Norsk pasientskadeerstatning Statistikk for privat Helsetjeneste 2009-2012
Privat helsetjeneste rapport for de fire første årene i NPE ordningen For at alle pasienter skal ha den samme tryggheten ved eventuell skade, har NPE siden 2009 hatt ansvaret for å behandle erstatningssakene også for privat helsetjeneste. Dette betyr at alle pasienter som krever erstatning for pasientskade skal behandles etter de samme erstatningsreglene uansett om skaden har skjedd i privat eller offentlig helsetjeneste. I NPE er privat helsetjeneste en egen del av ordningen, og den har sitt eget regnskap adskilt fra forvaltningen av offentlig helsetjeneste. Forutsetningen for finansieringsordningen er at de private helseaktørene dekker kostnader til behandling av sakene (driftsutgifter) og eventuelle erstatningsutbetalinger gjennom innbetaling av årlige tilskudd til NPE. Tilskuddssatsene er fastsatt i forskrift av Helse- og omsorgsdepartementet, og beregnes ut fra risiko i helsepersonellgruppene. Etter en naturlig økning i antallet saker fra 2009 til 2010, opplevde vi en stagnasjon i saksmengden i 2011. I 2012 var det en økning i saksmengden på hele 40 prosent sammenliknet med nivået i 2010 og 2011. Vi ser ingen grunn til å dramatisere dette. Pasientskadeordningen hadde samlet en økning i saksmengden på drøyt 18 prosent i 2012, og økningen var hele 16 prosent for saker knyttet til den offentlige helsetjenesten. Den private helsetjenesten har vært del av ordningen i kun fire år, og derfor er det ikke oppsiktsvekkende at økningen for privat sektor er større. Utviklingen i saksmengden per utgangen av mai 2013, indikerer samme nivå på antall meldte saker som i 2012. Rolf Gunnar Jørstad direktør Norsk pasientskadeerstatning Dette er det andre gangen vi lager en statistikkrapport for privat helsetjeneste. Vi håper det gir en enkel og grei oversikt over denne delen av vår virksomhet. Dersom du har forslag til endringer, tar vi gjerne i mot innspill på e-post til seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen (mette.willumstad.thomsen@npe.no) God lesing!
Innhold Antall mottatte saker 4 Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi behandler erstatningskrav fra pasienter som har blitt påført skade i helsevesenet, og avgjør om pasienten har krav på erstatning og erstatningens størrelse. NPE har ca. 150 ansatte. Telefon: Privat helsepersonell: 22 99 37 70 Servicesenteret: 22 99 45 00 Medhold og avslag 6 Medisinsk område 7 Medholdssakene 8 Mottatte saker: Helsepersonellgrupper 10 Vedtak: Helsepersonellgrupper 12 Eksempler på saker 10, 11 og 14 Erstatningsutbetalinger 15 Regnskap 16 Besøksadresse Wergelandsveien 1, Oslo Postadresse Postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo Følg oss på: www.npe.no facebook twitter Foto: Nils S. Aasheim Stockbyte NPEs statistikk for helsetjeneste - 3
Mottatte saker Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har mottatt 1446 saker i løpet av de fire årene privat helsetjeneste har vært en del av pasientskadeordningen. Dette utgjør åtte prosent av den totale saksmengden i NPE. 600 500 400 300 200 100 0 2009 2010 2011 2012 I 2009 ble det registrert 283 nye saker. I 2010 og 2011 ble det mottatt henholdsvis 345 og 341 saker. I 2012 har antallet økt til 477. Økning i antall mottatte saker har vært forventet og kan sannsynligvis forklares med økt kjennskap til ordningen. Alder og kjønn Det er en overvekt av kvinner blant erstatningssøkerne med en andel på 66 prosent. Til sammenlikning er kvinneandelen blant erstatningssøkere innenfor offentlig helsetjeneste på 55 prosent. Ved nærmere gjennomgang av sakene, ser vi at kvinner dominerer de største medisinske områdene. Innenfor odontologi utgjør kvinnene 65 prosent, plastikkirurgi og kosmetisk behandling har en kvinneandel på 87 prosent, mens den utgjør 66 prosent innenfor