Høring - metode for å beregne prisutvikling i uregulerte områder

Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref.: 2012/0833-6 Dato: 15.04.2013 Høring - metode for å beregne prisutvikling i uregulerte områder Prisutviklingen i de uregulerte områdene av drosjemarkedet er ett av flere forhold som Konkurransetilsynet ser hen til ved justering av maksimalprisene i forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn (heretter omtalt som "forskrift om takstberegning og maksimalpriser") 1. Overgangen i 2011fra brytningspunkttakst til parallelltakst som takstberegningsmetode i drosjenæringen, nødvendiggjør endringer i måten prisutviklingen i de uregulerte områdene beregnes på. Konkurransetilsynet har i den anledning utviklet en ny metode for å beregne prisutviklingen. Konkurransetilsynet sender med dette ut forslag til ny metode på høring. Bakgrunn - generelt om maksimalprisregulering på drosjemarkedet Drosjemarkedet skiller seg fra de fleste andre markeder i Norge ved at myndighetene fastsetter både tilbudet i næringen og maksimalpriser gjeldende i store deler av landet. Konkurransetilsynet har siden 1993 vært delegert myndighet til å fastsette maksimalpriser i medhold av pristiltaksloven 1 første ledd nr.1. 2 3 Forskrift om takstberegning og maksimalpriser ble utarbeidet av Konkurransetilsynet, og satt i kraft 1. september 2011. Forskriften avløste forskrift av 9. mars 2007 nr. 265 om maksimalpriser for kjøring med drosjebil. Sentralt ved den nye forskriften er at takstberegningsmetoden er endret fra brytningspunkttakst til parallelltakst. Bruk av parallelltakst gjelder for all løyvepliktig drosjetransport med motorvogn omfattet av forskriften. 4 Det er kun avtaler inngått gjennom kontraktsegmentet som faller utenfor anvendelsesområdet. 5 Parallelltakst må således også benyttes i geografiske områder innenfor enkeltreisesegmentet som ikke er underlagt maksimalprisregulering. Hvilke deler av drosjemarkedet som er unntatt bestemmelsene om maksimalprisregulering følger av forskrift om takstberegning og maksimalpriser 1 tredje ledd. For det første gjelder ikke maksimalprisreguleringen drosjetransport hvor det er mer enn fire passasjerer i bilen. 6 Videre er visse geografiske områder unntatt fra maksimalprisreguleringen. Hvilke områder det gjelder fremgår av forskriftens 1 tredje ledd, bokstav a. Unntakene er basert på at det i området er to eller flere sentraler, og at Konkurransetilsynet finner at forholdene ellers ligger til rette for tilstrekkelig konkurranse. 7 De 1 Forskrift av 30. september 2010 nr. 1307. 2 Myndighet etter pristiltaksloven er delegert til Konkurransetilsynet, jf. 1, jf. forskrift av 12. november 1993 nr.1023 og delegeringsvedtak av 17. september 1993 nr. 1314. 3 Lov av 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak. 4 Jf. forskrift om takstberegning og maksimalpriser 2. 5 Jf. forskrift om takstberegning og maksimalpriser 1 andre ledd sammenholdt med tredje ledd. 6 Jf. forskrift om takstberegning og maksimalpriser 1 tredje ledd, bokstav b. 7 Jf. merknadene til forskrift om takstberegning og maksimalpriser 1.

