SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill Vedlegg: Sjekkliste for bruk i planarbeid med kommuneplanens arealdel og reguleringsplan: Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 10.03.17 Basert på helhetlig ROS analyse for Skiptvet kommune fra 2013 Region-ROS (Mossregionen) og ROS-sjekkliste fra «samfunnssikkerhet i GIS, Vestlandet» (SiGVE)- rapporten som er igjen basert på retningslinjer i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Metode: Det er gjennomført en analyse for risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø. Risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen er en virksomhetsovergripende Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen og skal således omfatte et vidt spekter av hendelser. Videre skal analysen også kunne brukes i det pågående kommuneplanarbeidet. Det er derfor også forsøkt å tilfredsstille retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Revidert utg. januar 2010). Analysen er gjennomført på et overordnet nivå, samlet for kommunen. En grovanalyse består av følgende trinn: Farekartlegging og identifikasjon av hendelser (her i hovedsak basert på foreliggende dokumentasjon) 1. Risiko/sårbarhetsvurdering - sannsynlighet vektet mot konsekvens. 2. Tiltaksvurdering En grovanalyse er kvalitativ, noe som innebærer at den bygger på faglige vurderinger fra kompetent personell, kunnskap om historiske hendelser innen regionen korrigert for gjennomførte tiltak og forventede endringer frem i tid, f.eks. klima, befolkningsvekst, atferdsendringer mv Forutsetninger, begrensninger og antakelser Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ, dvs. faglig skjønn. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Analysen betrakter ikke uavhengige*, sammenfallende hendelser. Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon og lokal kunnskap om forhold i kommunen. * Med uavhengige hendelser menes f.eks. strømbrudd og pandemi, hendelser med ulik årsak. At to slike hendelser skal inntreffe samtidig og tilfeldig betraktes som så hypotetisk at det ikke tillegges vekt i samfunnsplanleggingen. Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens

Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaringer, trender og faglig skjønn. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Følgende kategorier for sannsynlighet er benyttet: Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 1000 år (mindre enn 0,1 % årlig sannsynlighet) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 100 1000 år (0,1 1 % årlig sannsynlighet ) 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 10 100 år (1 10 % årlig sannsynlighet ) 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 1 10 år (0,8 8 % månedlig sannsynlighet) 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år (Høyere enn 8 % månedlig sannsynlighet ) Tabell 1 Sannsynlighetskategorier Følgende kategorier for konsekvens er benyttet: Konsekvenskategori Konsekvensområde Beskrivelse 1 - Svært liten konsekvens 2 - Liten konsekvens 3 - Middels konsekvens 4 - Stor konsekvens 5 - Meget stor Konsekvens Merknader til konsekvenskategorier: Ytre miljø Ingen person skade Ubetydelig miljøskade Materielle-/ samfunnsverdier 1) Materielle skader 0 100 000 kr / Ingen skade eller tap av samfunnsverdier Personskade Ytre miljø Lokale miljøskader 2) Materielle-/ samfunnsverdier Materielle skader 100 000 1 000 000 kr / Uvesentlig skade eller tap av samfunnsverdier Ytre miljø Alvorlig personskade Regional miljøskade 3), restitusjonstid inntil 1 år Materielle-/ samfunnsverdier Materielle skader < 1 000 000 10 000 000> kr / Kortvarig eller tap av samfunnsverdier Ytre miljø Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Materielle-/ samfunnsverdier Store materielle skader <10 000 000 100 000 000 kr / Skade eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Ytre miljø Dødelig skade, flere personer Irrevisibel miljøskade Materielle-/ samfunnsverdier Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader eller tap av samfunnsverdier 1) Med samfunnsverdier menes i hovedsak at samfunnsviktige funksjoner er operative og kan nyttiggjøres av innbyggerne. Begrepet er forholdsvis vidt og strekker seg fra kommunale tjenester på individplan til kritisk infrastruktur mv.

2) Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. 3) Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser for omgivelsene i kommunen Vurdering av risiko Vurdering av risiko innebærer at sannsynligheten for hendelsen inntreffer vurderes opp mot konsekvensene av hendelsen dersom den inntreffer. Hendelsene er også drøftet i forhold til mulige årsaker og konsekvens av hendelsen. Når risiko er fastsatt, vurderes risikoreduserende tiltak - dvs. tiltak som påvirker sannsynligheten for at hendelsen inntreffer, eller beredskapstiltak som demper konsekvensene. I grovrisikoanalysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise der hendelsenes sannsynlighet og konsekvens utgjør de to aksene. Risikomatrisen er definert av arbeidsgruppen og har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig. Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under, der storulykker er gitt fokus gjennom valg av gul kategori nederst i matrisens høyre hjørne. HET 5 SVÆRT 4 MEGET 3 KONSEKVENS 1 SVÆRT LITEN 2 LITEN 3 MIDDELS 4 STOR 5 MEGET STOR 2- MODERAT 1 LITE Tabell 3 Risikomatrise

