Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn S&A på lisens 533 Brønn: S&A Rigg: Leiv Eiriksson Juni 27 Document number:
13.06.27 Title: Document no. Document date 13.06.27 Version no. Document status Lundin Norway AS Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn S&A på lisens 533 Well S&A Final Authors: Name: Signature: Helene Østbøll, Environmental Advisor Verified: Name: Signature: Axel Kelley, Environmental Advisor Approved: Name: Signature: Geir Smaaskjær, Exploration Drilling Manager Side 2 av 67
13.06.27 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1 Sammendrag... 5 2 Forkortelser og definisjoner... 7 3 Innledning... 8 3.1 Rammer for aktiviteten... 8 4 Aktivitetsbeskrivelse... 10 4.1 Generelt om aktiviteten... 10 4.2 Boreplan... 10 4.3 Boreprogram... 15 4.3.1 Hovedbrønn S... 15 4.3.2 Brønnløp A... 15 4.3.3 Opsjon sidesteg... 16 4.4 Brønntest... 16 4.4.1 Formål med brønntesten... 16 4.4.2 Beskrivelse av brønntestanlegget... 17 4.4.3 Tiltak for å sikre optimal forbrenning... 21 5 Utslipp til sjø... 23 5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp... 23 5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 23 5.2.1 Borekjemikalier... 23 5.2.2 Sementeringskjemikalier... 24 5.2.3 Brønntestkjemikalier... 24 5.2.4 Riggkjemikalier... 24 5.3 Borekaks... 25 5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 26 5.5 Kjemikalier i lukket system... 26 5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier... 27 6 Utslipp til luft... 28 6.1 Utslipp fra kraftgenerering... 28 6.2 Utslipp fra brønntesting... 29 7 Avfall... 30 8 Operasjonelle miljøvurderinger... 31 8.1 Naturressurser i influensområdet... 31 8.2 Kartlegging av svamp i nærområdet... 33 8.3 Miljøvurdering av utslippene... 34 8.3.1 Kvantifisering av sot- og oljenedfall fra brønntester... 35 8.3.2 Miljøkonsekvenser av sot og oljenedfall... 36 9 Miljørisiko... 37 9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier... 37 Side 3 av 67
13.06.27 9.2 Inngangsdata for analysene... 37 9.2.1 Lokasjon og tidsperiode... 37 9.2.2 Oljens egenskaper... 38 9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner... 39 9.3 Drift og spredning av olje... 41 9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen... 44 9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten... 46 10 Beredskap mot akutt forurensning... 47 10.1 Krav til oljevernberedskap... 47 10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov... 47 10.3 Dispergering... 49 10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp... 49 10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning... 50 11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak... 51 12 Referanseliste... 52 13 Vedlegg... 55 13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier... 55 13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier... 57 13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier... 62 13.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier... 64 13.5 Beredskapskjemikalier... 67 Side 4 av 67
13.06.27 1 Sammendrag I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønnene S og A i utvinningstillatelse. De to brønnbanene vil bores fra samme brønnhode, og avviker begge fra vertikal brønnbane (også kalt avviks- eller S-brønner). Brønnene skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. Tidligste oppstart for boreoperasjonen er september 27, basert på pågående og kommende operasjoner med riggen. Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukkede systemer. Samtlige bore- og riggkjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften 63. Det er lagt opp til en opsjon for boring av et geologisk sidesteg. Det er også lagt inn opsjon for inntil to brønntester, gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1. Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn. Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Grønne kjemikalier Gule kjemikalier Grønne Gule kjemikalier Gul/Y1 Y2 kjemikalier Gul/Y1 Y2 Hovedbrønn S 2759 189 74 1104 52 48 Brønn A 1320 89 74 599 51 48 Opsjon Sidesteg 946 84 74 560 55 53 Opsjon for brønntesting (2 tester) 990 115 0 990 18 0 Totalt 66 477 223 3254 177 149 Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2. Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn S&A. Forbruk Varighet Utslipp i tonn Aktivitet av diesel (døgn) (tonn) CO 2 NO X nmvoc SO X CH 4 Kraftgenerering for S 48 1436 4553 75 7,2 1,4 - Kraftgenerering for A 36 1077 3415 56 5,4 1,1 Kraftgenerering for opsjon sidesteg 36 1077 3415 56 5 1,1 - Kraftgenerering for opsjon brønntest 32 958 3036 50 4,8 1,0 - Utslipp fra brønntesting - - 6736 8,7 6,6 5,6 0,02 Totalt utslipp med sidesteg og brønntester 152 4549 21155 245 29 10 0,02 Side 5 av 67
13.06.27 Lisens er lokalisert vest i den sentrale delen av Barentshavet (Bjørnøya Sør), ca. 175 km fra fra nærmeste land som er Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten. Borestedsundersøkelser rundt brønn S&A avdekket forekomster av svamp i området. Ingen korallforekomster er observert. Kartleggingen av svampforekomster indikerer at svampen opptrer hovedsakelig som spredte forekomster og de nærmeste områdene med høy tethett av svamp ligger nordvest for planlagt borelokasjon. Brønnen er flyttet fra opprinnelig posisjon for å redusere potensialet for skade på områder med høy tetthet av svamp. Borekaksutslipp fra operasjonen vurderes å gi liten påvirkning på disse områdene. Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse med letebrønn 7219/12-1 Filicudi som referanse, og en beredskapsanalyse for brønnen. Miljørisikoanalysen konkluderte med at pelagiske sjøfugl var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for letebrønn er beregnet til 20 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade for lunde i høstsesongen. Risikonivået forbundet med boringen ligger innenfor LNAS operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beregningene i beredskapsanalysen gir behov for maksimalt 2 NOFO-systemer for å håndtere tilflyt av olje til barriere 1a og 1b. Første system vil være på plass innen senest 11 timer, og fullt utbygget barriere vil være på plass innen 14 timer. Side 6 av 67
