Dok.id.: 10.1.5. Gjelder fra: 13.02.2014. Generell del... 1. 1. Beredskapsplan matfisk bygger på de planene som er lagt for beredskap i SalMar ASA.



Like dokumenter
Beredskapsplan matfisk Forfatter: Thomas Bekken Gyldig fra: Revisjon: 2.7 Godkjent av: Asgeir Johansen Revisjonsfrist:

B E R E D S K A P S P L A N

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

IVERKSETT TILTAK > VARSLE INTERNT > VARSLE EKSTERNT

6.0 Beredskapsplan MNH

En beredskapssituasjon oppstår når en hendelse truer miljø og fiskehelse i tillegg til fiskevelferden på den enkelte lokalitet.

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

SalMar ASA Dok.id..:

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Dok.ID: D Ansvar 1.0 Formål Administrerande direktør har ansvar for: - at verksemda har ein oppdatert beredskapsplan.

MARINE HARVEST NORWAY AS Kvalitetshåndbok Ressursdokument ved ulike typer alvorlige hendelser/kriser

Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari

Beredskapsplan for sykdom og massedød

KVARØY FISKEOPPDRETT AS Administrasjon Kvarøy Fiskeoppdrett

Beredskapsplan mot sykdom og massedød. Konsesjonsnumre: Godkjente lokaliteter: Kapasitet MORTENSNES STORE KUFJORD 10839

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

Beredskapsplan Matfisk

Rømmingsfare og avlusing

6.1. Beredskapsplan Rømming

Instruks. Ved rømming av fisk fra ukjent kilde. Vedtatt av fiskeridirektør Liv Holmefjord 1. juni Livet i havet vårt felles ansvar

Beredskapsplan Havbruk

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT ROMSDAL OG SUNNMØRE MELLOM HUSTADVIKA OG STADT Oppdatert 21. juni 2019

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Sikrer best mulig håndtering ved personskade, sykdom, rømming og havari, samt ved massedød av fisk og avlusing over tiltaksgrenser,

BEREDSKAPSPLANER SELØY SJØFARM AS Revisjon. 1.0

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:..

Beredskapsplan, Follafoss. Krav: Formål: Omfang: SalMar postulat: Beredskapsplan: Akutt personulykke/sykdom

1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Beredskapsplan ved mistanke om rømming og ved rømming

BEREDSKAPSPLAN FOR LOKALITETEN ÅDNØY SANDNES KOMMUNE. Rogaland Fjordbruk AS/Alsaker Fjordbruk AS

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

Beredskapsplan Havbruk

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5

Del 2 AKSJONSPLANER VED UFORUTSETTE HENDELSER

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Akvakulturfaget Røkting og drift

Instruks. Ved rømming eller mistanke om rømming av fisk fra kjent kilde. Vedtatt av fiskeridirektør Liv Holmefjord 1. juni 2016

07.01 Beredskapsplan ved sykdom og massedød

Rapport. Årsaker til rømming av oppdrettslaks og ørret i perioden Forfattere Heidi Moe Føre Trine Thorvaldsen

Nordlaks Oppdrett AS

Vedlegg 2 til PD-plan

GRANLY BOLIGSAMEIE. HMS Internkontroll

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Fareområde PM2 Matfisk - Vekst PM.2.3 Vedlikehold av utstyr

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Rømmingssikringskurs FHL

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

BEREDSKAPSPLANER SELØY SJØFARM AS Revisjon. 1.2

Denne veilederen er utarbeidet i fellesskap av Safetec, Fiskeridirektoratet og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening.

SJUKDOMS- OG LUSESMITTE. BRUK AV LEPPEFISK Gjelder kun lokalitet: Langeråa,Vågsøya,Marøytåa,Grunnsøya

Beredskapsplan Generelt

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Beredskapsplan for Hardingsmolt AS

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

LOV , FOR , FOR

Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger -fortsettelse

HMS Beredskapsplan

Sjøfartsdirektoratet «Miniseminar sikkerhetsstyring på mindre skip»

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer.


[ ~.nr. :; i. 3. Defiriisjoner: Anleggssertifikat Et dokument utstedt for et flytende oppdrettsanlegg som er etablert etter 31. desember 1992.

Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE

BRUKERVEILEDNING TUBENOT

Lokal beredskapsplan STYREVERVKURS februar 2018

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Beredskapsplan for OFS Måløy

Beredskapsplan. Sjukdom og massedød

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

Beredskapsplan Settefisk

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

HMS-plan for daglig drift av gjenvinningsstasjonene

Akvakultur og biologiske belastninger

Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner

Alle ansatte er ansvarlig for sette seg inn i og følge prosedyrer for risikoarbeid og håndtering av skader/ulykker på arbeidsplassen.

Pure Farming AS/ Atlantos AS/ Nekton Havbruk AS(PF+)- GAUSTAD

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Handlingsplan for Brann og ulykker i barnehagen. Brann 110 Ambulanse 113 Lege Politi 112(02800) Giftinformasjon

FORSKRIFT OM ETABLERING OG DRIFT AV OPPDRETTSANLEGG. På grunn av feilskrift gjengies forskriften i sin helhet med den korrekte ordlyd:

Transkript:

Beredskapsplan 12844 Seterneset Dok.id.: 10.1.5 Utgave: 1.00 Skrevet av: Lill Connie Furu Gjelder fra: 13.02.2014 Sign.: Alf Jostein Skjærvik Vesentlige endringer skal meldes til Mattilsynet Innhold Generell del... 1 Beredskapsteam... 2 Sentralt og lokalt beredskapsteam... 2 Akutt personulykke/sykdom... 2 Branninstruks... 3 Rømming av fisk... 4 Prioriterte handlinger ved beredskapssituasjon rømming... 9 Massedød av fisk (sykdom, alger, maneter osv.)... 11 Beredskap ved (masse-)uttak av fisk til slakting (pga lus, sykdom, alger, maneter osv.) 12 Avlusing - beredskap... 12 Akutt forurensning... 12 Spesielle forhold ved lokaliteten/avdelingen... 13 Oversikt over nøkkelkapasiteter (ensilasjekapasitet mm) på lokalitet og i nærliggende områder... 13 Beredskapsøvelser... 14 Årsaksanalyser... 14 Kontakt-/telefonlister... 15 Generell del 1. Beredskapsplan matfisk bygger på de planene som er lagt for beredskap i SalMar ASA. 2. Alle lokaliteter/avdelinger skal sørge for at beredskapsplanen også er tilpasset lokale forhold. 3. Hver lokalitet/avdeling skal i tillegg ha varslingsplan til oppslag. Formål Sørge for at alle matfisklokaliteter/-avdelinger i SalMar ASA - sikrer best mulig håndtering ved personskade, sykdom, rømming og havari, samt ved massedød av fisk og avlusing over tiltaksgrenser, - registrerer når en farlig situasjon oppstår, - varsler straks og uten unødig opphold, og på en hensiktsmessig måte, - har klare varslingsrutiner og har klarlagt lokale ressurser ved en eventuell hendelse, - avverger uønskede hendelser og bidrar til at situasjoner som kan forårsake rømming ikke finner sted, eller - begrenser skadeomfang når uønskede hendelser likevel oppstår, - og lærer av hendelser. Side 1 av 16

Omfang Beredskapsplanen gjelder for alle matfiskavdelinger i SalMar-konsernet. SalMar-postulat Vi bryr oss! Beredskapsteam og daglig leder/regionleder Sentralt og lokalt beredskapsteam 4. Daglig leder i SalMar Rauma skal i samråd med konserndirektør biologi avgjøre om en hendelse (personskade, rømming, akutt forurensing, massedød mm) kvalifiserer for at det sentrale beredskapsteamet skal tre sammen (se kontaktliste). 5. Konserndirektør biologi, daglig leder selskap og kvalitetssjef biologisk produksjon er faste medlemmer i det sentrale beredskapsteamet. Sammensetningen av eventuelt andre medlemmer i beredskapsteamet avgjøres av konserndirektør biologi og daglig leder ut i fra type hendelse og omfang. 6. Daglig leder skal i samråd med konserndirektør biologi oppnevne et lokalt beredskapsteam som skal hjelpe driftsleder å administrere arbeidet på lokaliteten ved alvorlige hendelser. Akutt personulykke/sykdom 7. Ta vare på deg selv og andre. Ansvar: Operatør 8. Følg det som er beskrevet i «Sikkerhet personell». 9. Hvis akutt sykdom eller skade oppstår, gjelder «Varslingsplan matfisk». Varslingsplikt ved arbeidsrelatert skade/sykdom 10. Arbeidsgiver skal snarest mulig varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når det skjer en ulykke med alvorlig personskade ( Arbeidsmiljøloven 5-2). Senere skal varslet bekreftes skriftlig. Bekreftelsen kan gjøres på skjemaet «melding av ulykke til Arbeidstilsynet» skjemaet ligger på faktasiden Varsling av skader og arbeidsulykker (følg link). Side 2 av 16

