknad FRI (Røykfri FUS og Dale Førebygge Frå 8.-10.klasse kampanjen) vgs helseskadar Kast masken førebyggingsprogram Fristil førebyggingsprogram Undervisning om rus til born og unge FUS Våge skule FUS og Våge skule Bli trygg på eigen identitet og sette grenser Bli trygg på eigen identitet og sette grenser Lære om rusmiddel og skadeverknadar. Bevisstgjere eigne haldningar. Frå 8.-10. klasse Frå 8.-10. klasse Kan samarbeide med helsesøster og andre om å gje informasjon. Informasjon frå Dale vgs på ungdomstrinn (10. klasse) Markering av verdsdagane: tobaksfri dag, og psykisk helse Individuell oppfølging. Utdeling av informasjon/ brosjyrar/plakat. OT ved Dale vgs i samarbeid med skulane Helsesøster i samarbeid med andre Helsesøster Informasjon om skuleval og førebygge dropout på vgs. Informere og bidra til god folkehelse. Bevisstgjering. Gje individuell informasjon og rettleiing. Sjå på mogelegheitene for at denne info og kan gjevast tidlegare. Helsestasjon ein dag i veka på FUS, Våge skule og Dale vgs. Lovpålagte helsestasjonsoppgåver. Psykisk helse i skulen Helsesøster Bidra til god folkehelse og tidleg intervensjon Oppfølging av elevar ved UWC. (individuelt og i grupper) UWC Sjukepleiar og vertsfamilie Hindre bruk av rusmiddel blant elevane Arbeide for å utvikle samarbeid med kommunen.

Tiltak Ansvarleg Føremål Merknad Rutine for å ta opp tema rus (alkohol, tobakk, medikament) med gravide. Jordmor Førebygge rusmisbruk og skade på foster. Trivselsskapande tiltak for born og vaksne. Ungdomsklubb og andre aktivitetar. Nattugler Skyss ordninga heim for ein 50 lapp Tilskot til aktivitetar for barn og unge Individuell oppfølging. Prosjektet tidleg intervensjon Pågripingar og uro aksjonar. Frivilligsentralen, lag og organisasjonar. Frivilligsentralen og foreldre Kulturkontoret Ungdommenskommunestyre HAFS barnevern Lensmannen i Fjaler Fremme gode oppvekstvilkår og trivsel som bidrar til god folkehelse. Gjere kommunen attraktiv slik at ungdom kjem heim i helgane. Rekruttere vaksne til arrangement for ungdom. Skape tryggare ute miljø og førebygge rusbruk. Tilbod til barn og unge for å bidra til at dei kjem seg trygt heim frå arrangement/fest. Tildeler midlar etter søknad for å bidra til aktivitetar. Får heva kompetanse i samarbeid med Bergensklinikkane. Setje fokus på ungdom og rusmisbruk Allmennepreventive Omsyn. Innbyggjarane må få informasjon om aktivitetar som skjer i kommunen. Brukar å vere foreldra til 10.klasse på ungdomsskulen. Bør og involvere foreldre til vgs elevar. Søkjer om midlar frå fylkeskommunen Samarbeider med Nav og oppfølgingstenesta Samarbeidar med andre lensmannskontor. Styrke samarbeid med ungdomsskulane, Dale vgs og UWC Felles møte Kampanje mot langing Kan vere informasjonsmateriell eller info på foreldremøte. Lensmannen i Fjaler i samarbeid med rektorane Ruskonsulent i samarbeid med foreldreråd og skule. Styrke førebygging og arbeid rundt ungdom relatert til rus og kriminalitet. Sette søkelys på langing frå foreldre og andre. Konsekvensar og bevisstgjering. Ruskonsulent bidrar med å komme i gang med arbeidet. Ruskonsulent bidrar til å etablere tiltak

Tiltak Ansvarleg Føremål Merknad Arbeide for gode Skulane i Førebygge ved at haldningar blant samarbeid foreldre er tydelege foreldra. med helsesøster og grensesettande Ha foreldremøte med og andre. rollemodellar. informasjon frå tverrfagleg team. Vaksne til stades på bli kjent festar i regi av Dale vgs og andre festar ungdom deltek på. Ungdomsundersøking. (Samarbeid med Hyllestad og Askvoll.) Legetenesta aktiv i førebyggande arbeid Ulike temamøter og kurs. Akan på arbeidsplassar Få akan kontaktar på arbeidsplassar der dette er aktuelt. Foreldre i samarbeid med frivilligsentralen. Ruskonsulent Legane Idrettsrådet Bedrifter Må ansvarleggjere foreldra og andre slik at ungdom ikkje får skipe til desse festane aleine. Kartlegge både helse og rus. 8.-10 klasse og Dale vgs Folkehelsefokus og førebygging. Er øvste organ for idrett i Fjaler. Har hatt kurs i kosthald i 2011. Tiltak på bedrifter for å redusere bruk av rusmiddel. Førebygge og hjelpe dei som har rusproblem. Opplyse om rusmiddel, skadeverknadar og korleis observere og oppdage bruk Ruskonsulenten bidrar til dialog om dette. Gjennomført hausten 2011. Driv førebygging gjennom pålagte fastlegeoppgåver. Utvikle dette slik at førebygging får større fokus. Skal lage oversikt over førebyggande tiltak dei ulike idrettsorganisasjon ane har. Ruskonsulent skal ha fokus på arbeidsplassar i kommunen i 2012. Fjaler kommune har Akan kontakt. Folkehelse- koordinator Rådmannen Tilsette folkehelsekoordinator for å styrke førebyggande arbeid. Aktiv på dagtid/ frisklivssentral Føl opp elevar som bur på hybel Tilsette i Fjaler kommune kan ikkje røykje i arbeidstida. Fysioterapaut, ruskonsulent med fleire. Miljøarbeidar ved Dale vgs Kommunestyret og adm. Førebyggjande og helsefremmande Trivselsskapande og førebyggjande Førebygge helseskadar og betre folkehelse. Vurdere interkommunalt samarbeid. Jobbe for å opprette slikt tilbod. Informasjonsmøte, hybelbesøk mm. Tilsette får tilbod om kurs i røykeavvenning.

