Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn

Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn Informasjonsbrosjyre August 2015

INNLEDNING Sira Kvina kraftselskap har søkt om konsesjon for en overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. Dette er et opprustnings /utvidelsesprosjekt (O/U), i et allerede utbygd vassdrag (Kvina), som vil gi ca. 87 GWh med ny fornybar energi. Det er utarbeidet en konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning for prosjektet, og denne brosjyren gir en kortfattet presentasjon av utbyggingsplanene, planlagte miljøtiltak i vassdraget og mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Tonstad, 15. august 2015 Sira Kvina kraftselskap AS v / Gaute Tjørhom, adm. dir. PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER Sira Kvina kraftselskap ble stiftet 4. oktober 1963 med formål å bygge ut kraftkildene i Sira og Kvina vassdragene. Sira Kvina kraftselskap er i dag en av de ledende kraftprodusentene i Norge, med til sammen sju kraftverk, hvorav Tonstad kraftverk er landets største målt i produksjon. Kraftselskapet dekker vel fem prosent av det elektriske energiforbruket i landet. Det har en viktig rolle i driften av hovedlinjenettet på sørvestlandet, og anleggene ligger sentralt i forhold til kraftutvekslingen med Europa. Kraftselskapet har sitt hovedkontor og driftssentral på Tonstad i Sirdal. Selskapet har fire eiere som har rettigheter og forpliktelser i forhold til sine eiendeler som følger: Lyse Produksjon AS 41,1 % Statkraft Energi AS 32,1 % Skagerak Kraft AS 14,6 % Agder Energi Produksjon AS 12,2 % BEGRUNNELSE FOR SØKNADEN Rådende politiske føringer tilsier at det skal søkes å fremskaffe ny fornybar kraft gjennom opprustning og utvidelse (O/U) av eksisterende anlegg i vassdrag som allerede er regulert. Kvina er et regulert vassdrag og en overføring av tilleggsfelt i Kvina til Homstølvatn er en utvidelse som vil kunne innfri ovennevnte målsetning. Omsøkt overføring er en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte å øke energiproduksjonen på. De omsøkte overføringene var med i generalplanen, og da tunnelen fra Austdøla til Homstølvatn ble laget ble den dimensjonert for også å kunne overføre vann fra Knabeåna og Solliåna. En overføring av Knabeåna og Solliåna vil også gi muligheter for å gjennomføre en rekke miljøtiltak i Kvina. Etablering av en vannbank som skal sikre høyere lavvannføring og lokkeflommer i forbindelse med oppvandring av gytefisk og nedvandring av smolt, samt biotopforbedrende tiltak på anadrom strekning, inngår som en del av utbyggingsplanene. Disse tiltakene vil bedre forholdene for anadrom fisk, ørret, øvrig biologisk mangfold, landskap og friluftsliv langs Kvina i betydelig grad. Sira Kvinas reguleringsfelt er et område med store inngrep som samfunnet har prioritert til kraftproduksjon. Knaben, som vil bli anleggsstedet, er allerede sterkt berørt av tidligere tiders gruvevirksomhet, og det er gode avsetningsmuligheter for tunnelmasse i Knabenområdet. Deler av tippmassene kan nyttes til infrastrukturtiltak, som utbygging av veier og hyttefelt ved Knaben gruver, et prioritert område i Kvinesdal kommune for satsing på fritidsbebyggelse. Med dagens klimautfordringer og EUs mål om å øke andelen fornybar energiproduksjon fra 8,5 % til 20 %, vil de nye overføringene kunne bidra på en miljømessig og kostnadseffektiv måte. OM UTBYGGINGSPLANENE Den omsøkte overføringen innebærer bygging av en ny tunnel fra Heievatn via Knabeåna og til Austdøla. Vannet føres deretter inn på eksisterende tunnel mellom Austdøla og Homstølvatn. Videre er det planlagt to inntak, ett i nordenden av Heievatn og ett i Knabeåna ca. 820 m nedstrøms Store Side 1

Knabetjørn, samt en betongterskel ved utløpet av Langevatnet. Tunnelen er tenkt drevet med konvensjonell sprengning fra et tverrslag i Knabedalen. Tunnelen vil bli drevet både i retning Austdøla og i retning Heievatn, og størstedelen av anleggsarbeidet vil derfor foregå i Knabedalen. Tunnelen til Austdøla vil få en lengde på ca. 5,3 km, mens tunnelen til Heievatn vil bli ca. 4,6 km lang. Det vil bli tatt ut ca. 300 000 m 3 tunnelmasse. Denne massen vil enten bli brukt til samfunnsnyttige formål eller deponert i permanente deponi på nordsida av Knabeåna. Deponiene vil bli dekket med jord og revegetert etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Inntaket i Heievatn er tenkt plassert på nordre bredde. Her vil det bli bygget en liten fangdam under anleggsperioden, mens inntaket bygges og varegrind monteres. Ovenfor inntaket vil det bli bygget en plattform for montering av grindrensker og et lite lukehus. Selve inntaket vil ikke bli synlig (vil bli liggende under vann). Det blir benyttet et mindre arbeids /riggområde i forbindelse med bygging av nytt inntak og terskelen i utløpet av Langevatnet. Dette arealet vil bli revegetert etter endt anleggsperiode. Bekkeinntaket i Knabeåna er tenkt på nordsida av elveløpet. Inntaket vil ha en utforming