SESONGMAGASIN 2017, 1. utgave FARVE VÆRKET

BLAA SESONGMAGASIN 2017, 1. utgave FARVE VÆRKET Norges første underjordiske glassgulv Barnas Blaafarveværk Jubileum kunstutstilling nr. 40 Storm P. på Kittelsenmuseet Papirkunst på Nyfossum og Koboltgruvene

2 Magasinet er laget av og for Blaafarveværket Alle foto tilhører Blaafarveværket der ikke annet er oppgitt

innhold s. 4 Forord av Tone Sinding Steinsvik s. 5 Kobolt hva er det? s. 6 Nyhet - Norges første underjordiske glassgulv i Koboltgruvene s. 8 Barnas Blaafarveværk s.9 Aktivitetsoversikt 2017 s.10 Nordiske hagemotiver på kunstutstillingen s. 12 Papirkunst på Nyfossum s. 13 Storm P. besøker Kittelsenmuseet s. 14 Jubileum kunstutstilling nr. 40 s. 16 Mat & butikker s. 17 Gruveosten 10 år s. 18 Med gjesten i fokus s. 19 Intervjuet Anders Backe forteller om sitt forhold til Blaafarveværket og Koboltgruvene s. 20 Praktisk informasjon s. 21 Våre samarbeidspartnere og bidragsytere s. 22 Rekreasjon i grønne omgivelser 3

Jeg elsker når vi har åpnet dørene til Blaafarveværkets vakre og sjarmerende kulturhistoriske anlegg. Når dyrene er på plass på Barnas Bondegård. Når bussene med barnehagebarna kommer. De er en egen opplevelse når de toger imellom bygningene og opp til Haugfossen med sine lysende vester. Det er sommer for meg å sitte ved de runde bordene ute i solen spise vår hjemmelagete sursild (svigermors oppskrift). Det er alltid en enorm opplevelse når Haugfossen sender sine kaskader av vann men mest fantastisk er den fra Nordre side. Jeg velger alltid pannekakene med is og blåbær ute ved Haugfossen. I Nyfossum-haven opplever jeg nyansene i sommerens store variasjon i blomsterfloraen. Her er en egen ro og jeg føler at jeg er i et virkelig levende gammeldags landbruk med kuer og hester. Men mitt hjerte er nok i Koboltgruvenes eventyrlige vakre gruvelandskap og utrolig mektige gruver under og over jord. Særlig tidlig høst når bærene modnes og soppen popper opp. Men aller mest morsomt er det å gjenfinne menneskenes spor, hvor naturen har tatt tilbake områdene der menneskene hadde sitt virke. Det er som en detektivs ferd fra Blaafarveværkets historiske arkiver til virkeligheten. Velkommen vi ønsker å gi deg kvalitet og tradisjon i historiske omgivelser. 4 Blaafarveværkets administrative og kunstnerisk direktør

Hva er egentlig kobolt? av Hans Petter Eriksen, guide i Koboltgruvene (utdrag av en lengre artikkel skrevet av Eriksen) Kobolt er et grunnstoff og har atomnummer 27. Kobolt har det kjemiske tegnet Co. Det kjemiske navnet Cobolt kan være avledet av det greske order for gruve (cobalos) eller, som de fleste mener, oppkalt etter det tyske ordet Kobolt (bergtroll). Kobolts (Co) plass i det geologiske periodesystemet er i Periode 4, med grunnstoffene Jern (Fe) og Nikkel (Ni) som nærmeste slektninger, og i Gruppe 9 med Rhodium og Iridium som beslektede grunnstoffer. Kobolt-isotopen som finnes i naturen er ikke radioaktiv, mens kjemisk fremstilte Co-isotoper kan være radioaktive. Kobolt er et blålig sølvfarget, hardt metall med egenskaper ikke ulikt jern. Kobolt er sterkt magnetisk, og beholder sin magnetisme over 1000 grader C. Det et mye brukt i industrien, både i legeringer og til fargestoffer. Kobolt er vanlig i naturen, men finnes i svært lave konsentrasjoner < 0,001 %. Kobolt er derfor dyrt å utvinne, og det er derfor fortsatt kostbart. Kobolt finnes foruten i jordskorpa også i havet, og i kroppene våre. Konsentrasjonene er ørsmå, og vi har typisk 1 2 mg kobolt i en voksen kropp. Koboltet er viktig for vedlikehold av nervevev og produksjon av røde blodlegemer, og uten koboltet vil vi dø. Vegetarer må ta tilskudd av Vitamin B12 for å opprettholde et nødvendig nivå av Kobolt i kroppen. I større doser er imidlertid kobolt giftig. Den svenske kjemikeren Georg Brandt fant i 1735 at kobolt var metallet som gav den vakre blåfargen i smalte. Før Brandt s oppdagelse av kobolt så trodde man at det var Bismuth (Vismut) som gav blåfargen når man smeltet metallet sammen med kvartssand og pottaske. Blått fargepigment fremstilt ved smalte har vært benyttet til farging av fajanse, emalje, glass og porselen i omkring 3500 år. Produksjonen av det blå koboltbaserte pigmentet hadde sin storhetstid i perioden 1750 til 1845. Etter 1830 ble det da privatiserte Modums Blaafarveværk verdens ledende og største produsent. Industrien fikk på 1840-tallet økende konkurranse av blått pigment fremstilt og solgt som Syntetisk Ultramarin. De senere årene har kobolt fått økende anvendelse i oppladbare batterier, brukt for eksempel i mobiltelefoner. Nærmere 1/3 av verdens forbruk av kobolt går i dag til dette formålet. Etter år 2000 så er Kongo verdens største produsent av kobolt, men også Russland, Kina og Cuba er viktige produksjonsland. Mobiltelefoner inneholder kobolt! Foto: Fylkesfotograf Bjørn Johnsen 5

