Tiltak i vassdrag Flomsikring Nedre Eiker, Krokstadbekken, delprosjekt 1. Detaljplan Plandato: 3.09.2012 Saksnr.: 201205482 Revidert: Vassdragsnr.: 012.A Kommune: Nedre Eiker NVE Region Sør Fylke: Buskerud Postboks 2124, 3103 TØNSBERG Inngrepsnr.: 10835 Tlf.: 22959740 Faks:
Tiltaksnr: 10835 Vassdragsnr: 012.A Beskrivelse: Flomsikring, Krokstadbekken, delprosjekt 1 Saksbehandler: Jakob Gjerde Adm.enhet: RS Sign. Anne Cathrine Ansvarlig: Sverdrup Adm.enhet: RS Sign. Saksnr: 201205482 Arkiv: 411 Kommune: Nedre Eiker Fylke: Buskerud Sammendrag: Vassdragets vernestatus: Vassdraget er ikke vernet Tiltakets hensikt: Redusere faren for flom- og erosjonsskader på bolighus, uthus og hageareal. Nøkkeldata Plandato: 3.09.2012 Revidert: Kostnadsoverslag: Lengde totalt : Inngrepstype: Flomvoller, erosjonssikring og opprensking/senking Antall parseller: 3 Elveside: Begge og midten Sikkerhetsklasse:
Stedfesting Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre 1814-4 12.A 0625 Midtre 1814-4 12.A 0625 Nedre 1814-4 12.A 0625 Tegninger Tegningstype: Oversiktskart 1:500 Oversiktskart 1:100 2 stk.lengdeprofiler 1:100/200 Tverrprofil 1:100 Tegningsnr : Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.
Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 1.1. Beliggenhet... 5 1.2. Bakgrunnen for planen... 5 2. Grunnlagsdata 7 2.1. Generelt om vassdraget og nedbørfeltet... 7 2.1.1. Vannstands- og vannføringsforhold 7 2.2. Spesielt om planområdet... 8 2.2.1. Arealbruksplaner, tiltaksplaner 8 2.2.2. Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon 8 2.2.3. Geologi og terreng 8 2.2.4. Naturforhold og arealbruk 8 3. Beskrivelse av tiltaket 9 3.1. Omfang av tiltak og virkninger... 9 3.2. Forberedende arbeider... 9 3.3. Massetak / steinbrudd... 9 3.4. Flomvern, teknisk beskrivelse... 9 3.5. Andre tiltak, teknisk beskrivelse... 11 3.6. Avbøtende og biotopjusterende tiltak... 12 3.7. Avsluttende arbeider... 13 4. Virkninger 13 4.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold... 13 4.2. Vannkvalitet... 13 4.3. Flora, fauna... 13 4.4. Landskap, kulturminner... 13 4.5. Friluftsliv, rekreasjon... 13 5. Kart og tegninger 13 4
1. Innledning 1.1. Beliggenhet Krokstadbekken har sitt utspring på nordsiden av Drammenselva og renn ut i denne like øst for Mjøndalen gamle bru. 1.2. Bakgrunnen for planen I Nedre Eiker kommune pågår reguleringsarbeid for området Buskerud Park på Krokstad. Planen innebærer utvikling av sentrumsområdet for Buskerud Storsenter. Reguleringsplanen utarbeides under forutsetning av at området skal være flomsikret for en 200-års flom. Sandstrand boligområde like vest for Mjøndalen gamle bru og grenser opp til sørlige del av senterområdet og som flomsikringsmessig henger sammen med Buskerud park. Flomsikring av Krokstadbekken hører og med i dette bilde og må ses i denne sammenheng. Etter oppdrag fra Nedre Eiker og NVE ble Norconsult engasjert til å kartlegge sidevassdragene i Mjøndalen med hensyn til flom. Kartlegging av sidevassdrag i Nedre Eiker kommune med hensyn på flom. Rapport av 18.september 2007. Formålet med analysen var å definere hvilke faresituasjoner som kan oppstå og eventuelle tiltak. Krokstadbekken er en av de som er mest utsatt for flomskader på bygninger og anlegg. Siden den må ses i sammenheng med flomsikring av Sandstranda har NVE har derfor gått inn for en mer detaljert undersøkelse av flomforholdene langs Krokstadbekken. 5
Det har vært tre store skadeflommer på relativt kort tid i 207, 2010 og 2012. Flommen nå 6-7 august 2012 synes å være den største av disse tre og som har gjort størst skade nedover langs vassdraget. Det at skadene ble så store skyldes nok primært avlagring av store mengder masser i bekken. Grunnen til den store masseføringen skyldes hovedsakelig overtopping av terrenget ved Årbogen dam noe som da førte til utgraving av flere tusen kubikkmeter grus og stein som ble ført med flomvannet nedover i vassdraget. Blå pil: Nesten flomskade. Rød pil: Flomskade. 6
