Miljøeffektiv kommuneforvaltning. Mobilitet og transport. Energi og bærekraftig byutvikling

Like dokumenter
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Miljø- og klimahandlingsplan for Bydel St. Hanshaugen Revisjon 2012

Kommunens klima- og energiplan. 40 % redusert utslipp i 2030 Klimanøytral kommune innen 2050

Virksomhetens skal gjennomføre vernerunde minst en gang i året.

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 4/08

Årlig klima- og miljørapport for 2016

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

Befolkningen

0 Felles kriterier. Virksomhetens skal gjennomføre vernerunde minst en gang i året Publisert:

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Oslo kommune Bydel Vestre Aker. Møteinnkalling 3/07

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Klimaundersøkelsen 2017

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Utskriftsvennlig statistikk - Majorstuen skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Speiling av kriterier etter revisjon 2016.

Aud Gundersen (SV) Erlend Sølvberg (F)

Miljøstrategi

Byvekstavtale NVTF

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Klimaundersøkelsen 2019

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

MILJØFYRTÅRN. Stephen Oommen, Miljørådgiver

Hva er et miljøledelsessystem?

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 4/08

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten DIFI 13. september 2011

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

En innføring. Miljøfyrtårn

Tonsenhagen skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Grønn bølge og miljøledelse

Utskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Utskriftsvennlig statistikk - Huseby skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Sparebanken Vest, Jonsvollskvartalet

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Teko print & kopi AS. Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Bærekraftig utvikling ved HVL

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Iveland kommune - Kommunebygget

Sykkelbyen Bergen? Nettverket for Bypakkekommunikasjon Bergen oktober

Jacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Trasop skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Vedtatt i bydelsutvalget Oslo kommune Bydel Alna. Sykkelstrategi. Bydel Alna

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Visit Geilo. Arbeidsmiljø. Årlig klima og miljørapport for Sykefravær i prosent. Beskrivelse av virksomheten:

Furuset skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Grønn bølge og miljøledelse

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Mobarn Vågsetra barnehage

Utskriftsvennlig statistikk - Vestre Aker skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS

INTEGRERT INTERNKONTROLL OG MILJØLEDELSE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS

Miljøarbeid i Trondheim kommune. Hanne Aaserud fagleder Miljøenheten Trondheim kommune

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

SERTIFISØRKURS - KONSULENTENS ROLLE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS

Atlanten videregående skole

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsdirektøren Saksframlegg

Hverdagssykling i Ringerike

Atlanten videregående skole

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Handlingsplan for klima og energi i Modum

Oppstart Miljøfyrtårn. Anne Katrine Sjøholt, Faveo Jan Vogt, Totalmiljø AS

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

Barnehage. Systemkrav. Krav-Id. Arbeidsmiljø. Krav-Id Skrevet ut:

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP

Saksframlegg. ØKT ENERGIBEVISSTHET PÅ SYKEHJEM OG KONTROBYGG OG STATUS MILJØSERTIFISERING I KOMMUNALE KF, IKS OG AS Arkivsaksnr.

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Fernanda Nissen skole

Kristiansund videregående skole

Byrådssak /19 Saksframstilling

Klimaundersøkelsen 2018

Hva kjennetegner en god Miljøfyrtårnkonsulent?

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010

Transkript:

Bydel Gamle Oslo skal kombinere utfordringer i befolkningsvekst med bærekraftig byutvikling. Bydelen skal drive egne tjenestesteder på en mest mulig miljøvennlig og effektiv måte og tilrettelegge for inkludering, deltakelse og medvirkning av lokalbefolkningen og næringslivet i denne prosessen. Etter mål nr. 2 i bydelens Strategisk plan 2017 2020 skal Bydel Gamle Oslo «være en mangfoldig bydel, hvor innbyggerne har mulighet til å skape sitt nærmiljø og ta miljøriktige valg. Grøntområder, gode byrom, god byggeskikk, miljøvennlig samferdsel og variert boligmasse skal ha prioritet. Alle som bor i bydelen skal oppleve tilhørighet og trygghet, hvor møteplasser, løkker, parker, idrettsanlegg og andre fellesarealer er inkluderende og en viktig identitetsskapende faktor i bydelen.» Bydelsutvalget har satt opp 6 hovedinnsatsområder for det lokale miljøarbeidet. Det er utarbeidet spesifikke målsetninger for hvert hovedinnsatsområde: Miljøeffektiv kommuneforvaltning Miljøeffektiv kommuneforvaltning handler om drift av kommunale virksomheter på en mest miljøvennlig måte. Delmål 1: Bydelen skal miljøsertifisere alle tjenestestedene. Delmål 2: Bydelen skal være en foregangsbydel innen miljøledelse. Mobilitet og transport Mobilitet og transport handler om redusert CO2 utslipp fra kjøretøy i kommunalt bruk samt tilrettelegging for redusert CO2 utslipp fra innbyggere og næringslivet. Delmål 3: Bydelen skal tilrettelegge for redusert utslipp fra kjøretøy. Delmål 4: Bydelen skal tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige transportmidler. Energi og bærekraftig byutvikling Energi og bærekraftig byutvikling handler om redusert CO2 utslipp fra energiforbruk i kommunale virksomheter og byplanlegging. Delmål 5: Bydelen skal redusere og optimalisere sitt energiforbruk.

Renhold, avfallshåndtering og forbruksmønster Renhold, avfallshåndtering og forbruksmønster handler om anvendelse av sirkulære økonomiske prinsipper, og særlig kretsløpsbasert avfallsordning i kommunale virksomheter. Delmål 6: Bydelen skal holdes ren. Delmål 7: Bydelen skal bidra til reduksjon av avfallsmengde per innbygger, ved bydelens tjenestesteder og i offentlige rom ved økt grad av kildesortering. Delmål 8: Bydelen skal bidra til reduksjon av avfallsmengde per innbygger, ved bydelens tjenestesteder og i offentlige rom ved økt grad av avfallsgjenvinning og ombruk. Samarbeid og informasjonsformidling Samarbeid og informasjonsformidling handler om god kommunikasjon og samarbeid mellom bydelen, næringslivet og innbyggerne når det gjelder bydelsutvikling. Delmål 9: Bydelen skal samarbeide med innbyggerne, næringslivet, kommunen og staten for et bedre miljø. Blå-grønne friområder og aktivitet Blå-grønne friområder og aktiviteter handler om å bevare det blå-grønne preget og det biologiske mangfoldet ved byutvikling, samtidig som at innbyggerne får god tilgang til friområder. Delmål 10: Bydelen skal skape levende og trivelige grønt- og friområder som legger til rette for rekreasjon, økt aktivitet og engasjement. Denne planen består av to deler; miljø- og klimastrategi og miljø- og klimahandlingsplan. Miljø- og klimastrategien er en oversikt over visjon og mål som ligger til grunn for planen, samt forankring i veiledende styringsdokumenter og kortfattet sammendrag av bydelens tidligere miljøarbeid med læringsutbytte. Miljø- og klimahandlingsplanen er bygget opp i de seks hovedinnsatsområdene som hvert er delt inn i bakgrunn for miljøarbeidet, potensial til mulige tiltak, beskrivelse av tiltak med ansvarsområder og indikatorer for måling der det er aktuelt og forankring av tiltakene i relevante styringsdokumenter. Planen er utarbeidet ved hjelp av bydelens årsberetninger og årlige miljø- og klimarapporter i perioden 2008 2016, samt flere spørreundersøkelser og intervjuer med bydelens tjenestesteder, særlig med barnehager og kommunale matserveringssteder. Årsberetninger og årlige miljø- og klimarapporter gir en status for viktige miljømål og prosjekter. Bydelen rapporterer blant annet på klimautslipp fra bilparken, energibruk i bygg, avfallshåndtering og miljøfyrtårnsertifisering av virksomhetens tjenestesteder.