5.2 Mål: Auke kompetansen på rus blant tilsette i kommunen. Tiltak Ansvarleg Føremål/kommentar Merknad Rusforum i Hafs Ruskonsulent Etablere forum for utveksling av Våren 2012 set i gang. problemstillingar, kunnskap og Lage plan for kompetanseheving. Undervisning og fagdag ( Fylkesmannen sitt rusforum) Ruskonsulent Ruskonsulent saman med andre samarbeid. Finne ut kva behov dei ulike tenestene har for kompetanseheving innan rusfeltet. Lage plan for korleis ein kan heve kompetansen. Evt søkje ekstrene midlar. Sikre at kompetanse på rus i kommunen blir delt med fleire gjennom intern undervising, ekstrene foredrag, fagdag mm Innan prosjektet med ruskonsulenten er ferdig skal tilsette få heva eigen kompetanse innan rus. Ruskonsulenten vil bidra til å utvikle dette. 5.3 Mål: Betre samhandling internt i kommunen, med nabokommunar og med spesialisthelsetenesta. Fremme tverrfagleg samarbeid. Tiltak Ansvarleg Føremål/kommentar Merknad Tverrfagleg samarbeid mellom ulike tenester i kommunen. Årleg møte i referansegruppa Psykiatritenesta, NAV, legane, barnevern, PPT, BIO Sikre heilskapleg behandling og tenestetilbod. Ruskonsulenten vil bidra til å lage gode rutinar for samarbeid. Alle er ansvarleg for å trekkje inn aktuelle samarbeidspartnarar Betre informasjon om einingane sitt tilbod. Vurdere felles rusmiddelpolitisk handlingsplan i Hafs regionen Fjaler på tvers Setje tverrfagleg samarbeid i fokus. Alle som jobbar i kommunen Ruskonsulenten HAFS barnevern Sikre heilskapleg oppfølging og godt samarbeid Utvikle betre samarbeid med nabokommunar. Dette vil kunne styrke arbeid innan rusfeltet. Ta opp bekymringssaker vedrørande barn og unge. Tverrfagleg forum. Prosjekt innan tidleg intervensjon hos ungdom. Ruskonsulenten vil bidra til at alle som arbeidar med rus er kjent med kvarandre sine oppgåver/ansvar. Ressurssparande å ha felles plan. Utveksle erfaringar og kompetanse. Deltek: Helsesøster, PPT, Nav, psykisk helse, BIO leiar, legane

5.4 Ha ein ansvarleg sals- og skjenkepolitikk. Etablere rusfrie soner der barn og unge ferdast. Tiltak Ansvarleg Føremål/kommentar Merknad Rusfrie soner spesielt der barn og unge ferdast Kommunestyre Sals- og skjenkekontroll Informasjon til sals- og skjenkestadar om alkohollova, vurdere informasjon om ansvarleg vertskap. Haldningsskapan de arbeid blant frivillige lag og organisasjonar Av og til kommune Kommunestyre Ansvarleg for tildeling av løyve. Frivilligsentralen. Ruskonsulent set i gang tiltaket. Vidareførast av folkehelsekoordin ator. Kommunestyre har retningslinjer for tildeling av sals- og skjenkeløyve som ivareteke born og unge. Sikre at sals- og skjenkestadar føl alkohollova. Sals- og skjenkestadar skal kjenne gjeldande lovverk, samt ha kunnskap til å ha gode interne rutinar for sal/skjenking av alkohol. Informasjon for å bidra til mindre fokus på alkohol ved arrangement. Bidra til at utleige av lokale til fest har gode rutinar og krav til kven som får leige, samt vakthald. Få tilgang til informasjon/ materiell som kan nyttast i førebyggjande arbeid Sjå siste punkt under kapittel 6.1. Lage informasjonsmateri ell som bidrar til ansvarleg vertskap på sals- og skjenkestadar. Ruskonsulenten bidrar til å sette i gang dette. Fokus på folkehelse. 5.5 Mål: Arbeide for å få eit heilskapleg tenestetilbod til rusmisbrukarar og deira pårørande. Tiltak Ansvarleg Føremål Merknad Lage rutinar for Dei ulike Få oversikt over Lage eigne kartelegging av tenestene i rusmisbruk slik at dei skjema til bruk i rusmiddelbruk/misbruk samarbeid med som vil ha/treng hjelp kartlegging. hos Nav, barnevern, ruskonsulent. får det frå dei aktuelle Legane kartlegg psykisk helse, jordmor, instansane. rusbruk i dag. heimespl og helsesøster. Unge bu og arbeid Vevang produksjon A/S Tilby bu- og arbeidstrening. Prosjekt under utarbeiding