som tar hensyn til slamproblematikken i Knabeåna med spyleluker og mulighet til å komme til med gravemaskin i tilfelle avsetninger av masser oppstår foran selve tunnelinntaket. Det blir også behov for en mindre ombygging av dagens inntak i Austdøla. Aktuelle tiltak kan være en liten påstøp på inntaksdammen og utvidelse av selve nedløpssjakten til tunnelen. Betongdammen ved utløpet av Langevatnet vil få en lengde på ca. 60 m. Langevatnet vil bli hevet permanent med ca. 1,4 m, slik at vannet renner nordover og inn på inntaket i Heievatnet. Vannstanden i Langevatnet vil få naturlige fluktuasjoner i takt med tilrenningen, og det er ikke snakk om å etablere et reguleringsmagasin med store vannstandsvariasjoner. Minstevannføring til Solliåna slippes gjennom en tappeluke eller et annet arrangement for kontrollert tapping. Figur 1. Oversiktskart som viser utbyggingsplanene. Side 2

Tabell 1. Hoveddata for prosjektet. Hydrologi m.m. Knabeåna Solliåna Nedbørfelt (km²) 29,2 22,3 Restfelt mellom inntak og utløp fra kraftstasjon (km 2 ) 21,5 18,3 Årlig tilsig (mill. m 3 ) 69 44 Middelvannføring (m³/s) ved inntaket 2,2 1,4 Alminnelig lavvannføring (m³/s) ved inntaket 0,165 0,104 Omsøkt minstevannføring ( l/s vinter / sommer) 170 / 1000 100 / 200 Inntak på kote 510 499,5 Utløp på kote (Homstølvatn, HRV LRV) 471 497,6 Vannveier, lengde (m) (alle med tverrsnitt ca.20 m 2 ) Samlet Tverrslag Knaben til hovedtunnel (km) 0,25 Tunnel 1 Heievatn til Knabeåna (km) 4,60 Tunnel 2 Knabeåna til Austdøla (km) 5,30 Produksjonsøkning i Tonstad og Åna Sira Tonstad Åna Sira Midlere energiekvivalent (kwh/m³) 1,05 0,11 Årlig middel (GWh)* 82,8 8,7 Naturhestekrefter, med foreslått minstevannføring Tonstad Åna Sira Etter vassdragsreguleringsloven 6559 291 Etter industrikonsesjonsloven 8675 413 Økonomi og samfunnsnytte Samlet Utbyggingskostnad (mill. kr) 278 Utbyggingspris (kr/kwh) 3,20 * Redusert produksjon i Trælandsfoss kraftverk (ca. 4,5 GWh) er ikke hensyntatt. Vannet fra Knabeåna og Solliåna vil, som tabellen viser, bli benyttet til energiproduksjon i eksisterende kraftverk (Tonstad og Åna Sira kraftverk). Tabellen under viser framdriftsplanen for prosjektet. Tabell 2. Fremdriftsplan. Fase 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Konsesjonssøknad / KU Konsesjonsbehandling Prosjektering m.m. Byggeperiode Drift PLANLAGTE MILJØTILTAK I KVINA Som tidligere nevnt foreligger det omfattende planer om miljøtiltak i Kvina (benevnt Miljødesign Kvina). En del av disse tiltakene forutsetter at det gis konsesjon til en overføring av Knabeåna og Solliåna, og er derfor inkludert i utbyggingsplanene og hensyntatt i konsekvensutredningen. Enkelte andre tiltak gjennomføres som en del av eksisterende (Trælandsfoss) eller omsøkte (Rafoss) kraftverk. De viktigste tiltakene er nærmere beskrevet under. 1) Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning På strekningen mellom Klosterøya og Liknes er det allerede gjennomført betydelige arbeider med utskifting av bunnsubstrat for å bedre oppvekstforholdene, ombygging av terskler, samt etablering av gytearealer for laks og sjøørret. Allerede gjennomførte tiltak har resultert i økt produksjon av laksesmolt. Det er planer for ytterligere tiltak på terskler og strekninger som er viktig for gyting og oppvekst (oppstrøms Liknes). 2) Etablering av en «vannbank» for Kvina Ved å sette av i snitt ca. 11 % av vannmengden som overføres fra Knabeåna og Solliåna kan man etablere en «vannbank» som kan disponeres i form av Side 3

økt vannføring i Kvina på kritiske og prioriterte tidspunkt. Noe av vannet slippes som permanent minstevannføring i Knabeåna og Solliåna, mens det øvrige slippet vil skje fra Homstølvatnet. Det er lagt opp til at et eget driftsutvalg skal styre disponeringen av denne vannbanken. Sira Kvina kraftselskap har i konsesjonssøknaden lagt til grunn at krav til restvannføring ved Stegemoen i Kvina økes til minimum 5 m³/s, fra dagens 3,7 m³/s (sommer) og 1,3 m³/s (vinter). I tillegg planlegges det å slippes lokkeflommer for å sikre oppvandring av gytefisk og utvandring av smolt. Siden periodene med svært lav vannføring er en flaskehals for anadrom fisk i Kvina, vil dette tiltaket innebære en betydelig forbedring av forholdene i Kvina. 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 ca. 8,0 km. Det skal i tillegg bl.a. etableres et eget lakseobservatorium i tilknytning til laksetrappa. Turstier og friluftsarealer i området skal også oppgraderes og gjøres tilgjengelig for besøkende. 4) Fiskepassasje og andre tiltak i Trælandsfoss kraftverk Trælandsfoss AS fikk i 2009 en konsesjon som inneholder bestemmelser som skal sikre oppvandring og nedvandring av anadrom fisk. I fremtiden vil da laks og sjøørret kunne passere Trælandsfoss kraftverk uskadd på vei til og fra sjøen. 