Kommunal målsetning for elg- og hjorteforvaltning i Verran 2016-2021 Vedtatt av Grønn Nemnd i Verran den 00.00.2016
Side 2 av 10 1. INNLEDNING Kommunal forvaltning skal ta hensyn til viltet og viltets leveområder slik at naturens produktivitet og arts rikdom bevares, jfr. Lov om viltet 1. Ved delegering av mer ansvar fra sentrale til lokale forvaltningsorganer, og endring av oppgaver for kommunal viltmyndighet, som framkommer av gjeldende forskrift om forvaltning av hjortevilt 08.01.2016 3, skal kommunene gjøre vedtak om målsetting for forvaltning av hjortevilt på lokalt nivå, slik at dette kan danne grunnlag for utarbeidelse av bestandsplaner og oppfølging av disse. 1.1 BAKGRUNN Rollene i hjorteviltforvaltninga er vesentlig endret de seinere åra. Kommunens rolle som lokal viltmyndighet har blitt styrket, samtidig som forvaltningsreformen overførte betydelig ansvar fra staten v/fylkesmennene til fylkeskommunen. Kommunenes handlingsrom er gjennom dette blitt større, og mulighetene for å løse lokale utfordringer bedre. Dette skal sikre at lokale samfunnsinteresser knyttet til næring, rekreasjon, biologisk mangfold, samferdsel og lignende blir vektlagt. Parallelt med at kommunens handlingsrom som lokal viltmyndighet er økt, har også jaktrettshaverne (grunneierne) fått mulighet for mer myndighet og ansvar. Dersom jaktrettshaverne velger samarbeid gjennom flerårige bestandsplaner, gis de utvidet ansvar for detaljert bestandsplanlegging inkludert flerårige planer for avskyting. 1.2 ROLLEFORDELING Rollefordelingen kan skisseres på følgende måte: KOMMUNEN Bestandsregulering Sikre ulike offentlige verdier og interesser Åpne for jakt Vedta minsteareal Godkjenne bestandsplaner Utstede fellingstillatelser FYLKESKOMMUNEN Veiledning Tilrettelegging og koordinering Kompetanseoppbygging FYLKESMANNEN Klagebehandling Tjenester fylkesk. JAKTRETTSHAVER: Detaljert bestandsplanlegging Avskytingsplan Andre forvaltningstiltak
Side 3 av 10 1.3 KOMMUNAL VILTFORVALTNING I VERRAN Kommunal viltforvaltning er organisert i en politisk og en administrativ del. Den politiske delen av viltforvaltningen ivaretas av Grønn nemnd og omfatter områder som fastsettelse av minsteareal, vedtak angående kommunal målsetning for forvaltning og godkjenning av vald. Administrativt er kommunal viltforvaltning lagt til avdeling for Samfunnsutvikling, med Rådmannen som fagansvarlig. Administrasjonens rolle er bla: oppfølging av politiske vedtak, statistikkføring, administrasjon av fallviltarbeide mv. i tillegg til saksforberedelse til politiske organ. Verran kommune kjøper tjenester fra Verran og Inderøy fjellstyre innen jaktoppsyn og fallviltarbeide. Det er utarbeidet egne avtaler og instrukser som regulerer dette. 1.4 KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING- KUNNSKAPSKILDER Sett elg representerer per i dag det viktigste faglige fundament for forvaltningen av elgstammen. I tillegg vil følgende kriterier være avgjørende for tiltak og jaktuttak: fellingsstatistikk, tellinger, irregulær avgang og skadesituasjon. Det bør derfor stimuleres til komplett levering av Sett elg. CERSIM- data er tilgjengelig for perioden fra 1981 til i dag, og gir sammen med øvrige registreringer et meget godt grunnlag for bestandsestimat. Systematiske beiteregistreringer vil være et godt supplement til Sett elg, og bør stimuleres igangsatt. Innen grunneiermiljøer, forskning og forvaltning finnes det lokalt, regionalt og nasjonalt mye kunnskap om elg og elgforvaltning, herunder også ulike prinsipper for forvaltning i ulike situasjoner.