2. Grunnlagsdata 2.1. Generelt om vassdraget og nedbørfeltet 2.1.1. Vannstands- og vannføringsforhold Krokstadbekken har sitt utspring fra Øyavatnet 498 m.o.h. og renn gjennom lite berørt område frem til bebyggelsen i Krokstadelva ca. 2 km før utløp i Drammenselva. Bekken er relativ bratt på den øvre delen, men flater ut på siste delen. Lavvannsapplikasjonen i NVE-Atlas gir et samlet feltareal for Krokstadelva til utløp i Drammenselva på 18.6 km 2. I følge Norconsultrapporten for sidevassdrag i Nedre Eiker kommune er anslagsvis 2/3 av feltet til Lampetjern (tilsvarer ca 1.5 km 2 ) overført til Krokstadbekken i flom vha en sperredam slik at samlet feltareal ved utløpet er: 18.6 + 1.5 = 20.1 km 2. Ved normal vannføring er hele feltet til Lampetjern overført. Det er generelt lite demping i feltet noe som fører til raske flomstigninger med markerte flomtopper og spisst flomforløp. Det er ingen målestasjoner i Krokstadbekken. De nærmeste målestasjonene er 11.4 Elgtjærn mot nordøst og 12.193 Fiskum mot sørvest. I forbindelse med NVEs planarbeider for flomsikring av Sandakerelva ble det foretatt beregninger av flommene i Sandakerelva som ikke ligg så langt unna og vil være relevant å sammenligne med. Det er heller ikke noen målestasjoner i Sandakerelva, men analysen baserer seg på data fra i alt 15 målestasjoner innen rimelig avstand med felt fra 6,32 km 2 til 433 km 2. Ved å bruke tallene for kulminasjonsverdien (l/s/km 2 ) for NVEs analyse for Sandakerelva kommer en frem til følgende: Q 50 = 1180 l/s/km 2 * 19 km 2 = 22 m 3 /s Q 100 = 1311 l/s/km 2 * 19 km 2 = 26 m 3 /s Q 200 = 1398 l/s/km 2 * 19 km 2 = 27 m 3 /s Norconsult-rapporten for sidevassdrag i Nedre Eiker kommune gir følgende verdier: Q 50 = 1605 l/s/km 2 * 19 km 2 = 30 m 3 /s Q 100 = 1777 l/s/km 2 * 19 km 2 = 34 m 3 /s En ser det er noe sprik her. Dette kan skyldes utvelgelse av aktuelle målestasjoner hvor Norconsult har mange stasjoner (23), men spredt over større geografisk område og som kanskje ikke alle er like representative for Krokstadbekken. I NVEs analyse har en sett på de nærmeste stasjonene som en mener er mest aktuelle i denne sammenheng. Flommen 2007: En analyse av de to nærmeste målestasjonene 11.4 Elgtjærn som har observasjoner fra 1977 til d.d. og 12.193 Fiskum fra 1976 til d.d. viser at flommen 4.7.2007 er den største som har vært målt på de 30/31 årene med måledata. En flomfrekvensanalyse av flomseriene for disse vannmerkene gir et gjentaksintervall for flommen 4.7.2007 på minst en 50-års flom. På grunn av at måleseriene ikke er lengre vil analysen være noe usikker, men så langt det beste en har. Vannlinjeberegninger ved hjelp av HecRas viser rimelig bra samsvar med målte flomlinjer for flommen 2007 når en kjører modellen med 25 m 3 /s som tilsvarer flom med gjentaksintervall mellom 50 og 100 år. 7
Flommen 2012: Den 6-7. august 2012 falt det store nedbørsmengder langs deler av Drammenselva på relativt kort tid. På en målestasjon i Hokksund falt det 97,4 mm på 24 timer. Ved en privat målestasjon ved Åsen i Mjøndalen ble det registrert 133,3 mm frem til midnatt og over 100 mm i tidsrommet kl 21.00-24.00. Etter flommen ble det målt inn ny vannlinje av denne men pga stor sedimenttransport var beregningsprofilene endret over store deler av modellert bekkestrekning. I øvre del av modellen var det trolig liten endring av elvegeometrien pga. stor hastighet og liten sedimentasjon. HecRas-modellen i dette området indikerer at en vannføring på ca. 30 m 3 /s tilsvarer den innmålte flomvannstanden. 