øyesykdommer/øyekirurgi. Gjennomsnittsalder er 44 år både for kvinner og menn. Det er omtrent som i offentlig helsetjeneste. Den eldste som har krevd erstatning er 88 år, mens den yngste er under ett år. Geografisk fordeling Oversikt over hvor pasientene har blitt behandlet viser at alle fylker er representert. Den største andelen pasienter er behandlet i Oslo. Akershus, Hordaland og Rogaland kommer på de neste plassene. Tidspunkt for skaden og regelverk I 47 prosent av sakene har skaden som pasienten krever erstatning for, skjedd for under fire år siden. Fire prosent av skadene er 20 år eller eldre. Skadetidspunktet har betydning for hvilket regelverk saken blir behandlet etter. Under fire år siden: 47 % Mellom fire og 19 år siden: 49 % 20 år eller lenger siden: 4 % Skader som har skjedd etter 1. januar 2009 behandles etter pasientskadeloven. Skader som har skjedd før dette tidspunktet skal vurderes etter alminnelig erstatningsrett. Fylke Antall Prosent Østfold 103 7 % Akershus 170 12 % Oslo 290 20 % Hedmark 56 4 % Oppland 49 3 % Buskerud 65 4 % Vestfold 106 7 % Telemark 31 2 % Aust-Agder 20 1 % Vest-Agder 52 4 % Rogaland 111 8 % Hordaland 114 8 % Sogn og Fjordane 12 1 % Møre og Romsdal 69 5 % Sør-Trøndelag 66 5 % Nord-Trøndelag 16 1 % Nordland 47 3 % Troms 37 3 % Finnmark 9 1 % Ikke registrert 23 2 % Totalt 1446 100 % 4 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste
NPEs statistikk for helsetjeneste - 5
Medhold og avslag NPE har fattet vedtak om medhold eller avslag i totalt 948 saker. I alt 333 erstatningssøkere har fått medhold. Dette utgjør en medholdsandel på 35 prosent. Medholdsandelen for offentlig helsetjeneste var 32 prosent i samme periode. Medhold: 35 % Avslag: 65 % Medholdsandelen for kvinner er 34 prosent mens den for menn er 37 prosent. 264 pasienter har klaget på vedtak om avslag. Så langt er 14 av vedtakene omgjort til medhold. I tillegg til de 948 vedtakene, er 173 saker avsluttet uten at medisinske forhold er vurdert. Dette skyldes at det ikke har vært et økonomisk tap på minst 5000 kroner, at kravet var foreldet, at saken falt utenfor ordningen av andre grunner, eller at den ble henlagt. Henleggelse skyldes vanligvis at erstatningssøkeren ikke ønsker videre behandling av saken. Regelverk Medhold Avslag Totalt Medholdsandel Alminnelig erstatningsrett 203 362 565 36 % Pasientskadeloven 129 252 381 34 % Annet 1 1 2 50 % Totalt 333 615 948 35 % I saker som avgjøres etter alminnelig erstatningsrett, må to vilkår være oppfylt: Skaden må skyldes behandlingen, og behandleren kan lastes for skaden. Dette innebærer at det er vanskeligere å få medhold. Av denne grunn skulle en forvente en lavere medholdsandel i disse sakene sammenliknet med saker behandlet etter pasientskadeloven. Forklaringen på at det motsatte er tilfelle (se tabellen over) er sannsynligvis at det blant disse første sakene som er vurdert etter alminnelig erstatningsrett, har vært en del tilfeller som helt opplagt gir rett til erstatning. Etter hvert som flere saker i denne gruppa blir avgjort, vil medholdsandelen antakelig gå noe ned. På sikt forventer vi også færre mottatte saker i denne gruppa. 6 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste
Medisinsk område Medisinsk område blir registrert i hver enkelt sak med bakgrunn i sykdommen eller lidelsen erstatningssøkeren ble behandlet for da skaden skjedde. Tabellen nedenfor viser antall medhold og avslag innenfor hvert område, og hvor stor andel hvert område utgjør av den totale mengden vedtak. Medisinsk område Medhold Avslag Totalt Prosent Anestesiologi 1 22 23 2,4 % Annet 1 9 10 1,1 % Blodsykdommer 1 1 0,1 % Endokrinologi og metabolske forstyrrelse 2 2 4 0,4 % Fordøyelsessykdommer 1 1 0,1 % Fysioterapi, kiropraktikk, rehabilitering 5 40 45 4,7 % Fødselshjelp og kvinnesykdommer 6 9 15 1,6 % Gastroenterologisk kirurgi 