Tiltak Ansvarleg Føremål Merknad Pårørande og NAV ettervernsgrupper. Redningsvesten og Redningsplanken. Opplyse om dette tilbodet til brukarar og pårørande.. Støtte opp om frivillig arbeid med rus. LAR behandling og oppfølging av denne Fastlege i samarbeid med andre Sikre god oppfølging av brukar. Behandling av rusmisbruk, oppfølging av brukarar. Motiverande samtalar og heimebesøk. Fastlege, NAV og arbeidslag 4 (psykisk helse) Samarbeid med 2.linjetenesta,heimete nesta. Sikre god oppfølging av brukarar. Viktig å informere om Rusettervernet og deira tilbod. Rehabilitering Individuell plan og oppfølging. Fastlege og andre samarbeidspartnar ar i NAV og helsetenesta. Kartlegge behov. Gje råd, støtte og bidra til meistring. Lage gode rutinar for tverrfagleg samarbeid. Søke om akutt hjelp/ institusjonsplass Fastlege og NAV Søkje brukar til utredning og behandling. Lågterskeltilbod som støttekontakt og treningskontakt BIO Tenester som bidrar til å auke livskvalitet og helse. Samarbeidar med rusettervernet Individuell plan og ansvarsgruppe Koordinator som samordnar tenestene Sikre heilskapleg tilbod med bustad, arbeid og økonomi, fritidstilbod. Viktig å avklare kven som skal vere koordinator. Ruskonsulent/ koordinator etter prosjektet saman er vi mindre aleine Ruskonsulent i samarbeid med andre Avklare organisering av rusarbeid i kommunen. Sjåast i samanheng med folkehelse. Informasjonsmøte og aktivitetstilbod med tilrettelagt arbeid. Vevang Produksjon A/S Har møter der rus er tema for å førebyggje. Nav kan bestille dag tilbod til brukarar.

6. Tiltak for å avgrense tilgjenge av alkohol 6.1 Retningslinjer for sals- og skjenkeløyve I tråd med hovudmålsetjinga i planen vil Fjaler kommune føre ein gjennomdrøfta sals- og skjenkepolitikk. Ved tildeling av sals- og skjenkeløyve skal det takast ei politisk drøfting og vurdering opp mot målsetjinga om å redusere total forbruk av alkohol og førebyggje rusmiddelskadar. 6.2 Hovudprinsipp for tildeling av sals og skjenkeløyve! Skjenkeløyve skal tildelast i følgje alkohollova 1-7a.! Brot på sals og skjenkeløyva skal forfylgjast straks dei vert avdekka.! Politi eller andre instansar som avdekkar brot på alkohollova skal melde frå om dette til kommunen.! Restriktiv haldning til sal og skjenking på stader der born og unge ferdast.! Det skal ikkje tildelast løyve, fast eller ambulerande til skular og barnehagar. Til idrettsanlegg skal det ikkje gjevast løyve i tida der born og unge er ei viktig brukargruppe! Løyvegebyr for sal og skjenking av alkoholhalding drikke vert fastsett ein gang pr. år på bakgrunn av omsetnadstala frå førre år og forventa om forventa omsetnad inneverande år.! For ambulerande løyve skal gebyret vere 350 kr! Løyvegebyret skal nyttast til finansiering av sals- og skjenkekontrollane og elles til tiltak innan førebyggjande arbeid.! Alkoholprøve for sals- og skjenkeløyve kan avleggjast på sørviskontoret. Kostnad kr 400 pr. prøve. Inntektene skal nyttast i det førebyggjande arbeidet. 7. Gjennomføring av planen 7.1 Nødvendig kompetanseheving Behov ein ser i dag er at ulike einingar treng/ynskjer meir faktakunnskap om rusfeltet. Mykje at dette kan løysast ved å dele den kunnskapen nokre alt har, få informasjon av samarbeidspartnarar, regionalt rusforum og intern undervisning. I tillegg vil det vere aktuelt å lage fagdagar der det er mogeleg å hente inn ekstern fagkompetanse som frå Helse Førde, Tronvik og Bergensklinikkane. Målet er å få til dette med minst mogeleg kostnad. Dette er noko ruskonsulenten vil arbeide med for å sjå på ulike alternativ. 7.2 Samhandling Det er i dag godt tverrfagleg samarbeid i kommunen mellom dei einingane som jobbar med rus. Dette er ein dynamisk prosess som kan bli betre gjennom å bli kjent med kvarandre sine ansvarsområde og lage skriftlege rutinar for arbeidet. Ruskonsulenten vil og jobbe for å styrke samarbeid med 2. linjetenesta, frivillige organisasjonar med fleire. 7.3 Økonomiske konsekvensar av planen Fjaler kommune har i dag mange tiltak innanfor rusfeltet. Tiltak som blir vidareført og nye tiltak som kjem til i planen vil hovudsakleg kunne gjennomførast innanfor budsjetta til dei ulike tenesteeiningane. Dersom det skal gjennomførast tiltak som er kostnadskrevjande må dette først avklarast i budsjett for kommunen. Det er og aktuelt å søkje fylkesmannen og ulike departement om eksterne midlar til kompetanseheving og ved etablering av frisklivssentral.

