Oslo kommune Byrådslederens kontor Kommunal- og regionaldepartementet Dato: 30.11.2010 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 10/01904-3 201003942-7 Spesialrådgiver Helene Solbakken, 23 46 14 42 000 OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN Det vises til høringsbrev av 06.09.2010 om forslag til endringer i kommuneloven med høringsfrist 06.12.2010. Vedlagt oversendes Oslo kommunes høringsuttalelse, protokoll i bystyresak av 21.10.2010, til forslagene i departementets høringsbrev. Med hilsen Nils Holm kommunaldirektør Trond Andersen seksjonssjef Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: Bystyresak 374/10 Høring endringer i kommuneloven Byrådslederens kontor Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no
Oslo kommune Bystyret [10/01904-3] Sak 374 Høring - Endringer i kommuneloven - Byrådssak 241 av 21.10.2010 Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møtet 17.11.2010 sak 374 FORSLAG: Forslag fremsatt i bystyret: Bjørnar Moxnes på vegne av R, fremmet følgende alternative forslag til komiteens innstilling til avsnittene under overskriften: Til forslaget om å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement i kommunen forslag til ny 39 nr. 2 i kommuneloven : Oslo kommune støtter forslaget om å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement i kommunen. Votering: Rs alternative forslag ble forkastet mot 3 stemmer (R). Finanskomiteens innstilling, med unntak av siste punkt, ble enstemmig vedtatt. Finanskomiteens innstilling, siste punkt, ble vedtatt mot 3 stemmer (R). Etter dette er bystyrets vedtak: Oslo kommune avgir slik uttalelse til høring om endringer i kommunelova: Kommunal- og regionaldepartementet ber i høringsbrev av 06.09.2010 om høring på forslag om: å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement i kommunen å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra regelen
å lovfeste en alternativ forskrift om dannelse av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking) Til forslaget om å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune forslag til ny 7 nr 3 i kommuneloven Forslaget har sin bakgrunn i St.meld. nr 33(2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati (lokaldemokratimeldingen) hvor det vises til at antallet kommunestyrerepresentanter og politiske verv fra 1991 til 2003 har hatt en sterk nedgang, noe som har ført til en mindre kontaktflate mellom innbyggerne og de folkevalgte. Departementet drøfter i meldingen hvilke tiltak som kan være med på motvirke nedgangen i antallet medlemmer i kommunestyrene. Ett alternativ var å heve minimumsgrensene i loven, men departementet gikk bort fra dette fordi dette er spørsmål som kommunene i fremtiden også bør ha størst innflytelse på. I stedet varsler departementet at det vil fremme forslag om endringer i kommuneloven slik at det må være kvalifisert flertall for endringer i medlemstallet i kommunestyret. Oslo kommune deler departementets syn om at det er kommunene selv som bør ha størst innflytelse på medlemstallet i kommunestyret. Likeledes er Oslo kommune enig i at forslag om endringer i antallet medlemmer i kommunestyret er av en slik viktighet at forslaget bør få en grundig behandling i kommunestyret og endringer bør ikke skje uten at mer enn 2/3 av kommunestyrerepresentantene er enig i forslaget. På denne bakgrunn slutter Oslo kommune seg til departementets forslag til ny 7 nr 3 i kommuneloven. Til forslaget om å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement i kommunen forslag til ny 39 nr 2 i kommuneloven Utgangspunktet for forslaget er at all avgjørelsesmyndighet i en kommune som utgangspunkt ligger i kommunestyret. Den omfattende saksmengden en kommune har og de mange avgjørelser som i det daglige treffes for å få en velfungerende kommune for brukere og innbyggere tilsier en omfattende delegasjon av myndighet innen de rammer lovgivningen og kommunestyret selv gir. Delegasjon av myndighet kan skje på ulike måter i form av reglement og/eller i enkeltsaker. I høringsnotatet vises det til lokaldemokratimeldingen hvor det fremgår: Meininga med ein slik regel skal vera at kommunestyret skal ha plikt til å vurdera rolla si overfor administrasjonen og kva oppgåver kommunestyret skal ha. Kommuneloven slik ho er i dag