10 6 16 1,7 % Generell kirurgi 1 1 0,1 % Hjertesykdommer 7 7 0,7 % Hudsykdommer 2 2 4 0,4 % Infeksjonssykdommer og venerologi 6 6 0,6 % Karsykdommer 2 2 0,2 % Kjevekirurgi og munnhulesykdommer 2 3 5 0,5 % Lungesykdommer 2 2 0,2 % Nevrokirurgi 1 1 0,1 % Nevrologi 5 5 0,5 % Nyresykdommer 1 1 0,1 % Odontologi 198 248 446 47,0 % Ortopedi 32 55 87 9,2 % Plastikkirurgi og kosmetisk behandling 39 76 115 12,1 % Psykiatri / psykologi 5 5 0,5 % Radiologi 1 1 0,1 % Revmatologi 2 2 0,2 % Svulster og kreftsykdommer 19 39 58 6,1 % Urologi 2 2 0,2 % Øre-nese-halssykdommer 3 3 0,3 % Øyesykdommer 15 65 80 8,4 % Totalt 333 615 948 100,0 % Tabellen viser at odontologi (tannbehandling) utgjør nesten halvparten av sakene. Plastikkirurgi og kosmetisk behandling er nest størst med tolv prosent. Som sektordiagrammet under viser, utgjør de seks største områdene 88 prosent av den totale mengden vedtak. Odontologi: 47 % Plastikkirurgi og kosmetisk beh.: 12 % Ortopedi: 9 % Øyesykdommer: 8 % Svulster og kreftsykdommer: 6 % Fysioterapi, kiropraktikk, rehabilitering: 5 % Annet: 12 % NPEs statistikk for helsetjeneste - 7
Medholdssakene I alt 333 erstatningssøkere har fått medhold i kravet om erstatning. Svikt i behandling: 73 % Svikt i diagnostikk: 15 % Smitte eller infeksjon: 7 % Informasjonssvikt: 4 % I 249 av de 333 sakene har NPE begrunnet vedtaket med svikt i behandlingen. Nest hyppigste årsak til medhold er svikt i diagnostikk med 52 saker. Sammenliknet med offentlig helsetjeneste, er andelen svikt i behandling høyere i privat helsetjeneste og andelen svikt i diagnostikk lavere. 14 pasienter har fått medhold på grunnlag av informasjonssvikt. Elleve av sakene er innenfor området plastikkirurgi og kosmetisk behandling. I disse sakene er det konkludert med manglende informasjon om risiko ved behandlingen. De fleste tilfellene gjelder exopeelbehandling (kjemisk peeling mot rynker). Medholdssaker som gjelder svikt i behandlingen eller svikt i diagnostikk blir registrert med en kode som angir den bakenforliggende årsaken til at svikten oppsto. 8 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste
Årsak til svikt i behandlingen Årsak til svikt i behandling Antall Prosent Mangelfull/manglende behandling 90 36 % Feil behandlingsteknikk/metode 62 25 % Ikke indikasjon for operasjon/behandling 31 12 % Mangelfull journalføring 28 11 % Annet 14 6 % Feil utstyr eller feilplassering av utstyr 7 3 % Mangelfull kontroll etter utskrivning 5 2 % Ikke behandlet på riktig sted på kroppen 4 2 % Mangelfull/manglende/feil medisinering 4 2 % Kommunikasjonssvikt/mangelfull informasjon 2 1 % Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn 1 0 % Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon 1 0 % Totalt 249 100 % Oversikten er preget av at 72 prosent av sakene som har fått medhold på grunn av svikt i behandlingen gjelder tannbehandling. Hele 97 prosent av sakene som skyldes svikt i behandlingen på grunn av mangelfull eller manglende behandling er tannlegesaker. Det kan her være snakk om mangelfull behandling over flere år med påfølgende tannskader, eller at spesifikk behandling som brobehandling eller rotfyllinger, har vært mangelfull. I en del tilfeller har tannlegen ikke brukt kofferdam. Kofferdam er en plastduk som legges over tennene ved tannbehandling for å skjerme tannen som behandles fra resten av munnhulen. Når det gjelder feil behandlingsteknikk/metode er 68 prosent tannlegesaker mens tolv prosent er plastikkirurgi eller kosmetisk behandling. Eksempler innen tannlegeområdet er dårlig tilpasning av bro/kroner eller nerveskade i tunge. Ved plastikkirurgi eller kosmetisk behandling er det snakk om brannskader i forbindelse med laserbehandling eller fjerning av for mye vev. Tannlegesakene utgjør 65 prosent av sakene der manglende indikasjon for operasjon eller behandling er registrert. De