«Selv om målene [i klima- og energistrategi] er rettet mot hele Oslo by, er det også viktig for Oslo kommunes virksomheter å jobbe mot disse målene internt og bruke rollen som stor aktør til å utløse positive klimatiltak». Klima og Miljørapporten Oslo 2015 Følgende styringsdokumenter og vedtatte saker i Oslo kommune ligger til grunn for forslåtte tiltak. Spirende Oslo: Plass til alle i byens grønne rom, Strategi 2017 2020; på politisk behandling Avfallsstrategi for Oslo mot 2025: Bli med rundt; på politisk behandling Folkehelseplan for Oslo 2017-2020: Helse og trivsel for alle - vårt felles ansvar; Byrådssak 10/17 Kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030, Smart Trygg Grønn»; Bystyresak 262/15 Sykkelstrategi for Oslo 2015 2025; Bystyresak 86/15 Det grønne skiftet - Klima- og energistrategi for Oslo, Byrådssak 33/16 Miljøfyrtårnordning, etter krav stilt i Grønn kommune og Byøkologisk program Oslo grønn hovedstad Handlingsplan for miljø og klima 2013-2016; Byrådssak 1120/13 Klimatilpasningsstrategi for Oslo kommune 2013 Handlingsplan mot støy i Oslo kommune 2013-2018 (2013) Byøkologisk program for Oslo 2011 2026; Byrådssak 143/10 Grønn kommune: Innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune - Bystyremelding 3/03; Bystyresak 167/03 Bydelens miljøarbeid i begynnelsen av 1990- årene markerte starten på et langt arbeid rettet mot en bærekraftig og miljøvennlig byutvikling for levekårsforbedringer i Gamle Oslo. For å følge opp Bystyremelding 7/1989 Miljøvern i Oslo med satsingsområdene luftforurensing, støy, vannforurensing, grønne områder i indre by og avfallshåndtering, ble planen Miljøstatus - plan for miljørettet helsevern i Gamle Oslo 1991 utarbeidet. Blant annet førte miljøstatusen til at bydelen ble valgt ut for å delta i miljøprosjekt fra Miljøverndepartementet. Gjennom prosjektet ble det utviklet programmet Miljøbyen Gamle Oslo 1993-2000 som tok opp en rekke tiltak for å stimulere en bærekraftig utvikling og bedre levekår. Høsten 1997 ble det startet opp Handlingsprogram Oslo indre øst 1997 2006 som videreførte bydelens miljøarbeid og prosjektene som var igangsatt av Miljøbyen. Handlingsprogrammet tok opp tiltakene for å ruste opp felles byrom, gjøre det tryggere og å stimulere til mer miljøvennlig transport og lokale aktiviteter.

Ved utgangen av handlingsprogrammet ble Plan for miljø og bærekraftig utvikling Lokal Agenda 21 2008-2011 (LA21) vedtatt i bydelsutvalget. LA21 hadde som mål å gjøre bydelen til en foregangsbydel i miljøeffektiv drift og forvaltning gjennom tiltak for å styrke miljø-effektivitet i egen organisasjon og for å utvikle nærmiljø- og lokaldemokrati. Viktige tiltak fra LA21 er: Innføring av miljørapporteringssystemet Miljøfyrtårn. Prioritering av miljøvennlige anskaffelser som utslippsnøytral oppvarming i eide og leide bygg og nullutslippskjøretøy. Innføring av kildesorteringsreguleringer. Insentiver for å fremme miljøarbeid i lokalmiljøet. Etter LA21 programmet ble det ikke utarbeidet særskilte handlingsplaner for miljøarbeid i bydelen. I stedet ble overordnete miljøplaner i Oslo kommune brukt som veiledende dokumenter for miljøarbeidet. Samtidig er miljøarbeidet forankret i bydelens strategiske planer, blant annet i Strategisk Plan for Bydel Gamle Oslo 2012 2016, med innsatsområde nr. 1 «Redusere støy og luftforurensning ved å begrense biltrafikken i bydelen, styrke kollektivtilbudet og legge til rette for fotgjengere og syklister i bydelens trafikkårer» og Strategisk Plan for Bydel Gamle Oslo 2017 2020, med innsatsområde nr. 2 «Bydel Gamle Oslo skal fremme gode og miljøvennlige bomiljøer». Gjennom forskjellige tiltak i sammenheng med miljøarbeid har bydelen gjort en rekke erfaringer som er grunnleggende for å videreføre miljøarbeidet. I programmet Miljøbyen ble det lagt stor vekt på samarbeid med beboerne i bydelen ved beboer- og velforeningene, bydelsforvaltningen og andre kommunale og statlige instanser. Det er spesielt de positive erfaringer fra samarbeid mellom innbyggere, administrasjon, politikere, næringslivet, frivillige organisasjoner og kommunale enheter som skal videreføres i miljøplanen for å nå målsettingene. Svakheter som muligens skal unngås er kortvarige effekter av tiltak, for eksempel rengjøring av områder der det ikke sikres løpende vedlikehold eller videreførende tiltak mot forsøpling (identifisert som svakhet i Handlingsplan for Oslo indre øst). Videre bør tiltakene ligger innenfor bydelens ansvarsområde samtidig med at ansvaret må være tydeliggjort for å unngå krevende arbeid utover egen organisasjon (identifisert som svakhet i LA21). Deretter skal tiltakene være realiserbare, kontinuerlig oppfulgt med årlige statusrapporteringer og evaluert med indikatorer som kan måle utviklingstrekk over tid for å unngå langvarige prosesser uten resultat (identifisert som svakhet med miljøfyrtårnsertifisering av alle tjenestesteder).

1.1 Bydelen forplikter seg til revitalisering av miljøfyrtårnsertifisering ved innføring av hovedkontormodell. Bydelsadministrasjon skal sertifiseres som hovedkontor innen 2017. Alle tjenestesteder skal være sertifisert innen desember 2018. Det skal utnevnes hovedkontorkonsulent som har oppgaven med å være pådriver og koordinator for miljøfyrtårnsertifiseringer i bydelen. Det skal rigges en miljøstyringsgruppe i hovedkontoret som støtter hovedkontorkonsulent og som tar ansvar for de forskjellige kriteriene fordelt til enkelte funksjoner/stillinger. Det skal opprettes en miljøgruppe ved hvert tjenestested med en lokal miljøfyrtårnansvarlig i spissen, i tillegg til at de øvrige ansatte skal informeres og involveres i det lokale miljøarbeidet. 1.2 Bydelsadministrasjon stiller med økonomisk støtte og faglig bistand i form av interne og eksterne miljøfyrtårnkonsulenter for å sertifisere alle tjenestesteder. 1.3 Alle miljøkontakter skal få mulighet for utveksling av erfaringer og få inspirasjon for å nå sine klima- og miljømål. 1.4 Hver tjeneste skal etablere gode rutiner for å rapportere og kommunisere fremskritt og barrierer i miljøfyrtårnsertifisering til toppledelsen. Sertifisering av bydelsadministrasjon som hovedkontor innen desember 2017 Sertifisering av pilottjenestesteder innen desember 2017 Antall sertifiserte tjenestesteder (underliggende enheter) innen 2018 Antall tjenestesteder som tar imot støtte og ble sertifisert Nettverksmøte gjennomført ja/nei Oppfølges i protokoll 2.1 Bydelen integrerer miljøledelse i bydelens lederopplæringsprogram og øvrig virksomhetsutvikling. 2.2 Miljøarbeid skal være en naturlig del av arbeidshverdagen til bydelens ansatte ved at det integreres i HMS årshjul og at ansatte aktiv involveres i miljøarbeidet. 2.3 Bydelens årlige klimarapporter skal være synlig og tilgjengelig for alle ansatte. 2.4 Bydelen skal stille relevante miljøkriterier til alle vesentlige innkjøp av tjenester og varer. Integrering i HMS årshjul ja/nei Etablering av måneds miljøtips ja/nei Kommuniseres på intranett og HMS fellesmøte Bruk av kommunens samkjøpsavtaler og Miljøfyrtårns rutiner 2.5 Bydelen skal opprettholde sin Fairtradebydelstatus. Antall produkter med fairtrade-merke 2.6 Barnehager som ikke har eget kjøkken og får levert varm mat skal følge samkjøpsavtalen for å sikre miljømessige kriteriene. Oversikt over barnehager som bruker samkjøpsavtale til