Kartlegging av hendelser / farer kryss i ja eller nei kolonne og tema kommenteres. Nr Tema Ja Nei Kommentar Natur og Miljø 1 Skred / ras / ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord, fjell) X Ikke relevant. Det er ikke registrert områder med ustabil grunn eller med fare for skred av snø, is, stein, leire, jord, eller fjell innenfor eller inntil 2 Flom i vassdrag X Ikke relevant. Nærmeste vassdrag ligger 4,6 km fra 3 Stormflo X Ikke relevant. Planområdet ligger mellom 155 og 181 moh. 4 Erosjon X Ikke relevant. Det er ikke registrert fare for erosjon innenfor eller inntil 5 Radon X Relevant. Det er registrert moderate målingsverdier av radon (gul sone) på 6 Skog- / lyngbrann X Relevant. Skog og lyng dekker store deler av planområdet og tilstøtende områder. Natur- og kulturområde 7 Sårbar flora X Ikke relevant. Det er ikke registrert sårbar flora innenfor eller inntil 8 Sårbar fauna X Ikke relevant. Det er ikke registrert sårbar fauna innenfor eller inntil 9 Verneområde X Ikke relevant. Det er ikke registrert verneverdige natur- eller kulturområder innenfor Myrområdet Breidmosen ligger nordøst for 10 Vassdragsområde X Ikke relevant. Nærmeste vassdrag ligger 4,6 km fra 11 Kultur- /fornminne X Ikke relevant. Våningshuset på planområdet er registrert i riksantikvarens SEFRAK-arkiv, men har ikke status som verneverdig. 12 Kulturlandskap X Ikke relevant. Det er ikke registrert noen viktige kulturlandskap innenfor eller inntil 13 Friluftsliv område X Planområdet opprettholdes som allment tilgjengelig friluftsområde. Menneskeskapt 14 Veg, bro, knutepunkt X Ikke relevant.

Nr Tema Ja Nei Kommentar Fylkesvei og tilhørende avkjørsel er ikke en del av 15 Tunnel X Ikke relevant. Det er ingen tunell på 16 Sykehus /-hjem, kirke X Ikke relevant. Det er ingen sykehus-/hjem eller kirker innenfor eller inntil 17 Brann, politi, SH X Ikke relevant. Det er ingen sykehus eller brann-/politistasjon innenfor eller inntil 18 Vannforsyning X Ikke relevant. Planområdet har i dag føringer for vannforsyning. 19 Behandling av avløp X Ikke relevant. Avløp må håndteres med lokalt renseanlegg. 20 Strømforsyning X Ikke relevant. Den planlagte bebyggelsen vil ikke medføre noen vesentlig økning av strømforbruk. 21 Elektromagnetisk felt X Ikke relevant. Det er ingen høyspentledninger eller trafostasjoner innenfor eller inntil 22 Dambrudd X Ikke relevant. Nærmeste demning er ved Vammafossen på Glomma, 6,5 km nord for Dammen anses ikke som en potensiell fare for Forurensningskilder 23 Industri X Ikke relevant. Det er ingen industrianlegg innenfor eller inntil 24 Bolig / fritidsbolig X Ikke relevant. Det er én bolig innenfor planområdet, og ca. fem boliger inntil planområdet langs riksveien. 25 Landbruk X Planområdets status som landbrukseiendom forblir uendret. 26 Akutt forurensning X Ikke relevant. Det er ikke registrert noen kilder til akutt forurensning innenfor eller inntil 27 Støv og støy, industri X Ikke relevant. Sandtaket litt øst for planområdet anses som for langt unna. For øvrig er det ikke registrert noen kilde til støveller støyforurensning fra industri innenfor eller inntil 28 Støv og støy, trafikk X Ikke relevant. Fylkesveien syd for planområdet har relativt liten døgntrafikk, og utgjør ingen belastning utover hva som normalen.