hindrar ikkje kommunestyret å gjera dette. Departementet meiner likevel at det bør innførast ei slik plikt. Dette vil gjera at kommunestyret får drøfta sitt tilhøve til administrasjonen og kva saker kommunestyret bør behandla. Utgangspunktet for drøftinga er at kommunestyret har ansvaret for alle saker som kommunen behandlar. Derfor må kommunestyret ha eit medvite forhold til kva saker og avgjerder det delegerer til administrasjonen og andre organ. Delegasjonsvedtaket må vurderast med eit friskt blikk. Ei drøfting av delegasjonsvedtak kan handla om kva detaljeringsgrad kommunestyret skal leggja seg på i forhold til kva saker det vil handtera, arbeidsformene i kommunestyret, møtefrekvens, ordføraren si rolle og politikarane si ombodsrolle. Ombodsrolla vil typisk verta påverka av sakene som 2
kommunestyret aktivt vel å ha direkte innverknad på. I den grad kommunestyrerepresentantane må ta stilling til saker som handler konkret om organisering og utforming av tenester innbyggjarane mottek, vil dei også truleg ha betre føresetnader for å dyrka ombodsrolla enn når dei utelukkande skal ta stilling til overordna budsjettfordeling og planprinsipp. Debatten i samband med eit slikt delegasjonsvedtak vil også gjera kommunestyret meir medvite om rolla si som styringsorgan i kommunen. Oslo kommune er ikke uenig i intensjonene om at kommunestyret etter et valg skal gis et grunnlag for å vurdere den fullmaktsfordeling som er foretatt mellom kommunestyret og utvalg og administrasjonen i den enkelte kommune og de prinsipper fordelingen bygger på. Slik vil det nye kommunestyret få mulighet til å drøfte prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til fullmaktsfordelingen i kommunen og å initiere endringer hvis det er ønskelig. Dette vil, slik departementet viser til, bl.a. gi bevissthet om kommunestyrets rolle som styringsorgan og også gi det enkelte kommunestyremedlem innblikk i omfanget av og kompleksiteten i kommunens virksomhet. Forslaget til lovtekst bruker ordet reglement på det som foreslås behandlet innen 1. juli året etter konstituering. Som vist til i høringsnotatet, foregår vedtakelse av fullmakter på forskjellige måter både i form av reglementer og i enkeltvedtak. I Oslo kommune er fullmaktfordelingen foretatt dels i reglementer, eksempelvis det årlige økonomireglementet og reglementene for byrådet og bydelene og i en rekke enkeltsaker. Byrådet er for eksempel gitt fullmakter i svært mange enkeltsaker. Dette er saker som er fremmet for bystyret med en saksfremstilling som gjør rede for saksfeltet og byrådets begrunnelse for forslag til delegasjon av myndighet til byrådet og, i mange saker, byrådets vurderinger av hvorledes ytterligere fullmaktsfordeling planlegges på området. På denne måte får bystyremedlemmene innblikk i det konkrete saksområdet og byrådets begrunnelse for forslaget til fullmakt. Disse enkeltsakene tjener senere som viktige forarbeider ved eventuelle behov for å tolke for eksempel hvor langt en fullmakt rekker. Det vil være lite praktisk å legge fram alle gjeldende saker med delegasjonsvedtak for ny behandling i bystyret etter valget. Hvis en skal tolke forslag til bestemmelse bokstavlig vil Oslo kommune etter kommunens vurdering derfor vanskelig kunne videreføre dagens praksis for utforming av delegasjonssaker. Oslo kommune vil understreke viktigheten av at den enkelte kommune selv må kunne ta stilling til hvorledes fullmaktsfordelingen skal legges frem for kommunestyret for behandling. En mulighet kan i Oslo kommune være at byrådet hvert fjerde år fremmer en sak som redegjør for gjeldende lovgivning, prinsippene fullmaktfordelingen bygger på og vedlegger en oversikt over de til nå gjeldende fullmakter til de aktuelle nivå. Bystyret vil da kunne ta stilling til de foreslåtte prinsipper og også ha grunnlag for å drøfte og ta stilling til den konkrete fullmaktsfordeling. Oslo kommune er enig i intensjonene med forslaget, men foreslår at det gis en bestemmelse som angir at det enkelte kommunestyre selv innen 1. juli etter konstituering, tar stilling til fullmaktsfordelingen i kommunen og at det er kommunestyret selv som bestemmer i hvilken form dette skal gjøres. Oslo kommune har ingen merknader til forslaget til tidsfrist for fremleggelsen. Med forbehold om at lovteksten endres slik at kommunene ikke bindes til å legge fram ett 3