2.7 Alle tjenestesteder som serverer mat skal følge kommunens samkjøpsavtale for innkjøp av økologisk mat. 2.8 Bydelen skal stille krav om økt bruk av sunn og bærekraftig mat i kantiner og barnehager. Samtidig skal bydelen tilrettelegge for at krav kan oppnås av de enkelte tjenestesteder. matlevering Andel økologisk mat Deltakelse i kurs om kunnskapsformidling per år Deltakelse i pilotprosjekt 3.1 Bydelen skal ha oversikt over klimagassutslipp fra kjøretøy ved tjenestedene. 3.2 Alle av bydelens eide personbiler skal ha nullutslippsteknologi innen 2020. 3.3 Alle eide biler som ikke kan byttes til nullutslippsteknologi skal følge rutiner for redusert utslipp fra utslippskjøretøy Antall km kjørt per år synliggjort i klimarapport Andel el-biler per år i klimarapport Oppfølges i årlige miljø- og klimarapporter. 3.4 Bydelen innfører beboerparkeringsordning i 2017. Beboerparkering innført ja/nei 4.1 Bydelen skal utarbeide sin egen sykkel- og gåstrategi innen 2020 som satser på økt bruk av sykkel til bydelens tjenestereiser. 4.2 Bydelen skal gjennomføre en behovsanalyse for å dekke muligheter til økt bruk av sykler/transportsykler. 4.3 Bydelen skal forholde seg til anbefalinger fra Syklistenes Landsforening for å være en sykkelvennlig arbeidsplass. 4.4 Bydelen skal ha en oversikt over sykkelparkeringsplasser for ansatte og tilrettelegge for trygge parkeringsplasser der det mangler. 4.5 Bydelen skal anskaffe tjenestesykler for tjenestesteder med høyt transportbehov. 4.6 Sykler som ble anskaffet utenfor samkjøpsavtale skal inngå avtale for vedlikehold. 4.7 Bydelens ansatte skal få mulighet til å delta i den årlige "Sykle til jobben"-aksjonen og i bydelens eget arrangement i forbindelse med aksjonsmåneden. 4.8 Bydelen skal legge til rette for økt sykkelandel blant innbyggerne ved samarbeid med andre aktører for å tilby utlån av sykkelutstyr, sykkelreparasjon, sykkelopplæring, kurs i Sykkel- og gåstrategi utarbeidet innen 2020 Antall prosjekter gjennomført Antall sykler anskaffet til tjenestesteder Tiltak gjennomført for å være en sykkelvennlig arbeidsplass Antall tjenestesteder med trygge parkeringsplasser Antall tjenestesykler i tjenestesteder. (Avtale inngått ja/nei) Antall deltaker i eget arrangement. Antall opplæringskurs gjennomført per år. Antall deltakelser på

trafikksikkerhet og økt antall sikre sykkelparkeringer. 4.9 Bydelen skal samarbeide med Sykkelprosjektet for å fremme etablering av flere sykkelstativer i offentlige områder. 4.10 Bydelen skal fremme tilrettelegging for gående og syklende i det offentlige rom ved offentlige høringer. 4.11 Gåsprosjektet skal satse på trygge områder for gående. opplæringskurs Oversikt etablerte sykkelparkeringsplasser 5.1 Bydelen skal stille krav om ENØK-analyser for alle sine leide bygg. 5.2 Bydelen skal etterspørre "miljøavtaler" mellom utleier og leier for å oppnå miljømessige forbedringer av bygget i løpet av leieperioden. 5.3 Bydelen etablerer fellesrutiner for energisparing og gjennomfører tiltak for energisparing ved alle tjenestesteder innen 2018. 5.4 Bydelen samarbeider med gårdeiere for å vurdere muligheter for innføring av solceller. 5.5 Bydelen skal bruke sin høringsinstans for å stimulere til bærekraftig byutvikling. Antall ENØK-analyser i leiekontrakter Antall miljøavtaler Fellesrutiner innført Tiltak for energisparing innført innen 2018 Antall solseller i bydelens leide bygg 6.1 Bydelen styrker renholdsinnsatsen slik at parker og plasser oppleves som ryddige og velstelte, med supplerende innsats i sommerhalvåret. 6.2 Påvirke lokalbefolkning og næringslivet til å være aktive deltakere i renhold av offentlige rom. 6.3 Alle av bydelens kommunale barnehager skal delta i den årlige Barnehagerusken. 6.4 Bydelen skal bidra til å forebygge forsøpling i elver og i sjøen. Antall klager mottatt per år Antall av barnehage som deltar i det årlige Barnehagerusken. 7.1 Alle bydelens tjenestesteder skal ha helhetlig avfallshåndtering innen 2018. 7.2 Alle tjenestesteder skal kildesortere avfallet sitt med minimum mat, plast, glass / metall og papp / papir. I tillegg til at Farlig avfall og EE avfall (elektrisk og elektronisk avfall) skal lagres forsvarlig og leveres til godkjent mottak i henhold til avfallsforskriften. 7.3 Alle bydelens tjenestesteder skal enten søke om å få avtale med REN om henting av kildesortert avfall eller skal stille krav til renholdskontrakter og leieavtaler med gårdeier om henting av kildesortert avfall. Klima- og miljørapport 2018 Oppfølges i årlige miljø- og klimarapporter. Antall kontrakter inngått med REN.

7.4 Bydelen skal legge til rette for økt kunnskap om kildesortering ved bydelens enheter. 7.5 Barnehager skal legge til rette for at barn kan delta i kildesortering. 7.6 Bydelen skal fremme andelen hjemme-kompostering ved informasjon om kommunens tilskuddsordning. 7.7 Det skal tilrettelegges til kildesortering ved Bekkenstenhytta og Husbergøya. 7.8 Det skal utarbeides rutiner for avfallshåndtering ved bydelens utearrangementer. Kurs gjennomført, antall deltakere Oppfølges i årlige miljø- og klimarapporter. Kildesorterte avfallsbøtter etablert ja/nei Retningslinjer utarbeidet og synliggjort 8.1 Bydelen skal bidra til etablering av flere minigjenbruksstasjoner samt oppfordre innbyggerne til å ta disse i bruk. 8.2 Bydelens barnehager skal gjenbruke egne avfallsfraksjoner til lek. 8.3 Bydelens kommunale kantiner, matserveringssteder og barnehager skal redusere matsvinn. 8.4 Bydelen skal tilrettelegge for ombruk av møbler og IT utstyr som ikke lengre brukes av bydelens ansatte. 8.5 Bydelen skal vurdere etablering av flere fellesgriller og avfallsbeholder i parker. Antall av bydelens minigjenbruksstasjon Oppfølges i årlige miljø- og klimarapporter. Veiing av matavfall for å lage statistikk Informasjon om ombruksmaterialer synliggjort til alle ansatte Antall etablerte fellesgriller per år 9.1 9.2 Bydelen styrker dialog og samarbeid mellom innbyggere og næringslivet om deres medansvar for bedre miljø og bærekraftig utvikling av bydelen og byen. Bydelen skal samarbeide med relevante organisasjoner om å øke næringslivets og forbrukernes bevissthet om miljøeffektivt innkjøp. Bydelen skal samarbeide med og styrke frivillige organisasjoner og kompetansemiljø for å videreutvikle og kommunisere Oslo som miljøby / Miljøhovedstad 2019. Bydelen skal samarbeide med andre bydeler for å oppnå kommunens mål om redusert klimagassutslipp. Bydelen skal videreføre støtteordningen "Grønne midler" for å stimulere bydelens innbyggere til miljøtiltak og styrke det lokale miljønettverket. Sum på støtteordning Grønne midler Antall søknader