13.06.27 2 Forkortelser og definisjoner AMAP BAT BOP IR kamera GOR Arctic Monitoring and Assessment Programme Best Available Technique, Beste tilgjengelige teknikk. Blowout preventor Infrarødt kamera Forkortelse for gass/olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. HOCNF Harmonized Offshore Chemicals Notification Format - økotoksikologisk dokumentasjon for kjemikalier til bruk i offshorebransjen MD Målt dybde MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007) MEG Monoetylenglykol MSL Mean sea level gjennomsnittlig havnivå OLF Oljeindustriens landsforening (nytt navn Norsk olje og gass, NOROG) NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NORSOK-standard Industristandarder for operasjoner på norsk sokkel NOROG Norsk olje og gass P&A Plug and abandonment PL Utvinningstillatelse (produksjonslisens) PLONOR Pose Little Or NO Risk to the marine Environment. En liste fra OSPAR konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp. RKB RMR ROV SAR SEAPOP SVO TD TVD TVD RKB VØK WBM Rotary kelly bushing - mål for posisjon på boredekk Riserless mud recovery Remotely Operated Vehicle Search And Rescue - redningstjeneste «Seabird populations» er et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder Særlig Verdifulle Områder Totalt dyp Totalt vertikalt dyp Totalt vertikalt dyp under boredekk Verdsatt Økosystem Komponent Water Based Mud - Vannbasert borevæske Side 7 av 67
13.06.27 3 Innledning I henhold til aktivitetsforskriften 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønnene S og A i utvinningstillatelse PL533. De to brønnbanene vil bores fra samme brønnhode, og avviker begge fra vertikal brønnbane (også kalt avviks- eller S-brønner). Brønnene skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson. 3.1 Rammer for aktiviteten Lisens ligger i region Bjørnøya Sør i Barentshavet (Figur 3-1). Lisensen er ikke underlagt noen boretidsbegrensninger eller andre spesielle krav for Barentshavet, som beskrevet i Stortingsmelding 10 (20-11) "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" (Miljøverndepartementet, 21). Lisensen ligger nord for SVO Tromsøflaket og øst for SVO Eggakanten som er underlagt særskilte betingelser med hensyn til miljøovervåkning og særskilte krav om å unngå skade på sårbare områder (Miljøverndepartementet, 21). Side 8 av 67
13.06.27 Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn. Side 9 av 67
13.06.27 4 Aktivitetsbeskrivelse 4.1 Generelt om aktiviteten Brønnen er lokalisert i lisens, og avstanden til land er ca. 173 km (Sørøya). Avstanden til Bjørnøya er ca. 250 km. Vanndypet på lokasjonen er 337 m MSL±2 m og sjøbunnen består hovedsakelig av myk siltholdig leire. Formålet med letebrønnen er å teste reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i to ulike prospekter i området, som ikke lar seg kombinere i en enkelt brønnbane. Prospektene blir derfor utforsket ved at det bores en Y-brønn, hvor brønnbane S skal undersøke hydrokarbonpotensialet i Nordmela og Tubåen formasjonene, mens brønn A skal undersøke Stø og Tubåen formasjonene. Brønntester vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testene vil være å undersøke utstrekningen og produksjonsegenskapene til reservoarene. Nærmere beskrivelse av brønntester og vurderinger som er gjort knyttet til disse er vist i kapittel 4.4. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1. Tabell 4-1. Generell informasjon om letebrønn. Parameter Verdi Brønnidentitet S&A Utvinningstillatelse Lengde/breddegrad 19 59 10.08" Ø 72 5 12.63" N UTM koordinater (ED 1950, UTM Zone 34 Central Median 21º east) Vanndyp Avstand til land Planlagt boredyp Varighet på boreoperasjonen 465 194 m Ø 7 999 130 m N 337 m ± 2 m ca. 173 km (Sørøya) Brønnløp S ca. 1850 m TVD RKB vertikal dybde, og brønnløp A ca. 2000 m TVD RKB vertikal dybde 84 dager uten sidesteg og brønntesting, forventet total varighet med alle opsjoner er 152 dager 4.2 Boreplan Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkede flyteriggen Leiv Eiriksson. Tidligst forventede oppstart er i september 27. Det vil bores en Y-brønn med vinkel på både hovedbrønn S og på sideløp A. Det er lagt inn en opsjon for en brønntest i hvert brønnløp, og en opsjon for et sidesteg. Det endelige arbeidsprogrammet besluttes ut fra resultatene fra boreoperasjonen. Brønnbanene skal plugges og forlates etter endt operasjon. Brønnbane S skal bores ned til 2136 m Målt Dyp (MD) under boredekk (RKB), og Side 10 av 67
13.06.27 brønnbane A bores ned til 2258 m MD RKB. En skisse av de to brønnbanene er vist i Figur 4-1 og Figur 4-2. En skisse av mulig sidesteg er vist i Figur 4-3. Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 84 dager. Boring av eventuelt sidesteg er estimert å ta 36 dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med inntil 2 brønntester i hovedbrønnens to løp. Brønntesting planlegges med en total varighet på 32 dager. Varigheten for operasjonen gitt samtlige opsjoner er estimert til 152 dager (Tabell 4-2). Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn S&A, inkludert opsjoner. Operasjon Boring av hovedbrønn S Boring av brønnløp A Opsjon for sidesteg Opsjon for brønntesting (inntil 2 stk.) Totalt gitt alle opsjoner Varighet 48 dager 36 dager 36 dager 32 dager 152 dager Side 11 av 67
13.06.27 Figur 4-1. Brønnskisse for brønn S. Side 12 av 67
13.06.27 Figur 4-2. Brønnskisse for brønn A. Side 13 av 67
13.06.27 Figur 4-3. Brønnskisse for opsjon om mulig sidesteg ( B). Side 14 av 67
13.06.27 4.3 Boreprogram Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønnbanene S & A vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her. 4.3.1 Hovedbrønn S 36 x 42" hullseksjon Et 36 x 42" hull bores fra sjøbunn (362 m MD) til 430 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,50 s.g. fortrengningsvæske. Lederøret (30" x 36") installeres og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn. 26 seksjon Et 26 hull bores fra 30" lederør sko på 430 m til 658 m MD. Riser less mud recovery (RMR) vil bli installert. Hullet bores 1.35 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken på riggen og slippes ut til sjø. Overflaterør (20 ") installeres og støpes med sement. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 12 ¼ seksjon 12 ¼ seksjonen bores fra 658 m til 1510 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8 forlengelsesrør og støpes med sement. 8 ½ seksjon 8 ½ seksjonen bores fra 1510 m til 2136 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Hvis det besluttes å utføre en brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres i brønnen. Forlengelsesrøret installeres og støpes med sement. Dersom det ikke testes vil hullet plugges med sement. P&A seksjon 8 ½" seksjonen blir plugget med sement i sin helhet og 200 m inn i foregående forlengelsesrør. 9 ⅝" forlengelsesrør blir kuttet ca. 120 m under 20" forlengelsesrøret og trukket ut. En sement plugg blir så installert i den åpne seksjonen som støtte for å bore brønnløp A ut i ønsket retning, en såkalt Kick-off Plug. Overskudd av spacer og sement fra brønnen blir sluppet til sjø. 4.3.2 Brønnløp A 12 ¼ seksjon 12 ¼ seksjonen bores fra 658 m til 1568 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8 forlengelsesrør og støpes med sement. Side 15 av 67