7.4 Evaluering av planen Planen er laga for 4 år, men er ikkje meint å vere eit statisk dokument. Den skal evaluerast ein gang i året, jamfør punkt 5.3, i eit årleg samarbeidsmøte mellom politisk valt gruppe og deltakarar i referansegruppa (ulike einingar i kommunen som jobbar med rus og frivillige organisasjonar).då kan ein justere arbeid dersom tiltak fell vekk, eller det er behov for nye. Ruskonsulenten vil vere ansvarleg for årleg møte i referansegruppa i prosjektperioden. Deretter er det naturleg at den tenesteeininga som er hovudansvarleg for rus tek over denne rolla. Vedlegg til planen Retningslinjer for salsløyve Salsløyve Salstider Løyve til sal av øl og rusbrus opp til 4,7 volumprosent alkohol er avgrensa til daglegvarebutikkar. Det kan ikkje gjevast løyve til sal av øl og rusbrus til bensinstasjonar og kioskar jf. forskrift til alkohollova 3-4. Salstida for øl og rusbrus opp til 4,7 volumprosent alkohol følgjer opningstida til daglegvareforretningane, men er avgrensa av Alkohollova sine ytre tider: kl. 0800 2000 på kvardagar kl. 0800 1800 på dagar før søn- og helgedagar. Det er ikkje lovleg å selje drikk som nemnt på søn- og helgedagar, 1. og 17.mai og på valdagar. Retningslinjer for skjenkeløyve Skjenkeløyve Ikkje avgrensing i tal løyve Type løyve Verksemder/vurderingskriterium Generelt løyve for Hotell, restaurantar og andre serveringsverksemder der kommunen skjenking for øl, vin meiner at staden sin karakter tilseier at alkoholservering kan og brennevin forsvarast, jf. Alkohollova 1-7A (. staden sin karakter, plassering, målgruppe, trafikk- og ordenstilhøve næringspolitiske omsyn og omsynet til lokalmiljøet elles.. Løyve til skjenking av øl og vin (opp til volum- prosent 22) og ev brennevin ved enkeltarrangement - Offentlege forsamlingslokale, grendahus og liknande - Uteservering i samband med spesielle arrangement. Skjenkestaden skal vere klårt avgrensa med fysisk gjerde. Løyve til skjenking av øl og vin ved enkeltarrangement skal vere i samband med særskilde arrangement. Det vert ikkje gitt skjenkeløyve i samband med idrettsarrangement (eller) arrangement i tida der born og unge er ei viktig målgruppe.

Ambulerande løyve. Løyve til skjenking av øl, vin og brennevin ved lukka lag Alkoholservering utan løyve Ingen løyve til - Offentlege forsamlingslokale, grendahus og liknande. - Uteservering i samband med spesielle lukka arrangement. Skjenkestaden skal vere klårt avgrensa. Fjaler har eitt ambulerande skjenkeløyve. Privatpersonar som leiger/låner eit lokale kan servere alkohol utan løyve ved særskilt høve i lukka lag jf. Alkohollova 8-9 siste lekk. Stadar /arrangement som er spesielt retta mot ungdom under 18 år, eller i tida der born og unge er ei målgruppe. Idrettsarrangement og liknande. Kioskar og bensinstasjonar. Skjenketider Konsum av skjenka alkoholhaldig drikk må opphøyre seinast 30 minutt etter skjenketids slutt jf. Alkohollova 4-4. Brennevin Måndag søndag kl 14.00 01.00 Øl og vin (opp til Måndag søndag kl 12.00 02.00 volum-prosent 22) inne Øl, vin og brennevin - ute Gebyr Kontroll Inndraging av salsog skjenkeløyve Brennevin 14.00 24.00 Øl og vin 12.00 24.00 Dei årlege gebyra som vert kravd inn, skal nyttast til kommunen si utøving av kontroll med sals- og skjenkestadene, gjennomføring av kunnskapsprøva og til førebyggjande tiltak. Kommunen har med heimel i Alkohollova 1-9 ansvar for kontroll med utøving av kommunalt skjenkeløyve. Kontroll av sals- og skjenkestader skal gjennomførast av innleigde kontrollørar. Kommunen vil ha rett til inndraging av løyve ved følgjande brot på Alkohollova/kommunale retningsliner: Gruppe A: 1. Sal / skjenking av mindreårige 2. Sal / skjenking til rusa personar 3. Bruk av narkotika i lokalet Gruppe B: 1. Sal / skjenking utover sals-/skjenketid 2. Ikkje levert omsetjingstal i rett tid 3. Ikkje betalt løyvegebyr i rett til.