9.3 9.4 9.5 9.6 Bydelens barnehager skal informere foreldre om miljøsatsingen, og oppfordre foreldre til å følge opp noen av barnehagens miljøtiltak hjemme. Bydelen skal være en aktiv deltaker i viktige miljøarrangementer. Det skal lages en oversikt over miljøkontakter ved alle tjenestestedene som synliggjøres på interne kommunikasjonskanaler. Bydelen skal opprette en intern idébank for tiltak som kan gjøres for å fremme miljøarbeidet. Følges opp i årlige miljø- og klimarapporter. Kartlegging av arrangementer bydelen stiller opp Oversikt synliggjort på interne kommunikasjonskanaler Idébank opprettet ja/nei 10.1 Bydelen skal etterspørre grøntstruktur i byggesonen og etablering av grøntkorridorer i forbindelsen med byutvikling. 10.2 Bydelen skal etterspørre lokal håndtering av regnvann ved å fordrøye vannet gjennom grøntstruktur, grønne tak og fordrøyningsbasseng. 10.3 Bydelen skal støtte utvikling av stille områder i bydelen. 10.4 Bydelen skal øke mengden spiselige, pollenrike og hel-sesong vekster i parker og kommunale grønt- og gråarealer. Oversikt over grøntkorridorer Oversikt tiltak Antall pollenrike / helsesongvekster plantet per år Kartlegging av gåarealer 10.5 Bydelen skal bidra til tilrettelegging av areal til urban dyrking. Antall dyrkingsområder (kartlegging) 10.6 Bydelen skal bruke grønne aktiviteter og «urbant landbruk» for å skape inkluderende grønne møteplasser. Oversikt prosjekter 10.7 Bydelen skal legge til rette for arbeidstiltak som øker og ivaretar bydelens kunnskap i «grønne» byutvikling. 10.8 Bydelen skal legge til rette for bruk av friområder i nærmiljøet til undervisninger i skoler og barnehager. 10.9 Bydelen skal legge til rette for kunnskapsformidling om miljø og naturens kretsløp i barnehager. 10.10 Bydelen skal ha fokus på miljøprofil ved gjennomføring av utearrangementer. Utearrangementer rettet mot barn og unge skal ha miljøpedagogiske opplegg. 10.11 Bydelen skal inngå samarbeid med relevante aktører for å fremme kunnskap om miljø og naturen koblet med uteaktiviteter. Liste opp arbeidstreningstiltak i årlige miljø- og klimarapporter Oppfølges i årlige miljø- og klimarapporter. Oppfølges i årlige miljø- og klimarapporter. Kildesortert avfallshåndtering ved arrangementer ja/nei Oversikt samarbeidspartner

Med bakgrunn i tre bystyremeldinger, 1/2003 Strategi for bærekraftig utvikling, 3/2003 Innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune og 23. mars 2011 Byøkologisk program 2011-2026, vedtok bystyret innføring av en miljøeffektiv kommuneforvaltning i Oslo kommune. Byøkologisk program formaliserer med tiltak 6.2.4 at «alle kommunale etater og virksomheter skal miljøsertifiseres innen 2014». Oslo kommune har valgt Miljøfyrtårn som foretrukket sertifiseringsmodell. Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning som dokumenterer virksomhetens systematiske arbeid med miljøtiltak gjennom miljøkartlegging og innlevering av årlige klima- og miljørapporter. Målet med klima- og miljørapporteringene er å dokumentere og vise fram konkrete resultater av virksomhetens miljøarbeid som kan bidra til å effektivisere miljøstyringen men også identifisere tiltak og mål som ikke har blitt nådd i en sertifiseringsperiode. En sertifiseringsperiode varer i tre år, etterpå må tjenestestedet resertifiseres. Før en virksomhet kan sertifiseres må det oppfylles kriterier innen energiforbruk, transport, avfall og innkjøp, i tillegg til ulike spesialkrav for blant annet leietaker, barnehager og hjemmetjeneste. Ved utgangen av 2007 ble Miljøfyrtårnordningen innført som sertifiseringsordning for bydelens tjenestesteder. De første årene etter innføring viste veldig positive resultater med opp til 68 % sertifiserte tjenestesteder i 2009. Likevel har andelen sertifiseringer gått ned siden 2012. Per juni 2017 er det bare 9 av bydelens tjenestesteder som er sertifisert etter Miljøfyrtårn, bare 2 av disse er kommunale barnehager. Det er ofte mangel på oppfølging av resertifiseringer og manglende innsending av årsrapporter som fører til at sertifikatet blir trukket. Samtidig har det vist seg at utilstrekkelig forankring av miljøarbeidet i alle ledelsesnivå fører til forsømmelse og forringet motivasjon i oppfølgingen av miljøstyring samt dobbeltarbeid med hensyn til det lovpålagte HMS arbeidet. I tillegg kommer det at miljøfyrtårnmodellen som brukes per i dag i bydelen fører til at tjenestesteder bruker betydelig med ressurser på eksterne konsulenter på grunn av mangel på kunnskap samtidig med at det oppfattes som arbeidskrevende, særlig for små enheter. I det videre arbeidet med effektive miljøledelse vedtok bydelsutvalget at bydelsadministrasjon skal være Fairtrade-by for eksempel ved innkjøp av fairtrade produkter for politiske møter.

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 antall tjenestesteder % I forhold til mål i Handlingsplan for miljø og klima 2013-2016 om å øke bærekraftig mat i offentlige institusjoner finnes det per i dag lite tiltak for å øke andelen bærekraftig mat i bydelens barnehager og matserveringssteder samt lite fremskritt for å øke andelen økologisk mat. Største utfordringen for barnehagene er økonomi (pris på økologiske varer), fulgt av mangel på kompetanse om bærekraftig måltider. Det ligger et stort potensial i revitalisering av miljøsertifiseringen i bydelen. Ved miljøfyrtårnordningen fremmes det miljøledelse innen innsatsområdene energiforbruk, transport, avfall, arbeidsmiljø og innkjøp samtidig med at miljøarbeidet ble fulgt opp og analysert ved årlige rapporter. 40 30 20 10 0 36 % 68% 65% 65% 62% 41% 37% 37% 35% 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 kunnskap og vilje tilgjengelighet lagringskapasitet pris sertifiserte tjenestesteder antall sertifiserte tjenest. i % ikke sertifiserte tjenestesteder Status miljøfyrtårnsertifisering 2008 2016 basert på årlige miljø- og klimarapporter. Basert på spørreundersøkelse blant bydelens barnehager, kantiner og andre matserveringssteder i mai 2017.