Årets store nyhet! De siste årene har det dukket opp spektakulære glassgulv ved noen av de aller største turistattraksjonene rundt omkring i verden. Eiffeltårnet har glassgulv, i Kina er det en glassbro og i alpene ved den gamle OL-byen Chamonix kan du trå ut i «ingenting». Nå kan du også oppleve dette i Norge Modum Blaafarveværket 400 meter inne i Koboltgruvene! Det var en gammel drøm til administrerende og kunstnerisk direktør Tone Sinding Steinsvik som endelig skulle gå i oppfyllelse. Tanken hadde vært der i mange år men det var et annet glassgulv som skulle få fart på sakene. Minsk Den historien starter faktisk i Minsk, mai 2009. Da vant Alexander Rybak en glassklar seier i den internasjonale Melodi Grand Prix finalen og tok dermed med seg hele sirkuset hjem til Norge året etter. Grand Prix Finalen i 2010 ble holdt i Telenor Arena på Fornebu og scenen var av det spektakulære slaget, nemlig bygget opp av glass. Vår lokale bedrift Modum Glassindustri laget dette gulvet som ble inspirasjonen til vårt glassgulv. Pengegave I Modum er vi så heldige å ha en gavmild sparebank som deler av overskuddet sitt hvert år. Sparebank 1 Modum ville være med å bidra til at glassgulvet ble en realitet og gav økonomisk støtte slik at prosjektet kunne settes i gang. Å bygge et glassgulv 400 meter inne i en gruve er ikke gjort i en håndvending. Arbeidsprosessen er lang og meget krevende. Inne i Koboltgruvene er det en sjakt, Edvard sjakt, som har vært tettet igjen med stein og slam så lenge vi har hatt museum her. Men vi kunne se på de gamle kartene at her går det dypt. Vi satte i gang en omfattende rydde- og renseprosess sammen med fjellsikring av sjakten. 20 meter ned kom vi til et tregulv. Originale stokker på tvers av hele sjakten laget et gulv som har vært der siden gruvedriften på 17 og 1800-tallet. Under gulvet kunne man beregne seg frem til nye 40 meter ned til bunnen. Alle i arbeid En annen lokal aktør ble involvert. Hæhre AS, et av Norges største entreprenørfirmaer, ble invitert til å se om de kunne lage noe som holdt glasset oppe og på plass. Med fjellsikrere, glassmester og entreprenør på plass 6

7 ble det klekket ut nye gode ideer. Hvordan skal vi få dette til å bli så spektakulært som mulig? Spektakulært Det ferdige glassgulvet er nå klart for å ta i mot alle som vil prøve seg. Man får et kick og et sug i magen når man trår ut på gulvet. Kanskje man kan bruke det til å kurere høydeskrekk? Uansett er det fullt frivillig og man kan fint være med på Historisk gruvetur i Koboltgruvene uten å stå på glassgulvet. Men det er spektakulært! Offisiell åpning 12. mai var det klart for offisiell åpning av glassgulvet. Vi var så heldige å få besøk av næringsminister Monica Mæland til å foreta snorklippingen. Foran representanter fra bidragsyterne, kommune og reiselivet kunne hun fortelle at hun hadde både gledet og gruet seg til åpningen. Hun hadde ingenting å frykte og uttrykte stor begeistring og var imponert over prosjektet og denne kombinasjonen av kulturhistorie og reiseliv. Dette løfter oss opp i førstedivisjon i Norden! Tone Sinding Steinsvik Fakta om gulvet: 11,25 kvadratmeter stort. Glasset veier 1,5 tonn og tåler 8,9 tonn. Glasset har 4 lag og er ca. 5 cm tykt til sammen. Konstruksjonen som holder glasset veier ca. 1 tonn og tåler over 8 tonn. Tidspunkter for Historisk gruvetur til glassgulvet 2017: 13.5 18.6 tirsdag - søndag: kl. 12.00 og 14.00 og lør/søn kl. 16.00 19.6 13.8 alle dager: kl. 12.00, 14.00 og 16.00 14.8 24.9 tirsdag - søndag: kl. 12.00 og 14.00 og lør/søn kl. 16.00 30.9 8.10 Høstferie: Daglige turer, følg med på blaa.no Takk til bidragsytere og samarbeidspartnere i prosjektet