samlet reglement, men gis mulighet til selv å ta stilling til hvorledes fullmaktsfordelingen legges fram, slutter byrådet seg til et forslag om å legge fram sak om fullmaktsfordelingen i kommunen innen 1. juli etter kommunestyret og fylkestinget ble konstituert Til forslaget om å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra regelen forslag til ny 39 nr 2 i kommuneloven Dette forslaget har også sin bakgrunn i lokaldemokratimeldingen. Departementet oppfatter spørsmålet om hvem som innstiller i vedtak i kommunestyret og andre folkevalgte organ som viktig når det gjelder hvem som faktisk har innflytelse i politiske saker. I meldingen fremgår det at det i stor grad er praksis i kommune-norge å la administrasjonssjefen stå for innstillingen til vedtak i saker som skal behandles i kommunestyret. Gjeldende rett har ingen generell regel om hvem som har innstillingsrett, det er dermed opp til kommunestyret å bestemme dette. Utvalget finner det uheldig dersom praksis er begrunnet i at administrasjonen har en automatisk innstillingsrett. Departementet har vurdert ulike måter å regulere dette på: - opprettholde gjeldende rett, men synliggjøre at kommunestyret selv avgjør hvem som skal innstille til vedtak - pålegge kommunestyret selv å ta aktivt stilling til innstillingsinstituttet - lovfeste politisk innstilling Departementet har falt ned på et mellomalternativ som går ut på å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organer behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen. Det forutsettes at dette også skal gjelde for parlamentarisk styrte kommuner. Oslo kommune deler departementets vurderinger og forslag på dette punktet. Politisk innstilling i saker som skal til behandling i folkevalgt organ er en integrert og sentral del av det Oslo kommune parlamentariske styringssystem, med unntak for bydelene, der situasjonen kan være annerledes. Forslag til lovendring ivaretar den enkelte kommunes behov for unntak av fra hovedregelen. Til forslaget om å lovfeste en alternativ bestemmelse om dannelse av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking)- forslag til ny 18 nr 4 og ny 19 a i kommuneloven Departementets forslag er en lovfesting av den ordning Oslo kommune har praktisert fra 2003. Ordningen er et forsøk med hjemmel i forskift om vedtekt for byrådsdannelser i Oslo kommune av 19.12.2002 nr. 1770. Oslo kommune er enig i departementets forslag om å lovfeste denne alternative ordningen for valg av byråd. Oslo kommune viser til at departementet i høringsnotatet mener at det ikke er nødvendig å lovfeste hva som er en parlamentarisk situasjon, med den begrunnelse at det til syvende og sist er ordføreren som avgjør når en slik situasjon har oppstått. Oslo kommune er enig i at det ikke er nødvendig eller hensiktsmessig med en lovfesting av hva som utgjør en parlamentarisk situasjon. Imidlertid kan begrunnelsen som departementet gir for dette, misforstås dit hen at en ordfører fritt og på selvstendig grunnlag kan avgjøre når og om det 4
foreligger en parlamentarisk situasjon. Oslo kommune antar uten videre at dette ikke er departementets syn, men vil understreke at en parlamentarisk situasjon i denne sammenheng må forstås å inntre dersom byrådslederen varsler byrådets avgang, byrådet felles ved mistillit eller går på et voterningsnederlag i bystyret etter at kabinettspørsmål er stilt fra byrådslederen. Det vil være i en av disse situasjoner at den parlamentariske situasjon tilsier at ordføreren iverksetter arbeidet med å peke ut byrådsleder. Oslo kommune har, siden oppstarten av forsøket med parlamentarisk styringssystem i kommunen i 1986, gjennomført en rekke forsøk for å videreutvikle kommunens styringssystem som har resultert i påfølgende lovendringer. Oslo kommune vil i den forbindelse berømme departementets og senere lovgivers positive innstilling til denne type utviklingsarbeid. De mulighetene dette har gitt Oslo kommune har, etter kommunens vurdering, vært med på å vitalisere og styrke interessen for lokaldemokratiet samtidig som kommunen som tjenesteytende organisasjon er blitt bedre i stand til å løse sine oppgaver. Oslo bystyres sekretariat, den 18. november 2010 Siv Songedal Godkjent og ekspedert elektronisk 5