LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 16/498-2 Klageadgang: Nei HØRING - HELGELANDSSYKEHUSET- KRITERIER FOR LOKALISERING OG VALG AV TOMT Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord kommune vedtar at saksfremlegget sendes som høring i saken. På bakgrunn av dette ber Leirfjord kommune om at kommunen trekkes inn i den videre utredningen av lokalisering og valg av tomt for nytt akuttsykehus. Saksutredning: 1. Innledning Helgelandssykehuset HF sendte 19.05.2016 et høringsnotat til kommunene på Helgeland angående lokalisering og valg av tomt til et framtidig sykehus på Helgeland med høringsfrist 30.06.2016. I dette notatet tar Helgelandssykehuset en foreløpig konklusjon om hvilke kommuner som er aktuelle for videre arbeid med tomtevalg. Helgelandssykehuset viser her til sentrale, regionale og helsefaglige føringer som grunnlag for sin anbefaling. I denne anbefalingen har de valgt å arbeide videre med Rana kommune, Vefsn kommune, Alstahaug kommune og Brønnøy kommune. De helsefaglige vurderingene som framkom ved utredning av utviklingsplanen for Helgelandssykehuset i 2014-15 synes å være lite vektlagt. Det framkommer en tydelig større vektlegging av regionalpolitiske føringer. Her framkommer også etter administrasjonssjefens vurdering en feil tolkning av regionalpolitiske føringer. Helgeland har som kjent 3 separate regioner og de regionale funksjonene som det vises til i regionale retningslinjer forslås lagt til de respektive regionsentra. Helseforetaket skal fungere for alle tre regionene med 4 regionsentra. Det bør derfor søkes en løsning som har hovedvekt på helsefaglig forhold samtidig som løsningen kan bli mest mulig tilfredsstillende for alle 4 regionsentra med omland. De helsefaglige vurderinger ikke minst transportmessige forhold tilsier at kommunene som ligger sentralt på Helgeland; Hemnes og Leirfjord må være med i de framtidige vurderingene av lokalisering og valg av tomt for et framtidig sykehus.
2. Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og valg av tomt I forbindelse med valg av lokalisering og tomt for sykehus er det utarbeidet en sammenstilling av hvilke overordnede føringer og retningslinjer som finnes for lokalisering og tomt for sykehus. Dette gjelder objektive overordnede statlige, sykehusfaglige og regionale føringer og retningslinjer som vil danne grunnlag som rammebetingelser for vurdering av lokalisering og tomt. Dette dokumentet baserer seg på hvilke føringer og retningslinjer som finnes i forhold til: A. Statlige føringer og retningslinjer B. Sykehusfaglige føringer, retningslinjer og erfaringer som er gjort i andre sykehusprosjekter C. Regionale og lokale føringer og retningslinjer Dokumentet er utarbeidet som en generell oversikt og sjekkliste som kan benyttes i forbindelse med vurdering av lokalisering og tomt for et sykehus. Sjekklisten er utarbeidet slik at den kan tilpasses det enkelte sykehusprosjekt for punkt C Regionale og lokale føringer og retningslinjer for det konkrete sykehusprosjektet. For slike prosjekter er det de regionale helseforetakene som til slutt vedtar lokalisering og tomt for et sykehusprosjekt. I noen sammenhenger vil endelig beslutning ligge hos Helseog omsorgsdepartementet dersom beslutningen innebærer nedleggelse eller etablering av sykehus. Vedtaket som gjøres er basert på innspill fra lokale planmyndigheter og berørte parter. Dersom de regionale helseforetakene velger å se bort fra overordnede føringer og retningslinjer må dette begrunnes særskilt. Statlige føringer og retningslinjer Det vises til følgende: Plan- og bygningsloven 2014 Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon 2014 Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, og transportplanlegging 2011 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 2016 Nasjonal transportplan 2018-2029 (forslag, Stortingsmelding våren 2017) Teknisk forskrift med veiledning (TEK10)
Sykehusfaglige føringer, retningslinjer og erfaringer LOV-1999-07-02-61 Spesialisthelsetjenesteloven «plikt til å yte nødvendig helsehjelp» LOV-1999-07-02-64 Helsepersonelloven St.meld. 11 Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 2019) med føringer fra behandling i Stortinget og presiseringer fra foretaksprotokoll i Helse Nord 04.05.2016. o Kap 12.14 Geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester, værforhold og rekrutteringsmuligheter må tillegges stor vekt i utformingen av framtidens akuttsykehus NOU 2015:17 «Først og fremst» Akuttforskriften ( 2015) St.meld. nr 43 (2008-2009) Om akuttmedisinsk beredskap St.meld. nr 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen rett behandling - på rett sted til rett tid St.meld. nr 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet. Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Traumesystem i Norge (2006) rapport krav til sykehus med akuttfunksjon som skal motta alvorlig skadde pasienter Oppdragsdokument fra det enkelte RHF Regionale føringer på fagspesifikke planer Regionale føringer på funksjonsfordeling innad mellom foretakene Funksjonsfordeling innad i helseforetaket mellom foretakets lokasjoner Samarbeidsavtaler mellom Spesialisthelsetjenesten og kommunene Ambulanseplan Nasjonal føring på opprettelse av Kommunale Akutte Døgnsenger fra 1.1.2016 Regionale og lokale føringer og retningslinjer (prosjektspesifikt) Det vises til følgende : Fylkesplan for Nordland 2013-2025 Regionalplan Klimautfordringer i Nordland 2016-2020 Regionalplan for by- og regionsenterpolitikk for Nordland (under arbeid) Transportplan Nordland 2013-2024 (under revisjon) Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013-2016 (kap 11.2 aktiv transport) Diverse kommunedelplaner for kommunene på Helgeland, herunder: o Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2015-2020. Planprogram høringsutkast. Mo i Rana o Vefsn kommune. Kommuneplanens langsiktige samfunnsdel 2009-2010 o Brønnøy kommune. Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2020. o Alstadhaug kommune. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022
Sjekkliste Under følger forslag til sjekkliste for valg av lokalisering og tomt. Sjekklisten er basert på overordnede føringer og retningslinjer for lokalisering og tomt for et sykehus. Kriteriene sjekkes i første omgang ut mot aktuelle lokaliseringer (sted). Etter en grovsortering for lokalisering (sted) gjøres en vurdering av aktuelle tomter innenfor aktuell lokalisering (sted). Vekting I forhold til vekting er det angitt hvordan de ulike kriteriene skal vektes ifm valg av lokalisering og sykehus. Vektingen av alternativene er foreslått utfra: Må krav = Absolutte planfaglige krav. Omfatter lover, forskrifter og absolutte sykehusfaglige krav som krav til sikkerhet og beredskap. Bør krav = Planfaglige krav som kan gi innsigelsesmulighet ved avvik. Omfatter rikspolitiske retningslinjer, fylkeskommunale planer mm. Kan krav = Planfaglige krav som kan gi kommentarer ve avvikd Må også hensyntas = Krav som det også må vurderes konsekvenser for ifm de ulike alternativene. Sjekkpunkt Statlig Sykehusf. Regionalt Må Bør Kan Hensyntas Byutvikling By og tettstednært Klimatilpasning Flomfare Skredfare Grunnforhold Kapasitet overordnet infrastruktur Trafikk og tilgjengelighet For ansatte,pasienter,pårørende For akutttransport bil,fly og båt Konsekvenser for beredskap Nærhet til akuttfunksjoner for pas. Responstid legevakt, ambulanse,ak. Nærhet tilutrykning politi,brann,redn. Stabile forhold helikopterlanding Stabil infrastruktur Areal- og byplanmessig forankring Miljø- og naturmangfold Rekruttering/arbeidsplasser Mulighet for framtidig utvidelse Sikker drift anleggs,bygge og flyttefase Tomtekostnader
Kommentarer til vekting Ved å vekte byutvikling under «Bør» snur en saken på hodet. Det er lokaliseringen av sykehuset ut fra bl.a. helsefaglige kriterier som er viktig. Lokaliseringen av sykehuset vil ha betydning for byutviklingen og bør vektes under «Hensyntas». Sykehusets lokalisering skal ikke være et redskap for byutvikling. By- og tettstednærhet bør nedgraderes til «Kan». Tilgjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende bør skilles slik vektingen for pasienter vektes under «Må» mens vektingen for ansatte og pårørende vektes under «Kan». Tilgjengelighet til akuttfunksjoner vektes under «Bør». Responstid for legevakt, ambulansestasjon, sykehjem og andre som kan yte akuttmedisinsk hjelp vektes under «Bør». De to siste kriteriene er svært viktig for lokalisering av sykehuset i forhold til mindre kommuner med begrenset akuttberedskap. Kommentar til det enkelte kriterium A 1.1. Brukernes nærhet til tjenester: Helgeland er region med spredt befolkning og svært store avstander. Dette tilsier at sykehuset bør plasseres sentralt i regionen for å få mest mulig nærhet til brukerne. Viser her til «Transportgruppens» utredning i tilknytning til Utviklingsplan for Helgelandssykehuset (2014-2015) der det framkommer at det transportmessige/reisemessige tyngdepunket ligger i sirkelen Sør-Hemnes, Nord-Vefsn og Øst-Leirfjord. A 1.2. Lokalisering er viktig i forhold til rekruttering av kompetent arbeidskraft. Viktige momenter er her gode boforhold, tilgjengelighet for allsidige arbeidsplasser for hele familien, gode skoletilbud grunnskole og videregående skole og gode fritidstilbud. Ved etablering i midtsirkelen(herunder benevnt Leirfjord) vil en få god nærhet(innenfor akseptabel reisetid) til tre regionsentra Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Dette dokumenteres med at Leirfjord har sterk vekst i bosetting med basis i arbeidspendling i hele regionen. Dette er sterkt forbedret etter etableringen av Toventunnelen. A 1.3. Ved lokalisering i Leirfjord vil en få nær tilgjengelighet til infrastrukturen i både Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana med tre flyplasser, jernbane og moderne veisystemer. A 1.4. Både statlige og regionale føringer påpeker mulig utvikling av regionale sentra. Her må vi påpeke at Helgeland ikke er en region men består av tre regioner og fire likeverdige regionale sentra. En lokalisering av sykehuset midt mellom regionene vil gi vekstmuligheter for to av regionene. Ved lokalisering av et felles sykehus er forholdet til brukernes behov av større viktighet enn behovet for regionsenterutvikling. A 1.5. Et sykehus har store transport- og logistikkutfordringer.