Barnas Bondegård Besøk bondegården og få nærkontakt med dyrene. Kalver, geitekillinger, kaniner, griser er blant dyrene du kan hilse på. Barnas bondegård har gratis inngang og eget nisteområde. Barnas bondegård Barnas gruvetur i Koboltgruvene Barnas gruvetur med gruvequiz er tilpasset barn 4-10 år. Historisk gruvetur er spennende for de litt større. Her kan man trå ut på det nye «svevende» glassgulvet! Barnas gruvetur Tømmerflåte på Simoa Barnas blå opplevelser Lekeplass og badeplass Snekkerverksted på Gruvene Gøy på Gruvetråkka Koboltgruvene er et spennende område for barna. På Gruvetråkka har vi snekkerverksted der det bygges mye kreativt! Visste du at du kan overnatte på Koboltgruvene? DNT s ubemannede turisthytte Koboltkoia ligger på Nordgruvene. Husk Barnas Stein- og Trolldag på Koboltgruvene 10. september Kittelsen-museet Husk at barn under 15 år har gratis adgang på alle kunstutstillinger! Leke- og badeplass på Blaafarveværket Inne på Blaafarveværket har vi et stort parkområde. Her ligger det en lekeplass og nede langs elven Simoa er det badeplass. Her er det også nok av bord og benker om dere har med piknikkurven! Husk Barnas dag med dyrene på bondegården 25. juni. 8 Les mer på www.blaa.no

aktiviteter og arrangementer 25/6 Barnas dag med dyrene på bondegården, kl. 11-17 8/7 Blomsterkunstneren Finn Schjøll kåserer i Glasshytta omkring malerier på utstillingen "Drømmen om en hage", kl. 14.00 SØNDAGSKONSERTER kl. 14.00 i Glasshytta, fri entré 20/8 Hagefest på Nyfossum sammen med Modum Hagelag 40 år! Drømmen om en hage. Andre arrangementer og viktige datoer: 24/9 Blaafarveværkets utstillinger stenger for sesongen 30/9-8/10 Høståpent på Koboltgruvene kl. 11-16 15/10 Søndagsåpent på Koboltgruvene kl. 11-16 22/10 Søndagsåpent på Koboltgruvene kl. 11-16 29/10 Søndagsåpent på Koboltgruvene kl. 11-16 25/11-17/12 Førjulsåpent på Blaafarveværket og butikkene på Haugfoss kl. 12-17 10/9 Barnas Stein- og Trolldag på Koboltgruvene, kl. 11-17 Med forbehold om endringer. For detaljert program, følg med på blaa.no og vår Facebookside. 9

Drømmen om en hage Nordiske hagemotiver «Drømmen om en hage» er en stor og frodig blomsterhilsen til vårt publikum gjennom 40 år. I år feirer Blaafarveværket førti år med utstillinger av nordisk kunst med en utstilling om skildringer av hager i kunst fra Norge, Danmark, Finland og Sverige. Felles for de nordiske landene, der de ligger lengst nord i Europa, er de fire svært forskjellige årstidene med lyse somre og mørke vintre. Denne jubileumsutstillingen gir vårt publikum en unik mulighet til å bli kjent med hagemotiver til noen av de største nordiske malerne fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Hagen representerer en trygg havn fjernt fra kaos. Den er et sted der kunstnerne kan være i direkte dialog med naturen og forme og skildre den. Motivene speiler kunstnernes interesse for å fange årstidene, lyset og myriadene av farger. Hagen i nordisk kunst Dette er den første utstillingen som er viet utelukkende nordiske hagemotiver. Motivene er basert på hager slik de var den gangen de ble malt, fra store herskapelige lysthager og prestehager til vinterhager og små private hager. Nordiske hager som motiv hører hjemme i tiden de ble skapt i. Epoken vi møter i denne utstillingen var preget av økt sentralisering, men også en lengsel mot den frihet og stillhet som fantes utenfor byene. Det var også en tid preget av stor interesse for samtidens franske kunst. Hagen blir fremstilt på forskjellige måter, fra realistiske og naturalistiske skildringer til å romme kunstnernes tanker og følelser. Andre av datidens kunstnere som presenteres på utstillingen, ønsket å utforske hagens symbolske betydning. Kunstnere Sommerutstillingen vil vise 65 malerier av 41 kunstnere som blant andre: Pekka Halonen (FI) som vant priser for sine tomater dyrket i sin hage ved Tuusula, Nikolai Astrup (NO) som plantet over 300 epletrær i sin hage ved Sognefjorden, Anna Ancher (DK) som fanget det idylliske nordiske sommerlyset i sin hage på Skagen og Carl Larsson (SE) som malte sin familie og vakre blomster i hagen på Sundborn. Øverst: August Jacobsen Rosebusken, 1907. Nederst: Pekka Halonen Tomatoes, 1913. Utlånt av Ateneum Art Museum. flere bilder 10

11 ØVERST: Ferdinand von Wright I hagen, Haminanlax i Savolax, ca. 1856-57. Utlånt av Ateneum Art Museum. VENSTRE: Carl Larsson Lisbeth med pioner, 1908. Privat eie. HØYRE: Nikolai Astrup Mistbenkhaugen, 1920-årene. Privat eie.