5) Opprensking av begroing og sedimenter i Kvina Som et ledd i arbeid med revisjon av konsesjonsvilkår utarbeider Sira Kvina kraftselskap langtidsplaner for fremtidig skjøtsel av begroingsarter og opprensking av sedimenter fra vassdraget. Det legges opp til omfattende opprensking av vannvegetasjon, som spesielt i øvre deler av vassdraget medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. Det ses også på planer for etablering av luker i terskler, og styringsregimer for å kunne drive skjøtsel av krypsiv med regulering av terskelbasseng. FORHOLDET TIL SAMLET PLAN OG VERNEPLAN FOR VASSDRAG Den omsøkte overføringen er ikke tidligere behandlet i Samlet plan for vassdrag. Søknad om unntak fra Samlet plan for vassdrag ble sendt inn samtidig med at meldingen ble oversendt til NVE. Fritak fra Samlet plan ble gitt av Miljødirektoratet den 4. mars 2013. Vassdragene er ikke vernet i forbindelse med Verneplan I IV for vassdrag. Figur 2. Vannføring ved Stegemoen i et tørt år, før og etter utbygging. 3) Laksetrapp i Rafossen Før (modellert) Etter Rafossen utgjør i dag et naturlig vandringshinder i Kvina. I forbindelse med byggingen av kraftverk i Rafossen vil det bli etablert en laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. Tiltaket gir en økt lakseførende strekning på MULIGE KONSEKVENSER AV EN OVERFØRING Landskap Knabeåna, Austdøla og Kvina ligger i Landskapsregion 5, Skog og heiebygdene på Sørlandet, hvor landskapet er dominert av lave åser og småkupert heielandskap som er gjennomskåret av sprekkedaler. Tiltaksområdet langs Knabeåna og Austdøla består for det meste av glissen Side 4

furuskog med lyngvegetasjon og myrområder omgitt av lave åser med mye grunnfjell i dagen. Landskapsbildet er sammensatt med vanlige gode visuelle kvaliteter ved Knaben gård og langs Knabeåna. I øvre del av Knabedalen har området reduserte visuelle kvaliteter i form av inngrep etter gruvedrift og sanddeponier. Delområdet Heievatnet og Sollivassdraget ligger i Landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør Norge, underregion Åseralsheiane, og ligger i et heiområde med småkupert landskap sør for Knabedalen. Området er preget av ordinære vegetasjonsstyper med fattig furuskog med lyngvegetasjon og noen myrområder. Landskapsbildet er sammensatt med gode visuelle kvaliteter som landskapsrommene ved de ulike vannene og fosser som viktige landskapselementer langs Sollivassdraget. Området fremstår i stor grad som urørt. Delområdet Kvina har elva Kvina som bukter seg gjennom hele daldraget. I skoglandskapet ligger gårdene enkelt eller grendevis i små, lukkede landskapsrom. Nedre del av daldraget er mer åpent og det finnes store flater med jordbruksmark. Landskapsbildet er sammensatt med vanlige gode visuelle kvaliteter. Inntaket og inntaksdammen i Knabeåna vil være lite synlig på grunn av topografi og vegetasjon langs elva. Eksisterende inntak i Austdøla vil delvis bli bygget om og konstruksjonen vil fremstå noe annerledes, men ha liten innvirkning på landskapsbildet. Utbyggingen vil medføre redusert vannføring i Knabeåna i perioder med middels til høy vannføring, men samtidig økt vannføring i perioder med naturlig lav vannføring. Tapet av variasjon i vannføringen, med de konsekvenser det har for landskapsopplevelse og inntrykk, oppveies i stor grad av den økte lavvannføringen i vassdraget i sommerhalvåret. Adkomstveier til inntak, tverrslag og massedeponi vil bli lite synlige og kan istandsettes og samlet sett ha liten påvirkning på landskapet. Deponiene vil være godt synlige i anleggsfasen, mens synligheten i driftsfasen vil dempes en god del som følge av revegetering, skjermende skogvegetasjon og det småkuperte terrenget. Tunnelpåhugget vil ligge relativt skjult i terrenget på grunn av topografi. Tiltakene vil stort sett være tilpasset og forankret til landskapets og stedets form og elementer i delområdet Knabedalen og nedre del Austdøla. Tiltaket vurderes ha liten til middels negativ konsekvens i anleggsfasen og ubetydelig til liten negativ konsekvens i driftsfasen. Inntaket i Heievatnet vil være synlig, men med god landskapstilpasning og arrondering vil inntaket underordne seg landskapet og den visuelle kvaliteten vil ikke bli vesentlig redusert. Hevingen av Langevatnet vil medføre et noe endret landskapsbilde. Vannflatene vil bli større og mer sammenhengende og en vil miste noe av variasjonen i landskapsrommet. Terskelen vil bli noe synlig, men vegetasjon og topografiske forhold vil dempe synligheten. Redusert vannføring i Solliåna vil medføre endringer i landskapsbildet. Tiltakene vil stort sett være tilpasset og forankret til landskapets og stedets form og elementer, men den reduserte vannføringen i Solliåna redusere den visuelle og landskapsmessige kvaliteten i delområdet Heievatnet og Sollivassdraget og vurderes å ha middels negativ konsekvens, både i anleggs og driftsfasen. I Kvina vil middels til høye vannføringer bli redusert som følge av overføringen, men samtidig man vil få en vesentlig økning i lavvannannføringen i tørre perioder. Reduksjonen i flomtopper er trolig marginalt i forhold til visuelle virkninger, mens økt lavvannføring har stor positiv påvirkning på landskapsbildet. Tiltakene vil styrke Kvinas kvaliteter og særpreg og vurderes derfor å ha middels positiv konsekvens. Inngrepsfrie naturområder (INON) Beregninger viser at utbyggingen vil medføre at 16,7 km 2 med inngrepsfrie naturområder går tapt, primært som følge av overføringen av Solliåna. Netto tap av INON sone 2 utgjør 12,5 km 2, mens tilsvarende tall for INON sone 1 er 4,2 km 2. Ingen villmarkspregede områder berøres. Det må presiseres at det tallmessige tapet av INON ikke alltid gir et representativt inntrykk for hvordan landskapet vil oppfattes av de som Side 5