Branninstruks Instrukser og oppslag 11. Lokaliteten skal utarbeide et kart over brannobjektene landbase, flåte og båter. Følgende skal inngå i kartet: a. Rømningsveier og rømningsplan, b. plassering av slukkemidler, c. merking av brannfarlige gasser og væsker, d. og oppmøteplass. Kartet skal henges opp på landbase, båter, flåter og ved besøksprotokoll, og alle ansatte plikter å gjøre seg kjent med dette. 12. Ansatte som tar imot besøkende, plikter å gjøre gjesten(e) kjent med opplysningene i forrige punkt. Se under «Sikker arbeidspraksis» om verneutstyr for gjester. 13. Varslingsplan ved brann er en del av «Varslingsplan matfisk». Denne skal henges opp på landbase, båter, flåter og ved besøksprotokoll. Brannperm Det skal finnes en egen brannperm på lokaliteten. Denne skal inneholde: 14. Generelle opplysninger om bygget, flåten og båten. 15. Varslingsplan, branninstruks, instruks for ansatte og besøkende. 16. Organisering (Hvem har ansvaret for avdelingen/lokaliteten/bygningen). 17. Handlingsplan brannvern som minimum omfatter: a. 2 årlige brannøvelser, med alle ansatte. b. Sjekk av slukkemidler. c. Sjekk av rømningsveier. d. Kontroll av elektrisk anlegg. F.eks. termofotografering. e. Sjekk av brannvarslingsanlegg. Minimum 2 ganger årlig. f. Andre lokale forhold som skal hensyntas i planen. 18. Branntekniske tegninger, kart med anmerkninger hvor slukkemidler og alarmer finnes. 19. Branntekniske brannverntiltak. (eks; beskrivelse av varslingssystem, automatiske slukkeanlegg og ledelys-system). 20. Rapporter fra brannøvelser. Side 3 av 16

21. Kontroll og vedlikehold av elektriske anlegg, og annet utstyr som er risikovurdert som brannfarlig. 22. Rapporter fra offentlige institusjoner. 23. Forskrifter som gjelder for brannobjektet. e. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 24. Risikovurderinger for brann som minimum omfatter: f. Varme arbeider. g. Lagring av brannfarlige vesker og gasser. h. Plassering av utstyr som inneholder tanker med drivstoff. i. Bruk av frittstående varmekilder. j. Bruk av skjøteledninger. k. Behov for merking, ledelys (rømningsplan). l. Plassering av slukkemidler. m. Plassering av rømningsveier. n. Elektriske anlegget. o. Andre brannfeller. Rømming av fisk Rømming av fisk lokale risikovurderinger Ansvar: Operatør Risikovurderinger for å hindre rømming er foretatt på hver lokalitet/avdeling, og som minimum omfatter følgende kritiske punkt: 25. Nothåndtering: a. Rigging av nøter (all rigging og drift skal være i henhold til brukerhåndbok). b. Håv og lift-up c. Opplining av not d. Tømming av not med kulerekke e. Kontakt mellom bunnringskjetting/oppheng og not 26. Mobilt utstyr. a. Rammer. b. Fôrspredere og fòrautomater. c. Lys og lysflåter. d. Fuglnettstativ. 27. Lasting og lossing. Side 4 av 16