Arbeidene er undringer, fordypninger og utfordringer av tegnebegrepet, hvor de fysiske og materielle opplevelsene prioriteres fremfor et tydelig og konkret språk. -Marit Roland Papirtegning Marit Roland inntar tømmerlåven på Nyfossum som forvandles til en magisk opplevelse som utvider vår forståelse av tegning. I en årrekke har kunstner Marit Roland skapt romlige, stedsspesifikke installasjoner i papir. I Tømmerlåven lages en installasjon av flere hundre kilo papir. Her ligger kunstopplevelsen i selve møtet med verket, i det visuelle og kroppslige. Roland har gjort seg bemerket i kunstfeltet gjennom en særegen tilnærming til tegnebegrepet og papirmaterialet. I forlengelse av hennes bakgrunn i klassisk figurativ tegning, arbeider hun med en serie installasjoner kalt Paper Drawings som utfordrer den tradisjonelle tegnestreken. Streken er her løslatt fra det todimensjonale, og papiret er ikke lengre en flate å tegne på, men et materiale å tegne med. I arbeidet med denne utstillingen, anser hun låven som sitt lerret og papiret som sin strek. Marit Roland (f. 1981 i Kristiansand) bor og arbeider i Oslo. I 2012 mottok hun en mastergrad fra Kunstakademiet i Trondheim (NTNU) og Sparebanken Pluss og Sørlandets Kunstmuseums kunstnerpris for hennes Paper Drawings (Papirtegning). Hun har hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland. Om sitt arbeid skriver Roland: «Min måte å bearbeidet papiret på har rot i minner. Minner av å ikke få puste blander seg med erindringen av å stå omsluttet av så majestetiske trær at himmelen nesten forsvinner. Sammen dannes en sitrende følelse som når helt ut i fingerspissene. Jeg jobber forsiktig, repeterende, bestemt, voldsomt.» 12

Robert Storm Petersen Født: 19. september 1882 Død: 6. mars 1949 Nasjonalitet: Dansk Storm P. besøker Kittelsen «Det er pussig at det med de relativt få ordene som finnes i språket, kan sies så mye sludder» Storm P. Danske Robert Storm Petersen (1882-1949) er mest kjent for sine mange humoristiske tegninger, som beskjeftiget ham fra han var i 20-års alderen. Den siste av hans tegninger ble trykt et par uker før hans død. Mer enn 60.000 tegninger ble laget i løpet av et liv, i tillegg til oljemalerier og akvareller som i mindre grad er humoristiske. Humoristen Hva man til enhver tid ler av sier mye om kulturen. Livet i småbyen kom til å prege Storm P s humor. Selv om det er en dansk virkelighet hvorved hans tegninger er fremkommet, forekommer sjelden et innhold som ikke er like treffende for andre. God humor har ingen nasjonale grenser, nettopp fordi den lærer oss så mye om oss selv. God humor viser seg å være et speilbilde av en selv. Også de danske molbo-historier treffer en nerve som gjør dem aktuelle langt utenfor Danmark. Så også med Storm P. Raus Ved et overblikk over Storm P s tegninger det det lett å se at det innunder det humoristiske ligger et kjærlig og raust menneskesyn til grunn. Ingen karikeres ondskapsfullt. Det er bare ens eget hovmod som utsettes for angrep. Hos Storm P vokser aldri en forfølgende satire frem, som rammer enkeltpersoner eller grupper av personer. Det er humoristen Storm P. som nyter den største berømmelse, men Robert Storm Petersen var en mangfoldig kunstnerskikkelse, også på scene og i film. Samarbeid Som billedkunstner avholdt han seg fra akademisk skolering, men fulgte godt med i sin samtids kunst. Et tidlig forbilde for ham ble Edvard Munch, Kunstnere som Ivar Arosenius og Theodor Kittelsen betød også mye for Storm P. Dette blir første mulighet man har til å oppleve Storm P. på norsk jord og er et resultat av et nært samarbeid med Storm P. museet på Frederiksberg der det i 2016 ble vist en stor Theodor Kittelsen utstilling. Stort bilde: Storm P. Linedans - Fra vugge til grav, 1945. Portrett: Wikimedia 13