Sanksjonsreglement Følgjande prosedyre og tiltak skal setjast i verk overfor sals- og skjenkestader som ikkje driv i samsvar med alkohollovgjevinga, andre relevante lover og kommunale retningsliner for alkoholomsetnaden: 1. Dersom alkoholkontrollørane etter alkoholkontroll meiner å påvise brot på alkohollova/ kommunale retningsliner ved sals- eller skjenkestad, skal kontrollørane skrive utfyllande, detaljert rapport til kommunen. Rapportane vert lagt som referatsak til formannskapet. 2. Skjenkestaden får kopi av kontrolløren sin rapport. Administrasjonen sender brev til skjenkestaden når det er merknader, ber om uttale til rapporten og om at det som er kritikkverdig blir retta. 3. Dersom det er påvist klare lovbrot/regelbrot, skal administrasjonen ved første gongs tilfelle sende skriftleg åtvaring til den aktuelle verksemda, og orientere formannskapet. 4. Dersom det er påvist klåre lovbrot/regelbrot trass i tidlegare åtvaring, skal det fremjast sak om inndraging av sals- eller skjenkeløyvet for formannskapet. Gruppe A: Ved brot nr. 2 vert løyvet drege inn for inntil 4 veker. Ved brot nr. 3 vert løyvet drege inn for inntil 6 veker. Ved brot nr. 4 vert løyvet drege inn for inntil 8 veker. Gruppe B: Ved brot nr. 2 vert løyvet drege inn for 1 veke Ved brot nr. 3 vert løyvet drege inn for 2 veker Ved brot nr. 4 vert løyvet drege inn for 3 veker. Dette punktet gjeld for ein skjenkeløyveperiode. Sakshandsaming 5. Dersom lovbrotet/regelbrotet etter administrasjonen si vurdering er av særs alvorleg karakter, skal det fremjast sak til formannskapet om inndraging av salsløyvet/ skjenkeløyvet umiddelbart. Delegasjonsreglementet ligg til grunn for ansvarsdeling mellom kommunestyret og rådmannen.

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fjaler kommune Perioden 2012-2015

Innhaldsliste 1. Innleiing...3 1.1 Lovverk...3 1.2 Arbeidet med å lage rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fjaler...4 2 Rusmiddelsituasjonen...5 2.1 Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge...5 2.2 Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Fjaler...5 3. Rusmiddelbruk som utfordring i kommunen...6 3.1 Vaksne og alkohol...6 3.2 Ungdom og alkohol...6 3.3 Illegale rusmiddel...7 3.4 Vanedannande medisin...7 4. Rusmiddelpolitiske mål og strategiar...8 4.1 Nasjonale mål og strategiar...8 4.2 Mål og strategiar for kommunen...8 5. Hovudmål, delmål og tiltak...8 6. Tiltak for å avgrense tilgjenge av alkohol...15 6.1 Retningslinjer for sals- og skjenkeløyve...15 6.2 Hovudprinsipp for tildeling av sals og skjenkeløyve...15 7. Gjennomføring av planen...15 7.1 Nødvendig kompetanseheving...15 7.2 Samhandling...15 7.3 Økonomiske konsekvensar av planen...15 7.4 Evaluering av planen...16 Vedlegg til planen...16 Retningslinjer for salsløyve...16 Retningslinjer for skjenkeløyve...16

1. Innleiing Ein vellykka ruspolitikk kan ikkje organiserast, bevilgast eller regulerast. Det handlar om haldingar, handlingar og om kjensler. Det handlar om å få til dei gode tenestene der brukaren står i sentrum. Rusmiddel omfattar både tobakksvarer, alkohol, doping, medikament og narkotika. Rusmiddelproblem er samansette. Dette tilseier at planen bør være både tverrfagleg og tverretatleg. Den bør omhandle alle sider av kommunen sitt rusmiddelarbeid. Føremålet er at kommunen sitt rusmiddelpolitiske arbeid blir sett i ein heilskapleg samanheng. Det er difor behov for å gå gjennom, systematisere og samordne tiltak innan førebygging, behandling og rehabilitering for å kunne gje eit betre og heilskapleg tenestetilbod. Alkohol er det vanlegaste rusmiddelet og utgjer ei stor utfordring med konsekvensar som fysiske og psykiske helseproblem, ulykker, kriminalitet, arbeidsuføre med meir. Det er difor viktig at kommunen satsar på å vere oppdatert og jobbe aktivt på dette området. I tråd med ny folkehelselov vil kommunen setje ekstra fokus på folkehelse og førebygging blant born og unge. Det er og viktig å sikre at planen blir godt forankra i det daglege arbeidet med rus. 1.1 Lovverk Lov om omsetjing av alkoholhaldig drikke av 2.juni 1989 1-7d seier følgjande: Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. I 1999 presiserte departementet at planen skal ta opp alle dei rusmiddelpolitiske spørsmåla som kommunane står framfor, og at planen skal nemnast rusmiddelpolitisk handlingsplan. Hovudprinsipp i alkohollova: Omsetjing av alkoholhaldig drikke krev særskilt løyve. Løyveperioden er avgrensa til fire år med utgang 30.juni året etter neste kommuneval. Løyvet kan og tildelast for ei avgrensa periode eller til eit bestemt arrangement. I 1-7a står det blant anna: Ved vurdering av om beviling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antalletsalgs- og skjenkesteder. Stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet forøvrig. Det kan også legges vekt på om bevilingssøker og personer som er nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha beviling. Målsetjingar med alkohollova:! Avgrense dei samfunnsmessige og individuelle skadane som bruk av alkohol fører med seg.! Avgrense tilgangen på alkohol på stadar der særleg born og ungdom ferdast. Andre lover som regulerer kommunen sitt ansvar i arbeidet med rusmiddel og russkadar:

