RETNINGSLINJER FOR BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I HHT. FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN. Første utgave: 20.05.1998 Andre utgave: 25.07.2002
Innledning Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) er en forskrift som er underlagt brann- og eksplosjonsvernloven. FOBTOT har som målsetting at eier og bruker skal iverksette og gjennomføre tiltak for å sikre en tilfredsstillende brannsikkerhet i en hver bygning, anlegg, områder, etc. Pliktsubjektet i hht. FOBTOT nevnte målsetting er altså eier og bruker avbygningen, anlegget, etc. FOBTOT er en funksjonsbasert forskrift. Dette medfører at det er svært lite konkrete løsningsforslag beskrevet i FOBTOT. For å finne løsninger som tilfredstiller nevnte funksjonskrav, vil FOBTOT`s veiledning være nyttig. Denne veiledningen beskiver både forskriftens intensjoner, samt at den gir konkrete forsalg til hvordan forskriften kan tilfredsstilles. Internkontroll-forskriften (HMS-forskriften) er en forskrift som er underlagt flere lovgivninger. I motsetning til FOBTOT er pliktsubjektet i hht. HMS-forskriften varierende alt etter hvilken lovgivning som benyttes. Benyttes HMS-forskriften i «brannsammenheng» er imidlertid pliktsubjektet i den sammenheng eier og bruker. HMS-forskriften har et overordnet mål om at det skal drives et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i en hver virksomhet. Intensjonen med dokumentasjon av helse, miljø og sikkerhet, (HMS) er at det er den ansvarlige ved en virksomhet som skal dokumentere at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er tilfredsstillende ivaretatt. De ulike tilsynsmyndighetene har derfor endret sine tilsynsrutiner fra en type detaljkontroll, til en mer systemrettet kontroll. Vi er m.a.o. nå interessert i å få dokumentert at det er utarbeidet et system som sikrer at avvik innen HMS-områder blir behandlet slik at avviket ikke oppstår igjen. Dette kan være endring av prosedyrer/instrukser, utarbeide nye prosedyre/instrukser, endring av tilsynsrutiner, etc. HMS er ikke noen ny tankegang. Samme tankegangen med systemer og dokumentasjon har blitt benyttet i en årrekke i eks. produktkontroll (-utvikling) og økonomikontroll (-styring). Det er derfor viktig at også HMS blir et levende system som blir integrert i den daglige driften. Først da vil vi få den effekten som myndigheten i sin tid hadde som mål, nemlig en reduksjon av antall tilfeller av skader og ulykker i vårt daglige virker. Med ovennevnte forutsetninger lagt til grunn, gir branntilsynet her retningslinjer som beskriver de krav og forventninger som stilles til den branntekniske dokumentasjonen i hht. FOBTOT og HMS-forskriften. Retningslinjene er i hovedsak utarbeidet for bygninger, områder, anlegg, etc. som er registrert som et særskilt brannobjekt i hht. brannlovens 13.
Dokumentasjon av sikkerhet i hht. FOBTOT Kraven til den dokumentasjon av brannsikkerhet er hjemlet i FOBTOT`s 3-1. Følgende branntekniske dokumentasjon skal være utarbeidet i hht. FOBTOT`s krav: 1. Dokumentasjon av brannobjektets tekniske tiltak/forhold 2. Dokumentasjon av brannobjektets organisatoriske tiltak/forhold. Det er eier som skal utarbeide ovennevnte dokumentasjon. Der eier ikke selv er bruker av brannobjektet skal bruker sørge for dokumentasjon av organisatoriske tiltak/forhold. Kommentar til pkt. 1 teknisk dokumentasjon: Det er som nevnt eier som skal utarbeide en teknisk dokumentasjon. Den tekniske dokumentasjonen er forholdsvis statisk i den forstand at den endres kun når det foretas tekniske endringer i brannobjektet. Den tekniske dokumentasjonen kan deles inn i to nivå. Nivå 1 Dokumentasjon av forutsetninger for brannobjektet: For å kunne få en tilfredstilende brannsikkerhet i et brannobjekt er det avgjørende å kartlegge hvilken forutsetninger brannobjektet er prosjektert ut fra (eks.: en skole er prosjektert som skole, ikke som overnattingssted). Problemstillinger i forbindelse med dokumentasjon av forutsetninger kan vi etter vår vurdering dele inn i 3 kategorier. Kategori 1 Brannobjekter prosjektert etter TEK 97: For brannobjekter som er prosjektert etter TEK 97 vil forutsetningen for være rimelig enkle å spore. Parameter som vil være viktige holdepunkter her er fastsettelse av risikoklasse og brannklasse. Videre er brannobjektets brannstrategi viktig å spore. Alt dette vil med stor sannsynlighet finnes i byggesaken for brannobjektet. Eier og bruker må også i en driftsfase påse at brannobjektets bruk og drift ikke endres i forhold til forutsetninger og brannstrategi. Kategori 2 Brannobjekter prosjektert etter BF 85: For brannobjekter som er prosjektert etter BF 87 vil forutsetningen også kunne være sporbar. Parameter som vil være viktige holdepunkter her er fastsettelse av bygningskategori (BF`s kap 31 39) og bygningsbrannklasse. Dette vil med stor sannsynlighet finnes i byggesaken for brannobjektet. Brannobjektets brannstrategi vil sannsynligvis ikke finnes for disse objektene. Eier må i slike objekter utarbeide en slik brannstrategi, jf HMS-forskriftens 5 (kartlegging av risiko) basert på objektets forutsetninger, bruk og drift. Eier og bruker må også i en driftsfase påse at ikke brannobjektets bruk og drift ikke endres i forhold til forutsetninger og brannstrategi. Kategori 3 Brannobjekter prosjektert før 1985: Brannobjekter som er prosjektert før BF 85 trådte i kraft har sannsynligvis branntekniske mangler i større eller mindre grad. Sannsynligheten for å finne noen forutsetninger som en kan nyttiggjøre seg i tidligere byggesaker, er liten for disse brannobjektene.. Det vil derfor i disse brannobjektene være nødvendig å utarbeide en brannstrategi, jf HMS-forskriftens 5 (kartlegging av risiko) basert på brannobjektets bruk og drift. Når tekniske akseptkriterier skal settes mht ytelse vil TEK 97 være referansepunktet.