13.06.27 8 ½ seksjon 8 ½ seksjonen bores fra 1568 m til 2258 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Hvis det besluttes å utføre en brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres i brønnen. Forlengelsesrøret installeres og støpes med sement. Dersom det ikke testes vil hullet plugges med sement. 4.3.3 Opsjon sidesteg 12 ¼ seksjon Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil først en 12 ¼ seksjon bores fra 658 m til 1600 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8 forlengelsesrør og støpes med sement. 8 ½ seksjon 8 ½ seksjonen bores fra 1600 m til 2200 m MD med 1.20 s.g. KCl/polymer vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Hvis det besluttes å utføre en brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres i brønnen. Forlengelsesrøret installeres og støpes med sement. Dersom det ikke testes vil hullet plugges med sement. 4.4 Brønntest 4.4.1 Formål med brønntesten Det planlegges å gjennomføre to brønntester basert på kjerneprøver, kabellogging og væskeprøver. Formål med brønntestene vil være å bestemme reservoarenes utstrekning og produksjonsegenskaper. En brønntest vil være avgjørende for fremtidig aktivitet, både i letefasen og avgrensningsfasen. Det poengteres at de dynamiske data som ble generert som følge av brønntestene på Edvard Grieg-feltet (16/1-10, 16/1-8 og 16/1-15) og på Johan Sverdrup-feltet (16/2-6, 16/3-4 og 16/2-11) var av avgjørende betydning for forståelsen av reservoarenes utstrekning og produksjonsegenskaper. Resultatene fra brønntestene beviste kommersiell brønn-produktivitet i disse reservoarene. Feltene ville trolig ikke blitt erklært kommersielle uten brønntestene som ble gjennomført i lete- og avgrensningsfasen. En brønntest vil også i flere tilfeller kunne spare lisenser for avgrensningsbrønner. Brønntesten på 16/3-4 kombinert med 16/2-6 testen på Johan Sverdrup-feltet sparte minst én brønn ved at de viste at reservoarsanden her stod i kommunikasjon med hverandre. Side 16 av 67
13.06.27 4.4.2 Beskrivelse av brønntestanlegget Hensikten med en brønntest er å måle strømningsegenskapene til en hydrokarbonforekomst. Figur 4-1 viser et generisk brønntestanlegg. Valg av komponentene i testutstyret er i henhold til prinsippene for beste tilgjengelige teknikk (BAT). Beskrivelsen av hovedkomponenter er gitt nedenfor. Hovedprosess-komponenter er også beskrevet i Tabell 4-3. Figur 4-1. Generisk brønntestanlegg. Hvite tekstbokser viser prosesskomponenter, gule viser målepunktene og rosa viser hvor forbrenningen foregår. Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflatetesttreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til brønntestområdet via armerte, fleksible slanger. Høytrykkslinjen fra boredekket går via en nødavstengningsventil til strupeventilen (chokemanifolden) ved testeanlegget. På strupeventilen kontrolleres åpningen på ventilen og derved strømningsraten. Væskestrømmen går fra strupeventilen via en varmeveksler til test-separatoren. Varmeveksleren justerer temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå effektiv separasjon av hydrokarbonfasene og vann. I separatoren skilles olje, gass og eventuelt vann. Gassen går til høytrykks-fakkel på brennerbommen. Oljen går til brennerhodet på brennerbommen, mens vann samles i en lagertank. For å sikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen vil det bli benyttet oljebrenner av typen Sea Emerald Burner. Denne brenneren anses for å være den beste tilgjengelige på markedet, med høy effektivitet og god forbrenning. Oljemålerne kalibreres under testen ved hjelp av en kalibreringstank. Denne etablerer en korreksjonsfaktor for bestemmelse av strømningsratene av olje under testen. Korreksjonsfaktoren benyttes for å få strømningsratene fra brønnen så korrekt som mulig. Side 17 av 67
13.06.27 I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også atmosfæriske lagertanker for å lagre vann og annen væske som ikke kan brennes. Volumet på lagertankene vurderes for hver enkelt jobb. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp for væskeoverføring til transporttanker som frakter væsken til land. Figur 4-2. Et typisk brønntestanlegg om bord på riggen. Beskyttelseburet rundt anlegget benyttes for å beskytte anlegget mot kollisjoner og kranløftuhell. Tabell 4-3. Beskrivelse av hovedkomponentene i brønntestanlegget. Testtre Del av primærbarrieren i brønnen. Lokalisert på boredekk Dette er et ventiltre som monteres direkte på produksjonsrøret i brønnen. Treet kan variere i størrelse, alt etter størrelsen på produksjonsrøret. Testtreet har sikkerhetsventiler som kan stenge ned brønnen. Choke-manifold Lokalisert i brønntest-området Dette er en manifold med blokkeringsventiler og faste (utbyttbar) og justerbar strupeventil. Det er på denne enheten at brønnstrømmen reguleres. Side 18 av 67
13.06.27 Varmeveksler Lokalisert i brønntest-området Hensikten med varmeveksleren er å kunne justere separator-temperaturen. De fleste gangene trenger vi oppvarming, men i noen tilfeller er det snakk om kjøling. Målet er å ha en optimal temperatur i separatoren for best mulig separasjon. Størrelsen på varmevekslerene varierer mye, alt etter energibehovet for å oppnå ønsket temperatur i separatoren. I de fleste tilfellene er det en enkelt varmeveksler som trengs, enten som en løs prosesskomponent montert inne i en modulærpakke modul (øverste bilde), eller i egen løfteramme (bildet i midten). De doble varmevekslerne (nederst) er normalt kun i bruk på høyrate jobber. Test-separator Lokalisert i brønntest-området I test-separatoren separeres olje, gass og eventuelt vann fra hverandre. Dette ved hjelp av gravitasjonsseparering. Separatoren inneholder bølgedempere, gass-utskillere, innløpsanordninger, overløpsplater, etc. Eksternt har enheten gass- og væskemålere, pluss normalt en enhet for å måle oljevolum-krymping. Kalibreringstank Lokalisert i brønntest-området Dette er en tank med kalibrert volum som brukes til å verifisere oljemålerne på testseparatoren under operasjon. Korreksjonsfaktorene benyttes direkte i målerapportene fra jobbene for å få best mulig målenøyaktighet under jobbene. Tanken finnes i to hovedtyper, enkelt kammer, og dobbeltkammer. (Venstre bilde viser tank med enkelt kammer, mens høyre bilde viser tank med to kamre). Bruken av enkelt- eller dobbeltkammer avhenger av brønnen sin beskaffenhet og operatørselskap preferanse. Pumpe Lokalisert i brønntest-området Hovedpumpen brukes til å pumpe kalibreringstanken tom. Pumpen pumper normalt oljen til brennerhodene på brennerbommen. Pumpen har også mulighet for å pumpe oljen til lager- og transporttanker hvis behov for dette. Pumpestørrelsen varierer en del, alt avhenging av hvordan en aktuell brønn forventes å oppføre seg. Men, alle pumpene er av sentrifugal type, har girboks og elektromotor. Brennerbom 2 stk. lokalisert på begge sider av riggen. Brennerbommen benyttes til å montere oljebrennerne på, samt rigg-kjøleutstyr ved behov. I tillegg har bommen gass flare linjer (2 stk). Brenner-bommene er typisk ca. 25 meter lange og kan håndtere en vekt på 750-1500 kg ytterst (rigg spesifikt). Bildet til venstre viser brennerbomtuppen. Brennermommene har normalt følgende linjer; oljelinje, høytrykksgass, lavtrykksgass, kjølevann, luft og på en del rigger en ekstra linje for sirkulering av olje til tank etter en jobb. Side 19 av 67