40 år med Nordisk kunst I mai åpnet vi vår 40. kunstutstilling på Blaafarveværket. Siden den første i 1978 har publikum fått se kjente og mer ukjente kunstnere og skulptører pryde vårt utstillingslokale. Her er historien om kunstutstillinger på Blaafarveværket gjennom 40 år. Kombinasjonen kunst og kultur står sentralt i Blaafarveværkets virksomhet. Gjennom en 40 års periode har museet blitt en populær møteplass der vi har tilrettelagt for at publikum skal kunne få opplevelser og tilegne kunnskap i historiske omgivelser. Industribedriften Blaafarveværket hadde allerede på 1700-tallet tiltrukket seg kunstnere, som særlig interesserte seg for å male den monumentale Haugfossen. Maleren Thomas Fearnley laget også tegninger av Blaafarveværksområdet, omtrent til samme tid som danske Martinius Rørbye malte på Koboltgruvene. vene var. Dette ble gjennombruddet for en moderne kunst i Norge. I årene fremover var Modum et møtested for kunstnere, og kjente navn som Kalle Løchen, Edvard Munch, Karl Jensen-Hjell og Gustav Wentzel malte oppsiktsvekkende bilder her. 40 store kunstutstillinger For Tone og Kjell Steinsvik (1933-2000) ble nettopp Friluftsakademiet på Modum inspirasjonen til at kunst ble en integrert del av arbeidet med at redde, gjenskape og synliggjøre industriminnemiljøet rundt Blaafarveværket med Koboltgruvene. I 1978 startet Blaafarveværket med utstillingen, med Christian Skredsvig, maleren fra Modum. Det var den gang en helt ny tankegang å fylle et gammelt industriminne med kunst og kultur. Utstillingen ble en strålende suksess. En sensasjonell utstilling av dansk porselen på Modum Blaafarveværk Bygdeposten, 20. januar 1979 Året etter fulgte vi opp med to utstillinger; Dansk porselen norsk blåfarve og Frits Thaulow, med sin sterke tilknytning til Modum og 14 Øverst: Christian Skredsvig melkeplassen i Venoix,1881. Nederst: Edvard Munch Morgen, 1884 Friluftsakademiet I 1883 inviterte Frits Thaulow en del av de unge malerne til Modum, for å lære å male ute i naturen der motisaken fortsetter

Friluftsmalerskolen som han startet i 1883. Så fulgte året etter med Th. Kittelsen De lyse årene i Sigdal. Kittelsen er også gitt et eget museum ved Blaafarveværkets Koboltgruver. Museet som åpnet i 1993 huser en stor, permanent samling. Det er blitt flere store utstillinger av Kittelsens verker i vår regi og vi har bidratt til å vise hans kunst også utenfor Norges grenser. Gradvis utviklet utstillingslokalene på Blaafarveværket seg. Vi tok i bruk hele utstillingsbygningen, og utstillingene ble mer omfattende. Hver utstilling er ledsaget av en omfattende katalog. Postkort og plakater ble populære suvenirer og er å se i mange hjem og kontorer i dag. Det var ingen høy terskel for å komme inn i disse beskjedne lokalene. Mange nye grupper mennesker lærte å se og oppleve noen av Norges mest kjente og kjære kunstverk. For der hang de på rad og rekke. Gjennom 1980-tallet viste vi storparten av malerne fra den norske gullalderen, som Munthe, Werenskiold, Astrup, Backer og Kielland. Nordiske perspektiver I 1989 valgte vi å ta et nytt skritt videre vi ville vise nordisk kunst. Først ut ble den svenske maler Carl Larsson. Vi var usikre, ville publikum komme? De kom! Året etter fulgte Anders Zorn. Han var i verdensklasse. Flere av de nordiske kunstnerne har vi fanget mellom de store utstillinger i d Orsay eller Guggenheim. Alltid i vår egen regi. Snart fulgte også utstillinger med danske og finske kunstnere som utstillingen med P.S. Krøyer i 1993 og den store Skagen-sommeren i 1997 og i 1998 utstillingen med finske Helene Schjerfbeck og norske Asta Nørregaard. Våre utstillingslokaler er fortsatt beskjedne og nettopp derfor har begrepet «regi på utstillingen» vært ekstremt viktig, forteller Tone Sinding Steinsvik, som har vært kunstnerisk direktør hele tiden. Utstillingene bygger på generøse innlån fra private eiere og museer i Norden. Således er alle utstillingene unike «ferskvarer» og har bidratt til at Blaafarveværket har blitt et begrep. Regi Det er noen viktige elementer for at vi kan lage disse utstillingene, sier Steinsvik. Først må utstillingen yte kunstneren rettferdighet, bli best mulig. Så må utstillingen hjelpe publikum til å se oppleve Øverst: Anders Zorn I skjærgården, 1894. Nederst: Carl Larsson juldagsmorgon, 1894 og bedømme det de ser. Kvalitet og rom for kunstnerisk frihet er andre viktig elementer i prosessen. Så er det dette med mulighetenes kunst: bilder rammer montering kort sagt; regi! Den ene store maler etter den andre fra de nordiske land fulgte i årene som kom. Vi hadde tatt et riktig valg. Vi var i tiden! Samtidskunst Hovedutstillingen på Værket har også gått i dialog med samtidskunstnere. Det skjedde første gang i 2005, med utstillingen «Den forunderlige stillheten», som viste to kunstnere som var bundet sammen av en felles motivkrets og et beslektet kunstnerisk uttrykk - med en tidsforskjell på 100 år, nemlig Ida Lorentzen og Vilhelm Hammershøi. Det påfølgende året ble relasjonen mellom Ørnulf Opdahl og Peder Balke presentert i utstillingen «Et dramatisk møte». Mens de første «dialoger» på Blaafarveværket bestod av en samtidskunstner og en historisk kunstner adskilt med en etasje, har de senere års utstilling hatt særskilte tema som Munch og malervennene på Modum i 2013 og Blå stemninger i 2015. Nordisk kunst i 2017 Sommerens utstilling «Drømmen om en hage» markerer våre 40 år som formidlere av billedkunst. Vi presenterer hagemotiver fra Norge, Sverige, Danmark og Finland malt fra midten av 1800-tallet og til begynnelsen av 1900-tallet. Motivene skildrer nyttehager, prydhager og lysthager som en trygg ramme omkring arbeid, lek og rekreasjon. Direktør Tone Sinding Steinsvik gleder seg stort til å slå opp dørene for 40. gang og møte publikum lørdag 13. mai og nok en stor kunstopplevelse. 11 15