øvrige sakene er fordelt med en til to saker på en rekke medisinske områder. Når det gjelder gruppa mangelfull journalføring er 64 prosent tannlegesaker, mens 25 prosent gjelder plastikkirurgi eller kosmetisk behandling. Årsak til svikt i diagnostikk Det framgår av tabellen at 47 av 52 saker som gjelder svikt i diagnostikk dreier seg om at funn ikke har blitt fulgt opp eller at utredningen har vært mangelfull. Diagnostisering av kreftsykdommer utgjør en tredjedel av disse sakene. Det kan her være snakk om funn som forhøyede PSA-verdier som ikke er fulgt opp, eller at kliniske symptomer ikke førte til utredning. Tannlegesakene utgjør nesten en tredjedel. Disse gjelder for en stor del forsinket diagnostisering av tannkjøttsykdom selv om det var symptomer. De øvrige er fordelt med få saker på en rekke medisinske områder. Årsak til svikt i diagnostikk Antall Prosent Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning 47 90 % Feiltolkning av prøvesvar 2 4 % Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon 2 4 % Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning 1 2 % Totalt 52 100 % NPEs statistikk for helsetjeneste - 9
Mottatte saker: helsepersonellgupper Eksempel øyebehandling Mann i 50-årene kontaktet privatklinikk på telefon pga. «fluer» i synsfeltet. Han fikk beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg for, og lot derfor være å bestille time. Tre måneder etter fikk han innskrenket synsfelt på venstre øye, og kontaktet annen lege. Legen mistenkte netthinneløsning, og sendte ham til sykehus hvor diagnosen ble bekreftet og han ble operert neste dag. Han har fortsatt problemer med synet. NPEs vurdering: Pasienten burde vært undersøkt i løpet av et par dager etter at han ringte og meldte om «fluer» i synsfeltet. Dette er ofte første symptom på at man har en rift i netthinnen. Hvis en slik rift ikke blir behandlet, utvikler det seg til netthinneløsning. Dette kunne vært unngått dersom det hadde blitt utført lasersikring. 10 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste
Hver mottatt sak blir knyttet til minst en helsepersonellgruppe som vist i tabellen under. Dette fører til at en sak kan bli telt mer enn én gang. Fordelingen for antall mottatte saker og vedtak viser derfor et litt høyere samlet antall enn de fordelingene som ikke er knyttet til helsepersonellgrupper. Mottatte saker fordelt på helsepersonellgrupper Helsepersonellgrupper Antall Prosent Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste 26 1,8 % Ambulansearbeider 1 0,1 % Fotterapeut 2 0,1 % Fysioterapeut 29 2,0 % Helsesekretær 1 0,1 % Hjelpepleier 2 0,1 % Jordmor 1 0,1 % Kiropraktor 56 3,8 % Kirurger 269 18,4 % Klinisk ernæringsfysiolog 1 0,1 % Optiker 16 1,1 % Ortopediingeniør 5 0,3 % Ortoptist 2 0,1 % Øvrige leger 62 4,2 % Øvrige legespesialister 111 7,6 % Øyespesialister 97 6,6 % Provisorfarmasøyt 2 0,1 % Psykolog 7 0,5 % Radiograf 13 0,9 % Reseptarfarmasøyt 1 0,1 % Sykepleier 14 1,0 % Tannlege uten spes. eller implantat 494 33,8 % Tannleger innen oral kirurgi, medisin, protetikk og implantater 205 14,0 % Tanntekniker 3 0,2 % Uten helsepersonellgruppe 40 2,7 % Totalt 1460 100,0 % Som det framgår av tabellen, gjelder nesten halvparten av de mottatte sakene tannbehandling. Kirurger står for nesten 20 prosent av sakene. 51 prosent av kirurgisakene gjelder plastikkirurgi, mens 31 prosent er ortopedi. Øvrige legespesialister og øyespesialister utgjør henholdsvis åtte og sju prosent. Gruppa øyespesialister omfatter også øyekirurgi. Mann i 20-årene ble behandlet med synskorrigerende laserkirurgi. I etterkant var han plaget med tørrhet i øynene og noe uklart syn. Han fikk utført ny laserbehandling. Plagene med tørrhet ble noe bedre etter dette, men han har fortsatt noe svie og sårhet. Han mener han ikke ble godt nok informert om komplikasjonsrisikoen på forhånd. NPEs vurdering: I følge journalen ble han informert om risiko og bivirkninger. Selve laserbehandlingen ble utført etter gjeldende retningslinjer. Risiko for å få smerter, tørre øyne og redusert synskvalitet ligger innenfor hva som må aksepteres. NPEs statistikk for privat helsetjeneste - 11