13.06.27 Brennerhode (Sea Emerald type) Lokalisert på brennerbom (et på hver bom) Sea Emerald brennerne er hovedbrenneren som har vært brukt i Norge siden introduksjonen i 1994. Ca. 80% av aller jobbene i Norge siden den gang har blitt utført med denne brenneren i bruk. Brenneren er testet av tredjepart i USA og de omfattende dataene fra denne testen er brukt indirekte som basis for utslippsfaktorene som ligger i Norsk Olje og Gass sine retningslinjer. Bildet viser brenneren med transportrammen på. Den fjernes ved installering. Høytrykks-gass flare Lokalisert på brennerbom (en på hver bom) Selve høytrykks-flaren er normalt en del av det faste utstyret på en rigg. Men, i noen tilfeller leveres spesial-flare tupper fra oss. (ref. bilde) Alle høytrykks-flarene er av høyhastighets- eller supersonisk- type (mao. høyeffektive) Atmosfærisk lagertank Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertank område Lagertank for væske som ikke kan brennes. Antall tanker varierer fra jobb til jobb, alt etter behov. Væske innholdet blir pumpet over på små transporttanker for transport til lands. Tankene inneholde spylesystemer for å fjerne bunnsedimenter. Hjelpepumpe Lokalisert i brønntest-området, eller i eget lagertankområde Brukes til å overføre væske mellom lagertanker, og fra lagertank til transporttank. Denne typen pumper er alltid av membrantype, som tåler eksponering av urene væsker. Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) Valgfritt utstyr, lokalisert nedstrøms kalibreringstank. Benyttes som ekstra sikringstiltak mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra kalibreringstanken til lavtrykks-gass flare på brennerbommen, hvis oljen kan danne skum som nivåkontrollen på kalibreringstanken ikke kan fange opp. Lavtrykks væskeutskilleren skal normalt alltid være tørr innvendig. Hvis væske kommer ut av gassutløpet på kalibreringstanken vil en nivåbryter som sitter i bunnen av væskeutskilleren gi signal om overfylling av kalibreringstanken, slik at korrektivt tiltak kan iverksettes, eller anlegget stenges ned. Volumet i væskeutskilleren er tilpasset tiden det tar å stenge ned brønnen, slik at ingenting går til sjøen hvis overfylling skjer. Høytrykks olje-i-gass nivåkontroll Valgfritt utstyr, lokalisert nedstrøms gassutløpet på separatoren. Benyttes som ekstra sikring mot mindre væskemengder som kan følge med gassen fra separatoren til høytrykks-gass flare på brennerbommen, i tilfeller hvor oljen danner skum, eller store bølgebevegelser i riggen gir nivåkontroll-problemer. Utstyret egner seg best til tilfeller med relativt lave gass rater fra separatoren (som oftest vil være mest kritiske). Dette er nyutviklet utstyr som fremdeles er under utprøving offshore. Side 20 av 67
13.06.27 4.4.3 Tiltak for å sikre optimal forbrenning Brønntesten vil bli gjennomført slik at man sikrer høyeffektiv forbrenning av olje og gass for å minimalisere utslipp: For å redusere utslippene til luft benyttes det nedihullsensorer som overfører sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømningsperioden og redusere varigheten på brønnstrømningen. Kortere testvarigheter betyr mindre volum av forbrent olje og gass med tilhørende utslipp til luft. For å sikre best mulig forbrenning er det planlagt å bruke brennerhode av typen Sea Emerald Burner som har angitt forbrenningseffektivitet på >99.993% (tilsvarer mindre enn 7 liter oljenedfall per 100 m 3 brent olje). Brennerhodet har en unik konstruksjon av brennerdyser med forbedret luftinntak som sørger for dannelse av mindre oljedråper, hurtigere forbrenning og redusert risiko for oljeutfall til sjø. Det vil være mindre utfelling av olje fra brønntest enn Norsk olje og gass sin anbefalte standardfaktor (0,05%), se også kapittel 8.3.1. Forbrenningen på brennerbom overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umidelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det overvåkes f. eks.: o Tilstrekkelig lufttilførsel o Pilotflammene på fakkel er kontinuerlig i drift o Oljeraten som forbrennes er innenfor brenneren sin spesifikasjon (justerbart ved åpning og stenging av brennerhoder) o Oljen som forbrennes har tilstrekkelig mottrykk Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere røykdannelsen. Forbrenningsparameterne justeres underveis for å optimalisere forbrenningen. Temperaturen på oljen optimaliseres under testen ved bruk av varmevekseler (coiler) for å unngå voksutfelling og redusert forbrenning. Barrierene i forhold til oljesøl på dekk inkluderer følgende hovedmomenter: o Automatisk prosess-nedstengingssystem ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av det automatiske prosessnedstengingssystemet, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt. o Spill-kant installert rundt hele brønntestområdet ihht. NORSOK D-007, som kan håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110% av volumet i den største tanken i anlegget (i tilfelle en av tankene ved et uhell blir mekanisk skadet og tømmes på dekk). o Alle dekk-dreneringspunkter innenfor spill-kanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl ned i riggen sitt dreneringssystem. o Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget i drift. Dette betyr fysisk tilstedeværelse til enhver tid og strengere enn for eksempel ved produksjonsplattformene. Side 21 av 67
13.06.27 Lavtrykks væskeutskiller (knock-out pot) er planlagt brukt som ekstra sikringstiltak mot overfylling av kalibreringstanken og eventuelt utslipp til sjø. Et beredskapsfartøy utstyrt med oljedetekterende systemer vil overvåke brønntestene. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten vil nødvendige tiltak ihht utslippets størrelse gjennomføres. Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i kapittel 8.3. Side 22 av 67
13.06.27 5 Utslipp til sjø 5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp Lundin Norway AS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens 63. Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i: - Aktivitetsforskriftens Kap XI, - De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006 2007) (Miljøverndepartementet, 2007) 5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter: Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier) Kjemikalier som brukes til permanent tilbakeplugging Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler) Borekaks Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall Kjemikalier i lukket system Beredskapskjemikalier 5.2.1 Borekjemikalier Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften 63. I topphullet (36" x 42") vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lederør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam. For 20"-seksjonen, som bores med Riserless Mud Returns (RMR) og etterfølgende seksjoner, vil det benyttes KCl/Polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig. Side 23 av 67