2.2. Spesielt om planområdet 2.2.1. Arealbruksplaner, tiltaksplaner Området som sikres langs elva er regulert til boliger, skoler, veger, friluftsområde og næring med mer. I kommunal regi ble det etter flommen 2007 og spesielt etter flommen i 2012 utført noe sikringstiltak, hovedsakelig opprenskning av bekkeløpet. 2.2.2. Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Det er foretatt flere møter og befaringer med NVE og Nedre Eiker kommune for å se på mulighetene for tiltak. Etter flommen 2007 ble en strekning på ca. 1.7 km oppmålt med tanke på gjennomføring av vannlinjeberegning i HecRas. Som utgangspunkt for beregningene (startvannstander) har en sett på to tilstander i Drammenselva: Flommen 1927 og normalvannstanden. Vannføringen som ble brukt i beregningene for Krokstadbekken var Q 200 = 27 m 3 /s. På dette grunnlaget er det beregnet flomlinjer på strekningen fra Lysakerveien 25 til utløpet i Drammenselva. Pga endret bekkegeometri som følge av sedimentering og etterfølgende opprensk i 2012 vil den opprinnelige HecRas-modellen sannsynligvis ikke være representativ for dagens situasjon etter flommen 2012. 2.2.3. Geologi og terreng Krokstadelva ligger i et område hvor bergartene for det meste består av kalkstein, leirskifer og mergelskifer. Bergrunnen er dekt av fluviale avsetninger fra Drammenselva. De største avsetningene antas i området nærest elva og består av sand, silt og leirholdige masser. 2.2.4. Naturforhold og arealbruk 8
3. Beskrivelse av tiltaket 3.1. Omfang av tiltak og virkninger Delprosjekt 1 omfatter 3 parseller for å redusere faren for flomskader ved fremtidige flommer. - Heve terreng samt erosjonssikring - Erstatte gammel mur som er for lav og undergravd samt forlenging av denne. - Erosjonssikring samt senking av bekkeløpet. 3.2. Forberedende arbeider Atkomst og nødvendige avtaler med grunneiere må avklares. Videre må det foretas rydding av trær og kratt for å få utført arbeidene. Få oversikt over og merking av kabler og rørledninger samt det kommunale avløpsnettet. 3.3. Massetak / steinbrudd En regner med at stein til erosjonssikring og muring kan skaffes fra nærmeste steinbrudd. 3.4. Flomvern, teknisk beskrivelse Parsell 1, Lysakerveien 39 På dette stedet er det erosjonsskader over en strekning på ca. 25 m i yttersvingen, venstre side, sett i nedstrøms retning. Flomvann gikk inn over elvekanten og tok veien ned i boligfeltet fra innsiden av fjellknaus. Planen her er å heve terreng/gressplen med 0,75 m-1,0 m fra fjellknaus og oppover langs elvekant/plen over en strekning på ca. 25 m. Dette utføres som en naturlig heving av gressplenen. Bekkeskråningen må erosjonssikres med relativt grov stein som fundamenteres godt i bunn og føres opp til topp elvekant. Steinstørrelse mellom 0.4-1.0 m, sortert slik at størst stein legges i foten og gravis mindre mot topp og eksisterende terreng for å ivareta best mulig filtervirkning. Erosjonssikringen legges med helning 1:2 og gjennomsnittlig lagtykkelse 1.0m. Elva har gravd ut ei grop her og en bør derfor flytte kanten litt ut slik at en er i flukt med tidligere elvekant. Betongfundament og rørgate like i nedkant av erosjonsgrop bør fjernes for å bedre de hydrauliske forholdene på strekningen. Parsell 2, Lysakerveien 25 9