Mat fra bunnen av På Blaafarveværket er hjemmelaget mat et av våre kvalitetsstempler. Vi har tre hyggelige spisesteder som tilbyr nytillaget hjemmelaget mat med lokal identitet, god service og atmosfære. Det meste du spiser hos oss er laget fra bunnen av med førsteklasses råvarer mye fra lokale leverandører. Vi bruker økologiske egg fra Øderud gård ved Vikersund i alle våre retter. Ripssaften lager vi selv med bær fra Skott-Myhre i Skotselv. Alt fra syltetøy, karbonader og vaffelrøre til kaker, gryterett, rømmegrøt og saft produseres i eget storkjøkken uten kunstige tilsetningsstoffer. Vi tilbyr også enkelte gluten- og laktosefrie retter, og diakaker. Jordbærene til syltetøy kommer fra Breivik gård på Åmot og brødet vårt er spesiallaget for oss av Baker Narum, Hønefoss. Vafler og pannekaker stekes når du bestiller da smaker de best. Vi tilbyr også enkelte matsouvenirer som sursild, lefsekling og gruveost. Spennende butikker Vi får ofte høre av de som besøker oss hvert år at en tur til Blaafarveværket ikke blir det samme uten et besøk i en eller flere av våre butikker. Den Blå Butikk på Værket er flaggskipet vårt og har Nordens største utvalg av koboltblått glass. Ser du en blå vase eller en lysestake i en vinduskarm så er det ofte et lite rundt klistremerke i sølv med "Blaafarveværket" på under. På Haugfosstråkka ligger to av våre mest tradisjonsrike butikker. I den originale bygningen ved bruenden har det vært butikk siden 1700-tallet og er det fortsatt. Gammeldags drops og godteri, kjøkkenutstyr, leker og interiør er i sortimentet i Landhandelen. Unike smykker, stein, skinn- og smijernsprodukter er i det spennende utvalget i Stein- og Smykkebutikken. I Stabbursbutikken på Nyfossum kan man utvide sortimentet sitt med hageredskaper og annet spennende til hage og hus. Gruvebutikken på Koboltgruvene gir deg inspirasjon til å kjøpe med en suvenir hjem som minner deg om gruveturen du akkurat har vært på. Museumsbutikkene også et bredt utvalg av plakater, kort, kunstbøker, bøker om Blaafarveværket og egne suvenirer med Theodor Kittelsen-motiver og Blaafarveværket-motiver. 16

17 Ost lagret i Koboltgruvene siden 2007 Gruveost En helt spesiell ost som blir modnet i en egen 60 meter lang gruvegang i Blaafarveværkets Koboltgruver og produseres av Eiker Gårdsysteri. Osten blir ettermodnet i Koboltgruvene minimum 6 mnd. Osten er av mutchlitypenog har en halvfast og smidig konsistens og en mild, fyldig og aromatisk smak. Smaken utvikler seg videre ved lengre lagring. Det spesielle miljøet i gruvene med stabil temperatur og høy luftfuktighet gir et unikt resultat. På Koboltgruvene kan du være med på gruvetur der du også får se ostene ligge til modning. Osten er premiert med sølvmedalje på landsutstillingen for Norsk Gardsost og fikk i 2016 bronsemedalje i World Cheese Awards i Spania. Gruveosten ble i oktober 2014 tildelt Spesialitetsmerket - Unik smak fra Matmerk. Spesialitet-merket er et kvalitetsmerke for 10 år! norskprodusert mat og drikke, basert på de beste lokale råvarene, særegne lokale oppskrifter og laget av stolte fagfolk. Gruvelagret Holtefjell En eksklusiv, fast, modnet lagringsost med rødkittskorpe. Ostens fyldige, gode smak forsterkes under modning og bruksområder innen matlaging er utallige.den kan veldig gjerne nytes som en snacks til et glass god vin. Osten modnes i Koboltgruvene og er premiert med sølvmedalje på landsutstillingen for Norsk Gardsost. Osten produseres av Eiker Gårdsysteri. Ostene får du kjøpt i flere av butikkene og kafeene på Blaafarveværket og Koboltgruvene