a. Mottak av smolt. b. Flytting av fisk. c. Sortering, avlusing. d. Orkast. 28. Båtanløp, ankerhåndtering og slep av utstyr. a. Forberedelser og planlegging (innseilings og anløpsplan). b. Anløp av brønnbåter og servicebåter. c. Ankerhåndtering. d. Slep av utstyr. Det skal utarbeides følgende dokumentasjon: - plan for innfesting/rigging av slepetrosser og hjelpesystem for slep (følg brukerhåndbøker), - kartlegging av dybde og ev hindringer i det aktuelle området, - maksimal slepehastighet og tillatte bølge- og vindlaster når slep foregår, - plan for bruk av hjelpemann på merd og hjelpebåt under sleping, - kontroll av at skade ikke er oppstått etter at slep er gjennomført. 29. Sleping av merd med fisk anses som så spesielt at det må utarbeides egen prosedyre med operasjonsplan og «Sikker Jobbanalyse» (SJA) for hver lokalitet hvor dette planlegges. Prosedyren skal baseres på en grundig risikovurdering, forelegges faggruppe Kvalitet og godkjennes av selskapets ledelse. 30. Turistfiske 31. Predatorer. 32. Ekstreme værforhold (vind, høye bølger, sterk strøm, springflo, ising mm). Side 5 av 16

Rømming av fisk prosedyrer og tiltak for å forebygge og oppdage Ansvar: Operatør rømming 33. Inspeksjon av nøter, ring og fortøyninger skal følges i henhold til fastsatte prosedyrer: a. Kontroll av not (daglig, ukentlig og 6-ukers inspeksjon) b. Kontroll av not før og etter dårlig vær, og når det observeres mye rak, drivgods eller is på drift. c. Kontroll av not før og etter håndtering (avlusing, sortering, flytting av fisk, slakting og bruk av kulerekke). d. Ring og Fortøyning. Brukerhåndbøker skal følges. Disse beskriver i detalj hvordan utstyr og fortøyninger skal inspiseres. e. Under daglig kontroll av anlegget skal det samtidig sjekkes for om det er laks utenfor merdene, og om det er fremmed fisk i nøtene. f. Uforklarlig dropp i appetitten følges opp med inspeksjon av nøter. 34. Lasting og lossing. Prosedyrer er utarbeidet for: a. Mottak av smolt. Prosedyre.10.7.2.1. b. Flytting av fisk. Prosedyre.10.7.5.1. c. Sortering. Prosedyre.10.7.4.1. d. Avlusing. Prosedyre.10.7.6.1. Prosedyre.10.7.6.2 - Avlusing av laks i brønnbåt Prosedyre.10.7.6.3 - Avlusing av laks med hel duk e. Orkast. Prosedyre.10.7.3.1. 35. Båtanløp (brønnbåt, arbeidsbåt/servicebåt), ankerhåndtering og slep av utstyr (egen prosedyre): a. Det skal opprettes kommunikasjon mellom anløpende båt og anleggets personell i god tid, og minimum en time før ankomst. Ansvarlig på anlegget skal gi informasjon fra innseilings- og anløpsplan, avklare hvor båt skal komme inn i anlegget, opplyse om hvor i anlegget arbeidet/lasting/lossing skal utføres, be om oversending av dokumentasjon på rengjøring og desinfeksjon, og be om oversendelse av, eller muntlig redegjørelse for hvor båten har vært de siste tre anløp. b. Det tillates ikke at båt anløper uten at det er godkjent av driftsleder eller stedfortreder. Følgende skal legges til grunn for vurderingen: Opplysningene fra anløpende båt (se punktet foran), og vær- og strømforhold. Side 6 av 16