2 geografiske områdene som er unntatt maksimalprisreguleringen blir i det følgende omtalt som uregulerte områder. Metode for justering av maksimalpriser De fastsatte maksimalprisene skal reflektere drosjemarkedet i best mulig grad. Med dette som utgangspunkt søker Konkurransetilsynet å tilpasse maksimalprisene til den generelle prisøkningen i den aktuelle perioden, ta høyde for kostnader næringen påføres i form av offentlige skatter og avgifter mv., samtidig som det tas hensyn til prisutviklingen i de uregulerte områdene. 8 Maksimalprisene må følgelig justeres jevnlig. De enkelte vurderingsfaktorene Konkurransetilsynet ser hen til ved justering av maksimalprisene, kan beskrives på følgende måte: Den generelle prisutviklingen målt ved konsumprisindeksen (KPI): KPI viser prisutviklingen til varer og tjenester som private husholdninger etterspør, og er en indikator på generell prisvekst. I Norge beregnes KPI månedlig av Statistisk Sentralbyrå. Kostnadsutvikling ved drift av drosjetransport: Som indikatorer på kostnadsutvikling ved drift av drosjetransport, ser Konkurransetilsynet hen til to ulike indekser. Disse er Norges Taxiforbunds kostnadsindeks eks. mva. og Statistisk Sentralbyrås indeks for drift og vedlikehold av transportmidler. Prisutvikling i de uregulerte områdene: Det er store variasjoner i prisnivået på takstelementene som benyttes i de uregulerte områdene. Prisutviklingen Konkurransetilsynet beregner er således en slags gjennomsnittlig prisutviklingen i alle de relevante områdene. I forbindelse med justering av maksimalprisene, ser Konkurransetilsynet hen til endringer i henholdsvis KPI og kostnadsindeksene, samt prisutviklingen i de uregulerte områdene fra tidspunkt ved forrige justering og frem til nytt tidspunkt for justering. Høringen gjelder metode for sistnevnte forhold. Ny modell for å kartlegge prisutvikling i uregulerte områder Som følge av overgangen fra brytningspunkttakst til parallelltakst, har Konkurransetilsynet utarbeidet en ny modell for å beregne prisutviklingen i de uregulerte områdene. Tilsynet har ved utarbeidelsen av modellen hatt som målsetning at den bør: gi gode estimater på prisutvikling i de uregulerte områdene over tid, være gjennomsiktig og enkel å forstå, og kunne oppdateres på en så enkel og lite ressurskrevende måte som mulig. En til dels komplisert prisfastsettelse i drosjenæringen, samt en mengde ulike typer turer, gjør det vanskelig å oppnå alle målsetningene fullt ut. Konkurransetilsynet har derfor foretatt enkelte avveininger ved utarbeidelsen av modellen. Disse fremgår av gjennomgangen nedenfor. Generelt om oppbygningen av modellen I det følgende gis en noe overordnet gjennomgang av modellens oppbygning. På slutten av høringsbrevet foreligger et appendiks hvor det gis en mer detaljert gjennomgang av modellen steg for steg. Samtlige tabeller det vises til underveis, er å finne i appendikset og i et Excel-regneark som er gjort tilgjengelig på Konkurransetilsynets hjemmeside: www.konkurransetilsynet.no/no/aktuelt/horinger. Som grunnlag for modellen, har Konkurransetilsynet benyttet turdata fra flere drosjesentraler i Norge. Utvalget gir et bredt og representativt utvalg av drosjeturer i enkeltreisesegmentet. Turdata fra kontraktsmarkedet er ikke inkludert i modellen, ettersom kjøring i dette segmentet ikke er underlagt 8 Jf. anbefaling i brev til Konkurransetilsynet fra Moderniseringsdepartementet av 9. desember 2004 "Forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebiler".

3 tilsvarende regulering som kjøring i enkeltreisesegmentet. 9 Modellen for å beregne prisutviklingen i de uregulerte områdene er bygget opp på følgende måte: Steg 1: Definere modellgrunnlag. Steg 2: Beregne referanseturpriser. Steg 3: Beregne referansepris_sentral per drosjesentral. Steg 4: Beregne referansepris_total. Steg 5: Beregne gjennomsnittlig prisutvikling i uregulerte områder. For å beregne en gjennomsnittlig prisutvikling i de uregulerte områdene, defineres i første steg et modellgrunnlag. Dette er likt for alle drosjesentraler. Videre, i steg 2 og 3, gjøres det i modellen beregninger for hver enkelt drosjesentral, før alle de uregulerte sentralene sees under ett, og en vektet referansepris beregnes referansepris_total steg 4. Det er endringen i referansepris_total fra tidspunkt ved forrige justering og frem til nytt tidspunkt for justering som er indikatoren benyttet på prisutvikling i de uregulerte områdene. Dette er steg 5 i modellen. I det følgende beskrives de ulike stegene i modellen i mer detalj: Steg 1: Definere modellgrunnlag Prissammenligning i drosjemarkedet kompliseres ved at det eksisterer en uendelig mengde ulike typer drosjeturer. Drosjeturene varierer langs flere dimensjoner. De viktigste dimensjonene er turens lengde, medgått tid, om turen er bestilt eller ikke, og på hvilket tidspunkt turen starter. En modell som kun sammenligner priser på én gitt eksempeltur på ett gitt tidspunkt, vil gi et ufullstendig bilde av de ulike drosjesentralenes priser. Til sammenligning vil man ikke kunne sammenligne ulike dagligvarebutikkers prisnivå kun ved å sammenligne prisen på én enkelt vare. Referanseturer: I modellen tar Konkurransetilsynet hensyn til variasjon i turkarakteristika ved å definere og beregne priser for ti ulike referanseturer. Referanseturene har ulik turdistanse og turtid. Vekting av takstelementer: Sentralene kan benytte ulike takstelementer som utgangspunkt for en tur, avhengig av om turen starter fra holdeplass/praies på gaten, eller om den bestilles til et avtalt sted og tidspunkt. Konkurransetilsynet tar hensyn til denne variasjonen ved å vekte relevante starttakstelementer ved beregning av referanseturprisene i modellen. 