ferdes i området etter utbygging. I dette tilfellet vil oppdemmingen av Langevatnet, innenfor dagens vannstandsvariasjon, i liten grad merkes for de som ferdes fra Langevatnet og opp mot Heievatnet. Her vil vannet fremstå som et sammenhengende vann med stabilt høy vannstand. Selve dammen ved Langevatnet ligger også godt skjermet av topografi og vegetasjon, og har begrenset synlighet i dette landskapsrommet. Nedstrøms Langevatnet vil redusert vannføring være den eneste merkbare effekten av tiltaket. Kulturminner og kulturmiljøer De øvre dalførene og heiområdene i Vest Agder har historisk sett vært spredtbygd og tynt befolka, med mest bebyggelse i de store dalførene. Kulturminnene i influensområdet knytter seg stort sett til stølsdrift og utmarksbruk. Det er kjent ett automatisk freda kulturminne ved Heivatnet. Funnet består av en slaggforekomst, noe som indikerer at det har vært drevet jernproduksjon i området. Sollivassdraget er vurdert å ha liten til middels verdi for kulturminner og kulturmiljø. Langs Knabeåna er det demning og tufter etter kraftproduksjon fra første del av 1900 tallet. Kraftverket var en del av den omfattende gruvedriften i Knaben. Gruvemiljøet Knaben har stor kulturminneverdi med flere gruver, sanddeponi, vaskehall og arbeiderboliger. Det planlagte vannkraftprosjektet med tilhørende infrastruktur berører i liten grad kjente kulturminner og kulturmiljøer. Samlet sett er det den visuelle virkningen utbyggingen av vassdraget vil få, særlig i anleggsfasen, som kan ha negativ konsekvens på kulturminnene i influensområdet. Samlet sett vurderes utbyggingen av Knabeåna og Solliåna å ha liten negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø, både i anleggs og driftsfasen. Terrestrisk flora og fauna Harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter dominerer i dette området, noe som setter sitt tydelige preg på vegetasjonen. Skogsvegetasjonen langs de to vassdragene består i all hovedsak av artsfattig røsslyngblokkebærfuruskog, blåbærfuruskog og fattigmyr. Det er ikke påvist viktige naturtyper eller rødlistede plantearter langs Knabeåna eller Solliåna. Av vassdragstilknyttede arter av fugl forekommer både fossekall og strandsnipe relativt tallrikt i området. Vintererle er kun registrert langs Kvina. Videre hekker eller raster en rekke vadere og andefugl i vassdragene og på nærliggende myrområder. Det er også registrert flere arter av rovfugl i dette området, bl.a. kongeørn, hønsehauk og spurvehauk, men ingen i umiddelbar nærhet av anleggsområdene. Fuglefaunaen langs Knabeåna og Solliåna vurderes som middels rik og representativ for regionen. Av hjortedyr forekommer normalt elg, hjort og rådyr i influensområdet. Tiltaksområdene i Knabedalen og ved Heievatnet ligger i hensynssone bygdeutvikling i heiplanen. Denne sona regnes som marginal for villreinen, og bygdeutviklingstiltak er derfor gitt prioritet her. På bakgrunn av dette vurderes influensområdet å ha liten verdi for villrein. En overføring av Knabeåna og Solliåna vil i første rekke påvirke floraen og faunaen i området gjennom: Arealbeslag Støy og forstyrrelser Redusert vannføring i driftsfasen Arealbeslaget knyttet til massedeponi (ca. 70 dekar) og heving av vannstanden i Langevatnet (ca. 150 dekar) berører vanlig forekommende og artsfattige vegetasjonstyper (fattigmyr, røsslyng blokkebærfuruskog og blåbærfuruskog) og plantearter. Neddemmingen av arealene langs Langevatn vil også kunne påvirke raste /hekkeområder for våtmarks / andefugl, samt leveområder for hjortevilt og annet vilt. Deler av det berørte arealet, deriblant massedeponier, vil bli dekket med jord og revegetert med stedegen vegetasjon etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Dette vil redusere de negative virkningene knyttet til arealbeslag i driftsfasen. Side 6

Støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil i første rekke kunne påvirke dyrelivet i Knabedalen og ved planlagt damsted ved Langevatnet. Anleggsaktiviteten vil kunne føre til at enkelte arter, deriblant hjort og elg, trekker bort fra anleggsområdene så lenge anleggsarbeidet pågår. Det er ikke registrert hekkeplasser for sårbare arter av rovfugl i nærområdet, og det forventes derfor ikke at støy og forstyrrelser i anleggsfasen vil medføre vesentlige negative konsekvenser for disse artene. Figur 3. Neddemt areal (150 dekar) ved en heving av vannstanden med 1,4 m. Den planlagte overføringen vil, som følge av etablering av en vannbank, føre til at Knabeåna og Kvina får betydelig økt lavvannføring, mens de midlere og høye vannføringen blir redusert. Solliåna vil få redusert sin vannføring til hhv. 200 og 100 l/s (sommer/vinter) pluss avrenning fra restfeltet. Det er ingen fossesprøytsoner, bekkekløfter eller andre viktige naturtypelokaliteter (jf. DN Håndbok 13 2006) som blir berørt av endret / redusert vannføring. Det foreligger heller ingen funn av rødlistede karplanter, moser eller lav langs de to vassdragene. Redusert vannføring vil da i hovedsak berøre vanlig forekommende vegetasjonstyper og plantearter. Siden periodene med svært lav vannføring er en begrensende faktor (flaskehals) for både bunndyr og vanntilknyttede arter av fugl, vurderes overføringen som positiv for fuglelivet langs Knabeåna og Kvina, mens vanntilknyttede arter av fugl langs Solliåna får noe dårligere livsvilkår. Samlet sett vurderes overføringen av Knabeåna og Solliåna å ha liten negativ konsekvens for det biologiske mangfoldet i anleggsfasen. I driftsfasen vurderes overføringen å ha liten positiv konsekvens for flora og fauna langs Knabeåna og Kvina, og liten negativ konsekvens for Solliåna. Fisk (ikke anadrom strekning) Det er bestander av ørret både i Knabeåna, Sollivassdraget og Kvina. Tilførsler av gruveavgang, et svært fattig bunndyrsamfunn og periodevis svært lave vannføringer i Knabeåna er utvilsomt begrensende faktorer for bestanden av ørret i Knabeåna. Når det gjelder Sollivassdraget så opplyses det fra grunneierne at det nå er fin fisk i de tre vannene etter fiskeutsettinger. Sollivassdraget er fortsatt Side 7

forsuret, med målte ph verdier ned mot 4.6. Med denne vannkvaliteten er det usikkert om det er selvrekruttering av ørret i Sollivassdraget. Settefisk ser imidlertid ut til å klare seg. Vannkvaliteten vil trolig bedre seg over tid og man vil kunne forvente bedret naturlig rekruttering. Fiskebestanden i Kvinas hovedløp vil bli betydelig positivt påvirket av overføringen, da dette gir mulighet for en betydelig økt lavvannføring. Knabeåna er en elv som med jevne mellomrom naturlig har en svært liten vannføring og en reduksjon av de midlere og høye vannføringene nedstrøms inntaket vil ikke ha noen vesentlig negativ effekt på fiskebestanden. En økning i lavvannføringen vurderes som positivt. Bedre forhold for bunndyr vil også kunne øke bestanden og kvaliteten på ørreten. Påvirkningen på fiskebestandene i Heievatnet vurderes som minimal da det i utgangspunktet ikke blir noen endring i vannstand her. Den antatt viktigste gyteelven til Heievatnet, Smidsåna, vil ikke bli negativt påvirket. Langevatn vil bli hevet med ca. en meter og vanngjennomstrømningen vil snu. Erfaringer fra tilsvarende tiltak tilsier at fiskebestanden ikke vil bli vesentlig påvirket av dette. Den antatt viktigste gytebekken til Langevatn, Øygardsbekken og Hoskuldshombekken, kan bli negativt påvirket ved en heving av Langevatnet, siden det er forholdsvis flatt i nedre del av disse bekkene. I tillegg vil det lille strykpartiet mellom Heievatn og Langevatn forsvinne. Ved en heving av Langevatn vil dette vannet gå i ett med Heievatn og den totale rekrutteringen til Heievatn/Langevatn vil trolig bli tilstrekkelig. Den største påvirkningen av en terskel i enden av Langevatn vil være sterkt redusert vannføring i Langevassåni, som er elvestrekningen mellom Langevatnet og Hokksjøvatnet. Elvas betydning som gyteelv til Hokksjøvatnet kan bli redusert. Teineåna er imidlertid trolig den viktigst gyteelven til Hokksjøvatnet. Det antas at det vil være tilstrekkelig rekruttering fra Teineåna og at fiskebestanden i Hokksjøvatnet ikke blir sterkt berørt av overføringen. Solliåna fra utløpet av Hokksjøvatnet vil få redusert vannføring, men et stadig større bidrag fra restfeltet vil bidra til mer og mer vann nedover mot samløpet med Kvina. Det er noen fine loner og fiskeplasser på strekningen mellom utløpet av Hokksjøvatnet og fossepartiet ned mot Solli gård. Likeså er det fine forhold for ørret fra bunnen av fossepartiet og samløpet med Kvina. Det antas at forholdene for ørret her ikke vil bli vesentlig påvirket. Det er viktig å nevne at Solliåna tidvis naturlig har svært liten vannføring. Samlet sett vurderes utbyggingen å ha liten negativ negativ konsekvens for fiskebestandene på ikke anadrom strekning i anleggsfasen og liten positiv konsekvens i driftsfasen. Fisk (anadrom strekning) Til grunn for konsekvensutredningen for anadrom fisk ligger det at det konstrueres en velfungerende fisketrapp i Rafossen, slik at anadrom strekning utvides med ca. 8 km i forhold til dagens situasjon. Fiskesamfunnet oppstrøms dette vandringshindret består av elvestasjonær ørret. Nedstrøms domineres fiskesamfunnet av laks og ørret (både sjøvandrende og trolig også noe elvestasjonær). I tillegg forekommer treog nipigget stingsild, niøye og ål, i tillegg til ørekyte. Fra tidligere er Kvina kjent som en god lakseelv. Ut over 1900 tallet sank fangstene