c. Endrede vær og strømforhold etter oppstart av operasjon: Driftsleder, eller ansvarlig for arbeidsoperasjon, har full rett og plikt til å avbryte arbeidet dersom fortsatt arbeid medfører risiko for liv, helse, rømming av fisk eller skade på utstyr. 36. Sleping av merd. Brønnbåt skal som hovedregel benyttes dersom fisk skal flyttes. Dersom sleping av merder med fisk kan være aktuelt, skal det på forhånd gjøres en risikovurdering for hver lokalitet med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare («Sikker jobbanalyse»). Denne skal forelegges faggruppe Kvalitet og godkjennes av selskapets ledelse. 37. Anleggets ansatte bør sørge for god og jevnlig kontakt og dialog med fiskere i nærheten av lokaliteten. Rømming av fisk - varslingsplikt 38. Varslingsplikten utløses når Ansvar: Operatør a. det er kjennskap til at fisk rømmer, eller b. når mistanke om rømming foreligger. Varslingsplikten gjelder uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter/installasjoner. 39. Mistanke om rømming betyr at det er en mulighet for at fisk kan ha rømt, og innebærer ikke en subjektiv vurdering av hva den enkelte tror kan ha skjedd. Dette er strengt regulert i lov og forskrift, og utløser plikt til umiddelbar varsling. 40. Alle situasjoner/uhell som gjør at fisk kan ha kommet seg ut av not/merd/anlegg utløser beredskap- og varslingsprosedyrer, herunder; a. Det registreres hull i not som er større enn den minste fisken i merda. b. Fisk havner i sjøen under arbeidsoperasjoner. c. Observasjoner av fisk utenfor merdene, eller fremmed fisk inne i merdene. d. Hoppenett løsner og telne kommer under vann, merda blir presset under vann. e. Påkjørsel av not, merd eller anlegg. f. Fiskere melder om fangst av oppdrettsfisk. g. Fiskeridirektoratet/Fylkesmannen/Statens naturoppsyn har fått innrapportert fangst av oppdrettsfisk. 41. Varsling Fiskeridirektoratet skal varsles umiddelbart på tlf 03415 ved all mistanke om rømming eller rømming. All melding gjøres på fastsatt skjema som sendes til Fiskeridirektoratet på e-post Side 7 av 16

fmc@fiskeridir.no, eller faks 55 23 82 76. Se mer om ansvar for melding i skjema med prioriterte handlinger ved beredskapssituasjon rømming. Rømming av fisk- strakstiltak 42. Strakstiltak ved hull i not: Ansvar: Operatør a. Opplining av not og tetting av hull, eller b. orkastnot senkes ned og stenger igjen åpning. 43. Nødvendige utbedringer på not og anlegg iverksettes umiddelbart. Rømming av fisk- gjenfangst 44. I situasjoner hvor det er muligheter for /mistanke om at fisk kan ha rømt, skal gjenfangst iverksettes. 45. Lokaliteten skal minimum ha følgende ressurser tilgjengelig for gjenfangstfiske: a. 5 garn i riktig fiskestørrelse b. Beskrivelse av hvor nærmeste lager med gjenfangstgarn c. Plan (kart) for hvor garn skal settes ved gjenfangstfiske. Hvor lokalitetens egne garn skal settes, markeres spesielt i planen. d. Kontaktinfo til lokale fiskere og/eller andre oppdrettsselskaper som kan bistå i gjenfangst. 46. Setting av gjenfangstfiske: a. Garn bør settes i lenker ut fra den merden hvor det er mulig rømming/mistanke om rømming. b. Det skal fiskes i en maksimal avstand på 500 meter fra anlegget. c. Ved fiske utover 500 meter fra anlegget, skal det innhentes tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. d. Fiskeridirektoratet kan i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og område. 47. Røkting av gjenfangstgarn a. Lokaliteten skal ha ei plan for røkting av garn. Side 8 av 16

b. Det kan fôres lett ved gjenfangstgarna. Dette er særlig aktuelt ved garna nær den nota det er rømt fisk fra. c. Det skal alltid være ansatte til stede som har opplæring i bruken av gjenfangstgarn. d. Lokalitetene bør ha en avtale med lokale fiskere om røkting av gjenfangstgarnene. Prioriterte handlinger ved beredskapssituasjon rømming Hvem Hva Ressurser Når Alle Sikre skadestedet slik at det ikke rømmer flere fisk. Umiddelbart Varsle kollegaer på lokaliteten og nærmeste leder. Radio, telefon Umiddelbart Driftsleder Varsler regionleder. Telefon Umiddelbart Skaffe oversikt over skaden. Not og ring kontrolleres visuelt. Nøtene sjekkes med kamera og dykker. Gjenfangst med lokalitetens egne garn starter. Se egen plan for setting av garn. Fiskeridirektoratet varsles på 03415 Hvis en ikke når fram på dette nummeret, må en forsøke å få tak i noen fra Fiskeridirektoratets regionkontor. Kamera, serviceteam, dykkerteam Plan for setting av garn. Lokalitetens garnlager. Umiddelbart Umiddelbart Innen en time Regionleder Varsler daglig leder Varslingsliste Umiddelbart Fiskeridirektoratet skal varsles umiddelbart ved all mistanke om rømming eller rømming. All melding gjøres på fastsatt skjema som sendes til Fiskeridirektoratet på e-post fmc@fiskeridir.no, eller faks 55 23 82 76. Hvis en ikke når fram på dette nummeret, må en forsøke å få tak i noen fra Fiskeridirektoratets Varslingsliste Så snart som mulig Side 9 av 16