Vedtak: helsepersonellgupper Med utgangspunkt i helsepersonellgrupper blir fordelingen av medhold og avslag som vist i tabellen. Helsepersonellgruppe Medhold Avslag Totalt Medholdsprosent Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste 3 14 17 18 % Fotterapeut 1 1 0 % Fysioterapeut 5 19 24 21 % Helsesekretær 1 1 100 % Hjelpepleier 1 1 100 % Jordmor 1 1 100 % Kiropraktor 2 31 33 6 % Kirurger 64 120 184 35 % Optiker 1 10 11 9 % Ortopediingeniør 4 4 0 % Ortoptist 1 1 0 % Provisorfarmasøyt 1 1 100 % Psykolog 2 2 0 % Radiograf 4 6 10 40 % Reseptarfarmasøyt 1 1 0 % Sykepleier 4 1 5 80 % Tannlege uten spes. eller implantat 143 199 342 42 % Tannleger innen oral kirurgi, medisin, protetikk og implantater 58 80 138 42 % Tanntekniker 2 2 100 % Øvrige leger 14 26 40 35 % Øvrige legespesialister 18 52 70 26 % Øyespesialister 12 55 67 18 % Totalt 334 622 956 35 % Halvparten av vedtakene er knyttet til tannlegesaker. Saker i gruppa kirurger står for 19 prosent, mens øvrige legespesialister og øyespesialister begge utgjør sju prosent av sakene som har fått et vedtak. Den totale medholdsandelen er 35 prosent. Tannlegesakene har en medholdsandel på 42 prosent, og trekker dermed den totale medholdsandelen opp. Medholdsandelen for kirurger er på 35 prosent, mens saker som gjelder øvrige legespesialister og øyespesialister har en medholdsandel på henholdsvis 26 og 18 prosent. De øvrige helsepersonellgruppene er foreløpig for små til å gå inn på medholdsandelen, men samlet sett er den 26 prosent. Tannleger Tannlegesakene omhandler hele spekteret av tannbehandling som rotfylling, kronebehandling, innsetting av broer og implantater, trekking av visdomstenner, samt diagnostisering og behandling av tannkjøttsykdommer. Ved gjennomgang av årsak til medhold, viser det seg at flest pasienter har fått medhold på grunn av mangelfull eller manglende behandling eller undersøkelse. Det er også en rekke saker hvor det er konkludert med at behandlingen er utført feil. I tillegg er journalføringen for dårlig i en del saker. Fysioterapeut Helsepersonellgruppa fysioterapeut omfatter også manuellterapeuter. Sakene omhandler flere former for behandling av nakke, rygg, skuldre, hofte og knær. Flest saker gjelder behandling av nakkeplager. Det er gitt medhold i fem av de 24 sakene i denne gruppa. I tre av sakene er det konkludert med at det ikke var indikasjon for behandlingen som ble gitt, og to saker dreier seg om forsinket diagnostisering av henholdsvis hofteartrose og avrevet sene. 12 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste
Kiropraktor Det er fattet vedtak i 33 saker for helsepersonellgruppa kiropraktor. De fleste av disse sakene dreier seg om behandling av rygg eller nakke. Pasientene mener det har oppstått en forverring av tilstanden som ble behandlet, eller at behandlingen har forårsaket andre tilstander, som for eksempel hjerneinfarkt. Det er kun gitt medhold i to saker. I disse sakene har NPE ensidig lagt til grunn pasientens framstilling fordi vi ikke har mottatt dokumentasjon fra behandlingsstedet. Kirurger De aller fleste kirurgisakene er innenfor de medisinske områdene ortopedi, plastikkirurgi og gastroenterologisk kirurgi. Av de 64 medholdssakene, er det kun fire som ikke tilhører et av disse områdene. Innen den største gruppa, som er ortopedi, gjelder de fleste sakene proteseoperasjoner eller forskjellige typer inngrep i knær. De fleste medholdssakene omhandler infeksjon som følge av inngrepet. I tillegg er det gitt medhold på grunn av nerveskader, at en skade ble