10 Andel av turer per time i uken: Det er stor variasjon i hvor mange turer som kjøres per time på ulike tider av døgnet og uken. Det blir derfor upresist å vekte hver time i uken helt likt. Hver time vektes derfor med et anslag på hvor stor del av drosjeturene som kjøres i den aktuelle timen. 11 De definerte referanseturene, vektingen av takstelementer og anslagene på andel turer kjørt per time, danner grunnlaget for modellen og benyttes ved beregninger for alle de relevante sentralene. Disse parametrene vil i utgangspunktet ikke endres ved fremtidige beregninger av prisutvikling i de uregulerte områdene. Steg 2: Beregne referanseturpriser 9 Tilnærmingen ligner Konkurransetilsynet metode for kalibrering av takster til forskrift om takstberegning og maksimalpriser. Se lenke for høringsrunde http://www.konkurransetilsynet.no/no/aktuelt/nyheter/enkleredrosjetakster-skal-gi-bedre-konkurranse/?hl=parallelltakst 10 Se Tabell 1 Definisjon referanseturer i appendikset eller arkfanen "Parameter input" i Excel-regnearket for karakteristika ved de ti definerte referanseturene, samt vektingen av takstelementene benyttet i beregning av referanseturpriser. 11 Se Tabell 2 Andel av turer hver time i uken (%) eller i tabell 1 i arkfanen "Parameter input" i Excel-arket for den anslåtte fordelingen av andel turer hver time i uken.

4 Med bakgrunn i de ti definerte referanseturene, beregnes det for hver drosjesentral en referanseturpris (en pris per referansetur) med den enkeltes sentrals takstsett. Referanseturprisen beregnes på følgende måte: 1) Hvis sentralen ikke har egen takst for forhåndsbestilling som avviker fra tilkjøringstakst: 0,5*starttakst + 0,5*tilkjøringstakst + (antall km)*(kr per km) + (antall minutter)*(kr per time/60) = Pris 2) Hvis sentralen har egen takst for forhåndsbestilling som avviker fra tilkjøringstakst: 0,5*starttakst + 0,3*tilkjøringstakst + 0,2*forhåndsbestilling + (antall km)*(kr per km) + (antall minutter)*(kr per time/60) = Pris Som nevnt ovenfor, vektes ulike takstelementer. Takstelementene vektes etter hvor stor andel de i fra turdataene i gjennomsnitt synes å benyttes i praksis. I formel 1 legges det for eksempel til grunn av 50 prosent av turene starter med starttakst, mens de resterende 50 prosentene starter med tilkjøringstakst. Steg 3: Beregne referansepris_sentral per sentral: For hver relevante drosjesentral beregnes en referansepris_sentral. 12 Referansepris_sentral er et vektet gjennomsnitt av de ulike referanseturprisene beregnet i steg 2. Hvor stor andel av turene som kjøres med hvert av en sentrals takstsett benyttes som vekt. Referansepris_sentral benyttes som input i beregningen av den endelige referanseprisen referansepris_total. Steg 4: Beregne refereransepris_total: Referansepris_total er et vektet gjennomsnitt av hver av sentralenes referansepris_sentral. Antall løyver tilknyttet den enkelte sentral benyttes som vekt. 13 Steg 5: Beregne gjennomsnittlig prisutvikling i uregulerte områder: I Konkurransetilsynets modell, benyttes endring i referansepris_total fra ett tidspunkt til et annet som et mål på gjennomsnittlige prisutviklingen i uregulerte områder. I forbindelse med justering av maksimalprisene i forskrift om takstberegning og maksimalpriser, er den beregnede prisutviklingen fra denne modellen ett av vurderingsgrunnlagene Konkurransetilsynet vil se hen til. Høringsinnspill Det er grunn til å presisere at gjeldende høring ikke har som formål å evaluere forskrift om takstberegning og maksimalpriser på generelt grunnlag. Hensikten med høringen er å på best mulig måte sikre at de forhold som legges til grunn i metoden reflekterer den uregulerte delen av drosjemarkedet på en god måte. Dette for å sikre at en så korrekt prisutvikling som mulig legges til grunn som faktor i justeringen av maksimalprisene. 12 For et eksempel på sentralenes referansepris_sentral, se Tabell 6 Referansepris_sentral og beregnet referansepris_total eller tabell i arkfanen "Referansepris_total" i tilgjengeliggjort Excel-regneark. I regnearket finnes også beregninger av hver enkelt sentrals referansepris_sentral. Disse finnes i arkfanen til den enkelte sentral. 13 For eksempel på referansepris_total, se Tabell 6 Referansepris_sentral og beregnet referansepris_total eller tabell i arkfanen "Referansepris_total" i tilgjengeliggjort Excel-regneark.

