Side 1 av 8 1. LEGEMIDLETS NAVN Optinate 5 mg filmdrasjerte tabletter. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjert tablett inneholder 5 mg risedronatnatrium (tilsvarende 4,64 mg risedronsyre). Hjelpestoffer: Hver filmdrasjert tablett inneholder laktose. For fullstendig liste overhjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Tablett, filmdrasjert. Oval, gul filmdrasjert tablett med RSN på den ene siden og 5 mg på den andre. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Behandling av postmenopausal osteoporose for å redusere risiko for vertebrale frakturer. Behandling av etablert postmenopausal osteoporose for å redusere risiko for lårhalsbrudd. Forebyggelse av osteoporose hos postmenopausale kvinner med økt risiko for osteoporose (se 5.1). Opprettholde eller øke benmassen hos postmenopausale kvinner som står på langvarig (mer enn 3 måneder) og systemisk behandling med kortikosteroider ved doser 7,5 mg/dag av prednison eller tilsvarende. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Anbefalt daglig dose for voksne er én tablett 5 mg oralt. Mat påvirker absorpsjonen av Optinate, så for å oppnå tilstrekkelig absorpsjon, må pasientene ta Optinate: Før frokost: Minst 30 minutter før dagens første måltid, andre legemidler eller væskeinntak (unntatt vann). I spesielle tilfeller hvor dosering før frokost ikke er praktisk mulig, kan Optinate tas mellom måltider eller om kvelden til samme tid hver dag. I så fall må nedenstående anvisninger følges nøye slik at Optinate tas på tom mage: Mellom måltider: Optinate skal inntas minst 2 timer før eller 2 timer etter mat, legemiddel eller væske (unntatt vann). Om kvelden: Optinate skal inntas minst 2 timer etter dagens siste måltid, legemiddel eller væske (unntatt vann), og minst 30 minutter før sengetid. Hvis en dose er uteglemt, kan Optinate tas før frokost, mellom måltider eller om kvelden ifølge instruksjonene ovenfor. Tablettene skal svelges hele og ikke suges eller tygges. For å lette tilførselen til magesekken skal Optinate inntas i oppreist stilling (stående eller sittende) sammen med et glass vann (>120 ml). Pasienten bør ikke legge seg ned på 30 minutter etter at tabletten er svelget (se 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler). Tillegg av kalsium og vitamin D bør vurderes hvis inntaket via kosten er utilstrekkelig. Eldre: Dosejusteringer er ikke nødvendig da biotilgjengelighet, distribusjon og eliminasjon hos eldre (>60 år gamle) var det samme som hos yngre personer.
Side 2 av 8 Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Risedronatnatrium er kontraindisert hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance under 30 ml/min) (se 4.3 og 5.2). Pediatrisk populasjon: På grunn av manglende data om sikkerhet og effekt er ikke risedronatnatrium anbefalt til bruk hos barn under 18 år (se 5.1). 4.3 Kontraindikasjoner Hypersensitivitet overfor risedronatnatrium eller overfor et eller flere av hjelpestoffene. Hypokalsemi (se 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler). Graviditet og amming. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 30 ml/min). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Mat, drikke (unntatt vann) og legemidler som inneholder polyvalente kationer (som kalsium, magnesium, jern og aluminium) kan påvirke absorpsjonen av bisfosfonater, og bør derfor ikke tas samtidig med Optinate (se 4.5). For å sikre optimal effekt av Optinate er det viktig at doseringsanvisningene følges nøye (se 4.2). Effekten av bisfosfonater ved behandling av postmenopausal osteoporose er relatert til forekomsten av redusert bentetthet (BMD T-score målt på hofte eller lumbal columna<-2,5 SD) og/eller prevalent fraktur. Høy alder eller kliniske risikofaktorer for brudd er ikke alene tilstrekkelig grunn for å starte behandling med bisfosfonater. Det er begrenset dokumentasjon om effekt av bisfosfonater inkludert Optinate brukt hos kvinner med høy alder (>80 år) (se 5.1) Bisfosfonater har vært forbundet med øsofagitt, gastritt, sår i øsofagus og gastroduodenale sår. Forsiktighet bør derfor utvises: Hos pasienter som i anamnesen har oesofagale lidelser som forsinker passasjen eller tømmingen av oesophagus, for eksempel striktur eller akalasi. Hos pasienter som ikke kan holde seg i oppreist stilling i minst 30 minutter etter tablettinntak. Hvis risedronat gis til pasienter med aktive eller nylige oesofagale eller øvre gastrointestinale problemer. Forskrivende lege bør understreke overfor pasientene viktigheten av å følge doseringsinstruksjonene og å være oppmerksom på alle tegn og symptomer på mulig oesofagal reaksjon. Disse pasientene må instrueres til å søke medisinsk hjelp i tide, hvis de utvikler symptomer på oesofagal irritasjon som dysfagi, smerter ved svelging, retrosternal smerte og ny/forverret halsbrann. Hypokalsemi bør behandles før behandling med Optinate begynner. Behandling av andre forstyrrelser i ben- og mineralmetabolismen (f.eks. paratyreoid dysfunksjon, hypovitaminosis D) bør starte samtidig som behandling med Optinate innledes. Osteonekrose i kjeven, vanligvis forbundet med tanntrekking og/eller lokal infeksjon (inkludert osteomyelitt) er rapportert, hovedsaklig hos kreftpasienter, i behandlingsregimer som inkluderer bisfosfonater administrert intravenøst. Mange av disse pasientene ble samtidig behandlet med kjemoterapi og kortikosteroider. Osteonekrose i kjeven er også rapportert hos pasienter med osteoporose som får oral behandling med bisfosfonater. Hos pasienter med samtidige risikofaktorer (f.eks. kreft, kjemoterapi, radioterapi, kortikosteroider og dårlig munnhygiene) bør tenner undersøkes hos tannlege og nødvendig forebyggende tannbehandling vurderes før behandling med bisfosfonater.
Side 3 av 8 Invasiv tannbehandling bør om mulig unngås hos slike pasienter under behandling. Tannkirurgi kan forverre tilstanden hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven under behandling med bisfosfonater. Hos pasienter der tannbehandling er nødvendig foreligger det ingen data som antyder at seponering av bisfosfonatet reduserer risikoen for osteonekrose i kjeven. Hver pasient bør håndteres ut fra en individuell nytte/risiko evaluering på grunnlag av den klinisk vurderingen til behandlende lege. Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet. 4. 5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Ingen formelle interaksjonsstudier er gjennomført, men det er heller ikke observert noen klinisk relevante interaksjoner med andre legemidler i løpet av de kliniske studiene. I risedronatnatrium Fase III studiene ved osteoporose, ble acetylsalisylsyre eller NSAID brukt av henholdsvis 33 % og 45 % av pasientene. Risedronatnatrium kan om ønskelig brukes samtidig med østrogentilskudd. Samtidig inntak av legemidler som inneholder polyvalente kationer (f.eks. kalsium, magnesium, jern og aluminium) påvirker absorpsjonen av risedronatnatrium, se 4.4. Risedronatnatrium metaboliseres ikke systemisk, induserer ikke cytokrom P450-enzymer og har lav proteinbinding. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av risedronatnatrium hos gravide kvinner. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisiske effekter (se 5.3). Risikoen for mennesker er ukjent. Dyrestudier indikerer at små mengder risedronatnatrium går over i brystmelk. Riseronatnatrium skal ikke brukes under graviditet eller av kvinner som ammer. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Ingen innvirkning på evnen til å kjøre bil og bruk av maskiner er observert. 4.8 Bivirkninger Risedronatnatrium er undersøkt i fase III-studier med over 15 000 inkluderte pasienter. Mesteparten av bivirkningene observert i kliniske studier var milde til moderate i alvorlighetsgrad og krevde vanligvis ikke avbrudd av behandlingen. Bivirkninger rapportert i fase III-studier hos postmenopausale kvinner med osteoporose som ble behandlet i inntil 36 måneder med risedronat 5 mg/dag (n=5020) eller placebo (n=5048), og som ble vurdert til å være mulig eller sannsynlig relatert til risedronat, er oppført nedenfor. Følgende frekvenskategorier er benyttet (insidenser versus placebo er oppført i parentes): svært vanlige (1/10); vanlige (1/100; <1/10); mindre vanlige (1/1000; <1/100); sjeldne (1/10 000; <1/1000); svært sjeldne (<1/10 000). Nevrologiske sykdommer: Vanlig: Hodepine (1,8% vs. 1,4%) Øyesykdommer: Mindre vanlig: Iritt* Gastrointestinale sykdommer:
Side 4 av 8 Vanlige: Obstipasjon (5,0% vs. 4,8%), dyspepsi (4,5% vs. 4,1%), kvalme (4,3% vs. 4,0%), magesmerter (3,5% vs. 3,3%), diaré (3,0% vs. 2,7%) Mindre vanlige: Gastritt (0,9% vs. 0,7%), øsofagitt (0,9% vs. 0,9%), dysfagi (0,4% vs. 0,2%), duodenitt (0,2% vs. 0,1%), øsfagussår (0,2% vs. 0,2%) Sjeldne: Glossit (<0,1% vs. 0,1%), øsofagusstriktur (<0,1% vs. 0,0%). Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: Vanlig: Muskel- og skjelettsmerter (2,1% vs. 1,9%) Undersøkelser: Sjeldne: Unormale leverfunksjonstester* * Ingen relevante tilfeller i fase III-studier ved osteoporose. Frekvensangivelsen er basert på bivirkninger/laboratoriefunn/hendelser etter re-eksponering i tidligere faser av kliniske studier. Laboratoriefunn: Tidlig, forbigående, asymptomatisk og mild reduksjon i serumkalsium- og fosfatnivåer er observert hos noen pasienter. Følgende bivirkninger er i tillegg rapportert i forbindelse med bruk etter markedsføring (ukjent frekvens): Øyesykdommer: Iritt, uveitt Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: Osteonekrose i kjeven Hud- og underhudssykdommer: Hypersensitivitets- og hudreaksjoner inkludert angioødem, generalisert utslett, urtikaria samt bulløse hudreaksjoner, i enkelte tilfeller alvorlige, inkludert isolerte rapporter om Stevens-Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og leukocytoklastisk vaskulitt. Alopesi. Forstyrrelser i immunsystemet: Anafylatisk reaksjon. Sykdommer i lever og galleveier: Alvorlige leverforstyrrelser. I de fleste rapporterte tilfeller var pasientene også behandlet med andre midler kjent for å gi leverforstyrrelser. 4.9 Overdosering Ingen spesifikk informasjon er tilgjengelig om behandling av overdose med risedronatnatrium. Reduksjoner i serumkalsium kan forventes etter en alvorlig overdose. Tegn og symptomer på hypokalsemi kan også forekomme hos noen av disse pasientene. Melk eller syrenøytraliserende midler som inneholder magnesium, kalsium eller aluminium, bør gis for å binde samt redusere absorpsjonen av risedronatnatrium. Ved alvorlig overdose kan ventrikkelskylling vurderes for å fjerne uabsorbert risedronatnatrium. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Bisfosfonater ATC-kode M05 BA07.