oversett, ryggoperasjon i feil nivå og at det ikke var medisinsk grunnlag for ryggoperasjon og hofteleddsinngrep. Plastikkirurgi omhandler brystforstørrelse, brystreduksjon, fettsuging, bukplastikk, nesekirurgi, ansiktsløfting og andre inngrep i ansiktet. Pasientene krever først og fremst erstatning på grunn av dårlig kosmetisk resultat, samt smerter og infeksjon. I medholdssakene er det konkludert med mangelfull journalføring, at det ikke var indikasjon for behandlingen, kommunikasjonssvikt eller mangelfull kontroll etter behandling. Innen gastroenterologisk kirurgi omhandler de fleste sakene brokkoperasjon eller fedmeoperasjon i form av gastric bypass. Brokkoperasjoner hvor det er gitt medhold dreier seg om nerveskade med påfølgende smerter, skade på blodåre med tap av testikkel, feilplassering av nett på grunn av mangelfull undersøkelse før inngrep og inngrep på feil side. Det er gitt medhold i to saker som omhandler slankeoperasjon. I ett tilfelle har pasienten fått problemer med næringsopptak. Det var ikke indikasjon for denne operasjonen. I det andre tilfellet døde pasienten på grunn av mangelfull oppfølging etter inngrepet. Øyespesialister Med unntak av noen få saker som omhandler forsinket diagnostisering av øyesykdommer som grønn stær og netthinneløsning, dreier sakene seg om øyekirurgi i form av laserbehandling ved nær- eller langsynthet, grå-stær-operasjoner eller innsetting av linser. Av de tolv sakene hvor det er gitt medhold, er det mangelfull journal/operasjonsbeskrivelse i tre tilfeller og tre saker omhandler infeksjon etter behandling. Videre var det ikke indikasjon for laseroperasjon på grunn av grønn eller grå stær i to saker, mens det i en annen sak var mangelfull undersøkelse i forkant av øyeoperasjon. En sak gjaldt forsinket behandling av komplikasjon. I tre saker har ikke NPE mottatt dokumentasjon fra behandlingsstedet i det hele tatt. Øvrige legespesialister Saker fra denne gruppa er spredt på en rekke medisinske problemstillinger som svulster og kreftsykdommer, gynekologisk behandling, diagnostisering av plager eller skader i muskel og skjelett, endokrinologi, anestesiologi, hjertesykdommer, infeksjonssykdommer og nevrologi. Det er flest saker innen svulster og kreftsykdommer. De fleste av sakene omhandler diagnostisering av forskjellige typer lidelser. I sakene som har fått medhold, er det i første rekke konkludert med forsinket diagnostisering på grunn av at funn ikke er fulgt opp eller at utredningen har vært mangelfull. Øvrige leger Disse sakene er også spredt på flere medisinske områder, men de aller fleste som har fått medhold omhandler kosmetisk behandling i form av rynkebehandling med exopeel som har ført til varig pigmenttap. I disse sakene er det konkludert med manglende informasjon om risiko ved denne behandlingen. NPEs statistikk for privat helsetjeneste - 13
Eksempel plastikkirurgi Kvinne i 50-årene fikk fjernet hudfold på øvre øyelokk, og fikk samtidig korrigert nedre øyelokkskanter. Etter operasjonen opplevde hun at øynene var mindre, at øyebrynene var «trukket ned» og at det var mer heng over øynene enn før operasjonen. NPEs vurdering: Pasienten ble ikke tilstrekkelig informert om forventet effekt av inngrepet. Dersom hun hadde blitt informert om forventet resultat, ville hun mest sannsynlig ikke latt seg operere med fjerning av hud på øvre øyelokk, men trolig heller valgt panneløft. Operasjonsbeskrivelsen er dessuten så kortfattet at det er umulig å vurdere om inngrepet ble utført i tråd med alminnelig praksis. Kvinne i 40-årene fikk satt inn brystprotese i begge bryst. Hun møtte ikke til kontroll en uke etter, men ved konsultasjon etter fire måneder var hun misfornøyd med resultatet pga. forskjell på brystvortene og brystenes form. Det ble diskutert behov for mulig reoperasjon. Behandlingsstedet mente det ikke var grunnlag for