5 Konkurransetilsynet ønsker innspill fra høringsinstansene på metoden generelt, men også på enkelte konkrete forhold ved modellen. Hvilke konkrete forhold Konkurransetilsynet ønsker tilbakemelding på gjennomgås i det følgende: Som det fremgår av Konkurransetilsynets målsetninger ved utarbeidelse av modellen, ønsker tilsynet at to til dels motstridende hensyn på best mulig måte skal ivaretas i modellen. For det første, gi gode estimater på prisutviklingen i de uregulerte områdene gitt en til dels komplisert prisfastsettelse og en mengde ulike typer turer. For det andre, være gjennomsiktig og enkel å forstå og oppdatere. Konkurransetilsynet har forsøk å ivareta begge målsetningene ved å definere prisen på ti ulike referanseturer. De ti referanseturene har ulik turdistanse og turtid. I forbindelse med bruken av referanseturer, ønsker Konkurransetilsynet tilbakemelding på følgende: 1) I en avveining mellom kompleksitet og enkelhet ved definering av referanseturer, i hvilken grad finner høringsinstansene ti referanseturer tilfredsstillende? 2) I hvilken grad synes de ti definerte referanseturene å stemme overens med høringsinstansenes oppfatning av typer turer (i gjennomsnitt) i de uregulerte områdene? Herunder om turenes varighet og distanse synes å være fornuftig. Se appendiks, Tabell 1 Definisjon referanseturer for de definerte referanseturene. Det er stor variasjon i hvor mange turer som kjøres per time på ulike tider av døgnet. Det blir derfor ikke tilstrekkelig å vekte hver time helt likt i beregningene. Hver time vektes derfor med et anslag på hvor stor del av det totale antallet drosjeturer i løpet av en uke som kjøres i den aktuelle timen. Anslagene på disse andelene er hentet fra turdata fra flere ulike drosjesentraler. Se Tabell 2 Andel av turer hver time i uken (%) i appendikset for anslag på andel turer per time i uken. 3) Med utgangspunkt i anslagene for andel turer per time i uken, i hvilken grad synes anslått fordeling å stemme overens med høringsinstansenes oppfatning av den faktiske fordelingen i de uregulerte områdene? Ved beregning av referanseturpris benyttes én av følgende to formler: Hvis sentralen ikke har egen takst for forhåndsbestilling som avviker fra tilkjøringstakst: 0,5*starttakst + 0,5*tilkjøringstakst + (antall km)*(kr per km) + (antall minutter)*(kr per time/60) = Pris Hvis sentralen har egen takst for forhåndsbestilling som avviker fra tilkjøringstakst: 0,5*starttakst + 0,3*tilkjøringstakst + 0,2*forhåndsbestilling + (antall km)*(kr per km) + (antall minutter)*(kr per time/60) = Pris Som det fremgår av formlene, har Konkurransetilsynet lagt til grunn en fordeling av drosjeturene med hensyn til hvor stor andel av turene som gjennomføres med utgangspunkt i henholdsvis starttakst, tilkjøringstakst og eventuelt forhåndsbestilling. I formel 1 er det for eksempel lagt til grunn at 50 prosent av turene starter på starttakst, mens de resterende 50 prosentene starter på tilkjøringstakst. 4) I hvilken grad synes høringsinstansene at vektingen lagt til grunn, samsvarer med den faktiske fordelingen i de uregulerte områdene? 5) Er der takstelementer inkludert i modellen som ikke burde vært inkludert i modellen? 6) Er der takstelementer som ikke er inkludert i modellen som bør inkluderes? Det bes om at høringsinstansene begrunner sine eventuelle innspill og forslag til endringer av modellen.