Lov av 2. juli 1999 nr 61 om spesialisthelseteneste Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Lov av 17. desember 2004 nr. 86 om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og enkelte andre lover. Lov av 01. desember 2006 nr 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern av smittsame sjukdommar Lov av 2. juli 1999 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Lov av 18. desember 2009 nr 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov av 24. juni 2011 nr 29 om folkehelse Lov av 24. juni 2011 nr 30 om kommunale helse og omsorgstenester 1.2 Arbeidet med å lage rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fjaler Kommunestyret vedtok 25. november 2011 at Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fjaler skal rullerast. Det blei valt ei politisk styringsgruppe: Katrine Vesterås, leiar Hugo Fretland Christopher Hamper Vara: Bente L. Thorsen Ruskonsulent Nina Yndestad og Annbjørg Eikenes ved NAV Fjaler er sekretær for nemnda. Nemnda har vidareført ei ordning med referansegruppe. Deltakarar er ulike einingar i kommunen som jobbar med rus, og rusettervernet med brukar og pårørandegruppa. Nemnda sende brev til referansegruppa for å få innspel om korleis russituasjonen er i kommunen, kva tiltak dei ulike einingane har i dag og behov for nye tiltak. I tillegg blei det sendt brev til butikkar og skjenkestader, frivillige lag og organisasjonar, skular og barnehagar med fleire, med høve til å komme med innspel til planarbeidet. Etter at svarfristen gjekk ut var det kome inn 7 skriftlege svar. Alle var frå einingar i referansegruppa. I tillegg kom det ei tilbakemelding på telefon. Kvifor det ikkje kom fleire svar kan ha fleire årsaker. Våren 2011 hadde ein ei grundig kartlegging og møte i referansegruppa. I tillegg har ruskonsulenten vore i kontakt med mange einingar i løpet av året og fått fortløpande informasjon. Nemnda meiner at ein har eit godt grunnlag for å utarbeide ein ny plan. Det har totalt vore 5 møte i nemnda og eit møte i referansegruppa der ein arbeida med tiltaksdelen i planen. På den måten har ein sikra at mange kan ha eigarskap til planarbeidet og slik forankre dette i det daglege arbeidet med rus.

2 Rusmiddelsituasjonen 2.1 Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Norge I følgje Sirus sin rapport om rusmiddelsituasjonen i Norge, publisert i 2009 og 2010, kan ein sjå følgjande trendar:! Årlig omsetning av alkohol i Noreg per innbyggjar 15 år og over: 1999: 5,45 liter rein alkohol pr pers 2010: 6,66 liter rein alkohol pr pers Sal av sprit går ned, og sal av vin aukar.! Ungdomsundersøking i dei store byane Oslo, Trondheim, Stavanger syner ein positiv trend blant ungdom. Seinare debutalder og færre drikk alkohol i ung alder.! Helsedirektoratet sin undersøking frå 2006-2010 viser at grensesetting hos foreldre gjev resultat. I 2006 hadde 80% av ungdom mellom 15-17 år smakt alkohol, mens i 2010 var talet 57%.! 387 dødsfall i 2009 med alkohol som direkte eller underliggande årsak.! Bruk av cannabis har gått ned frå 2004 til 2009. Derimot kan det sporast ei auke blant dei over 35 år. I Sogn og fjordane er det mindre heroinbruk enn tidlegare.! Forbruk av andre narkotiske stoff er nasjonalt prega av stabilitet på eit relativt lågt nivå. I befolkninga sett under eit er det amfetamin som ligger høgast.! Noreg ligg på topp i Europa når det gjeld overdosar. Tred at overdosar har flytta seg frå Oslo til bygdene. I 2009 var det 285 overdosedødsfall i Noreg, 3 i vårt fylke. (i 2007 var det 9 overdosedødsfall i vårt fylke) Rusmiljøet på bygdene er blitt hardare jfr NRK Sogn og Fjordane 18. april i år.! Politiet i Sogn og Fjordane opplyser at det er ein markant auke i antall narkotika brotsverk i 2011, samanlikna med 2010. Auken skuldast mellom anna fleire målretta aksjonar mot ulike miljø i distriktet.! Når det gjeld tobakk viser tal frå 2011 at det er nedgang i bruk av rulletobakk og sigarettar, medan bruk av snus er tredobla sidan 2002.! Oversikt over sal av Benzodiazepiner (gruppe vanedannande medikament) ligg på 10,6 mot 18,9 døgndosar pr 1000 innbyggjar per døgn i 2009. 2.2 Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Fjaler På bakgrunn av kartlegging og det som er kjent kan ein seie at Fjaler ikkje har eit tungt rusmiljø for tida. Når det gjeld narkotika er det einskildpersonar og mindre gjengar som nyttar slike rusmiddel. Når det har vore kjent at eit rusmiljø er etablert har ulike etatar har samarbeida om tiltak. Det er usikkert kor store mørketal det er når det gjeld alkoholmisbruk. Det er ikkje registrert endringar får tidlegare. 3. Rusmiddelbruk som utfordring i kommunen Innspel frå kartlegginga og samtaler ruskonsulenten har hatt med samarbeidspartar i kommunen, har gjeve eit bilde av korleis vi oppfattar russituasjonen pr i dag. Opplysningane er basert på noko fakta og elles observasjonar frå dei ulike tenesteeiningane.