Nr Tema Ja Nei Kommentar 29 Støy, andre kilder X Ikke relevant. Det er ikke registrert noen spesifikke støykilder innenfor eller inntil 30 Forurensning grunn X Ikke relevant. Det er ikke ingen kjente, åpenbare kilder til forurensning av grunnen innenfor eller inntil Andre farlige forhold 31 Brann- /eksplosjonsfare X Ikke relevant. Ingen bygninger innenfor eller inntil planområdet utgjør noen spesifikk fare for brann eller eksplosjon. 32 Farlig gods X Ikke relevant. Farlig gods er ikke kjent oppbevart noe sted innenfor eller inntil 33 Ulykke på/ ved flyplass X Ikke relevant. Det er ingen flyplass på eller inntil 34 Høyspentlinjer X Ikke relevant. Det er ingen høyspentledninger innenfor eller inntil 35 Avfallsbehandling X Ikke relevant. Avfallsbehandling kan foregå som normalt. 36 Vær X Ikke relevant. Det er ingen erfaringsbasert kunnskap som tilsier at været i seg selv utgjør en trussel for 37 Ulykker i avkjørsler med gående / syklende X Ikke relevant. Det er ingen gang- eller sykkelvei tilknyttet avkjørselen til 38 Andre ulykkepunkter, veg X Ikke relevant. Det er ingen potensielle ulykkepunkter på infrastrukturen på innenfor eller inntil Her kom det fram de viktigeste hendinger som skal se nærmere på i denne planen i nedenfor tabell er beskrevet avbøtende tiltak for å unngå fare. Nr Tema Merknad / informasjonskilde 5 Radon Det er registrert moderate målingsverdier av radon (gul sone) på 6 Skog- / lyngbrann Skog og lyng dekker store deler av planområdet og tilstøtende områder. Risiko for de utvalgte hendingene er basert på tilgjengelig offentlig informasjon som varierer både i kvalitet og kvantitet mellom de identifiserte tema.

Skjema for vurdering av hendelse: Hendelse 5: Radon Beskrivelse av sannsynlighet: Det er registrert moderate målingsverdier av radon (gul sone) på Drøfting av konsekvens: Strålingsfare fra radon kan få konsekvenser for personers helse. Live og helse: Både radon og radondøtrene avgir alfastråling og kan gi skader på levende celler slik at noen utvikler seg til kreftceller. Alfastråling stoppes lett i luft og trenger bl.a. ikke gjennom hudoverflaten, men ved innånding vil det kunne gi en økt risiko for utvikling av lungekreft. Stråledoser til andre organer enn ved opptak via lungene er svært små og kan neglisjeres. Ytre miljø: Radonstråling utgjør ingen kjent fare for ytre miljø. Materielle- /samfunnsverdier: Radonstråling utgjør ingen kjent fare for materielle verdier eller samfunnsverdier. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 grønn gul rød X X X Ytre miljø X X X M/S verdier X X X Konklusjon / tiltak: Radonstråling må måles vurderes separat i alle byggesaker, og nødvendige tiltak må gjennomføres der strålingsverdiene tilsier dette. Et aktuelt tiltak kan være bygging med punktfundamentering på stålsøyler. Dette vil gi et luftsjikt mellom grunn og bygg som eliminerer strålingsfaren.

Skjema for vurdering av hendelse: Hendelse 6: Skog-/lyngbrann Beskrivelse av sannsynlighet: Skog og lyng dekker store deler av området. Ved sterk vind og tørre forhold vil spredning av en eventuell skogbrann kunne skje raskt. Det foreligger imidlertid ingen nærliggende, potensiell kilde til skogbrann. Drøfting av konsekvens: Konsekvenser ved en omfattende skogbrann kan være store. Live og helse: Skogbrann kan i verste fall medføre tap av menneskeliv. Ytre miljø: Skogbrann kan medføre lokal stor skade på fauna og flora. Materielle- /samfunnsverdier: Skogbrann vil ha middels stor konsekvens for materielle verdier på området. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 grønn gul rød X X X Ytre miljø X X X M/S verdier X X X Konklusjon / tiltak: Internt varslingssystem mellom gjensidig varsling i alle bygg og umiddelbar tilgang til lokalt slukkeutstyr vil senke risiko for tap av liv og helse. Dert er planlagt kjørbar adkomst for brannbil til forsamlingsbygg.

Oppsummering av ROS vurdering: Plassering av vurderte hendinger i matrisen: HET 5 SVÆRT 4 MEGET 3 KONSEKVENS 1 SVÆRT LITEN 2 LITEN 3 MIDDELS 4 STOR 5 MEGET STOR 5 (liv/helse) 2- MODERAT 1 LITE 5 (ytre miljø) 5 (materie) 6 (ytre miljø) 6 (M/S verdier) Det er kun identifisert risiko- og sårbarhetsforhold tilknyttet brannsikkerhet og radon. 6 (liv/helse) Tabell 3 Risikomatrise I planforslaget er det lagt til rette for at stigebil har full adkomst til klosterets hoveddel. Munkecellene er plassert slik at det ikke er adkomst ned bil, kun gangadkomst. For munkecellene foreslås det felles brannvarsling. Dette vil i hovedsak bli prosjektert i rammesøknadsfasen. Radonstråling må måles vurderes separat i alle byggesaker, og nødvendige tiltak må gjennomføres der strålingsverdiene tilsier dette. Et aktuelt tiltak kan være bygging med punktfundamentering på stålsøyler. Dette vil gi et luftsjikt mellom grunn og bygg som eliminerer strålingsfaren. Risiko- og sårbarhetsvurdering av mulig framtidig arealbruk: Mulig fremtidig arealbruk vil ikke føre til vurdering av planområdets risiko og sårbarhet på noen punkter.