6 Forslagets administrative og økonomiske konsekvenser Konkurransetilsynet forventer ikke at endringer i metode for å beregne prisutvikling i uregulerte områder i drosjemarkedet vil få endrede administrative eller økonomiske konsekvenser. Graden av informasjon som er nødvendig tilsvarer behovet ved gjeldende modell. Konkurransetilsynet innhenter oppdatert informasjon om relevante drosjesentralers priser, og oppdatert informasjon om antall drosjeløyver og fordelingen av disse i de uregulerte områdene. Tilsynet foretar deretter beregningen av prisutviklingen. Ikrafttredelse Konkurransetilsynet foreslår at metoden skal benyttes fra og med neste justering av maksimalprisene i forskrift om takstberegning og maksimalpriser. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at tidspunkt for neste justering per dags dato ikke er fastsatt. Høringssvar Høringsbrev og Excel-regneark kan lastes ned fra Konkurransetilsynets hjemmeside www.konkurransetilsynet.no/no/aktuelt/horinger/. Det bes om at høringssvarene sendes Konkurransetilsynet innen 17. juni 2013 enten per post eller e- post: post@konkurransetilsynet.no. Forvaltningens saksdokumenter er hovedsakelig offentlig, jf. offentleglova 3, og mottatte høringssvar vil publiseres på hjemmesidene til Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet har imidlertid taushetsplikt om ethvert drifts- eller forretningsforhold som kan være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår, jf. forvaltningsloven 13 første ledd, nr. 2. Opplysninger høringsinstansene mener skal unntas offentlighet bes merket tydelig i høringssvarene. Eventuelle henvendelser i tilknytning til høringen kan rettes til rådgiver Line Halvorsen (tlf. 55 59 76 07 eller e-post liha@kt.no). Med hilsen Gjermund Nese (e.f.) avdelingsdirektør Line Halvorsen rådgiver

7 Appendiks Oppbygningen av modellen I det følgende gis en detaljert beskrivelse av Konkurransetilsynets modell for å kartlegge prisutviklingen i uregulerte områder av drosjemarkedet. Et Excel-regneark med modellen er gjort tilgjengelig på Konkurransetilsynets hjemmeside www.konkurransetilsynet.no/no/aktuelt/horinger/. I tillegg til en detaljert gjennomgang av modellen nedenfor, gis det også en nærmere forklaring i arkfanene "Forklaring" og "Steg-for-steg referansepris_tot" i regnearket. Steg 1: Definere modellgrunnlag Prissammenligning i drosjemarkedet kompliseres ved at det eksisterer en uendelig mengde ulike drosjeturer. Drosjeturene varierer langs flere dimensjoner. De viktigste dimensjonene er turens lengde, medgått tid, om turen er bestilt eller ikke, og på hvilket tidspunkt turen starter. En modell som kun sammenligner priser på én gitt eksempeltur på ett gitt tidspunkt, vil gi et ufullstendig bilde av de ulike drosjesentralenes priser. Til sammenligning vil man ikke kunne sammenligne ulike dagligvarebutikkers prisnivå kun ved å sammenligne prisen på én enkelt vare. Konkurransetilsynets har hatt som målsetning ved utarbeidelse av modellen, at to til dels motstridende hensyn på best mulig måte skal ivaretas i modellen. For det første, gi gode estimater på prisutviklingen i de uregulerte områdene gitt en til dels komplisert prisfastsettelse og en mengde ulike type turer. For det andre, være gjennomsiktig og enkel å forstå og å oppdatere. Konkurransetilsynet har forsøkt å ivareta begge målsetningene ved å se på flere typer turer, ved å vekte takstelementer etter hvor mye benyttet de er, og ved å vekte timene i uken etter hvor stor andel av drosjeturene som foregår i hver time. Konkurransetilsynet har definert referanseturene og foretatt vektingene av takstelementer og tider på bakgrunn av turdata fra flere drosjesentraler i Norge. Utvalget gir et bredt og representativt utvalg av drosjeturer i enkeltreisesegmentet. Turdata fra kontraktsmarkedet er ikke inkludert i modellen, ettersom kjøring i dette segmentet ikke er underlagt tilsvarende regulering som kjøring i enkeltreisesegmentet. 14 De definerte referanseturene, vektingen av takstelementer i beregning av referanseturpris, og anslagene på andel turer kjørt per time, danner grunnlag for modellen og benyttes ved beregning av referanseturpriser og referansepris_sentral for alle de relevante sentralene. Disse parametrene vil ikke variere fra drosjesentral til drosjesentral, og vil i utgangspunktet ikke endres ved fremtidige beregninger av prisutvikling i de uregulerte områdene. Definere referanseturer: I modellen tar Konkurransetilsynet hensyn til variasjon i turkarateristika ved å definere ti ulike såkalte referanseturer. Referanseturene har ulik turdistanse og turtid. Se tabell 1 nedenfor for karakteristika ved de ti definerte referanseturene. I modellen beregnes det priser på de definerte referanseturene med sentralenes takster. Anslag på andel turer som starter på henholdsvis start-, tilkjørings- og