Eier og bruker må også i en driftsfase påse at ikke brannobjektets bruk og drift ikke endres i forhold til forutsetninger og brannstrategi. Nivå 2 Dokumentasjon av den tekniske brannsikkerheten: Den branntekniske dokumentasjonen kan etter våres vurderinger også deles inn i tre kategorier. Kategori 1 Branntekniske tegninger De branntekniske tegningene skal vise den bygningsmessige oppdelingen, samt den fastmonterte innredningen som eks. sengeromsinnredning, badromsinnredning, barinnredninger, etc. Det er vanligvis tilstrekkelig med branntekniske etasjeplaner. I tilfeller hvor det inngår branndekker, eller hvor brannceller går over flere etasjer, må det imidlertid også være utarbeidet branntekniske snittegninger. Sjekkliste - utforming av branntekniske tegninger: Detalj / Opplysning Tegn / Farge / Påskrift Kommentarer Brannseksjonering (brannvegger / branndekker - A120 (REIM120) eller mer) Branncellebegrensende bygningsdeler. Flammestoppende/røykbegrensende bygningsdeler. Branntekniske skiller på loft og takkonstruksjoner/takflater Sjakter for tekniske føringer, heisesjakter. Trappesjakt. Rømningsveier Bygningsdeler uten brannmotstand Rød strek og/eller markert linje. Klassifisering inkl. dører. Fargede strek og/eller markert linje. Klassifisering inkl. dører. Samme som foran. Klassifisering Samme som foran. Klassifisering inkl. dør. Samme som foran. Klassifisering inkl. dører som eks. «åpne trapp», etc. Samme som foran (merking av brannceller). Grønne piler/markeringer Standardstrek (svart) Ved branndekker må også snittegninger utarbeides. Branncellebegrensende bygningsdeler med lik brannmotstand skal ha lik markering. Merkes som «teknisk sjakt», «heissjakt», etc. Trapperom skal vises i snitt hvis det ikke går helt opp til yttertak Hvor regelverket setter krav til bredder, skal minste bredde angis for hver rømningsvei. Type låse- og åpningsinnretninger skal angis. Referansefelt Symbol og symbolforklaring Tegningen må ha et referansefelt som beskiver det enkelte symbol og fargekode. Dokumentasjonen skal også vise oppbygging og materialbruk i de ulike konstruksjonen. Dette kravet gjelder for brannklassifiserte bygningsdeler
kabel-, rør- og kanalgjennomføringer i brannklassifiserte bygningsdeler avslutning av brannklassifiserte bygningsdeler mot dekke, tak, etc. overgang mellom brannklassifiserte yttervegger og tak/loft montasje av brannklassifiserte dører, porter, vinduer, etc. Ved bruk av «standardløsninger» som veiledninger, NBI-byggdetaljblad, etc. beskriver, er det tilstrekkelig å henvise til denne litteraturen. Benyttes det andre typer konstruksjoner må det utarbeides ytterligere dokumentasjon av konstruksjonens ytelsesevne. Kategori 2 Rømningsplaner Rømningplaner er plantegninger som viser bygningens rømningsveier. Rømningsplanen skal plassere som oppslag til brannobjektets brukere og besøkende. En rømningsplan skal vise bygningens planløsning og rømmingsveier. Videre må en rømningsplan vise plassering av manuelt sikkerhetsutstyr (slokkeutstyr, manuelle brannledere, etc). Generelle branninstrukser kan også til en hvis grad legges inn på slike rømningsplaner. Sjekkliste - utforming av branntekniske tegninger: Detalj / Opplysning Tegn / Farge / Påskrift Kommentarer Bygningens planløsning Rømningsveier Manuelt slokkeutstyr Manuelle brannmeldere Referanse Rømningsveier skal være merket med grønn farge. Manuelt slokkeutstyr merkes som røde standardsymbol. Manuelle brannmeldere merkes med røde standardsymbol. Rømningsplanenes plassering i brannobjektet merkes med blå farge. Dør/vindu kan merkes med grønne piler og korridorer/tenkte gangbaner kan merkes grønn. Referansefelt Symbol og symbolforklaring Rømningsplanen må ha et referansefelt som beskiver det enkelte symbol Generell branninstruks Mindre mengde tekst Slokke, lukke, varsle, evakuer, samleplass. Spesiell branninstruks. Tekst Rømningsplan beregnet for overnattingsrom skal ha orienteringstekst på flere språk. Kategori 3 Tekniske brannverntiltak:
Med tekniske brannverntiltak menes installasjoner som har en branntekniske og - sikkerhetsmessig funksjon. Dokumentasjonen av de branntekniske installasjonene skal vise de forutsetninger som legges til grunn (inputdata), installasjon, funksjon/ytelse, og nødvendige vedlikeholdsrutiner. Denne dokumentasjonen kan ha en todelt fremstilling ved hjelp av de branntekniske tegningen som nevnt i pkt. 1, samt andre tilleggsopplysninger som bl.a. datablad, installasjonstegninger, dimensjoneringsgrunnlag, etc. Alternativt kan dokumentasjonen fremstilles i en egen fullstendig dokumentasjon. Nedenfor er det utarbeidet en sjekkliste som kan benyttes når denne dokumentasjonen skal utarbeides. I kolonne 2 fremgår hva som kan fremgå av de branntekniske tegningen som nevnt i pkt. 1. I kolonne 3 fremgår det ytterligere dokumentasjonskravet. Sjekkliste - utforming av dokumentasjon av tekniske brannverntiltak. Type installasjon Vises på tegning Andre opplysninger Kommentarer. Manuelt slokkeutstyr Type og plassering Vekt/volum av slokkemiddelet. For brannslanger: rørdimensjon i uttak og lengde. Nødbelysning Stasjonære slokkeanlegg Brannalarmanlegg Røykventilasjon Plassering av armatur (markerings-, ledelys, etc.) Plassering av ventil, alarmklokke, sprinklet areal Plassering av sentral, manuelle meldere, alarmklokker, nøkkelsafe. Plassering av røykluker, manøverpanel, evt. røykseksjonering Beregninger av lysnivå og lysetid. Type strøm/nødstrøm. Forutsetninger (input) Vannforsyning, vanntetthet, utløsningsareal. Evt. annet slokkemiddel. Forutsetninger (input) Dekningsgrad. Forutsetninger (input) Viftekapasitet, dimensjoneringsberegninger. Forutsetninger (input) Det henvises til publikasjon «nødlysanlegg» fra Selskapet for lyskultur, samt standarder. De henvises til meldinger gitt fra BE, samt standarder og FG-regler. De henvises til meldinger gitt fra BE, samt standarder og FG-regler. De henvises til meldinger gitt fra BE, samt standarder og FG-regler.
Kommentar til pkt. 2 organisatorisk dokumentasjon: Det er som nevnt eier eller bruker som skal utarbeide en teknisk dokumentasjon. Den organisatoriske dokumentasjonen er mer variabel/dynamisk i den forstand at den oftere endres pga endringer av brannobjektets bruk og drift. Av sjekklisten fremgår flere organisatoriske forhold som må dokumenteres. Sjekklisten er ikke uttømmende. Sjekkliste - utforming av dokumentasjon av organisatoriske tiltak. Tiltak Plassering av dokumentasjon Kommentarer Målsetting - hoved og delmål Oversikt over organisering av HMS-arbeidet, samt struktur på dokumentasjonen. Kartleggingsaktivitet av HMS-områder med tilhørende handlingsplaner. Rutiner for revisjon. Branntekniske tegninger Rømningsplaner Dokumentasjon av forutsetninger. Dokumentasjon av konstruksjoner. Oversikt over tekniske brannverntiltak, serviceavtaler. Dokumentasjon av de tekniske installasjonene, systembeskrivelser. Ansvarsfordeling mellom eier, bruker og leietaker. Brannvernleder. Utleievirksomhet. Varme arbeider/ innleid arbeidskraft. Øvelse og opplæring av brukere. Utføre egenkontroll av tekniske brannverntiltak Øvelser / Opplæring. Planer for brannøvelser. Rutiner for opplæring inkl. dokumentasjon. Egenkontroll. Planer for egenkontroll. Virksomhetens IK-håndbok Teknisk dokumentasjon Teknisk dokumentasjon Teknisk dokumentasjon