regionkontor. Daglig leder Varsler sentralt beredskapsteam v/konserndirektør biologi. Avklarer i samråd med konserndirektør biologi om sentralt beredskapsteam skal tre sammen, og hvilke fagsjefer på konsernnivå som bør være med, samt ressurser fra avdelings-/lokalitetsnivå. Varslingsliste Umiddelbart I samråd med konserndirektør biologi, oppnevne lokalt beredskapsteam og pressekontakt, rydder i kalendere og finner egnet sted for å møtes. Varslingsliste Så snart som mulig Lokalt beredskapsteam Oppnevnes av daglig leder i samråd med konserndirektør biologi etter behovsvurdering. Teamet trer sammen og tar seg av videre håndtering lokalt. Så snart som mulig etter oppnevnelse Organisere videre gjenfangst med selskapets andre båter og ansatte samt lokale fiskere. Varslingsliste Garndepot Så snart som mulig Båter Avklarer rammer for gjenfangstfiske med Fiskeridirektoratets regionkontor. Varslingsliste Så snart som mulig Sentralt beredskapsteam (SBT) Pressekontakt. Avklare eventuelle ressurser fra resten av SalMar ved behov i samråd med daglig leder. Hele tiden Hele tiden Daglig leder i selskapet Årsaksanalyse LPN-verktøy Så snart som mulig når arbeidet i felt er avsluttet og situasjonen er normalisert Side 10 av 16

Massedød av fisk (sykdom, alger, maneter osv.) 48. Hvis akutt dødelighet eller akutt sykdom oppstår, gjøres følgende: a. Stopp fôring. b. Kontakt regionleder og tilsynsveterinær. c. Varsle Mattilsynet. d. Hvis tilsynsveterinær kommer fram til at dødeligheten kan ha andre årsaker enn sykdom, meldes situasjonen til Fiskeridirektoratets beredskapstelefon 03415. e. Beredskapsteam aktiveres. f. Vannprøver tas ut. g. Hvis årsaken er alger og/eller maneter, kan i noen tilfeller garn brukes for å begrense skaden ved å hindre/samle opp manetene. Det skal gjennomføres en risikoanalyse av dette for lokalitetene og eventuelle planer for utsett av garn baseres på denne. h. Behov for flytting av fisk vurderes fortløpende. Brønnbåt skal som hovedregel benyttes. Dersom sleping av merder kan være aktuelt, skal det på forhånd gjøres en risikovurdering med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare. Det skal utarbeides følgende dokumentasjon: - plan for innfesting av slepetrosser og hjelpesystem for slep (følg brukerhåndbøker), - kartlegging av dybde og ev hindringer i det aktuelle området, - maksimal slepehastighet og tillatte bølge- og vindlaster når slep foregår, - plan for bruk av hjelpemann på merd og hjelpebåt under sleping, - kontroll av at skade ikke er oppstått etter at slep er gjennomført. i. I samråd med tilsynsveterinær og Mattilsynet vurderes behovet for slakting. Regionleder planlegger videre aksjon sammen med beredskapsteamet. j. Benytt kamera til å kontrollere dødeligheten i enhetene. Opptak av dødfisk gjøres daglig. k. Kontakt Hordafôr AS for smittehygienisk transport av ensilasje eller destruering av syk/død fisk. l. Alle lokaliteter/anlegg skal kunne beskrive og/eller vise til avtaler hvilke ensilasje-, brønnbåt- og slaktekapasiteter som inngår i den enkelte beredskapsplan. m. De avtaler som selskapet har inngått med hensyn til masseavliving må dokumentere at kun listeførte metoder for bedøvelse/avliving benyttes. Se Mattilsynets liste over godkjente avlivingsmetoder (egnet eller midlertidig anbefalt bedøvelse ved avliving av store mengder fisk i akvakulturanlegg i henhold til dyrevelferdsmessige krav i akvakulturdriftsforskriften). n. Husk at akvakulturanlegget uansett må søke Mattilsynet om tillatelse til avliving av store mengder fisk i akvakulturanlegg (jf 34 i akvakulturdriftsforskriften). Side 11 av 16