Denne parsellen ligger like nedenfor parsell 1. Eksisterende betongmur er undergravd og skadet på flere steder langs gammelt uthus. Som flomsikringsmur er den alt for lav, noe flommen i august 2012 viste tydelig, der den gamle muren ville vært overtoppet med ca. 0,40 m. Planen er da å fjerne restene av den gamle betongmuren for så sette opp en ny. Muren er planlagt til en lengde på ca. 60 m og med en bredde/tykkelse på 0,40 m. Høyden vil variere fra 0 m og opp til ca. 2,5 m. Betongmuren støpes på fjell og må forankres i bunnen med bolter/armeringsjern. I øvre ende forankres muren mot fjell i sikker høyde. Videre føres muren langs bekkekanten forbi uthus hvor den knekkes litt ut mot bekken og legges langs kanten ovenfor bolighus og helt frem hvor elva svinger brått mot venstre, sett med strømmen. Her er det planlagt å sprenge bort litt av fjelltangen som stikk ut her for å redusere trykket mot høyre bredd. Det må nyttes betong av god kvalitet. Topp mur heves med ca. 1,0 m i forhold til den gamle. Det vil si at muren forankres i fjellet i øvre ende på kote 42,0, kote 40,5 i pel nr 12 og kote 40,0 i pel nr 30 (se lengdeprofil). Videre nedover er planlagt høyde i pel nr 45 på kote 38,2 og i pel 54 på høydekote 37,8. Enden av muren er planlagt å ligge på kotehøyde 36,9. Det er stort sett synlig fjell i hele profilet bortsett fra en mindre strekning oppstrøms uthuset. Det er viktig at det renskes til fast fjell. Restene av den gamle muren rives og deponeres på egnet sted. Mur parsell 1. Bilde før flommen 2012, mens muren fortsatt sto. Nedstrøms muren, på motsatt bekkekant ( høyre side), er det behov for erosjonssikring over en strekning på ca. 25 m. På deler av strekningen er det synlig fjell. Det vil derfor være nødvendig å forankre bunnsteinene i fjellet med bolter eller støpe et fundament. Det må nyttes stor sprengt stein spesielt i foten og eventuelt noe avtagende steinstørrelse mot topp steinlag. Det kan her være aktuelt å legge inn filterlag dersom det blir store hulrom mellom steinene. Erosjonssikringen legges med helning 1:1,5 og en steinstørrelse 0.6 m 1.2 m. Minimum lagtykkelse skal være 1.5 m og sikringen skal føres opp ca. 3 m over bekkebunn. For å unngå utvasking av finere masser på innsiden skal det legges et filterlag med tykkelse 0.5 m -0.7 m 10
og steinstørrelse 0.1 m 0.2 m. Steinen sorteres slik at størst stein legges i foten og gravis mindre mot topp og eksisterende terreng for å ivareta best mulig filtervirkning. Videre på venstre side i forlenging av planlagt betongmur (dvs nedstrøms den krappe venstresvingen) er det planlagt å føre opp en tørrmur av steinblokker fra brudd. Steinblokkene skal være sprengt, ikke hugget. Steinstørrelsen kan variere fra 0.6 m til 1.3 m og størst stein skal legges i foten. Muren føres opp til topp skråning og med helning 5:1. Der det eventuelt er fjell i bunn må murfoten forankres med bolter eller føres ned ca. 0,8 m under eksisterende bunn der det ikke er fjell. Denne muren er planlagt med en lengde på ca. 35 m. Fra enden av denne går en over til en tradisjonell erosjonssikring med samfengt sprengt stein i ordnet røys med en helning på 1:1,5. Denne erosjonssikringen føres ned til eiendommen Lysakerveien 21 (parsell 3). Parsell 3 (Lysakerveien 21) Ved eiendommen Lysakerveien 21 og like nedenfor ble det store flom- og erosjonsskader. Venstre bekkekant er for lav og dette førte til at flomvann tok seg inn over kanten og inn mot hus, hage og vei. På strekningen forbi boligen Lysakerveien 21 er det også her planlagt tørrmur tilsvarende den beskrevet ovenfor, for parsell 2. Denne muren er planlagt til å bli ca. 30,0 m lang. Planlagt høgde i øvre ende er på kote 31,3 og kote 31,0 i nedre ende. Muren legges med horisontal topp og med en avtrapping (se lengdesnitt) på midten eller der det passer best i forhold til helheten. Videre nedover på venstre bredd har en og planlagt noe heving av terrenget (0.5 m 0.8 m) over en strekning på 70 m. Flomvollen/terrenghevingen er planlagt på kote 30,8 ved enden av muren ved Lysakerveien 21 og føres med jevnt fall ned til pel nr 80 og kote 29,7. Terrenghevingen avsluttes på kote 28,6 i pel ca. 100. Det er alltid fare for