13.06.27 I 8 ½ reservoarseksjonen til hovedbrønnen hvor det benyttes vannbasert borevæske vil det benyttes et sporstoff (tritium). Tritium vil leveres og tilsettes av Weatherford. Bruk av tritium vil omfattes av egen søknad til Statens Strålevern (Lundin Norway AS, 27). Det er søkt om tillatelse til bruk av ett kjemmikalie med miljøkategorisering gul Y2. Bruken av dette kjemikaliet, Performatrol, vil minimaliseres under operasjon, samtidig som det jobbes med substitusjonsevalueringer av kjemikaliet. En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 13.2. 5.2.2 Sementeringskjemikalier Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb. En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist i kapittel 13.3. 5.2.3 Brønntestkjemikalier Gitt brønntesting vil testestrengen fylles med baseolje før perforering av liner mot reservoaret. Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke har vært i kontakt med olje vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell 13-7. Eventuelt oljeholdig vann overføres til tank og sendes til land for destruksjon. Brønntestkjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er forurenset med oljekomponenter vil slippes til sjø. 5.2.4 Riggkjemikalier En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 13.4. Side 24 av 67
13.06.27 Riggvaskemiddel Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Unitor Clean Rig HP, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 260 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp. Gjengefett Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og sammenkobling av foringsrør. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av borestrengen (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk i hovedbrønnen er på ca. 0,2 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved sammenkobling av foringsrør (både for hovedbrønn og sidesteget) planlegges det for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er kategorisering som gult. Forbruket er estimert til 0,2 tonn per brønn og det er antatt at 10 % slipes til sjø ved boring med vannbasert borevæske. Jet Lube Alco EP-ECF (miljøkategorisering gult) planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger, BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 23 kg, anslått utslipp er 0,23 kg. BOP-væske Riggen er en halvt nedsenkbar flyterigg og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50 BOP Fluid, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 520 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut opptil 10 tonn Pelagic Stack Glycol V2 (frostvæske) som er klassifisert som grønn. Kjemikalier benyttet til vannrensning Det benyttes to kjemikalier i forbindelse med rensing av oljeholdig vann på riggen. Kjemikaliene BDF-908 og DCA-14005 (klassifiserte som gule) benyttes i Halliburton BSS vannrenseanlegg. Forventet forbruk er på ca. 500 kg per kjemikalie per brønn. 5.3 Borekaks En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1. For seksjonene som bores med Spud-mud (høyviskøse bentonittpiller), slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra riggen. Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske planlegges å slippes til sjø. Side 25 av 67
13.06.27 Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn. Opsjon Hovedbrønn S Diameter Lengde (m) Hullvolum (m 3 ) Utslipp av borekaks (tonn) fra fra rigg sjøbunn Utslipp av borevæske (m 3 ) 36 68 45 134 507 Borevæske Sjøvann,Prehydrert bentonitt 26 228 78 234 342 KCl/Polymer 12 ¼ 833 63 190 250 Performadril 8 ½ 627 23 69 488 Performadril Totalt for hovedbrønn S 1756 209 134 493 1587 12 ¼ 903 69 206 271 Performadril Brønn A 8 ½ 727 27 80 518 Performadril Totalt for brønn A 1630 96 0 286 789 Sidesteg, 12 ¼ 833 63 190 250 Performadril opsjon WBM 8 ½ 627 23 69 488 Performadril Totalt for sidesteg 1460 86 0 259 738 5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø. Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler. 5.5 Kjemikalier i lukket system Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Om bord Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer. Erifon 818 TLP benyttes i kompensatorsystemer på riggen. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Det er kun Shell Tellus S2 V 32 og Erifon 818 TLP som har forventet årsforbruk over 3000 kg (Tabell 5-2). Side 26 av 67
13.06.27 Tabell 5-2. Årlig forbruk av hydraulikkoljer i lukkede systemer. Produkt Tellus S2V 32 Erifon 818 TLP Brukområde All cranes on deck; pedestal, knuckle boom, raiser gantry crane HPU ring line, Davit MOB boat, Drill-string compensator active Miljøklassifisering HOCNF Forventet årlig forbruk (kg) Forventet forbruk for operasjon (kg) Svart Ja 22 000 57 Riser- og Top drive kompensatorsystemer Svart Ja 6500 1482 5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli benyttet under operasjonen. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn S&A er gitt i kapittel 13.5. Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra LNAS til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori. Brannskumkjemikaliet som benyttes på innretningen er Arctic Foam 2AF. Side 27 av 67
13.06.27 6 Utslipp til luft Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntest. 6.1 Utslipp fra kraftgenerering Leiv Eiriksson har et forventet dieselforbruk på 35 m 3 /døgn, fordelt på 6 hovedmotorer, kjeler, nødgenerator og motorer tilhørende dekkskraner og sementenhet. Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønnene, sidesteg og brønntest, er 152 dager. Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05 %). Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. NOx-faktor for dieselmotorene på Leiv Eiriksson er målt til 52,05 kg NOx/tonn drivstoff (Ocean Rig, 25), mens utslippsfaktoren for SOX tilsvarer 0,0 tonn/tonn diesel. For de øvrige utslippsfaktorene er Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for beregninger (Norsk olje og gass, 25). Utslippsfaktorene er som følger: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) NO X : 0,05205 (tonn/tonn olje, riggspesifikt for Leiv Eiriksson) nmvoc: 0,005 (tonn/tonn olje) SOx: 0,0 (tonn/tonn olje) Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn S&A. Aktivitet Varighet Dieselforbruk CO 2 NO X nmvoc SO X (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Boring av hovedbrønn S 48 1436 4553 75 7,2 1,4 Boring av brønn A 36 1077 3415 56 5,4 1,1 Opsjon for sidesteg 36 1077 3415 56 5 1 Opsjon for brønntest 32 958 3036 50 4,8 1,0 Totalt gitt alle opsjoner 152 4549 14419 237 22,7 4,5 Side 28 av 67