3.1 Vaksne og alkohol Det er som andre stadar noko alkoholbruk blant vaksne i kommunen. Omsetningstal frå salsog skjenkestadar har gått litt ned i 2010 samanlikna med 2008 og 2009. Men det er usikkert om dette skyldast nedgang i bruk, eller at folk kjøper alkohol i andre stadar. Når det gjeld personar som er avhengig av alkohol så veit ein om dei som i dag mottek helsetenester. Innspel tydar på at det er fleire som nyttar større mengder alkohol en det som helsedirektoratet meiner er tilrådelege mengder. Desse treng ikkje ha eller erkjenne at dei har eit problem med alkohol, og dei er difor ikkje under oppfølging av fastlege eller andre. Det er ikkje mogeleg å seie kor mange dette gjeld. Arbeidslivet er ein arena der alkoholbruk er aukande, og fagfolk uttrykkjer uro over dette. På møter, middagar og jobbreiser kan mange bli møtt med forventning om å nyte alkohol. I tillegg er dette ei problemstilling som ofte er tabu å diskutere. Opptil 40% av 1 dags fråvær på jobb skjer på grunn av inntak av alkohol (nasjonalt). Nasjonale tal syner at vi drikk meir alkohol enn tidlegare, og det er meir akseptert å nyte alkohol til ulike anledningar. I gruppa over 65 år er ein begynt å registrere ei aukande utfordring knytt til alkoholinntak. Dette er truleg noko som vil bli meir av i åra framover sidan vaksne i dag drikk meir enn før, også når dei blir eldre. Dei reiser meir og har betre råd, i tillegg har kulturen for bruk av alkohol endra seg. Ut frå kartlegging og eit folkehelse perspektiv bør det vere meir fokus på førebygging og informasjon om rusbruk. Det kan medvirke til at fleire får auke medvit om eige konsum og faren ved aukande bruk. I tillegg bør det vere god opplysning om kva tilbod som finst i kommunen for alkoholavhengige og deira pårørande, slik at terskelen for å ta kontakt blir lågare. 3.2 Ungdom og alkohol Basert på innspel frå nattugle, foreldre og andre er det truleg at ein del ungdom debuterar med bruk av alkohol i 15-16 års alderen. Det er ulike oppfatningar om kor mykje ungdom drikk. Mange ungdommar har gode haldningar, og i nokre miljø er det populært å ikkje drikke alkohol. Det er meir alkoholbruk i enkelte årskull. Alkoholbruken skjer på arrangement som ungdommen lagar til sjølve, offentlege festar og private samkome av ungdom. Det er viktig å unngå at ungdom samlar seg i hus der det ikkje er tilsyn av vaksne, eksempelvis hyblar, volontør bustad og liknande. Innspel tyder på at yngre ungdom får eldre ungdom til å kjøpe alkohol til seg. Ei anna utfordring er at ungdom kan få tilgang til alkohol ved å ta dette heime. Ungdom toler sprithaldi drikke dårlegare enn vaksne og kan fort oppleve å miste kontroll på inntak av alkohol, slik at dei blir overstadig rusa. Nemnda ynskjer difor å ha fokus på informasjon til ungdommane som hindrar at dei blir overstadig rusa og utset seg for fare. Det er i 8.-10.klasse ungdom møter ei utfordring når det gjeld bruk av rusmiddel. Det er eit klart behov for førebyggande tiltak og haldningsarbeid blant ungdom og foreldre. Både foreldre, lærarar og andre ynskjer å lære meir om kva rusmiddel som er vanlege i dag, verknad av desse og korleis dei skal vere tydelege i grensesetting.