dramatisk, blant annet som en følge av forsuring, vassdragsregulering og gruvedrift. Verdien av anadrom strekning av Kvina som leveområde for fisk vurderes som høy. Dette vil derfor være utgangspunkt for alle fiskearter i influensområdet. For laks er det vurdert at konsekvensen av tiltaket, med foreslåtte miljøtiltak (vannbank, habitatforbedrende tiltak m.m.) vil være middels til stor positiv. For ørret vurderes tiltakets konsekvenser som ubetydelige/ingen. Også for ål og øvrige fiskearter vurderes tiltakets konsekvenser som ubetydelige/ingen. Naturressurser De planlagte overføringene med tilhørende infrastruktur berører i stor grad uproduktive eller lavproduktive utmarksarealer, og konsekvensene for landbrukets ressursgrunnlag vurderes derfor som små. En utbygging vil også kunne ha en viss påvirkning på bestanden av jaktbart vilt, spesielt i Side 8

anleggsfasen, men med unntak av Solli Jaktgaard er inntektene fra salg av jaktkort uten betydning for den totale omsetningen til gårdsbrukene i området. Det er lite beitebruk i områdene som berøres, og konfliktpotensialet i forhold til beitedyr vurderes også som lite. Utbyggingen berører heller ikke viktige vann eller georessurser. Overføringen av Knabeåna og Solliåna vurderes på bakgrunn av dette å ha liten negativ konsekvens for naturressursene i anleggsfasen og ubetydelig til liten negativ konsekvens i driftsfasen. Figur 4. Det er stedvis mye avgangsmasser fra Knaben gruver i Knabeåna. Forurensning Elvene og vannene i influensområdet er karakterisert som kalkfattige og klare. I henhold til vannforskriften 4 er miljømålet for disse lokalitetene som følger: Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Knabeåna og Kvina er sterkt påvirket av erosjon og massetransport av avgangsmasser fra deponiet til det nå nedlagte Knaben gruver. Det er i dag gjennomført tiltak for å redusere erosjon og massetransport, men allerede avsatte avgangsmasser nedover vassdraget fører fortsatt til forurensning i form av partikler, nedslamming og tungmetaller, i hovedsak under flomsituasjoner. Sur nedbør og langtransportert forurensning har også en effekt på vannkvaliteten. Kvina er i tillegg påvirket av avrenning fra diffuse kilder. Overføringen av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatnet kan medføre konsekvenser for de berørte vannforekomstene, både i anleggsfasen og i driftsfasen. I anleggsfasen er konsekvensene knyttet til forurensende utslipp av partikler, tungmetaller, sulfidholdige mineraler, olje og andre kjemikalier, samt sprengstoffrester knyttet til bruk av store anleggsmaskiner, terrenginngrep og sprengningsarbeider. I driftsfasen antas forurensningsfaren å være knyttet til olje/drivstofflekkasjer fra anleggsmaskiner ved vedlikehold, overføring av tungmetall og fosfatforurenset vann fra Knabeåna til Homstølvatnet og avrenning fra massedeponier. Redusert vannføring nedstrøms inntakspunktet i Knabeåna vil også gi en redusert resipientkapasitet og dermed en potensiell forverring av vannkvalitet med hensyn til forurensede utslipp fra punktkilder som utslippet ved Knaben renseanlegg og avrenning fra avsatte avgangsmasser. Redusert vannføring i Sollivassdraget nedstrøms Langevatnet forventes ikke å medføre vesentlige endringer av vannkvaliteten, siden det ikke er noen forurensningskilder langs vassdraget. Transport av avgangsmasser som allerede er avsatt nedover i Knabeåna og Kvina skyldes i hovedsak flomsituasjoner. Dette kan gi redusert transport/utvasking av avgangsmassene i Knabeåna og Kvina, noe som vil være positivt for vannmiljøet. Samfunnsmessige virkninger Næringsliv Av utbyggingskostnadene på ca. 264 mill. kr er det estimert at ca. 190 mill. Side 9

kr kan gi grunnlag for entreprenørarbeid, noe som tilsvarer ca. 90 årsverk. Potensialet for lokalt næringsliv er estimert til ca. 27,5 mill. kr, noe som tilsvarer ca. 13 årsverk. Det lokale næringsliv vil hovedsakelig kunne bidra med transport, graving, snekker og betongarbeider. Det kan i tillegg regnes med noe ringvirkninger for lokalt næringsliv, samt grunneiererstatninger. Summen av dette er anslått til ca. 16 mill. kr. Samlet inntekt for lokalt næringsliv utgjør dermed ca. 43,5 mill. kr. Dette utgjør ca. 21 22 årsverk i anleggsfasen, som er antatt over ca. 2 år. I driftsfasen vil det være lite lokal næringsinntekt fra utbyggingen. Konsekvensene for næringsliv og sysselsetting karakteriseres dermed som liten positiv i anleggsfasen og ubetydelig i driftsfasen. Tjenestetilbud og kommunal økonomi Kvinesdal og Sirdal kommuner vil få inntekter av kraftutbyggingen. I anleggsfasen vil kun Kvinesdal kommune få inntekter i form av eiendomsskatt, beregnet til ca. 0,7 mill. kr over perioden. I driftsfasen vil Kvinesdal kommune få eiendomsskatt på ca. 1,6 mill. kr årlig, samt naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Totale netto inntekter er estimert til 2,6 3,0 mill. kr første driftsår, stigende til 3,4 3,8 mill kr fra og med 7. driftsår Dette karakteriseres som