dette, og anbefalte henne å få en vurdering ved en annen klinikk. NPEs vurdering: Det var ingen kontraindikasjon for å utføre inngrepet. Operasjonsresultatet er i tråd med det man normalt kan forvente. Bildene viser et tilfredsstillende resultat, og det foreligger ingen form for skade. Inngrep og oppfølging har vært i henhold til alminnelige retningslinjer. Eksempel tannbehandling Kvinne i 60-årene ønsket porselenskroner på de fleste av tennene. Hun ble behandlet i narkose på grunn av tannlegeskrekk. I ettertid løsnet syv kroner. Det ble også behov for rotbehandling av en tann. NPEs vurdering: tennene ble slipt for kraftig ned slik at det ble dårlig feste til kronene. I tillegg var det tvilsom indikasjon for såpass omfattende behandling siden indikasjonen hovedsakelig var kosmetisk. Hun ble heller ikke godt nok informert om risiko for komplikasjoner før behandlingen. Kvinne i 40-årene fikk fjernet tannstein hos tannlegen. Hun mener at emaljen ble pusset vekk fra tennene i denne forbindelse, og at det har framskyndet dårlig tannstatus og tannråte. NPEs vurdering: Det er ikke sannsynlig sammenheng mellom behandlingen og skaden. Tannstein fjernes med instrumenter som er spesielt utviklet for dette, og gir ingen slitasje på tannemaljen. Eksempel annen kirurgibehandling Kvinne i 30-årene var plaget med vedvarende hoftesmerter. Etter en telefonkonsultasjon ble hun henvist til MR. Ved MR ble det påvist skjelettforandringer i bruskleppen på toppen av lårbeinet. Hun ble anbefalt et kikkehullsinngrep i hoften. Under inngrepet ble det registrert en ujevn bruskskive som ble jevnet ut. Det ble gjort flere mindre korreksjoner i leddet. Etter inngrepet ble smertene verre. NPEs vurdering: Ut fra de plagene pasienten hadde og de funn som var gjort, var det ikke grunnlag for operasjonen. Det unødvendige inngrepet har ført til forverring av hoftesmertene og redusert gangfunksjon. Mann i 30-årene ble sterilisert. Han oppsøkte lege noen dager senere på grunn av smerter og hevelse på venstre side av pungen. Det ble påvist blodansamling, men ingen mistanke om infeksjon. Man valgte å avvente for å se om blodansamlingen gikk tilbake. Da dette ikke skjedde, og det utviklet seg tegn på infeksjon, ble han operert med tømming av væskeansamlingen to uker senere. NPEs vurdering: Steriliseringsinngrepet ble korrekt utført, det var ingen kontraindikasjoner, og han var godt informert på forhånd. Blodansamling med påfølgende infeksjon, er en relativt vanlig komplikasjon etter et slikt inngrep. 14 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste
Erstatningsutbetalinger I perioden 2009-2012 har NPE utbetalt nesten 32 millioner kroner i erstatning. Helsepersonellgruppe Utbetaling Prosent Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste 2 079 000 6,5 % Fysioterapeut 605 000 1,9 % Helsesekretær 30 000 0,1 % Hjelpepleier 11 000 0,0 % Jordmor 20 000 0,1 % Kirurger 6 966 721 21,9 % Optiker 10 000 0,0 % Øvrige leger 2 446 000 7,7 % Øvrige legespesialister 5 161 000 16,2 % Øyespesialister 599 000 1,9 % Radiograf 410 000 1,3 % Sykepleier 324 000 1,0 % Tannlege uten spes. eller implantat 7 575 580 23,8 % Tannleger innen oral kirurgi, medisin, protetikk og implantater 5 498 634 17,3 % Tanntekniker 56 000 0,2 % Uten helsepersonellgruppe 20 000 0,1 % Totalt 31 811 935 100,0 % Tabellen viser at rundt 40 prosent av det samlede utbetalingsbeløpet gjelder tannbehandling. Ellers er hovedtyngden av utbetalingene knyttet til de tre helsepersonellgruppene kirurger, øvrige legespesialister og helsepersonell i bedriftshelsetjenesten. Så langt har sju pasienter fått utbetalt erstatning på over én million kroner. Den høyeste utbetalingen er på 1,8 millioner kroner. Fire av disse sakene omhandler forsinket diagnostisering av kreft, to dreier seg om nerveskade ved ortopedisk inngrep og en omhandler forsinket diagnostisering av rygglidelse. Når det gjelder tannlegesaker, er det en spredning i erstatningsutbetalingene fra 5000 kroner til i overkant av 600 000 kroner. Gjennomsnittlig utbetaling er ca. 125 000 kroner i saker som er ferdig utbetalt. NPEs statistikk for privat helsetjeneste - 15