3.3 Illegale rusmiddel Det er ei felles oppfatning at det er lite bruk av illegale rusmiddel i kommunen pr i dag. Men med atterhald om at det kan vere rusbruk som ikkje er kjent. I periodar har det vore bruk av narkotiske rusmiddel i grupper i Fjaler og nabokommunane. Enkelte hevdar i at det er lett å få tak i illegale rusmiddel i Dale. Ei gruppe som mange uroar seg for er ungdom som flyttar på hybel. Nokre av desse fell ut av skule og har problem med å komme seg inn på arbeidsmarknaden seinare. Desse ungdommane er i risikosona, og er ofte dei som kjem inn i miljø der rus førekjem i stor grad, både alkohol og illegale rusmidlar. Hausten 2010 registrerte politiet fleire tilfelle av småkriminalitet og bruk av hasjis blant ungdommar som bur på hybel i Førde. Desse ungdommane kom frå både Hyllestad, Askvoll og Fjaler. Eit aukande fokus på å vere vakker, vellukka og ha ein flott kropp gjer at ein del personar vel å nytte dopingpreparat. Dette føregår ofte i uorganisert trening og utgjer ein stor helserisiko for både ungdom og vaksne. Her er det behov for informasjon og førebyggjande tiltak. Ein del unge sniffar. Nemnda har ikkje inntrykk av at dette er eit stort problem i dag, men det må nemnast og takast med i førebyggjande arbeid. 3.4 Vanedannande medisin Bruk av vanedannande medikament er ei problemstilling som er høgst relevant i forhold til misbruk, eller i kombinasjon med alkohol. Innspel frå legekontoret i Fjaler hevdar medikamentmisbruk er knytt til einskilde personar, og at dette gjeld eit fåtall. I dag er det og ei utfordring av det er mogeleg å kjøpe ulike preparat på internett, eller på reiser til utlandet. Det er difor viktig å informere om farane ved å kjøpe og bruke legemiddel som ein får tak i på denne måten. 4. Rusmiddelpolitiske mål og strategiar 4.1 Nasjonale mål og strategiar I følgje opptrappingsplanen for rus er overordna mål å redusere dei negative konsekvensane som rusmiddelbruk har for enkeltpersonar og for samfunnet. Overordna mål kan delast inn i fem hovudmål:

Mål 1: Tydeleg folkehelseperspektiv Mål 2: Betre kvalitet og auka kompetanse Mål 3: Meir tilgjengelege tenester og auka sosial inkludering Mål 4: Forpliktande samhandling Mål 5: Auka brukarinnflytelse og betre ivaretaking av barn og pårørande 4.2 Mål og strategiar for kommunen Overordna mål: Samordne og styrke innsatsen i det førebyggjande arbeidet, særleg blant ungdom og foreldre. Betre samhandling internt i kommunen, mellom kommunar og med spesialisthelsetenesta. Redusere total bruk av rusmiddel. Arbeide for eit narkotikafritt lokalsamfunn og alkoholfrie soner. Førebyggje rusmiddelskadar og setje i verk tiltak for personar med rusmiddelproblem Hovudmål: 1. Førebyggje og redusere bruk av rusmidlar, spesielt blant barn og unge. Fokus på bevisstgjering av foreldre. 2. Auke kompetansen på rus blant tilsette i kommunen. 3. Betre samhandling internt i kommunen, og mellom kommunen og spesialisthelsetenesta. Fremme tverrfagleg samarbeid. 4. Ha ein ansvarleg sals- og skjenkepolitikk. Etablere rusfrie soner der barn og unge ferdast. 5. Arbeide for å få eit heilskapleg tenestetilbod til rusmisbrukarar og deira pårørande. 5. Hovudmål, delmål og tiltak Handlingsprogrammet inneheld tiltak for å nå kommunale hovudmål og delmål. Oversikta inneheld både eksisterande og nye tiltak.

Alle som er ansvarlege for gjennomføring av tiltak evaluerar desse. I tillegg skal tiltaka evaluerast på årleg møte i referansegruppa. 5.1 Mål: Førebyggje for å redusere bruk av rusmidlar, spesielt blant barn og unge. Tiltak Ansvarleg Føremål Merknad FRI (Røykfri FUS og Dale Førebygge Frå 8.-10.klasse kampanjen) vgs helseskadar Kast masken førebyggingsprogram Fristil førebyggingsprogram Undervisning om rus til born og unge FUS Våge skule FUS og Våge skule Bli trygg på eigen identitet og sette grenser Bli trygg på eigen identitet og sette grenser Lære om rusmiddel og skadeverknadar. Bevisstgjere eigne haldningar. Frå 8.-10. klasse Frå 8.-10. klasse Kan samarbeide med helsesøster og andre om å gje informasjon. Informasjon frå Dale vgs på ungdomstrinn (10. klasse) Markering av verdsdagane: tobaksfri dag, og psykisk helse Individuell oppfølging. Utdeling av informasjon/ brosjyrar/plakat. OT ved Dale vgs i samarbeid med skulane Helsesøster i samarbeid med andre Helsesøster Informasjon om skuleval og førebygge dropout på vgs. Informere og bidra til god folkehelse. Bevisstgjering. Gje individuell informasjon og rettleiing. Sjå på mogelegheitene for at denne info og kan gjevast tidlegare. Helsestasjon ein dag i veka på FUS, Våge skule og Dale vgs. Lovpålagte helsestasjonsoppgåver. Psykisk helse i skulen Helsesøster Bidra til god folkehelse og tidleg intervensjon Oppfølging av elevar ved UWC. (individuelt og i grupper) UWC Sjukepleiar og vertsfamilie Hindre bruk av rusmiddel blant elevane Arbeide for å utvikle samarbeid med kommunen. Tiltak Ansvarleg Føremål Merknad Rutine for å ta opp tema rus (alkohol, tobakk, medikament) med gravide. Jordmor Førebygge rusmisbruk og skade på foster. Trivselsskapande tiltak for born og vaksne. Frivilligsentralen, lag og Fremme gode oppvekstvilkår og Innbyggjarane må få informasjon om