liten til middels positiv konsekvens for kommunen i driftsperioden. Sirdal kommune vil få noe konsesjonskraft og konsesjonsavgifter i drifstasen, beregnet til ca. 0,3 0,45 mill. kr årlig. Dette utgjør kun ca. 0,1 0,15 % av dagens driftsbudsjett i kommunen, og prosjektet vurderes derfor å ha ubetydelig konsekvens for kommuneøkonomien i Sirdal. I tillegg vil kommunene Flekkefjord, Lund og Sokndal få et samlet beløp på ca. 170 000 kr årlig i konsesjonskraft og konsesjonsavgifter i driftsfasen. Friluftsliv, jakt og fiske I anleggsfasen vil friluftslivet i og rundt tiltaksområdet i Knabedalen bli negativt berørt av anleggsarbeid, massedeponering, etc. I driftsfasen vil en reduksjon av de midlere og høye vannføringene i Knabeåna nedstrøms inntaket ikke påvirke mulighetene for bading i vesentlig grad. Økt lavvannføring og bedre forhold for bunndyr vil kunne øke bestanden av ørret, og med det bedre forhold for fritidsfiske i Knabeåna. Videre vurderes økt lavvannføring i Knabeåna som positivt med tanke på landskapsopplevelse. Langs Solliåna vil bruken trolig i stor grad bli som før utbygging, der jakt, fiske og padling er viktige aktiviteter. Noe tap av landskapsopplevelser i driftsfasen, som følge av redusert vannføring i Solliåna, må imidlertid påregnes. Som tidligere beskrevet vil anadrom strekning bli utvidet med 8 km etter at Rafoss kraftverk med tilhørende fisketrapp er bygget. Videre er det flere miljøtiltak som vil bli gjennomført i forbindelse med O/U prosjektet Knabeåna og Sollisåna. De skisserte tiltakene er viktige for å få realisert produksjonspotensialet for både anadrom fisk og stasjonær bekkeørret i Kvina. Dersom de skisserte tiltakene fungerer etter intensjonene, vil man kunne oppnå en smoltproduksjon som er vesentlig høyere enn i dag og på nivå med det den var før utbyggingen av vassdraget. Økt smoltproduksjon, og økt overlevelse av laksesmolt under smoltutvandringen som følge av tiltak i Trælandsfoss kraftverk, vil bidra til økt innsig av gytefisk. NINA konkluderer med at de planlagte tiltakene trolig vil ha middels til stor positiv konsekvens for laks og ubetydelig/ingen konsekvens for sjøørret. Dette gjør at utbyggingsplanene med tilhørende miljøtiltak vurderes å ha betydelige positive konsekvenser for fritidsfisket i Kvina, spesielt på anadrom strekning. Samlet sett vurderes utbygging av Knabeåna og Solliåna å ha liten til middels negativ konsekvens for friluftsliv, jakt og fiske i anleggsfasen og liten til middels positiv konsekvens i driftsfasen. De positive konsekvensene for friluftslivet langs Kvina og Knabeåna (primært fiske og landskapsopplevelse), vurderes med andre ord å oppveie for de negative virkningene for friluftslivet langs Sollivassdraget. Side 10

Reiseliv Reiselivstilbudet i tilknytning til influensområdet er relativt begrenset, med unntak av Knaben, hvor det er en betydelig pågående satsning, samt Liknes og nedre del av Kvina med Hotell Utsikten, Kvinesdal Gjestehus, Sarons Dal, lakseførende strekning, golfbane m.m. Det finnes noen få etablerte turistattraksjoner i området, men ellers er reiselivet hovedsakelig basert på friluftsaktiviteter og naturopplevelse. Reiselivsinteresser med utgangspunkt i Knaben er i stor grad relaterte til friluftslivsaktiviteter. Omfang og konsekvenser vil derfor i stor grad samsvare med deltema friluftsliv, spesielt når det gjelder utøvelsen av enkelt friluftsliv. For brukere av tilrettelagte aktiviteter knyttet til alpinanlegget, gruvemuseet, handel og serveringstilbud eller andre mer «urbane» aktiviteter har naturen og landskapet mindre betydning, og det forventes ingen negative virkninger for denne brukergruppen. Selv om utbyggingen vil kunne påvirke landskapsopplevelsen til enkelte, spesielt i anleggsfasen, er det ikke noe som tilsier at det er grunn til å forvente endret interesse for hyttetomter, endret tilstrømning av turister eller reduserte inntekter til eksisterende reiselivsbedrifter på Knaben som følge av dette prosjektet. Til det vurderes tiltakets påvirkning på friluftsliv og landskap som for liten. Overføringen med tilhørende miljøtiltak vil kunne øke anadrom strekning i Kvina sitt potensial med tanke på reiseliv/turisme i betydelig grad. Dersom man får smoltproduksjonen i Kvina tilbake til historisk nivå, og fangstene øker tilsvarende, vil Kvina kunne øke sin tiltrekningskraft på laksefiskere. Laksefiskere er en kjøpesterk gruppe. Eksempelvis regner Bjerkreim elveeigarlag med at den samlede verdiskapningen knyttet til fiske etter laks og sjøørret i Bjerkreimselva normalt er ca. 5 ganger fiskekortinntektene (lokale ringvirkninger knyttet til overnatting, servering, handel, etc.). På anadrom strekning i Kvina blir det solgt fiskekort for ca. 120 150 000 kr/år. Ved en ca. 70 % økning av anadromt areal i Kvina, og en betydelig økning i laksebestanden, er det gode muligheter for å øke salget betraktelig. Dersom det i fremtiden omsettes fiskekort for eksempelvis 500 000 kr/år, vil dette da kunne generere ytterligere 