forhåndsbestillingstakst: Det kan benyttes ulike takstelementer som utgangspunkt for en tur, avhengig av om turen starter fra holdeplass/praies på gaten, eller om den bestilles til et avtalt sted og tidspunkt. Konkurransetilsynet tar hensyn til denne variasjonen i modellen, ved å vekte de tre takstelementene ved beregning av referanseturprisene. Se tabellen nedenfor for vektingen mellom takstelementene. Hvis sentralen ikke har egen takst for forhåndsbestilling som avviker fra tilkjøringstakst, legges det til grunn at 50 prosent av turene starter fra holdeplass/gate og 50 prosent er bestilte turer hvor tilkjøringstakst benyttes. Hvis sentralen har egen takst for forhåndsbestilling som avviker fra 14 Tilnærmingen ligner Konkurransetilsynet metode for kalibrering av takster til forskrift om takstberegning og maksimalpriser. Se lenke for høringsrunde http://www.konkurransetilsynet.no/no/aktuelt/nyheter/enkleredrosjetakster-skal-gi-bedre-konkurranse/?hl=parallelltakst

8 tilkjøringstaks, legges det i beregningen av referanseturpriser til grunn at 50 prosent av turene kjøres med starttakst, 30 prosent med tilkjøringstakst, og 20 prosent av turene er forhåndsbestilte. Tabell 1 Definisjon referanseturer 15 I en avveining mellom kompleksitet og enkelhet ved definering av referanseturer, i hvilken grad finner høringsinstansene ti referanseturer som tilfredsstillende? I hvilken grad synes de ti definerte referanseturene å stemme overens med høringsinstansenes oppfatning av typer turer (i gjennomsnitt) i de uregulerte områdene? Herunder om turenes varighet og distanse synes fornuftig. Anslag på andel turer kjørt per time i uken: Det er stor variasjon i hvor mange turer som kjøres per time på ulike tider av døgnet og uken. Det blir derfor upresist å vekte hver time i uken helt likt. Hver time vektes derfor med et anslag på hvor stor del av drosjeturene i løpet av en uke som kjøres i den aktuelle timen. Anslagene er hentet fra turdata fra flere ulike drosjesentraler. Se tabell 2 nedenfor for anslag på andel turer kjørt per time i uken. Tabell 2 Andel av turer hver time i uken (%) Med utgangspunkt i anslagene for andel turer per time i uken, i hvilken grad synes anslått fordeling å stemme overens med høringsinstansenes oppfatning av den faktiske fordelingen i de uregulerte områdene? De definerte referanseturene, vektingen av takstelementer og anslagene på andel av turer per time i danner grunnlaget for modellen. Parametrene vil være lik for alle sentraler, og vil i utgangspunktet heller ikke endres over tid. 15 Tabellen er også tilgjengelig i Excel-regnearket under arkfanen "Parameter input", tabell 2.

9 Steg 2: Beregne referanseturpriser Med bakgrunn i de ti definerte referanseturene, beregnes det referanseturpriser etter én av følgende formler: 1. Hvis sentralen ikke har egen takst for forhåndsbestilling som avviker fra tilkjøringstakst: 0,5*starttakst + 0,5*tilkjøringstakst + (antall km)*(kr per km) + (antall minutter)*(kr per time/60) = Pris 2. Hvis sentralen har egen takst for forhåndsbestilling som avviker fra tilkjøringstakst 0,5*starttakst + 0,3*tilkjøringstakst + 0,2*forhåndsbestilling + (antall km)*(kr per km) + (antall minutter)*(kr per time/60) = Pris I begge formlene vektes takstelementene som tidligere forklart. I hvilken grad synes høringsinstansene at vektingen av takstelementer lagt til grunn å samsvare med den faktiske fordelingen i de uregulerte områdene? Alle drosjesentraler opererer også med en minstepris. Dersom taksameteret ved turens slutt viser mindre enn sentralens minstepris, betaler kunden minstepris. Metoden tar hensyn til dette ved å sjekke prisberegningen beskrevet ovenfor mot sentralens minstepris. Dersom prisen på en referansetur er mindre enn minsteprisen, settes pris lik minstepris. Metoden tar ikke hensyn til eventuelle rabatter drosjesentralene gir til faste kunder eller kunder som benytter særskilte betalingskort. Metoden tar heller ikke hensyn til eventuelle tillegg for eksempelvis barnesete, rullestol, sykkeltransport etc. Dette skyldes at disse forholdene vil komplisere modellen ytterligere, samt at det de utgjør en relativt liten andel av turene. Drosjesentralene opererer med ulike takstnivåer på ulike tider av døgnet og ulike ukedager. For å ta hensyn til dette, beregnes det én referanseturpris per takstsett og referansetur. For å kunne foreta disse beregningene, legges de ulike takstene drosjesentralene opererer med inn i modellen. Deretter lages en matrise som viser til hvilke tider i uken de ulike takstsettene benyttes. I tabell 1 nedenfor, benyttes for eksempel takstsett 1 mandag fredag kl. 06.00 17.00. Takstsettene og matriser som viser når hvert av takstsettene gjelder er den eneste informasjonen brukerne trenger å legge inn av data. Alle beregninger skjer deretter automatisk.