18 Med gjestene i fokus! Uansett hvor man skal og hva man vil oppleve er det noen grunnleggende ting som må være på plass for at man skal føle at man har hatt en vellykket og hyggelig dag. Før årets sesong har vi gjort flere grep for å bedre totalopplevelsen av et besøk på Blaafarveværket. Dette er ting man kanskje ikke tenker over underveis men som allikevel har stor betydning for hva slags inntrykk man sitter igjen med når man kommer hjem. Nytt servicebygg Noe av det første man møter når man kommer ut av bilen på Blaafarveværket er toalettene ved Turistinformasjonen. Her har vi revet alt sammen og satt opp et helt nytt servicebygg. Arkitekt Nils Friis har tegnet bygget som vår egen snekker Jan-Vidar Grimnes har bygget. Resultatet er vi veldig fornøyd med. Økt kapasitet, handikap-toalett og stellerom i et moderne bygg gjør at fasilitetene er blitt veldig gode Informasjon Hos oss er det mye som skjer hver dag. I tillegg til det som skjer på Blaafarveværket er det flere gruveturer hver dag på Koboltgruvene. Nå har vi tatt et grep for å få frem informasjon om hva som skjer hver dag på en effektiv og oversiktlig måte. Vi har installert to nye informasjonsskjermer utenpå det nye servicebygget der dagens aktiviteter til en hver tid står oppført. Disse skjermene kan fjernstyres slik at vi kan informere umiddelbart om det skjer spesielle ting der vi må nå ut til flest mulig på kort tid. Turistinformasjonen i bygget ved siden av er selvfølgelig fortsatt bemannet hele tiden i våre åpningstider. Fra heller til grusvei De gamle hellegangene rundt i anlegget på Blaafarveværket har vært en utfordring de siste årene. Snublekanter og heller som vipper har vært et irritasjonsmoment både for besøkende og ansatte. Nå er de fleste hellegangene tatt vekk og erstattet med gode gangveier med grusdekke og nye møteplasser med informasjonstavler er under prosjektering.

Hvem er denne karen som står og gliser fra øre til øre på kanten av det største dagbruddet på Koboltgruvene? Og hvorfor har han bygget et skihopp der? Vi har tatt en prat om backflips, bleieskift og Blaafarveværket med vår lokale skihelt Anders Backe Hvem er Anders Backe? Han har bikka 30 år, oppvokst på Pilterud Gård på Øst Modum og nå bosatt på Simostranda. Vært profesjonell skikjører i 11 år og sist aktuell med skifilmen Supervention og Supervention 2 på kino. I vinter så vi deg på kino i Supervention 2 der du sto på kanten av dagbruddene på Koboltgruvene og bygget et skihopp. Hvordan kom du på disse tankene? Det dukket vel opp når jeg først flytta til Simostranda og plutselig da fikk Koboltgruvene som en del av mine treningsrunder. Jeg har alltid prøvd å finne nye ting og prosjekter der jeg kan kjøre ski på steder ingen har gjort før og man ønsker å pushe sporten og utvikle seg selv som skikjører så da ser man alltid mot nye og kanskje noen ganger også litt for høye mål. ;) Da jeg så Dagbruddet og en mulighet til å hoppe over tenkte jeg at det er mulig hvis alt klaffer med nok snø og hvis man legger nok jobb i det, så da tok jeg meg filmteamet Field Productions og ga det ett forsøk! ;) Hvordan er ditt forhold til Blaafarveværket og Koboltgruvene? Både Blaafarveværket og Koboltgruvene er jo noen man har hørt om og visst om fra man var liten og vokste opp i Modum. Det har jo alltid vært en severdighet og det å ta turen å sjekke det ut, men det er ikke før de siste årene jeg har vært innom nesten ukentlig som en del av treningsrundene og sett hva de har å tilby og hvor unikt det egentlig er. Nå har du nylig blitt far (gratulerer!!), hva slags innvirkning har dette på karrieren som «stuntmann» på ski? Takker og bukker! Ja det er stor stas og klart tiden må prioriteres litt annerledes men det å fortsette som skikjører og pushe og utvikle sporten er fortsatt ett klart mitt mål i årene framover. Samtidig er det ekstra hardt å reise på tur siden man har har ei lita ei hjemme, men desto mere stas å komme hjem. Mange av prosjektene planlegges ut ifra minst mulig reisedøgn og heller flere timer i døgnet samtidig som mange av prosjektene til vinteren er i område her på østlandet så det er helt supert. Backflips og bleieskift er vell det nye mottoét! Hva vil du anbefale til noen som aldri har besøkt Blaafarveværket og Koboltgruvene tidligere? Jeg vil helt klart anbefale Koboltgruvene og det å sette av god tid å gå runden rundt Dagbruddene og se og tenke på hva folkene tidligere fikk til og hvor sinnsykt det egentlig er. Få også med deg en guidet tur inn i gruvene og se på alle ganger og seksjoner de bygde der og er du heldig så får du kanskje med deg Tone som guide, det er jo en liten attraksjon i seg sjøl! ;) Foto: Stort bilde øverst: selfie. Lite bilde øverst: Vegard Breie. Nederst til høyre: Håkon Jørgensen 19