13.06.27 6.2 Utslipp fra brønntesting Testing av reservoarsonen på to brønnbaner vil omfatte en forventet brenning av inntil 1910 tonn olje og 104 000 Sm 3 gass (GOR for brønnen er estimert til 52). Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes. Utslipp til luft fra de omsøkte brønntestene er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass (25) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under: CO 2 : 3,17 (tonn/tonn olje) 3,73 (tonn/1000 Sm 3 gass) NO X : 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,2 (tonn/1000 Sm 3 gass) CH 4 : 0 (tonn/tonn olje) 0,00024 (tonn/1000 Sm 3 gass) nmvoc: 0,0033 (tonn/tonn olje) 0,00006 (tonn/1000 Sm 3 gass) SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) 0,00000675 (tonn/1000 Sm 3 gass) Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting knyttet til brønnbanene S&A, og et eventuelt sidesteg. Energivare Forbruk Utslipp til luft (tonn) CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) CH 4 (tonn) SO X (tonn) Naturgass 104 000 Sm 3 388 1,2 0 0,02 0 Råolje 1910 tonn 6055 7,1 6,3 0 5,3 Baseolje 92,4 tonn 293 0,3 0,3 0 0,3 Totalt 6736 8,7 6,6 0,02 5,6 Side 29 av 67
13.06.27 7 Avfall Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall: - Papp og papir - Treverk - Glass - Hard og myk plast - EE-avfall - Metall - Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. LNAS har en avtale med Ascobase for basetjenester i Hammerfest og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Halliburton avfallskontraktør. Side 30 av 67
13.06.27 8 Operasjonelle miljøvurderinger 8.1 Naturressurser i influensområdet Det er i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Miljøverndepartementet, 21), og underliggende rapporter gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som finnes i regionen. Det er gjennomført flere havbunnsundersøkelser i nærliggende områder (Figur 8-1). Gardline (27) gjennomførte en borestedsundersøkelse av området rundt den aktuelle brønnen i mai 27. En oppsummering er gitt her: Tema Bunnforhold og bunnfauna Gjenstander på bunnen Strømforhold Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Fiskerier Spesielt Verdifulle Områder (SVO) Beskrivelse Bunnen består hovedsakelig av siltig leire og sand med enkelte stein (cobbles). Det er ikke gjennomført en egen grunnlagsundersøkelse for brønn, men grunnlagsundersøkelser gjennomført i området (se Figur 8-1) viser at bunndyrsdiversiteten er høy og viser kun mindre variasjoner.undersøkelsene i området reflekterer et sunt og uforstyrret bunndyrsamfunn. Det ble ikke oppdaget forurensninger ved de undersøkte lokalitetene med hensyn på de kjemiske parametrene som er analysert (DNV 22a; DNV 22b; DNV 22c; DNV 23; DNV GL, 24; DNV GL, 25). Det er en ulik fordeling av svamp i utredningsområdet rundt brønn. Fordelingen er uten noen åpenbar korrelasjon med bunnforholdene: enkelte større ansamlinger med høy tetthet, tilsvarende enkelte områder med lavere tetthet. Tettheten av svamp rundt den valgte lokasjonen til brønn er lav (<5 % dekningsgrad). Høyest tetthet av svamp er observert nordvest for borelokasjonen (ca. 60-100 m avstand). Det er påvist flere trålspor og forkastninger i området rundt brønnlokasjonen. Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Strømretningene i dette området av Barentshavet påvirkes både av tilflyt av Atlantisk vann vestfra og av kyststrømmen, samt lokal vindpåvirkning Barentshavet er leve- og oppvekstområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander, deriblant torsk, lodde og sild. Fiskelarver kan være følsomme for utslipp av olje, og det er deler av året høy forekomst av fiskelarver av artene torsk, lodde og sild i området. Barentshavet er også et viktig område for sjøfugl, og huser et betydelig antall av ulike arter sjøfugl gjennom året. Mange sjøfugler tilbringer det meste av tiden på sjøen i næringssøk, og noen arter er kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Operasjonelt vil ikke sjøfugl påvirkes av aktiviteten, men de kan skades i tilfelle oljesøl. Ved oljesøl i områder hvor det forekommer sjøfugler, enten rundt hekkekolonier eller i områder hvor de beiter, er det sannsynlig at sjøfugl kommer i kontakt med oljen. Sjøfugl er sårbare for både direkte og indirekte effekter av oljesøl. Det finnes flere hvalarter innen forventet influensområde, men mange arter er kun sporadiske gjester i norske farvann. Hval har imidlertid lav sårbarhet for oljeforurensning. Selartene steinkobbe og havert har flere større kolonier langs Finnmarkskysten. Brønnen ligger i et område som har hatt relativt lav fiskeriintensitet i perioden 23-25 (Figur 8-2). SVO-områdene «Bjørnøya», «Tromsøflaket», «Eggakanten» og «Kystbeltet langs Finnmarkskysten» er alle innenfor influensområdet til brønnen. Brønnen ligger nord for SVO- Tromsøflaket. Dominerende strømretning for et oljeutslipp fra brønnen er østover både i nordlig og sørlig retning. Side 31 av 67
13.06.27 Figur 8-1. Grunnlagsundersøkelser (røde sirkler) gjennomført i nærområdet til brønn (vist med grønn sirkel). Figur 8-2. Fiskeriaktivitet rundt brønn, 23-25 (kilde: Fiskeridirektoratet). Side 32 av 67
13.06.27 8.2 Kartlegging av svamp i nærområdet Det er gjennomført en omfattende undersøkelse av svampforekomster i området rundt brønnen (Gardline, 27). Undersøkelsen ble gjort med ROV og gir video- og fotodokumentasjon av makrofauna langs transektene. En rekke transekter ble undersøkt mtp svampforekomster. Transektene med oversikt over relativ tetthet av svamp er vist i Figur 8-3Figur 8-3. Undersøkelsen viser flere aggregeringer av svamp innenfor undersøkelsesområdet. Det samme habitatet er dominerende over store deler av det vestlige Barentshavet, og har tidligere blitt observert bl.a. i PL 609, PL 492, PL490, PL 531, PL 438 og sørover forbi Snøhvit-feltet. Det er ikke påvist noen vesentlige endringer i svampsamfunnets sammensetning i nærområdet rundt brønnen, men svampene viser sin normale flekkvise fordeling på sjøbunnen. Det ble også observert flere trålspor og forkastninger i området rundt brønnen. Valg av borelokasjon avhenger av flere parametre, ikke minst må brønnen posisjoneres for å nå de geologiske målene for brønnen. Brønnen skal plasseres på en så plan overflate som mulig. Brønnen skal plasseres slik at risiko for grunn gass-eksponering minimeres. I tillegg skal effekter på svampene på sjøbunnen minimeres. Etter grundige vurderinger ble derfor endelig posisjon for brønnen valgt. Denne er vist i Figur 8-3 (grønn sirkel), og ligger ca. 75m sydøst for den opprinnelige posisjonen i dette området. (rødt kryss). Valgt område er ca. 60 m unna nærmeste område med høy tetthet av svamp, og vil være optimal ift å minimere skade på svampindivider