Beredskap ved (masse-)uttak av fisk til slakting (pga lus, sykdom, alger, maneter osv.) 49. Hvis behovet for akutt utslakting av fisk på lokaliteten oppstår, enten på grunn av pålegg eller intern avgjørelse, gjøres følgende (prioritert rekkefølge): a. Ta ut fisk for slakting. Følg gjeldende prosedyrer for lasting og lossing, båtanløp mm. b. Dersom vi ser at vi ikke greier å ta ut all fisken til slakting innen pålagt eller egen frist på egne slakterier/slakterier med særavtale, vurderes eventuelle gjensidige avtaler med andre selskap om benyttelse av slakteri i krisesituasjoner. c. Dersom det ikke er mulig å ta ut fisk til slakting via egne eller eksterne anlegg, må destruering av øvrig biomasse vurderes. Det må på forhånd søkes Mattilsynet om tillatelse til avliving av store mengder fisk. Kontakt Hordafôr. Avlusing - beredskap 50. Overordna Lusestrategi «Strategi for kontroll av lus i SalMar» skal legges til grunn for kontroll og forebygging av lus, samt håndtering av en avlusingssituasjon. SalMar må ha beredskap på ulike nivå for å håndtere situasjoner som oppstår med svikt i legemiddeleffekt eller store påslag. Følgende punkter inngår i Salmars luseberedskap: a. Brønnbåtberedskap for avlusing b. Ekstra ringer i region eller på lokalitet for bruk under brønnbåtavlusing og mekanisk avlusing c. Ev mulighet for ekstra mengder leppefisk d. Ev mulighet for mekanisk avlusing (som tilleggsfunksjon hvis fisken allerede skal håndteres (sorteres) e. Ev beredskapslager av Releeze og Ektobann i Trøndelag 51. Hvis behovet for avlusing av fisk på lokaliteten oppstår, gjøres følgende: a. Kontakt tilsynsveterinær. b. Vurder ulike strategier (jf pkt 50 a-e) for avlusing ut i fra situasjonen på den enkelte lokalitet og med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare. c. Kontakt brønnbåtrederiet, ev andre spesialbåt-/sørvisrederier vi har avtale med. d. Kontakt ev øvrige avlusingskapasiteter, se selskapsvise avtaler (FSV Group). e. Følg Prosedyre Avlusing av laks.10.7.6.1 f. Følg ev Prosedyre Avlusing av laks i brønnbåt.10.7.6.2 g. Følg ev Prosedyre Avlusing av laks med hel duk.10.7.6.3 52. Vise til (selskapsvise avtaler) om avlusingsberedskap. 53. Vise til ev gjeldende, felles plan for tiltak mot lakselus i lusekoordineringsområder 54. Vise til ev overordnet veterinær helseplan. Akutt forurensning 55. Ved akutt forurensning skal brannvesenets nødnummer 1-1-0 benyttes til varsling. 56. Vi har plikt til å varsle både egne og andres utslipp. a. Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning b. Forurensningsloven 39. 57. Sørg for god kommunikasjon med Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunen dersom en situasjon med akutt forurensning skulle oppstå. Side 12 av 16

Spesielle forhold ved lokaliteten/avdelingen 12844 Seterneset Anleggets midtpunkt: GPS-koordinater: 62 40.4250 N 7 18.8380 Ø Ekstreme strøm- og værforhold, is, flom og lignende 58. Ved varsel om uvær/ ekstremvarsel, skal det gjennomføres en ekstra kontroll av anlegget. Dette for å hindre uønskede hendelser. 59. For dette anlegget er det særlig viktig å være obs ved følgende forhold: Vær/naturfenomen Retning, styrke eller annet Vind Strøm Isforhold Annet Oversikt over nøkkelkapasiteter (ensilasjekapasitet mm) på lokalitet og i nærliggende områder 60. Oversikten skal bidra til å gi oversikt over hva en har av ensilasjekapasitet på lokaliteten (flåten) og for øvrig (andre lokaliteter, flåter, landbaser mm) i sonen/nærliggende område dersom det oppstår forhøyet og/eller akutt dødelighet på lokaliteten. Lokalitet (Nummer + navn), flåtenavn, landbase Type dødfisksystem Kapasitet dødfiskopptak per døgn (kg) Kapasitet kverning og produksjon av ensilasje per døgn (kg) Lagerkapasitet ensilasje (m 3 ) Ev annet Side 13 av 16