1.1 Bydelen forplikter seg til revitalisering av miljøfyrtårnsertifisering ved innføring av hovedkontormodell. Bydelsadministrasjon skal sertifiseres som hovedkontor innen 2017. Alle tjenestesteder skal være sertifisert innen desember 2018. Det skal utnevnes hovedkontorkonsulent som har oppgaven med å være pådriver og koordinator for miljøfyrtårnsertifiseringer i bydelen. Det skal rigges en miljøstyringsgruppe i hovedkontoret som støtter hovedkontorkonsulent og som tar ansvar for de forskjellige kriteriene fordelt til de enkelte funksjoner/stillinger. Det skal opprettes en miljøgruppe ved hvert tjenestested med en lokal miljøfyrtårnansvarlig i spissen, i tillegg til at de øvrige ansatte skal informeres og involveres i det lokale miljøarbeidet. Miljøfyrtårns hovedkontormodell forenkler miljøledelsesarbeidet i større virksomheter ved at det sikres en forankring av miljøstyringssystemet i toppledelsen og bydelens administrative ledelse. Toppledelsen i bydel må være kjent med hovedelementer i den prosessen som vurderes startet. Hovedkontormodellen har 5 faser som skal gjennomføres i det følgende: Fase 1 organisering og forankring av hovedkontoret i bydelens administrative ledelsesgruppe og fase 2 oppfylling av kriteriene ved hovedkontoret skal gjennomføres i 2017. Fase 3 implementering av miljøledelse hos underliggende enheter skal gjennomføres i 2018 ved hjelp av hovedkontoret som ressurs og støttespiller. Fase 4 årlig oppfølging av miljøledelse og fase 5 resertifisering gjennomføres kontinuerlig hhv. etter behov. Avdelingsdirektører Enhetsleder Bydelsadministrasjon Sertifisering av bydelsadministrasjon som hovedkontor innen desember 2017 Sertifisering av pilottjenestesteder innen desember 2017 Antall sertifiserte tjenestesteder (underliggende enheter) innen 2018 1.2 Bydelsadministrasjon stiller med økonomisk støtte og faglig bistand i form av interne og eksterne miljøfyrtårnkonsulenter for å Suksessen av sertifiseringer er avhengig av motivasjon og kunnskapsnivå om miljøarbeidet. Både skal løftes for en rask Bydelsdirektør Avdelingsdirektører Antall tjenestesteder som tar imot støtte

sertifisere alle tjenestesteder. gjennomgang av sertifiseringsprosessen. og ble sertifisert 1.3 Alle miljøkontakter skal få mulighet for utveksling av erfaringer og få inspirasjon for å nå sine klima- og miljømål. 1.4 Hver tjeneste skal etablere gode rutiner for å rapportere og kommunisere fremskritt og barrierer i miljøfyrtårnsertifisering til toppledelsen. Etter modell fra Bydel Sagene og Byøkologisk program strategi 6.2.2 og 6.3.3. skal det arrangeres årlige inspirasjonstreff hvor alle miljøkontakter får mulighet til å møte og bli informert om nyheter, nettverk og erfaringsutveksling med andre miljøkontakter. For å unngå tidligere frustrasjon og dårlig forhold til miljøfyrtårnsertifiseringen skal det etableres rapporteringsrutiner fra tjenestestedene i alle ledelsesnivå (etter Byøkologisk program strategi 6.1.3). Miljøkontakter Alle ledelsesnivå Nettverksmøte gjennomført ja/nei Oppfølges i protokoll 2.1 Bydelen integrerer miljøledelse i bydelens lederopplæringsprogram og øvrig virksomhetsutvikling. Etter Byøkologisk program, strategi 6.2.2 skal det legges vekt på erfaringsutveksling og kompetansebygging for å sikre langsiktige miljøledelse. Alle ledelsesnivå 2.2 Miljøarbeid skal være en naturlig del av arbeidshverdagen til bydelens ansatte ved at det integreres i HMS årshjul og at ansatte aktiv involveres i miljøarbeidet. God miljøledelse begynner med informasjonsformidling om hvorfor det er viktig, bevisstgjøring, etablering av fellesrutiner og endring av dårlige vaner. For å skape positive holdninger og varige endringer skal alle ansatte integreres i miljøarbeidet ved at det kommuniseres månedens miljøtips fra ansatte på intranett. Miljøkontakter Enhetsleder HMS-gruppe Integrering i HMS årshjul ja/nei Etablering av måneds miljøtipp ja/nei

2.3 Bydelens årlige klimarapporter skal være synlig og tilgjengelig for alle ansatte. Etter Miljøfyrtårn kriterie-id 1952 skal rapporten presenteres årlig. Alle ledelsesnivå Kommuniseres på intranett og HMS fellesmøte 2.4 Bydelen skal stille relevante miljøkriterier til alle vesentlige innkjøp av tjenester og varer. Etter Byøkologisk program delmål 6.4, Miljøfyrtårn kriterie-id 15 og kriterie-id 771 skal Miljøfyrtårns innkjøpsrutiner brukes samt reduksjon av innkjøp av leker i barnehager. Miljøkontakter Alle ansatte som gjennomfører innkjøp Bruk av kommunens samkjøpsavtaler og Miljøfyrtårns rutiner 2.5 Bydelen skal opprettholde sin Fairtradebydelstatus. Det skal sørges for at fairtrade merkede og etisk rettferdige produkter foretrekkes ved innkjøp, samtidig skal det drives aktivt informasjonsarbeid. Bydelsadministrasjon Miljøstyringsgruppe Antall produkter med fairtrade-merke 2.6 Barnehager som ikke har eget kjøkken, og får levert varmt mat, skal følge samkjøpsavtalen for å sikre miljømessige kriteriene. Barnehageenhet Helsfyr utvikler en samkjøpsavtale for å levere varm mat til barnehager uten eget kjøkken. Denne ordningen kan utvides til alle barnehageenheter, samtidig som at bestillinger kan koordineres på samme dag for å spare på antall leveringer/kjøreturer. Barnehageenheter Team/enhetsleder Miljøkontakter Oversikt barnehager som bruker samkjøpsavtale til matlevering 2.7 Alle tjenestesteder som serverer mat skal følge kommunens samkjøpsavtale for innkjøp av økologisk mat. I løpet av 2017 har Oslo kommune inngått en ny avtale om innkjøp av økologiske varer for å oppnå kommunens mål om 50 % økologisk mat i kommunale virksomheter. Miljøkontakter Innkjøpsansvarlig Andel økologisk mat 2.8 Bydelen skal stille krav om økt bruk av sunn og bærekraftig mat i kantiner og barnehager. Samtidig skal bydelen tilrettelegge for at krav kan oppnås av de enkelte tjenestesteder. Etter Folkehelseplan og Miljøfyrtårn kriterie- Id 1868 og kriterie-id 1871 skal barnehager kunne dokumentere bærekraftige måltider. Samtidig tilbyr Matvalget et samarbeid med bydelens barnehager i form av pilotprosjekter og kurs for å få veiledning til innkjøp og rutiner for å øke andelen økologisk mat. Barnehageledelse Ledelse av kommunale kantiner og andre matserveringssteder Samarbeid med eksterne aktører Deltakelse i kurs om kunnskapsformidling per år Deltakelse i pilotprosjekt