og samtidig nå de geologiske målene med operasjonen. Det er ikke gjennomført brønnspesifikk modellering av utslippene for denne brønnen, men tidligere observasjoner og modelleringer av utslipp knyttet til boreoperasjoner viser at effekter av borekaks kan forventes ut til ca. 100 m fra borelokasjonen (se bl.a. Akvaplan-NIVA, 23, Gates & Jones, 22, Jones et al., 2006, Jones et al., 2007; Cochrane et al. 26). Effekter på bunnfauna utenfor 100 m fra en boreoperasjon observeres sjeldent, samtidig som påvirkningen på sjøbunnen er reversibel og restitueres raskt. Bruk av RMR på 26" seksjonen vil i tillegg redusere miljøskaden knyttet til sedimentering av kaks i nærområdet rundt brønnen. Det er ikke identifisert rødlistede svamp eller koraller i området. Risikoreduserende tiltak knyttet til utslipp av borekaks fra brønnen er presentert i kap. 11. Brønnen skal bores med RMR teknologi, og dette vil si at det er relativt små utslipp fra topphullet i forhold til om det ble boret med et konvensjonelt topphull. Influensområdet fra boreoperasjonen vil være mindre enn det som tidligere er observert av effekter av borekaks (< 100 m ut fra borelokasjon). Utslipp av borekaks fra operasjonen er ikke forventet å skade naturmangfoldet i området sett i forhold til habitatets utstrekning. De økonomiske konsekvensene gitt ilandføring av borekaks er betydelige. Beregninger gjennomført for brønn 7120/1-3 i PL 492 (Lundin Norway AS, 23) estimerte tilleggskostnader på 25-50 MNOK for ilandføring av vannbasert borekaks fra en letebrønn i området. De samme kostnadene kan forventes å gjelde for denne brønnen. Side 33 av 67
Søknad om tillatelse etter forurensningslo ven for boring av brønn 7219/12-2 på lisens 533 7219/12-2 13.06.27 Figur 8-3. Svamptetthet langs transektene på den foreslåtte lokas jonen for posisjonering av brønn 7219/12-2 i PL533 (rødt kryss). Posisjonen til brønnen er som følge av svamforekomsten flyttet til ny lokasjon (grønn sirkel). 8.3 Miljøvurdering av utslippene De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av bo rekaks med vedheng av vannbasert borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Side 34 av 67
13.06.27 Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn. Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen i forbindelse med boreoperasjoner vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er miljøklassifiserte som Grønne eller Gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer. 8.3.1 Kvantifisering av sot- og oljenedfall fra brønntester Utslipp av sot og oljenedfall kvantifiseres basert på estimert forbruk av gass, olje og baseolje i forbindelse med brønntest på brønn (Tabell 6-2). Estimatet inkluderer den omsøkte brønntesten. Datafor de fem siste boreoperasjonene, med brønntester, gjennomført av LNAS viser at rapportert forbrenning av råolje er 48 til 86 % lavere enn estimatene fra søknadene. Svært få utslippsfaktorer er tilgjengelig for estimering av sotutslipp og potensielt oljenedfall til sjø. Informasjon gitt av eksperter fra Carbon Limits (25) viser at utslippsfaktorer for sot fra gassfakling varierer mellom 0,167 og 0,684 g sot/sm 3 gass, avhengig av kilden til informasjonen. 0,684 g sot/sm 3 gass er basert på test i laboratorium i 21, og er faktoren som benyttes i det norske utslippsregnskapet (Carbon Limits, 23). 0,167 g sot/sm 3 gass er basert på prøvetaking av fakkel fra et felt i North Dakota, USA, i 25 (Carbon Limits, 25). Omfanget av usikkerheten knyttet til sotutslipp fra oljefakling er enda større. 25 g sot/kg olje er den eneste tilgjengelig faktor spesifikt for fakling (Norsk Energi, 1994). Det skal bemerkes at denne faktoren dateres tilbake til 1994 og kan anses som ekstremt konservativ, og tar ikke hensyn til den siste utviklingen av mer effektive brennere. I maritim sektor brukes 0,35 g sot/kg brennstoff som faktor for en kontrollert brenning i motorer (Buhaug et al, 2009). Det kan anses som et lav-estimat. For beregning av oljenedfall til sjø er 0.05 % av oljevolumet for brønntesting en standard faktor (Norsk olje og gass, 25). Denne faktoren er basert på tester utført på Tau i 1992 på vegne av Norsk Hydro & OLF, som igjen er vurdert av Vektor AS (2000), og anses som konservativ. Nivået er betraktelig høyere enn informasjonen innhentet fra utstyrsleverandøren (<0.007 %, Expro, 24). Tabell 8-1 nedenfor viser beregnet utslipp av sot og oljenedfall basert på estimert forbruk av gass og olje. Tallene viser både lavt og konservativt estimat, med bruk av faktorene beskrevet ovenfor. Tabellen viser ikke «worst case» eller «best-case» testrater. Testratene vil bli holdt så langt som mulig innenfor det gunstige vinduet for drift av forbrenneren, og derfor viser utslippsfaktorene ingen forskjell mellom testratene. Side 35 av 67
13.06.27 Tabell 8-1. Forventet utslipp av sot og oljenedfall for brønn. Energivare Estimert forbruk Sot (tonn) Lavt- Oljenedfall (tonn) (konservativt anslag) Konservativt Lavt - Konservativt Naturgass (Sm3) 104 000 0,02-0,07 n/a Olje (råolje) (tonn) 1 910 0,67-47,8 0,1-1,0 Baseolje XP-07 (tonn) 92,4 0,03-2,3 0,006-0,05 Totalt 0,7-50,1 0,1-1,0 8.3.2 Miljøkonsekvenser av sot og oljenedfall Sot Miljøkonsekvensene av sot er relativt ukjent, men det er påvist at effekten varierer med sotens fordeling i atmosfæren, plassering av sotkilder og andre miljøgifter som slippes ut sammen med soten (Carbon Limits, 25; AMAP, 25). Det ble ikke identifisert studier utført spesifikt for Barentshavet. Derfor er generell informasjon om miljøkonsekvenser av sot i Arktis brukt. Basert på AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) fører sot i store høyder i Arktis til kjøling av overflaten. Sot som er observert lavere i atmosfæren, og som fører til oppvarming av overflaten og fra tid til annen tildekker snø og is, har en tendens til å komme fra nordlige kilder. Så jo lengre nord utslippskilden er, desto lavere ned i atmosfæren i de Arktiske områdene kommer sotpartiklene og dette leder til større oppvarmningseffekter. Det er dog ikke tilstrekkelig med informasjon tilgjengelig for å kunne kvantifisere eller evaluere denne effekten. Informasjon fra eksperter viser at det per dags dato ikke foreligger gode modeller for sotutslipp fra brønntester eller fakling (epost fra Matthew Johnson til Carbon Limits, 18. juni 25; Saffaripour et al., 23). Oljenedfall Med de planlagte avbøtende tiltak for å forsikre optimal forbrenning (kap. 4.4.3), vil olje fra eventuelt oljenedfall raskt dispergeres og det vil ikke dannes et utslippsflak på overflaten. Derfor forventes det ingen akutt effekt på miljøressursene i området, og heller ikke noen effekt på populasjonsnivå. Mulig miljørisikobidrag fra oljenedfall anses som neglisjerbare. Det vil under rolige værforhold kunne dannes tynne oljefilmer som følge av oljenedfall. Disse flakene vil være svært tynne og vil fordampe eller dispergeres naturlig i løpet av kort tid. Beredskapsfartøyene knyttet til boreoperasjonen vil overvåke havoverflaten for eventuell dannelse av oljefilmer under brønntestene. Oljenedfall nedblandet i vannsøylen vil kunne føre til økte hydrokarbonkonsentrasjoner lokalt. Dette kan bidra til en midlertidig forringelse av den lokale sjøvannkvaliteten. Basert på resultatene fra miljørisikoanalysen på brønn 7219/12-1 (DNV GL, 25), anses mulige konsekvenser for fisk som svært små/neglisjerbare. Side 36 av 67