Ved å plassere sykehuset i nærheten av transporttyngdepunktet vil en få en kostnadseffektiv drift. Det vil ikke være store forskjeller i etableringskostnader. A 1.6. Ved lokalisering midt mellom regionene vil det ikke være behov for avbøtende tiltak. De ansatte i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen kan tilbys stilling i det nye sykehuset innenfor en forsvarlig reiseavstand. A 2.1.- A 2.9. Dette gjelder etablering av en funksjon som skal betjene fire regionale sentra med omland med relativt store avstander mellom regionsentrene. Den beste samfunnsøkonomiske løsningen vil en få ved å plassere sykehuset ved transporttyngdepunket. Vi har sett at andre sykehusredninger på Øst- og Vestlandet har endt med en konklusjon om lokalisering i et sentralt punkt mellom flere større regionsentra (betydelig større enn de vi har på Helgeland) Ved å utvikle en ny kommunedelplan for området vestlig utløp av Toventunnelen med omland og ned mot Leirosen (sjøen) vil en kunne tilrettelegge for et godt tomteområde for sykehuset, gode transportsystemer tilknyttet FV 78 og sjøen med ambulansebåthavn tilknyttet sykehusanlegget. Kommunedelplanen knyttes opp mot plan for kommunesenteret/tettstedet Leland. Det gir et godt utgangspunkt for å utvikle en samordnet plan for sykehus, transportsystemer herunder anlegg for myke trafikanter (aktiv transport), boligområder, skole og fritidsanlegg. Lokaliseringen gir en unik mulighet for etablering av adkomst direkte med ambulansebåt. Det er en effektiv og isfri adkomst fra Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega, Dønna/Herøy, Træna og Lurøy/Rødøy. Lokaliseringen vil også gi muligheter for en god helikopterlandingsplass der en unngår å krysse klimasoner og kan ta trygge innflyginger langs fjordarmer ved lavt skydekke. Leland er allerede i dag et knutepunkt for busstrafikk Brønnøysund, Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen. Det ligger godt til rette for å videreutvikle dette opplegget. A 3.1. Hensynet til strandloven ivaretas ved utviklingen av kommunedelplanen for området. A 4.1, A 5.1 og A5.2 ivaretas gjennom lokalisering nær transporttyngdepunktet som følge av minst transportarbeid er dermed minst drivstofforbruk. Hensynet til byplanlegging blir lite relevant og blir underordnet i forhold til sykehusbrukernes behov. A 6.1. A 6.3 sikkerhet mot storm, stormflo og skred ivaretas ved foreslått lokalisering og ved utarbeidelse av kommunedelplan og reguleringsplan/utbyggingsplan. B 1.1 Det utarbeides klimaregnskap i forbindelse med forprosjektutredningen. B2.1. Samme som A 6.1. A 6.3. B 2.2. Ivaretas gjennom reguleringsplan og utbyggingsplan B 2.3. Tilgjengelighet for pasienter er avgjørende. De fleste antas å komme pr. veg med egen bil, ambulanse, drosje eller buss. Det vil derfor være en fordel med lokalisering i transporttyngdepunktet. Avstand til jernbane og flyplass er tilfredsstillende. Tilgjengeligheten for ansatte og pårørende vil også være tilfredsstillende da de fleste antas å komme pr. veg. Tilgjengeligheten for akuttransport med bil, fly og ambulansebåt er kritisk avgjørende. Den beste lokaliseringen m.h.t bil er i nærheten av transporttyngdepunktet. Ankomsten med fly vil i