2,5 mill. kr i omsetning hos lokale reiselivs og handelsbedrifter. Dette forutsetter da at lokalbefolkningen satser på å tilby «pakkeløsninger» som inkluderer fiske, overnatting, servering, etc. og ikke bare salg av fiskekort. Kort oppsummert vil det omsøkte prosjektet trolige ikke medføre negative virkninger for lokale reiselivsbedrifter nord i Kvinesdal (Knaben og Solli) hverken i anleggs eller driftsfasen. For anadrom strekning i Kvina innebærer utbyggingen et betydelig økt potensial for satsning på reiseliv knyttet til fiske etter laks og sjøørret. Samlet sett vurderes overføringen av Knabeåna og Solliåna med tilhørende miljøtiltak i Kvina å ha ubetydelig/ingen konsekvens for reiselivet i anleggsfasen og liten positiv konsekvens i driftsfasen. OPPSUMMERING Tabell 3. Oppsummering av konsekvensutredningen 1. Tema Knabeåna Solliåna Kvina Landskap Ubetydelig til liten neg. (0/ ) Middels neg. ( ) Inngrepsfrie naturområder (INON) Tap av 16,7 km 2. Liten til middels pos. (+/++) Kulturminner og kulturmiljø Liten neg. ( ) Liten neg. ( ) Ikke vurdert Terrestrisk flora og fauna Ubetydelig (0) Liten neg. ( ) Liten pos. (+) Fisk og ferskvannsbiologi (ikke anadrom strekning) Fisk og ferskvannsbiologi (anadrom strekning) Liten pos. (+) Liten neg. ( ) Liten pos. (+) Ikke relevant Ikke relevant Middels til stor pos. (++/+++) Bunndyr Liten pos. (+) Ubetydelig (0) Liten pos. (+) Naturressurser Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Side 11

Tema Knabeåna Solliåna Kvina Vannkvalitet / utslipp til vann Støy og annen forurensning Følger ikke standard KU metodikk Følger ikke standard KU metodikk Næringsliv og sysselsetting Ubetydelig (0) Tjenestetilbud og kom. økonomi Middels pos. (++) Befolkningsutvikling / boligbygging Ubetydelig (0) Sosiale og helsemessige forhold Ubetydelig til liten pos. (0/+) Friluftsliv, jakt og fiske Liten pos. (+) Liten neg. ( ) Middels pos. (++) Reiseliv Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Liten pos. (+) 1 Ubetydelig konsekvens (0) betyr ikke nødvendigvis at tiltaket ikke har konsekvenser, men at de positive og negative konsekvensene oppveier for hverandre. VIDERE SAKSGANG Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) står for behandlingen av utbyggingssaken. Behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Meldingen ble sendt på høring i 2013. Fasen ble avsluttet ved at utredningsprogrammet ble fastsatt av Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) den 10. februar 2014. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen ble konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet. De tekniske og økonomiske planene ble utviklet videre med utgangspunkt i meldingen, høringsuttalelser og informasjon som ble avdekket i løpet av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad og tilhørende konsekvensutredning til NVE. Fase 3 søknadsfasen Saken er nå i denne fasen. Konsesjonssøknaden og tilhørende konsekvensutredning er sendt til NVE som har ansvaret for den videre saksbehandlingen. Høring: Søknaden blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn i kommunen. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale, regionale og lokale forvaltningsorganer og til alle som kom med uttalelser til meldingen. Søknaden med konsekvensutredning vil være tilgjengelig for nedlasting på www.nve.no/vannkraft i høringsperioden. Alle kan komme med uttalelse. Uttalelsen kan sendes via nettsiden www.nve.no/vannkraft, på sakens side, til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Høringsfristen er minimum tre måneder etter kunngjøringsdatoen. Formålet med høring av søknaden er å: Informere om utbyggingsplanene Få begrunnede tilbakemeldinger på om alle vesentlige forhold er tilstrekkelig utredet jf. kravene i utredningsprogrammet Få begrunnede tilbakemeldinger på om tiltaket bør gjennomføres eller ikke Få evt. nye forslag til avbøtende tiltak Åpent møte: I løpet av høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der deltakerne vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på www.nve.no/konsesjonsnyheter og i lokalaviser. Sluttbehandling: Etter at høringsrunden er avsluttet vil NVE arrangere en sluttbefaring og utarbeide sin innstilling i saken. Innstillingen blir sendt til Olje og energi departementet (OED) for sluttbehandling. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker kan bli lagt fram for Stortinget. I en eventuell konsesjon kan OED sette vilkår for drift av kraftverket og gi pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Side 12

MER INFORMASJON Høringsuttalelser og spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Kontaktperson: Eilif Brodtkorb Tlf: 22 95 94 49 E post: emb@nve.no Spørsmål om utbyggingsplanene kan rettes til: Sira Kvina kraftselskap Stronda 12 4440 Tonstad Kontaktperson: Per Øyvind Grimsby Tlf: 38 37 81 36 E post: pog@sirakvina.no Konsesjonssøknad og konsekvensutredning er utarbeidet av: Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo Side 13