13.06.27 9 Miljørisiko 9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 22). Tabell 9-1. Lundin sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x 10-5 9.2 Inngangsdata for analysene 9.2.1 Lokasjon og tidsperiode Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse for brønn (DNV GL, 27). Analysen er gjennomført som en referansebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken (OLF, 2007). Referansebrønn er 7219/12-1 Filicudi som ble boret i 26. En skadebasert miljørisikoanalyse ble gjennomført for brønn 7219/12-1 i 26 (DNV GL, 26). Letebrønn ligger 16 km sør-øst for letebrønn 7219/12-1 Filicudi (Figur 9-1). For brønnen slik den er planlagt i dag vil høstsesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger. Side 37 av 67
13.06.27 Figur 9-1 Lokasjon til brønn S&A i forhold til referansebrønn 7219/12-1 Filicudi i PL533. 9.2.2 Oljens egenskaper Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Ved eventuelt funn forventes det å finne olje tilsvarende funnet fra Filicudi-brønn 7219/12-1. Denne oljen har egenskaper likt Grane-olje (SINTEF, 1997) som derfor er benyttet som referanseolje i miljørisiko- og beredskapsanalysene. I analysen for letebrønn 7219/12-1 Filicudi ble Skrugard olje brukt som referanseolje (SINTEF, 22). Grane er en svært tung råolje. Oljen har en høy tetthet på 942 kg/m 3 med høyt asfalteninnhold (1,4 %) og middels voksinnhold (3,2 %) sammenliknet med andre oljer på norsk sokkel. Avdampning vil imidlertid føre til en oppkonsentrering av voks og asfaltener og andre residuer initielt gitt et utslipp til sjø. Med tid på havoverflaten vil dette føre til dannelse av en stabil emulsjon som må kunne påregnes å ha lang levetid på sjøen (SINTEF, 1997). Side 38 av 67
Søknad om tillatelse etter forurensningslo ven for boring av brønn 7219/12-2 på lisens 533 7219/12-2 13.06.27 Figur 9-2 viser emulsjon på overflaten for Skru gard olje og Grane olje ved vindhastighet 10 m/s og temperatur 5 C. Skrugard olje tar opp mer vann enn Grane olje, og vil derfor har større volumer på overflaten de første døgnene etter et utslipp. Figur 9-2. Emulsjon på overflaten for Skrugard olje og Grane olje ved vindhastighet 10 m/s og temperatur 5 C (SINTEF, 1997; SINTEF, 22). 9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner Definert fare - og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innr etningen. Miljørisikoanalysen vurderer miljørisiko, uttrykt, som miljørisikoen knyttet til hver enkelt aktivitet, eller enkelt brønn. B rønn 7219/12-2 S og 7219/12-2 A er hver for seg letebrønn er der det kan forventes en utblåsningsfrekvens i henhold til Ll oyd s (27) på 1, 42 x 10-4. Utblåsningsratene for brønn 7219/12-2 er vist i Tabell 9-2 ( AddEnergy, 27 ), og reflekterer utblåsningsratene for brønnbane 7219/12-2 S. Ratene for brønnbane 7219/12-2 A er gjennomg ående lavere enn ratene for brønnbane 7219/12-2 S. U tblås ningsratene for referansebrønn Filicudi er vist i Tabell 9-3. Det er antatt 54 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn. Vektet varighet for overflateut blåsning er 10,8 døgn, mens tilsvarende verdi for sjøbunnsutblåsning er 14,9 døgn. Vektet rate for både overflate - og sjøbunns utblåsning fra 7219/12-2 S&A er 40 Sm 3 /døgn ( AddEnergy, 27 ). Side 39 av 67
13.06.27 Vektet rate for overflateutblåsning fra referansebrønn Filicudi var 1827 Sm 3 /døgn, og 1711 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning. Det ble antatt 75 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn. (Acona, 25). Tabell 9-2. Fordeling av rater og varigheter for et overflate- (øverst) og et sjøbunnsutslipp (nederst) fra (AddEnergy, 27). Tabell 9-3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for referansebrønn 7219/12-1 Filicudi (Acona, 26; Lloyd s, 25). Utslippslokasjon Fordeling overflate/ sjøbunn Overflate 18 % Sjøbunn 82 % Rate Sm 3 /d Open (O)/ Restricted (R) 923 - Varigheter (dager) og sannsynlighetsfordeling 2 5 15 35 75 Sannsynlighet for raten 42,0 % 1757-46,0 % 3121-53,6 % 18,5 % 16,6 % 5,5 % 5,8 % 1,6 % 5328-8,2 % 6453-2,3 % 1079 R 42,0 % 1332 O 44,7 % 17,4 % 19,3 % 9,2 % 9,4 % 18,0 % 1977 R 28,0 % Side 40 av 67
13.06.27 3773 O 9,7 % 4311 O 2,3 % 9.3 Drift og spredning av olje Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp for 7219/12-1 Filicudi med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Influensområder for 7219/12-1 Filicudi for de ulike sesongene er vist i Figur 9-3 for overflateutblåsning og i Figur 9-4 for sjøbunnsutblåsning. Influensområdene er tilnærmet like for sjøbunnsutblåsning sammenliknet med overflateutblåsning. Sesongvariasjonen er markant, med størst østlig utstrekning i sommersesongen. Figurene viser < 5 % sannsynlighet for stranding av olje. Side 41 av 67
13.06.27 Figur 9-3. Influensområdet etter utblåsning fra referansebrønn 7219/12-1 Filicudi gitt en overflateutblåsning, basert på alle rate- og varighets-kombinasjoner. Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje. Side 42 av 67
13.06.27 Figur 9-4 Influensområdet etter utblåsning fra referansebrønn 7219/12-1 Filicudi gitt en sjøbunnsutblåsning, basert på alle rate- og varighets-kombinasjoner. Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje. Side 43 av 67
13.06.27 9.4 Naturressurser inkludert i miljørisikoanalysen Utvalgte VØKer for miljørisikoanalysen er vist i Tabell 9-4. Fordeling av bestander av ulike arter er presentert i miljørisikoanalysen (DNV GL, 26). Det ble benyttet de mest oppdaterte sjøfugldatasettene for region Barentshavet da referanseanalysen ble gjennomført (Seapop 25; Seapop 23). Det er også inkludert marine pattedyr og strandhabitat i analysen, samt at det er vurdert lyslogger-datasett for lomvi i foreliggende studie. Torsk og lodde definert som verdsatte økosystem komponenter (VØK) i miljørisikoanalysen. Modellering av oljedrift etter utblåsning for referansebrønnen viste vannsøylekonsentrasjoner (THC-koncentrasjoner) under effektgrensen for fisk (100 ppb). Miljørisikoanalysen viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene. Mulige konsekvenser anses derfor som neglisjerbare. Side 44 av 67
13.06.27 Tabell 9-4 Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 7219/12-1 (Seapop, 22; Seapop, 23; Artsdatabanken (rødliste), 20) (DNV GL, 25). Side 45 av 67