opplagring av masser i elveløpet og planlagt voll vil da gi en ekstra sikkerhet i forhold til oversvømmelse inn over venstre bredd. Planlagt voll/terrengheving kan utføres ved å legge opp en bred voll med slake skråninger og totalbredde på 3 m - 4 m. Alternativt kan større deler av terrenget på innsiden heves til ønsket høyde og avtrappes gradvis mot vei og naturlig terreng. Flomvollen kan komme litt i konflikt med eksisterende høyspentmaster/barduner, men det anses som løsbart. Det har lagt seg opp mye løsmasser i bekkeløpet fra ca. 50 m oppstrøms Lysakerveien 21 og videre nedover til høyspentmastene hvor bekken har større fall og ingen masseavlagring. I alt en strekning på ca. 130 m. Planen er da å renske/senke elveløpet på denne strekningen med avslutning mot synlig fjell i bekkebunnen ved høyspentmastene ca. pel 80. I fjellpartiet er det noe trangt og det er planlagt en utvidelse i bredden over en strekning på 15 m. Bekkebunnen bevares uendret. Opprenskingen er planlagt ved å grave ut bekkeløpet trauformet med bunn i kote 29.0 i pel 16, med gjennomsnittlig fall 1:40 nedstrøms og avslutter som nevnt i fjellbunnen i pel 80. Bunnsenkingen vil variere fra 1.0 m ved pel 16 og gradvis mindre i nedstrøms retning. Bekken oppstrøms fra pel 16 graves med fall ca. 1:20 og avsluttes i eksisterende bunn ca. 50 m ovenfor. Bunnbredden ønsker en noe varierende fra 4,5-5,0 m for at løpet ikke skal bli for mye 11
kanalpreget. Skråningshelningen kan gjerne varieres fra 1:1,5 til 1:2,0 tilpasset eksisterende terreng.. Bekken går veldig nær boligen og det er ønskelig å trekke bekken i en bue noe mot høyre (mot vest) der det ser ut som bekken har gått tidligere. Bekkeskråningene på begge sider må erosjonssikres på hele strekningen. Til erosjonssikringen benyttes samfengt sprengt stein (200 mm - 600 mm) som legges med en gjennomsnittlig lagtykkelse på 0,80 m og helning 1:1,5-1:2,0. Steinlaget må fundamenteres godt under bunn og føres opp ca. 2,0 m over ferdig bunn. Det er ikke undersøkt dybde ned til fjell og det er mulig en vil treffe på fjell ved utgraving av selve bekketraseen. I så fall må en ta stilling til eventuell sprenging ved utførelsen av arbeidene. Dersom det derimot viser seg at det er dårlig bunn, kan det være aktuelt å legge ut noen steinband for å hindre bunnsenking. Steinbandene bygges av stor sprengt stein som legges tvers over bekken og graves ned jevnt med bunnen. Hvor mange steinband det eventuelt kan bli vurderes ved utførelsen av anlegget. For å skape litt variasjon i strømningsbildet, er det planlagt å legge ut en del steiner i bekkeløpet enkeltvis og i mindre grupper. Den endelige plasseringen foretas ved utførelsen av anlegget. Det skal ligge en kommunal vannledning som krysser bekkeløpet nesten vinkelrett nær pel 80. Ifølge Nedre Eiker kommune skal den ligge så dypt (1.8m under terreng) av en trolig ikke kommer i konflikt med den. Foto sett mot Lysakerveien 21 3.5. Avbøtende og biotopjusterende tiltak Bortsett fra å legge opp en del steiner i elveløpet ved Lysakerveien 21, er det ikke lagt opp til spesielle biotopjusterende tiltak. 12
3.6. Avsluttende arbeider Alt berørt terreng istandsettes. 4. Virkninger 4.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold De hydrauliske forholdene må forventes å bli bedre etter utførte tiltak. 4.2. Vannkvalitet I anleggsperioden vil vannet bli noe tilgrumset. Men dette vil avta relativt raskt etter anleggslutt. 4.3. Flora, fauna Flora og fauna blir berørt i begrenset grad langs elvekanten som følge av bygging av flomverkene. 4.4. Landskap, kulturminner En kjenner ikke til at det i tiltaksområdet er kulturminner som berøres. Landskapet endres ikke. 4.5. Friluftsliv, rekreasjon Påvirkes ikke. 5. Kart og tegninger 13