10 Tabell 3 Eksempel på takstsett pris og tidsdifferensiering Formelen for å beregne referanseturpris, som vist ovenfor, benyttes deretter til å beregne en referanseturpris for hver av de ti referanseturene med hvert av de ulike takstsettene en sentral opererer med. For hvert takstsett beregnes det så en gjennomsnittlig referanseturpris av de ti referanseturene. De gjennomsnittlige referanseturprisene benyttes videre i beregningen av referansepris per sentral i neste steg. Tabell 4 Eksempel på referanseturpris per referansetur og takstsett Er der takstelementer inkludert i modellen som ikke burde vært inkludert i modellen?

11 Er der takstelementer som ikke er inkludert i modellen som bør inkluderes? Steg 3: Beregne referansepris_sentral Det neste steget i modellen er å beregne en referansepris per sentral referansepris_sentral. Referansepris_sentral utgjør den enkelte drosjesentrals bidrag til den endelige referanseprisen som benyttes for å beregne prisutviklingen i de uregulerte områdene sett under ett. Referansepris_sentral er et vektet gjennomsnitt av referanseturprisene. Hvor stor andel av omsetningen per år et takstsett bidrar med, benyttes som vekt. Det er stor variasjon i hvor mange turer som kjøres per time på ulike tider av døgnet og således hvor mange turer som kjøres med de ulike takstsettene. Det blir derfor ikke tilstrekkelig å vekte hver time helt likt, ettersom hvert takstsett da vektes likt per time de benyttes. Hvordan takstsettene vektes i beregningen av årlig omsetning har betydning for referansepris_sentral. Det vil være naturlig at takstsettene vektes etter hvor stor andel de bidrar med til den årlige omsetningen. Dette fordi det takstsettet som benyttes mest, vil være det takstsettet som påvirker den gjennomsnittlige totalprisen kundene betaler mest, etc. For å finne andel av årlig omsetning, beregnes det først hvor stor andel av ukens turer som kjøres med hvert av takstsettene en gitt drosjesentral benytter. Andelen beregnes på bakgrunn av informasjon om nivå på takstelementer for ulike takstsett, tider de ulike takstsettene benyttes i løpet av uken, og anslag på andel turer hver time har av totalantallet turer i løpet av en uke. Denne informasjonen brukes videre til å beregne andel av omsetning per uke og omsetning per år for de ulike takstsettene. Drosjesentralene benytter egne takster på helligdager og offentlige fridager. Det legges til grunn at 15 dager, altså 360 timer, i året kjøres på helligdagstakst. Dette tas hensyn til i modellen ved å beregne antall timer og andel av omsetning disse takstsettene benyttes per år. Tabell 5 Eksempel på antall timer per uke og per år av ulike takstsett, samt andel av timer per uke, andel av omsetning per uke og andel omsetning per år Se Excel-regneark, arkfane "Steg-for-steg referansepris_tot", tabell 5, for eksempel på beregninger av andel av omsetning per år. For hver sentral beregnes endelig referansepris_sentral ved å vekte gjennomsnittlig referanseturpris per takstsett (se tabell 4) etter hvor stor andel av omsetning per år takstsettet bidrar med (se tabell 5). Steg 4: Beregne referansepris_total Referansepris_total er et vektet gjennomsnitt av relevante drosjesentralers referansepris_sentral. Antallet løyver (ordinære og reserveløyver) tilknyttet hver sentral benyttes som vekt. For alle de relevante drosjesentralene i modellen, samles referansepris_sentral i en felles tabell. Av tabellen fremgår blant annet også antall løyver og den enkelte sentrals bidrag til den totale referanseprisen. På bakgrunn av den informasjonen, beregnes den endelige referansepris_total. For ordens skyld, fremgår også et ikke-vektet gjennomsnitt av de ulike sentralenes referansepriser, men det er referansepris_total som er det interessante tallet i forbindelse med å beregne endring i de gjennomsnittlige prisene i uregulerte områder. Oppdatert informasjon om antall løyver tilknyttet sentralene er nødvendig i denne delen av modellen.

12 Tabell 6 Referansepris_sentral og beregnet referansepris_total Steg 5: Beregne gjennomsnittlig prisutvikling i uregulerte områder Det siste steget i modellen, er å beregne endringen i referansepris_total fra én periode til en annen. Denne endringen blir et mål på den gjennomsnittlige prisutviklingen i de uregulerte områdene. I forbindelse med justering av maksimalprisene i forskrift om takstberegning og maksimalpriser, vil det relevante være å se på endringen i referansepris_total fra forrige tidspunkt for justering til nytt tidspunkt for justering. Eksempel på beregning av gjennomsnittlig prisutvikling: Referansepris_total ved forrige justeringstidspunkt: 265 kroner. Referansepris_total ved nytt justeringstidspunkt: 275,06 kroner. Prosentvisendring i perioden: (275,06-265)/265 = 3,80 prosent. Ved justering av maksimalprisene i forskrift om takstberegning og maksimalpriser ville det i dette eksempelet blitt lagt til grunn at den gjennomsnittlige prisutviklingen i de uregulerte områdene i perioden var på 3,80 prosent. Prisutviklingen ville, sammen med KPI og kostnadsindeksene til Norges taxiforbund og SSB, vært relevante vurderingsmomenter ved justeringen.