hovedsak være helikopter mens det vil være noe uttransport med fly. Helgeland er et vanskelig område å operere i med helikopter p.g.a. forskjellige klimasoner på kysten og innlandet. Transportutredningen i tilknytning til utviklingsplanen for Helgelandssykehuset (2014-2015) dokumenterer store problemer med kryssing av klimasonene (kyst-innland) i vinterhalvåret med stor andel av kanselleringer. Største behovet for helikoptertransport ligger på kysten. Hvis sykehuset blir liggende på innlandet vil enn måtte foreta omlasting i Leirfjord og videre biltransport i vinterhalvåret. Leirfjord er også det eneste stedet der en kan få direkte ankomst til sykehuset med ambulansebåt. Her vil det være en effektiv og isfri kjøring fra Brønnøy, Vega, Sømna,Vevelstad, Herøy/Dønna, Træna og Lurøy/Rødøy. Det bør ikke legges opp til en sterkt belastende omlasting fra helikopter og ambulansebåt til bil. De fleste har allerede fått en omlasting fra bil til helikopter og båt. Dette vil være så store ulemper for kystbefolkningen at de vil få en lettere reise til Nordlandssykehuset i Bodø. Hvis kystbefolkningen trekker til Bodø vil befolkningsgrunnlaget for Helgelandssykehuset reduseres med 25000, noe som vil fjerne grunnlaget for et eget akuttsykehus på Helgeland. M.h.t. beredskap vil det være hensiktsmessig å plassere sykehuset i transporttyngdepunket. Tilgjengelighet for akuttfunksjoner for pasienter er spesielt viktig for innbyggere av små kommuner med lite akuttilbud. Det er derfor viktig at det ikke blir for stor avstand til utkantkommuner. Responstid fra legevakt, ambulansestasjon, sykehjem eller andre som kan utføre akuttfunksjoner er også viktig i forhold til plassering av sykehus. Nærhet til politi, brann og redningstjeneste har også betydning. Helikopterlandingsplassen bør ligge på eller tett ved sykehuset slik Helsedirektoratet foreskriver. Rikelig tilgang på arealer i forslått plassering i Leirfjord sikrer sykehusets utvidelsesmuligheter. Dette fastlegges i kommunedelplan/reguleringsplan. B 2.4. Lokalisering av sykehuset utenfor et regionsenter kan ha både fordeler og ulemper i forhold til rekruttering. Ved lokalisering i Leirfjord vil en kunne utnytte fordelene med tilgang på gode og rimelige tomter, gode friluftsområder og et godt skoletilbud og i tillegg er infrastrukturen i Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen tilgjengelig innenfor akseptabel reisetid. C 1.1, C 2.1. C2.3 og C 4.1 er kommentert under A 2.1.- A 2.9. 3.Leirfjord som lokaliseringskommune
Ved etableringen av et nytt akuttsykehus for Helgeland må det legges avgjørende vekt på sykehusbrukernes behov spesielt i forhold til transportbelastning og sikkerhet samtidig som en skal sikre et godt kvalitetsmessig sykehus. Hensynet til å benytte etableringen som regionsenterutvikling må vike for brukernes behov. Ut fra kommentarene som er gitt i forhold til vurderingskriteriene ovenfor vil Leirfjord framstå som en god lokaliseringskommune. Ved lokalisering i Leirfjord nær transporttyngdepunktet (utredet i forbindelse med utviklingsplanen for Helgelandssykehuset) vil en få effektiv og sikker transport av pasienter med helikopter, ambulansebil og ambulansebåt fra alle regionsentra med omland. Leirfjord er det eneste stedet som kan tilby tilrettelegging av ambulansebåthavn med isfri tilgang i tilknytning til sykehuset. I Leirfjord sikres også direkte tilgang for ambulansehelikopter hele året. Alle miljøkriterier tilsier også en lokalisering som krever minst mulig transportarbeid. Leirfjord kommune tilbyr seg til å utvikle en egen kommunedelplan for det aktuelle etableringsområdet som også involverer kommunesenteret/tettstedet Leland som ivaretar alle behov for sykehustomt, ambulansebåthavn, boligområder, skoler og andre kommunale tjenester, fritidsområder og transportsystemer. Kommunen påtar seg ansvaret for å utarbeide en reguleringsplan i nært samarbeid med Helgelandssykehuset. Leirfjord kommune påtar seg ansvaret for å etablere en robust teknisk infrastruktur som på en sikker måte skal ivareta sykehusets behov. Ut fra dette ber Leirfjord kommune om at kommunen trekkes inn i den videre utredningen av lokalisering og valg av tomt for nytt akuttsykehus. Vedlegg: