Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Like dokumenter
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Hva er bærekraftig utvikling?

Framtiden er elektrisk

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Energi, klima og miljø

Vannkraft i et klimaperspektiv

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

BIOS 2 Biologi

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Utvikling av priser og teknologi

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Framtidige klimaendringer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Hvorfor er Norge en klimasinke?

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

LOs prioriteringer på energi og klima

Klimaproblemer etter min tid?

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

SDØE 1. kvartal Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Terminprøve i matematikk for 10. trinn

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Ny epoke for verdensledende norsk industri

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

Markeder og prognoser

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

The new electricity age

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Energiproduksjon - Status og utfordringer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Norge er et vannkraftland!

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Globale utslipp av klimagasser

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Elbil - status. Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Norsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Klima og skog de store linjene

SI Energi og Miljø

TRENDAR I KRAFTMARKNADEN

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April

Transkript:

Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk i ett år = ca. 9 MWh 1 TWh pr år svarer til ca. 114 000 kw kontinuerlig forbruk (bruk 100 MW i hoderegning)

OECD energidefinisjon Når ingenting annet er sagt, brukes varmeverdien - eller den termiske verdien av olje som enhet. Forbruk av energi måles derved som oljeekvivalent, f.eks: 1 toe (1 tonn oljeekvivalent) er det samme som varmeverdien i ett tonn olje. Globalt forbruk måles i Mtoe (= Megatonn o.e.) OECD regner med en effektfaktor på 38% fra termisk til elektrisk energi

Noen tall for perioden 2001-2003: 2001 2002 2003 Verdens totale energiforbruk: 9125 9405 9741 Mtoe (*) hvorav olje : 3511 3522 3637 Mtonn kull : 2255 2398 2578 Mtoe naturgass: 2220 2282 2332 Mtoe USAs totale forbruk 2237 2293 2298 Mtoe Europa + Eurasia totalforbruk 2854 2829 2913 Mtoe Globalt forbruk opp 3.3% pr år fra 2001 til 2003 (*) toe = tonn olje ekvivalent

Detaljer for 2003 i Mtoe: Olje Gass Kull Kjerne energi Hydro Total USA 897 596 559 186 58 2298 Europa +Eurasi a Asia Pacific 942 976 536 285 174 2913 1094 311 Verden 3523 2282 1306 (1184) 2398 (2255) 105 138 611 592 Asias forbruk av kull opp 10.3% fra 2002 til 2003 2908 (2735) 9741 (9465)

Vesteuropeers energiforbruk pr år: 4 toe En amerikaners energiforbruk pr år: 9 toe Nordmenns energiforbruk pr år: (63 % hydroelektrisitet) 10 toe 3 % pr år de neste 95 år gir: (1.03) 95 = 16.6 eller nesten 17 ganger høyere forbruk i 2100 enn idag BREMSENE MÅ PÅ!!

Jordens befolkning år 2000: ca 6 milliarder Jordens befolkning år 2100: 9-10 milliarder Antatt globalt energiforbruk år 2100: 55 000 Mtoe (økning faktor 6)!!!! Kan dette bringes ned til ca. 40 000 Mtoe??? Ingen prognoser tar med det økende behovet for energi for å produsere rent ferskvann

Luftforurensinger (spesielt fra kullforbrenning) Udiskutabel dødsårsak: I Kina er luftveisykdommer nå den fremste dødsårsaken. Verdensbanken anslår at dette skyldes forurensingene fra forbrenning av kull og biomasse. (Økende bruk av kull) Kullforbrenning frigjør store mengder radioaktivitet!!! (Ett tonn kull frigjør ca. 3000 Bq Radon ( 222 Rn) til atmosfæren)

Hva kan gjøres? (Tar et meget optimistiske utgangspunktet) Globalt energibehov år 2100: 40 000 Mtoe Dessuten at forbruket av kull, olje og naturgass skal være (vesentlig) mindre i 2100 enn i 2003 (8550 Mtoe) Hvordan dekke 35 000 Mtoe fra andre kilder?

Hydroelektrisitet -Ingen økning senere år -Vanskelig å dekke store landområder - 1000 km 2 svarer til ca. 2 Mtoe (ca. 1 GW e ) - ( eksempel Kina (Yangsteelven) ca. 18.2 GW e ) Maksimal teoretisk dekning i 2100: 3.5 % (opp fra 3 % idag)

Tidevann Alt tidevann på jorden svarer til en energistrøm på 2 TW kontinuerlig eller årlig: 18 000 Mtoe men meget vanskelig å utnytte La Rance, Frankrike, 2 ktoe (0.002 Mtoe) med en max høydeforskjell på 13 m mellom høy- og lavvann

Energi fra vind Global totalkapasitet (teoretisk utnyttbar) omtrent som for tidevann ( 2 TW ) Global utbygget totalkapasitet ca. 10 GW hvorav 6.3 GW i Europa MEN meget ujevn og upopulær med bare vel 20 % effektivitet

Solvarme (direkte konvertering ved bruk av speil teoretisk mulig) Eksempel: I Sahara er utnyttbar solvarme ekvivalent til ca. 30 cm olje pr. m 2 pr. år for elektrisk produksjon, og ca. 15 cm olje pr. m 2 pr. år for produksjon av hydrogen Med plass for infrastruktur kan vi gå ut fra ca. 100 m 2 pr person, eller totalt ca. 1 million km 2

Fra de franske Pyreneene

Om vi ville dekke det globale energibehovet fra solvarme i år 2100, må vi bygge ut: 30 000 000 m 2 eller 30 000 mål hver dag fra nå av! (Mange arbeidsplasser for speilvaskere)

Energi fra fission (kjernekraft) Sammen med solvarme eneste realistiske mulighet! Kan det bygges sikre kjernekraftverk? Hvor mange slike kraftverk trenger vi?

Antall slike kraftverk: Et kjernekraftverk svarer til ca. 1 Mtoe, vi trenger 35 000 Mtoe og derfor ca 35 000 slike kraftverk For å komme i mål må vi med andre ord bygge mer enn ett slikt kraftverk pr. dag i resten av dette århundre

Konklusjoner: Alt må gjøres for å spare energi Alternativer til bruk av fossilt brensstoff må utvikles så fort som mulig, og Norge som energinasjon bør være pådriver Forbruk av fossilt brennstoff vil de neste tiårene øke kraftigere enn de mest pessimistiske prognosene

Norge bør i ren egeninteresse og med tanke på fremtidige generasjoner satse maksimalt på utvikling av avansert nedstrømsteknologi og industri Norge bør av samme grunn bremse på uttak av olje og gass slik at denne industrien forblir selvforsynt med råvarer også etter 2050