Regnskap Privat helsetjeneste er en egen ordning som skal ha sitt eget regnskap adskilt fra forvaltningen av offentlig helsetjeneste. Forutsetningen for finansieringsordningen for privat helsetjeneste er at de private helseaktørene dekker kostnader til behandling av sakene (driftsutgiftene) og eventuell erstatningsutbetaling gjennom innbetaling av årlige tilskudd til NPE. Tilskuddene inntektsføres på fondet for privat helsetjeneste. Tilskuddssatsene er fastsatt i forskrift og beregnes ut fra risiko i helsepersonellgruppene. For å sikre at ordningen i sin helhet finansieres av de private helseaktørene, kan det bli behov for å justere tilskuddssatsene. Endring av forskrift for privat helsetjeneste (om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten) ble vedtatt 8.1.2013. Endringene trådte i kraft 1.2.2013. Dette innebærer at tilskuddssatsene og dermed inntektene på fondet, vil øke i 2013. Utbetalte erstatninger belastes tilsvarende fondet. Erstatningene er en rettighetsbasert ytelse som ikke styres av innestående beløp på fondet. Manglende oppslutning om ordningen kan føre til at de som har meldt seg inn må dekke en større grad av andelene enn forutsatt. De private virksomhetene har melde- og tilskuddsplikt. Pliktforsømmelse er straffbart, og manglende betaling av tilskudd kan føre til regresskrav fra NPE. Driftsutgiftene for privat helsetjeneste, herunder dekning av advokatutgifter, bevilges teknisk over NPEs ordinære driftsbudsjett, mot en tilsvarende inntektsbevilgning på egen inntektspost. Inntektene dekkes inn ved en overføring fra fondet for privat helsetjeneste. Pasientskadenemndas (PSN) driftsutgifter er også forutsatt å bli dekket av ordningen, dvs. belastet fondet. Fondet Av tabellen nedenfor framgår faktiske inntekter og utgifter i fondet. Fondet består av en egen rentebærende konto i Norges Bank. Renten for innestående beløp var i siste halvdel av 2012 på 1,52 prosent. Fondet i 1 000 kroner 2010 2011 2012 Inntekter Tilskudd fra private helseaktører 24 980 24 712 26 441 Renter 559 843 513 Endring kundefordringer 789 671-1 361 Totale inntekter 26 328 25 555 25 593 Utgifter Erstatningsutbetalinger 2 256 16 655 12 907 Driftsutgifter NPE 8 500 9 907 11 951 Driftsutgifter PSN 0 1 055 3 300 Advokatutgifter 0 428 547 Transaksjonskostnader 5 3 3 Totale utgifter 10 761 28 048 28 708 Resultat 15 567-1 822-3 115 16 - NPEs statistikk for privat helsetjeneste
Nærmere om driftsutgiftene Privat helsetjeneste i 1 000 kroner 2010 2011 2012 Driftsutgifter 8 500 9 907 11 951 Advokatutgifter 428 547 Sum 8 500 10 335 12 498 Driftsutgiftene bevilges over NPEs ordinære driftsbudsjett, men dekkes inn ved en overføring fra fondet for privat helsetjeneste. Driftsutgiftene er beregnet ut fra hvor mye det koster å behandle en sak. I 2010 påløp i tillegg oppstartskostnader knyttet til etablering av systemer, saksbehandlingsrutiner, informasjonsarbeid mv. Innmelding i ordningen Tabellene under viser innmeldte årsverk og fakturerte tilskudd fordelt på kollektivavtaler og virksomheter. Tilmelding (antall årsverk) 2010 2011 2012 Kollektivavtaler 7 135 7 115 7 212 Virksomheter 8 091 8 300 8 686 I alt 15 226 15 415 15 898 Fakturerte tilskudd* 2010 2011 2012 Kollektivavtaler 3 505 729 3 619 935 3 733 346 Virksomheter 21 421 072 21 328 140 22 218 332 I alt 24 926 801 24 948 075 25 951 678 NPEs statistikk for helsetjeneste - 17
WWW.NPE.NO Telefon privat helsepersonell: 22 99 37 70 Servicesenteret: 22 99 45 00 E-post: npepost@npe.no Adresse: Wergelandsveien 1 Postboks 3 St. Olavs plass 0130 Oslo