12844 Seterneset 2 000 kg 30 14043 Lybergsvika 8 000 kg 30 20796 Skarbukta 20 000 kg 60 61. Annen nøkkelkapasitet a. Sørvisbåter, kran mm (sett ev opp i tabell, eller vise til avtaler) b. Brønnbåtkapasitet, se avtaler (Rostein-rederiet, ev andre) c. Slakterikapasitet, se avtaler (Vikenco, Innovamar, Aurora Lerøy osv) d. Ensilasjekapasitet utover egen, se avtaler (Hordafôr osv) Lokale avtaler 62. Legg inn alle lokale avtaler som vedlegg til denne planen (for eksempel avtale med lokale fiskere, spesialfartøy mm). Beredskapsøvelser 63. Se under «Redningsøvelser». Årsaksanalyser 64. Det skal alltid utføres en årsaksanalyse ved hendelser som berøres av beredskapsplanen. Side 14 av 16

Kontakt-/telefonliste Brann 110 Politi 02800 (Direktenummer) Nødnummer: 112 Medisinsk nødhjelp 113 Sentralt beredskapsteam Tittel Navn Tlf Teamleder Konserndirektør biologi Bjørn Larsen 91 32 27 07 Fast medlem Daglig leder selskap Ingjarl Skarvøy 90 11 68 03 Fast medlem Kvalitetssjef biologi Alf Jostein Skjærvik 91 62 00 63 Hvis behov Konserndirektør Leif Inge Nordhammer 91 68 52 50 Offentlige etater Navn/tittel Telefon Fiskeridirektoratet Beredskapstelefonen 03 415 Fiskeridirektoratet region Møre og Regiondirektør Romsdal Mattilsynet Sentralbord Norge 22 40 00 00 Mattilsynet DK Romsdal Inger Mette Hogstad 98 20 55 00 Mattilsynet DK Ålesund Ulla Thorsen 98 24 79 07 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Sentralbord 71258443/71258000 Møre og Romsdal fylkeskommune Cecilie Flatnes 98805290/71258044 Øvrige interne og eksterne ressurser i beredskapssituasjoner: Firma/navn Navn Telefon Produksjonssjef sjø Øyvind Våge 91 52 93 87 Driftsleder Seterneset Driftsleder Lybergsvika Regionleder vår Peder Misund 99 59 99 66 Regionleder høst Jan-Vidar Olsen 90 66 55 27 Kvalitetsleder SalMar Rauma Asgeir Nogva 90 69 48 53 Ekstern virksomhet Firma/navn Navn kontaktperson Telefon Fiskehelsetjenesten Tilsynsveterinær Dag Markeng 94 80 53 90 Fiskehelsetjenesten Daglig leder Liv-Birte Rønneberg 95 96 84 08 Servicebåt «Borris» Bård Ivar Våge 94 88 36 07 Ensilasje Hordafôr, Bjånesøy Miljøtransport AS Mottak av ensilasje Mottak av ensilasje 97 11 94 44 71 27 91 50 Dykkere Møre Dykkerservice Torstein Holsvik 90 76 02 58 Utstyr (angi type) Vikenco AS Slakteriet Adm.dir Teknisk ansvarlig Produksjonssjef Per Olav Mevold Jonny Småge Egil Husøy 71 17 10 00 95 22 55 53 95 20 26 93 90 20 72 22 Brønnbåt Ro-rederiet Odd Einar Sandøy 91 17 00 43 Side 15 av 16

Fiskere/fiskarlag Andre Ekstra garn på base: Referanser: «Basenavn» Arbeidsmiljøloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forurensningsloven Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Varsling av skader og arbeidsulykker Rømming av fisk Vedlegg:.10.1.3 Instruks - Varslingsplan lokalitet/avdeling Liste fra Mattilsynet over godkjente avlivingsmetoder Side 16 av 16