Side 4 av 10 2. MÅLSETNINGER Delegering av ansvar medfører behov for målsetninger. Målsetningshierarkiet innen hjorteviltforvaltning kan illustreres slik: Målsetning Overordna målsetning Kommunale målsetninger Storvaldets/tildelingsområdets målsetninger Fastsettes av Staten gjennom viltloven med forskrifter Kommunen v/politisk organ Storvald/tildelingsområde Storvaldets/tildelingsområdets målsetninger skal jfr forskriften..ta hensyn til offentlige målsetninger for å bli godkjent. Med offentlige målsetninger forstås her både overordna og kommunale målsetninger. Kort sagt skal det altså være en rød tråd fra overordna målsetninger via kommunale målsetninger til storvaldets/tildelingsområdets målsetninger Målsetningene som fastsettes er helt sentrale i forhold til hvilken bestandsmodell som velges og hvilken avskytingsmodell som er aktuell. Om målet er reduksjon av bestanden, blir avskytingsplanen en helt annen enn om målet er auke i bestanden. 2.1 OVERORDNA MÅLSETNING Målsetningene for all viltforvaltning må forankres i overordna lovverk. Viltlovens formålsparagraf setter den ytre rammen for dette: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjon høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Videre i hjorteviltforskritens formålsparagraf: Formålet med denne forskrift er å bidra til at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen skal legge til rette for en lokal, langsiktig forvaltning med nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 2.2 KOMMUNENS GENERELLE MÅLSETNING Verran kommune ønsker gjennom forvaltningen å sikre bestander av elg som: a) Er tilpassa beitegrunnlaget b) Ikke representerer noen trussel mot det biologiske mangfoldet c) Bevarer/sikrer stabile, produktive og sunne bestander med en forsvarlig kjønns- og aldersstruktur d) Ikke gir uakseptable skader på skogen og jordbruket e) Gir grunnlag for en langsiktig og stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting f) I tilstrekkelig grad tar hensyn til andre samfunnssektorer som landbruk, friluftsliv, samferdsel mv.
Side 5 av 10 2.3 KOMMUNENS SPESIELLE MÅLSETNING Verran kommune ønsker gjennom forvaltningen å: a) Ha en elgstamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 100 dyr per år. Gjennomsnittlig felling i den 3-årige bestandsplanen som ble avsluttet i 2015 har vært 102 dyr. b) Ha en hjortestamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 45 dyr. Årlig uttak de siste årene har vært på 1/3 av kvoten på 45 dyr. b) Øke okseandelen slik at ku/okseforholdet kommer under 2 kyr/okse og samtidig øke andelen eldre okser c) Legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning basert på tilgjengelig materiale som Sett Elg, Sett Hjort, beiteregistreringer mv. 2.4 ANDRE MÅLSETNINGER Bestandsplaner: Det er en uttrykt målsetning at elgforvaltningen i Verran kommune i størst mulig grad baserer seg på bestandsplaner jfr. hjorteviltforskriftens 12. Dette fordrer at rettighetshavere ønsker samarbeid i tildelingsområder/storvald og stimuleres til slikt samarbeid. Det er fortsatt enkelte jaktfelt som står alene utenfor storvald, men arbeidet for å organisere alle jaktfelt i storvald må fortsette da det er store fordeler i forvaltningen av hjorteviltet at man organiseres i storvald. Felles arena/møteplass: Denne arenaen er etablert ved oppstart av Verran Viltråd i 2013. Viltrådet er en fast møteplass for representanter for storvaldene der kommunen møter med en observatør. Viltrådet arrangerer ett årlig stormøte for alle hjorteviltjegere. Dette møtet har som hovedmålsetting å ivareta informasjon og kunnskapsformidling. Etter søknad kan viltfondsmidler helt eller delvis finansiere møtet, dette forutsetter søknad og innvilgelse før møtet avholdes.
Side 6 av 10 3. BESTANDSPLANOMRÅDER (STORVALD) Elgforvaltningen i Verran kommune bør baseres på bestandsplaner jfr. 12 i forskrift om forvaltning hjortevilt. Kommunen vil derfor legge opp til at forvaltningen, i størst mulig grad, bør skje gjennom bestandsplaner inndelt i jaktfelt. Hovedformålet med bestandsplaner er å forvalte elgstammen gjennom målrettet bestandsforvaltning i et område. Det anses som nødvendig at planen, arealmessig er så stor at en vesentlig del av bestanden til enhver tid befinner seg innen for eget område. Bestandsområder bør omfatte: Kalvingsområder Sommerbeiteområder Parringsområder Vinterbeiteområder 3.1. KRAV TIL STORVALDET/BESTANDSOMRÅDET Søknad om godkjenning av bestandsplan skal minimum inneholde følgende: Målsettinger for bestandsutviklingen Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn Kart over det aktuelle området med jaktfelt og storvald/bestandsplanområdegrenser inntegnet Utfyllt skjema Søknad om godkjenning av vald Bestandsplanens målsetting må samsvare med Verran kommune sin overordnede målsetting for å bli godkjent. Kommunal viltforvaltning skal påse at den enkelte bestandsplanens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer med den avtale som inngås gjennom bestandsplanen. Kommunen skal motivere og gi råd basert på faglige vurderinger til grunneiere/jaktrettshavere, andre brukere av utmarka og innbyggerne for øvrig, slik at det på frivillig grunnlag utarbeiders bestandsplanområder. 3.2 KRAV TIL VALD Krav til vald framgår av hjorteviltforskriftens 9: 9. Krav til valde for jakt på elg, hjort og rådyr Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. Valdet må omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet for vedkommende hjorteviltart. Valdet kan i tillegg omfatte annet areal enn tellende areal.