praktisk info Åpningstider 2017 Blaafarveværket, Nyfossum, Haugfoss og Koboltgruvene 13. mai - 18. juni tirsdag - lørdag kl. 11-17, søndag kl. 11-18, mandag stengt * 19. juni - 13. august Alle dager kl. 11-18 14. august - 24. september tirsdag - lørdag kl. 11-17, søndag kl. 11-18, mandag stengt * stengt 17. mai, åpent Kr. Himmelfartsdag og 2. pinsedag Kontakt oss: Telefon: 32 77 88 00 e-post: info@blaa.no www.blaa.no facebook.com/blaafarveverket Til Geilo og Bergen 7 Hønefoss Her finner du oss: Avstand til Blaafarveværket: 280 Til Sigdal Sysle Koboltgruvene 287 Blaafarveværket Hokksund Til Kongsberg 35 35 284 Vikersund Åmot 283 E134 E16 E18 E23 Drammen Larvik Oslo Til Drøbak Drammen Kongsberg Norefjell Oslo Gardermoen Larvik Geilo 35 km 40 km 45 km 75 km 113 km 127 km 174 km Parkering Toaletter Badeplass Informasjon Tilrettelagt Servering BLAAFARVEVÆRKET NYFOSSUM Tømmerlåven Direktørboligen 287 EGGEDAL Følg malmveien, 7 km Fra Blaafarveværket til Koboltgruvene og Kittelsen museet Kultursti KOBOLTGRUVENE ForHÅPNINGSSToLLEN Gruvekroa GrUvETrÅKKa mellomgruvene Kultursti NorDGrUvENE Nordregruvetjern Ludvig stollen Tursti Bygninger 1 km til Nyfossum Th. Kittelsen museet Skuterudhøyden 350 m.o.h. CLara SToLLEN Gruveturer KOBOLTGRUVENE 7 km Til BLAAFARVEVÆRKET PorT LUDvIG EUGEN SToLLEN Stolldammen NYMOEN NYmoSKoLEN (LUKKET museum) 280 SYSLE 20 materialforvalterboligen (LUKKET museum) SPaSErTUrEr rød sti til Direktørboligen på Nyfossum. Ca. 20 min. Grønn sti rundtur om Haugfoss BLAAFARVEVÆRKET ÅmoT/DrammEN 287 NYmoGaTa Nr. 9 (arbeiderbolig, museum) NYmoGaTa Barnas bondegård HAUGFOSS- TRÅKKA Kunstutstilling Landhandel Thransestua Den Blå butikken Bødtkerkroa SIMOA HAUGFOSSEN KULTUrSTI Dagbruddene. Tilrettelagt. Følg blåmerket sti, ca. 2 km Boplassene. Følg rødmerket sti, ca. 4 km ÅPEN GrUvE For alle Forhåpingsstollen/ Barnas gruvestoll GrUvETUrEr med GUIDE Billettsalg i gruvekroa. Clara stollen, for alle. Ca. 1 time. Tilrettelagt. Safari til Ludvig Eugen stollen fra Clara stollen, aldersgrense 11 år. Ca. 2 1/2 time. Bilvei Tilgjengelig for buss Utsiktspunkt Clara stollen Sti til Clara stollen Forhåpningsstollen Safari til Ludvig Eugen stollen fra Clara stollen Dagbruddene Boplassene 11

21 Våre tilskuddspartnere og bidragsytere: Dextra Musica Samarbeidspartnere destinasjon og lokalt: Utmerkelser og priser: Travel Guide 2017 Tildelt Historisk gruvetur i Koboltgruvene 2017 Tildelt parkområdene på Blaafarveværket 2015 EUs kulturminnepris Europa Nostra Award Mottatt 1986 Takk til museer og private eiere for generøse utlån til vår kunstutstilling. Utstillingen er støttet av FINNO. Takk til Storm P. museet for utlån til årets utstilling på Kittelsen-museet.

Rekreasjon i grønne omgivelser Store parkområder, tilrettelagte kulturstier i alle avdelinger, stort hageanlegg og nærhet til elv og skog med turterreng gjør Blaafarveværket og Koboltgruvene til et perfekt sted å besøke om målet bare er å nyte frisk luft i hyggelige omgivelser. Med naturen som utgangspunkt for Blaafarveværkets opprinnelse er det naturlig å legge til rette for å bruke den. De siste årene har vi laget flere kulturstier og vi er enda ikke i mål. Haugfossen Rundt er en vandring i kulturminner rundt Haugfossen som ble brukt som kraftkilde til all produksjon på Blaafarveværket. Denne rundturen kan man starte på Værket eller Haugfosstråkka. På Koboltgruvene er det flere kulturstier. Nordgruvene Rundt er en rundtur i kulturlandskapet langs de enorme dagbruddene på Koboltgruvene. Informasjonsskilter underveis kombinert med fantastiske utsiktspunker gjør at turen er vel verdt innsatsen det tar å gå en runde. I Skuterudåsen bak Koboltgruvene ligger også kulturstien til restene etter de gamle boplassene i området. To nye kulturstier er underveis. Sydgruvene Rundt vil ta deg med til en helt ny del av gruveområdet som er åpnet opp de siste par årene. Nymoen Rundt blir en vandring i Blaafarveværkets sosiale historie og tar for seg Nymoen, boligområdet mellom Værket og Direktørboligen på Nyfossum med ny humleskulptur av billedhugger Elena Engelsen i hagen. 22