Folkehelseplan for Oslo 2017-2020: Helse og trivsel for alle - vårt felles ansvar 5.1.1 Trygg og sunn oppvekst «Barnehager og skoler er sentrale for å skape gode vaner tidlig, og for å nå ut til foreldre med viktig kunnskap om barns helse og utvikling, kosthold osv. Mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold. Maten barna spiser i barnehagen er derfor av stor betydning for barns utvikling og helse. Byrådet tar dette ansvaret alvorlig. Barnehagen skal og må være en arena hvor barn på en naturlig måte kan tilegne seg kunnskaper og gode holdninger når det gjelder mat, måltider og hygiene. Ikke alle barnehager og bydeler har utviklet en tilfredsstillende systematikk og organisering av mattilbudet. Byrådet har i budsjettet for 2017 økt matpengene i barnehagen for å gi bydelene og barnehagene økt handlingsrom til å utvikle mattilbudet. Byrådet vil be alle bydeler om å følge Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, og samtidig la seg inspirere av barnehager og bydeler som har utviklet gode ordninger som gir barn et variert, sunt og næringsrikt kosthold i barnehagen. Også skolene vil delta i dette arbeidet. Byrådet vil vurdere å gjennomføre et prøveprosjekt med skolemat som et helsefremmende tiltak for barn og unge. Det er en nær sammenheng mellom læringsevne, fysisk aktivitet og ernæring.» «Tiltak 7: Utarbeide en veileder for kosthold og fysisk aktivitet for barnehager, skoler og aktivitetsskoler etter inspirasjon fra Grorudsatsingen.» Det grønne skiftet - Klima- og energistrategi Strategi 15 «Oslo kommune vil stimulere til bærekraftige anskaffelser og næringsutvikling gjennom grønn etterspørsel, grønne finansieringsløsninger, tydelige rammebetingelser og samspill med næringslivet.» Strategi 20 «Oslo kommune vil etablere et system for klimaledelse, med planlegging, gjennomføring og rapportering av klimaarbeidet i Oslo.» Miljøfyrtårnordning Kriterie-Id 1946 «Virksomheten skal utarbeide et organisasjonskart eller lignende som dekker sentrale roller. Eksempler er miljøfyrtårnansvarlig, verneombud, leder av arbeidsmiljøutvalg, HMS-ansvarlig, innkjøpsansvarlig og brannansvarlig.» Kriterie-Id 1952 «Klima- og miljørapporten skal årlig presenteres for alle ansatte, for eksempel i allmøter, personalmøter, avdelingsmøter, via oppslag, intranett eller lignende.» Kriterie-Id 15 «Det skal stilles relevante miljøkriterier til alle vesentlige innkjøp av tjenester og varer. Dette gjøres ved å tilpasse og ta i bruk Miljøfyrtårns innkjøpsrutine "Rutine ved innkjøp" eller tilsvarende og informasjon integreres i egne innkjøpssystemer.» Kriterie-Id 771 «Innkjøp av leker skal reduseres ved å legge vekt på solid materialbruk, og ved bruk av materialer som barnehagen finner ute i naturen.» Kriterie-Id 1868 «Når barnehagen serverer varmmat skal de ha minst en kjøttfri dag i uken.» Kriterie-Id 1871 «Virksomheten skal kunne dokumentere ett av følgende alternativ: - Minst 15 % av serveringen er økologisk/debio-godkjent/msc-sertifisert, beregnet av innkjøpssum/verdi - Minst 15 ulike økologiske/debio-godkjente produkter brukes jevnlig i serveringen - Minst 15 % av servering er økologisk/debio-godkjent/msc-sertifisert, beregnet av vekt.»

Byøkologisk program 2011-2026 Mål 3 «Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling, med miljøvennlige bygningsmiljøer og byrom» Delmål 3.2 «Oslo skal ha en miljøeffektiv forvaltning av sine eiendommer og bygge energi og miljøeffektivt.» Strategi 3.2.2 «Tilrettelegge, drifte og vedlikeholde kommunens eiendommer, bygninger, gater, grøntarealer, anlegg og infrastruktur miljøeffektivt.» Mål 6 «Oslo skal ha en miljøeffektiv kommuneforvaltning» Delmål 6.1 «Oslo skal sikre sine innbyggere og omverden tilgang til god informasjon om byens miljøstatus og kommunens miljøarbeid.» Strategi 6.1.3 «Videreutvikle rutiner og prosedyrer for måling, rapportering og evaluering i forbindelse med gjennomføring av Byøkologisk program.» Delmål 6.2 «Oslo skal bruke miljøledelse med sertifisering for å fremme en miljøeffektiv kommunalforvaltning.» Strategi 6.2.1 «Innføring av miljøledelse med sertifisering av alle kommunale virksomheter fullføres, og gode rutiner for resertifisering sikres.» Strategi 6.2.2 «Integrere miljøledelse i kommunens sentrale lederopplæringsprogram og øvrig virksomhetsutvikling. Virksomhetsnettverk for miljøledelse videreføres med vekt på erfaringsutveksling og kompetansebygging.» Delmål 6.3 «Oslos miljøarbeid skal ha høy faglig kvalitet» Strategi 6.3.3 «Styrke miljøkompetansen og -kapasiteten i bydelene for å kunne miljøsertifisere små og mellomstore bedrifter og virksomheter i bydelen i samsvar med Miljøfyrtårnordningen.» Delmål 6.4 «Oslo skal praktisere miljøeffektive anskaffelser.» Strategi 6.4.1 «Kommunen skal stille relevante miljøkrav ved alle anskaffelser.» Strategi 6.4.3 «Ved innkjøp bør det velges miljømerkede produkter. Ved innkjøp av transporttjenester skal det stilles krav om at tilbyder leverer tjenesten med miljøtilpassede biler, der det er mulig.» Grønn kommune: Innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune Byrådets mål for innføring av miljøeffektiv styring i kommunens virksomheter: «Det innføres miljøstyring i kommunale virksomheter innen utgangen av 2006 Andre virksomheter som kontorer, barnehager, sykehjem og helsesentre miljøfyrtårnsertifiseres etter gjeldende bransjekrav. Det oppfordres til at private barnehager, sykehjem og lignende som kommunen kjøper tjenester av, også miljøfyrtårnsertifiseres.» «Miljøstyringssystemet, ISO/EMAS/Miljøfyrtårn, integreres med internkontrollsystemet HMS (helse, miljø og sikkerhet) og eventuelt kvalitetssystemet ISO 9000 for de virksomhetene som har eller vil innføre dette.» «Arbeidet med sertifiseringen forankres i virksomhetenes ledelse gjennom blant annet opplæring.» «Arbeidet med miljøsertifisering dekkes innenfor rammen av gjeldende ressurser for virksomhetene.» «Virksomhetene forutsettes å budsjettere nødvendige ressurser til forberedelse og gjennomføring av sertifisering for 2004, 2005 og/eller 2006.»

Oslo kommune har som overordnet mål å redusere sine klimagassutslipp med 50 % innen 2030 i forhold til 1991-nivå. Reduksjon av utslipp fra veitransport og dermed innfasing av miljøeffektive og klimanøytrale kjøretøy er et av de viktigste tiltakene i kommunen. Ved målsetting nr. 6 i LA21 programmet ble det også et konkret mål i bydelens miljøarbeid. Siden 2009 er bydelen en del av det årlige «Sykle/Gå til jobben-aksjon» med eget arrangement for å fremme aktive og miljøvennlige hverdagsreiser blant sine ansatte. I tillegg ble det innført sykkelgodtgjørelse for sykling i jobbsammenheng, som per i dag er lite brukt av bydelens ansatte. I løpet av de siste årene har bydelen anskaffet følgende sykler til enkelte tjenestesteder: - 2 sykler til bydelsadministrasjon som ansatte kan benytte seg av som transportmiddel i arbeidstiden. Bruk av syklene har gått ned i de siste årene, i 2016 ble syklene utlånt omtrent en gang i måned. - 21 BMX sykler til FRIGO som lånes ut til barn og unge daglig om sommeren. - 3 transportsykler til Avlastningsbolig som er i regelmessig bruk. - 2 transportsykler til Kværnerdalen barnehage i 2017. - 1 transportsykkel til K1 Aktivitetshuset som lånes ut til ansatte og som også skal kunne lånes av lokalmiljøet. For å øke andel kollektivtrafikk ble det fra 2012 anskaffet to årskort hos Ruter til administrasjon som kan brukes av ansatte ved tjenestereiser innad i byen. Bydelen jobbet også aktiv med å øke andelen av ikke-forurensende eller lavt forurensende kjøretøy for å dekke sin transportbehov. Siden 2013 ble bydelens andel av eide nullutslippskjøretøy kontinuerlig bygget ut og per 2015 leier eller eier bydelen 28 kjøretøy hvorav 9 er nullutslippskjøretøy. Fra og med 2017 finnes det 28 offentlige ladestasjoner med 129 kontaktpunkter til opplading av el-biler i bydelen og en hurtigladestasjoner til bydelsadministrasjonen i Platous gate. Undersøkelsen har vist at i 2015 ble mindre enn 3 % av kjørte km gjennomført med el-biler, selv om andelen av el-biler utgjorte en tredje del (32 % i 2015) av bydelens eide biler. Den største andel av bilbruk ligger på hjemmetjenesten som bruker en bensinbil til dag- og nattekjøring. Samtidig har bydelen varebiler, buss og båt som ikke kan byttes mot utslippsfri kjøretøy. Potensialet for reduksjon av CO2 utslipp ligger i både bevissthet og tilrettelegging for riktig bil- og sykkelbruk.