Side 5 av 8 Risedronatnatrium er et pyridinyl-bisfosfonat som bindes til hydroksyapatitt i skjelettet og hemmer osteoklastmediert benresorpsjon. Benomsetningen senkes, mens osteoblastaktivitet og benmineralisering opprettholdes. I prekliniske studier viste risedronatnatrium potent antiosteoklast og antiresorptiv aktivitet, og økte benmassen og den biomekaniske skjelettstyrken avhengig av dose. Aktiviteten av risedronatnatrium ble bekreftet ved måling av biokjemiske markører for benomsetning ved farmakodynamiske og kliniske studier. Reduksjon i biokjemiske markører for benomsetningen ble observert i løpet av 1 måned etter behandling, og nådde en maksimal reduksjon i løpet av 3-6 måneder. Behandling og forebygging av postmenopausal osteoporose: Et antall risikofaktorer er forbundet med postmenopausal osteoporose inkludert lav benmasse, lav benmineral tetthet, tidlig menopause, røyking og familiær disposisjon for osteoporose. Den kliniske konsekvensen av osteoporose er frakturer. Risikoen for frakturer øker med antall risikofaktorer. Det kliniske programmet belyste effekten av risedronatnatrium hos pasienter med risiko for hofte- og vertebrale frakturer og omfattet postmenopausale kvinner studert tidlig og sent etter menopausen med og uten fraktur. Daglige doser på 2,5 og 5 mg ble studert, og alle grupper, inkludert kontrollgruppene fikk kalsium og vitamin D (hvis utgangsverdiene var lave). Den absolutte og relative risikoen for nye vertebrale og hofte frakturer ble vurdert ved å bruke tid til første fraktur analyse. To placebokontrollerte studier (n=3661) inkluderte postmenopausale kvinner under 85 år med vertebrale frakturer ved start. Risedronatnatrium 5 mg daglig gitt i 3 år reduserte risikoen for nye vertebrale brudd sammenlignet med kontrollgruppen. Hos kvinner med henholdsvis minst 2 eller minst 1 vertebrale frakturer, var den relative risikoen redusert med henholdsvis 49 % og 41 % (forekomst av nye vertebrale frakturer med risedronatnatrium var 18,1% og 11,3 %, med placebo 29,0 % og 16,3 %). Behandlingseffekt ble sett så tidlig som i slutten av det første behandlingsåret. Effekt ble også påvist hos kvinner med multiple frakturer ved studiestart. Risedronatnatrium 5 mg daglig gav også en betydelig reduksjon i det årlige høydetapet i forhold til kontrollgruppen. To andre placebokontrollerte studier inkluderte postmenopausale kvinner over 70 år med eller uten vertebrale frakturer ved studiestart. Kvinner 70-79 år med lårhals BMD T-score <-3SD (produsentens range, dvs 2,5 SD ved bruk av NHANES III) og i tillegg minst en risikofaktor ble inkludert. Kvinner fra og med 80 år kunne inkluderes hvis de hadde minst en ikke-skjelett relatert risikofaktor for hofteleddsbrudd eller lav benmasse (BMD) målt ved lårhalsen. Statistisk signifikant effekt av risedronatnatrium versus placebo ble bare sett når de to behandlingsgruppene 2,5 og 5 mg ble slått sammen. De følgende resultater er bare basert på a-posteriori analyse av subgrupper definert ved klinisk praksis og nåværende definisjon av osteoporose: - I subgruppen av pasienter med lårhals BMD T-score <-2,5 SD (NHANCE III) og minst en vertebral fraktur ved studiestart, viste risedronatnatrium gitt i 3 år redusert risiko for hofteleddsfrakturer med 46 % sammenlignet med kontrollgruppen (forekomst av hofteledds frakturer når de to gruppene med risedronatnatrium 2,5 og 5 mg er sammenslått er 3,8 %, placebo 7,4 %); - Data viser at en mer begrenset beskyttelse enn dette sees i den eldste gruppen (>80 år). Dette kan forklares ved økt betydning av ikke-skjelett relaterte risikofaktorer ved hofteleddsbrudd med økende alder. I disse studiene viser dataene analysert som sekundært endepunkt en reduksjon i risiko for nye vertebrale frakturer både hos pasienter med lav lårhals BMD uten vertebrale frakturer og også hos pasienter med lav lårhals BMD med eller uten vertebrale frakturer. Risedronatnatrium 5 mg daglig gitt over 3 år økte bentettheten (BMD) i lumbalcolumna, lårhalsen, trokanter og håndledd, og forhindret bentap ved midtre spoleben sammenlignet med kontrollgruppen. I en ett års oppfølgingsstudie uten terapi etter 3 års behandling med risedronatnatrium 5 mg daglig, ble supressoreffekten risedronatnatrium utøver på benomsetningshastigheten hurtig reversert.
Side 6 av 8 Risedronatnatrium 5 mg daglig hos postmenopausale kvinner som fikk østrogen, økte bentettheten (BMD) bare i lårhalsen og midtre spoleben, sammenlignet med østrogen alene. Benbiopsiprøver fra postmenopausale kvinner som ble behandlet med risedronatnatrium 5 mg daglig i 2 til 3 år, viste en forventet moderat reduksjon i benutskiftingen. Ben som ble dannet under risedronatnatrium-behandlingen hadde normal, lamellær struktur og benmineralisering. Disse dataene sammen med redusert forekomst av osteoporoserelaterte frakturer i vertebral hos kvinner med osteoporose, ser ikke ut til å vise ugunstig effekt på benkvaliteten. Endoskopifunn fra en rekke pasienter i både risedronatnatrium og kontrollgruppen med et antall moderate til alvorlige GI-lidelser, viste ingen tegn på behandlingsrelaterte ulcerasjoner i ventrikkel, duodenum eller esofagus hos noen av gruppene, selv om duodenitt ble observert i sjeldne tilfeller hos risedronatnatrium-gruppen. I en studie hos postmenopausale kvinner med osteoporose ble dosering før frokost sammenlignet med dosering ved annet tidspunkt på dagen. Resultatet viste at økt bentetthet (BMD) i lumbalcolumna var statistisk høyere ved dosering før frokost. Hos postmenopausale kvinner med osteopeni har risedronatnatrium vist overlegenhet i forhold til placebo med hensyn til økning av BMD i lumbalcolumna etter 12 og 24 måneder. Kortikosteroidindusert osteoporose: Det kliniske programmet omfattet pasienter som hadde begynt med kortikosteroidbehandling (> 7,5 mg/dag prednison eller tilsvarende) i løpet av de 3 foregående månedene, eller pasienter som hadde tatt kortikosteroider i mer enn 6 måneder. Resultatene av disse studiene viste at: Risedronatnatrium 5 mg daglig gitt over 1 år opprettholdt eller økte bentettheten (BMD) i forhold til kontrollgruppen ved lumbalcolumna, lårhalsen og trokanter. Risedronatnatrium 5 mg daglig reduserte forekomsten av vertebrale frakturer etter 1 år, målt som en sikkerhetsparameter sammenlignet med kontrollgruppen i sammenslåtte studier. histologiske undersøkelser av benbiopsier fra pasienter som tar kortikosteroider og risedronatnatrium 5 mg daglig, viste ingen tegn på forstyrrelser i mineraliseringsprosessen. Pediatrisk populasjon: Sikkerhet og effekt av risedronatnatrium er undersøkt i en pågående studie av barn i alderen 4 opptil 16 år med osteogenesis imperfecta. Etter ett års randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert fase ble det vist en statistisk signifikant økning i BMD i lumbalcolumna i risedronatgruppen sammenlignet med placebogruppen. Det ble imidlertid funnet økning i minst en ny morfometrisk vertebral fraktur (identifisert ved røntgenbilder) i risedronatgruppen sammenlignet med placebo. Totalt sett støtter ikke resultatene bruk av risedronatnatrium til barn med osteogenesis imperfecta. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon: Absorpsjon etter en oral dose foregår relativt raskt (t max ~1 time) og er uavhengig av dose i området som studeres (2,5 til 30 mg). Gjennomsnittlig oral biotilgjengelighet for tabletten er 0,63 %, og den reduseres når risedronatnatrium tilføres sammen med mat. Biotilgjengeligheten var lik hos menn og kvinner. Distribusjon: Gjennomsnittlig distribusjonsvolum ved steady state er 6,3 l/kg hos mennesker. Plasmaproteinbindingen er ca. 24 %. Metabolisme: Systemisk metabolisme av risedronatnatrium er ikke påvist. Utskillelse: Omtrent halvparten av den absorberte dosen utskilles i urin innen 24 timer, og 85 % av en intravenøs dose gjenfinnes i urinen etter 28 dager. Gjennomsnittlig renal clearance er 105 ml/min, og gjennomsnittlig total clearance er 122 ml/min. Differansen gjenspeiler trolig clearance som avhenger av adsorpsjon til ben. Renal clearance er ikke konsentrasjonsavhengig, og det er et lineært forhold mellom renal clearance og kreatininclearance. Uabsorbert risedronatnatium elimineres uforandret i fæces. Etter oral administrering viser konsentrasjons-tids profilen tre eliminasjonsfaser med en terminal halveringstid på 480 timer.
Side 7 av 8 Spesielle risikogrupper: Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig. Acetylsalisylsyre/NSAID brukere: Blant de som bruker acetylsalisylsyre eller NSAID regelmessig ( 3 eller flere dager pr. uke) var forekomsten av øvre gastrointestinale bivirkninger hos pasienter behandlet med risedronatnatrium lik den man så hos kontrollpasientene. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata I toksikologiske studier med rotter og hunder ble det observert doseavhengige levertoksiske effekter av risedronatnatrium, primært som enzymstigninger med histologiske forandringer hos rotte. Den kliniske relevansen av disse funn er ukjent. Testikkeltoksisitet forekom hos rotte og hund ved eksponeringsnivåer som anses som høyere enn terapeutiske eksponeringsnivåer hos mennesker. Doseraletert forekomst av øvre luftveisirritasjon ble observert ofte hos gnagere. Lignende effekter er observert med andre bisfosfonater. Effekter på de nedre luftveiene er observert ved langtidsstudier på gnagere. Den kliniske betydningen av dette er uklar. I reproduksjonstoksikologiske studier med eksponeringer som var nær klinisk eksponering, ble det observert ossifikasjonsforandringer i sternum og/eller skallen hos foster fra behandlede rotter samt hypokalsemi og dødsfall hos drektige hunner som fikk føde. Det fantes ingen bevis på teratogenese ved 3,2 mg/kg/dag hos rotte og 10 mg/kg/dag hos kanin. Data var bare tilgjengelig for et mindre antall kaniner. Maternell toksisitet forhindret studier av høyere doser. Genotoksisitetsstudier og karsinogenisitetsstudier viste ingen spesiell risiko hos mennesker. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Tablettkjerne: Laktosemonohydrat Cellulose, mikrokrystallinsk Krysspovidon Magnesiumstearat. Filmdrasjering: Jernoksid gul E172 Hypromellose Makrogoler Hydroksypropylcellulose Silika, kolloidal vannfri Titandioksid E171. 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 5 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. 6.5 Emballasje (type og innhold) Blisterpakning av ugjennomsiktig PVC/aluminiumsfolie med 14 tabletter pr. ark i en kartong, tablettantall 14, 28 (2 x 14), 84 (6 x 14), 98 (7 x14) eller 10 x 14 (sykehuspakning). 2 x 10 tabletter i perforert blisterark (endose for sykehus). Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Side 8 av 8 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE (MT) sanofi-aventis Norge AS Postboks 133 1325 Lysaker 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER 02-1379 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/ SISTE FORNYELSE 23.06.2003 / 13.08.2009 10. OPPDATERINGSDATO 08.09.2011