13 Mottakere: Mottaker Adresse Post Kontaktperson Land Fornyings-, Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Norge administrasjons- og kirkedepartementet Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Norge Akershus Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Norge Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Norge Buskerud Postboks 3563 3007 DRAMMEN Norge Finnmark 9815 VADSØ Norge Hedmark Postboks 4404 2325 HAMAR Norge Bedriftssenteret Hordaland Postboks 7900 5020 BERGEN Norge Møre og Romsdal Julsundveien 9 6412 MOLDE Norge Fylkeshuset Nordland 8048 BODØ Norge Nord-Trøndelag Seilmakergata 2 7725 STEINKJER Norge Fylkets hus Oppland Postboks 988 2626 Norge LILLEHAMMER Rogaland Postboks 130 4001 STAVANGER Norge Sogn og Fjordane Askedalen 2 6863 LEIKANGER Norge Sør-Trøndelag Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Norge Telemark Postboks 2844 3702 SKIEN Norge Troms Postboks 6600 9296 TROMSØ Norge Vest-Agder Serviceboks 517 4605 Norge KRISTIANSAND S Vestfold Svend Foyns gate 9 3126 TØNSBERG Norge Østfold Postboks 220 1702 SARPSBORG Norge Asker og Bærum Taxi AS Ramstadsletta 2 1363 HØVIK Norge Oslo Kommune Rådhuset 0037 OSLO Norge Follo Taxi SA Postboks 7 1401 SKI Norge Forbrukerombudet Sandakerveien 138 0484 OSLO Norge Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 OSLO Norge Norges Taxiforbund Postboks 6114 0602 OSLO Norge Etterstad Norgestaxi Oslo AS Akersbakken 12 0172 OSLO Norge Norgestaxi Bergen AS Damsgårdsveien 167-5162 LAKSEVÅG Norge 169 Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep 0033 Oslo Norge City Taxi Trondheimsveien 184 0570 Oslo Norge Agder Taxi AS Tinnheiveien 15 4629 Norge KRISTIANSAND S 0700 Bergen Taxi Kokstadveien 8 5257 KOKSTAD Norge Norsk Hammersborg Torg 3 0179 OSLO Norge Transportarbeiderforbund ByTaxi AS Karoline Kristiansens 0661 OSLO Norge

14 vei 4 0-Taxi (TeleTaxi Asker Strandveien 8 1366 LYSAKER Norge og Bærum AS) Nedre Romerike Taxi SA Steffenses vei 10 2020 Norge SKEDSMOKORSET Øvre Romerike Taxi SA Energivegen 14 2069 Jessheim Norge Ski Taxi BA Berghagen 5 1405 Langhus Norge Taxi 3 AS (Østfold) Solgaard Skog 104 1599 Moss Norge Drammen Taxi AS Aabys gate 4 3041 Drammen Norge Norgestaxi Buskerud AS Numedalsveien 114 3617 Kongsberg Norge A-taxi AS Nordre Nesvegen 7 5357 Fjell Norge Bryggen Taxi SA Minimarked 1 5353 Straume Norge Taxi 1 AS Janaflaten 10 5179 Godvik Norge Christiania Taxi AS Tvetenveien 152 0617 OSLO Norge Oslo Taxi AS Trondheimsveien 100 0565 OSLO Norge Taxi 2 AS Haavard Martinsens vei 0978 OSLO Norge 19 A Taxisentralen Fredrikstad Råkollveien 107 1664 Rolvsøy Norge Sarpsborg (Taxisentralen AS) Moss Taxi AS Strong 23 1530 Moss Norge Miljøtaxi Stavanger AS Pedersgata 87 4014 Stavanger Norge Norges Taxi Stavanger Støperigata 16 B 4014 Stavanger Norge AS Randaberg Taxi SA c/o Atle 4070 Randaberg Norge FossmarkBulegsbakken 15 Sandnes Taxisentral Stavangerveien 34 4313 Sola Norge Sola Taxi SA Solakrossvegen 1 4050 Sola Norge Stavanger Taxi AS Gamle Forusveien 43 4031 Stavanger Norge Norgestaxi Trondheim Brattørkaia 11 7010 Trondheim Norge AS Trønder Taxi AS Brøstevegen 145 B 7048 Trondheim Norge Taxi Sør AS Kartheia 5 4626 Kristiansand S Norge