CO 2 utslipp i kg kjørte km per biltype 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 bensin (kg) diesel (kg) bensin (km) diesel (km) el-bil (km) 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Status CO2 utslipp fra kjøretøy 2009 2015 basert på årlige miljø- og klimarapporter. Forskjellen av utslipp i kg CO2 skyldes varierende årlige utslippsfaktorer, mens nedgangen i 2015 hovedsakelig skyldes redusert antall kjørte km med utslippskjøretøy. 3.1 Bydelen skal ha oversikt over klimagassutslipp fra kjøretøy ved tjenestedene. Alle bydelens tjenestesteder skal analysere sitt transportbehov og utarbeide egne rutiner for redusert utslipp fra utslippskjøretøy Overordnet ansvar hos BGO-drift. Antall km kjørt per år synliggjort i klimarapport

3.2 Alle bydelens eide personbiler skal ha nullutslippsteknologi innen 2020. 3.3 Alle eide biler som ikke kan byttes til nullutslippsteknologi skal følge rutiner for redusert utslipp fra utslippskjøretøy 3.4 Bydelen innfører beboerparkeringsordning i 2017. (Miljøfyrtårn kriterie-id 29, 1434). Slike rutiner inneholder redusert bruk av utslippskjøretøy, kurs i eco-driving, planlegging av reiser for effektiv bruk av bil for eksempel ved å fylle opp buss og kombinere reisemål. Etter Byøkologisk program strategi 2.4.1 og Oslos klima- og energistrategi Det grønne skiftet mål 3.1 skal alle biler som brukes av Oslo kommune skal som hovedregel bruke nullutslippsteknologi innen 2015. For å imøtekomme dette skal alle nåværende bensin- og dieselbiler byttes ut med el-biler etter hvert som leasingavtaler utgår eller bilene av andre årsaker byttes ut. Bydelen har flere utslippskjøretøy som ikke kan byttes ut på grunn av mangel på teknologi eller behov. Disse skal følge rutinene for redusert utslipp. Det brukes 2 lastebiler, 2 minibusser og 2 motorbåter ved FRIGO for å gjennomføre tiltak rettet mot barn og unge i bydelen og hele kommunen. I tillegg eier bydelen bussen Fullrulle som brukes av barnehager uten tilgang til grøntog friområder til å transportere barn ut av sentrum. Ved innføring av beboerparkeringsordning skal biltrafikk i bydelen reduseres (Byøkologisk program strategi 2.1.3). Alle tjenestesteder med kjøretøy og/eller transportbehov Alle tjenestesteder som eier kjøretøy Alle tjenestesteder som eier eller leier utslippskjøretøy Andel el-biler per år i klimarapport Oppfølges i årlige miljø- og klimarapporter. Beboerparkering innført ja/nei

4.1 Bydelen skal utarbeide sin egen sykkel- og gåstrategi innen 2020 som satser på økt bruk av sykkel til bydelens tjenestereiser. 4.2 Bydelen skal gjennomføre en behovsanalyse for å dekke av muligheter til økt bruk av sykler/transportsykler. 4.3 Bydelen skal forholde seg til anbefalinger fra Syklistenes Landsforening for å være en sykkelvennlig arbeidsplass. Etter Sykkelstrategi, tiltak 3D skal strategien rette seg mot tiltak som øker andel av sykkelbruk til hverdagsreiser blant bydelens ansatte og innbyggere. Bydelen skal være en foregangsbydel i sykkelvennlighet og bruk av sykkel som hovedtransportkjøretøy. Reisevaneundersøkelsen har vist at bare 5 % av alle hverdagsreiser i bydelen blir utført med sykkel. Samtidig ble det påpekt at bydelen har høy sykkelvennlighet med lav sykkelandel. Undersøkelsen anbefaler derfor at informasjon og kommunikasjon om sykling må prioriteres for å øke andelen av sykkelhverdagsreiser. Bydelen skal gå foran som et godt eksempel og satser på økt sykkelbruk ved tjenestereiser. Satsingen på sykkelbruk skal kommuniseres i ledergruppen. I tråd med Sykkelprosjektets finansielle støtte til anskaffelse og økt bruk av sykler etableres det en sykkelgruppe som går på tvers av bydelens tjenester. Gruppens mål er å finne på mulige prosjekter som fremmer økt sykkelbruk ved kommunale tjenester, innbyggere og næringslivet i bydelen. (I samsvar med Miljøfyrtårn kriterie-id 1794, 1431) Forslag til sjekkliste for kommunale arbeidsplasser etter sykkelstrategi 2015-2025: - Trygg sykkelparkering under tak. Sykkelkontakt i samarbeid med Sykkelprosjektet Sykkelkontakt Sykkelgruppe Alle tjenestesteder Sykkelkontakt Sykkel- og gåstrategi utarbeidet innen 2020 Antall prosjekter gjennomført Antall sykler anskaffet til tjenestesteder Tiltak gjennomført for å være en sykkelvennlig

4.4 Bydelen skal ha en oversikt over sykkelparkeringsplasser for ansatte og tilrettelegge for trygge parkeringsplasser der det mangler. 4.5 Bydelen skal anskaffe tjenestesykler for tjenestesteder med høyt transportbehov. 4.6 Sykler som ble anskaffet utenfor samkjøpsavtale skal inngå avtale for vedlikehold. 4.7 Bydelens ansatte skal få mulighet til å delta i den årlige "Sykle til jobben"-aksjonen og i bydelens eget arrangement i forbindelse med aksjonsmåned. - Muligheter for sykkelvask, samt tilgang på sykkelpumpe og enkle verktøy. - Garderobe og dusjmuligheter. - Ladestasjon for el-sykler. - Gratis sykkelsjekk. - Bysykkelkort til utlån. - Årlig sykkeluke, med konkurranser og andre stimulerende tiltak. - Markedsføring på arbeidsplassen av sykkelen som fremkomstmiddel og egne sykkeltiltak. Det skal følges anbefaling fra Sykkelprosjektet til trygge sykkelparkering. Det skal tilrettelegges for trygge parkeringsplasser ved alle tjenestesteder, spesielt da bydelen disponerer el-sykler. Anskaffelse av sykler skal vurderes i alle enheter der tjenesten medfører reisevirksomhet og sykling ikke medføres tidstap (Miljøfyrtårn kriterie-id 1433). Anskaffelse gjelder trygge sykler og sykkelutstyr samt tilrettelegging av sykkeltilgjengelighet og parkeringsmuligheter. Anskaffelser skal gjennomføres ved kommunens støtteordning og samkjøpsavtaler. Eventuelt vurderer kompetanseløft i bydelens sykkelverksted 31B. Ansatte skal oppfordres til å delta i en eller begge aksjoner. Overordnet ansvar hos BGO-drift. Sykkelkontakt Sykkelkontakt Sykkelgruppe Enhetsleder Sykkelkontakt Sykkelgruppe HR Folkehelsekonsulent arbeidsplass Antall tjenestesteder med trygge parkeringsplasser Antall tjenestesykler i tjenestesteder. Oppfølges i årlige miljø- og klimarapporter. (Avtale inngått ja/nei) Antall deltaker i eget arrangement.