Side 7 av 10 Jaktrettshaverne skal oppnevne en valdansvarlig representant som opptrer på vegne av valdet overfor kommunen. Tellende areal fremkommer av hjorteviltforskriftens 8: 8. Tellende areal for elg, hjort og rådyr For elg, hjort og rådyr skal kommunen som hovedregel regne skogareal og myr under skoggrensa som tellende areal. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper som tellende areal der disse er av stor betydning for vedkommende art. Områder som er omdisponert slik at arealet ikke lenger benyttes av vedkommende viltart skal trekkes ut av tellende areal. Jaktrettshaverne kan dele inn et vald i flere jaktfelt. Krav til søknad om godkjenning av vald framgår av forskriftens 10 samt godkjenning og endringer av vald fremkommer av forskriftens 11. 3.3 TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER Godkjente bestandsplanområder får tildelt en samlet fellingstillatelse med valgfrie dyr for hele planperioden. Dersom grunneiere/rettighetshavere ikke utarbeider og framlegger bestandsplan (eller bestandsplanen ikke blir godkjent) vil valdet bli tildelt kvote jfr. 18 i hjorteviltforskriften. Elgvald som ikke oppfyller kommunale målsetninger i uttaket, og som systematisk oppnår skjevt uttak mellom tildelte og felt dyr, for eksempel utnytter kalvekvotene for lite, vil få økte kalvekvoter ved den videre tildelingen. Det tas løpende hensyn til tidligere års avskytinger. 3.4 AVVIK FRA GODKJENT BESTANDSPLAN Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, kan kommunen gå inn og tildele dyr etter alder og kjønn, jfr. 16 i forskrift for hjorteviltforvaltning, slik at forutsetningen og intensjonene i planen blir oppfylt. Kommunen kan trekke godkjenningen tilbake og tildele nye fellingstillatelser dersom arealkravet i 15 ikke lenger er oppfylt, ved manglende rapportering, ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. Frist for kommunen til å trekke godkjenningen tilbake er 1. april. Eksempler på vesentlige og uforutsette endringer er (ikke uttømmende): Sykdomsutbrudd Ekstraordinær irregulær avgang av vilt (trafikk, klimatiske forhold mv)
Side 8 av 10 Det regnes aldri som avvik dersom det skytes kalv i stedet for det som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting.
Side 9 av 10 4. DIREKTETILDELING-HJORTEVILTFORSKRIFTEN 18 Av forskriftens 18 framgår: For vald uten godkjent bestandsplan beregnes antall fellingstillatelser ved å dividere valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier Elg: kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre) Hjort: kalv (½ år), voksne hunndyr 1 ½ år og eldre), spissbukk (bukk med ugreina gevir), og voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). For begge artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr. Kommunen skal sende fellingstillatelsen til valdansvarlig representant innen 15. juni. Fravik fra minstearealet Direktetildeling skjer ved hjelp av det til enhver tid fastsatte minsteareal for tildeling, eventuelt med en 50 % justering av minstearealet opp eller ned jfr forskriftens 7. Normalt legges minstearealet til grunn. Fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak som gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Overføring av fellingstillatelser mellom år I den bestandsplanen som har vært gjeldende fra 2013-2015 ble det gitt anledning å overføre ikke felte dyr med inntil 10 % av årlig kvote. Dette er en ordning som har fungert utmerket. Det vil også for perioden 2016-2021 åpnes for at man kan overføre inntil 10 % av årlig kvote mellom år i bestandsplanperioden.
Side 10 av 10 5. VILTFONDET Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Årlige fellingsavgifter og salg av fallvilt går til inntekt for viltfondet. Dette er hjemlet i 5 a og b i forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Viltfondet kan brukes til: Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt Viltfondet kan ikke brukes til: Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt Skuddpremier 6. TIDSFRISTER Av hjorteviltforskriften framgår følgende tidsfrister: Kommunens kan trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse dersom arealkravet i 15 ikke lenger er oppfylt, ved manglende rapportering, ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall kjønn eller alder. Søknad om endring av vald Søknad om godkjenning eller endring av bestandsplan Søknad om kvotefri jakt på rådyr Søknad om godkjenning av nytt vald Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av ny bestandsplan eller endring i eksisterende bestandsplan Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av nye vald eller endringer i eksisterende vald for jakt på elg, hjort og rådyr Kommunen skal sende fellingstillatelsen til valdansvarlig representant Innlevering av fellingsrapport Tidsfrister 1. april 1. mai 1. mai 1. mai 15. mai innen 15. juni innen 15. juni innen 15. juni 10 dager etter jaktslutt!!!!!!!