4.8 Bydelen skal legge til rette for økt sykkelandel blant innbyggerne ved samarbeid med andre aktører for å tilby utlån av sykkelutstyr, sykkelreparasjon, sykkelopplæring, kurs i trafikksikkerhet og økt antall sikre sykkelparkeringer. 4.9 Bydelen skal samarbeide med Sykkelprosjektet for å fremme etablering av flere sykkelstativer i offentlige områder. 4.10 Bydelen skal fremme tilrettelegging for gående og syklende i det offentlige rom ved offentlige høringer. 4.11 Gåsprosjektet skal satse på trygge områder for gående. På grunn av bydelens høye sykkelvennlighet men lave sykkelandel og lav snittinntekt skal det fremmes tiltak som øker andel av sykkelreiser, som for eksempel utlån av sykkel og sykkelutstyr og gratis sykkelreparasjonsverksteder. I samarbeid med andre bydeler og Oppdaget Nabolaget skal det gjennomføres sykkelopplæringskurs til ansatte som skal videreformidle kurs til bydelens innbyggere, spesielt til barn, unge og grupper som ikke sykler per i dag. Samtidig skal det fremmes etablering av sykkellekebane / sykkel-øvebane. Etter Byøkologisk program strategi 2.2.3 skal fokus på økt sykkelreise medføre sikre og gode parkeringsmuligheter, spesielt parkering ved knutepunkter / kollektivtransport. Etablering av sykkelparkeringsplasser i offentlige rom skal være en del av innføring av beboerparkeringsordning. Etablering av parkeringsplasser gjennomføres i tråd med Sykkelprosjektet. Etter Folkehelseplan tiltak 9, Byøkologisk program strategi 2.1.1, 2.2.1, 2.2.2, 2.2.5 skal bydelen bruke sin høringsinstans for å fremme oppgradering av gang- og sykkelfelter og veier gjeldende trafikksikkerhet, belysning, gjennomgående gang- og sykkelveier, strøing og renhold. Kunstner prosjekt skal gi alternativ form for veiledning som i tillegg gir belysning. Sykkelkontakt Sykkelgruppe Samarbeidspartner (FRIGO, SKO, 31B) Sykkelkontakt i samarbeid med Sykkelprosjektet Sykkelkontakt i samarbeid med BYM, PBE Sykkelkontakt Antall opplæringskurs gjennomført per år. Antall deltakelser på opplæringskurs Oppfølges i årlige miljø- og klimarapporter. Oversikt/antall etablerte sykkelparkeringsplasser

Folkehelseplan for Oslo 2017-2020: Helse og trivsel for alle - vårt felles ansvar 5.1.2 En grønn og aktiv by som fremmer fysisk og psykisk helse «Å få flere til å la bilen stå når det er mulig og nødvendig, gir mindre trafikk som fører til mindre svevestøv og helseskadelige gasser.» «Tiltak 9: Kommunen skal legge til rette for økt fysisk aktivitet gjennom flere trygge gang- og sykkelruter med tilstrekkelig belysning, utendørsanlegg, merkede turveier for egenorganisert aktivitet og benker for folk med fysiske begrensninger.» Kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030, Smart Trygg Grønn» Mål 1 «Internasjonal ledende miljøby» Satsing 4 «Klimanøytral persontransport og mer miljøvennlig vare- og godstransport skal prioriteres.» Mål 3 «Vekst gjennom kompakt byutvikling og banebasert fortetting» Satsing 3 «Veksten i persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange.» Sykkelstrategi for Oslo 2015 2025 Mål 3 «Oslos innbyggere skal i fremtiden se på Oslo som en trygg og god sykkelby og en by som er bra for barn og eldre å sykle i.» «Tiltak 3D: Hver bydel må ha egen sykkelstrategi innen 2020.» Det grønne skiftet - Klima- og energistrategi for Oslo I transportsektoren: Mål 1.1 «Veksten i persontransporten skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange.» Mål 1.4 «Sykkelandelen av hverdagsreiser skal økes til minst 16 % innen 2025.» Mål 3.1 «Alle biler som brukes av Oslo kommune skal som hovedregel bruke nullutslippsteknologi innen 2015.» Mål 4.1 «Det skal være etablert en bærekraftig mobilitetsplan for Oslo innen 2018.» Miljøfyrtårnordning Kriterie-Id 29 «Virksomheten skal utarbeide retningslinjer for reise som hindrer unødig reising og fremmer miljøvennlige løsninger for tjenestereiser og varetransport.» Kriterie-Id 34 «Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide personbiler (bilgruppe M1) i tjeneste velge lavutslippskjøretøy. Dette vil si elektrisitet/hydrogen, deretter biodrivstoff eller hybridbil med lavest mulig utslipp av CO2 og NOx. Verktøyet Nybilvelger kan benyttes.» Kriterie-Id 1794 «Virksomheten skal ved anskaffelse av egne/leide varebiler bilgruppe N1, gjennomføre en behovsvurdering. Basert på behovsvurderingen skal det deretter velges kjøretøy som presterer blant de med lavest utslipp av CO2 og NOx. Verktøyet nybilvelger kan benyttes.» Kriterie-Id 1431 «Miljøvennlige biler, slik som elbil, biogass-biler og hydrogenbiler, vurderes fremfor bensin- og dieseldrevne biler.» Kriterie-Id 1433 «Dersom det ikke medfører tidstap, skal ansatte kunne bruke sykkel eller kollektive transportmidler.» Kriterie-Id 1434 «Ansatte bør tilbys opplæring i miljøvennlig, økonomisk og defensiv kjøring (eco-driving).»

Handlingsplan mot støy i Oslo kommune 2013-2018 Mål Redusere støybelastning «Støybelastningen i byen skal reduseres for å fremme befolkningens helse og trivsel.» Strategi «Det er viktig med informasjon til befolkningen og kommunikasjon om strategi og innsatsområder.» Strategi «Det er spesielt viktig at kommunen tar hensyn til behovet for miljøvennlig transport som vil begrense støy, ved fortetting av eksisterende områder og utvikling av nye boligområder. Planleggingen bør inkludere alternative transportmidler, som kollektivtransport og sykkel.» Strategi «Vi har fokus på barnehager/skoler da det er viktig å skjerme barn for ekstern støy. Hotspots viser steder med høye støynivåer og mange beboere, og tiltak i slike områder vil kunne ha effekt på støysituasjonen for mange personer.» Strategi «Det er viktig at støyen i disse områdene ikke øker. Bevisstgjøring av områdenes kvaliteter gjennom informasjon er et innsatsområde. I tillegg skal det gjennomføres pilotprosjekter, hvor erfaringene kan brukes til å forvalte og bevare områdene slik at de forblir stille også i fremtiden.» Byøkologisk program 2011-2026 Mål 2 «Oslo skal ha et miljøeffektivt transportsystem.» Delmål 2.1 «Oslo skal legge til rette for å bo og arbeide i byen uten bruk av bil.» Strategi 2.1.1 «God tilrettelegging for gående og syklende ved å opparbeide nye gå-, sykkel og kollektivgater.» Strategi 2.1.3 «Redusere antallet gateparkeringsplasser og innføre beboerparkeringsordning.» Delmål 2.2 «Oslo skal legge til rette for sine myke trafikanter.» Strategi 2.2.1 «Tilrettelegge for at flest mulig barn går/sykler til skolen ved å sikre skoleveier, bevare snarveier og smett i boligområdene» Strategi 2.2.2 «Sikre godt vintervedlikehold for å bedre fremkommeligheten for fotgjengere og syklister også om vinteren» Strategi 2.2.3 «Mer og sikre sykkelparkeringsmuligheter» Strategi 2.2.5 «Tur- og gangveier skal gjøres attraktive i sin utforming slik at de tilbyr en opplevelse utover trygge og gode gangforbindelse.» Delmål 2.4 «Oslo kommune skal legge til rette for bruk av biler og busser med mer miljøvennlige drivstoffkilder.» Strategi 2.4.1 «Alle biler som brukes av Oslo kommune skal som hovedregel bruke nullutslippsteknologi, slik som biodrivstoff, elektrisitet eller hydrogen.»